Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:01:28]: «Det jobbes aktivt i mange land med å utvikle ukonvensjonelle olje- og gassressurser. Utviklingen gjør at f.eks. USA forventer å bli uavhengig av importert gass. Oljesand og skifergass er dagens ledende ukonvensjonelle petroleumskilder, men skiferolje, gass i kullreserver og gasshydrater sees på som lovende. Dersom utviklingen går slik mange tror, vil disse ressursene endre det globale energibildet.
Hva gjør Norge for å undersøke ukonvensjonelle petroleumsressurser på norsk territorium?»
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:02:01]: Av ukonvensjonelle petroleumsressurser i Norge er det trolig skifergass og gasshydrater som det er størst grunn til å adressere her. Av dem er det først og fremst gasshydrater som det finnes mye av i Norge. Det er gjort en del kartlegging av gasshydratene på norsk sokkel. De største forekomstene synes å være rundt Svalbard, og i det nordlige Barentshavet samt på midtnorsk sokkel.
Det er stor usikkerhet og store kostnader knyttet til utvinning av gasshydrater, og det trengs en betydelig teknologiutvikling dersom disse skal kunne produseres kommersielt i Norge. Så langt er kun to gasshydratprosjekter realisert rundt om i verden, ett i Alaska og ett i Japan. Begge har en relativt liten produksjon.
PETROMAKS-programmet i Norges forskningsråd støtter to prosjekter som studerer gasshydrater. Det ene kartlegger gasshydrater i områdene rundt Barentshavet og Svalbard, og det andre ser på mulighetene for å utnytte CO2 for å produsere gasshydrater. Olje og gass i det 21. århundre, OG21, er et strategiorgan for olje- og gassforskning, utpekt av OED, som består av representanter for industri og akademia. OG21 har ikke pekt ut ukonvensjonelle ressurser som et område Norge burde prioritere med hensyn til forskning og teknologiutvikling.
Når det gjelder skifergass, er det ikke foretatt noen systematisk gjennomgang av potensialet for dette på norsk sokkel, men vi følger tett opp utviklingen internasjonalt. Oljedirektoratet er bl.a. med i et internasjonalt prosjekt, «Gas Shales in Europe», som har som formål å kartlegge skifergasspotensialet i Europa.
Når det gjelder skifergass, er de miljømessige aspektene såpass omfattende og utfordrende at operasjoner til havs vil bli svært kostbare. I tillegg må man regne med svært små produksjonsvolumer som krever mange brønner. Skal skifergassen være lønnsom å utvinne, må infrastruktur og boreutstyr være installert fra før. Skifergassproduksjon på norsk sokkel er derfor foreløpig mest aktuelt som tilleggsressurs knyttet til gassnedblåsning fra eldre oljefelt. De geologiske forutsetningene for skifergass på land synes ikke å være til stede i Norge, og er dermed ikke aktuelt i denne sammenhengen.
Årsaken til at ukonvensjonelle gassressurser ikke i større grad har blitt gjennomgått i Norge, er først og fremst at vi per i dag har store konvensjonelle ressurser som vil vare i flere tiår framover, og at vi fortsatt har et stort fokus på å finne mer av disse ressursene, hvilket Stortinget debatterte ganske mye i går. I tillegg er teknologiutfordringene, kostnadene og miljøaspektene ved utvinning av ukonvensjonelle petroleumsressurser fortsatt så betydelige at det ikke vil være aktuelt å utvinne disse på norsk sokkel innenfor en fornuftig planleggingshorisont nå.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:05:04]: Jeg er glad for de signalene statsråden ga i går, og som han for så vidt bekrefter i dag, om at vi har som mål å utvinne mye olje og gass i framtiden. Det er det viktig å slå fast. Samtidig vet vi at det er utfordringer på norsk sokkel. Selv Oljedirektoratets framskrivninger viser at vi sannsynligvis får en nedgang i produksjonen i forhold til dagens nivå. Nå er dagens nivå gledelig høyt, så det er kanskje ikke uventet sånn sett. Men norsk sokkel har vært kjent som et laboratorium for oljeindustrien. Med tanke på å ha perspektiver langt fram i tid vet vi at EU ser på gass som en del av deres klimaløsning. Vi vet at det jobbes med skifergass i USA og EU, og noe av det man fant fort ut når man jobbet på norsk sokkel på 1960- og 1970-tallet, var at det var store mengder kull under havbunnen. Mange regner med at ikke bare skifergass og gasshydrater, men også gass i kull har et stort potensial i framtiden. Dette handler om både teknologi og teknologiutvikling. Hva er statsrådens kommentar til det?
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:06:13]: Det er riktig som representanten sier, at det er betydelige kullforekomster på norsk sokkel som det i hvert fall er teoretisk mulig å anvende gjennom ulike teknologiske løsninger. Men det vi foreløpig ser, er at dette er krevende prosesser å sette i gang, og at man med dagens teknologi også har store miljømessige utfordringer. Men vi ser jo i verden for øvrig at utnyttingen av kombinasjonen kull–gass er det dessverre en del ulykker knyttet til. Det er kjent.
Så det er riktig som representanten sier, det er påvist slike ressurser også her på norsk sokkel, men så langt har vi ikke vurdert det som aktuelt å gjøre mer med det.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:07:14]: Kan statsråden likevel gi et signal om hva slags holdning regjeringen har hvis et utenlandsk selskap, eller et norsk selskap, kommer og mener at de har funnet teknologi som gjør at det er mulig å utvinne skifergass til havs, eller bore etter gassforekomster i kull? Gasshydrater tror jeg nok er såpass krevende at vi ikke skal tro at det skjer noe der de første årene.
Vil statsråden være positiv til at noen for egen regning og risiko kan gjøre slikt på norsk sokkel, eller er han skeptisk?
Statsråd Terje Riis-Johansen [12:07:50]: Hvis energiproduksjonen kan foregå innenfor gode og sikre miljømessige rammer, og ta hensyn til de klimautfordringene som ligger rundt det, er jeg positiv til initiativ som går på det å utnytte ressurser på norsk sokkel.
Jeg tror at realiteten i dag er at den type prosjekter er et stykke unna, men jeg oppfatter representantens spørsmål som mer et teoretisk spørsmål i forhold til en gitt situasjon, og da er det viktig for meg å ramme inn det miljømessige og klimamessige i et slikt eventuelt prosjekt.