Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten begrenses til 40 minutter, og at taletiden fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [18:01:55]: (ordfører for saken): Saken om en ekstern, uavhengig utredning om jernbaneforbindelse fra Sør-Varanger/Kirkenes til det russiske jernbanenettet som vi har til behandling i dag, er av den største betydning for nasjonale interesser i nord i en infrastruktursammenheng, men ikke minst som et viktig bidrag i en nasjonal satsing for å utvikle nordområdene og samarbeide med Russland, som er særdeles viktig for Norge.

Saken er ikke minst viktig for Sør-Varanger og Øst-Finnmark, en region som over de siste 40 årene, og under skiftende regjeringer, har opplevd en fraflytting på 25 pst. Det er derfor av den største betydning at vår nasjonalforsamling faktisk tar inn over seg og forstår at hvis det er slik at nordområdene er et særlig viktig nasjonalt satsingsområde, så er norsk suverenitet og tilstedeværelse i nord av den største betydning. Den beste måten å utøve norsk suverenitet på er gjennom fast bosetting og positiv utvikling av våre lokalsamfunn.

Tilsynelatende er komiteen enig om dette, men der stopper også enigheten. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti støtter en slik utredning, mens regjeringspartiene går imot en utredning og mener den generelle gjennomgang av infrastrukturen som regjeringen har igangsatt i nord, ivaretar dette forslaget.

Det burde ikke være så vanskelig for noen å forstå, hvis man vil, hva en generell gjennomgang av infrastrukturbehovet i nord innebærer i forhold til det forslaget vi i dag behandler, om et eget definert og konkret utredningsarbeid av en jernbane mellom Sør-Varanger og hele det russiske jernbanenettet.

Når det gjelder det utredningsarbeidet som regjeringen ønsker å gjøre, herunder jernbane, som kan bli mulig en gang på 2020-tallet, tar man til orde for et prosjekt for å bygge opp under tvillingsamarbeidet mellom Kirkenes/Sør-Varanger og Nikel/Pechenga – ergo, et grensesamarbeid mellom grensekommuner, ikke et ord der om en sammenkobling opp mot det øvrige russiske jernbanenettet.

I denne saken opplever jeg at regjeringen nok en gang trenerer dette prosjektet på ubestemt tid, og utsetter det langt inn i framtiden. Det er også hevet over enhver tvil at skal et slikt prosjekt komme i gang, må det ha en kost–nytte-effekt, dvs. at russisk næringsliv, aktører som Lukeoil, Severstaal og Norilsk Nikkel blir brukere av en påtenkt godsutskiping fra Sør-Varanger. Det Stortinget eventuelt vedtar i dag, hvis det følger regjeringspartienes innstilling, er som sagt å utsette hele jernbaneprosjektet på ubestemt tid, samtidig som man innsnevrer rammene for framtidige prosjekter. I en tid hvor delelinjeproblematikken ser ut til å få en løsning, hvor Norge og Russland har felles marineøvelser, og samarbeidet for øvrig mellom de to land er godt, setter regjeringspartiene foten ned, går inn for full stopp, og utsetter hele prosjektet.

Ser man for øvrig på merknadene, er det kanskje ikke regjeringspartienes behov for en jernbane til Russland som er viktigst. I stedet blir det en dilettantisk debatt om bruken av ord. Er nordområdene et svært viktig strategisk satsingsområde for Norge, eller er nordområdene det viktigste satsingsområdet i utenrikspolitikken? Dette gjør debatten – og behandlingen, slik jeg ser det – både uverdig og ureflektert.

De rød-grønne som hevder at nordområdene er det viktigste nasjonale satsingsområdet, stemmer derfor like godt imot hele forslaget. Sannelig er det langt mellom liv og lære og ord og handling, i dagens regjering.

Jeg anbefaler komiteens innstilling.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [18:06:51]: Jeg må innrømme at av og til når jeg hører på representanten Fredriksens beskrivelser av regjeringen, så også i denne sak, minner han meg litt om Hamsun på sitt mørkeste.

Jeg har lyst til å komme med et Hamsun-sitat som jeg synes passer veldig godt:

«Og slik er det: den blotte nåde at man får livet er den rike forhåndsbetaling for livets alle elendigheter, hver eneste en.

