Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:
statsråd Kristin Halvorsen
statsråd Terje Riis-Johansen
statsråd Hanne Inger Bjurstrøm
De annonserte statsråder er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. – Ingen har reist seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Ketil Solvik-Olsen.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:03:57]: Jeg har et spørsmål til olje- og energiministeren.
I vinter har næringsliv og husholdninger opplevd skyhøye strømpriser. Næringslivet sliter, noe NRK kunne melde om senest i går, når næringsbedrifter i Midt-Norge begynner å frykte strømregningene. Kraftbransjen får også et dårlig rykte.
I tidligere spørretimer har vi tatt opp temaet mange ganger. Vi har fått bekreftet fra Regjeringen at man ikke har noen tiltak, verken for å hjelpe folk med strømregningen eller for å hjelpe kraftbalansen på kort sikt. La meg derfor i dag se om Regjeringen kan gjøre noe for enkelte deler av kraftbransjen på lengre sikt.
Det er et stort potensial for å bygge ut fornybar energi i Norge. Spesielt innenfor vannkraft er det mange gode prosjekter som trenger relativt liten stimulans, men dog litt, for å kunne bli utløst. I det tilfellet er tillit mellom næringen og myndighetene viktig.
Det har lenge vært snakk om å innføre en ordning med grønne sertifikater. Det vil gi stimulans til satsing, f.eks. på småkraftverk. Det var snakk om dette allerede under Bondevik-regjeringen, og for å hindre at småkraftbransjen skulle sette seg på gjerdet i påvente av at en ordning skulle bli endelig vedtatt, lovet daværende energiminister Einar Steensnæs at alle som investerte etter 1. januar 2004, skulle få være med på ordningen med grønne sertifikater når den kom på plass. Det utløste mange investeringer, for folk følte seg trygge på at et politisk løfte var gitt, og at de ville komme inn i en ordning, slik at de derfor ikke trengte å sitte og vente på investeringene.
Regjeringen la fram sin ordning den 26. november 2009. Da er plutselig småkraftverk, som er innebygd fra 1. januar 2004, tatt ut av ordningen. Det er kun nye kraftverk som fra nå av skal få være med, og ca. 120 kraftverksutbyggere føler seg lurt. Det er ikke bare dem som dette går ut over. Det går ut over en hel bransje, som føler seg lurt. Vil statsråden endre på sitt løftebrudd, innføre en ordning som tar vare på de løftene som tidligere energiminister Steensnæs kom med, slik at tilliten mellom investorer og myndigheter beholdes?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:06:05]: Det er feil det representanten Solvik-Olsen sier, at jeg skulle ha behov for å rette opp løftebrudd. Det som nå er gjort i prosessen med Sverige rundt grønne sertifikater, er offensivt, og det kommer til å gi nye muligheter for småkraftbransjen og fornybarbransjen for øvrig når dette markedet trer i kraft. Så dette er et kraftfullt virkemiddel.
Det er riktig at det har vært en diskusjon rundt overgangsordninger og hva som skulle gjøres i forhold til kraftverk som ble bygd ut før september 2009. Men det er ikke riktig, det som representanten sier, at det ikke ligger inne ordninger for småkraftverk. Det ligger inne ordninger for de minste småkraftverkene. Det betyr at det gis mulighet for dem til å komme inn i sertifikatmarkedet, sjøl om man hadde bygd ut før denne avtalen ble inngått, og før vi har kommet til 1. januar 2012. Så premissene for spørsmålet er feil. Det er ingen løftebrudd fra denne regjeringen her. Det er mulig for de minste småkraftverkene å komme inn, og vi får en svært god løsning for småkraftverk generelt når dette systemet kommer på plass.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:07:24]: Sjelden har jeg blitt mer provosert over et svar i denne salen. Småkraftverk er pr. definisjon kraftverk som er mellom 1 MW og 10 MW. I overgangsordningen som Regjeringen har lagt fram, er disse ikke tatt med fra 1. januar 2004, de skal tidligst være med fra september 2009. Bransjen tror ikke på det engang, for de var tross alt lovet å få være med fra 2004, og dette vedtaket som statsråden snakker om, vil tidligst bli gjort i Stortinget i 2011. Så tilliten her er fullstendig brutt.
Da Regjeringen selv la fram en stortingsmelding på hele fire sider – det var ironisk ment – sto det der at kraftproduksjon opptil 3 MW skulle være med i en overgangsordning. Nå er det altså nede i 1 MW. Det betyr at 2 TWh med strøm ikke er tatt med. Dette er ikke nødvendigvis bare et problem for dem, men det er et problem for hele bransjen, som nå setter seg på gjerdet, ikke tør å investere, fordi løfte etter løfte fra Regjeringen blir brutt. Da spør jeg igjen: Vil Regjeringen snu på dette løftebruddet overfor småkraftbransjen, altså de som har bygd ut 1 til 10 MW kraftverk, og sørge for at det blir gjennomført, eller er dette nok en biodieselsak?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:08:33]: Jeg kan gjenta det jeg sa om hva jeg har sagt rundt denne saken, og hva som er historien i forhold til grønne sertifikater generelt. På spørsmålet som representanten tar opp, om å ta opp denne saken på nytt, er svaret nei, og denne saken er meldt også i brevs form til Stortinget når det gjelder hvilke begrensninger som ligger når det gjelder overgangsordning på småkraft. Jeg er heller ikke enig med representanten Solvik-Olsen i hans påstand om at det som nå har skjedd, har ført til stillstand og nær sagt apati i bransjen. Det er stor aktivitet i bransjen nå, det er stor interesse for å bygge ut. Det vi gjør rundt grønne sertifikater, er en fantastisk stimulans til småkraftbransjen og vil bidra til at prosjekter blir bygd ut og til at vi får fornybar energi i det norske markedet. Så jeg er uenig i inngangen. Jeg mener at nettopp denne saken er en god sak for fornybarbransjen og viser at Regjeringa ønsker noe når det gjelder både småkraft og fornybar energi for øvrig.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Henning Skumsvoll.
Henning Skumsvoll (FrP) [10:09:52]: Det er ikke bare innen småkraftbransjen folk føler seg lurt. Også innen vindkraftbransjen har man slitt med stadig endrede rammevilkår. Statoils sjef for ny energi, Alexandra Bech Gjørv, ga uttrykk for stor frustrasjon over dette i Dagens Næringsliv 12. januar i år. Hun viste til at mange selskaper har brukt store ressurser på å utarbeide kraftprosjekter, men at rammebetingelsene mangler når man kommer til investeringstidspunktet. I samme artikkel sa utenriksminister Jonas Gahr Støre at han synes det ville være rart hvis Norge skulle bruke enda mer ressurser på å bygge ut fornybar energi, siden Norge har så mye fornybar energi.
Dette skaper ytterligere usikkerhet i bransjen, og blant mange aktører øker tvilen om man faktisk får et grønt sertifikat-marked i 2012. Kan statsråden fjerne enhver tvil ved å garantere at grønne sertifikater blir innført fra 2012?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:10:48]: De prosessene som vi nå går med Sverige i forhold til grønne sertifikater, er gode, og vi har framdrift som forventet i forhold til innføring 1. januar 2012. Slik sett er jeg veldig fornøyd med det som har skjedd etter at Maud Olofsson og jeg undertegnet overenskomsten i september 2009. Så vi jobber ut fra det målet vi har satt oss om at dette skal innføres 1. januar 2012.
