Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.
Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. – Ingen har reist seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:07:43]: I kjølvannet av offentliggjøringen av statsbudsjettet uttalte KS, kommunenes interesseorganisasjon, at det bare var så vidt kommunene klarte å holde hodet over vannet med dette budsjettet, og mange kommuner gir uttrykk for at det hjelper lite med investeringstilskudd all den tid de ikke har nok penger til drift av sykehjem.
Så kan man lese i Aftenposten i dag at regjeringen i dag har planer om å presentere en skryteliste over sin egen innsats. Skal man tro Aftenposten, har regjeringen til hensikt også å skryte av eldreomsorgen, i hvert fall i den grad at de mener å være i rute hva gjelder full sykehjemsdekning i 2015. Det kan i hvert fall fremstå som lite troverdig hvis statsministeren har tenkt å bruke dagen i dag på å skryte av eldreomsorgen når man hører på de tilbakemeldingene som kommer fra Kommune-Norge.
En av de store utfordringene for å få dette til, nå og i fremtiden, handler om bemanning. 70 000 kvinner er i dag i ufrivillig deltid. I enkelte kommuner i Norge har man hatt vellykkede prosjekter for å bidra til å redusere dette. Både i Harstad og i Bergen har man lansert to helt alternative modeller som har bidratt til at flere kvinner får heltidsarbeid gjennom at man har endret turnusen.
Mitt spørsmål til statsministeren er om dette er noe regjeringen vil gripe fatt i og prøve å få til mer landsomfattende avtaler, slik at enda flere kommuner kan sikre at kvinner som i dag ufrivillig jobber i deltidsstillinger, kan få heltidsstillinger og derved også bidra til at vi får flere årsverk raskere i helse- og omsorgssektoren.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:09:52]: Jeg mener at det er veldig viktig at vi bygger ut pleie og omsorg og eldreomsorg i landet vårt. Det er hovedgrunnen til at denne regjeringen har sagt at det er viktigere med fellesskap, med flere ansatte i kommunene enn nye milliarder i lavere skatt. Det har vi også gjennomført i praksis. Derfor har kommunene fått rundt 47 mrd. kr ekstra etter at vi overtok, og det har blitt rundt 40 000 flere ansatte i norske kommuner etter at vi overtok ansvaret. Det er omtrent fem–seks ganger så sterk vekst i antall ansatte i norske kommuner under denne regjeringen som under den forrige regjeringen, som Fremskrittspartiet støttet. Veldig mange av de årsverkene har kommet i pleie og omsorg og er et uttrykk for en steg for steg-, skritt for skritt-utbygging av velferdstjenestene i Norge.
Vi har også lagt fram en egen plan for opptrapping av både årsverk og plasser i eldreomsorgen. Vi har lagt fram en plan om demensbehandling, og vi følger også opp det skritt for skritt.
Det betyr ikke at vi er fornøyd med tilstanden i norsk eldreomsorg, tvert imot. Vi mener det er mye som gjenstår, og det er derfor vi bevilger mer penger og gjennomfører flere tiltak også for å sørge for at flere kan jobbe heltid av dem som ønsker det.
Omfanget av ufrivillig deltid har gått betydelig ned under denne regjeringen, fra rundt 6 pst. av dem som jobber deltid, til rundt 4 pst. av dem som jobber deltid. Flertallet av dem som jobber deltid, gjør det jo fordi de ønsker det, men noen gjør det fordi de ikke får fulltids arbeid. Der har vi også lyktes med å redusere omfanget av ufrivillig deltid.
I budsjettet for 2011 har vi bevilget 25 mill. kr til ulike pilotprosjekter for å støtte opp under kommuner som ønsker å utprøve nye måter å organisere dette på, slik at man kan få mindre ufrivillig deltid og bedre utnytting av ressursene. Da ønsker jeg velkommen lokale initiativ og lokale forslag, og vi har penger til det på statsbudsjettet.
Siv Jensen (FrP) [10:12:01]: Det er altså et faktum at 70 000 kvinner jobber ufrivillig deltid, da først og fremst innenfor helse- og omsorgsyrkene. Det er klart at hvis flere av disse kommer over i full stilling, betyr det samlet sett betydelig flere årsverk til en sektor som skriker etter flere hender.
Når de beste resultatene for å redusere ufrivillig deltid er fremforhandlet lokalt, når det altså har gitt gode resultater, og man samtidig opplever at de mer sentrale fagforbundslederne har protestert mot dette, er utfordringen min til statsministeren igjen: Vil han ta et initiativ for å kalle inn partene sentralt for å prøve å finne en løsning på dette?
Vi hørte i forrige uke en debatt mellom Unio-leder Anders Folkestad og KS, hvor de sto i nøyaktig den samme skyttergraven som de har gjort i årevis i spørsmålet om å løse ufrivillig deltid. Dette løses jo i privat næringsliv, hvor turnus og skift er helt vanlig. Da er det riktignok menn det er snakk om, men de er da i 100 pst. stilling. Da bør det kunne løses også i det offentlige Helse-Norge.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:13:09]: Jeg er opptatt av å gjøre noe med ufrivillig deltid. Det er et område der det er viktig å gjøre noe av hensyn til dem som jobber ufrivillig redusert tid, og som ønsker å jobbe full tid eller i hvert fall i høyere stillingsbrøker. Men ikke minst er det viktig av hensyn til alle dem som kan få bedre tjenester innenfor pleie og omsorg, der det er mye ufrivillig deltid. Derfor er jeg stolt, men ikke fornøyd. Jeg er stolt av at vi har hatt en kraftig reduksjon i omfanget av ufrivillig deltid under denne regjeringen. Jeg er glad for at vi har bevilget egne penger i budsjettet for 2011 nettopp til dialog med partene, med kommunene om hvordan vi kan organisere dette på en bedre måte. Da er vi åpne for ulike ideer. Men jeg er altså ikke fornøyd, fordi vi er fortsatt ikke i mål.
Jeg tror at dialog med partene er nøkkelen, og den dialogen har vi satt i gang. Det vi nå gjør med pilotprosjekter, er et resultat av den dialogen om hvordan vi kan redusere ufrivillig deltid. Det aller viktigste vi gjør for at vi skal ha færre folk som er deltids arbeidsløse, er å holde orden i norsk økonomi, og det jobber regjeringen med hver dag.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Robert Eriksson.
Robert Eriksson (FrP) [10:14:30]: I sommer så vi at søkertallene bl.a. til sykepleierutdanningen gikk ned. En av årsakene til at de har gått ned de siste årene, er at det var vanskelig for mange rundt omkring i kommunene å få heltidsstilling. De fikk ikke en stilling stor nok til at den gikk an å leve av. Ergo valgte de å ta andre studieretninger for å få seg andre jobber.
Statsministeren er veldig stolt over at man i statsbudsjettet har lagt frem 25 mill. kr til prosjekter for å få ned ufrivillig deltid. Det er 70 000 mennesker som står utenfor, som ønsker større stilling. De 25 mill. kr gir i utgangspunktet 82 stk. per år mulighet til å få en stillingsøkning fra 50 pst. til 100 pst. Det kan ikke være noe som statsministeren er veldig fornøyd med og stolt over. Ønsker statsministeren å endre lovverket, slik at man kan få lokale godkjenningsavtaler, og at Arbeidstilsynet kan foreta de lokale godkjenningsavtalene?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:15:30]: Jeg tror det er en misforståelse hvis representanten tror at de 25 mill. kr skal gå til – hva skal vi si – å styrke kommuneøkonomien slik at vi kan ansette flere på heltid. Der har vi brukt 47 mrd. kr til å gjøre det mulig for folk å ansette flere mennesker i norske kommuner på heltid, og de har ansatt mange flere på heltid: Det er omtrent 40 000 flere årsverk og 70 000 flere ansatte totalt, og mange på heltid. De 25 mill. kr skal gå til to ting. Det ene er å se på pilotprosjekter, se på nye måter å organisere dette på rundt omkring i kommunene, og det andre er å gi opplæring, kvalifisering, for å kunne hjelpe folk inn i heltidsstillinger.
Omfanget av ufrivillig deltid er fortsatt for høyt, men det er altså betydelig redusert under denne regjeringen. Det skyldes mange ting, men én viktig årsak er at vi har styrket kommuneøkonomien betydelig, slik at kommunene har hatt råd til å ansette flere. I tilegg har vi nå likestilt skift og turnus. Det var det denne regjeringen som gjorde med et eget lovforslag, og vi har også forhandlet tariffavtaler som tilpasser seg det.