Nei man skal ikke tro at man har ret til mere sukkertøi end man får.»

Det er fra boken «En vandrer spiller med sordin», og det er Hamsun på sitt beste – og også som vi ofte opplever representanten Fredriksen, så også i denne sak.

En utredning av jernbanestrekningen mellom Nikel og Kirkenes er et godt forslag, og det er derfor regjeringen allerede er i gang med utredningen. Jeg deler beskrivelsen som Fredriksen ga, men jeg kan overhodet ikke forstå hans påstander om at det er «full stopp» i denne saken, når regjeringen visselig satte i gang den utredningen i god tid før Fredriksen fremmet et forslag om det samme i Stortinget. Men vi nøyer oss ikke bare med det, vi skal utrede de fulle infrastrukturbehovene i nord, med tanke på både bane, vei, båt og fly.

Komiteen fikk på godt nordnorsk vis demonstrert fire gode jernbaneprosjekter da vi var på vår komitéreise. Det var Nikel–Kirkenes, det var Rovaniemi–Kirkenes, det var Kolari–Skibotn, og det var Narvik–Tromsø. Vi fikk en beskrivelse av samtlige fire banestrekninger. Da blir det feil å skulle plukke ut én banestrekning og kun se på den strekningen. Vi er nødt til å ha en helhetlig tilnærming til alle disse banestrekningene. Det er gode begrunnelser for alle. Alle vil være viktige for næringslivet. Kolari–Skibotn eller Rovaniemi–Kirkenes er også viktige med tanke på å knytte Østersjøen tettere sammen med de viktige havneområdene og kysten langs Barentshavet. En tromsbane vil være viktig for den oppbyggingen som vi ser av en bane gjennom Sverige og ned til kontinentet, som, i hvert fall hvis de rød-grønne har makta til høsten, vil bety at man skyter inn 70 milliarder kr, og man vil da få en rød-grønn transportåre fra Luleå i nord og ned til kontinentet. Derfor kan ikke vi utrede én strekning alene. Dette betyr ikke at det er noen «stopp» – tvert imot, vi har startet et viktig arbeid. Skal vi satse på nordområdene, skal vi ha vekst i nordområdene, skal vi ha utvikling i nordområdene, er vi nødt til å ha gode kommunikasjonsløsninger og gode infrastrukturløsninger, og da må vi se alt under ett. Ikke minst vil en mulig åpning av Nordøstpassasjen være viktig i dette bildet. Hva slags havnestruktur skal vi ha? Og hvordan skal vi løse den transportutfordringen det eventuelt vil skape? Så Fredriksens ord om at dette er en «stopp», er helt feil. Vi begynte det arbeidet lenge før Dokument nr. 8-forslaget ble fremmet i Stortinget.

Det er ikke en uvesentlig uenighet, som Fredriksen prøvde seg på når det gjaldt formuleringen av hvilken status nordområdene skal ha. Denne regjeringen har gjort en klar prioritering. Den rød-grønne regjeringen sier at nordområdene er det strategisk viktigste satsingsområdet i utenrikspolitikken. Det betyr at vi ser på enigheten med tanke på delelinjen, vi ser på den geopolitiske statusen som nordområdene har, og vi ser på ressurssituasjonen i nordområdene som det viktigste for denne regjeringen å prioritere i utenrikspolitikken. Derfor har vi også fått på plass slike løsninger som delelinjeavtalen. Det er ikke en uvesentlig krangling med ord.

Vi merker oss at opposisjonen ikke er med på denne formuleringen. Men jeg synes det er veldig godt, jeg synes det er bra at vi endelig har fått svart på hvitt at opposisjonen ikke synes at utviklingen i nordområdene er det viktigste når det gjelder de utenrikspolitiske satsingene.

Jeg tar til slutt opp forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Anne Marit Bjørnflaten har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Lars Myraune (H) [18:12:14]: Representanten Anne Marit Bjørnflaten snakker om en «rød-grønn transportåre». Jeg tror kanskje det er første gangen jeg hører det, og jeg er litt usikker på definisjonen av det uttrykket. Men om det skulle bli noe bra, så er det ikke noe i veien for det.