Når det gjelder vind, har jeg tidligere sagt fra denne talerstolen at vind er det området innenfor fornybarbransjen hvor jeg er minst fornøyd med utviklingen. Det vi har sett på vindsiden, er at en faktor som er ganske vesentlig i forhold til utbyggingstakten – og det skulle jeg ønske vi kunne enes om i denne salen – er en kombinasjon av de økte kostnadene og det som skjedde rundt finanskrisen i 2009. Det bidro til at investorer var forsiktige med å gå inn i store investeringer, og det har bidratt til at vindsatsinga har gått senere enn det jeg skulle ønske. Men vi bruker mye penger, setter av mye penger til vindsatsing også nå.
Presidenten: Siri A. Meling – til oppfølgingsspørsmål.
Siri A. Meling (H) [10:12:11]: For noen uker siden ble jeg kontaktet av noen grunneiere på Ualand, i Lund kommune i Rogaland, som har mulighet for å bygge ut småkraft for rundt 20 mill. kr. De lurte på om jeg syntes det var smart at de gjorde det, og om de kunne påregne å få den støtten som har vært aktuell i forhold til grønne sertifikater. Jeg skulle ønske at jeg kunne sagt: Ja, gå i gang, for vi trenger all den energien vi kan få, og vi trenger arbeidsplasser, vi trenger at de som grunneiere og gårdbrukere styrker sitt livsgrunnlag. Men dessverre kunne jeg ikke si det, jeg måtte si nei. Hadde det vært mine penger, hadde ikke jeg tort å investere dem før jeg faktisk så hva som ble regimet i 2012. Og hvorfor måtte jeg gi det svaret? Jo, for når et tverrpolitisk storting sier at det skal ha virkning fra 1. januar 2004, og det skapes usikkerhet om hvem som får, og om de i det hele tatt får, og om de kommer i gang, kan ikke jeg rå noen til å bruke sine sparepenger på å investere i småkraft.
Hva vil statsråden gjøre for å skape ro, optimisme og lyst til å investere i småkraft framover?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:13:18]: Jeg kan vanskelig se at jeg kan gjøre noe mer enn nå å sørge for at den gode prosessen vi har med Sverige – som går på den tekniske tilpassinga til lovverk, utforming av rammer for sjølve markedet rent praktisk og teknisk – går sin gode gang, som det nå gjør. De store rammene, de politiske rammene, rundt det ble lagt i fjor, og så har vi en ikke ubetydelig jobb i forhold til det tekniske, som jo er omfattende, fordi det er to lands energimarkeder som skal fungere sammen. Men jeg mener det beste signalet jeg kan gi til bransjen, den beste meldingen jeg kan gi, er at dette går for tida absolutt slik som det skal. Framdriften er god, og vi har en felles plan, og det er 2012. Hvilke råd representanten Meling velger å gi, kan i grunnen ikke jeg blande meg så mye borti og mene så mye om. Det får være representantens eget valg.
Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:14:30]: Jeg synes det er ille å høre statsråden i dag, som villeder Stortinget i forhold til det det har vært politisk enighet om, at småkraftverk som hadde byggestart etter 1. januar 2004, skulle få lov til å være med i det grønne sertifikat-markedet. Det er altså 150 småkraftverk som er bygd etter 2004. Disse har stolt på Regjeringen. De har stolt på det som er sagt om rammebetingelsene, og de har gjort store investeringer. Det er mye penger og mange timer som er lagt ned.
Regjeringen presiserte dette overfor Stortinget så sent som i 2006, og så kom denne pressemeldingen på slutten av fjoråret, som satte et produksjonstak.
Statsråden har svart representanten Ketil Solvik-Olsen at han ikke vil ta opp saken på nytt. Men mitt spørsmål lyder: Har Regjeringen endret energipolitikken ut fra eget ønske, eller er det den svenske regjeringen som har presset Regjeringen til dette løftebruddet?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:15:40]: Nei, jeg tror representanten Hjemdal også vet at overgangsordningen er et nasjonalt anliggende, så det er selvsagt ikke noe den svenske regjeringen har presset den norske regjeringen til å gjøre.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Elisabeth Aspaker (H) [10:16:07]: Spørsmålet mitt går til kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
Frafallet i videregående opplæring er et av velferdssamfunnets alvorligste problem. Én av tre ungdommer fullfører ikke. Verst er situasjonen på yrkesfag. Aller størst er frafallet blant dem som etter to år på skole ikke får et tilbud om lærlingplass, som de er forespeilet – fordi det ikke er nok lærlingplasser.
I et intervju med Aftenposten nylig lover statsråden en bedring i frafallet om tre år. Med de problemene vi har når det gjelder frafall, er dette en uhyre defensiv målsetting.
Den ellers så vennligsinnede avisen Nordlys skrev på lederplass før helgen at det er en skam at Regjeringen påfører stadig nye ungdommer nederlag, og avisen kritiserer Regjeringen for å gjøre altfor lite.
Denne regjeringen har ansvaret for de høyeste topplederlønningene i staten – samtidig som Regjeringen leverer bunntall for lærlinger i staten.
Det er nå fire år siden Kristin Halvorsens forgjenger, tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal fra Sosialistisk Venstreparti, sa at han var flau over statens begredelige lærlinginnsats. I mellomtiden er antall lærlinger i staten ytterligere redusert, fra 690 i 2006 til 382 i 2009. Til sammenligning har Bergen kommune alene 200 lærlinger.
Bedre tilgang på lærlingplasser er helt avgjørende for å få frafallet i videregående opplæring ned.
Er statsråden enig i at statens lærlinginnsats er enda flauere i dag enn i 2006, og vil statsråden sørge for at staten feier for egen dør og stiller opp med vesentlig flere lærlingplasser fra kommene skoleår, høsten 2010?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:17:58]: Jeg er veldig glad for å få dette spørsmålet. Det er fordi det viktigste jeg har tenkt å holde på med de neste årene, er nettopp å få ned frafallet i videregående opplæring.
Vi vet veldig mye om hva som virker, men vi trenger et enda kraftigere grep om den innsatsen. Derfor har jeg allerede invitert alle fylkesskolesjefene i landet til å være med på en parallell av Barnehageløftet, nemlig et systematisk samarbeid mellom staten, fylkene og andre aktører – med fullt «trøkk» på å få ned frafallet fra videregående opplæring.
Gjennom et utradisjonelt samarbeid mellom stat og kommuner fikk vi til full barnehagedekning – gjennom et utradisjonelt og sterkere grep mellom staten og fylkene kan vi få ned frafallet i videregående opplæring. Min invitasjon til dem dreier seg om at vi må ha et felles statistikkgrunnlag, for vi teller litt forskjellig. Vi må sette oss klare mål for hva vi skal oppnå, slik at pilen går nedover og vi har klare mål for hvert enkelt fylke. Og vi må ha fullt «trøkk» på lærlingene. Jeg er helt enig med representanten Aspaker i at det offentlige må ta sin del av det ansvaret.
Derfor er en del av min tilnærming til dette å ta kontakt med alle deler av staten – og med kommunene – for vi kan tilby lærlingplasser på flere områder enn det vi gjør i dag.
Det er en stor sløsing i det norske samfunnet at vi har et så stort frafall. De 30 pst. som ikke fullfører, er en sammensatt gruppe. Noen av dem har valgt feil – derfor er rådgivning så viktig. Noen av dem stryker i et fag eller to, selv om de har fullført – derfor er det så viktig å støtte opp om opplæringen med en eneste gang. Noen av dem dropper ut, og vi ser dem ikke på en stund.
