Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.
Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. – Ingen har reist seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:04:42]: Vi har kunnet lese i ulike medier at statsministeren har tvitret seg gjennom Europa i bil. Jeg håper jo at han i tillegg til å tvitre hadde tid til å løfte blikket og ta inn den praktfulle veistandarden som veldig mange av våre naboland har, og at statsministeren kanskje også fikk et snev av dårlig samvittighet da han så denne veistandarden og kanskje forsøkte å sammenligne den med den norske, noe han sikkert merket da han krysset grensen inn til Norge.
Mens statsministeren var ute og kjørte i Europa, tilbrakte jeg tiden rundt omkring i Norge. Jeg har kjørt oppover rv. 7 i Hallingdal, og jeg har kjørt rundt omkring på veier og ferjer i Møre og Romsdal. Jeg har snakket med brukerne av disse tjenestene og hørt på den stadig økende frustrasjonen mange av dem har. Derfor vil jeg gjerne utfordre statsministeren på i hvilken grad han er tilfreds med det Regjeringen har gjort og har planer om å gjøre, når det gjelder satsing på norsk infrastrukturbygging, både i de fem årene Regjeringen har bak seg, og i de årene som de antakelig har foran seg. Men i stedet for å få det sedvanlige skrytesvaret som vi er kjent med, nemlig at Regjeringen satser så voldsomt i NTP, at de er sedvanlig mye flinkere enn tidligere regjeringer, vil jeg heller spørre statsministeren: Er han fornøyd med det Regjeringen kaller en offensiv satsing, som i bunn og grunn koker ned til følgende: bygging av 12 km motorvei i 2010 og bygging av 9 km midtdeler? Det er det Regjeringen kaller en voldsom satsing. 12 km er altså en mindre avstand enn herfra til Sandvika.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:06:49]: Jeg kan bekrefte at jeg har kjørt bil gjennom Europa i flere dager. Det var – hva skal vi si – en opplevelse. Jeg kan også bekrefte at jeg da brukte tiden til å tvitre, i tillegg til å kommunisere med mine venner på Facebook. Jeg vil gjerne takke alle sammen for svar, tilbakemeldinger og medfølelse gjennom turen. Jeg kommer til å fortsette med det, for jeg liker å få omsorg og oppmerksomhet.
I tillegg har jeg løftet blikket flere ganger under turen og sett på veiene, og det jeg har sett i Europa da, er varierende veistandard – noen steder veldig bra, andre steder ganske dårlig, noen steder brede, fine veier, andre steder motorveier, men noen steder også faktisk ganske nedslitte motorveier, med mye humper, og – hva skal vi si – varierende standard. Jeg fulgte nøye med da jeg krysset grensen til Norge, for det var flere av tvitrerne som hadde sagt at nå må du følge med – og jeg fulgte med. Vel, de siste kilometrene i Sverige var det dårlig vei, og så kom vi til Norge, og der var det bred firefelts flott ny motorvei. Det registrerte jeg, sendte ut en melding, og fikk altså varierende reaksjoner på den meldingen! (Munterhet i salen) Men det er sannheten, og sannheten er at vi har investert kraftig i motorvei, da spesielt i østlandsområdet. Vi har nå mer motorvei enn noensinne. I løpet av den siste fireårsperioden har vi åpnet 168 kilometer med firefelts vei, og det betyr at det nå begynner å bli firefelts motorvei fra Svinesund nedover til Larvik, vi begynner å bygge inn i Telemark og har åpnet ned mot Kristiansand, og vi er på vei mot Hamar. Vi er ikke fornøyd med det, men vi er stolte av innsatsen, og vi har lagt fram en plan som innebærer betydelig økt innsats når det gjelder vei. Jeg forstår at representanten Jensen ikke liker å høre at vi bruker mer penger på vei nå enn noen gang, fordi under den forrige regjeringen, som Jensen støttet, brukte man mye mindre på vei enn vi gjør i dag. Dette er jeg stolt av.
Siv Jensen (FrP) [10:08:54]: Jeg registrerer at statsministeren har en litt annen virkelighetsoppfatning enn de som til stadighet ferdes rundt på norske veier, og jeg synes at det er spesielt at han synes at en satsing på 12 kilometer motorveibygging i 2010 er bra. Men jeg har lyst til å utfordre litt videre, fordi konsekvensene av askeskyene fra Island ser vi jo nå i sitt fulle monn. Det betyr at veldig mye av transportarbeidet flyttes over på vei, på jernbane, og det vi oppdager, i tillegg til den generelle frustrasjonen som vi har i hverdagen, er jo hvor sårbare vi er i denne type situasjoner. Vi ser at beredskapen vår er skjør, rimelig utilstrekkelig, og det vitner jo om at vi har egentlig ikke satset nok, slik at vi også i utsatte perioder får mye større problemer ved at vi må flytte rundt på den beredskapen vi allerede har. Det er en alvorlig problemstilling, som jeg gjerne vil at statsministeren sier noe om.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:10:01]: Jeg er enig i at askeskyene viser at vi er et sårbart samfunn, men de viser også at vi er i stand til å mobilisere, og det er mobilisert kraftig innenfor helsevesenet, slik at vi har styrket beredskapen der det har vært mest utsatt. Det er mobilisert kraftig innenfor andre transportselskaper – busselskaper, NSB – og jeg har lyst til å berømme alle dem som har gjort en kjempejobb der. Så kan vi selvsagt lære av denne krisen og helt sikkert utvikle ny og bedre beredskap i framtiden.
Men jeg vil kort tilbake til vei. Jeg understreker at jeg er ikke fornøyd med veistandarden i Norge. Det er nettopp derfor vi skal bruke 322 milliarder kr de neste ti årene på å ruste opp vei og bane i Norge – mer enn noensinne. Hvis vi var fornøyd, hadde vi ikke behøvd å bruke 322 milliarder kr. Det er nettopp fordi vi ikke er fornøyd, at vi skal bruke så mye penger på vei og bane. Og det er altså slik at vi har åpnet betydelige mengder motorvei de senere årene. Det er ikke alltid det beste målet på om Regjeringen har gjort en formidabel innsats. For det første trenger vi vedlikehold, for det andre trenger vi stamveier også andre steder enn der vi lager motorveier, og for det tredje er åpning av motorveier ofte et resultat av tidligere beslutninger.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først representanten Bård Hoksrud.
Bård Hoksrud (FrP) [10:11:19]: For det første er det jo ikke riktig det statsministeren sier, for 322 milliarder kr gjelder alt i infrastruktur, ikke bare vei og bane. Jeg synes jo det er litt synd at statsministeren ikke fortsatte å kjøre litt videre oppover i Norge, sånn at han fikk se hvordan hverdagen til norske yrkessjåfører og alle dem som ferdes på veien, faktisk er. Det er nok riktig at når man kjører inn i Norge, er det blitt en del bedre på noen av veistrekningene, men videre inn i Norge er det utrolig dårlig. Det er heller ikke sånn at det er Regjeringen som skal få ansvaret og få ta æren for at folk har fått mye vei – det er tross alt bilistene som i stor grad har betalt alt sammen i form av ekstra skatter og avgifter, og ikke minst i form av bompenger.
Veidirektør Terje Moe Gustavsen sa på en konferanse i januar at selv med de økte bevilgningene vil forfallet fortsette på det norske veinettet, på tross av det som Regjeringen legger opp til i Nasjonal transportplan. Så sier statsministeren at det er investert kraftig i motorveiutbygging. Vi skal bygge 240 kilometer de neste ti årene. Polen har bygd 440 kilometer.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:12:37]: Jeg gjentar gjerne det jeg sa i stad. Veistandarden i Europa er varierende. Det er den også i Norge. Det er mye bra ny vei mange steder, og så er det veldig mye dårlig, gammel vei andre steder i Norge. Nettopp fordi vi ikke er fornøyd med veistandarden i Norge, skal vi bruke mye penger på vei i årene som kommer, og vesentlig mer enn den regjeringen Fremskrittspartiet støttet i stortingsperioden 2001–2005, gjorde. Så man får mer penger med regjeringer Fremskrittspartiet ikke støtter, enn med regjeringer Fremskrittspartiet støtter, og det bør være et tankekors for Fremskrittspartiets velgere.