Det forslaget som Fremskrittspartiet her har fremmet, med jernbane fra Kirkenes og mot vår nabo i øst, er et spennende prosjekt. Hvis vi går noen år tilbake, ville det være rimelig utenkelig for meg å skulle stå på denne talerstolen og snakke for det, for det var slik under den kalde krigen at det verste som kunne skje mellom landene bak jernteppet og vår del av verden, var en jernbane, for den kunne frakte så mye folk og materiell på kort tid, og var den største trusselen.

Den oppfatningen har vi ikke lenger. Nå må vi kanskje også huske på litt av historien. Russerne har jo vært i Kirkenes en gang før, uten at de kom med tropper for å besette Norge, så den trusselen tror jeg ikke er særlig farlig lenger. Jeg synes det er veldig fint at vi har såpass godt forhold til vår nabo i øst.

Vår nabo i øst har i mange sammenhenger behov for en isfri havn, og er det noe som er i vinden i dag når det gjelder transportspørsmål, er det fellesterminal for jernbane og båt. Det vil det være mulig å få til i Kirkenes. Nå er det ikke bare uten videre enkelt for Norge å sette i gang med en slik transportåre – enten den blir rød-grønn, eller hva den nå blir – men i alle fall er det en symbolhandling overfor russerne, våre naboer i øst, hvis vi går inn for en slik utredning. Om den skal gå til Nikel, som Anne Marit Bjørnflaten snakket om, er vel noe usikkert. Det blir jo en omvei, og den banen blir vel heller ikke helt up-to-date. Men det får nå bli opp til utrederne, og derfor stiller vi oss bak forslaget om at det utredes.

Når det henvises til alle de andre prosjektene, med jernbane i Finnmark mellom Finland og Sverige og Norge, er det en riktig observasjon at vi fikk mange forslag til prosjekter da vi var på vår rundtur i Finnmark. Jeg ser nok at dette prosjektet er litt annerledes, egentlig, for dette er en direktelinje østover og skal betjene en annen type aktivitet enn de fire andre, eventuelt, så jeg ser ikke sammenhengen, selv om vi har kommentert det i våre kommentarer til prosjektet.

Hallgeir H. Langeland (SV) [18:15:21]: Eg trudde at Fredriksen og Framstegspartiet var genuint interesserte i at det skulle koma ein jernbane på plass mot Russland. Men etter å ha høyrt dette innlegget, forstår eg det først og fremst er Framstegspartiet som skal ha bilete i avisa fordi regjeringa har gått imot noko som Framstegspartiet har foreslått i dag. Det synest eg er ein dårleg strategi, dersom ein ønskjer å gjera noko med jernbanesambandet mot Russland. Det vil eg be Fredriksen koma tilbake og seia noko om seinare i debatten – om det er det som er meininga, eller om det er saka som er viktigast. Innlegget tyder på at det ikkje er saka som er det viktigaste, og det beklagar eg.

Eg har jobba med dette sjølv i ca. ti års tid, fordi eg ønskjer å få til det sambandet. Det har eg gjort bl.a. gjennom samtalar i Murmansk og i Nordvest-Russland, eg har sett på planane som ligg føre i Kirkenes og i Sør-Varanger, som eg meiner ser veldig bra ut. Men eg forstår at eigentleg kan eg berre gløyma alt dette, for det er berre ein strategi som gjeld, og det er den Framstegspartiet har peikt ut. Eg synest at både Kristeleg Folkeparti og Høgre bør seia kvifor dei er med på dette – etter å ha høyrt innlegget frå Fredriksen. Spesielt utfordrar eg komiteen sin leiar på dette punktet.

Mange av oss – ikkje berre me som jobbar med nordområda, men òg dei som jobbar med utanrikspolitiske spørsmål knytte opp mot Russland – ser jo at dette ikkje er noko som me gjer ved å knipsa. Når me har forsøkt å få til dette før, har me fått beskjed frå Utanriksdepartementet om at russarane ikkje er interesserte i dette. Så har me høyrt med russarane oppe i Murmansk, som seier: Jo, dette er me interesserte i, men så får ein ulike signal frå Moskva.

