Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.

Da er vi klare til å starte med første hovedspørsmål, som er fra representanten Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) [10:03:37]: Debatten om norsk eldreomsorg fortsetter. Vi får daglig vitnesbyrd fra mange eldre mennesker som føler seg sviktet, som føler seg lurt, som mener å ha oppfattet løfter fra landets statsminister om at bare han fikk lov til å fortsette i sitt virke, så skulle alle problemer med norsk eldreomsorg bli løst – ja, det skulle skinne av eldreomsorgen, mener jeg å huske at statsministeren sa. Men det er altså ikke virkeligheten. Det er stor mangel på sykehjemsplasser rundt omkring i landet, og mange eldre med betydelige sykdommer har store problemer rett og slett fordi de ikke får den omsorgen de dermed burde ha krav på. Og vi ser altså et eldreopprør som øker i omfang.

Rett før helgen var vi vitne til en statsminister som plutselig fant en milliard kroner, tilsynelatende, som han skulle gi til kommunene, og som han skapte i hvert fall inntrykk av ville gå til å drifte nye sykehjemsplasser rundt omkring i kommunene. Det paradoksale er jo at omtrent samtidig som statsministeren sa det, så kom kommunalministeren og ga uttrykk for at det var absolutt ikke situasjonen, det var helt fritt opp til kommunene om de ville bruke disse pengene på eldreomsorg, eller om de heller prioriterte å nedbetale gjeld eller bruke pengene på andre former for investeringer, osv. Da vil jeg benytte denne anledningen til å gi statsministeren en anledning til å oppklare dette: Er det slik at disse pengene skal brukes rundt omkring i kommunene til å forbedre nivået, kvaliteten, på norsk eldreomsorg? Eller er det slik at kommunene står helt fritt til å bruke disse pengene på hva de vil? Jeg oppfattet statsministeren dit hen at dette skulle gå til eldreomsorg, og i så tilfelle: Hvor mange plasser mener statsministeren at vi kan påregne at det blir av denne milliarden i løpet av de neste månedene?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:05:50]: Regjeringen gjorde tre ting på fredag. For det første økte vi de frie midlene til kommunene med 1 mrd. kr, og de kommer oppå de 41 milliardene i økte inntekter som kommunene allerede har fått. Det er da disse 42 milliardene som de nå har fått i løpet av fire år – fram til og med 2010 – som gjør at kommunene har kunnet øke antall årsverk med 40 000. Store deler av det har kommet i pleie og omsorg, og også kommet innenfor eldreomsorg. Så det ene vi gjorde, var å øke de frie inntektene, og vi vet at mye av det går til pleie- og omsorgssektoren. Det kommer altså én milliard oppå 41 milliarder de allerede har fått. Så det er en historisk kraftig økning av kommunenes inntekter, og vesentlig større enn økningen i kommunenes inntekter som kom under den fremskrittspartistøttede Bondevik II-regjeringen, da utviklingen i norske kommuner var vesentlig dårligere enn nå.

Det andre vi gjorde, var at vi økte de øremerkede tilskuddene til eldreomsorg. Det gjorde vi ved å øke det øremerkede tilskuddet til utbygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser med om lag 40 pst., slik at det statlige tilskuddet nå til en sykehjemsplass er 890 000 kr. Øremerket tilskudd ble også økt.

Vi økte altså de frie midlene til kommunene, som i noen grad går til eldreomsorg, og vi økte de øremerkede.

Det tredje vi gjorde på fredag, var at vi fastsatte en forskrift som definerer veldig presist hva eldre har krav på av omsorg – en forsvarlig boform, en normal døgnrytme, variert kosthold. Dermed stiller vi krav til kommunene i lov og forskrift om hva de eldre har krav på.

Vi sørger altså for både flere frie midler, flere øremerkede midler og et bedre og sterkere regelverk. Det er et uttrykk for at vi følger opp den opptrappingsplanen for eldre som vi vedtok i 2008.

