Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Snorre Serigstad Valen (SV) [14:36:02]: (ordfører for saken): Stortinget har tidligere bedt regjeringen om en gjennomgang av avfallsmarkedet og forbrenningsavgiften. Regjeringen har så gjort i vinter og i vår, og vi har dermed sammen med det arbeidet komiteen har gjort i denne saken, et godt og grundig grunnlag for debatt.

Opposisjonen har også hatt et godt grunnlag for sitt forslag. Det har i debatten som har gått denne våren, og som det har vært ganske mye offentlighet rundt, blitt påpekt at eksporten av avfall til Sverige har blitt firedoblet i perioden 2002–2008. I de sist oppdaterte tallene, som i hvert fall jeg har oversikt over, fra 2008, utgjorde eksport til Sverige om lag en tredjedel av alt avfall levert til forbrenning. Dette representerer store utslipp og kostnader knyttet til transport, og har ført til en svært vanskelig konkurransesituasjon for norske aktører innenfor bransjen.

Så vil jeg tro at mye av grunnlaget for en lang, polemisk debatt av den typen vi så i behandlingen av forrige sak mellom regjeringspartier og opposisjon, er borte i denne saken, med tanke på at regjeringen i forrige uke kunngjorde at man i revidert nasjonalbudsjett foreslår å avvikle forbrenningsavgiften med virkning fra 1. oktober. Det er for øvrig samme dato som Sverige avvikler sin forbrenningsavgift. Jeg har derfor tenkt å fatte meg i korthet, for det er et samlet storting som dermed ønsker å ta dette grepet, og det er bra. Samtidig er det grunn til å minne om at forbrenning av avfall ikke er første trinn i avfallshierarkiet. Så selv om vi ikke tror at dette vil ha negative effekter for gjenvinningsbransjen, er det grunn til å følge godt med.

Det samme gjelder spørsmålet om vi nå kommer til å være strenge nok overfor utslippskravene til forbrenningsanleggene i Norge. Derfor er det gledelig at regjeringen varsler at den etter en tid vil evaluere de miljømessige konsekvensene av den planlagte avgiftsavviklingen. Det er viktig at grepene vi tar nå for å sikre norske forbrenningsanlegg, ikke rammer miljøet. Selv om vi er veldig trygge i vår sak, er en evaluering av konsekvensene svært viktig og en helt naturlig del av en helhetlig og god avfallspolitikk.

Til slutt vil jeg bare legge til at dette er min første sak som saksordfører. Det har vært både spennende og lærerikt. Jeg vil takke komiteen og de mange aktørene i avfallsbransjen som jeg har blitt kjent med, for en veldig god og lærerik prosess.

Presidenten: Da skal saksordføreren få med seg gratulasjoner fra presidenten!

Per Rune Henriksen (A) [14:38:52]: Dette kan jo bli en kort og grei debatt, forutsatt at man holder seg til temaet som saken omhandler.

For bare å ta en kjapp repetisjon av det som er saken: Vi har her et eksempel på et virkemiddel som – skal vi si – ikke virket så godt lenger. Da krisen slo inn i Sverige og avfallsmengden for forbrenning i Sverige ble sterkt redusert, førte det til en prisendring på avfallet som gjorde at norske avfallsforbrenningsanlegg, som er i en oppbyggingsfase, fikk mye dårlige konkurranseevne enn de svenske. Resultatet av det ble jo, som i hvert fall vi på Vestlandet har hatt mye av, store presseoppslag om trailerlass etter trailerlass, angivelig titusenvis av trailerlass, med avfall som kjører fra Norge til Sverige, i en tid da man skal bygge opp norsk fjernvarme som skal fyres på avfall. Da blir det slik at virkemiddelet ikke har noen legitimitet lenger. Virkemiddelet virker ikke lenger slik det er snakk om. Det som blir saken, er at det slår bena under den satsingen som vi ønsker å gjennomføre i forbindelse med fjernvarme.