Når det gjelder utbygging av vei, er det riktig at tallet 322 milliarder kr gjelder vei, bane og havner, og jeg er stolt av alle tre områdene, fordi vi satser på dem alle. Vi trenger en samlet samferdselssatsing her i landet. Jeg ble spesielt bedt om å fortelle om mitt inntrykk da jeg krysset grensen, og da pekte jeg på at da vi krysset grensen, gikk vi fra en dårlig veistandard til en god veistandard i Norge.
Presidenten: Ingjerd Schou – til oppfølgingsspørsmål.
Ingjerd Schou (H) [10:13:45]: Høyre har foreslått å ta i bruk nye virkemidler for å bygge vei og jernbane raskere – Offentlig Privat Samarbeid om finansiering. Samferdselsministeren sier ja, finansministeren sier nei, men han var i grunnen positiv da han var fylkesmann. Hva vil statsministeren?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:14:08]: Statsministeren vil det som står i Nasjonal transportplan, og det er at vi skal bevilge mer penger til vei og bane. Da trenger vi ikke å lånefinansiere prosjekter, for det blir ikke noe billigere av å lånefinansiere prosjekter, det blir tvert imot bare veldig lett dyrere av å lånefinansiere prosjekter. Den norske stats problem er jo ikke at vi har mangel på kontanter. Det er to utfordringer vi har, det ene er press i økonomien i de perioder vi har det, og det andre er langsiktig finansiering av folketrygd/pensjon. Ingen av de problemene løses ved at vi lånefinansierer til veiprosjekter. Det viktigste er at vi bevilger vesentlig mer penger til vei nå enn før, og det gjør at det blir bedre og flere veier. Vi er ikke fornøyd, vi er ikke i mål, men retningen er en helt annen.
Dessuten mener jeg faktisk at hver gang en Høyrerepresentant sier noe om vei, må man begynne med å si unnskyld for at man har brukt så lite på vei de årene man selv satt i regjering. For det er litt underlig å høre denne voldsomme interessen for å bruke penger på vei, etter at man satt i regjering i mange år og forsømte vei og bane til de grader. Så er det greit at man kommer i opposisjon og plutselig har masse penger til ting man ikke hadde da man var i posisjon – men man kunne kanskje begynne å være litt ydmyk.
Presidenten: Rigmor Andersen Eide – til oppfølgingsspørsmål.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:15:24]: Infrastruktur handler om mer enn vei og jernbane. Rapporten State of the Nation som ble framlagt på Byggedagene nylig, viser at etterslepet i vedlikeholdet av offentlige bygg og infrastruktur er på over 800 milliarder kr. Funksjonaliteten er truet. Mye av grunnen til dette er at Regjeringen gjennom fire år gradvis har redusert bevilgningene til kirkelig virksomhet i kommunene, noe som bl.a. har gått ut over sikring av landets kirkebygg. Skoler forfaller, inneklimaet i mange klasserom er elendig, og det er fortsatt mange svømmebasseng som mangler vann. Satt på spissen: Landet råtner på rot.
Det er et paradoks at vi i verdens rikeste land har stilt oss slik at vi ikke klarer å ta vare på de verdiene vi har, og at vi ikke klarer å fornye oss slik at vi møter samfunnets behov.
Jeg håper statsministeren vil svare på hva som blir gjort i løpet av kort tid og lang tid for å ta igjen dette etterslepet. Og vil vi få en gjennomgang av manglende vedlikehold i kommende kommuneproposisjon?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:16:32]: Når vi beskriver forholdene i Norge, og forholdene når det gjelder norsk infrastruktur og bygningsmasse, tror jeg det er veldig viktig at vi prøver å være presise og nyanserte. Det er ikke slik at det glitrer av alle norske infrastrukturprosjekter – tvert imot, mange av dem er slitt og i dårlig stand, og mange bygninger er i dårlig stand. Men å si at Norge «råtner på rot», tror jeg er å gå litt for langt den andre veien. Det er faktisk mange bygninger, mange anlegg i Norge, som er i god forfatning, hvor det er investert mye, men så er det veldig mange som er i dårlig forfatning, og som altså ikke er i god nok stand.
Det er grunnen til at denne regjeringen har ment at det er mye viktigere at vi bruker milliarder av kroner på f.eks. utlånsordning til skolebygg, på veldig mye mer penger til kommunene så de kan ruste opp byggene sine, istedenfor å bruke milliarder av kroner på skattelette. Og det er også grunnen til at det er blitt mye mer penger til offentlige investeringer i vei, i bane, i skole, i kommunale bygg, i kirkebygg, med egen utlånsordning, enn det var under den forrige regjeringen.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:17:58]: Like før påske kom det en oppsiktsvekkende uttalelse fra Kristin Halvorsen i Klassekampen. Da sa hun:
«Det er min oppfatning om at det ikke er en høyrebølge på gang, men at det rødgrønne prosjektet mangler sprut og ikke viser tydelig retning.»
Det er et i og for seg oppsiktsvekkende innblikk i Regjeringens indre liv. Det er også oppsiktsvekkende når Regjeringen nylig har hatt en omrokering hvor 13 av 20 statsråder enten er nye eller har fått nytt ansvarsområde. Slike ting leder som oftest til mer sprut, mer glede over nye ting, mer glede over å kunne ta fatt. Men kanskje sannheten er at det gamle ordtaket om at når krybben er tom, bites hestene, er særlig viktig for det rød-grønne prosjektet. For det rød-grønne prosjektet ble symbolisert godt i statsministerens forrige svar, nemlig at det bare dreier seg om å bruke mer penger – ikke om å løse flere oppgaver, men om å bruke mer penger. Mantraet «mer penger» er vanskeligere å bruke i en tid da norsk økonomi krever mindre pengebruk, men smartere løsninger.
Denne regjeringen velger tvert imot å skyve viktige saker foran seg. Nå ser vi også at en av de få reformene denne regjeringen har kommet med, Samhandlingsreformen, i dag vel kan karakteriseres som «lamhandlingsreformen», fordi den indre uenigheten i den rød-grønne regjerningen nå har medført at den har stoppet opp, og kommunene vet ikke hva de skal forholde seg til.
Til stadighet torpederes nye initiativ bl.a. av statsministeren selv, f.eks. om hvordan man kan finansiere veier på en ny og bedre måte.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvordan føles det å lede en regjering som ikke bare Kristin Halvorsen mener mangler sprut, men som nesten alle andre ser mangler sprut?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:20:03]: Det føles helt utmerket. Det føles faktisk så godt at jeg brukte mye tid i fjor på å vinne et valg. Det er jeg fortsatt glad for, og jeg har tenkt å forvalte den tilliten i fire år. Det er velgerne som bestemmer ved valg hvem som skal styre dette landet.
Vi har et tydelig prosjekt og en klar retning. La meg minne om et par av de viktigste. Denne regjeringens oppgave er å sørge for arbeid og verdiskaping. Vi har styrt Norge trygt gjennom finanskrisen. Vi har Europas laveste arbeidsløshet. Vi har lavere ledighet nå, med finanskrise, enn vi hadde med den forrige regjeringen uten finanskrise. Det er et stort og viktig prosjekt: Det handler om verdiskaping, integrering, likestilling og sosial rettferdighet når vi holder høy sysselsetting og lav arbeidsløshet.
Det andre store prosjektet vi har, er å forbedre, fornye og forsterke verdens beste velferdssamfunn. Det er ikke noe lite prosjekt. Vi er fortsatt veldig stolte av hva vi har oppnådd, men det er mye ugjort og mye uferdig. Vi skal bl.a. forbedre eldreomsorgen. Vi satte oss som mål i forrige periode full barnehagedekning. Det målet nådde vi. Nå setter vi oss som mål full sykehjemsdekning, et tilbud om omsorg eller sykehjem til alle som trenger det. Det er en ny, stor reform. Denne regjeringen er i gang.
Det tredje er at vi skal være ledende på miljø. Så det er store prosjekter og store oppgaver denne regjeringen jobber med.
Det jeg er glad for med Samhandlingsreformen, er jo at det er bred enighet i Stortinget om retningen og ideen. Så har opposisjonspartiene som vanlig kommet med veldig mange kostnadskrevende tilleggsforslag. Det er en grei sak at man har mye penger i opposisjon som man aldri har i posisjon. Vi skal følge opp Samhandlingsreformen, både med nye måter å finansiere på, som kommunal medfinansiering, mer vekt på forebygging og mer utskriving av utskrivingsklare pasienter fra sykehusene som eksempler. Samhandlingsreformen har heldigvis fått bred tilslutning. Opposisjonspartiene har mye ekstra penger. Vi skal gjennomføre reformen.
Erna Solberg (H) [10:22:09]: Det må kanskje være et tankekors for statsministeren når han leser dagens Dagsavisen-leder – det er jo fra sine nærmeste man ofte får det. Der står det:
«Sett utenfra virker det som om regjeringen har punktert. Den står bom stille.»
Jeg mener at det er en god karakteristikk av det vi ser av denne regjeringen etter valget. Offensiviteten fra valgkampen er forsvunnet. Det er en total mangel på nye løsninger, og man går tilbake til mantraet «mer penger». Statsministeren er bl.a. utnevnt som den helt tydelige og klare bremseklossen for at vi kan få bygget mer infrastruktur raskere, med nye metoder.
Forrige samferdselsminister og også den nåværende har gjentatte ganger gått ut og ønsket seg Offentlig Privat Samarbeid, for det er ikke bare en god finansieringsmetode – det er en god byggemetode.
Finansministeren var, da han var fylkesmann, aktiv for å få til andre finansieringsløsninger. Det er interessant å lete etter hvor bremseklossen sitter. Jeg vil gjerne vite om statsministeren kan bekrefte at det er han som nå er bremseklossen for mer veibygging og bedre satsing på jernbane.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:23:18]: Hvis jeg er en bremsekloss, så lurer jeg på hva Erna Solberg var da hun satt i regjering. For vi bruker veldig mye mer penger på vei enn det som ble gjort da representanten Solberg satt i regjering. Så jeg vet ikke helt hva slags fantasi man skal ha, men det er i hvert fall slik at hvis hun mener det jeg gjør, er lite, så er det hun gjorde, en absolutt skandale i forhold til norske veier og investering i norsk infrastruktur.
Det er altså slik at denne regjeringen med meg som statsminister har vært en pådriver for å gjennomføre tidenes løft – mye mer enn det Høyre drømte om – når det gjelder veiinvesteringer. Det blir ikke mer penger av å låne penger. Det eneste det blir, er høyere renteutgifter. Og for en stat som har nok cash – eller nok kontanter – er det en underlig øvelse å låne penger for å finansiere noe som vi kan finansiere med egne penger. Det vi trenger, er økte bevilgninger over flere år, og de bevilgningene har jeg vært en pådriver for. 100 milliarder kr ekstra til samferdsel, det er mer enn Høyre har våget å drømme om, selv i opposisjon.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Per-Kristian Foss.
Per-Kristian Foss (H) [10:24:33]: Jeg skjønner at statsministeren føler seg vel, særlig hvis han kommer hjem over Svinesund. Men det finnes også noen andre veier i landet, som statsministeren kanskje burde følge med en viss oppmerksomhet.
Det må jo føles litt rart når til og med Dagsavisen, Arbeiderpartiets eget organ her i Oslo, begynner å spekulere på om statsministeren føler seg vel. Man spekulerer på om statsministeren faktisk ønsker seg en toppjobb i utlandet, eller plages av sykdom og ønsker seg bort fra jobben. Det å føle seg vel, er vel og bra, men hvis man ikke klarer å overbevise andre om det, så har man et problem.
Så er det slik at denne regjeringen regjerer med tvang, for på flere områder har man nå klart å få et stortingsflertall mot de partier som sitter i regjering. Hadde flertallet fått råde i Stortinget, så hadde vi hatt et annet utfall i biodieselsaken, vi hadde hatt et annet utfall i OPS-saken, som statsministeren nå argumenterer sterkt imot, bl.a. fordi Senterpartiet er for, og resten av Stortinget er for, men fordi de sitter i regjering, tvinges de til å være imot. Det samme kan også sies om Regjeringens motstand mot skattestimulerte aksjekjøp. Hvordan føles det å regjere med tvang?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:25:43]: Et par–tre ting: For det første er det slik at det er et utbredt knep blant bl.a. Høyres representanter å påstå at jeg har sagt noe jeg ikke har sagt. Jeg har ikke påstått at veier i Norge i sin alminnelighet er av god standard – tvert imot har jeg understreket at det er mange veier som er av klart dårligere standard enn den veien jeg kjørte på fra Svinesund og inn til Oslo forrige lørdag. Men jeg ble spurt om hvordan jeg opplevde det å krysse grensen, og det var altså en god opplevelse – og det er jeg glad for. Dette var punkt 1.
Punkt 2 er at Dagsavisen jo ikke lenger er Arbeiderpartiets organ. Jeg er blant dem som savner Arbeiderbladet, og som synes det var en fryd da Arbeiderbladets redaktør satt i sentralstyret og vi kunne se hardt på ham, og det var orden på lederne. (Munterhet i salen) Nå glir det ut, og det gjør at ikke alt som står i Dagsavisens ledere, kommer fra Arbeiderpartiets indre gemakker. Det hender at det står ting der som er upresist, og som i hvert fall jeg er uenig i. Nå har jeg ikke lest dagens leder – det er også et uttrykk for forfallet – men jeg er helt sikkert uenig i det som står der. (Munterhet i salen)
Siv Jensen (FrP) [10:26:59]: Det er tydelig at statsministeren forsøker å spøke seg bort fra alvoret.
Jeg er enig med Erna Solberg i at det ikke er særlig mye sprut og fart i Regjeringen. Vi har også sett i denne spørretimen at statsministeren har begynt å bli veldig omtrentlig med fakta. Han presiserte at det var viktig å være presis, da han slang ut av seg at Regjeringen brukte 320 milliarder kr på samferdsel. Det er altså ikke riktig. Det er det samlede beløpet som går til å drifte direktorater, til kjøp av tjenester, til rubb og stubb innenfor denne sektoren. Hvis man ser på de presise, iskalde fakta, så bruker Regjeringen 5,1 milliarder kr på riksveiinvesteringer – i tillegg til at de henter inn om lag 7 milliarder kr fra bilistene i bompengefinansiering. Det er ganske andre tall enn de 320 milliarder kr som statsministeren forsøkte å skape et inntrykk av at Regjeringen brukte på å få fart på infrastrukturbyggingen i Norge. Og det var det jeg spurte om – ikke hva man brukte på direktoratene.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at «slang ut av seg» ikke er et godt parlamentarisk uttrykk.
Siv Jensen (FrP) [10:28:06]: Det er godt sagt for det.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:28:10]: Vi opererer nå med mange ulike tall. For det første er 322 milliarder kr de totale rammene for Nasjonal transportplan over ti år, og det er klart at hvis man bryter ned på hvert enkelt år, så er det et vesentlig mindre tall – omtrent 1/10>. Det er til å forstå.
Punkt 2 er om jernbane, farleder – altså havner – og vei. Og punkt 3: Når det gjelder vei, er det altså både investeringer i riksveier – øvrige riksveier – og selvfølgelig drift og vedlikehold. Drift og vedlikehold av veier er også viktig. Alle disse tallene har økt, enten vi ser på investeringer, på drift og vedlikehold, på årsutgifter, eller vi ser det over ti år. Det avgjørende er at uansett hvordan vi presenterer tallene, og uansett hva vi ser på: drift, vedlikehold, investeringer, ett år eller ti år, så har det vært en kraftig økning i veibyggingen nettopp fordi vi ikke er fornøyd med veistandarden i Norge. Derfor øker bevilgningene til opprusting av veiene i Norge.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:29:23]: Det er ikkje berre statsminister Jens Stoltenberg er, han er også sosialøkonom – og blant dei beste i landet, har eg høyrt. Og det kan han få bevise no. Eg tenkjer då på prosjektet Sandvika–Lysaker, som er bygd ut som dobbeltspor dei siste åra. Det er bygd ut på elleve år, og Jernbaneverket seier at hadde me bygd det ut på fem år, så hadde me spart det norske samfunnet for 2 milliarder kr. For dette handlar ikkje berre om løyvingar, men også om korleis me brukar pengane.
Det var ikkje berre opposisjonen som sa at me treng meir pengar til jernbanen, det sa jo òg SV i går, parlamentarisk leiar Solhjell tok til orde for det i denne salen i går. Og spørsmålet mitt til statsministeren er: Vil statsministeren ta initiativ til eit breitt forlik med omsyn til jernbanen som går både på løyvingar og på kva måte me bruker pengane innanfor sektoren?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:30:27]: Jeg mener det representanten Hareide nå tar opp, er et veldig viktig spørsmål, fordi det handler om at når vi skal ruste opp vei og bane – samferdsel – i Norge, må vi gjøre to ting: Vi må ha mer penger, og det har kommet i Nasjonal transportplan, bl.a. ved at det kom mer penger nå i budsjettet for 2010. Men det andre er, som representanten var inne på, at vi må bruke pengene bedre. Og da er det å fullfinansiere prosjekter, det å gjennomføre prosjekter på en god måte og ikke klattvis og delt, men ha store, helhetlige prosjekter, en nøkkel. Det er det vi legger opp til når det gjelder dobbeltspor til Ski. Vi legger opp til på noen veiprosjekter at vi skal få store, helhetlige prosjekter, så vi slipper å rigge ned og rigge opp anleggsutstyr og andre ting.
Jeg har gjerne en dialog med Stortinget og andre om hvordan vi ytterligere kan forbedre det at vi gjennomfører prosjektene på en god og effektiv måte, for det er for mange eksempler på klattvis pengebruk i tidligere veiprosjekter under ulike regjeringer.
Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:31:27]: Statsminister Stoltenberg er den statsminister i Norges historie som har hatt mest penger å rutte med, mest penger å bruke, størst mulighet til å satse på framtida. I dette landet, i dette storting, har man sett regjeringer tidligere som da vi var Europas fattigste land, prioriterte kunnskap, som brukte et helt statsbudsjett på å bygge Bergensbanen, og som innførte folketrygd da vi var et meget fattig og presset folk økonomisk.
Dagens statsminister framstår som den mest konservative statsminister vi har hatt, som stort sett mener at ting er akkurat helt supert sånn som det er akkurat nå. Vi i Venstre mener at den store utfordringen vi står overfor i dag, først og fremst er en miljøutfordring, som av Regjeringa møtes med utsettelse av alle store saker: Ni av ti vindkraftverk legges på is, det største antall konsesjoner i norgeshistorien ble lagt fram, og man har pause på alle de viktige, store tingene. Hvorfor framstår man så konservativ når man har så mange muligheter?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:32:33]: Først vil jeg gjerne gratulere representanten Skei Grande med vervet som leder i Venstre. Det er et viktig verv i et tradisjonsrikt parti som har samarbeidet godt med sosialdemokratiet gjennom mange år. Selv mener jeg at det er et partilag i Oslo som opprinnelig var et Venstre-lag, og det sier noe om de historiske båndene mellom våre to partier.
Så er tonen akkurat nå ikke så god, det får vi prøve å gjøre noe med, men det avgjørende er at denne regjeringen gjør mye med de tingene vi mener ikke fungerer. Det er altså veldig mye i det norske samfunnet som ikke fungerer godt nok. Det er derfor jeg understreker at et av våre store prosjekter er å forbedre og fornye et av verdens beste velferdssamfunn. Vi mente det var et stort problem at mange barn ikke fikk barnehageplass. Så sørget vi for full barnehagedekning. Vi mente at det var et stort problem at det var altfor lite til investeringer i vei/bane. Vi har doblet investeringene i bane og økt kraftig investeringene i vei. Vi mener at det skal brukes mer på forskning og høyere utdanning. Vi har økt bevilgningene til forskning og utdanning. Så det er mye ugjort, og derfor ønsker vi å fortsette å ta ansvar for styringen av landet.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:33:47]: Jeg har lagt merke til at statsministeren i praktisk talt hvert eneste svar så langt i denne spørretimen har referert til den forrige regjering. Nå skal jeg stille et spørsmål hvor statsministeren kan slippe det, for dette er et tema han kan ta det fulle og hele ansvar for.
Det dreier seg om de frivillige organisasjoner og ideelle institusjoner i Norge, der oppfatningen er entydig slik at forholdene er blitt vanskeligere under det rød-grønne regimet. Ideelle institusjoner og frivillig innsats oppfattes som uønsket. Frivillige organisasjoner opplever at statsmakten i økende grad brukes til å styre innholdet i deres virksomhet, og HSH, hovedorganisasjonen for handel og tjenester, som ikke akkurat er noe partilag i Kristelig Folkeparti, har sagt at de er alvorlig bekymret for at de ideelle aktørene på helse-, omsorgs- og barnevernsfeltet er borte i løpet av fem–ti år med den politikken som nå føres.
Kristelig Folkeparti vil at de frivillige og ideelle organisasjonene på helse-, sosial- og omsorgsområdet virkelig skal slippes fri og gjøre en samfunnsinnsats. Så skjer det motsatte gang på gang. Jeg har reist dette spørsmålet overfor statsministeren før, om å få et fritak for frivilligheten fra anbudsordningene i det offentlige. Statsministeren har i positive ordelag omtalt frivillighetens fortreffelighet, men i praksis skjer dette gang på gang – og nå har det skjedd igjen: Nå har Bufetat, som er underlagt Regjeringen, inngått en fireårig kontrakt med Solstrand Barnevernsenter på Karmøy, hvor jeg var for en tid tilbake. Ett år inne i den kontraktsperioden sier de opp kontrakten, og det betyr at en ideell institusjon med et solid fagmiljø, godt ry og nær 90 års drift bak seg må gi opp tilbudet til noen av våre mest utsatte barn. Hadde det vært sånn at det sto barnevernstiltak og fosterhjemsplasser klar til å overta, hadde det vært greit nok, men det gjør det ikke. Det er 700 barn som står i kø for fosterhjemsplass i Norge, og så sier man fra seg muligheten til å bruke et slikt flott tilbud som Solstrand er.
Er statsministeren stolt av utviklingen på dette området?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:36:03]: Jeg mener at det er veldig viktig at vi har frivillige organisasjoner som en del av velferdsproduksjonen i Norge, og at de bidrar med viktige ting, både det de gjør frivillig, og det som det offentlige – kommuner/stat – betaler for. Det har vi mange gode eksempler på.
Når det gjelder barnevern, har det vært en utvikling som det har vært bred enighet om, nemlig at vi ønsker å legge mer vekt på fosterhjem. Vi har hele tiden vært opptatt av å gjøre det som er best for barnet, og derfor har man ønsket å vri tjenestetilbudet bort fra institusjoner og over på fosterhjem. Det betyr helt sikkert at noen av de institusjonene vi har i dag, har fått mindre å gjøre, men noe av begrunnelsen for det har jo nettopp vært hensynet til barnet og økt bruk av fosterhjem.
Det andre er at vi er nødt til å følge lov om offentlige anskaffelser, nødt til å følge EØS-avtalen. Det betyr at vi er nødt til å vurdere de ulike tilbudene som kommer, og en del av tilbudene som er sagt opp, har vært sagt opp med hensyn til kvalitet.
Jeg kjenner ikke det konkrete eksempelet som representanten Høybråten nevner, men at det at man bytter ulike leverandører ved at man velger én framfor en annen av hensyn til f.eks. kvalitet, eller at man øker bruken av fosterhjem og dermed reduserer bruken av institusjoner, kan skape utfordringer for noen av leverandørene, skjønner jeg, men det avgjørende er hele tiden hva som er best for barnet.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:37:30]: Hvis det hadde vært slik som statsministeren sier, at det avgjørende er hva som er best for barna, er det underlig at man avvikler et beredskapstilbud i en region hvor det pr. i dag er 59 barn som står i kø for å få de fosterhjemsplassene som statsministeren henviser til som et alternativ. Det kan jo ikke være best for barna at de da mister det de har, når det er kø innenfor de alternative tilbudene.
Når statsministeren omtaler frivillige organisasjoner som «leverandører», synes jeg det på mange måter illustrerer problemet. Denne regjeringen skjønner veldig dårlig at frivillighet og ideell virksomhet faktisk har en egenverdi som mobiliserer folk, som mobiliserer dugnadsånd, som leverer kvalitet. Hvis det ikke hadde vært kvalitet på disse plassene ved Solstrand, hvorfor har de da hatt 100 pst. belegg de siste årene, siden 2004?
Jeg ber om at Regjeringen går inn i dette på nytt. EØS-avtalen gir mulighet til å unnta frivilligheten fra anbud. Regjeringen bruker ikke den muligheten.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:38:40]: Jeg kan bare understreke at denne regjeringen ønsker frivillighet, å stimulere frivillighet og støtte frivillige organisasjoner. Det er mange ulike typer frivillige organisasjoner som driver med veldig mye forskjellige ting, men vi er nå i ferd med å innføre en momskompensasjonsordning som betyr en kraftig opptrapping av den økonomiske støtten og en bedring av rammevilkårene til frivillige organisasjoner i sin alminnelighet. Det vi nå gjør når det gjelder moms, og som utgjør mange hundre millioner kroner, er et uttrykk for at denne regjeringen støtter frivilligheten.
Så er det ikke slik at vi har trappet ned innsatsen i barnevernet. Samlet sett er det en økt innsats i barnevernet når vi ser på det statlige og det kommunale. Det har altså ikke vært noen reduksjon i det statlige. Men det har vært endringer i sammensetningen, og det skyldes ulike forhold ulike steder. Men det er altså ikke noen mindre innsats. Hvis det er mindre å gjøre på én institusjon, er det mer å gjøre et annet sted, fordi samlet sett har vi opprettholdt den statlige innsatsen og økt den i kommunene.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Øyvind Håbrekke.
Øyvind Håbrekke (KrF) [10:39:52]: Statsministeren skal få en ny sjanse til å vise konkret hva han mener med sin velformulerte, positive holdning til frivillige organisasjoner.
Statsministeren viste i et tidligere svar til at vi nå endelig har fått tilnærmet full barnehagedekning, og sa at «vi setter oss som mål full sykehjemsdekning». Men til tross for at statsministeren viser til tidenes løft når det gjelder materiell infrastruktur, har Regjeringen ennå ikke svart på om og når vi skal få full barnevernsdekning. Situasjonen i dag er at barn lever i utrygghet, med omsorgssvikt, med rusmiddelmisbrukende foreldre, med midlertidige løsninger fordi vi ikke har nok fosterhjem. Samtidig står Frelsesarmeen og andre ideelle organisasjoner og banker på døren til det statlige barnevernet og sier: Vi kan skaffe flere fosterhjem, vi kan skaffe de fosterhjemsplassene som disse barna trenger. Svaret fra det statlige barnevernet er negativt: Vi ønsker ikke hjelp av de private ideelle organisasjonene.
Vil statsministeren ta initiativ til at dette meningsløse prinsipprytteriet avvikles, og at barna får den hjelpen de trenger?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:40:58]: Vi er for å styrke barnevernet. Og så mener vi at vi trenger både offentlige institusjoner – offentlige tilbud – og private organisasjoner som kan bidra til barnevernet, og så trenger vi fosterhjem. Så mener vi det vil være en vurdering lokalt, ikke minst i kommunene, av hva som er det beste tilbudet og hvordan de ønsker å organisere det. Vi mener også at det har vært riktig å vri det statlige barnevernet i retning av økt bruk av fosterhjem, og dermed blir det mindre vekt på institusjoner. Også på dette området mener jeg at det er mye ugjort. Vi trenger mer penger og økt innsats i barnevernet. Det viktigste Regjeringen gjorde i budsjettet for 2010, var å øke de frie inntektene med den føringen at det skulle gå til flere stillinger i det kommunale barnevernet.
Ja, vi trenger mer penger til barnevern. Og ja, vi trenger å bruke både kommunene, fosterhjemmene og de frivillige organisasjonene.
Presidenten: Solveig Horne – til oppfølgingsspørsmål.
Solveig Horne (FrP) [10:42:05]: Det er helt klart at statsministeren har vært lenge ute på reise når han ikke er klar over situasjonen i barnevernet. Opposisjonen har tatt opp dette i hele vinter, og til og med statsråd Lysbakken sier helt klart at barnevernet svikter barn hver dag. Også Arild Stokkan-Grande sier at barn blir sviktet av barnevernet.
Rogaland Bufetat skal dette året spare 110 mill. kr. Det vil si at de nå legger ned to institusjoner uten at det er andre tiltak på plass. Fremskrittspartiet har reagert på dette, og i går fikk vi støtte fra Rogaland Arbeiderparti, med Torfinn Opheim i spissen, gjennom en pressemelding der de sier at de er bekymret over raseringen i institusjonstilbudet for barn under tolv år i Rogaland. De reagerer på nedleggelsene av disse private ideelle institusjonene uten at det er alternativ på plass. Dette er resultatet. Hvor langt mener statsministeren at sparetiltakene i barnevernet skal gå før Regjeringen våkner opp?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:43:13]: Det er ikke slik at det er gjennomført kutt i det statlige barnevernet, og det er bevilget vesentlig mer penger som muliggjør satsing på det kommunale barnevernet. Men vi står overfor en del problemer. Vi har problemer med å rekruttere nok fosterforeldre. Vi står overfor det problemet at når man velger én institusjon framfor en annen, som de ulike regionene ofte gjør, mister vi den institusjonen som ikke lenger får oppdrag, selv om en annen institusjon eller kanskje fosterhjem får ansvaret for de samme barna.
Jeg mener at også på barnevernsområdet, både det statlige og det kommunale, trenger vi økte ressurser. Det er altså ikke slik at situasjonen i norsk barnevern, verken statlig eller kommunalt, er god nok. Derfor har vi økt bevilgningene i 2010, og så får vi gjøre alt vi kan for å fortsette opptrappingen i årene som kommer.
Presidenten: Olemic Thommessen – til oppfølgingsspørsmål.
Olemic Thommessen (H) [10:44:14]: I de snart fem årene statsministeren har vært statsminister, har opposisjonen forsøkt å illustrere den problemstillingen vi er oppe i nå, nemlig at mekanismene når det gjelder anbud og statens innkjøp av tjenester, systematisk undergraver de totale ressursene i barnevernet. Gjennom nedleggelse og redusering innenfor det som er drevet av bl.a. de ideelle institusjonene, undergraver vi de personressursene som sårt trengs for den svakeste gruppen i vårt samfunn.
Det er riktig at det er ikke et kutt i nasjonal forstand. Men Regjeringen velger nå å håndtere en situasjon i Bufetat på en måte som gjør at det blir et reelt kutt i barnevernskapasiteten på Vestlandet. Mitt spørsmål er: Når man i Regjeringen velger å håndtere situasjonen slik, mener da statsministeren at tilbudet på Vestlandet er godt nok?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:16]: Svaret på det spørsmålet er nei. Det er ikke et godt nok tilbud i barnevernet. Derfor må vi trappe opp innsatsen i barnevernet, både det kommunale og det statlige. Hvor mye ekstra penger som kommer i budsjettet for 2011, kan jeg ikke si noe om nå. Men det er ingen tvil om at situasjonen i barnevernet ikke er god nok. Det tror jeg det er veldig bred enighet om. Det handler – som på mange andre områder – både om behov for mer penger og om bedre organisering. Jeg er litt usikker på hva høyresiden egentlig mener, for høyresiden er normalt veldig tilhenger av at vi skal ha konkurranse og anbud. Da er det noen som får det og andre som ikke får det. De som ikke får det, vil alltid være misfornøyde. Det avgjørende her er at de samlede ressursene i barnevernet er for små. Derfor trapper vi opp i år. Men vi må fortsette opptrappingen. Hvor raskt og sterkt den kommer, får vi komme tilbake til i budsjettet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Per Arne Olsen (FrP) [10:46:19]: Sist statsministeren og jeg møttes her i spontanspørretimen hadde han også vært i utlandet. Den gangen var det statsråd Giske som hadde hatt en form for hjemme alene-fest. Det som har preget nyhetsbildet mens han har vært i utlandet denne gangen, har vært en form for Regjeringens Tante Sofie. Det har vært veldig mye «Å huffamei å huffamei, jeg er så sint så fy!» Det Navarsete i dette tilfellet har vært sint på, er faktisk Regjeringens egen politikk, som medfører nedleggelse av lokalsykehus.
Så langt i denne regjeringsperioden har man nedlagt seks lokalsykehus, og vi vet at det er flere under vurdering, f.eks. både i Kristiansund, Lærdal og Nordfjord. Jeg regner med at både Navarsete og statsministeren selvfølgelig tar et ansvar for dette, som er Regjeringens politikk. Det kan ikke være noen overraskelse, verken for Navarsete eller for statsministeren, at formuleringen om at ingen lokalsykehus skal nedlegges, er tatt ut av oppdragsdokumentet. Det er altså slik at når Regjeringen utformer en politikk, nedfeller man det i dokumenter, i dette tilfellet oppdragsdokumentet, som går til helseforetakene som skal utføre Regjeringens politikk. Jeg antar at oppdragsdokumentet ikke er et uttrykk for helseministerens ønske, men et uttrykk for Regjeringens politikk. Mitt spørsmål da blir: Er denne politikken og det som kommer til uttrykk i oppdragsdokumentet, et uttrykk for Regjeringens politikk i sin helhet, eller er det noen som har tatt dissens, f.eks. Senterpartiet?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:48:03]: Det er uttrykk for Regjeringens politikk som vi samlet står bak, og det er også en oppfølging av det som står i Soria Moria-erklæringen. Det som står i Soria Moria-erklæringen, er veldig klart, og det er også fulgt opp overfor helseforetakene. Det som er understreket veldig tydelig i oppdragsdokumentet, er at relevante målsettinger og krav gitt i tidligere oppdragsdokumenter fortsatt er gjeldende. Det ble også sagt i foretaksmøtet at tidligere stilte eierkrav har gyldighet selv om de ikke gjentas i foretaksmøtet. Så det er ingen tvil om at det som tidligere er formidlet, står ved lag. Det er formidlet offentlig, det er formidlet til helseforetakene, og det er formidlet muntlig og skriftlig. Så det er det ingen som er i tvil om.
Det som er nedfelt i Soria Moria-erklæringen, som er gjeldende politikk og Regjeringens plattform, og som er formidlet til helseforetakene, er følgende: Vi skal ikke nedlegge lokalsykehus. Lokalsykehus er viktig. Det gir trygghet, det gir nærhet, og det er viktig. Men det står også i Soria Moria-erklæringen et par andre ting. Det ene som står, er at vi skal se på arbeidsdelingen mellom sykehus. For det er helt avgjørende at vi får en bedre arbeidsdeling mellom sykehus for å sikre kvalitet. Vi har stadig mer spesialisering, stadig mer høyteknologi, og da greier vi ikke å sikre den kompetansen på alle sykehus, det må spesialisering til. Det er av hensyn til pasientene – at de skal få det best mulige tilbudet. Det er ikke alltid slik at man vil på det nærmeste sykehuset. Man vil på det beste sykehuset. Vi må sikre gode tilbud over hele landet.
Det andre vi sier, er at det skal være nærhet til føde- og akuttilbud, men vi slår ikke fast at det skal være det på alle lokalsykehus.
Det tredje vi sier, og det er viktig, er at i en del situasjoner, f.eks. nå i Østfold, har vi fått i gang en god prosess som gjør at man er blitt enige om å nedlegge noen sykehus og bygge ett sykehus i nærheten av der de andre var før. Jeg er helt sikker på at befolkningen i Fredrikstad er innforstått med at vi skal nedlegge sykehuset i Fredrikstad, bygge et nytt sykehus – jeg tror det er i Sarpsborg kommune, mellom Sarpsborg og Fredrikstad – som dekker det som tidligere lokalsykehus dekket i det området. Det er befolkningen i det området for, og det ivaretar lokalsykehusfunksjonene, selv om det altså ikke fortsetter der det var.
Per Arne Olsen (FrP) [10:50:14]: Jeg takker for svaret. Jeg takker også for bekreftelsen av at Senterpartiet står bak den politikken som har medført nedleggelse av seks lokalsykehus, og at ytterligere er under vurdering.
Jeg har vært inne på at statsministeren har styrt landet fra USA. Han har også forsøkt å styre Senterpartiet, antar jeg, fra USA. Det har han gjort med en nyvinning som heter iPad. Det er ikke helt uten misunnelse at jeg har registrert at statsministeren har det. Jeg ser at det ikke finnes en «app», som kan legges til, som gjør at man kan styre Senterpartiet, men det er heller ikke den store markedsandelen å få på det, sannsynligvis.
Men når han nå har styrt nasjonen og norsk helsepolitikk fra USA med en iPad, og han har fem års erfaring med å styre landet og helsepolitikken sammen med Senterpartiet, har jeg lyst til å stille spørsmålet: Hva har gitt statsministeren de største utfordringene – å styre landet og helsepolitikken, eller å styre Senterpartiet?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:51:17]: Jeg styrer landet godt sammen med Senterpartiet. Det gir meg utfordringer og opplevelser hver dag. Det setter jeg pris på. Politikk har en utrolig fascinerende egenskap, nemlig at det hele tiden handler om å jobbe med en gjenstridig virkelighet, der det er ulike standpunkter, ulike erfaringer, og å finne gode løsninger – enten det gjelder ulike partier, ulike distrikter, ulike miljøer og ulike mennesker. Men nettopp det å kunne lage kompromisser og å få til løsninger der man balanserer ulike hensyn, er en av politikkens beste og viktigste egenskaper. De som greier det, har makt og innflytelse og kan forme framtidens Norge. De som ikke greier det, og som bare rir kjepphester, har liten innflytelse, setter seg utenfor og former ikke framtidens Norge. Så jeg er stolt av at jeg også ved hjelp av ny teknologi finner gode og balanserte løsninger. Jeg kommer til å fortsette å gjøre det.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Kari Kjønaas Kjos.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:52:32]: Navarsete har de siste ukene hudflettet styrene og ikke minst Senterpartiets egne styrerepresentanter i helseforetakene for deres håndtering av lokalsykehusene. Dette gjør hun til tross for at nedleggelser kommer som en konsekvens av Regjeringens rammer og oppdragsdokumenter vedtatt av Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV i denne sal.
Fremskrittspartiet foreslo i sitt alternative statsbudsjett en økning i rammene for regionale helseforetak på 3 milliarder kr. Ville det vært enklere for Regjeringen om Senterpartiet hadde tatt konsekvensene av sine utspill og i framtiden stemt for Fremskrittspartiets helsepolitikk?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:53:20]: Svaret på det er nei. Fremskrittspartiet legger jo opp til en omfattende privatisering og kommersialisering av norsk helse. Det er ikke bra for pasientene. Det fører til økt sosial ulikhet i helsetilbudet, og ikke minst vil det føre til vesentlig større geografisk ulikhet i helsetilbudene hvis vi slipper markedskreftene løs på det norske helsevesenet.
Det er altså slik at vi står samlet bak de formuleringene som står i vår regjeringsplattform, Soria Moria-erklæringen, der vi sier at lokalsykehus ikke skal nedlegges, men der vi understreker at vi må se på arbeidsdelingen mellom sykehusene. Den prosessen er i gang og kan være krevende og vanskelig, men viktig av hensyn til kvaliteten på sykehusene. Vi sier at vi gjerne ser for oss den type løsning vi har funnet i Østfold, der man nå skal nedlegge noen sykehus for å bygge et stort, nytt og flott som dekker det samme området. Om det er mulig å gjøre tilsvarende andre steder, får vi komme tilbake til.
Presidenten: Bent Høie – til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [10:54:20]: Jeg er helt enig med statsministeren i at når man vurderer innholdet i sykehusene og arbeidsdelingen mellom sykehusene, må man ta utgangspunkt i kvalitet og hva som er til pasientens beste – ikke hva som er til Senterpartiets beste.
Men skal man ta utgangspunkt i det som er til pasientens beste, vil det også være en fordel at pasienten vet hva som er det beste. I dag holder Regjeringen tilbake informasjon om kvaliteten i våre sykehus. For eksempel i Helse Vest ble det i 2007 utført 34 magekreftoperasjoner på fem sykehus. Ett av sykehusene utførte én magekreftoperasjon – vi vet at den kritiske grensen er ved 13, det er altså 13 ganger mindre enn den kritiske grensen ved å gjennomføre denne type operasjoner. Pasientene får ikke vite hvilke sykehus som gjennomfører kun én magekreftoperasjon eller kun én leverkreftoperasjon.
Vil Arbeiderpartiet og Regjeringen støtte Høyres forslag om at pasienten får vite disse kvalitetstallene, slik at de kan ta bevisste valg og selv få vite hva som er til deres beste?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:55:25]: Jeg kjenner ikke detaljene i det Høyre konkret har foreslått – jeg setter meg gjerne inn i det – men jeg er i hvert fall enig i det som er intensjonen i det representanten Høie nå sier, nemlig at vi trenger mer, bedre og mer tilgjengelig informasjon om kvaliteten ved sykehus.
Det første vi trenger, er at det faktisk lages oversikter, at vi får gode tall. Det har vi hatt i altfor liten grad. Når Regjeringen nå har iverksatt arbeidet med nye helseregistre på en god del områder, er et av formålene å få gode tall. Det er jo egentlig forstemmende hvor lite vi har visst om kvaliteten i norsk helsevesen, og vi trenger systematiske tall om det. Jeg er opptatt av at det skal kunne brukes, slik at også pasienter får tilgang til denne informasjonen. Jeg er opptatt av at vi skal ha fritt sykehusvalg. Jeg er opptatt av at vi også skal ta konsekvensen av det, for det er helt klart at noen steder er det for få gjennomførte operasjoner, og dermed blir kvaliteten og miljøet for dårlig. Så det handler ikke om nedleggelse av lokalsykehus, men det handler om arbeidsdeling og spesialisering slik at kvaliteten blir god, og at vi får god informasjon.
Presidenten: Dagfinn Høybråten – til oppfølgingsspørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:56:36]: Vi har nå fått en studie i hvordan det går an å snakke seg rundt fakta. Hvis man definerer et sykehus slik som Helse Sør-Øst gjør, nemlig en samling bygninger der det drives spesialisthelsetjeneste, kan man jo tømme disse bygningene for det aller meste og fortsatt kalle det et sykehus. Da kan man få det til å se ut slik som statsministeren nå får det til å se ut, nemlig at Regjeringen ikke har lagt ned lokalsykehus og kommer ikke til å legge ned noe lokalsykehus. Men sannheten er noe helt annet. Jeg tror ikke vi er kommet nærmere i denne spørretimen enn det forfatteren Karsten Alnæs i en meget leseverdig artikkel i Aftenposten har kalt «Stoltenbergs tåketale».
Jeg synes at Regjeringen skulle ta ansvar for de lokalsykehusene som er lagt ned i den perioden man har regjert, og ta ansvar for at de lokale og regionale helseforetakene faktisk arbeider med planer om å tømme lokalsykehus for akutt- og fødefunksjoner i en slik grad at de knapt kan kalles sykehus.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:57:45]: Jeg fastholder at det vi f.eks. gjør i Østfold, hvor vi har planer om å bygge et nytt sykehus, ikke i Fredrikstad, men i nabokommunen Sarpsborg, og noen kan kanskje hevde at det er å nedlegge et lokalsykehus, er riktig å gjøre for å gi et bedre tilbud til befolkningen i Sarpsborg, Fredrikstad og i andre deler av Østfold. Så kan man gjerne påstå at det er å nedlegge et lokalsykehus. Jeg er uenig i det. Jeg mener at selv om vi legger det i en annen kommune, blir det et bedre tilbud også for befolkningen i Fredrikstad.
For det andre er det Stortinget som har bedt oss – og det er jeg helt enig med Stortinget i – om å gjennomgå fødetilbudet for å sikre kvalitet. For det er et problem noen steder at det er for få fødsler slik at kvaliteten på tilbudet er for dårlig. Det handler ikke om å nedlegge lokalsykehus, det handler ikke først og fremst om å spare penger, men det handler om å sikre god kvalitet på fødetilbudet. Hvis det er alvor, enten det nå er hjerteproblemer eller en vanskelig fødsel, er det ikke alltid slik at man skal på det nærmeste sykehuset, man skal på det beste sykehuset. Det er det vi er opptatt av å sikre over hele landet.
Presidenten: Vi går videre til neste og siste hovedspørsmål.
Trond Helleland (H) [10:59:02]: Som vi nettopp har hørt, raser det mange debatter for tiden. De fleste foregår i og mellom regjeringspartiene, og særlig Senterpartiet opptrer som en uberegnelig askesky – den ene dagen her, den andre dagen der.
Den nye offensiven fra Senterpartiet etter over fire år i regjeringskontoret er å angripe Oslo-makta. I går skrev Liv Signe Navarsete i VG:
«Meir enn fire år rundt Kongens bord, har gjeve meg innsyn i nokre av desse haldningane. Sett på spissen kan det verke som om mange av dei som har makt og påverknad i Oslo ikkje forstår og kjenner geografi og næringsstruktur i Noreg. Då skjønar dei heller ikkje kva som er styrken og krafta i landet.»
Regjeringen har jo i Soria Moria II skissert hva den ønsker å gjøre. Ved f.eks. etablering av nye statlige virksomheter skal det legges til grunn at disse skal lokaliseres utenfor Oslo, og at det f.eks. skal foretas en ekstern gjennomgang for å fremme konkrete forslag til tiltak for å sikre at kompetansearbeidsplasser og nye statlige arbeidsplasser spres utover landet.
For meg framstår det litt uklart hvorvidt statsråd Navarsetes motmaktturné er i regi av Senterpartiet eller av Regjeringen. På Kommunaldepartementets hjemmeside er turneen behørig presentert, mens Navarsete i går i Politisk kvarter sa at dette var et tiltak i regi av Senterpartiet. Uansett: Turnévirksomheten tar tydeligvis tid, for kommunalministeren har bare presentert Stortinget for to ubetydelige saker siden den nye regjeringen kom på plass i oktober. Så viljen til å klå Oslo-makta har så langt gitt seg få konkrete utslag.
Men hvem er det Navarsete angriper? Jo, det er egentlig sin egen regjering, en regjering ledet av Jens Stoltenberg. Navarsete mener altså, med egne ord, å ha fått innsyn i noen av de holdningene som rår – at de som har makt og påvirkning, ikke forstår og kjenner geografi og næringsstruktur i Norge. Det er en knusende dom over Regjeringens politikk. Når Navarsete føler slik avmakt over arrogante Oslo-folk, er det nærliggende å spørre: Føler statsministeren seg truffet av Navarsetes kampanje?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:09]: Jeg mener det er viktig at vi har en debatt om makt og fordeling av makt. Makt er ikke jevnt fordelt utover landet og mellom ulike grupper. Det er store sosiale forskjeller knyttet til hvem som har makt, og hvem som utøver makt. Det er store forskjeller knyttet til f.eks. utdanning, men det er også forskjeller knyttet til geografi. Jeg mener det er bra og viktig at det er oppmerksomhet rundt alt dette. Men som statsråd Navarsete selv har understreket, kan det være langt til makten, enten man holder til i Groruddalen eller man holder til i Gudbrandsdalen. Det avgjørende er at for mange mennesker er det lang avstand til makt, og oppmerksomhet og diskusjon rundt det er viktig.
Dette handler jo ikke om at vi skal svekke Oslo som et sted der man bor og arbeider – denne regjeringen har lagt fram en hovedstadsmelding, som nettopp understreker hovedstadens viktige funksjon – men det handler om å utvikle miljøer og kompetanse også utenfor Oslo. Regjeringen står bak ønsket om å utvikle kompetansearbeidsplasser over hele landet. Det vil være bra for distriktene, og jeg mener også at det vil være bra for Oslo og hele landet. Så det er «By og land, hand i hand», som er et godt gammelt slagord fra 1930-tallet da vi inngikk bondeforliket, som nå videreføres i denne regjeringen. Og det ønsker vi mer av, i dialog med hele landet.
Trond Helleland (H) [11:02:35]: Det er bra at det er «by og land, hand i hand» og ikke «by og land, mann mot mann». Et av de områdene hvor i hvert fall Høyre – og jeg tror også Senterpartiet – er veldig opptatt av å spre makt, er: å gi kommuner, gi grunneiere større makt over egne arealer, egen eiendom. Det er jo riktig at ikke all makt sitter i Oslo. Direktoratet for naturforvaltning er i Trondheim, og direktøren har ifølge Trønder-Avisa 28. november 2008 uttalt at lokal forvaltning ikke fungerer, at kommunene tøyer reglene så langt at det strider mot nasjonal politikk, og at mange kommuner har hatt en agenda med å omgå norske lover og regler.
Er statsministeren enig med direktøren for Direktoratet for naturforvaltning i denne beskrivelsen av våre mange tusen folkevalgte i kommunene?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:03:28]: Jeg tror ikke jeg skal begynne å kommentere hva enkeltdirektører sier, når jeg ikke kjenner sammenhengen og hva de faktisk sikter til. Det jeg er opptatt av, er at vi skal ha lokalt folkestyre, at kommunene skal ha makt. Samtidig mener jeg – som alle andre partier her på Stortinget – at vi er nødt til å ha nasjonale retningslinjer, nasjonale rammer for det, og vi har direktorater som forvalter og påser at de følges opp. Blant de tingene som er viktige i en diskusjon om makt, viktig i en diskusjon om motmakt, er nettopp å se om direktorater har for mye makt, og om vi har god nok styring med direktoratene. Så det understreker i og for seg bare betydningen av at vi har en løpende debatt om makt, utøving av makt og fordeling av makt.
Presidenten: Det blir gitt anledning til to tilleggsspørsmål – først Anders B. Werp.
Anders B. Werp (H) [11:04:21]: Statsministeren understreker betydningen av det lokale selvstyre. Da er det viktig at kommunene har hånd om, eller i hvert fall i stor grad oversikt over, den lokale verdiskapningen slik at den kan tilbakeføres til lokalsamfunnet, og at kommunene har råderett over egne arealer. Men denne regjeringen har jo fjernet kommunenes selskapsskatt. Og de har i tillegg innført en ny plan- og bygningslov som flytter råderetten over arealene oppover i forvaltningen. På hvilke måter styrkes det lokale selvstyret når Regjeringen på denne måten fratar kommunene råderett over både verdiskaping og arealer?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:05:06]: For det første er det slik at det viktigste bidraget til lokalt selvstyre de siste årene har vært at kommunene har fått vesentlig økte økonomiske rammer, slik at de faktisk kan gjøre valg og gjøre det de ønsker, nemlig å investere, ruste opp velferden. Det har bidratt til økt lokal handlefrihet i forhold til den gang stramme økonomiske rammer tvang kommunene til nedskjæringer og det var for lite penger i kommunesektoren.
Det andre som er viktig når det gjelder lokalt selvstyre, er at vi faktisk har kommuner som har makt og myndighet. Det vi har ønsket å gjøre, er å gi dem større frihet innenfor utvidede rammer. En av de kanskje viktigste tingene vi nå gjør, den største omleggingen fra øremerkede til frie midler, er å innlemme barnehagetilskuddet. Det tror jeg er 25–26 milliarder kr, iallfall et veldig stort beløp, det største som noensinne innlemmes, og som gjør at kommunene reelt sett får større makt. Så det er på mange ulike områder vi skal bidra til at kommunene får makt, men vi skal altså beholde nasjonal styring med de viktigste rammene.
Per Sandberg (FrP) [11:06:20]: Jeg ble ikke helt klar over statsministerens svar i første runde på hvorvidt Senterpartiets reisekampanje når det gjaldt Oslo-makta, var forankret i Regjeringen, eller hvorvidt det var Senterpartiets eget opplegg og egen turné. Så det vil jeg gjerne at statsministeren er mer konkret på. Og jeg kan jo gjerne også utfordre statsministeren på hvorvidt dette – hvis det er slik at det er forankret i Regjeringen – nærmest er en erkjennelse av at denne regjeringen gjennom fire år har fratatt distriktene makt. Én ting er å overføre penger til kommunene, men nå bruker man plan- og bygningslov og arealforvaltning og strammer inn på alle disse områdene med fredning, verning osv. og styrker fylkeskommunen i forhold til primærkommunen – fylkesmannen får strengere instrukser til å stramme inn kommunenes selvråderett. Er det et resultat av dét når Senterpartiet nå reiser ut og taler med to tunger i forhold til Regjeringens mislykkede distriktspolitikk?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:07:30]: Det er kommunalministeren som har hatt disse møtene, de er arrangert i regi av Kommunaldepartementet. Alt det kommunalministeren gjør, gjør hun selvsagt på vegne av Regjeringen. Det gjelder alle statsråder, det er helt åpenbart. Så kan det selvfølgelig være slik at Senterpartiet og hvert enkelt parti kan ha sine egne meninger – men når Regjeringen trekker konklusjoner, når Regjeringen mener noe, er det en samlet regjering som trekker de konklusjonene og legger fram de ulike forslagene.
Så er det slik at denne regjeringen har overført makt. For eksempel var den reformen vi gjennomførte i forrige periode, da vi overførte en god del makt fra statlig til fylkeskommunal myndighet – f.eks. når det gjaldt øvrige riksveier – en betydelig overføring, både av penger, midler og ansvar for en viktig del av samferdselssektoren. Innovasjonspolitikken, næringsutviklingspolitikken har fylkeskommunene, valgte organer, fått vesentlig større innflytelse over enn tidligere. Jeg nevnte også et par andre eksempler, f.eks. er barnehagesektoren nå innlemmet i de frie midlene. Men vi lever i et evig dilemma mellom ønsket om nasjonal styring av hovedlinjene i politikken og lokalt styre, og det dilemmaet vil vi aldri endelig løse.
Presidenten: Den muntlige spørretimen nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.