Vi vet at vi kommer til å trenge flere med videregående opplæring i arbeidsmarkedet framover – det vil være liten plass til dem som bare har grunnskoleopplæring. Derfor er dette min viktigste sak i denne perioden.
Elisabeth Aspaker (H) [10:19:56]: Problemet for de lærlingene som trenger plass til høsten, er at de trenger plass til høsten. Og det jeg hører, er at statsråden har veldig god tid. Her skal det settes i gang kartlegginger, her skal det samarbeides, og her skal det gjøres mange greier med kommunesektoren.
Poenget er jo at kommunesektoren leverer. Kommunesektoren har stor økning i antall lærlingplasser. De som ikke gjør jobben sin, er faktisk staten. Det kan nesten se ut som om de som har minst samfunnsansvar, er topplederne i staten, som ikke tar dette på alvor.
Kommunesektoren har f.eks. innenfor helsearbeiderfaget fått 50 pst. flere lærlingplasser de siste to årene – altså 2 500 nye plasser bare på det området.
Jeg etterlyser langt tøffere grep fra statsråden med tanke på det som skal skje til høsten – og de mange ungdommene som kommer til å stå uten lærlingplass, hvis ikke statsråden nå tar grep. Det holder ikke å kartlegge i år framover når det gjelder de elevene som står uten lærlingplass kommende høst.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:20:58]: Representanten Aspaker hører jo usedvanlig dårlig etter.
Vi har hatt 30 pst. frafall fra videregående opplæring i 15 år. Vi har satt «trøkket» på dette nå. Det er den viktigste oppgaven vi kan ha i forhold til å sørge for at færrest mulig støtes ut fra arbeidsmarkedet.
Det er altså mange tiltak, og det har aldri før vært så stort «trøkk» for å forhindre frafall framover. Vi må jobbe mye mer systematisk – også når det gjelder lærlingplasser i offentlig sektor og i statlig sektor. Jeg tror kommunene også kan tenke at de kan tilby lærlingplasser på andre områder enn det de gjør nå, selv om kommunene er flinke. Staten har mange statlige bedrifter på alle områder, og jeg kommer til å gå på hver eneste statsråd for å få dem med på den dugnaden vi trenger for å få flere lærlingplasser.
Bare en liten kommentar om Nordlys: Jeg er litt overrasket over dem – det er ikke så lenge siden jeg var på møte med redaksjonen i Nordlys og snakket nettopp om frafall i videregående opplæring. Vi har noen spesielle utfordringer i nord, og særlig Finnmark fylke har noen spesielle utfordringer når det gjelder frafall. Så dette er et spesielt viktig samarbeid i forhold til de tre nordligste fylkene.
Presidenten: Presidenten vil få bemerke at han tror statsråden skal legge til grunn at Stortingets representanter hører etter.
Det er likevel anledning til å ha forskjellig syn på politiske saker. Det tror jeg vi skal få se mer av under denne debatten.
Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Siri A. Meling.
Siri A. Meling (H) [10:22:27]: Jeg registrerer at kunnskapsministeren ville høre alle sine statsråder i forhold til hvilken del av ansvaret de tar, og derfor er mitt tilleggsspørsmål rettet til statsråd Terje Riis-Johansen.
Kraftbransjen står overfor store investeringer fremover. Det gjelder både utbygging, og det gjelder ikke minst utbygging av nett. Det betyr at vi vil ha stort behov for kvalifisert arbeidskraft fremover. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke grep vil han ta, eller har han tatt, for å sikre rekrutteringen gjennom bl.a. å ta inn lærlinger i sitt eget departement, sine egne direktorater og i de statsforetak som statsråd Terje Riis-Johansen har ansvar for?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:23:15]: Jeg oppfattet primært at spørsmålet fra representanten Meling går på det som enkelt kalles forgubbing innenfor kraftbransjen. Og det er jo helt korrekt. Litt spøkefullt blir det sagt at gjennomsnittsalderen over en periode har blitt ett år høyere for hvert år som går. Det har vært lite rekruttering til kraftbransjen, det er jeg helt enig i. Jeg tror noe av forklaringen på det er at den bransjen har blitt ansett for å være veldig moden. Det har vært lite nytt som har skjedd der. Det har vært vedlikehold av de investeringene som tidligere er gjort.
Nå har vi en helt annen situasjon. Vi har mye utbygging av småkraft, og vi har ikke minst veldig mange spennende prosjekter når det gjelder pumpekjøring, effektkjøring og det å bruke magasinene på en helt annen måte enn før.
Når det gjelder de virksomhetene, ligger jo de litt på utsiden av det som jeg konkret sitter og har personalansvar for. Men som kunnskapsministeren akkurat sa, er dette noe som hele Regjeringa er opptatt av. Jeg kommer også til å sørge for at kraftbransjen øker bevisstheten med tanke på viktigheten av å ta inn lærlinger, det å få inn unge folk. Senest i går hadde jeg akkurat det budskapet til olje- og gassbransjen på et møte jeg hadde i Bergen.
Presidenten: Bente Thorsen – til oppfølgingsspørsmål.
Bente Thorsen (FrP) [10:24:26]: Mitt spørsmål går da til statsråd Halvorsen.
At en stor del av frafallet i videregående skole skyldes at eleven ikke får læreplass, er ikke noen ukjent sak. Det er veldig stor mangel på læreplasser, og det offentlige er de som er minst flinke til å tilby læreplass. Nå ser det ut for at ministeren har tatt noen grep her. Men likevel er det behov for å tenke nytt i forhold til læreplasser og å være konstruktive.
Fremskrittspartiet ser for seg muligheten til å erstatte det ettårige alternativet på Vg3 med et toårig praksisnært opplæringsløp med faglig veiledning, bruke verksteder – kjøkkenet eller andre praksisrettede rom – i forbindelse med elevbedrift i skolen for dem som ikke har fått læreplass.
Spørsmålet blir da: Vil ministeren legge til rette for at flere elever får en fullgod læreplass gjennom toårig opplæring ved oppretting av elevbedrift i skolen med praksisnær og faglig veiledning?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:25:46]: Dette er et godt og interessant forslag. Jeg tror det viktigste er å sørge for at appellen til alle virksomheter, både privat og offentlig, går om følgende: Bli med oss på dugnaden for å få flest mulig til å fullføre videregående opplæring. Still opp med en lærlingplass.
Jeg merker at man tar et stort ansvar i privat sektor, og ser at dette handler om deres muligheter til å ha kompetent arbeidskraft framover. Det er bedre under denne finanskrisen enn forrige gang Norge hadde krise.
Så har dette forslaget som representanten Thorsen nå kommer opp med, kommet. Det er et budsjettspørsmål, men det er en måte å se på hvordan vi kan klare å få til en fullgod opplæring på for dem som ikke får læreplass, så det vil jeg gjerne komme tilbake til.
Så jobber jeg med én ting til, og det er spørsmålet om å lovfeste retten til læreplass, og det støter egentlig innom dette forslaget fra Fremskrittspartiet også. Fordi lærlingplass er så avgjørende for fullføring, må vi sørge for at vi bruker alle virkemidler for å klare å få til flest mulig gode løp.
Presidenten: Dagrun Eriksen – til oppfølgingsspørsmål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:26:58]: Jeg tror det er viktig med de akutte tiltakene som statsråden vil få til i det samarbeidet hun nå har invitert til for å få ned frafallet, men jeg tror også det handler om å gjøre noen strukturelle grep for skolen og spørre om skolen er slik den børe være når så mange faktisk faller fra.