Dette ble vi jo klar over i løpet av sommeren og høsten 2009. Derfor ble det tatt opp i behandlingen av statsbudsjettet. Derfor var det også en flertallsmerknad i forbindelse med statsbudsjettet som sa at regjeringen må ta dette opp, og vurdere denne avgiften. Det har regjeringen gjort. Det ble også kommunisert klart fra regjeringen. Flertallsfraksjonen i energi- og miljøkomiteen har jobbet tett sammen med bransjen og regjeringen i dette spørsmålet, og vi har klart å få til en helhetlig vurdering. Som saksordføreren var inne på, kom konklusjonen om at vi faktisk fjerner avgiften offentligheten til kjenne på fredag.

Jeg synes at denne prosessen veldig godt viser at det er en sann fryd å sitte i posisjon og delta i behandlingen av dette, istedenfor å komme med det som jeg nesten må se på som et meningsløst Dokument 8-forslag, rett før vi får fasit i revidert statsbudsjett – som varslet i statsbudsjettet.

Dette er også et eksempel på at vi har en regjering som fører en helhetlig miljøpolitikk og en helhetlig klimapolitikk, slik at dette emnet får den sentrale plassen i politikken som det fortjener. Vi har ambisjoner når det gjelder miljø og klima. Vi bruker de virkemidlene som står til vår rådighet, men lojaliteten vår står ikke opp til virkemidlene. Lojaliteten vår går mot ambisjonene. Vi justerer virkemidlene når det er nødvendig, og vi justerer i tråd med det som skal til for å oppnå de målene vi har. Dette gjør vi både i avfallsforbrenningssaken og i andre saker, som vi ikke skal komme inn på i denne omgang.

Oskar Jarle Grimstad (FrP) [14:42:55]: Denne debatten vil mange meine er unødvendig, men personleg meiner eg at han er nødvendig. Vi har faktisk mykje å lære av denne saka. Når Henriksen uttaler at det på ein måte er eit meiningslaust representantforslag som ligg føre, kan ein spørje seg kva som er mest meiningslaust, om det er lekkasje tre–fire dagar før budsjettet blir lagt fram, eller om det er viktig med påtrykk for å endre noko som ikkje er fornuftig.

Avgifta på sluttbehandlingsavfall blei innførd i 1999. Avgifta består av ei avgift på deponering av avfall og ei avgift på forbrenning av avfall. Seinare, i 2004, blei forbrenningsavgifta lagd om frå ei avgift basert på levert mengde avfall til ei avgift direkte på utslepp. Vidare blei det forbod mot deponering av avfall som kan brytast ned, gjeldande frå 1. juni 2009. Det førte til at ein betydeleg del av dette avfallet ikkje lenger kunne deponerast, men gjekk til forbrenning. I ein periode førte faktisk deponiforbodet til at det var knappleik på forbrenningskapasitet i Noreg. Men avfalls- og fjernvarmebransjen tok, som eit resultat av politiske signal, utfordringa og bygde ut kapasiteten til desse forbrenningsanlegga. Men desse anlegga opplevde sterkt aukande konkurranse om avfallet frå forbrenningsanlegg i Sverige. Til og med finanskrisa gav eit betydeleg lågare volum, som forsterka utfordringane til forbrenningsanlegga. Så bransjen fekk ikkje tilgang til nok avfall til ein kostnad som kunne gi tilstrekkeleg lønnsemd, og spørsmålet om den norske forbrenningsavgifta måtte fjernast, blei meir og meir aktuelt og kom på banen ved fleire og fleire anledningar. Men no på fredag kunne vi lese om, og fekk, den første lekkasjen frå revidert, og mange glade representantar frå den raud-grøne regjeringa kunne fortelje at den håplause forbrenningsavgifta no ville bli fjerna.

Dette var ei gledeleg nyheit for oss i Framstegspartiet, som har kjempa mot denne avgifta lenge.

Men gleda har ein bismak. Det er inngått ei rekkje avtalar for levering av avfall til dei svenske forbrenningsanlegga, basert på ein større grad av føreseielegheit i nabolanda våre når det gjeld avgiftsregimet. Det var rett og slett ikkje mange nok som trudde at ei avgiftskåt raud-grøn regjering ville fjerne forbrenningsavgifta – jf. biodieselsaka, som for mange stod som eksempel på vilje til fornuftige endringar. På bakgrunn av at det årleg blei eksportert minst 15 000 trailerlass med avfall, burde faktisk denne gjennomføringa vore gjord mykje, mykje tidlegare.

Men, som sagt, vi får gle oss over at vi har gitt norske forbrenningsanlegg konkurransekrafta tilbake, noko som er heilt naudsynt etter at fellesskapet har gitt betydelege bidrag til investering i desse fjernvarmeanlegga. For delar av landet der ein har hatt, og har, stort energiunderskot og straumprisar bortanom all fornuft, har dette avgiftsregimet stått fram som direkte provoserande når ein veit at så store energimengder er køyrde ut av landet til forbrenning.

Heldigvis, vi får lære av det som ligg i denne saka, og Framstegspartiet ønskjer med dette å ta opp forslaga nr. 1 og 2.

Presidenten: Representanten Oskar Jarle Grimstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Siri A. Meling (H) [14:47:05]: Jeg vil først berømme saksordføreren for vel utført arbeid, og for godt samarbeid i denne saken.

Det er veldig positivt at denne avgiften nå fjernes fra 1. oktober, og at vi dermed kommer på lik linje med Sverige. Det å ha nøytrale konkurransebetingelser er viktig, og vi setter stor pris på at regjeringen her endrer dette.

Det er bra at regjeringen har snudd, men ulempen er at dette har tatt tid. For oss i Høyre er det uforståelig, for i denne saken har en på en måte tapt på alle fronter. Ved ikke å fjerne avgiften har miljøet tapt på den måten at svenske aktører har fått anbud, og at det går flere titusener trailerlass til Sverige med søppel fra Norge. For norske fjernvarmeanlegg har i tillegg – i den grad de måtte miste søppel som grunnlag for oppvarming – olje vært et alternativ, noe som også vil være en ulempe for miljøet.

Så er det dette med skattebetalernes penger. Når vi først gjennom Enova bevilger store summer til å utvikle fjernvarmeanlegg i Norge, skulle det bare mangle at vi ikke benyttet disse. Det kan også være snakk om tap av verdiskaping her hjemme. For Høyre var det en opplagt sak allerede da vi behandlet budsjettet i høst, at denne forbrenningsavgiften måtte vekk. Og det er synd at det har tatt tid for regjeringen å komme til samme konklusjon.

Mange anbud har gått til Sverige, sist var det dette vestlandsanbudet. Der utgjorde forbrenningsavgiften forskjellen mellom det norske tilbydere var i stand til å tilby, og det svenskene kunne tilby. Bare dette ene eksempelet betyr at 93 000 tonn avfall nå i fire år kommer til å gå til Sverige.

Så jeg beklager at det har tatt lang tid å komme til den erkjennelsen Høyre allerede hadde i høst. Hvis vi ser over til våre danske naboer, så gikk det bare fire uker fra deres lekkasje av søppel begynte til miljøvernministeren der nede hadde sørget for at denne avgiften ble fjernet. I Norge har regjeringen brukt trekvart år på dette.

Men, som sagt, Høyre er fornøyd med at avgiften nå er varslet fjernet fra 1. oktober. Det tjener vi på, både i forhold til verdiskaping og ikke minst i forhold til miljøet.

Erling Sande (Sp) [14:49:46]: (leiar i komiteen): Både representantforslaget og det at regjeringa har gjort det klart at sluttbehandlingsavgifta blir fjerna, gir høve til litt breiare refleksjonar kring avfallspolitikken.

Og det er sånn at frå 1995 har den årlege avfallsmengda auka med nærare 30 pst. Det er ein tankekross at avfallsmengda frå hushaldningane aukar mest. Ho har auka med 90 pst. dei siste 20 åra, trass i at den økonomiske veksten har vore på kring 60 pst. Det kan tyde på at det er ein noko meir ressurssløsande økonomisk vekst vi har opplevd.

Det viktigaste grepet vi kan gjere for miljøet, er nettopp å prøve å avgrense forbruket og avgrense avfallsmengda. Produsentansvar, returordningar og kjeldesortering er nokre av dei tiltaka vi kan setje inn, å unngå unødig emballasje er eit anna. Ordninga med produsentansvar blei kartlagd av styresmaktene i 2008, og då skisserte ein også ein del av problemet, og ein del nye ordningar blei foreslåtte. Det er eit viktig verkemiddel, altså produsentansvaret, for å auke gjenvinningsgraden.

Sjølv om tilbodet når det gjeld materialgjenvinning er på plass, er det ikkje sikkert at det blir brukt, og der har vi også ei utfordring. Ei undersøking som blei gjord i fjor, viste at heile 25 pst. er usikre, eller ikkje kjenner til ordninga med at ein kan levere inn elektronisk og elektrisk avfall. For dei under 30 år var prosenten heile 42, altså nesten halvparten var usikre på, eller kjende ikkje til, at ein kunne kvitte seg med sånne produkt gjennom å levere dei tilbake i staden for å hive dei i restavfallet. Det er ein tankekross.

Så er det sånn at det avfallet som ein ikkje skal materialgjenvinne, bør ein energigjenvinne. Noreg har dei siste åra bygd opp store anlegg for å handtere dei avfallsmengdene som ein skal forbrenne, og nettopp utnytte desse til energi gjennom varme og elektrisitet.

Det er ikkje god miljøpolitikk å sende avfallet til Sverige. Det er alle einige om. To fullasta trailerar kvar time er korkje god miljøpolitikk eller fornuftig næringspolitikk. Her er det nærleiksprinsippet som ligg til grunn, og vi må utnytte avfallsressursen i Noreg.

På same måte gjer vi det gjennom å leggje til rette for at norske varmegjenvinningsanlegg, norske forbrenningsanlegg, i større grad kan konkurrere med dei svenske, gjennom at ein fjernar denne avgifta, på same måte som svenskane har gjort det. Derfor er vi sjølvsagt godt nøgde med innspel frå opposisjonen, men fyrst og fremst med at innspel frå bransjen har ført fram til at denne avgifta no blir fjerna. Og så får vi håpe dette på sikt vil føre til at det avfallet som skal forbrennast, får ein kortare veg fram til forbrenning.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [14:53:18]: Jeg vil si at det var godt at finansminister Sigbjørn Johnsen ringte TV 2 på fredag og ville gi dem en lekkasje fra revidert nasjonalbudsjett – det var i hvert fall slik TV 2 framstilte det. Da kom altså nyheten om at sluttbehandlingsavgiften skulle fjernes fra 1. oktober, samme tidspunkt som for svenskene.

Jeg er glad for denne lekkasjen. Men jeg er også glad for at statsråden gjorde det slik, med å komme med denne lekkasjen i forrige uke, for ellers hadde kanskje forholdet mellom Stortinget og regjeringen blitt litt vanskelig, hvis vi i dag skulle behandle en sak om fjerning av sluttbehandlingsavgiften og i morgen få beskjed om at regjeringen fjerner den. Så jeg tror det var en lur, klok, pressestrategi.

Fjerning av sluttbehandlingsavgiften er bra fordi vi da får like konkurransevilkår med Sverige. Det går altså et trailerlass hver time døgnet rundt, hele året rundt, til Sverige, som har skapt mye god energi. Mange gode, varme dusjer har det blitt fra avfall som er produsert i Norge.

Men når vi nå får fjernet denne forbrenningsavgiften, er det viktig at hele avfallsbransjen og vi som forbrukere har et enda mer bevisst forhold til avfallshierarkiet. Ting som kan gjenbrukes, skal gjenbrukes ved utsortering. Det er bare det som da blir igjen av utsorteringsprosessen, som skal forbrennes, enten det gir varme til husholdningene våre eller til industrien, eller det blir drivstoff til bilene våre.

Etter å ha fulgt avfallsbransjen de siste fem årene synes jeg at jeg har vært på en spennende reise. Det er alltid noe nytt å lære i denne bransjen. Det er alltid noen nye Petter Smart-er som har kommet på noen nye ting som gjør at vi kommer lenger i forhold til hvordan vi kan håndtere søppel eller avfall.

I dag behandler vi på en måte hva vi gjør med søpla vår, men jeg synes det er vel så viktig at vi fokuserer på hva vi kan gjøre for å minimalisere at søppel oppstår, både når det gjelder husholdningsavfall og industriavfall. Fra 1995 og fram til i dag har, ifølge Statistisk sentralbyrås tall, årlig avfallsmengde økt med over 30 pst. Halvparten av avfallet materiellgjenvinnes, omtrent 20 pst. av avfallet går til energigjenvinning. Men jeg tror det er mer å hente på dette området, så derfor ser Kristelig Folkeparti fram til at Erik Solheim bruker sitt glimrende engasjement også innenfor denne bransjen. Jeg håper at han på et eller annet tidspunkt kan slippe nyheten om at regjeringen vil ha en helhetlig gjennomgang av avfallsbransjen, for det er lenge siden miljøministeren het Thorbjørn Berntsen. Det var den gangen han satt i statsrådens stol, at Stortinget fikk seg forelagt en helhetlig gjennomgang av dette området, og jeg tror det er på tide at Erik Solheim overtar den stafettpinnen og kommer til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av dette viktige området.

Borghild Tenden (V) [14:56:57]: Jeg skal heller ikke bruke mye tid her i dag på bakgrunn av det som nylig har skjedd.

Venstre hadde forventninger om at regjeringen tok grep om avfallspolitikken da deponiforbudet ble innført. Deponiforbudet representerte en kraftig regulering av avfallshåndteringen – det var helt riktig å innføre det – men burde altså vært fulgt opp med en styrking av vilkårene for alternativ behandling av avfall.

I Venstres alternative statsbudsjett for 2010 foreslo vi å fjerne avgiften i sin helhet. Dette var et ledd i vår omlegging til et grønnere skattesystem og økt satsing på bioenergi og fjernvarme gjennom en styrking av Enova. Problemene rundt avgiften på forbrenning av avfall illustrerer etter Venstres syn mangelen på en helhetlig avfallspolitikk fra regjeringens side. Man investerer flere milliarder kroner i fjernvarme basert på avfall, med betydelig støtte fra Enova. På den annen side hadde vi en særnorsk avgift som gjorde at avfall ble transportert ut av landet, og de norske anleggene ble stående uten tiltenkt energikilde – som flere har vært inne på.

Lekkasjen er fra revidert – det er gledelig, som flere har vært inne på. Og at regjeringen etter påtrykk fra opposisjonen har fjernet avgiften, er bra.

Statsråd Erik Solheim [14:58:35]: Ved behandlingen av statsbudsjettet i fjor høst ga Stortinget regjeringen i oppdrag å se på de ulike miljømessige og næringsmessige sider ved forbrenningsavgiften slik som avfallsmarkedet nå ser ut. Vi forsøker å besvare disse spørsmålene i revidert nasjonalbudsjett, som legges fram i morgen. Jeg kan forsikre Line Henriette Hjemdal om at selv om finansministeren ikke hadde gått ut i forrige uke med denne lekkasjen fra budsjettet, hadde ikke jeg tenkt å stå her og ta imot en masse kjeft fra opposisjonen på dette området, uten å hinte om hva som ville komme i morgen, så Stortinget ville ikke bli holdt i mørket på dette området.

Men for ikke å gjøre debatten altfor lett for oss selv må vi jo heller ikke glemme hvorfor forbrenningsavgiften ble innført. Den ble jo ikke innført av vår regjering, den ble innført på et mye tidligere tidspunkt, og den ble ikke innført i ond hensikt. Den ble innført litt fordi det er – som Line Henriette Hjemdal også sier – et avfallshierarki, og man ønsket å stimulere til økt gjenvinning. Det var årsaken til at avgiften ble innført, og det er også en av de sidene som regjeringen vil se på når forbrenningsavgiften nå fjernes – hvordan vi da kan sikre at vi får til så mye gjenvinning som mulig. For gjenvinning er alltid, eller iallfall som regel, den beste form for håndtering av avfall. Likevel, med den store utbyggingen av forbrenningsanlegg som er kommet til Norge, og med deponiforbudet, var det nødvendig å ta grep for å løse opp i den situasjonen som forbrenningsavgiften skapte. Deponiforbudet var veldig viktig for å hindre utslipp av klimagassen metan, bl.a. Vi må da se på forbrenningsavgiften på nytt, noe vi også gjør.

Dette henger også sammen med den store utbyggingen av fjernvarme, som har fått stor støtte gjennom Enova, og avfall er blant de viktigste energikildene for fjernvarme. Derfor må vi se avfalls- og energipolitikken i sammenheng. Så har – som flere har påpekt – norske forbrenningsanlegg kommet i en vanskelig konkurransesituasjon med Sverige. Det er selvsagt ikke ønskelig at avfall fraktes over store avstander, fra norske til svenske forbrenningsanlegg, selv om det er mulig å gjøre seg forskjellige regnestykker gitt at svenske anlegg til tider er bedre enn norske; forskjellige regnestykker om hva som klimamessig er beste resultat. Så jeg tror ikke vi skal si at det alltid er galt at norsk avfall eksporteres til Sverige, like lite som det alltid vil være galt om svensk avfall skulle eksporteres til norske forbrenningsanlegg. Men det er ingen ønskelig situasjon at Norge og de norske anleggene er i en dårlig konkurransesituasjon, og det var en sterkt medvirkende årsak til at vi bestemte å oppheve forbrenningsavgiften.

Så vil jeg si, siden det også ble henvist til Thorbjørn Berntsen, at det store krafttaket han tok i avfallspolitikken på 1990-tallet, har gjort at vi har hatt en veldig sterk forbedring av norsk avfallspolitikk. Vi har en stor økning innen gjenvinning, og vi har fått en mye bedre miljøstandard på deponier og forbrenningsanlegg. Så avfallspolitikken er alt i alt et politikkområde som fungerer godt, men det er selvsagt alltid rom for å se på hvordan dette kan forbedres. Og det skal vi kontinuerlig gjøre.

Til slutt vil jeg takke bransjen for godt samarbeid. Deres innspill har selvfølgelig vært det mest grunnleggende i denne sammenheng. Jeg vil takke opposisjonen for godt samarbeid og ikke minst gratulere saksordføreren, Snorre Valen. Det er veldig, veldig sjelden en får så stort gjennomslag så raskt i ens første sak i Stortinget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Siri A. Meling (H) [15:02:31]: Statsråden har understreket behovet for konkurransehensyn, men også hensynet til dette avfallshierarkiet og en best mulig helhetlig forvaltning.

Én ting er å se dette i et norsk perspektiv, men historien har på mange måter vist oss at det er viktig å se det gjerne i et nordisk perspektiv. Så mitt spørsmål til statsråden er for så vidt todelt. Det ene er om statsråden vil ta initiativ til en helhetlig gjennomgang. Det andre spørsmålet er om statsråden vil gjøre det i et nordisk perspektiv for å forsikre oss om at vi har et regime på linje med våre nordiske naboer nettopp for å unngå uheldige lekkasjer, som fremfor alt er skadelig for miljøet.

Statsråd Erik Solheim [15:03:19]: Vi vil kontinuerlig vurdere om norsk avfallspolitikk er bra nok. Hvis vi ser store behov for forbedringer, vil vi selvfølgelig komme til Stortinget med det. Jeg er veldig enig i det perspektivet at på dette området som på nesten alle områder er det veldig sjelden lurt å se sin egen politikk isolert.

Vi har et veldig godt samarbeid med svenske og danske og finske kolleger på alle områder – for øvrig også med de islandske, selv om det neppe er så relevant her – så vi samarbeider gjerne med dem om dette. Det mest avgjørende er selvfølgelig innspill fra bransjen selv og fra dem som kan dette ut og inn. Jeg vil lytte til deres syn, men det grunnleggende tror jeg regjeringen og Høyre deler, nemlig at det alltid vil være lurt å se dette i en større sammenheng. Man får nesten aldri den beste politikken ved å se Norge som en isolert øy, adskilt fra de andre.

Oskar Jarle Grimstad (FrP) [15:04:19]: Generelle miljøavgifter gir staten betydelege inntekter utan at dei framstår som noko anna enn fiskale avgifter. Men vi har eit unnatak, og det er NO_x-fondet. NO_x-fondet kan på mange måtar brukast som eit eksempel på treffsikkerheit som gir forureinar moglegheit til å setje i gang tiltak som er bra for miljøet, og samtidig gir eit økonomisk incitament for også å gjere investeringar som er viktige for miljøet.

Har statsråden planar om liknande tiltak som er meir treffsikre og direkte i si form enn det vi ser av dagens generelle avgiftsnivå?

Statsråd Erik Solheim [15:05:02]: Jeg tror vi i utgangspunktet må akseptere at de forskjellige avgifter og skatter vi har, er kilder til inntekt for staten og sånn sett ikke kan øremerkes til et bestemt område. Men jeg tror ikke vi skal avvise at det kan være enkeltområder hvor det kan være fornuftig, slik det foreslås her. NO_x-fondet er så langt en veldig stor suksess. Men det hører med til bildet at en grunn til at vi fikk opp NO_x-fondet var trusselen om en avgift – som ikke kom. Men legg nå det til side. Det som har vært veldig vellykket med NO_x-fondet, er at næringslivet bidrar selv, og at den skaperkraften og entusiasmen som ligger i næringslivet, er blitt mobilisert på en formidabel måte. Det er kommet mange, mange flere ideer enn vi innledningsvis tenkte.

Jeg tror at når vi kommer til utredningen av Klimakur i 2011, er erfaringene fra NO_x-fondet blant det vi bør ta med oss for å se på om lignende mekanismer bør innføres på klimaområdet for å stimulere teknologisk nyvinning i norsk industri. Det er ikke konkludert om dette. Men jeg mener det er en av de debattene vi trenger i forbindelse med Klimakur.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Lars Egeland (SV) [15:06:28]: Statsråden sa at dette er en avgift som ikke er innført av ondsinnethet, og at vi er nødt til å ha flere tanker i hodet samtidig når vi vurderer avgiften.

Opposisjonens jobb er jo alltid å være misfornøyd. Man er misfornøyd med at avgiften var der, man etterspør en grundig gjennomgang, og man er misfornøyd med at det tar et halvt til tre kvart år å konkludere med at avgiften bør fjernes. Jeg tror det var nødvendig. Regjeringa har gjort den jobben som ble bestilt av flertallspartiene i statsbudsjettet, nemlig å ha en grundig gjennomgang sammen med aktørene i markedet.

Som flere har vært inne på, er denne forbrenningsavgiften egentlig to avgifter. Det er en avgift på de miljøskadelige stoffene som slippes ut av pipa, og det er en avgift på avfall som leveres til forbrenning. Så mener vi, etter den gjennomgangen, at det kan være behov for å se nøyere på konsesjonsgrensen, og at det er virkemiddelet for å redusere utslipp fra pipene. Men den andre avgiften skulle bidra til å gjøre det mer lønnsomt å kildesortere og samtidig være en avgift på CO₂ fra forbrenning. I opposisjonens merknader står det at «avfallsenergi er den fornybare energikilde som best kan konkurrere mot fossile brensler». Det er da viktig å påpeke at halvparten av avfallet som forbrennes, er fossilt materiale som prinsipielt burde ha en CO₂-avgift. Samtidig har flere vært inne på at det er viktig ikke å dempe presset på kildesortering, gjenbruk og gjenvinning. Det man da egentlig har gjort her, er at man har sagt at det å implementere en ny teknologi, utbygging av forbrenningsanlegg og fjernvarme i Norge, gjør at vi får en avgiftsreduksjon. Vi bryter med prinsippet om at CO₂ egentlig bør ha en avgift. Det mener jeg er en riktig konklusjon nå. Konkurransesituasjonen for avfallsforbrenningsbransjen i Norge er vanskelig, ikke minst som følge av at Sverige har mye høyere energipriser enn vi har. Derfor er vi fra SVs side svært fornøyd med at avgiftene fjernes, men det er også viktig å peke på at de skal evalueres. Hvis konklusjonen blir at avfallsgjenvinning reduseres, må vi se nøyere på regler, f.eks. for forbehandling av avfall før brenning, tiltak mot unødig emballasje, miljøfiendtlige varer som ender som avfall, osv.

Presidenten: Ingen flere har bedt om ordet til sak nr. 3.

Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 4 og 5 behandles under ett. – Det anses vedtatt.