Siv Jensen (FrP) [10:07:54]: Denne debatten har vi hatt før. For 20 år siden, i 1990, bevilget også Stortinget 1 mrd. kr såkalt til eldreomsorg. Det var også frie midler. Da fikk vi, i 1990, oppslag bl.a. i VG: «Eldre-milliard til data-kjøp». Den type oppslag kommer vi til å få flere av. Dette var da eldregeneral Hovda herjet som verst, og det er det mange av de eldre der ute som husker. Han var frustrert fordi den type ekstrabevilgninger ikke ga varige driftsmidler til kommunene og derved heller ikke noen garanti for at pengene faktisk ble brukt til eldreomsorg, men, som i dette tilfellet, til datakjøp, eller til en rekke andre formål.

Det dette uansett forteller, er at denne debatten aldri slutter. Grunnen til at den ikke slutter, er at vi har et system som ender i total ansvarspulverisering. Vi har en regjering som later som de har ansvaret. Sannheten er at det er det kommunene som har, og da løser vi ikke dette før vi innfører en lovfestet rett og et finansieringsansvar som staten tar 100 pst.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:09:02]: Vi styrer nå eldreomsorgen omtrent på samme måte som vi styrer skolen. Der er det slik at vi har lover og regler som sier hva elevene har krav på. Nå har vi lover og regler som sier hva de eldre har krav på. Så sørger vi for at kommunene både får frie inntekter – behovene varierer litt i ulike kommuner, og derfor er det klokt at de kan brukes litt ulikt i ulike kommuner – og i tillegg øremerkede tilskudd. På fredag økte vi de øremerkede tilskuddene med 40 pst.

Det hadde på en måte vært uvanlig om Siv Jensen på et tidspunkt hadde vært litt fornøyd med at det på fredag ble 40 pst. økning i øremerkede tilskudd til eldreomsorg. Jeg mener at kommunene trenger en kombinasjon, og det er det som har gjort at vi får en kraftig utbygging.

Vi er ikke i mål. Vi er ikke fornøyd. Men vi ser at gjennom å bruke 42 mrd. kr mer på kommunene – halvparten er frie midler, omtrent halvparten er øremerket – har vi fått en kraftig forbedring på mange områder, også innenfor pleie og omsorg, og vi kommer til å fortsette å bygge ut pleie og omsorg i Norge.

Presidenten: Det er anmodet om tre oppfølgingsspørsmål, og det blir gitt anledning til det – først Jon Jæger Gåsvatn.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:10:16]: Sammen med den såkalte eldresatsingen ble det lansert en verdighetsgaranti. Men helt siden 1997 har vi hatt en kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgssektoren. Den sier at de eldre skal få kunne stå opp når de vil, legge seg når de vil, gå på toalettet når de har behov, få spise når de vil, få enerom, kunne ha et sosialt liv med aktiviteter, kunne ha et skjermet privatliv, få individuelt tilpasset medisinsk tilbud og ikke minst få en verdig livsavslutning. Kort sagt: Kvalitetsforskriften skal sikre at de pleietrengende får dekket sine grunnleggende behov på en verdig måte. Eldre som ikke har fått et slikt tilbud, har hatt en klagerett siden 1997. Hva er det da som er nytt med denne nye verdighetsgarantien? Er ikke dette bare de samme frasene i en ny innpakning? Betyr dette i det hele tatt en satsing? Er det dette som skal gi oss en varm og verdig eldreomsorg?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:11:14]: Det nye nå er at vi samler de rettighetene som eldre har, i én lov, i én forskrift. Det mener jeg gjør det enklere og mer oversiktlig å få fram hva de eldre har krav på. Det er også nye og mer presise formuleringer av hva de eldre har krav på, som et resultat av det forliket regjeringen inngikk med Venstre og Kristelig Folkeparti, og som vi nå følger opp med en egen forskrift. Og vi har varslet at vi skal forenkle klageadgangen, slik at de som ikke får det de har krav på eller har behov for, enklere skal kunne nå fram med sine krav.

Det er mange ting vi gjør for å sikre en bedre eldreomsorg. Vi la fram en omfattende plan i 2008 nettopp fordi vi mente at eldreomsorgen i Norge ikke var god nok. Så bygger vi stein på stein fram mot 2015, og vi følger opp de målene vi der satte oss.

Heldigvis er det slik at det store flertallet av eldre i Norge har et godt tilbud og får den omsorgen de trenger. Så er det noen unntak og mangler, og det gjør vi noe med nå.