Men jeg tror nok også, når vi nå snakker om lærlinger – og statsråden nevner ordet «dugnad» – at mange bedrifter, med det som nå ligger i Stortinget om en lovfestet rett til lærlingplass, og den invitasjonen til dugnad som kommer, føler at det er nettopp det de inviteres til: en frivillig dugnad. For det er, nå når bunnlinjen er vanskelig for mange bedrifter, lærlinger det vil gå ut over.
Mitt spørsmål er ganske enkelt: Vil man da vurdere også å gjøre noe med arbeidsgiveravgiften i forhold til lærlingene og med det tilskuddet som bedriftene faktisk får for at de ivaretar de elevene som de får inn, slik at dette ikke bare skal handle om en frivillig dugnad som går utover bunnlinjen, men at staten faktisk stiller opp når det gjelder økonomi?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:28:13]: Det er gledelig at veldig mange bedrifter ikke skviser lærlingplasser selv om de har litt mer krevende tider enn før. Det er fordi at mange bedrifter tenker veldig langsiktig, og de tenker at de selv har interesse av å ha tilgang til god og kompetent arbeidskraft framover. Så det synes jeg er veldig gledelig.
Med hensyn til hvordan man støtter opp om lærlingplasser, har vi kommet til at et tilskudd er et bedre virkemiddel enn redusert arbeidsgiveravgift. For eksempel ville Finnmark fylke ikke få noen glede av redusert arbeidsgiveravgift knyttet til lærlinger. Men det er også et budsjettspørsmål, og jeg tror at den viktigste utfordringen som jeg nå kan gi til privat næringsliv, er å fortsette den tanken som veldig mange har om å tenke langsiktig og være med og ta det ansvaret. Og så er den støtten og veiledningen som lærebedrifter får i forhold til hvordan de følger opp den enkelte lærling, også noe som kan være en ganske krevende utfordring.
Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:29:14]: I forrige uke la Fafo fram en rapport om frafallet i videregående skole. Under framleggelse av den rapporten leverte Gudmund Hernes, som har laget rapporten, to bjeller til statssekretæren, for han ville henge bjellene på katten. I denne sammenheng var katten statsråden, fordi det er statsråden som er ansvarlig for hele utdanningsløpet og for alle tiltakene fra 1. klasse som må gjøres for at vi faktisk skal få gjort noe med frafallet. Vi i Venstre har levert inn et Dokument nr. 8-forslag med masse tiltak.
Statsråden snakker her om en dugnad. Jeg har derfor to spørsmål. Det ene er: Er den dugnaden også en politisk dugnad for alle de tiltakene vi faktisk kan gjøre for å hindre frafall i skolen?
Det andre spørsmålet er: Fikk statsråden bjellene?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:30:19]: Bjellene er overrakt, men jeg trengte dem ikke.
At tidligere kunnskapsministre understreker hvor viktig kunnskapsministeren er, setter jeg for så vidt pris på. Rapporten fra Hernes er veldig interessant, men den sier ikke så veldig mye nytt om hva jobben er. Den understreker det som jeg allerede har tatt tak i, nemlig at vi egentlig vet veldig mye om hva vi må gjøre. Vi trenger bare mye mer samordning av det vi gjør, mye sterkere samarbeid og mye mer kraft over innsatsen. Og det har jeg allerede satt i gang med.
Så tar jeg selvfølgelig gjerne imot gode forslag fra opposisjonen også. Jeg er veldig enig med Trine Skei Grande i at dette arbeidet starter ikke i videregående opplæring. Det starter ikke engang i 1. klasse. Det starter i barnehagen. Det handler om hvordan vi sørger for at flest mulig barn inkluderes og oppmuntres til å strekke seg så langt som mulig.
Men jeg vil kanskje særlig si at ungdomsskolen er et litt forsømt skoletrinn som jeg ønsker å fokusere mye sterkere på framover.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:31:39]: Jeg har et spørsmål til kunnskapsministeren.
Da pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet denne uken tikket inn på mailen min, kjente jeg at jeg faktisk ble litt rørt. Det skjer ikke ofte når pressemeldinger kommer. Men jeg kjente at det faktisk nytter å gnåle. Det nytter å mase om gode saker, selv til en flertallsregjering som ofte har vist at den kanskje ikke er helt lydhør overfor det som Stortinget har tatt opp.
For det var som statsråden sa i sitt siste svar nå: Det kommer en melding om ungdomstrinnet. Det glemte trinnet skal – noe både lærere, foreldre, elever og Kristelig Folkeparti har tatt opp og mast om i mange år – endelig bli satt på dagsordenen.
Ungdomstrinnet er det glemte trinn, har vi i Kristelig Folkeparti skrevet. Neida, sier Regjeringen, vi har husket på det. Men i pressemeldingen kunne vi nå lese at jo, det er den glemte sak. For jeg tror det er utrolig viktig at vi nå klarer å gjøre ungdomsskolen til en mestringsarena for elevene. I dag sliter dette trinnet med uro, mangel på disiplin, mye teori, for lite rammeverk til at man får til en god undervisning. En skole som jeg kjenner til, måtte innkalle en psykolog for å «coache» både lærere og elever slik at de fikk hjelp til å ta tak i alle de adferdsutfordringene de hadde.
Man har brukt alle pengene på feil måte i de årene denne regjeringen har sittet og styrt. Da er mitt spørsmål: Betyr disse nye signalene at man nå endelig vil legge bort heldagsskoleprosjektet og heller lage en skole som man faktisk har bruk for? Og vil statsråden og Regjeringen, når de nå skal til på Torbjørnrud, faktisk legge penger i potten for å gjøre noe med det glemte trinn, sånn at ungdomsskolen blir et trinn som ikke er med på å skyve elever ut av skolehverdagen, men som hjelper dem til mestring og fører dem inn i skolen?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:33:48]: Jeg er jo veldig fornøyd hvis pressemeldingen fra meg kan røre representanten Eriksen, og jeg håper at jeg kan få se flere små gledestårer framover.
Jeg har ikke oppfattet representanten Eriksens engasjement for ungdomsskolen som gnål. Jeg har oppfattet det som et ekte engasjement for et skoletrinn som er veldig krevende. Fjortiser er elskelige vesener – og ganske krevende i en ungdomsskole som ikke oppfattes som relevant i forhold til virkeligheten rundt dem. Hva trenger vi dette til, hva skal vi anvende norsken og matten og engelsken til? Det er noen spørsmål som går igjen i ungdomsskolen. Og ropet etter mer praktiske muligheter til å lære på er veldig massivt.
Vi har hatt noen forsøk nå med arbeidslivsfag som en mulighet for å trekke yrkesfag inn i ungdomsskolen. Det er et alternativ til annet fremmedspråk. Vi inviterte flere til å være med på forsøk fra neste skoleår av. Da meldte 230 kommuner seg. Flertallet av norske kommuner vil være med på dette. Vi hadde dessverre ikke mulighet til å si ja til alle. Men det er én overskrift: Mer mulighet til praktisk undervisning – ikke fordi elevene trenger mindre teori, men fordi de trenger mer relevans knyttet til hvordan man lærer teori.
Så er det mange som etterspør mulighet for valgfag. Den diskusjonen mener jeg vi må ta opp på nytt – ikke fordi det skal være mulig å velge noe som på en måte ikke teller for det videre løp, men vi må finne en form for valgfag som også er med på å telle, som man strekker seg etter, og som man har kompetansemål for. Sånn tror jeg vi kan få til en ungdomsskole som er spennende og krevende, som er i kontakt med det som er ungdommens virkelighet, og som motiverer.