Presidenten: Bent Høie – til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [10:16:45]: Dette spørsmålet dreier seg ikke bare om ufrivillig deltid, det dreier seg også om nye turnusordninger som kan bedre kvaliteten på tjenestene – at barn i barnevernet skal slippe å forholde seg til mange ulike voksenpersoner i løpet av en helg, at eldre mennesker skal slippe å ha et titall ulike personer som kommer hjem for å gi dem nødvendig pleie og omsorg. Dette reduserer bruken av tvang, det hever kvaliteten, og mange lokale initiativ gjør også at dette gir fornøyde brukere, og det gir fornøyde ansatte.
Problemet er at det regelverket som denne regjeringen står for i arbeidsmiljøloven, hindrer denne lokale fleksibiliteten. Som Arbeiderpartiets ordfører i Skien sier: «Regelverket ser ut til å være et hinder for ordninger som gjør at flere kan få heltidsstillinger i helsesektoren.» Dette sier altså ordføreren i Skien, fra Arbeiderpartiet.
Vil regjeringen støtte Høyres forslag om å fjerne de sentrale bestemmelsene, slik at dette blir et spørsmål som kan gjøres opp mellom lokalpolitikerne og de ansatte i kommunen, til beste for dem som får tjenester i kommunene?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:17:50]: For det første har vi altså gjort mye på dette området, og det er vesentlig mindre med mindre stillingsbrøker nå enn det var under den forrige regjeringen. For det andre skal vi gjøre mer, og derfor setter vi i gang pilotprosjekter, ulike forsøkstiltak, i kommunene. For det tredje tror jeg følgende er viktig, nemlig at vi har lang og god erfaring i Norge med at disse tingene lønner det seg å gjøre i dialog med partene i arbeidslivet. Hvis vi legger opp til konfrontasjon, får vi tid til mindre. Derfor har vi nå en god dialog med partene i arbeidslivet om hvordan vi kan få til bedre løsninger, både for de ansatte og for brukerne – ytterligere forbedringer i forhold til det som allerede er oppnådd på dette området. Jeg mener vi skal ha et åpent sinn, en åpen holdning, og vurdere ulike forslag. Vi har også varslet en egen stortingsmelding om arbeidsmiljø, der dette vil være et naturlig tema å ta opp.
Presidenten: Rigmor Andersen Eide – til oppfølgingsspørsmål.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:18:52]: Mange i utgangspunktet godt motiverte ungdommer som starter på videregående opplæring, faller fra. I helsefag velger halvparten bort utdanningen etter to år. I 2010 har kun 1 400 av de 2 800 som tar helsearbeiderfaget, søkt læreplass. Da hjelper det lite at rekordmange søker helse- og omsorgsfag. Elevene trekker fram at garanti om faste heltidsstillinger er viktig. Det er også klart at lav lønn, mye deltid og lav status også er en del av forklaringen. I 2008 var gjennomsnittsstillingsbrøken for hjelpearbeidere og omsorgsarbeidere 77 pst.
Vil statsministeren lytte til elevene og gå inn for at nyutdannede grupper innen helse- og omsorgsarbeid får rett til 100 pst. stilling?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:19:46]: Igjen er det slik at det er viktigste svaret er å sørge for flere stillinger i pleie og omsorg, og det har regjeringen gjort, og det skal regjeringen gjøre enda mer av. Det har altså blitt 16 000 flere årsverk i pleie og omsorg etter at vi overtok. Det er mye, det er mer enn før, men vi ønsker enda flere, og derfor øker vi bevilgningen til kommunene og legger opp til ytterligere opptrapping. Og omfanget av ufrivillig deltid, altså de som er deltids arbeidsløse, har gått ned. Og igjen: Vi er stolte av innsatsen, men vi er ikke fornøyd så langt med resultatene, og vi skal fortsette arbeidet.
Det viktigste tiltaket for å kunne tilby nyutdannede jobb, er altså å skaffe flere jobber, og det er vi i full gang med. Vi har lavere ledighet, og flere ansatte i pleie og omsorg enn noen gang før i Norge.
I tillegg har vi altså innført en lovbestemmelse fra 2006 som innebærer at de som har deltidsstillinger, skal ha fortrinnsrett til heltidsstillinger. Nå får vi se litt på erfaringene med det, pluss de forsøksprosjektene vi nå finansierer med 25 mill. kr rundt omkring i kommunene for å bidra til flere heltidsstillinger.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Jan Tore Sanner (H) [10:21:02]: Flere av Stoltenberg-regjeringens reformer renner ut i sanden. I forrige periode så vi at Regionreformen, som skulle gi oss sterke regioner, endte med et langt gjesp og kosmetiske endringer. I denne perioden er det Samhandlingsreformen som er utfordringen, en reform som ble solgt inn av Bjarne Håkon Hanssen – med nærmest vekkelsesmøter land og strand rundt – som er i ferd med å bli en skygge av seg selv. Samhandlingsreformen er viktig, for den skal sikre at barnevernsbarn, rusmisbrukere, psykisk syke, eldre og pleietrengende ikke skal være kasteballer i systemet, men skal få et bedre tilbud. Nå ser det også ut til at den reformen kan renne ut i sanden fordi systemet blir viktigere enn brukerne.
På mandag satt statsministeren og holdt en eldre dame i hånden og fortalte at flere skal behandles på sykehjem og færre skal behandles på sykehus. Det statsministeren ikke fortalte, er at mange kommuner mangler ressurser, kompetanse og kraft til å gi innbyggerne et bedre velferdstilbud. Dette ble i dag bekreftet i NRK av både helsedirektøren og utdanningsdirektøren, som er veldig tydelige på at dagens kommunestruktur hindrer bedre velferdstilbud til befolkningen.
Vi har av Senterpartiet fått høre at det er forrige århundres kommunestruktur som skal være styrende for dette århundrets velferd til våre innbyggere. Det betyr at det er innbyggerne som må tilpasses systemet. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvor står statsministeren i dette spørsmålet?
Presidenten: Statsminister Stoltenberg står der, og får nå anledning til å svare.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:23:10]: Ja, og mer enn det: Jeg står trygt plantet på Soria Moria-erklæringen. Der står alt det som – hva skal vi si – er verdt å stå på. Og der står det at vi nå legger opp til frivillighet når det gjelder kommunesammenslåing, slik den forrige regjeringen gjorde. Det er noe med tonefallet fra Høyre som er litt oppsiktsvekkende, som om dette på en måte var svaret på alle vanskelige spørsmål. Da er det rart de ikke gjorde noe i de årene de selv satt i regjering.
Vi har en debatt internt i Arbeiderpartiet om hvordan vi skal formulere oss foran stortingsvalget i 2013, og da vil vi komme tilbake til spørsmålet om vi skal ha andre formuleringer knyttet til kommunesammenslåinger. Jeg mener at man skal ha et åpent blikk også i forhold til kommunestruktur. Vi har oppfordret og appellert til frivillighet når det gjelder kommunesammenslåing, men jeg advarer litt mot å tro at det er svaret på alle spørsmål.
Bare for å sammenlikne litt dimensjoner her: Det vi får til gjennom Pensjonsreformen, er anslått til rundt 3 pst. av nasjonalproduktet – innsparing, økt verdiskaping. Det er rundt 60 mrd. kr. Men så har Statistisk sentralbyrå anslått at med nær halvert antall kommuner vil det være rundt 2–3 mrd. kr., slik at det er noe med å få fram proporsjonene. Uten at jeg har sett nøye på de beregningene fra byrået, er det noe med proporsjonene i forhold til hva man tror man sparer med ulike reformer. Den store reformen denne regjeringen har gjennomført, i nær dialog med Stortinget, har vært Pensjonsreformen.
Vi gjennomfører nå en ny stor reform som heter Samhandlingsreformen. Men det er en reform der vi legger nye føringer inn i systemet, ved at vi legger inn finansieringsansvar for kommunene for ferdigbehandlede pasienter. Det har i årevis vært snakket om at pasienter som er ferdigbehandlet, skal ut av sykehus. Vi gjør noe med det ved å legge inn penger, slik at det blir lønnsomt for kommunene å ta ferdigbehandlede pasienter til kommunene, til hjemmesykepleie, hjemmehjelp, primærhelsetjeneste eller sykehjem, avhengig av hva slags pasienter vi snakker om, tilsvarende medfinansieringsansvar for behandling av pasienter, og et mye tettere samarbeid. Dette er vi i gang med. Vi kommer til å gjennomføre en fin reform også på samhandling, slik vi har gjort på mange andre områder.
