Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [19:49:36]: (ordførar for saka): Eg takkar for at eg har hatt ein testordførar i forkant her.

Rettferdsvederlagsordninga er Stortingets eiga vederlagsordning. Når me i dag skal behandle årsrapport for 2009 frå Stortingets utval for rettferdsvederlag, er det tilfredsstillande å registrere stor aktivitet også i 2009, men mindre enn i rekordåra 2007 og 2008.

I heile 2009 har det vore tre utval i arbeid med rettferdsvederlagsordningane. Det er også grunn til å vere tilfreds med at Statens sivilrettsforvalting i all hovudsak har nådd sine ambisiøse mål om sakshandsamingstid på tolv månader.

I dag er regelverket slik at utvala har fullmakt, etter den ordinære rettferdsvederlagsordninga, til å godta inntil 200 000 kr i den enkelte saka. Dersom utvalet finn at ein søkjar bør få eit høgare beløp, blir saka lagd fram for Stortinget via Justisdepartementet med innstilling. Så langt har det vore få saker av denne art. Dagens fullmakts- og beløpsgrense på 200 000 kr blei fastsett og vedteken av Stortinget i desember 1996. På bakgrunn av prisutviklinga finn komiteen grunn til å vurdere om fullmaktsgrensa bør justerast. Dette har òg Stortingets utval for rettferdsvederlag bedt om. På denne bakgrunn vil ein samla komité tilrå at fullmaktsgrensa i den ordinære rettferdsvederlagsordninga blir auka til 250 000 kr, og fremmer forslag i tråd med dette, der ein ber regjeringa vurdere dette spørsmålet i samband med statsbudsjettet for 2011.

Eg vil presisere at dette ikkje betyr at det er snakk om å høgne nivået på vederlaget, men derimot å redusere behovet for å gå til Stortinget i dei sakene dagens fullmaktsgrense eventuelt blir overskriden. Det må heller ikkje forståast slik at dei som allereie har fått eit vederlag, kan søkje på ny fordi fullmaktsgrensa eventuelt blir heva.

Eg viser til at det er ulik forståing og tolking i utvala når det gjeld praktiseringa av rettferdsvederlagsordninga. Eit lite mindretal i utvala meiner at praksis ikkje var i tråd med Stortingets ønske og vilje då St.meld. nr. 24 for 2004–2005 var oppe til behandling i 2005. Det var etter at utval III kom i funksjon i 2008 at denne ueinigheita kom fram. Dette var også tema for behandlinga av årsrapporten for 2008, som Stortinget tok stilling til i desember i fjor. Komiteen er også kjend med at denne ueinigheita er drøfta med Stortingets president og Stortingets presidentskap.

Det er vanskeleg å ta stilling til denne ueinigheita før det er gjort ein prinsipiell gjennomgang av rettferdsvederlagsordninga, slik Stortinget og Stortingets presidentskap har bedt om. Komiteen ser fram til at regjeringa legg fram ei slik sak for Stortinget så fort det let seg gjere. Eg er kjend med at dette er eit omfattande arbeid, at det vil ta tid, og at spørsmålet vedkjem fleire departement. Men me håper likevel at dette ikkje vil ta altfor lang tid av omsyn til dei som kan vere potensielle søkjarar og mottakarar av rettferdsvederlagsordninga.

På denne bakgrunnen vil eg tilrå innstillinga frå komiteen.

André Oktay Dahl (H) [19:54:02]: Det ble for kort tid siden holdt et utmerket innlegg om denne saken fra representanten André Oktay Dahl. Jeg kan egentlig vise til begrunnelsen som ble gitt i den forrige saken, og fremmer forslaget under korrekt sak. Forrige sak handlet om avvergingsplikt – det burde kanskje gjelde undertegnede også.

Men jeg kan gjenta det jeg sa der det ikke hørte hjemme, at jeg oppfatter at Stortinget i realiteten er enstemmig om behovet for denne totalgjennomgangen. Jeg tar opp forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet for å yte den lille bistand det er til både den ene og den andre, at vi får press på at det faktisk fremlegges en sak relativt hurtig. Da er dette forslaget tatt opp i en ikke altfor sen kveldstime.

Marit Nybakk hadde her tatt over presidentplassen.

Presidenten: Da har representanten André Oktay Dahl tatt opp det forslaget han refererte til.

Akhtar Chaudhry (SV) [19:55:11]: Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen ordning. Gjennom dette gis det oppreisning til mange mennesker som i barndommen ble utsatt for urett fra samfunnets side. Dette er mennesker staten hadde ansvar for å gi omsorg. I stedet ble de utsatt for mangel på omsorg, vold og seksuelle overgrep. SV erkjenner at penger – uansett beløp – aldri vil kunne gi disse menneskene deres barndom tilbake. De kan ikke kjøpe en barndom full av gleder og liv. Men gjennom rettferdsvederlagsordningen gir samfunnet disse menneskene en viss oppreisning for den uretten de har vært gjennom.

12. desember 1996 fastsatte Stortinget fullmaktsgrensen på rettferdsvederlagsordningen. Det er mange år siden. Grensen ble satt til 200 000 kr. Utvalgene har tatt dette opp med Stortinget, og SV er enig i at denne grensen bør oppjusteres. Jeg er derfor glad for at en enstemmig justiskomité ber regjeringen om å vurdere at dette beløpet skal økes. Jeg ser fram til budsjettframleggelse i oktober.

Det har flere ganger blitt stilt spørsmål ved om hvordan mandatet til rettferdsvederlagsutvalgene skal tolkes når det gjelder hvilke grupper som omfattes av rettferdsvederlagsordningen etter St.meld. nr. 24 for 2004–2005. Tre medlemmer av rettferdsvederlagsutvalgene – May Hansen fra SV, Bjørg Tørresdal fra Kristelig Folkeparti og Kari Kjønaas Kjos fra Fremskrittspartiet – mener at en avgrensing av spesialordningen til kun å gjelde de barn som var plassert på de institusjonene som omfattes av Befring-utvalgets utredning, ikke er i samsvar med Stortinget vedtak og innstilling.

Videre mener de samme utvalgsmedlemmene at praksis ikke er i samsvar med stortingsvedtaket når det gjelder tidligere fosterhjemsbarn. Flere av disse var selv stortingsrepresentanter da disse vedtakene ble fattet. Det er derfor viktig å lytte til dem. SV har lagt ned mye arbeid for å få en prinsipiell gjennomgang av mandatet, slik at de som det var ment skulle få vederlag, får det. Senest i 2009 ble departementet bedt om å komme med en gjennomgang til Stortinget.

Denne avklaringen er viktig for mange mennesker, og den er viktig for Stortinget. Derfor vil jeg understreke at SV er meget utålmodig i denne saken og ønsker at gjennomgangen kommer til Stortinget så raskt som overhodet mulig.

Øyvind Håbrekke (KrF) [19:58:28]: Ordningen med rettferdsvederlag er utformet for å bidra til å gi vederlag til mennesker som det har blitt begått en urett imot – en urett som ikke kan kompenseres fullt ut med penger, som andre har vært inne på. Like fullt er det en viktig ordning, som det også har vært bred enighet om ved de korsveier der Stortinget har hatt ulike spørsmål knyttet til ordningen til behandling.

Når det gjelder innstillingen fra justiskomiteen vedrørende årsrapporten for 2009, framgår Kristelig Folkepartis syn av familie- og kulturkomiteens merknader i innstillingen. Vi er glad for at det nå skal komme en sak til Stortinget, der praktiseringen av dagens rettferdsvederlagsordning blir drøftet.

Vi er også opptatt av å få klargjort spørsmålet om hvorvidt ordningen kun omfatter barn ved de institusjonene som omfattes av Befring-utvalgets mandat og utgreiing, eller om den omfatter alle barn i spesialskoler, uavhengig av plasseringsgrunnlaget.

Stortinget må tolke mandatet for rettferdsvederlagsutvalgene når det gjelder hva slags grupper som er omfattet av den nye bevisbyrden, og behandlingsformen som ble innført etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 for 2004–2005.

Det er også viktig at man ser på praksis knyttet til fosterhjemsbarn. Det er ingen tvil om at det da er særegne utfordringer knyttet til dokumentasjon som også må få betydning når det gjelder bevisbyrde. Det er dermed viktig at praksis overfor fosterhjemsbarn ikke strammes inn, men at fosterhjemsbarn kan likestilles med barnehjemsbarn.

Kristelig Folkeparti fremmet også i fjor vår forslag knyttet til innlemming av norske skoler i utlandet i ordningen. Det ingen tvil om at det også der er begått urett mot mennesker som har vært på institusjoner som staten har hatt et visst ansvar for. Så vi ser med stor forventning fram til at det blir en gjennomgang av det spørsmålet, og at man får vurdert om det bør opprettes særordninger for nye grupper, inkludert norske skoler i utlandet som en del av en slik gjennomgang.

Kristelig Folkeparti vil også støtte det forslaget som er fremmet av mindretallet i innstillingen, når vi kommer til votering.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.