Jeg er ikke enig med Kristelig Folkeparti i at vi for å få til det må kutte i antallet timer i barneskolen, for barneskolen legger også grunnlaget for ungdomsskolen.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:35:54]: Nå handler jo det ikke om å kutte i antallet timer, men å slutte det løpet med alltid å påføre enda flere timer. Men det er nå det.
Jeg takker for svaret og er faktisk utrolig glad for at statsråden har satt dette på dagsordenen. Jeg tror at når 230 kommuner melder seg til et forsøk med arbeidslivfaget, har de sett dette for lenge siden. De strever med skolene sine. Jeg kjenner at jeg blir ganske inspirert til å fortsette med å mase – på andre områder. De som jobber i ungdomsskolen i dag, er kanskje noen av de virkelige heltene vi har, for de har fått rammeverk som det er umulig å klare å utføre deres jobb i.
Så ser vi at nå har Regjeringen lagt på bordet en ny lærerutdanning. Vi kan lese i Klassekampen i dag at målet, å ta en master og ha bare faglig utvikling, og ikke didaktikk og lære hvordan man skal håndtere fjortiser og de utfordringer det gir, kanskje kan være feil.
Vil man i den ungdomsmeldingen som kommer, nå også ta inn over seg hva slags kompetanse de lærerne som faktisk skal jobbe i ungdomsskolen, trenger? Vil man legge vekk dette at det er en master som er det eneste saliggjørende, og gi dem mer praksis og mer didaktikk?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:37:05]: Jeg har invitert til en litt annerledes måte å lage denne meldingen om ungdomsskolen på. For eksempel kommer jeg til å invitere fire grupper med elever fra ungdomsskolen, og ikke bare dem som føler at de mestrer ungdomsskolen best. Elevene må selv være med og ta ansvar for, og komme med forslag om, hvordan man skal få til en mer krevende og givende ungdomsskole.
Så ønsker jeg å invitere både lærere og foreldre til å være med på å ta ansvaret for å veksle sine erfaringer om til politiske forslag. Hvis det er noen svakheter ved den opplæringen vi nå har lagt opp til når det gjelder lærerutdanningen, tar vi selvfølgelig også imot synspunkter på det. Men jeg tror det er viktig for lærere i ungdomsskolen at de også er veldig trygge på de fagene de skal undervise i. Det å gjøre fagene spennende, relevante, interessante og å benytte seg av f.eks. bedrifter og forskningsmiljøer i nærmiljøet, handler også om å ha god faglig oversikt.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Geir Jørgen Bekkevold.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:38:20]: Fravær i ungdomsskolen og drop-out i videregående er noe som henger sammen. Regjeringens eneste tiltak rettet mot ungdomsskolen hittil har vært å foreslå å føre opp fraværet på det avsluttende vitnemålet. Kristelig Folkeparti mener at problemene i ungdomsskolen ikke kan løses utelukkende ved å be elevene om å skjerpe seg, og det løser heller ikke frafallsproblematikken i videregående. Vi mener i stedet at vi må få en ungdomsskole som ikke bare er tilpasset de teoretisk sterke, men også de praktisk sterke elevene. Vi vil ha valgfagene tilbake. Vi vil øke bevilgningen til kvalitetsutvikling, og vi vil ha flere yrkesgrupper inn i ungdomsskolen.
Er statsråden rede til å ta langt tøffere og bedre grep for å gjøre ungdomsskolen til en mestringsarena for alle våre elskelige og krevende fjortiser?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:39:12]: Fra meg kommer det et rungende ja på dette. Jeg er veldig opptatt av at vi skal lykkes. Det er noen paradoksale bilder jeg ser for meg her: Hvis man ser hvor ivrig en tre-fire-åring er, og så ser den samme ungen som tretten–fjorten-åring, er det ikke nødvendigvis den samme kunnskapstørst og sprut som preger fjortisen. Jeg tror ikke det skyldes at ikke fjortiser er interessert. Jeg tror at det er mange flere strenger vi kan invitere dem til å spille på for å få til et mye mer krevende og lærerikt ungdomstrinn.
Men å fokusere på fravær er viktig. Dessverre er det slik at for mange ungdommer tror at de kan lære til tross for at de har høyt fravær. Vi vet at en viktig indikator på frafall i videregående opplæring er høyt fravær på ungdomsskolen og dårlige kunnskaper, særlig i norsk og matte. Så disse områdene må vi gi mye større oppmerksomhet.
Presidenten: Tord Lien – til oppfølgingsspørsmål.
Tord Lien (FrP) [10:40:25]: Nå har Regjeringen styrt i snart fem år. I denne tiden har ungdomstrinnet vist svake faglige resultater i forhold til de landene vi konkurrerer med. Det er svake resultater i mange fag, med unntak av lesing. Vi har en skole som er preget av uro og mangel på disiplin. Særlig i realfagene har vi lærere med svake faglige bakgrunnskunnskaper, noe som i sum er en viktig årsak også til frafallet i videregående skole.
St.meld nr. 44 for 2008–2009 skulle være alle skolepolitiske stortingsmeldingers mor, som skulle adressere kunnskapsnasjonen Norge. Før den er ferdigbehandlet i Stortinget, får vi beskjed om at det er behov for en ny stortingsmelding om ungdomsskolen – det er noe spesielt. Men målet skal være både en mer praksisnær ungdomsskole og en mer krevende ungdomsskole. Det er jeg helt enig i. Men hvordan skal SV med sin motstand mot differensiering klare begge disse oppgavene?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:41:34]: Vanligvis er representanten Tord Lien litt mer optimistisk i sin beskrivelse av norsk skole. Jeg tror faktisk det er et viktig poeng. Det foregår utrolig mye bra arbeid i norsk skole. Det foregår utrolig mye bra arbeid i ungdomsskolen. Det er veldig mange som får gode resultater, og jeg har gitt meg selv et slagord, og det er at jeg skal trekke fram alt som er positivt, og ikke «deppe» en sektor med de utfordringene den har. Det handler rett og slett om å oppmuntre gode krefter, og det handler om å presentere skolen som en arbeidsplass som kanskje er noe av det mest utfordrende, krevende og morsomme man kan tenke seg, fordi vi trenger flere til å velge læreryrket framover.
Så trenger vi ikke differensiere eller innføre gamle kursplaner. De gamle kursplanene ble droppet fordi ungdom som hadde potensial til å komme seg lenger, slappet av med en for lav kursplan. Det er det ingen grunn til. Likevel skal vi selvfølgelig ha tilpasset opplæring, men det må legges opp på den måten som ungdommene i «Klasse 10b» sier: De strakk seg litt videre når de fikk lærere som trodde at de kunne nå lenger.
Presidenten: Svein Harberg – til oppfølgingsspørsmål.
Svein Harberg (H) [10:42:50]: I likhet med Kristelig Folkeparti er Høyre særdeles fornøyd med at statsråden følger opp det fokus som vi har på ungdomsskolen. Økt satsing på ungdomsskolen og bedre resultater i ungdomsskolen er veldig bra. Vi er spesielt fornøyd med at statsråden har pekt på at det nå er viktig å satse på basisfagene. Vi vil se bedre resultater på PISA-rankingen, som et resultat av det. Det fokuset skal vi ha. Det som det har vært mye snakk om her, er hvordan vi skal få flere igjennom på en god måte, slik at de opplever mestring. Da er det spennende å få bekreftet at stadig flere kommuner vil være med på prøveordningen med arbeidslivsfag.