Presidenten: Trond Helleland – til oppfølgingsspørsmål.

Trond Helleland (H) [10:12:26]: TV 2 har i sak etter sak dokumentert mangel på sykehjemsplasser. Dette kulminerte foreløpig med at regjeringen følte seg presset til å gi kommunene en ekstra milliard. Kommunene får beskjed fra kommunalministeren om at dette er en fri milliard, mens store deler av regjeringen ellers snakker om at det er en eldremilliard. Det legger et press på kommunene, det skaper et forventningspress som gjør at innbyggerne stiller krav til kommunen, og som gjør at kommunen føler at de er i en tvangssituasjon.

Dette skjer gang etter gang. Statsministeren dukker opp på et sykehjem – ja, det virker som om det er enklere for statsministeren å få sykehjemsplass eller komme på sykehjem enn det er for de eldre. Hver gang det er krise i eldreomsorgen, kommer regjeringen med noen ekstrakroner, denne gangen en engangsmilliard. Skjønner statsministeren at kommunene blir utsatt for en forventningskrise, der innbyggerne får inntrykk av at nå skal eldreomsorgen skinne, mens det i realiteten bare er småpenger regjeringen kommer med hver gang det dokumenteres krise i eldreomsorgen?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:13:28]: Vi kommer ikke med småpenger. Vi kommer med 42 mrd. kr til kommunene, og det har gitt 40 000 nye årsverk. Da Høyre satt i regjering, kom det over fire år 8 000 nye årsverk Så vi har finansiert en fem ganger så sterk vekst i kommunal velferdsproduksjon som da dere satt i regjering og brukte milliarder av kroner på skattelette framfor eldreomsorg. Det er faktisk slik at det siste året dere satt med ansvar, gikk antall årsverk ned i pleie og omsorg. Hos oss har det gått opp. Vi er fortsatt ikke i mål, men 42 mrd. kr – én ekstra på fredag – er ikke småpenger, det er massiv satsing.

Så trenger vi enda mer, og derfor må vi fortsette å bruke pengene på fellesskapet, på pleie og omsorg, i stedet for en uansvarlig skattepolitikk, som Høyre står for, og som gjorde at vi ikke greide å trappe opp pleie og omsorg i kommunene da dere satt med ansvaret.

Vi skal fortsette. Vi sørget altså både for frie midler på fredag, og – i tillegg – økte bevilgninger til øremerkede midler. Vi trenger begge deler.

Presidenten: Laila Dåvøy – til oppfølgingsspørsmål.

Laila Dåvøy (KrF) [10:14:45]: Hver dag avdekkes det nye syke eldre som ikke får en verdig eldreomsorg. Kommunene er i dag i villrede etter den ekstra milliarden som regjeringen har bevilget etter mye press fra flere hold, ikke minst Kristelig Folkeparti.

Når det så gjelder verdighetsgarantien, skal den gi styrkede rettigheter, den vil koste penger, og kommunene skal kompenseres. Det står nedfelt. Sånn sett var det på sin plass at det kom en milliard, men det er langt fra nok. Mitt spørsmål til statsministeren er: Deler statsministeren vår helt klare forutsetning at denne milliarden skal videreføres neste år, og at den skal trappes opp videre? Uten det vil vi ikke klare å gjennomføre verdighetsgarantien, som vi er enige om skal gjennomføres.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:15:45]: For det første vil jeg berømme Kristelig Folkeparti for at de har arbeidet hardt for de eldres sak gjennom mange år. Jeg vil berømme dem for det samarbeidet vi har hatt om eldreforliket, og jeg er glad for at dere følger opp også i framtiden. Det understreker bare betydningen av at man velger å samarbeide ikke om skattelette, men om mer penger til pleie og omsorg.

Det vil komme enda mer penger til kommunene. Det kommer flere milliarder i 2011-budsjettet, og jeg kan vel allerede nå lekke fra 2012-budsjettet og si at det vil komme enda nye milliarder i 2012 til norske kommuner. Akkurat hvor mange milliarder tør jeg ikke si nå, men at det blir flere milliarder til kommunene, er jeg helt sikker på. Og det er jo bl.a. fordi vi skal følge opp den planen vi har laget sammen om opptrapping, med nye årsverk, med nye sykehjemsplasser. Den har vi fulgt opp hvert eneste år siden 2008, og vi skal også følge opp i 2011 og 2012 med flere milliarder kroner.

Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:16:59]: Under overskriften «Jeg er fienden» spør en kvinnelig gründer, Kathrine Evensen, i VG på søndag statsministeren om hun og hennes ansatte er mindre omsorgsfulle enn de som er ansatt i kommunene. Kathrine Evensen har skapt 57 arbeidsplasser innenfor pleie og omsorg for eldre. 90 pst. av dem som jobber for henne, kommer fra en attførings-, uføre- og rehabiliteringssituasjon. Nå jobber de med å løse en av de viktigste oppgavene i vårt samfunn: å gi god pleie og omsorg for eldre.

Skulle jeg snakke slik statsministeren pleier å snakke, ville jeg sagt at når det gjelder Kathrine Evensen, er det ikke bare omsorg, men det er dobbelt omsorg. Men Kathrine Evensen oppfatter ikke at statsministeren og regjeringen snakker varmt om henne og hennes arbeid. Tvert imot, bedriften hennes kjemper for å overleve, for regjeringen har gjort det meste for å gjøre det vanskelig. Hun oppfatter at statsministeren gang på gang sender ut signaler om at hennes bedrift og hennes ansatte er en trussel mot velferdsstaten og den norske modellen – altså ikke at de gir dobbelt omsorg, men at det er dobbelt usosialt.

Mandag varslet statsråd Audun Lysbakken at det vil bli vanskeligere for det private barnevernet fremover. 50 pst. av barna i institusjon i Norge er i en barnevernsinstitusjon drevet av private. De skal altså få det tøffere, ifølge regjeringen. På tross av store mangler i offentlig barnevern sier altså regjeringen nei til dem som går med tanker om å være gründere, og som er de som har muligheter til å løse det.

Vi ser det samme på barnehagesiden, hvor full barnehagedekning er skjedd gjennom samarbeid med private. Og kommuner som nå vil samarbeide med boligbyggelag for å nå målsettingen om sykehjemsplass til alle, får beskjed om at nei, det får de ikke lov til, regjeringen vil heller satse på fellesskapsløsninger.

Hvorfor denne krigen mot private, statsminister?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:19:13]: Jeg er for private, jeg. Jeg har sagt det i mange år, og jeg kan gjerne gjenta det her. Jeg sier det også i nesten hver spontanspørretime, men likevel fortsetter man å skape et inntrykk av at regjeringen er mot private som bidrar i bl.a. helse og omsorg.

Jeg satt som statsminister i 2000–2001, da vi innførte fastlegereformen. Det er en reform av primærhelsetjenesten som baserer seg på private. I fastlegeordningen er det private som leverer helsetjenester til kommunene. Jeg er statsminister nå i en regjering som har hatt tidenes utbygging av barnehager, som har økt statstilskuddet til barnehager, og som har hatt den største utbyggingen noensinne av private barnehager. Vi hadde ikke vært i nærheten av å nå våre mål hvis vi ikke også hadde brukt private barnehager som en vesentlig bidragsyter til denne utbyggingen. Så innenfor fastlegereformen og innenfor barnehager har denne regjeringen og tidligere regjeringer jeg har sittet i, sørget for massiv satsing på private, innenfor rusomsorg og rehabilitering også – massiv bruk av private. Private gjør en kjempejobb, og det er veldig bra.

Det vi er mot, er jo ikke at private bidrar, enten de nå er private ideelle eller private kommersielle, som vi f.eks. har mye av innenfor barnehagesektoren og innenfor fastlegeordningen. Det vi er mot, er at markedet skal styre. Så er vi for at det offentlige skal ta ansvaret, og da må vi sørge for mer penger og bruke pengene på barnehage, på omsorg og på rehabilitering framfor nye, uansvarlige skattelettelser. Da blir det mye omsorgsoppgaver både for kommuneansatte å løse og for privat ansatte å løse.

Vi har til og med laget en egen ordning for gründere der vi sier at vi skal prioritere kvinnelige entreprenører, og under ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter innenfor Innovasjon Norge er helse- og omsorgssektoren et prioritert område. Gjennom det statlige virkemiddelapparatet legger vi altså til grunn ekstra støtte til kvinnelige entreprenører og gründere innenfor helse- og omsorgssektoren.

Vi har mange konflikter og mange problemer i politikken, men det å forsøke å skape konflikter som ikke er der, mener jeg er unødvendig.

Erna Solberg (H) [10:21:26]: Den rød-grønne regjeringen kan godt si at de er for private, men de setter fot for de private hver eneste dag, og det gir de samme typer signaler.

På det området som er det største politiske debattområdet nå, nemlig spørsmålet om hvordan vi løfter frem full sykehjemsdekning, med tanke på alle som har behov for det, burde vi bruke alle de gode kreftene på samme måte som det ble gjort ved barnehageutbyggingen gjennom at mange private bidro. Men der har altså regjeringen sagt nei. Regjeringen har gitt klar beskjed om at det ikke er aktuelt at kommunene skal få lov til å samarbeide med private eller boligbyggelag for å bygge sykehjemsplasser, til tross for at vi på 1990-tallet bygget 6 000 omsorgs- og sykehjemsplasser i samarbeid med private, nettopp for å gi et bedre tilbud.

Det holder ikke at statsministeren sier at han er for private, når hans regjering hver eneste dag lager retningslinjer eller setter fot for de private som ønsker å løfte omsorgen i dette samfunnet fremover.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:22:28]: Det at vi har satset på private, er ikke bare noe vi sier, det er noe vi i praksis har gjort innenfor f.eks. barnehagesektoren. Det er slik at vi har hatt en massiv utbygging av barnehager. Halvparten, eller i hvert fall en stor andel, har vært private barnehager, som er et direkte resultat av at denne regjeringen har økt bevilgningene til barnehager, både private og kommunale, i et omfang som den forrige regjeringen ikke var i nærheten av å gjøre. Derfor er det ikke tomt snakk, men det er realiteter. Mange barn går i barnehager som er privat drevet, etablert som resultat av denne regjeringens politikk.

Innenfor helse og omsorg har vi også utstrakt bruk av private. Og fordi vi har økt bevilgningene til disse formålene, er det på mange av disse områdene også nå flere private enn for noen år siden.

Når det gjelder tilskudd, er vi opptatt av at man ikke skal gi store tilskudd og så skal private «cashe» inn store gevinster ved å selge ut verdier de har fått gjennom offentlige tilskudd.

Vi ser nå på mulighetene for å inkludere borettslag. Er det mulig å få til uten at det blir i strid med EØS-regelverket, så gjør vi det.

Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Bent Høie.

Bent Høie (H) [10:23:45]: Det hjelper ikke at statsministeren sier at han er for private når hans egen regjering hver eneste dag hindrer private i å være med på å løse de store velferdsoppgavene våre. Boligbyggelag blir hindret i å bygge sykehjemsplasser. De som driver private barnehager, er i dag veldig bekymret for hvilke rammebetingelser de skal ha i framtiden. Det legges ned rusinstitusjoner over hele landet. Det legges ned rehabiliteringsinstitusjoner i hele landet. I dag har vi fått nyheten om at Oslos eldste psykiatriske sykehus, Oslo Hospital, skal legges ned. Statsministeren kan umulig lese norske aviser hvis han prøver å framstille det som om denne regjeringen jobber på lag med gode private krefter for å løse de store velferdsutfordringene våre. Hans egen statsråd Lysbakken sa sist på mandag at den nye barnevernsstrategien skulle innebære vanskeligere vilkår for private.

Hva er det som gjør at statsministeren tror at private gründere fortsatt er villig til å stille opp og løse sosiale utfordringer når de hver dag blir oppfattet som fienden av denne regjeringen?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:24:52]: Det er ikke slik at private som bidrar til velferdssamfunnet, er fienden. Tvert imot er de viktige samarbeidspartnere. Vi har også brukt dem til å løse noen av de største og viktigste oppgavene, som f.eks. barnehagereformen. Det hadde ikke vært mulig uten at denne regjeringen økte kraftig tilskuddet til både private og kommunale barnehager. Fastlegereformen er i samme kategori. I veldig mye av det vi har gjort på andre områder, har vi også benyttet oss av private. Men det betyr ikke at vi kan garantere at hver eneste private leverandør skal ha kontrakter inn i evigheten. For eksempel har vi nå innenfor barnevernet gjort to ting: Det ene er at vi skal satse mer på fosterhjem. Da blir det mindre behov for institusjonsplasser innenfor barnevernet, og da må vi trappe ned innenfor det. Innenfor rehabilitering har vi opplevd at det har vært en oppbygging av kapasitet, f.eks. på Vestlandet, hvor det var for lite tilbud. Det har gjort at det i mindre grad sendes vestlendinger til Østlandet, og da blir det nedbygging av enkelte institusjoner her. Den type omorganisering trenger vi på velferdssektoren.

Presidenten: Kari Kjønaas Kjos – til oppfølgingsspørsmål.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:26:14]: Vi hadde ikke kommet i mål uten private, sier statsministeren om barnehagene. Men offentlige og private likestilles ikke innenfor eldreomsorgen, slik som de gjorde ved barnehageforliket. Så er det en annen grunn til at vi kom i mål med barnehagene, og det var at vi sa at det skulle være statlig finansiering også på drift. Det er også statlig finansiering på drift av fastlegene, som statsministeren viser til, som også er et vellykket offentlig-privat samarbeid.

Da blir spørsmålet hvor lenge de eldre skal vente før regjeringen innser at skal vi komme i mål med en god eldreomsorg for alle, må det også være en statlig finansiering av drift, og det må rettighetsfestes, slik som fastlege og barnehageplass, og offentlige og private må likestilles på samme måte som en gjorde ved barnehageforliket.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:27:18]: Når det gjelder eldreomsorgen, er det slik at kommunene selv avgjør hvordan de organiserer det, bare de sørger for at de kravene staten stiller bl.a. i verdighetsgarantien, blir oppfylt. Det betyr at noen kommuner satser 100 pst. på kommunal eldreomsorg, andre kommuner satser i økende grad på privat eldreomsorg, og noen satser på en kombinasjon av privat kommersiell, og andre bruker privat ideell. Det overlater jeg trygt til kommunene å avgjøre. Jeg har ikke tenkt å sitte og overstyre kommunene når det gjelder ulike organisasjonsformer, så lenge vårt krav om at de leverer god og forsvarlig eldreomsorg, blir oppfylt. Fordi vi har sørget for vesentlig mer penger til kommunene, vil kommunene i større grad kunne ta i bruk både kommunale eldreomsorgstjenester og private eldreomsorgstjenester.

Så har vi en viktig debatt som handler om vi skal diskriminere, eller – hva skal vi si – forskjellsbehandle, ulike private. Det er spørsmålet om vi skal si at private ideelle har en større rolle å spille enn private kommersielle.

Presidenten: Geir Jørgen Bekkevold – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:28:29]: Vi hadde en lignende spørretimerunde før sommeren, hvor kommunalministeren var her og svarte på dette som hadde med borettslag og omsorgsboliger å gjøre. Da fikk vi forståelsen av at det var ideologiske grunner til at regjeringen ikke ville åpne for at kommuner kunne gjøre avtaler med private borettslag. Jeg prøvde å få et svar som det var mulig å forstå. Jeg lurer på om også statsministeren skal få det samme spørsmålet, fordi det virker som om det sitter litt langt inne å åpne opp for dette.

Hva er grunnen til at f.eks. Skien kommune, min egen hjemkommune, ikke kan gjøre en avtale med Skien Boligbyggelag om at de kan sette i gang å bygge f.eks. sårt tiltrengte omsorgsboliger?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:29:35]: Først vil jeg oppklare en misforståelse. Jeg har ingen ideologiske sperrer mot borettslag. Tvert imot anser jeg borettslag som noe veldig traust og ordentlig noe, som jeg har veldig sans for. Det er en sosialdemokratisk oppfinnelse, i hvert fall føler jeg meg veldig beslektet med det. Så borettslag er jeg for i enhver form overalt. Det er det ene.

Det andre er at vi sliter med å finne en måte å håndtere regelverket på slik at vi ikke bryter EØS-reglene i forhold til å forskjellsbehandle ulike private, altså et privat borettslag, og en kommersiell utbygger. