Harald T. Nesvik (FrP) [11:57:36]: Jeg vil stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:
«Det har blitt kjent både gjennom møter og mediene at Statkraft står foran et meget omfattende investeringsprogram i årene som kommer. Dette er også noe som har vært kjent over tid. Dette er investeringer som i stor grad vil gå til investeringer innen fornybar energi. Statkraft er et statlig selskap der Regjeringen i mange år har ført en politikk som har medført betydelige uttak av utbytte.
Har Statkraft nok tilgjengelig kapital for å kunne gjøre de fremtidige og planlagte investeringer i inn- og utland?»
Statsråd Trond Giske [11:58:21]: Statkraft er et av våre største og viktigste selskaper. De forvalter betydelige fellesskapsressurser som det er ønskelig kommer hele det norske samfunnet til gode, og avkastningen fra virksomheten må ses i forhold til andre fellesskapsoppgaver vi skal løse. Det har vært hovedbegrunnelsen for den utbyttepolitikken som staten har praktisert overfor selskapet.
Regjeringen har i sin eierskapsmelding sagt at Statkrafts hovedoppgave er å være en effektiv produsent av kraft i Norge. Videre legges det opp til at Statkraft skal være ledende i Europa innen miljøvennlig energi. Selskapet skal således kunne delta i industriell utvikling i Norge og Europa. Regjeringen forventer at selskapet skal ligge i front med utbygging og oppgradering av miljøvennlig kraftproduksjon i Norge, og være blant de første som tar i bruk nye miljøvennlige energikilder. Dette er fulgt opp i Soria Moria II-erklæringen, hvor Regjeringen sier at den vil legge til rette for at Statkraft videreutvikles som en motor innenfor fornybar energi. Disse målene skal realiseres på et kommersielt grunnlag. Jeg registrerer at ubyttepolitikken overfor Statkraft så langt ikke har vært til hinder for at selskapet har kunnet utvikle seg i tråd med disse rammene, og selskapet har også investert betydelig i de siste årene.
Som i ethvert selskap som skal drives på kommersielt grunnlag, er det styrets oppgave å videreutvikle verdiene i selskapet innenfor de strategiske rammene eieren har satt for selskapets virksomhet. Med bakgrunn i dette presenterte styret i Statkraft i fjor sin strategi fram mot 2015 for Nærings- og handelsdepartementet. Strategien var treleddet. Dels skulle Statkraft fortsatt være en industriell utvikler i Norge med vekt på fornybar produksjon, dels utvikle sin rolle som en «svingprodusent» i det europeiske energimarkedet, og dels være en «global grønn utvikler» gjennom SN Power.
Styret ba samtidig om et egenkapitalinnskudd på 8 milliarder kr og en nedjustering av utbyttepolitikken overfor selskapet fra dagens 75–100 pst. til 50–75 pst. av overskuddet. Dette vil understøtte en fortsatt ekspansiv utvikling av selskapet, både i Norge og internasjonalt.
Jeg mener at det er god grunn til å gi seg tid til å vurdere disse forslagene grundig. Kraftproduksjon, spesielt innenfor fornybar sektor, er meget langsiktig forretning. Slik jeg ser det, vil det at Regjeringen nå bruker tid på disse spørsmålene, ikke i vesentlig grad hemme Statkrafts langsiktige utvikling.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:00:37]: Jeg takker statsråden for svaret.
Det som er problematisk, er at det tar så lang tid å framskaffe svar på de innspillene som har kommet. Jeg vil bare få lov til å sitere styreleder Arvid Grundekjøn i intervju med Finansavisen 16. juni 2009:
«Statkraft kan komme til å skrinlegge flere lønnsomme prosjekter hvis ikke staten endrer selskapets utbyttepolitikk.»