Så blir vi litt bekymret når det nå blir varslet om økt tilbud om valgfag og praktiske fag i ungdomsskolen. For nå skal man altså satse på arbeidslivfag og på basisfagene, men hvor skal da disse nye valgfagene tas fra, uten at det svekker de andre tiltakene? Det tror jeg bekymrer også lærerne rundt omkring.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:43:51]: Jeg har invitert til en diskusjon om hvordan vi kan gjøre ungdomsskolen mer relevant, mer krevende, mer preget av mestring for den enkelte og mer preget av lærelyst. Det som har vært tatt opp i den debatten av veldig mange lærere, foreldre og elever er muligheten til mer praktisk opplæring – arbeidslivsfaget vil gi mulighet til det, men også til å kunne ha flere valg. Det er ikke fordi man ønsker å slippe unna basisfagene, men fordi de som mestrer andre ting litt bedre, ofte også blir litt bedre i basisfag. Så den diskusjonen vil jeg gjerne skal gå videre, men man må gjøre det på en slik måte at det ikke blir en avdeling for å slappe av, men en avdeling for en litt annen type læring.
Jeg er veldig godt fornøyd hvis både Høyre og Kristelig Folkeparti nå er fornøyd. Jeg synes det er interessant at veldig mange av de forslagene som Høyre vanligvis kommer med i skoledebatten, om privatisering, om rangering og om karakterer, er fraværende i denne debatten. Jeg er helt sikker på at de grepene vi vil ta framover, går det an å samarbeide om og få gode løsninger på.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Robert Eriksson (FrP) [10:45:17]: Mitt spørsmål går til arbeidsministeren.
I sin nyttårstale uttalte statsministeren:
«Det er arbeidet som er grunnlaget for vår velferd. Derfor må vi hele tiden sikre at flest mulig er i arbeid.»
Videre uttalte statsministeren at vi må leve av hverandres arbeid, ikke av andres arbeid.
Dette ble også grundig understreket da statsministeren var i Stortinget for kort tid tilbake og presenterte sitt nye prosjekt: Dugnad for arbeid.
Jeg skal være den første til å innrømme at flest mulig i arbeid er et godt mål. Men fra nyttår av får ingen funksjonshemmede som skal ut i ny jobb, eller som er i en utdanningssituasjon, arbeids- og utdanningsreiser. Folk må slutte i arbeidslivet eller takke nei til arbeid. Det vedtatte statsbudsjettet gir ikke rom for å innvilge en eneste ny søknad om transport til og fra jobb eller utdanning – disse opplysningene ifølge Blindeforbundet.
For hver dag som går, blir flere funksjonshemmede rammet. De faller ut av arbeidslivet eller mister muligheten til å ta en jobb de har blitt tilbydd. Regjeringen og Arbeiderpartiet har jo også et annet slagord, «Alle skal med». Dette gjelder tydeligvis ikke funksjonshemmede.
Hvorfor er det slik at funksjonshemmede ikke skal få muligheten til å leve av sitt eget arbeid?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:47:00]: Spørsmålet dreier seg om finansiering av arbeidsreiser. Jeg har lyst til å understreke at Regjeringen bruker store summer på finansiering av transportmidler for funksjonshemmede. Denne ordningen vi snakker om nå, er en prøveordning som ble innført i 2001, og som skal dekke opp et hull – for funksjonshemmede som ikke kan benytte seg av de ellers eksisterende ordningene man har. Man har i dag rundt 400 brukere i denne ordningen, og man bruker rundt 18 mill. kr. Men det er helt riktig som representanten sier, at etter jul har det vært rundt 30 personer som har fått avslag. Det betyr ikke at man har færre på reiser, men man har ikke kunnet ta inn nye brukere på grunn av den budsjettmessige situasjonen.
Det jeg har uttalt tidligere, er at vi skal se på denne ordningen. Den er til evaluering, og vi skal se på om den skal endres, om den skal gjøres mer permanent. Jeg vil komme tilbake til det i forbindelse med budsjettet.
Robert Eriksson (FrP) [10:47:58]: Svaret, at man har denne ordningen til vurdering, forundrer meg litt. Det er jo slik at vi nettopp er ferdig med en IA-avtale, der ett av delmålene er at flere funksjonshemmede skal komme seg ut i arbeid. Situasjonen i dag er at det finnes flere funksjonshemmede som ønsker å gå ut i arbeidslivet. En god del bedrifter, og Nav, har brukt penger for å tilrettelegge en del arbeidsplasser, men problemet er simpelthen at de funksjonshemmede ikke kommer seg til arbeidsplassen sin. De klarer ikke å komme seg dit fordi man ikke har satt av penger i statsbudsjettet.
Derfor blir mitt oppfølgingsspørsmål: Vil statsråden i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2010, eller senest i statsbudsjettet for 2011, sørge for mer penger til arbeids- og utdanningsreiser, slik at funksjonshemmede som står klare til å ta steget ut i arbeidslivet, får mulighet til å komme seg til arbeidsplassen sin?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:48:56]: Først vil jeg understreke at Regjeringen har mange tiltak for å få uføre ut i arbeid. Men akkurat når det gjelder denne ordningen, er det en del brukere som har fått avslag fordi det ikke har vært midler utover de midlene man hadde i fjor.
Jeg skal se på denne saken, og jeg kommer tilbake på alminnelig måte i forbindelse med budsjettet.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Vigdis Giltun.
Vigdis Giltun (FrP) [10:49:26]: Mange ressurssterke mennesker står i dag utenfor arbeidslivet. God tilrettelegging på arbeidsplassen vil bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne kan få muligheten til å komme i arbeid. Det vil også bidra til at flere sykemeldte kan være på jobb. Dagens tilskuddsordning for tilrettelegging blir av arbeidsgivere oppfattet både som byråkratisk og som en dårlig ordning. Fremskrittspartiet foreslo i budsjettsammenheng å forbedre og utvide denne ordningen. Regjeringen, derimot, har kuttet i ordningen – gradvis, de siste årene. Og i forbindelse med IA-avtalen kom det heller ingen signaler fra Regjeringen om at man skulle forbedre eller styrke denne ordningen, selv om nettopp tilrettelegging er hovedbudskapet for et inkluderende arbeidsliv.
Spørsmålet mitt er da: Vil Regjeringen – eventuelt når vil Regjeringen – selv komme og bidra med en bedre tilretteleggingsordning slik at dette ikke blir oppfattet som en belastning for arbeidsgivere, men slik at flere kan delta i et inkluderende arbeidsliv, som er målsettingen?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:50:35]: Jeg tror vi alle kan være enige om at det å få flere funksjonshemmede ut i arbeid, er en viktig målsetting. Så tror jeg også vi kan være enige om at det er en utfordrende målsetting.
Jeg har lyst til å understreke at Regjeringen har en god politikk for å få dette til ved at vi har mange ulike tiltaksplasser. Så kan man godt mene at det kan være behov for ordninger utover dette, men vi har altså mange plasser.
Så har jeg lyst til å si at i budsjettet for 2009 har man disse Raskere tilbake-plassene – man har plasser som går over helsebudsjettet, og man har plasser som går over arbeidsministerens budsjett. Det er riktig at man har – som jeg har svart på i et tidligere spørsmål her – en budsjettmessig feil, som jeg har snakket med min forgjenger om, og som Stortinget er orientert om. Det er 320 mill. kr som det ikke ble budsjettert med i 2009-budsjettet, og jeg har sagt at jeg skal komme tilbake til i forbindelse med revidert budsjett.