Jan Tore Sanner (H) [10:25:19]: Jeg tror statsministeren misforstår hvis han tror at dette først og fremst handler om å spare penger. Det handler om å gi våre innbyggere et bedre tjenestetilbud. Det handler om barnevernsbarn, det handler om psykisk syke, det handler om rusmisbrukere, og det handler om eldre. Det er ikke bare Høyre som sier at man må se systemet, kommunestrukturen, i sammenheng med de nye reformene. Utdanningsdirektøren og helsedirektøren var tydelige på NRK i dag. LO og Unio har sagt nøyaktig det samme. De har forkastet det som Stoltenberg-regjeringen har spilt inn som et mulig fjerde forvaltningsnivå, nemlig en samkommune, og sagt at det er ikke svaret på de utfordringer vi nå står overfor.
Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet fremmet en rekke forslag for å forbedre Samhandlingsreformen. Vi fikk en kald skulder fra Stoltenberg-regjeringen. Spørsmålet nå er om Stoltenberg vil være åpen for å se på, sammen med Høyre og andre partier, en kommunereform når vi skal definere fremtidens velferdstilbud for våre innbyggere.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:26:28]: Først, når det gjelder tall, er mitt poeng egentlig bare å framheve at Pensjonsreformen er den som uten sammenlikning gir den største styrkingen av det økonomiske rommet for å finansiere velferd her i landet, og mye, mye større enn alle andre reformer vi har jobbet med de senere årene. Når det gjelder tallene for gevinster ved kommunesammenslåing, tar jeg forbehold om dem, for dem har jeg lest i avisene. Vi får heller komme tilbake til mer detaljerte beregninger av det når vi har fått ordentlige tall på det.
Jeg forstår at det også handler om kvalitet, og det vi har lagt opp til når det gjelder Samhandlingsreformen, er at kommunene kan samarbeide. Vi ser at mange småkommuner får til veldig gode løsninger, f.eks. på helse. Noe av det vi ønsker mer av, er lokalmedisinske sentre, slik at folk slipper å bli sendt lange veier til sykehus, men kan behandles nær der de bor.
Jeg har vært på Fagernes. Der er det flere småkommuner som har gått sammen om et lokalmedisinsk senter – et fantastisk tilbud, man slipper å reise til Lillehammer. Alta og Stjørdal har det samme. Mange kommuner går sammen og lager lokalmedisinske sentre. Der kan man få dialyse, man kan få cellegift, man kan få behandling man normalt fikk på sykehus, på en trygg og forsvarlig måte uten å reise langt.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Trond Helleland.
Trond Helleland (H) [10:27:50]: Statsministeren sier at han står trygt plantet på Soria Moria, og at de legger opp til frivillighet når det gjelder kommunesammenslåing. Ja, gjør egentlig regjeringen det? Hvilke tiltak er det som stimulerer kommunene til å slå seg sammen i det systemet vi har i dag?
Det ble nettopp lagt fram et nytt inntektssystem for kommunene, der de minste kommunene kommer bedre ut, der man styrker kommunene med under 1 000 innbyggere. Ordføreren i Hof sier nå i dag at hvis de skal slå seg sammen med en nabokommune, vil de tape 8 mill. kr.
Hva slags stimulanser er det regjeringen har lagt opp til for å gi innbyggerne et verdig og kvalitativt godt tilbud? KS har enstemmig sagt nei til regjeringens columbi egg om samkommuner, og da er spørsmålet til statsministeren: Har regjeringen noen politikk for dette overhodet, eller har Senterpartiet vetorett ut denne stortingsperioden når det gjelder kommuneendringer og kommunesammenslåinger?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:28:54]: Denne regjeringens politikk når det gjelder kommunesammenslåinger, er til forveksling lik den forrige regjeringens politikk, og det er at vi legger opp til frivillighet. Det er jo fordi vi er enige om at det beste er at kommunene selv finner ut, lokalt forankret, hva som er den beste kommunestrukturen. Så foregår det en diskusjon også i Arbeiderpartiet om det er nødvendig med sterkere virkemidler. Det får vi ta stilling til når vi vedtar vårt program for neste stortingsperiode.
For øvrig er det slik at hvis det er store gevinster ved kommunesammenslåinger, ikke minst når det gjelder tjenester og kvalitet, må man også tro at man ser det lokalt i forhold til de gevinster som innbyggere i kommunene kan få gjennom å slå seg sammen. I tillegg er det slik at jeg tror at når det gjelder kommunestruktur, gjelder det ikke selve kommunestrukturen, men om man vil ønske å ta fatt i f.eks. skolestruktur – den type ting. Det er der de store og vanskelige beslutningene ligger, og som mange kommuner sliter med enten de er store eller små i dag.
Presidenten: Gjermund Hagesæter – til oppfølgingsspørsmål.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:30:04]: Hovudgrunnen til at vi har så mange små kommunar i dag, er at vi har eit inntektssystem som belønner små kommunar for å vere uhensiktsmessig små.
Kommunalkomiteen var nyleg i Nord-Trøndelag, og der blei vi orienterte om at kommunane Mosvik, med 850 innbyggjarar, og Inderøy, med 5 900 innbyggjarar, planlegg å slå seg saman. Problemstillinga er her at dersom desse kommunane slår seg saman, vil dei få reduserte inntekter på 14 mill. kr per år. Rådmannen hadde rekna ut at noverdien av eit slikt inntektstap over 40 år vil vere 145 mill. kr. Då er spørsmålet mitt: Synest statsministeren det er rimeleg at innbyggjarane i Mosvik og Inderøy kommunar skal måtte betale 145 mill. kr til den rike staten for å få lov til å slå seg saman?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:31:11]: Jeg kjenner ikke til de tallene, men det vi har lagt inn i inntektssystemet for kommunene, er at kommuner som slår seg sammen, for det første får støtte til utredninger og selve prosessen, og for det andre et inndelingstilskudd, som er en kompensasjon til sammenslåtte kommuner for reduksjon i rammetilskuddet som følge av kommunesammenslåinger. Det er et tilskudd som nettopp kompenserer for reduksjonen i basistilskuddet fordi det er to mindre kommuner som blir én større kommune.
Når det gjelder det inntektssystemet vi la fram nå i vår, er det basert på objektive kostnadsnøkler og har egentlig ikke noe med store eller små kommuner å gjøre. Det er basert på objektive kostnadsnøkler som jeg tror vi ikke skal politisere når det gjelder kommunenes inntekter og kostnadskompensasjon.
Presidenten: Laila Dåvøy – til oppfølgingsspørsmål.
Laila Dåvøy (KrF) [10:32:08]: Det er mye som ser ut til å kunne rakne med Samhandlingsreformen.
Jeg har et spørsmål om lokalsykehusstrukturen. Det er en enorm utrygghet rundt i landet vårt – blant befolkningen, blant politikere. Man vet rett og slett ikke hvem som styrer prosessene. Det er forslag om nedlegging og avvikling av sykehus og avdelinger. En etter en tas oppgaver bort fra lokalsykehusene.
I går leste vi i Nationen at «regjeringens utkast til ny helseplan gjør det naturlig å se på alle nedleggingssaker på nytt». Det sa senterpartileder Liv Signe Navarsete i går. Hun sa videre:
«Jeg mener det som står om avstand, geografi og tilgjengelighet som kriterier, gjør at forslagene som allerede ligger må ses på med nye øyne, og at de nye kriteriene må legges mer til grunn.»
Mitt spørsmål er om det betyr at alle pågående administrativt styrte prosesser angående lokalsykehus nå blir stoppet i påvente av disse nye kriteriene som skal legges til grunn, og i påvente av høringen. I så fall er det gledelig.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:33:16]: Regjeringens politikk på dette området ligger fast og bygger på Soria Moria. Der står det – og det mener vi – at ingen lokalsykehus skal legges ned. Men vi er åpne for, og mener at det er nødvendig, å se på arbeidsdelingen, ansvarsfordelingen, mellom ulike sykehus. Der er det ulike prosesser ulike steder, og det håndteres av de ulike helseforetakene. Men dersom helseforetakene fremmer forslag som er i strid med regjeringens politikk, kan regjeringen gripe inn – og da vil vi gripe inn. Det systemet vi har i dag, er at helseforetakene tar stilling til struktur, men gjør de vedtak eller legger opp til vedtak som er i strid med det regjeringen mener er riktig, så griper regjeringen inn. Og det vet helseforetakene.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:34:05]: Jeg har lagt merke til at statsministeren når han svarer på spørsmål om eldreomsorgen i dag, tyr til Göran Perssons gamle slagord om at han er stolt, men ikke fornøyd. Jeg skal ikke minne statsministeren om at Göran Persson tapte valget på det slagordet.
Jeg skal komme til en sak der Kristelig Folkeparti både var stolt og fornøyd, nemlig da vi inngikk en avtale med regjeringen om å få gjennomført vår viktigste valgkampsak fra 2007, verdighetsgarantien – kravet om at eldre mennesker skal ha rett til en plass, skal ha rett til verdig omsorg, kvalitet, når det gjelder både den medisinske, den omsorgsmessige og den kulturelle og åndelige delen av omsorgen.
Vi ble enige om – daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen uttrykte det vel slik: Dette skal koste penger, og kommunene skal kompenseres. Det ble også skrevet inn i det forslaget som ble sendt på høring. Derfor ble vi veldig overrasket, for å si det mildt, da vi på mandag leste forslaget til ny kommunal helse- og omsorgslov, der verdighetsgarantien, kravet om og rettighetene til en plass og til en verdig omsorg, er videreført sånn som vi var enige om, men hvor det plutselig står at dette er i samsvar med gjeldende rett, så dette kommer ikke til å koste noen penger, og kommunene skal ikke få noe ekstra.
Jeg regner med at dette er en glipp, for jeg kjenner statsministeren som en meget ordholden mann, og når fem partier her i stortingssalen har en avtale om at dette er en endring av rettstilstanden, den skal koste penger, og kommunene skal få det kompensert, så regner jeg med at når denne forskriften og lovendringen trer i kraft 1. januar 2011, altså om få måneder, så ligger pengene til kommunene på bordet. Jeg ber statsministeren om å bekrefte at det blir slik.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:36:08]: For det første er det helt riktig som representanten Høybråten sier, at jeg har stjålet dette med stolt, men ikke fornøyd, fra Göran Persson. Jeg stjeler mer fra ham, vi stjal hele slagordet «Alle skal med» fra svenske sosialdemokrater. De tapte valget på det, vi har vunnet to valg på det samme slagordet og det samme budskapet og har tenkt å fortsette med å stjele fra svenske sosialdemokrater.
Så til saken. Det er riktig at vi har et forlik om verdig eldreomsorg, om verdighetsgarantien. Vi kommer til å fastsette en forskrift før jul som sikrer det.
Jeg skal gi all honnør til Kristelig Folkeparti og Dagfinn Høybråten og til Venstre for at de har presset på og deltatt i et viktig forlik, eldreforliket, og oppfølging av det med verdighetsgarantien. Den forskriften vil bli fastsatt, og der vil vi tydeligere enn noen gang før si hva som menes med en verdig og forsvarlig eldreomsorg. Det finnes ikke en slik samlet oversikt i dag, det vil være samlet i én forskrift og være klart og tydelig. Det har i seg selv en verdi. Der vil det stå slike ting som at alle har krav på riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov, et variert og tilstrekkelig kosthold, tilpasset hjelp ved måltider, mest mulig adgang og mulighet til et normalt liv med normal døgnrytme og å komme ut, nødvendig hjelp til personlig hygiene, osv.
Når dette skal stå i en forskrift, er det fordi vi så eksempler på at disse minimumstingene ikke ble oppfylt. Og da ble Kristelig Folkeparti urolig og vi urolige. Derfor kommer det en forskrift der dette slås fast. Det innebærer at kommunene må bruke penger. Derfor har det kommet mer penger i de frie inntektene. I tillegg skal det komme penger til utbygging av både sykehjemsplasser og omsorgsboliger og flere stillinger i årene som kommer.
Det kommer til å koste penger å sikre en god og verdig eldreomsorg i landet vårt.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:38:07]: At statsministeren stjeler fra andre for å drive valgkamp, har også Kristelig Folkeparti erfart. I valgkampen i 2009 sendte statsministeren et brev til samtlige pensjonister hvor han skrøt av verdighetsgarantien som skulle bli gjennomført, og unnlot å nevne opphavsretten til forslaget. Det lot vi ligge da. Jeg skal ikke gjøre noe større nummer av det nå, annet enn å si at jeg skjønner at dette er en metodikk vi må regne med også framover fra statsministerens parti.
Tilbake til spørsmålet, som jeg følte jeg ikke fikk et klart svar på. Det står altså i det dokumentet statsministeren selv var med og presenterte mandag, at forslaget – det gjelder rettighetsfesting av verdighetsgarantien – ikke vil «medføre økonomiske (…) konsekvenser». Jeg gjentar spørsmålet: Er det en misforståelse? Vil statsministeren sørge for at når den forskriften han nå varsler blir vedtatt før jul, og som skal tre i kraft 1. januar, legges fram, vil kommunene bli kompensert, slik vi har vært enige om?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:16]: Jeg vil fortsatt la meg inspirere – jeg tror det er et bedre ord enn stjele – av mange ulike politikere i inn- og utland. Jeg mener at noe av det politikk handler om, er nettopp å få erfaringer, lære av hverandre og så legge fram en politikk basert på det.
Verdighetsgarantien er noe vi har jobbet fram sammen, og som jeg mener er et viktig politisk håndverk, der også Kristelig Folkeparti har spilt en vesentlig rolle.
Når det gjelder verdighet og verdighetsgarantien: Det vil bli fastsatt en forskrift. Den forskriften innebærer at kommunene må bruke mer penger på eldreomsorg. Det har de allerede gjort. Og det skal de gjøre i årene som kommer, for hvis vi skal sikre alle en mest mulig normal døgnrytme, forsvarlige boforhold osv., kommer ikke det av seg selv. Det er derfor vi har disse andre planene, om 12 000 nye årsverk, om 12 000 nye plasser. Etter hvert vil vi også komme med oppfølging av demensplanen, å ha dagtilbud for demente.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Laila Dåvøy.
Laila Dåvøy (KrF) [10:40:33]: Jeg er ganske sjokkert, opprørt. Det er ikke bare Kristelig Folkeparti regjeringen her fører bak lyset – jeg vil si det så sterkt – men også velgerne. Jeg siterer statsministeren i valgkampen:
«Vi vil (…) innføre en verdighetsgaranti som styrker de eldres rettigheter, og som hever kvaliteten i eldreomsorgen.»
I høringsutkastet som Kristelig Folkeparti fikk lov til å være med og utforme sammen med daværende helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen, står det svart på hvitt at kommunene skal kompenseres for utgiftene. I dag står det i et høringsnotat at dette ikke vil «medføre økonomiske (…) konsekvenser» for kommunene. Vil det ikke medføre konsekvenser for kommunene når vi skal heve kvaliteten og gi rettigheter til de eldre? Det er klart det kommer til å koste masse penger. Jeg spør igjen: Vil regjeringen virkelig ikke at det skal følge penger med den nye forskriften? Hvordan skal vi da få mer kvalitet i eldreomsorgen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:41:44]: Det har kommet mer penger, og det skal komme mer penger. Det kommer penger til ulike formål og til ulike deler av eldreomsorgen. Det kommer penger til flere plasser, og det kommer penger til flere årsverk. Vi har også varslet at det skal komme penger – men de kommer ikke nå, de vil komme noe senere – til oppfølging av dagtilbud for demente. Det står både i Soria Moria-erklæringen og i eldreforliket. Alt dette vil koste, alt dette vil kreve penger.
I tillegg får vi altså en klargjøring av eldres rettigheter ved at vi for første gang får inn en bestemmelse om krav om en verdig eldreomsorg. Det kommer inn i pasientrettighetsloven og i ny kommunal helse- og omsorgslov. For å presisere hva verdig eldreomsorg er, skal vi lage en forskrift der dét presiseres – forsvarlig boform, normal døgnrytme, variert kosthold osv. Nettopp fordi vi vet at dette er viktig, gjør vi noe.
Presidenten: Jon Jæger Gåsvatn – til oppfølgingsspørsmål.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:42:59]: Statsministeren har på inn- og utpust hevdet at regjeringen skal sikre sykehjemsplass til alle som trenger det. Vi ser at kommunene i stor skala avhjemler sykehjemsplasser og gjør dem om til omsorgsboliger. Nå har vi fått en ny helseplan og en ny helselov til høring, uten noe som helst forslag om rettighetsfesting av sykehjemsplass. Mine konkrete spørsmål til statsministeren blir da: Hvor mange netto fullverdige sykehjemsplasser må bygges innen 2015 for at statsministeren skal kunne oppfylle sine løfter og sikre alle som trenger det, en sykehjemsplass? Hva er begrunnelsen for at regjeringen ikke vil lovfeste retten til sykehjemsplass, slik at alle de som har behov for det, kan få verdig pleie og omsorg på det beste og mest effektive omsorgsnivået – når behovet oppstår?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:43:43]: Det vi gjør, er å sende ut et forslag om å lovfeste retten til en verdig eldreomsorg. Det gjør vi i to lover, i pasientrettighetsloven og i den nye kommunale helse- og omsorgsloven.
Og så kan man spørre: Hva er verdig eldreomsorg? Jo, det presiseres i en forskrift. Jeg kan gjenta det, det er f.eks. at man skal ha en forsvarlig boform tilpasset den enkeltes behov og et variert og tilstrekkelig kosthold. Det er mange andre veldig presise krav til hva en verdig eldreomsorg er.
Så forbedrer vi og klargjør klageadgangen. Hvis man mener at man ikke får en verdig eldreomsorg, skal det være tydeligere og enklere klageadgang. Nå er det tre ulike klagesystemer. Vi skal ha ett klagesystem. Vi skal altså sikre alle heldøgns omsorg, enten det er på sykehjem, i omsorgsboliger eller f.eks. i hjemmetjenesten. Og det skal være i lov og forskrift som man kan klage på.
Presidenten: Sonja Irene Sjøli – til oppfølgingsspørsmål.
Sonja Irene Sjøli (H) [10:44:51]: Under behandlingen av Samhandlingsreformen gikk Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet inn for et forlik med regjeringen, slik vi har tradisjon for i store, viktige saker.
Vi sto sammen om 42 konkrete tiltak for å bedre reformen. Men selv om regjeringen mener at helsetjenesten skal samhandle mer, ville den altså ikke samhandle med opposisjonen for å få dette på plass – den viste oss faktisk en kald skulder. Med de forslagene som ble lansert mandag, gjør regjeringen et forlik enda vanskeligere. Høyre foreslo et kompetanseløft for de ansatte i kommunene for å sette dem i stand til å løse flere oppgaver. Regjeringen er mest opptatt av å telle hender og glemmer at god omsorg også handler om kvalitet og kompetanse. Vi foreslo å rekruttere dedikerte sykehjemsleger gjennom god lønn og kompetansetiltak, mens regjeringen istedenfor foreslår å overlate de sykeste eldre til de mest uerfarne legene, nemlig turnuskandidatene.
Er statsministeren fortrolig med og stolt av å være den første som i nyere tid presser igjennom en helsereform uten bred støtte i Stortinget?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:57]: Forslaget er jo ikke fremmet for Stortinget ennå – vi kommer med lovforslaget til våren. Vi har nå en bred høring der vi ber om innspill og kommentarer – det er jo sånn vi gjør ting i Norge. Vi sender ting på høring, så uttaler mange ulike folk seg – her har vi faktisk lagt opp til en nettbasert høring på helse- og omsorgsplanen – og så vil vi fremme vårt forslag for Stortinget. Der vil vi bl.a. legge vekt på kompetanse – og vi har allerede lagt stor vekt på kompetanse i bl.a. oppfølgingen av det vi gjør innenfor helse og omsorg. Det handler om at vi har fått flere utdannede – altså flere med fagkompetanse inn i pleie- og omsorgssektoren – det handler om å øke utdanningskapasiteten, og det handler ikke minst om at vi har fått en vesentlig bedring av legedekningen på sykehjem. Så kompetanse trenger vi. Vi trenger varme hender og kloke hoder i pleie og omsorg, og vi jobber for begge deler.
Presidenten: Abid Q. Raja – til oppfølgingsspørsmål.
Abid Q. Raja (V) [10:47:00]: Representanten Høybråten har forklart på en god måte hva verdighetsgarantien skal sikre. Jeg deler Høybråtens ønske om at eldre mennesker skal sikres en minstestandard når det gjelder boform, rehabilitering, oppfølging av lege osv. Men for å kunne tilby et bedre omsorgstilbud til eldre over hele landet kreves det mer kompetanse og flere fagfolk. Statsministeren advarer mot å tro altfor mye på kommunesammenslåingen. Med respekt å melde: Disse spørsmålene er så viktige at statsministeren ikke bør avvise dem med å vise til hva den forrige regjeringen gjorde og ikke gjorde, slik han svarte representanten Sanner. Slikt drar ned politikkens renommé. Vi må kunne handle annerledes i dag enn å se på hva som eventuelt skjedde for 5–10–15–20 år siden.
Spørsmålet er: Mener statsministeren at det er like enkelt å bygge opp kompetansen i eldreomsorgen med dagens 431 kommuner, eller deler statsministeren Venstres syn at kommunene må bli større og mer robuste for å kunne gi innbyggerne bedre tjenester og mer kvalitet, slik verdighetsgarantien lover?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:47:59]: Det som i hvert fall er helt klart, er at denne regjeringen, i samarbeid med alle landets kommuner, har greid å styrke kompetansen og kvaliteten innenfor pleie og omsorg i Norge gjennom de senere årene. 16 000 nye årsverk – en stor andel med fagutdanning, flere med både helsefaglig og sosialfaglig utdanning – og en klar økning av legedekningen på sykehjem. Alt dette er et klart uttrykk for økt kompetanse innenfor pleie- og omsorgssektoren i Norge.
For det andre har vi altså sett – og det ønsker vi mer av gjennom Samhandlingsreformen – at mange kommuner samarbeider. Ikke minst er vi veldig fornøyd med at flere kommuner – og nå vil vi også legge til rette for det økonomisk – samarbeider om lokalmedisinske sentre, der man kan få et tilbud som ligger et sted mellom sykehjem og sykehus. Det vil avlaste sykehusene, men først og fremst vil det gi et bedre tilbud til den enkelte pasient. De kan få et tilbud nærmere hjemmet, kanskje bo hjemme i større grad, og altså få et bedre kvalitetstilbud enn det de får i dag.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:49:16]: Jeg har tenkt å begynne med å gratulere statsministeren med hovedrollen i den nye boken som heter «Klimaparadokset», og så tenkte jeg at jeg skulle spørre om klimaforliket. For i 2008 ble det inngått et forlik her i Stortinget med Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti der vi gikk inn for tiltak innenfor både fornybar energi, forskning og teknologiutvikling, og tiltak innenfor transportsektoren for å få ned klimautslippene. Så ser vi at statsbudsjettet for 2011 legger til grunn en økning til 58 mill. tonn CO2 i 2020. Det er en økning på 13 pst. i forhold til dagens nivå, så vi er nå på stø kurs mot et brudd på det som var avtalen her i huset. Jeg skal gi noen eksempler. Når det gjelder bistanden: Kuttene på tiltak mot avskoging, klimatiltak, i utviklingsland skulle ikke gå ut over bistandsprosenten. Innenfor forskning ser vi at bevilgningene i 2011 på dette området har gått ned med 37,7 mill. kr. Forskningsrådet beklaget i høringen i utdanningskomiteen i går at det nivået som er bygget opp gjennom klimaforliket, ikke er opprettholdt, og at de forventningene som avtalen skapte, ikke har blitt innfridd.
Dette mener vi i Venstre er farlig nær et brudd på klimaforliket. Så mitt spørsmål til statsministeren er ganske enkelt: Hva vil statsministeren gjøre for å få statsbudsjettet 2011 til å henge sammen med den avtalen han gjorde med Venstre og andre partier i denne salen i klimaforliket?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:51:03]: For det første vil jeg takke for gratulasjonen. «Klimaparadokset» er en leseverdig bok. Selv synes jeg det var interessant å lese hva jeg hadde sagt, og var enig i hvert ord – bortsett fra spørsmålene, kanskje. Men det er i hvert fall et uttrykk for et ønske om å si noe sammenhengende og helhetlig om en av vår tids aller største utfordringer, nemlig klimaproblemet, i sammenheng med en annen av vår tids største utfordringer, nemlig fattigdomsproblemet – å snakke om det i sammenheng, som vår tids samlede største utfordring: fattigdom og klima.
Når det gjelder de tallene i nasjonalbudsjettet, er det jo slik at det som legges fram der, er utslippsbaner, basert på uendret politikk – det er jo hele poenget med at vi har en referansebane. Det hadde vi også i nasjonalbudsjettet for 2007, som klimaforliket er bygget på – og så lager man tiltak i forhold til det. Så det at man legger fram referansebaner basert på uendret politikk, er jo ikke det samme som å si at det er det som kommer til å skje, men det er det som kommer til å skje hvis man ikke gjør noe – og regjeringen har tenkt å gjøre noe. For det andre er det – med all respekt for dem som lager disse banene – vanskelig å lage sikre baner. Akkurat nå har vi vesentlig lavere utslipp enn det vi regnet med både i 2008 og i 2009 – kanskje også i 2010 – fordi vi har hatt et økonomisk tilbakeslag, slik at vi ligger svært godt an når det gjelder å følge opp våre Kyoto-målsettinger og også overoppfylle dem med 10 pst.
Så er vi opptatt av at klimaforliket har ført til økt forskning og økte bevilgninger til Transnova. De nøyaktige tallene når det gjelder Samferdselsdepartementet, har ikke jeg her nå, men det har i hvert fall vært en samlet økning til klimaforskning fra denne regjeringens side.
Trine Skei Grande (V) [10:52:56]: Jeg må tolke statsministeren sånn at han ikke er kjent med de kuttene som er gjort i eget budsjett. De tallene jeg forholder meg til, er tallene til Forskningsrådet, som viser et kutt på 37,7 mill. kr på alle kjerneområdene i klimaforliket. Så jeg vil gjenta spørsmålet mitt: Kanskje statsministeren vil gripe inn og se om han får gjort noe med de kuttene som er lagt fram i budsjettet på de områdene vi var enige om at vi skulle satse på?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:53:23]: Vi har et ambisiøst budsjett. Vi satser veldig mye på veldig mange ulike klimaområder i dette budsjettet. Vi øker bl.a. bevilgningene til Transnova. Vi øker betydelig innsatsen til jernbane. Det har vi gjort over mange år. Det har også vært økninger i bevilgninger til ulike former for klimaforskning. Det er det jeg kan si om dette budsjettet nå – nå ligger det i Stortinget.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først fra representanten Abid Q. Raja.
Abid Q. Raja (V) [10:54:03]: Hva statsministeren i stad svarte på mitt spørsmål, vet jeg ikke, det var iallfall ikke på det jeg spurte om. Jeg lærer imidlertid mye om spørsmålsbesvarelsesteknikker som vararepresentant her på Stortinget. Det skal jeg ta med meg videre i mitt virke. Jeg prøver i alle fall på nytt på dette nye temaet.
Regjeringen har nettopp gjennomført Klimakur 2020. Venstre hadde håpet at man allerede i statsbudsjettet for 2011 ville begynne å ta i bruk noen av forslagene. Men vi registrerer at regjeringen har uttalt at den vil komme tilbake med forslag til tiltak i egen klimamelding høsten 2011. Mitt spørsmål til statsministeren er i så måte veldig enkelt: Kan statsministeren garantere at Stortinget får en klimamelding høsten 2011? Og: Kan statsministeren garantere at meldingen inneholder minst like gode nasjonale klimamål som det ble avtalt i klimaforliket?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:54:53]: Først til hva jeg svarte på det forrige spørsmålet. Jeg svarte at små kommuner kan også få til gode helsetjenester, og at Samhandlingsreformen ikke er avhengig av en endring i kommunestrukturen. Så kan man gjerne ha en debatt om kommunestrukturen, men Samhandlingsreformen, slik vi nå legger den opp, er fullt mulig å gjennomføre uten en dramatisk endring i kommunestrukturen, og jeg viste til eksempler på det.
Så til spørsmålet: Jeg bruker veldig sjelden ordet «garantere», men vi har lagt opp til og er i arbeid med å legge fram en stortingsmelding om oppfølging av Klimakur i 2011. Jeg kan ikke se noen grunn til at vi ikke vil gjøre det. Der vil vi nettopp både følge opp de analysene som ligger i Klimakur, men også følge opp den forrige klimameldingen.
Så har jeg lyst til å understreke at det er ikke slik at fordi om vi nå venter på en stortingsmelding, så gjør vi ikke noe. Vi har mer enn nok å drive med når det gjelder oppfølging av ulike klimatiltak som allerede er vedtatt. Derfor øker vi innsatsen for fornybar energi, og derfor satser vi på kollektivtransport og mange andre viktige tiltak for å få ned utslippene.
Presidenten: Ketil Solvik-Olsen – til oppfølgingsspørsmål.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:56:16]: Klimakur, som statsministeren refererer til, er et dokument som viser at klimaforliket ikke kan gjennomføres uten at en sløser bort store penger på kostbare symbolprosjekter uten særlig virkning.
Referansebanen som statsministeren viser til, er ikke «business as usual» uten noen tiltak. Referansebanen forutsetter faktisk at en skal rense både Mongstad og Kårstø innen 2020. Samtidig har Gassnova, som regjeringen mener er de beste i verden på å anslå CO2-renseteknologi, sagt at en ikke bør utvikle to parallelle fullskala CO2-renseprosjekt. Ergo: En bør først bygge Mongstad, og hvis det funker, så bør en bygge på Kårstø. Det betyr at Kårstø tidligst kan rense i 2022.
Det synes jeg er en fornuftig ressursbruk for å være sikker på at vi får mest igjen for pengene – det er også en tilnærming som statsministeren som regel har. Men i denne saken har han blitt bundet av SV i Soria Moria, der alle gode ting står nedfelt, ifølge statsministeren selv, til å gjennomføre Kårstø koste hva det koste vil. Vil statsministeren bryte igjennom et slikt «gridlock» og sørge for at Kårstø skrinlegges inntil Mongstad-teknologien funker, selv om det betyr at klimaforliket ikke gjennomføres?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:57:27]: Først bare til hva referansebanen er og ikke er: Referansebanen er en bane der man beregner utslippene basert på de vedtatte tiltakene – ikke på nye tiltak. Der er, som representanten sier, både Kårstø og Mongstad lagt inn innen 2020.
Så er det i prinsippet selvfølgelig tenkelig at man både kommer med nye tiltak, eller eventuelt justerer gamle tiltak – det gjør man jo løpende, og ting skjer framover mot 2020, helt sikkert både plusser og minuser. Men ett holdepunkt må man ha, og det er referansebanen.
Når det så gjelder Kårstø, har vi ventet med å gå videre med det fordi vi nå har fått de nye tallene og de nye beregningene. Og så går vi videre med Mongstad. Det gjør vi slik vi har varslet Stortinget, nemlig i to trinn. Jeg mener at vi får et meget godt prosjekt på trinn 1 på Mongstad, der vi får et verdensledende teknologisenter, der vi kanskje som det eneste sted i verden kan utvikle og teste ulike teknologier, se på styrker og svakheter, på ulike typer avgasser – også det som er relevant for kullkraft. Så skal vi gå videre med trinn 2.
Presidenten: Siri A. Meling – til oppfølgingsspørsmål.
Siri A. Meling (H) [10:58:47]: Klimaforliket har klare forpliktelser om økt bruk av biodrivstoff. Klimakur skisserer biodrivstoff som et av de viktigste samfunnsøkonomiske tiltakene som vi kan iverksette.
Høyre er glad for at den varslede avgiftsøkningen på biodrivstoff ikke kom i statsbudsjettet for 2011, men har et spørsmål som går på om fjorårets argumentasjon for avgiftsøkning ikke lenger er aktuell. Vil statsministeren tenke på å fjerne hele avgiften? Argumentasjonen i fjor gikk på prinsippet om lik avgift for bruk av vei uansett drivstoff. Det er vel vanskelig for statsministeren bare å være halvveis prinsipiell i dette spørsmålet. Vil statsministeren støtte Høyres forslag om å fjerne avgiften på biodrivstoff?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:59:46]: I klimaforliket er det slått fast noen veldig grunnleggende prinsipper, og ett av de grunnleggende prinsippene, som også Høyre er veldig sterk tilhenger av, er at forurenser skal betale. Det betyr at i utgangspunktet skal man ikke først og fremst subsidiere det man liker, men sørge for at forurenser betaler for det man ikke liker. Det har vært grunnleggende i norsk miljøpolitikk gjennom mange år, og det har gjort at vi har en god miljøpolitikk sammenliknet med mange andre land. Istedenfor at vi bruker fellesskapets penger på å subsidiere forurenser, er det forurenser selv som må betale. Grunnen til at vi ikke ønsker at man skal gjøre det billigere «å drive med» biltrafikk, er at det fører til mange typer forurensning og miljøproblemer. Ønsker man biodrivstoff, mener jeg det er riktigere å gå fram slik regjeringen har gjort, nemlig å øke innblandingspåbudet. Det har vi gjort, og vi har også varslet ytterligere økning. Da får vi økt bruk av biodrivstoff uten at fellesskapet må betale for det med penger vi ellers kan bruke på forskning, skoler, veier, barnehager og mange andre fornuftige ting.