Då er spørsmålet: Er det lurt å ha ei uavhengig, norsk utgreiing? Eller, er det meir konstruktivt å forsøkja å få i gang eit diplomati når det gjeld dette, som med delelinja, slik at ein unngår å bruka 40 år på det, som me måtte med delelinja? Eg synest at dei som vil støtta det forslaget som blir lagt fram i dag, skal tenkja seg om. Det me har fått beskjed om frå Utanriksdepartementet, har vore at russarane ikkje vil. Då må me få klarleik i det først, og det er også eit råd eg gav til Fredriksen under behandlinga av denne saka. Eg trur det hadde vore lurt å få klare signal frå russiske myndigheiter og frå norske myndigheiter med tanke på om dette er interessant.

Derfor er formuleringa til regjeringspartia som ho er, for me er i gang med nordområdesatsinga – me er i gang med å sjå på ulike ting i nordområda. Men eg meiner at me i tillegg må gå den diplomatiske vegen. Alt ligg jo eigentleg til rette for det no, for denne veka har me faktisk hatt felles forsvarsøvingar i Noreg; russarane har vore i norsk territorialfarvatn og øvd saman med norske styrker. Me har Sjtokman-feltet, der det er inngått intensjonsavtalar, me har delelinja, som er løyst, og me har andre ting på gang i nord gjennom Barentsrådet og gjennom aktivitetar bl.a. i Murmansk og Arkhangelsk, der norske firma er inne.

Eigentleg har me eit veldig godt utgangspunkt til å gå vidare, men då må ein ikkje mura seg inn i eit hjørne og seia: Dersom dykk ikkje gjer slik som eg vil, så blir ikkje dette noko av! Dersom me stemmer imot eit forslag som eg meiner kan vera kompliserande for heile saka, dersom me stemmer imot det, er me altså imot jernbanen mot Russland – det synest eg er ein måte å argumentera på som er veldig beklageleg og dårleg for saka. Dersom Fredriksen ønskjer seg eit jernbanesamband mot Russland, og eit samarbeid med Russland om dette, må han leggja om til ein heilt annan stil enn Framstegspartiet sin bompengeretorikk.

For SV sin del og for regjeringspartia sin del opplever me ikkje at det er nokon motsetnad i utgangspunktet mellom forslaget frå Framstegspartiet og forslaget vårt. Men etter å ha høyrt innlegget frå Fredriksen, forstår me at me tek feil, for dei er opptekne berre av ein ting, nemleg av å framheva at det forslaget som i dag har fleirtal, er det einaste som gjeld. Eg vil be folk besinna seg, og kanskje også frå Kristeleg Folkeparti og Høgre si side tenkje over om dei ikkje heller bør støtta regjeringspartias forslag, då med utgangspunkt i at ein må jobba diplomatisk for å få til ein jernbane mot Russland. Det er det SV og regjeringspartia på sikt ønskjer seg, ikkje berre ei utgreiing.

Presidenten: Presidenten ber representanten Langeland ikke be andre representanter om å besinne seg. Det tror jeg er i grensesonen.

Hallgeir H. Langeland (SV) [18:20:28]: (fra salen): Eg må «besinna meg» sjølv.

Presidenten: Det kan være en grei begynnelse, Langeland.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [18:20:46]: Jeg hadde egentlig tenkt å ta ordet for å si at jeg var veldig tilfreds med at Fremskrittspartiet var så opptatt av jernbane i Nord-Norge. Men etter å ha hørt representanten Fredriksens innlegg må jeg si at jeg ble ganske betenkt. Det er sjelden jeg blir så tydelig minnet om at livet av og til er et stort teater, og at noen ganger fungerer denne sal som en teatersal, som da jeg hørte representanten Fredriksen.

Hvis det er slik at Fremskrittspartiet er opptatt av å få til en jernbane mellom Kirkenes og Murmansk, burde det være midt i blinken at man allerede er i gang med en transportutredning for nordområdene – for det er nettopp det man er. Jeg ble veldig overrasket, og egentlig ble jeg veldig skuffet. Jeg tror det er kjempeviktig at vi nå står forenet om den utredningen som skjer, både fordi det er mange som ønsker seg et prosjekt når det gjelder jernbane, og det er mange som ønsker seg et prosjekt når det gjelder sjø. Vi har mange utfordringer, og vi har kjempestore muligheter i nord. Da er det nødvendig med en helhetlig strategi.