Videre vil jeg vise til hva hovedtillitsvalgt Odd Vanvik uttalte til Dagens Næringsliv 26. april 2010:
«Det er forferdelig skuffende å ha en statlig eier som ikke tilfører kapital når vi trenger det, og som fører en utbyttepolitikk som tømmer overskuddet hvert år. Det er klart det preger selskapet.»
Jeg vil be statsråden om å utfylle videre når man kan forvente å få svar på innspillene som kommer fra Statkraft til staten vedrørende utbyttepolitikken og tilførsel av egenkapital.
Statsråd Trond Giske [12:01:42]: For det første tror jeg ikke vi skal skjemmes over at vi tar gode utbytter fra Statkraft. Dette er fellesskapets eie. Nå vet jeg at spørreren og undertegnede er uenige om i hvor stor grad fellesskapet skal eie selskapet Statkraft, men så lenge vi eier det, er det fellesskapet disse overskuddene skal gå til.
Så kan det godt være at det er en riktig plassering av fellesskapets formue å la noe mer av kapitalen stå igjen i selskapet eller tilføre ny kapital, men det er ikke uten videre gitt. Selv om Statkraft skulle ha lønnsomme prosjekter og lønnsomme investeringsstrategier, kan det hende at statens penger plasseres enda mer lønnsomt et annet sted.
Jeg er litt overrasket over at det er nettopp spørrerens parti som etterlyser at departementet er rundhåndet med kapital når et statsselskap spør etter det.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:02:41]: Det trenger ikke statsråden å være forundret over, for det har å gjøre med å bruke fellesskapets ressurser på en fornuftig måte. Det gjelder også innenfor næringslivet og investeringer.
Flere av oss har fått med seg at det er en del svært gode prosjekter som Statkraft ønsker å gå inn i, og som de er i ferd med å gå inn i. Men som følge av statens utbyttepolitikk de senere årene – det er gjennom flere regjeringer, det er ikke bare denne regjeringen som har ført det jeg vil kalle en relativt brutal utbyttepolitikk – har selskapet problemer med å egenfinansiere de prosjektene de ønsker å gå inn i.
Mitt spørsmål til statsråden er: Når kan selskapet forvente et svar? Staten som eier har jo i oppgave å i hvert fall være en ryddig eier, og det har statsråden selv gjentatte ganger sagt at han ønsker å være. Da er det også viktig når det kommer slike forespørsler, når det kommer slike strategidokument, fra et så viktig selskap som Statkraft, at det blir respondert på det. Nå ser vi at det er over ett år siden dette ble framlagt. Når vil statsråden komme med et svar?
Statsråd Trond Giske [12:03:50]: La meg først, hvis presidenten tillater det, forsvare både nåværende og tidligere finansministre som har tatt utbytte av Statkraft. Jeg mener at dette er fellesskapets ressurser. Dette er en evigvarende ressurs, kraftverkene er bygd og nedbetalt. Vannet renner så lenge det er nedbør, og dette gir store verdier som selvsagt skal komme fellesskapet til gode.
Så er det et annet spørsmål: Skal man bruke noe av dette overskuddet, eller for så vidt et annet overskudd – vi kunne likså godt ha brukt penger fra oljefondsoverskuddet – og plassere i Statkraft for å øke deres muskler til å gjennomføre store investeringsplaner?
Vel, dette reiser omfattende spørsmål knyttet til Statkrafts rolle både i Norge og i utlandet. Det er spørsmål om hvordan selskapets kompetanse skal kunne utnyttes, hvilke muligheter som ligger for omstilling i selskapets omfattende virksomhet, og selvsagt også risikovurdering av de investeringsprosjektene som skal gjennomføres, som styret gjør. Vi vil bruke den tiden som er nødvendig for å foreta beslutninger om dette, og svaret vil komme når vi er ferdige med det arbeidet.
Presidenten: Presidenten skal ikke blande seg inn i dialogen, bare minne om at utbytte også fastsettes ved vedtak i Stortinget, der mange partier har deltatt.
Vi går videre til spørsmål 5.