Presidenten: Da går vi til siste oppfølgingsspørsmål – Line Henriette Hjemdal.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:01:01]: Klimaforliket bygger på noen forutsetninger. To av de forutsetningene var at vi skulle rense Kårstø og Mongstad. Ut fra det skal vi kutte 12–14 millioner tonn CO2 innen 2020.
Selv om statsministeren sjelden gir garantier, er mitt spørsmål om han kan garantere at vi innen 2020 har fått renset Kårstø, og vi har fått renset Mongstad. Hvis ikke statsministeren kan gi den garantien, kan han da peke på hvilke nasjonale tiltak som regjeringen vil gjennomføre, for i svaret til representanten Trine Skei Grande sier han jo at regjeringen har tenkt å gjøre noe? Hvilke tiltak har han tenkt å komme med som har en ramme på ca. 3 millioner tonn CO2?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:02:01]: Denne regjeringen gjør mye for å redusere utslippene av klimagasser både i Norge og i utlandet. Det er viktig at vi gjør ting hjemme, men samtidig ser vi at det vi gjør som virkelig monner, som gir store reduksjoner, er bl.a. de tiltakene vi finansierer ikke minst i utviklingsland, og det gir en dobbel effekt. Det gir mange tonn i reduksjon, og i tillegg gir det tillit med hensyn til å trekke u-landene med i en avtale, og vi er helt avhengig av å få u-landene med dersom vi skal få store nok reduksjoner.
Det vi gjør hjemme, er en betydelig satsing på kollektivtransport, en betydelig satsing på energieffektivisering, nye byggeforskrifter som vil redusere energibruken i bygg. Ikke minst bruker vi også karbonprising, miljøavgifter bl.a. på bil, som gjør at utslippene går ned per kjørte kilometer, og vi utvider bruken av EUs kvotesystem. EUs kvotesystem er det tiltaket som fører til de største reduksjonene, og fra neste år vil vi utvide det til å omfatte flere sektorer i Norge. Det fører til reduksjon i Norge.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål, fra representanten Per Sandberg.
Presidenten viser til at vi nå har passert det tidspunktet da vi vanligvis ikke slipper til flere hovedspørsmål. Vi brukte mye tid i begynnelsen av dagens møte, og presidenten har til hensikt å slippe til ytterligere to hovedspørsmål, fra representanten Per Sandberg og fra representanten Bent Høie. Men presidenten forutsetter da at antall oppfølgingsspørsmål begrenses til inntil ett, i tillegg til spørrerens eget tilleggsspørsmål, slik at vi får stilt begge hovedspørsmålene.
Per Sandberg (FrP) [11:03:42]: Statsministeren er ikke noe særlig glad i å gi garantier, og det er jo forståelig når man vet at man har problemer med å nå sine mål. Men andre i regjeringen er flinke til å gi garantier. Blant annet har justisministeren vært særdeles flink det siste året til å garantere og love at alle avgangsstudenter på Politihøgskolen skal få jobb. Ja, han har til og med gått så langt som å love og garantere at 90 pst. skulle ha jobb i det øyeblikket de gikk ut av skolen. Situasjonen nå er at det er i hvert fall ikke oppnådd.
Justisministeren har sagt at vi utdanner ikke folk på Politihøgskolen for at de skal ta seg jobber utenom politiet. Nå er situasjonen at 60 av de politistudentene som gikk ut i år, har funnet seg annen jobb. Det er fortsatt sånn at 100 av avgangsstudentene i år står uten jobb, ca. 100 har fått korte vikariat, altså ikke fast jobb, og ca. 100 har fått jobb. Så sies det i budsjettet for neste år at man har budsjettert med en helårsvirkning for at alle avgangsstudentene i 2010 skal få jobb. Så mitt enkle spørsmål – i utgangspunktet – til statsministeren er: Gjelder disse garantiene både fra justisministeren, og også fra politidirektøren, om at alle avgangsstudentene fra Politihøgskolen i 2010 skal få jobb?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:05:20]: Jeg holder meg fortsatt til at jeg er veldig varsom med å gi garantier. Men jeg stiller meg for det første bak det som står i budsjettet, og for det andre kan jeg også vise til følgende, nemlig at vi har bevilget mer penger til politiet, og vi har lagt til rette for at det har blitt ansatt flere i politiet. Det gjør at vi har hatt en veldig god vekst. Vi har hatt nesten en dobling av antallet ved opptak til Politihøgskolen, og vi har også hatt en veldig god vekst i antall ansatte. De siste tallene vi har, er FADs tall over antall årsverk. Fra 1. mars 2009 til 1. mars 2010, som altså er de siste offisielle tilgjengelige tallene, viser tallene at det har vært en økning i antall årsverk på 754. Det tilsvarer for øvrig litt i overkant av antall nyutdannede. Så antallet årsverk har økt med 754 det siste året. I tillegg har det kommet 230 nye årsverk som følge av de nye arbeidstidsbestemmelsene om at man skal jobbe én time ekstra. Det betyr at vi snakker om rundt 1 000 nye årsverk totalt – når man tar hensyn til arbeidstidsbestemmelsene. Det er en formidabel økning. Det betyr at vi allerede er omtrent halvveis til det målet noen har satt opp om 2 000 nye årsverk innen 2015 eller 2020, sett litt forskjellig. Men det betyr i hvert fall at det har vært en betydelig økning i innsatsen når det gjelder politiet, og mange har blitt ansatt der, selvsagt også av dem som er nyutdannede. Så legger vi opp til ytterligere opptrapping i 2011, både når det gjelder videreføring av det høye nivået på Politihøgskolen, flere penger, større budsjetter og flere ansatte.
Per Sandberg (FrP) [11:07:06]: Jeg registrerer at statsministeren heller ikke her svarer på det som var spørsmålet. Nå er det slik at samtlige avgangsstudenter fra Politihøgskolen har fått et personlig intervju og avkreftet eller bekreftet hvorvidt man har fått jobb – derav tallene.
Så er det 100 som fortsatt står uten jobb. 60 har funnet seg jobb i annet virke og kan da kanskje regnes som tapt for politiet, for det er vanskelig å få dem tilbake. Så er ca. 100 ansatt i korte vikariat, som er veldig usikkert.
Jeg ville gjerne at statsministeren kunne ha vært like konkret som justisministeren og sagt at disse studentene i alle fall skal garanteres jobb, for det framgår ikke av budsjettet for 2011, et budsjett som for øvrig politiet selv og Norges Politilederlag sier går med ca. 100 mill. kr i minus.
Det står 200 stillinger ledig rundt omkring i politidistriktene. Kan statsministeren garantere og sørge for at det blir ressurser, sånn at disse 200 stillingene blir besatt?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:08:13]: Vi har i mange spørretimer hatt mye diskusjon om antall ansatte i politiet. Det fins en offisiell statistikk, som riktignok er noen måneder gammel, men den er den absolutt nyeste vi har, og den er fra 1. mars 2010. Den viser at det har blitt 754 flere årsverk fra 2009 til 2010. Det bare bekrefter bildet av at hvert eneste år under denne regjeringen har det blitt flere årsverk i politiet. I tillegg har vi hentet ut mye ved nye arbeidstidsbestemmelser i politiet.
Det er en vesentlig bedre utvikling når det gjelder antall ansatte i politiet, nå enn på veldig, veldig mange år. Det har vært en dobling av inntaket ved Politihøgskolen. Inntaket var da 720 studenter, som er omtrent det dobbelte sammenlignet med da vi tok over. Så er det altså slik at antall nye årsverk i politiet er 754. Jeg gjentar, og det er også svaret på spørsmålet, at jeg garanterer ikke, men jeg sier at vi har en kraftig økning i antall stillinger i politiet, som gjør det mulig også for nyutdannede polititjenestemenn å få jobb.
Presidenten: Det blir gitt anledning til ett oppfølgingsspørsmål – Morten Ørsal Johansen.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:09:29]: Jeg skal ikke kommentere statsministerens talltriksing med årsverk. Jeg vil derimot utfordre statsministeren litt, for han er jo økonom, og da er han sikkert også god i matematikk.
Økningen til politiet i 2011 blir på 547 mill. kr. Av dette er 378 mill. kr lønns- og priskompensasjon. Hvis en da legger godviljen til når en runder av, får en ca. 170 mill. kr. De økte utgiftene for politiet i 2011 er på 270 mill. kr. 170 mill. kr minus 270 mill. kr blir etter min enkle regnemåte en minus på 100 mill. kr. Hvordan kan statsministeren påstå at en kan skaffe jobb til årets politistudenter og neste års uteksaminerte politistudenter med et underskudd på 100 mill. kr?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:10:28]: Denne regjeringen har hvert år etter at vi overtok, lagt til rette for at det har blitt vekst i politiet, dels gjennom økte budsjetter, dels gjennom flere ansatte, noe som har vært muliggjort av de økte budsjettene, og dels gjennom større opptak ved Politihøgskolen. Det er en politikk vi viderefører i 2011. Alle budsjettallene er utførlig og grundig beskrevet i budsjettet. Men vi fortsetter å trappe opp politiet år for år.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Bent Høie (H) [11:11:12]: I den siste tiden har det pågått en debatt om utviklingen av velferdssamfunnet. For Høyre er det et mål å overføre makten fra systemet til enkeltmennesket. Mennesker som trenger helsehjelp eller assistanse, skal ikke stå med lua i handa og ta til takke med et rigid offentlig system.
I dag er det mange som må innrette livet sitt etter kommunens turnusplan. Ukjente mennesker dukker opp på døren for å hjelpe dem med å dusje. Det er mange som blir uføretrygdet fordi ingen kan hjelpe dem til å gå på jobb, og mange foreldre får aldri vært med barna sine på fotballkamp, håndballkamp eller kino. Dette er ikke en verdig situasjon.
Høyre vil gi dem som trenger assistanse, mer makt i eget liv. Noen er så heldige at de har sin egen assistent som de selv styrer. Når den enkelte styrer hjelpen selv, blir de sjef i eget liv, slik som alle andre er. Randi Irtun fra Tromsø sier at brukerstyrt personlig assistent
«gjør det mulig for meg å fortsatt være i jobb. BPA handler om å kunne leve med assistansebehov og fortsatt ha et privatliv. BPA (…) er fleksibelt. (…) Jeg kan leve livet slik jeg vil.»
Ordningen med mer brukerstyrt assistanse er med andre ord et frigjøringsverktøy.
Problemet med dagens ordning er at det er kommunene som bestemmer hvem som kan få assistent eller andre former for hjelp. Derfor er det mange som ikke får den friheten som denne ordningen gir, og som er prisgitt systemet. Den daværende kommunalministeren, Erna Solberg, foreslo i 2005 at alle som trenger bistand, skal ha rett til å få hjelp av en personlig assistent. Dette sluttet helseminister Brustad seg til høsten 2006, og i valgkampen i 2009 skrev både Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet til de funksjonshemmedes organisasjoner at de gikk inn for en rettighetsfesting av denne ordningen. På mandag ble det klart at regjeringen går fra løftene sine. Ordningen med brukerstyrt personlig assistent blir ikke lovfestet. Rettigheten blir svekket. Hvorfor vil regjeringen hindre at folk med assistansebehov skal få lov til å styre hverdagen i sitt eget liv?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:13:22]: Regjeringen mener at brukerstyrt personlig assistent er et veldig viktig og godt virkemiddel. Det gir den som trenger bistand og hjelp, større muligheter til å bestemme hva slags type hjelp og på hvilke tidspunkter, og tilpasse den mer til den enkelte. Utfordringen er at når man har en brukerstyrt personlig assistent, er det en innsats som i mindre grad eller vanskelig kan gjøre andre oppgaver for andre. Det er det som gjør at vi må finne en balanse mellom det som er den enkeltes behov, og det som er kommunenes behov for å bruke de ressursene de har, på en god måte.
Men nettopp fordi vi mener at brukerstyrte personlige assistenter er så viktig, har vi styrket kommuneøkonomien slik at flere har fått det. 16 000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren til det vi kaller yngre brukere, altså brukere under 67 år, er veldig mange. Mange av dem igjen er brukerstyrte personlige assistenter, som vi har fått mulighet til å ansette flere av i kommunene. Det har vært en vekst på nesten 40 pst. når det gjelder antall brukerstyrte personlige assistenter etter at denne regjeringen overtok. Så det viser at vi er for det.
Vi har nå sendt på høring et lovforslag om at kommunene skal ha plikt til å tilby det. Vi har ikke sendt på høring et lovforslag der vi legger opp til at det skal være en rettighet, men en plikt til å tilby det. Men først og fremst har vi styrket tilbudet med rundt 40 pst. i løpet av de siste årene og vil fortsatt legge til rette for det.
Bent Høie (H) [11:15:03]: I min hjemkommune, Randaberg, har Inge Husmo etter en lang kamp mot systemet fått brukerstyrt personlig assistent. Hans barn sier: Endelig får pappa være pappa igjen.
I argumentasjonen i høringsutkastet sier regjeringen at en individuell rettighetsfesting vil føre til at flere brukere velger brukerstyrt personlig assistent framfor tradisjonelle omsorgstjenester. En slik utvikling vil over tid gi økt personellbehov og økte kostnader for det offentlige – regjeringen setter altså systemet foran menneskene.
I dagens Dagsavisen sier statssekretær Tone Toften i Helse- og omsorgsdepartementet:
«Det handler om turnus og rekruttering av ansatte, og om kommunalt selvstyre.»
Nei, president, dette dreier seg om at mennesker med assistansebehov skal få lov til å være sjef i eget liv og styre sin egen hverdag. Hvorfor er det slik at det er den enkelte kommune som skal få avgjøre om folk skal få være sjef i eget liv? Hvis statsministeren mener dette er en god ordning, hvorfor kan han ikke rettighetsfeste det, slik at det gjelder alle, ikke bare noen få?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:16:08]: Jeg mener at det er kommunene som må gjøre en vurdering av hva slags tilbud som er best, og hvordan de best innretter sine ressurser, slik at flest mulig i kommunen får et best mulig tilbud. Men det er også grunnen til at vi har sørget for en vekst på nesten 40 pst. Det er slik at denne regjeringen har sørget for at langt flere får brukerstyrt personlig assistent, og at tilbudene blir bedre. Igjen er det altså hva vi faktisk gjør, som er det avgjørende. Vi har økt tilbudet med rundt 40 pst., og vi har lagt til rette for en fortsatt økning i tilbudet av brukerstyrt personlig assistent.
Presidenten: Det blir gitt anledning til ett oppfølgingsspørsmål – fra representanten Sonja Irene Sjøli.
Sonja Irene Sjøli (H) [11:16:56]: I dag står ca. 600 000 mennesker i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Mange av dem er funksjonshemmede som kunne vært i jobb dersom de hadde fått hjelp av en assistent.
En undersøkelse fra Econ viser at to av tre som hadde brukerstyrt personlig assistent, mener at denne bistanden gjorde det mulig for dem å være i jobb. Econ-rapporten anslår den samlede samfunnsøkonomiske verdien av den økte yrkesaktiviteten hos funksjonshemmede med brukerstyrt assistent og deres familie til mer enn 300 000 kr per funksjonshemmet. Ifølge undersøkelsen fører BPA dessuten til at flere funksjonshemmede tar utdanning. Dette vil i sin tur føre til økt yrkesaktivitet og ytterligere samfunnsøkonomisk gevinst.
Har sosialøkonomen Stoltenberg stirret seg blind på utgiftssiden her, eller ser han at brukerstyrt assistanse faktisk er en god samfunnsmessig investering, fordi flere kan delta i arbeidslivet?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:18:02]: Denne regjeringen er en sterk tilhenger av brukerstyrte personlige assistenter. Vi mener at det er et veldig godt og viktig tilbud. Vi har lagt til rette for at det skal være mer av det, ikke minst fordi det er et mer tilpasset tilbud til den enkelte bruker, og fordi det er klare fordeler ved det. Derfor har vi nå lagt fram et høringsforslag – ikke et endelig lovforslag, men et høringsforslag – som kommer til Stortinget, om en plikt for kommunene til å tilby det. Men mer enn paragrafer har vi gjort noe i virkeligheten: en 40 pst. – eller en 38 pst. økning i bruken av brukerstyrte personlige assistenter. Det er en sterk økning, som denne regjeringen har lagt til rette for gjennom en kraftig styrking av kommuneøkonomien, og vi skal fortsette å styrke kommuneøkonomien.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.