Dette er ikke snakk om en strategi som en skal bruke lang tid på å få klar. Første del er ferdig til høsten, og neste del kommer til våren. Det er kort tid til, og det er viktig at vi ser ting som en helhet. Da vi var på komitéreise i Nord-Norge, ble jeg minnet om hvor viktig det er at vi kan stå samlet om noe. Det var fire prosjekter – som representanten Bjørnflaten minnet om – som ble presentert de dagene vi var der, og ennå har vi ikke besøkt Nordland. Jeg vet at der er det også prosjekter som ønskes markert. Desto viktigere er det faktisk å minne både oss selv og landsdelen om at man bør stå samlet om en strategi hvis vi skal komme i mål.

Så til Fredriksen og Fremskrittspartiet: Jeg ber dere virkelig besinne dere. Og tenk! Hvis dere ønsker jernbane, så ønsker dere også en utredning som vi får tilbake, og som vi kan ha meninger om med tanke på rullering av Nasjonal transportplan, om ikke lang tid.

Jernbane skal vi ha på plass. Jeg er for denne strekningen, jeg er for jernbane i Nord-Norge, og jeg er for at vi skal få gjort ting mellom landene og mellom landsdelene. Det trenger Nord-Norge, ikke minst fordi mulighetene finnes nettopp i nord.

Presidenten: Da vil presidenten minne om to ting. For det første skal all tale rettes til presidenten, og ikke direkte til representantene.

For det andre mener presidenten fortsatt at det å be andre om å besinne seg i alle fall er i en gråsone. Presidenten håper at det ikke forekommer på nytt.

Knut Arild Hareide (KrF) [18:23:39]: (leiar i komiteen): «Gråsone» er eit omgrep som no er på veg ut, etter at regjeringa har lykkast med forhandlingane i nord. Da kan det vere greit å bruke det her i denne salen.

Eg har lyst til å gi honnør til Jan-Henrik Fredriksen for forslaget, som eg opplever som veldig konstruktivt. Me har kommentert fleire gonger i dag at me har hatt ei veldig spennande komitéreise i Finnmark og Troms. Nettopp ulike alternativ når det gjeld tog, var noko av det som den reisa bar preg av, og me fekk fram fleire alternativ som var veldig spennande.

Eg meiner det er behov for å få utgreiingar på plass. Eg blei spesielt utfordra av representanten Langeland, som òg sa i innlegget sitt at han i utgangspunktet ikkje såg noka motsetning mellom det regjeringspartia har lagt inn, og det Fredriksen kom med her.

Det er utgangspunktet for Kristeleg Folkeparti. Me ser at regjeringspartia er opptekne av utgreiingar på dette feltet. Det same er forslaget frå Framstegspartiet, som me opplever som konstruktivt. Det kan gi oss meir informasjon, slik at me kan prioritere mellom dei ulike jernbanealternativa i Nord-Noreg som me er nøydde til å ta stilling til.

Derfor er eg positiv til ei uavhengig utgreiing på dette området, òg på andre område. Eg trur ikkje det treng å vere ei motsetning mellom det å få gode utgreiingar på plass på dette området og det å drive diplomatisk arbeid. Eg trur nettopp at sikrar me kvalitet i utgreiingane, vil det vere ein stor fordel for det viktige arbeidet som UD skal i gang med.

Eg har berre lyst til å peike på det representanten Myraune sa, at dette ville ha vore utenkjeleg berre for nokre tiår tilbake. Det opnar moglegheiter i nord som er langt større. Eg har frå denne talarstolen gitt regjeringa honnør for den avtalen som me har fått på plass når det gjeld den gråsona me har hatt. Det viser at me kan ta nye steg, og eg opplever at det er det regjeringa ønskjer med utgreiingane sine.

Det blei kommentert at dette kunne ha vore ein teatersal, men eg må seie at da gjeld det òg for regjeringspartia sin del. Eg opplever at her har vi eit konstruktivt forslag. Det vel Kristeleg Folkeparti å støtte.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [18:26:39]: Eit særskilt oppdrag om nordområdeutgreiing vart sendt til transportetatane tidlegare i år, og det er òg med i retningslinje 1 for etatane sitt arbeid med Nasjonal transportplan 2014–2023. Fyrste fase av utgreiinga skal få fram moglege utviklingsbanar og utviklingstrekk i nord som spelar ei rolle for transportbehov og infrastruktur. Utgreiinga skal vera eit fagleg innspel til Nasjonal transportplan 2014–2023.

Fyrste del av utgreiingsarbeidet skal etter planen vera ferdig i løpet av 2010, og andre del i løpet av fyrste halvår 2011. Behovet for betre infrastruktur mellom Kirkenes/Sør Varanger og Nikel/Pechenga vil vera ein del av utgreiingsarbeidet. I samband med dette arbeidet er det etablert dialog mellom Samferdselsdepartementet og russiske transportstyresmakter.

Til dei som ynskjer å studera denne utgreiinga noko meir i detalj, så ligg ho på nettet og er på ni sider. Eg ser at komiteen allereie har vore innom der, og henta sitat til innstillinga.

Arbeidet er lagt opp slik at at her skal både riksvegar, jernbane, havner/sjøtransport og luftfart vurderast. Transportsystemet skal vurderast i eit nordområdeperspektiv, som inneber at det skal leggjast vekt på grenseoverskridande internasjonale transportar og transportkorridorar. Så vert investeringsprosjekta å vurdera i det ordinære planarbeidet. Men i desse to hovuddelane er det viktig å understreka både den fyrste delen, som gjeld utviklingsbanar og utviklingstrekk som snart skal vera ferdige, og den andre delen, der ein skal sjå på demografisk utvikling og på utvikling i næringsverksemd i nordlege delar av Noreg, Sverige, Finland og Russland. Her skal altså andre lands representasjon trekkjast inn, særleg sjølvsagt når ein ser på næringsutvikling i andre land. Etatane har sjølve moglegheit til å gå meir i detalj.

Alt det som eg sa no, gjeld fyrste del, men i andre del, er utviklinga faktisk sett i eit 30 års perspektiv.

Samarbeidet med nasjonale transportstyresmakter i Sverige, Finland og Russland er spesielt understreka, både oversikt over eksisterande planar og grensekryssande infrastruktur og andre prosjekt som kan vera aktuelle.

Det som då i tillegg er verdt å dvela ved, er sjølve arbeidsmåten, for her er det tenkt at det skal vera konsultasjonar, breie møte – det har dei allereie starta opp med, slik at næringsliv, folkevalde, ulike interesser, blir inviterte med i dette arbeidet. Det er jo sjølvsagt ein fordel å bruka etablerte samarbeidsfora, t.d. den norsk-russiske arbeidsgruppa som utarbeidde innspel til den nasjonale transportplanen som vi no er fem månader inne i.

Så eg ser det slik, som eg òg har meldt til komiteen, at dette forslaget i dag vil bli vareteke i det vidare arbeidet. Men eg tykkjer vi alle saman uansett skal gle oss over det engasjementet som er for å styrkja nordområda.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [18:32:00]: Sett med mine øyne skulle jeg ønske at vi hadde satt den skuffa i bakken for flere år siden for å få på plass en jernbane til Russland.

I brevet fra departementet sier man at man har gående et arbeid for å få det inn i NTP for 2014–2023. Når ser statsråden for seg at man i praktisk handling kan komme i gang med å bygge en jernbane fra Sør-Varanger og knytte den opp mot det russiske jernbanenettet – i praktisk handling?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [18:32:48]: Her vil mitt svar vera at den fyrste delen av nordområdeutgreiingane som er varsla, er byrja på. Vi ser dette arbeidet i to delar. Andre delen vil vera ferdig fyrste halvår 2011. Då veit vi mykje meir om kva som kan vera realistisk framdrift. Så skal det vidare gjerast eit arbeid med omsyn til kva som skal prioriterast inn i Nasjonal transportplan. Den store debatten om revideringa av Nasjonal transportplan kjem våren 2013. Då skal vi leggja fram ei ny stortingsmelding.

Knut Arild Hareide (KrF) [18:33:45]: Me veit at det no finst fleire veldig spennande jernbaneprosjekt i Nord-Noreg. Dei manglar til dels utgreiing, og ein legg opp til det i Nasjonal transportplan i 2013. Det som vil vere viktig, er at dette utgreiingsarbeidet skjer så hurtig at regionen òg får moglegheit til å prioritere, at den prioriteringa kan vere ferdig før Nasjonal transportplan, og at departementet får ei moglegheit til å konkludere i god tid, sjølvsagt. Er det den tidsplanen ein legg opp til? Når vil dette utgreiingsarbeidet vere klart, slik at òg regionen får ei moglegheit til prioritering?

Vi var på reise no, og mangel på prioritering pregar mange regionar, òg Nord-Noreg når det gjeld jernbanen.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [18:34:41]: Eg tykkjer dette er eit viktig spørsmål å ha med i det vidare arbeidet – det at regionen sjølv blir gjeven ei moglegheit til å avklara. Eg tenkjer at dersom vi held ei framdrift som går på at utgreiing to er ferdig fyrste halvår 2011, og regjeringa skal utarbeida sitt forslag i etterkant av det, som grunnlag for stortingsmeldinga som skal leggjast fram i 2013, må ein her leggja inn milepælar som heilt klart varetek at regionen har moglegheit til å prioritera, før regjeringa konkluderer og legg fram sitt grunnlag for Stortinget til behandling, og etter ein tidsplan som gjer at Stortinget får behandlinga våren 2013.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kåre Simensen (A) [18:36:02]: Infrastrukturtiltak opptar folk og skaper debatter og engasjement. Det viser debatten så langt her inne. Men infrastrukturtiltak er viktig for samfunnsutviklingen – fra den lille bygda til regioner som strekker seg over landegrenser.

Representantforslaget som vi nå behandler, tilhører den siste kategorien. Vi ser at det er en stadig økende aktivitet mellom landene i nord – og kanskje spesielt mellom Norge og Russland.

Jeg bruker bevisst begrepet «landene i nord», fordi behovet for infrastruktur etter mitt syn også bør innbefatte våre to naboland Sverige og Finland. Gjennom økt aktivitet oppstår det gjerne nye behov for nye løsninger, eller man utnytter eksisterende infrastruktur.

Jernbanen er et slikt eksempel, og det er ikke vanskelig å være enig i intensjonen i forslaget vi nå behandler. Men som talere før meg har vært innom, er regjeringen opptatt av å se infrastrukturtiltak i nordområdene i en sammenheng.

Vi ser også av brevet fra departementet at denne saken har vært behandlet flere ganger, også i denne salen, men vi utreder fremdeles.

Hvorfor kommer man seg ikke videre? Det kan være et relevant spørsmål å stille. Jeg har ikke noen gode svar, men så vidt jeg kjenner til, tror jeg at vi har en del politiske utfordringer som strekker seg langt innenfor Kremls murer, noe vi også ser av det vedlagte brevet fra den regionale Dumaen.

Jeg tolker det derfor slik, som også representanten Langeland var inne på, og jeg er ikke sikker på at de russiske føderale myndighetene er like begeistret for en tilkobling på jernbanenettet som mange av oss er. Derfor er det viktig å sette fokus på det vi kan gjøre noe med, og det viktigste dokumentet i den sammenhengen er Nasjonal transportplan. Den beskriver mange tiltak som det er viktig å få på plass i nord. Jeg skal nevne tre av dem, og det er vel ingen som er overrasket over at jeg nevner begrepet E6, men jeg orker ikke komme mer inn på utfordringene i den saken i denne omgangen.

Veien mellom E6 og Storfoss er også en viktig vei å få på plass, og der er det heldigvis mye arbeid på gang. Samtidig registrerer vi også at veien og infrastrukturen på russisk side er i ferd med å bli veldig god, og det er også interessant å registrere at det er et svært godt samarbeid mellom russiske veimyndigheter og norske veimyndigheter.

Jeg vil også nevne flyplassen i Kirkenes som det er viktig å få gjort noe med, slik at man kan utnytte hele flyplassen til det beste for å lage gode transportløsninger.

Jeg har lyst til å gjenta at vi ikke er imot intensjonen i forslaget, men at det tilbudet som vi nå vurderer, må ses i en større sammenheng, slik det legges opp til i den allerede pågående nordområdeutredningen.

I motsetning til representanten Fredriksen er jeg en av mange som ser resultater av regjeringens nordområdepolitikk hver dag når jeg beveger meg rundt i Finnmark.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [18:39:22]: Jeg skal ikke si noe om hva representanten Bjørnflaten minner meg om fra talerstolen, ei heller andre representanter.

Så vil jeg takke Hallgeir Langeland for hans hjertelige bekymringer for Fremskrittspartiet, som han har hatt med seg i hele kveld. Jeg er helt sikker på at det kommer fra nederst i hjerteroten.

Det man fort glemmer i forhold til den saken vi diskuterer, er faktisk det at saken har stor støtte lokalt i Finnmark. Både LO og NHO støtter den, fylkeskommunen støtter den, Sør-Varanger kommune støtter den, Barentssekretariatet og Kirkenes Næringshage støtter den – alle i Finnmark er enige om at vi må få på plass en jernbane til Russland.

Så spør man hva man mener på russisk side. På russisk side leser vi at russisk næringsliv er positiv til en jernbane, og vi ser også at artikler trykt i den russiske økonomiske avisen Rossiyskaya Biznes-Gazeta tilkjennegir en stor interesse for en slik løsning, og der lederen av det føderale byrået for hav- og elvetransport, Aleksander Davidenko, tar til orde for en slik løsning – en løsning som ikke bare vil fremme norske interesser, men helt klart også vil fremme russiske næringslivsinteresser.

Så spør mange meg om hvorfor man skal være så hard og bli oppfattet som så firkantet fra denne talerstol. Vel, i de årene som jeg har vært på Stortinget, er det slik at jeg hele tiden har hørt at regjeringspartiene har uttalt at nordområdene er deres største satsingsområde. Men den samme regjeringen har også stemt ned forslag om å flytte forvaltningen av Nordvest-Russlandsfondet på 180 mill. kr fra Oslo til Kirkenes, har stemt ned forslag om å tillate oljeomlasting i Bøkfjorden – hvor man vraket et industrielt pilotprosjekt – et samarbeid mellom amerikanske, russiske og norske aktører til en verdi av 6,4 mrd. kr. Kun Snøhvit og Goliat har vært større som industriprosjekt i Finnmark. I dag har vi nok en sak på bordet om jernbane til Russland, samtidig som regjeringen vender tommelen ned for ethvert forslag som vil fremme betydelig vekst, gi arbeidsplasser og ha synergieffekter for hele Øst-Finnmark.

Jeg vil minne om hva jeg begynte innlegget mitt med tidligere: De siste 40 årene har vi hatt 25 pst. fraflytting i Øst-Finnmark. Det er viktig å ha på plass en befolkning hvis man ønsker suverenitet.

Hallgeir H. Langeland (SV) [18:42:40]: Representanten Fredriksen var oppteken av at eg var bekymra for Framstegspartiet. Det er eg ikkje i det heile. Eg trur Framstegspartiet lever i beste velgåande, men eg var oppteken av om Framstegspartiet var interessert i å få noko til, og det er noko heilt anna. Ønskjer ein resultat av den politikken ein driv med, eller ønskjer ein berre å protestera i politikken? Då oppfattar eg det av og til sånn at nokre gonger vil òg gjerne Framstegspartiet ha nokre resultat, og då forsøkjer ein å bidra til ein konstruktiv dialog for å koma til det resultatet. Det har vore mitt utgangspunkt heile vegen i denne saka i dei ti–tolv åra eg har jobba med dette, og ikkje kome nokon særleg veg, på grunn av m.a. konflikten mellom russisk og norsk utanriksdepartement og ueinigheit om samarbeidsnivået. Det er det som er utgangspunktet mitt, nemleg at skal me få til ei jernbanesatsing i nordområda og Sør-Varanger, må me få til nokre grep som gjer dette mogleg. Då er ikkje det grepet å skjella ut alle andre for at dei ikkje vel den løysinga ein har sjølv, men då er det å gå i ein dialog med dei andre for å finna ei løysing som gjer at ein faktisk får det til. Det inviterer eg til i fortsetjinga. Så får me sjå om Framstegspartiet vel partitaktisk, eller om dei vel å vera med på å finna ei løysing på ei viktig sak for nordområda.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

(Votering, se side 3963)