Presidenten: Torbjørn Røe Isaksen – til oppfølgingsspørsmål.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:51:49]: Som svar på et annet spørsmål svarte statsråden nå til dels på mitt spørsmål.
Det er bra at man skal komme tilbake med beskjed om hva som skjer, med tanke på at det har vært en bråstopp i veldig mange attføringsbedrifter. Fra mitt hjemfylke, Telemark, har jeg fått beskjed om at man har varslet stopp om fire uker. Jeg har notert ned et tall her, på en liten lapp: 130 ved en bedrift i Vestfold må avslutte midt i et program, innen fire uker, fordi det ikke er penger. For dem holder det åpenbart ikke å måtte vente til et alternativt budsjett med å få beskjed. Så jeg kan ikke formulere mitt spørsmål bedre enn jeg fikk det i en e-post fra en av dem som holder til i denne bedriften i Vestfold: Kommer det mer penger?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:52:36]: Jeg ber om forståelse for at jeg ikke nå kan love mer penger i forbindelse med dette.
Det som har vært sagt fra Regjeringens side tidligere, er altså at vi har opprettholdt antall plasser på dette området, men at det ved en feil ikke ble oppført 320 mill. kr, på bakgrunn av at man ikke hadde sett at disse pengene kom til utbetaling i 2010. Det har Stortinget vært underrettet om. Det vi har sagt, er at vi ønsker å signalisere til Nav at de skal opprettholde plassene på samme nivå, og så skal vi komme tilbake til dette i revidert budsjett.
Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:53:23]: Eg vil få ønskje arbeidsministeren velkommen til spontanspørretimen, men eg hadde gjerne ønskt at det var ei anna sak ho måtte fronte her, for dette er jo ein ekskluderande politikk. Eg kan ikkje forstå at dette er ein politikk som Regjeringa kan vedkjenne seg. Dette er ei ordning som har fungert sidan 2001, blitt gradvis bygd opp – og ein snakkar då om ei prøveordning som no har fungert i snart ti år! Vi opplever altså at statsministeren, både i nyttårstalen og i utgreiinga her 17. februar, snakkar om at han ønskjer fleire i arbeid – «Samarbeid for arbeid». Men det gjeld altså ikkje dei personane som treng stønad, anten for reise til arbeid eller til utdanning. Dette må jo vere i strid med det som statsministeren har sagt.
Kan statsråden no garantere at det vil komme meir pengar, slik at funksjonshemma slepp å stå i denne uverdige køen?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:54:28]: Jeg vil understreke at jeg ikke kan garantere dette nå, men at jeg vil se på saken. Jeg vil også understreke at det brukes masse penger på reiser for funksjonshemmede, men at dette er en særordning. Det har vært en veldig gradvis økning i behovet for den ordningen, så man har ikke hatt helt kontroll over hvordan det behovet vil være.
Vi ser at det behovet er økende, og det jeg kan garantere, er at vi skal se på dette og komme tilbake på alminnelig måte, først i revidert budsjett og så i et senere budsjett. Så ordningen er under evaluering.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:55:20]: Jeg har et spørsmål til arbeidsministeren.
Det har jo blitt undertegnet en ny IA-avtale, og å si at IA-avtalen har flust av nye tiltak vil nok være en overdrivelse. Det er også sånn at de viktigste grepene i IA-avtalen, som å gjøre noe med arbeidsgivers ansvar, har blitt utsatt på om ikke ubestemt tid, så i hvert fall dyttet inn i fremtiden. Så har Regjeringen bestemt seg for å bruke retorikken: Vi skal gjøre mer av det som fungerer. Det er et paradoks, for det er åpenbart at den IA-avtalen som gjelder nå, eller som gikk ut for kort tid siden, ikke har fungert. Når man ser på hovedintensjonen, nemlig å få ned sykefraværet, så har den ikke fungert. Én ting er å skrive under på en avtale, men å følge opp en avtale er noe ganske annet. IA-avtalen påfører staten viktige forpliktelser økonomisk, men også i forhold til hvordan tjenesteapparatet skal følge opp, konkret hvordan Nav skal følge opp. I inneværende IA-periode har Nav ikke vært i nærheten av å følge opp forpliktelsene sine i forhold til dialogmøter, dialogmøte 2. I den nye IA-avtalen har man dyttet på fristen for dem, og sagt at de skal avholdes tidligere, men man har fortsatt ikke forsikret seg om at Nav kan følge opp.
En annen del av den forrige IA-avtalen som man heller ikke fulgte opp, var at man fra Nav sin side hadde mulighet til å pålegge arbeidsgivere sanksjoner. Nav mangler oversikt over om dette virkemiddelet har blitt brukt, og dermed mangler også statsråden oversikt over om dette virkemiddelet har blitt brukt. Kan statsråden garantere at staten vil oppfylle og følge sine forpliktelser i den IA-avtalen som nå har blitt inngått?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:57:08]: Først vil jeg understreke at ja, sykefraværet er for høyt, og det er riktig som representanten sier, at avtalen som nå har gått ut, ikke har fungert slik vi har ønsket.
Så har jeg lyst til å understreke at i 2004 fikk man faktisk ned sykefraværet med 20 pst. Det er Frischsenteret som har vist til det. Dette skjedde innenfor de samme virkemidlene som man hadde, men med særlig bruk av gradert sykmelding. Så vi vet altså at hvis vi har – som representanten også helt riktig sier – fokus og jobber tett og gjør en ordentlig, konkret oppfølgingsjobb hele tiden, så virker dette. Det er derfor Regjeringen sier at vi nå gjør mer av det som virker. Vi gjør en rekke av andre ting, men det omfattes ikke av dette spørsmålet.
Det er helt riktig at noe av det vi gjør, er å være opptatt av å starte ting tidlig, for vi vet at det å komme tidlig i gang, gjør at vi får folk raskest tilbake til arbeid. En av de tingene er å få dialogmøtene flyttet fram i tid. Det er det ene. Det andre er at arbeidslivssentrene må fungere bedre. Det er helt riktig at det er en ny utfordring for Nav. Det har nettopp vært veldig viktig for meg hele tiden å ha gode sjekkpunkter i forhold til Nav, for å være sikker på at Nav er i stand til å gjøre den jobben, og at jeg ikke har underskrevet på en avtale som jeg ikke vet at staten kan følge opp. Så jeg kan berolige representanten med at det er jeg veldig opptatt av, og det vil jeg følge opp veldig tett.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:58:29]: 2004 husker jeg godt. Da var det også en annen regjering, som gjorde noe med IA-avtalen. Da gikk sykefraværet ned, det stemmer. Og så gikk det opp igjen etterpå, så totalt for IA-perioden ble jo ikke målsettingen oppnådd om at sykefraværet totalt skulle gå ned.
Jeg synes heller ikke statsråden svarer på spørsmålet, for nøkkelen her er jo å se på: Hva er annerledes med Nav i dag, sammenlignet med i den IA-perioden vi nå har gått ut av? Hva er det etter statsrådens mening som gjør at Nav i dag er i stand til å oppfylle de forpliktelsene som de på ingen måte klarte å oppfylle i forrige periode? Det eneste jeg klarer å se som er markant annerledes, er at man har en Nav-direktør som har fått lønnsøkning. Det er bra, men jeg antar at statsråden også har andre tanker om hva Nav skal gjøre annerledes nå, for å kunne oppfylle statens forpliktelser i det trepartsamarbeidet som IA-avtalen er.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:59:21]: Jeg vil understreke at jeg ikke deler beskrivelsen av at Nav overhodet ikke har fulgt opp IA-avtalen. Nav har fulgt opp 70 pst. av de dialogsamtalene de skal gjøre, og veldig mange av arbeidslivssentrene fungerer veldig bra og får veldig gode skussmål på undersøkelser, også fra arbeidsgiversiden. Men det er helt riktig: Vi må ha enda mer fokus på dette, og derfor har jeg en tett oppfølging av Nav her.
Når det gjelder hva som er annerledes med Nav, har jeg lyst til å si: Nav har vært igjennom en organisasjonsreform, og man har etablert 420 nye kontorer. Man har vært i en enorm omveltning. Nå begynner den delen av reformen å komme på plass, og nettopp derfor har jeg også grunnlag for å tro at man nå har muligheter, og skal ha mer fokus på å følge opp den delen som IA-avtalen omhandler.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Per-Kristian Foss.
Per-Kristian Foss (H) [11:00:16]: Jeg vil bare opplyse statsråden om at Stortinget har slått fast det hun ikke har forstått: Nav fungerer ikke. Statsråden sier at hun nå ikke vil garantere at det fungerer, men at hun vil følge det opp nærmere, eller som i siste svar, ha fokus på. Men det blir ikke noe bedre Nav av at statsråden har fokus på det. Det forutsetter jeg at statsråden har hatt hele tiden – men Nav har ikke fungert. Da statsråden kom i Stortinget som fersk statsråd 15. januar i en høring, lovte hun å komme tilbake til Stortinget med reformforslag for Nav i vårsesjonen. Etter at statsråden hadde tenkt seg om i et par uker, kom hun tilbake til Stortinget og sa at det blir ikke før til høsten, altså i budsjettet. Hun skal altså bruke ni måneder av året på å reformere Nav, på tross av at representantene for hennes eget parti i salen fastslo at man vet hva som ikke fungerer, og man trenger ingen utredning. Hvorfor har statsråden en slik byråkratisk tilnærming til et problem som er akutt, og akutt for de svakeste i samfunnet?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [11:01:23]: Det jeg har sagt klart på forespørsel også tidligere, er at vi ikke må handle overilt i dette tilfellet. Vi vet at vi har etablert et system som har – får jeg tilbakemeldinger om – mangler og svakheter. Jeg har satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere dette spørsmålet, og som – i forbindelse med RNB – skal komme fram til en beskrivelse av hvordan den faktiske situasjonen er. Så skal de, før sommeren, komme fram til anbefalinger om hvordan de vil gjøre dette. Jeg tror noe annet – som å trekke noen forhastede slutninger – vil være veldig feil. Det galeste man kan gjøre med Nav i den prosessen Nav nå er i, er å sette i gang mange ting som man ikke vet hvordan fungerer i forkant.
Så har jeg lyst til å si at jeg ikke har sagt at jeg bare tror og håper at Nav vil fungere bedre. Jeg tror det er viktig å være klar over at veldig mange i forbindelse med den IA-avtalen vi hadde, ikke gjorde hva de skulle. Verken arbeidssiden, arbeidstakersiden eller Nav hadde nok fokus. Nå skal vi ha det fokuset, og derfor har jeg og Regjeringen også tro på at vi kommer til å lykkes bedre med den avtalen.
Presidenten: Robert Eriksson – til oppfølgingsspørsmål.
Robert Eriksson (FrP) [11:02:30]: La meg bare først understreke i forhold til forrige spørsmål at jeg tror statsråden blandet det med tilrettelegging på arbeidsplassen og tiltaksplasser. Det er to vidt forskjellige virkemidler.
Så til denne saken. Bare for å understreke nok en gang det som både står i IA-avtalen, og som statsministeren sa på pressekonferansen, nemlig at man skal gjøre mer av det som virker, noe som også hovedspørrer var inne på. Nav har i så henseende en nøkkelrolle. Vi vet at Nav ikke har klart å utføre den nøkkelrollen på en god måte til dags dato. Det må bety av Nav skal gjøre mer av det man fram til i dag ikke har klart å gjøre noe av, og gjøre det på et tidligere tidspunkt. Det blir – i alle fall etter mitt hode – enda mer kaos, enda mer problemer.
Da blir min utfordring til statsråden: Hvilke konkrete grep er det statsråden nå vil gjøre overfor Nav, sånn at Nav kan gjøre disse oppgavene i henhold til IA-avtalen på en god og grei måte og få noe som ikke har fungert fram til dags dato, til å fungere?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [11:03:30]: Jeg vil igjen understreke at det faktisk fra brukerne av arbeidslivssentrene og fra arbeidsgiversiden ikke er et så svartmalt bilde av Navs oppfølging i forhold til IA-avtalen. Både når det gjelder arbeidslivssentrene, er det veldig mange arbeidsgivere som er fornøyd, selv om de kunne ønske seg bedre oppfølging, og når det gjelder dialogsamtalene, vet vi altså at i 70 pst. av tilfellene gjennomføres de i tråd med intensjonene.
Så vil jeg bare understreke at det vi gjør med Nav nå, er at jeg skal gå gjennom styringsdokumentene, ha fokus på den avtalen og hva den avtalen krever av Nav. Så skal jeg styre, gjennom de instrumentene jeg har, for å sørge for at Nav gjør den jobben Nav skal gjøre. Jeg vil igjen understreke at denne avtalen har en innfasing. Det er ikke slik at fra 1. mai skal alle ting være på plass. Her er det en prosess, nettopp for å sørge for at tingene innfases på en god måte.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:04:32]: I løpet av debatten her trur eg statsråden ca. ti–tolv gonger har sagt at ho skal ha fokus. Fokus er bra, men me må ha tiltak, og me må vite at tiltaka funkar. Derfor var noko av det første Kristeleg Folkeparti gjorde då me såg den nye IA-avtalen, å setje oss ned og spørje: Er desse tiltaka gode nok? Eg må seie eg var litt usikker. Derfor fann eg ut at me sender eit brev til statsråden for å finne ut kva for berekningar som er blitt gjorde for dei tiltaka som er foreslåtte. I går fekk eg svar frå statsråden, og det takkar eg for. Men i det svaret seier statsråden klart at det ikkje er blitt gjort berekningar for tiltaka. Det må eg seie at undrar meg litt, det er nesten så eg ikkje heilt greier å tru på at statsråden og Regjeringa ikkje har berekningar for dei ulike tiltaka.
Derfor blir mitt enkle spørsmål: Stemmer det at statsråden og Regjeringa ikkje har gjort berekningar for om tiltaka vil få ned sjukefråveret og kostnadene, eller har statsråden feilinformert Stortinget her?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [11:05:32]: Kostnadene og tiltakene går på to sider. For det første går det på i hvor stor grad man tror man får ned sykefraværet med avtalen. Som jeg har sagt tidligere her i dag, vet vi at i 2004–2005 fikk vi ned sykefraværet med 20 pst. Vi legger da inn at hvis vi oppnår det som er målsettingen – jeg understreker at det er målsettingen – vil man også få besparelser i tråd med det.
Det er så riktig som representanten sier, at det også ligger kostnader for det offentlige gjennom at vi flytter fram dialogmøtene, og også ved at vi viderefører IA-midlene i en ny avtale. Det foreligger beregninger. Men som jeg sa nettopp: Vi har en innfasing på dette, sånn at vi har på en måte ikke helt ekstraordinære tall. Jeg tror jeg får anledning i budsjettet til å komme tilbake til de tallene, hvordan dette vil være.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.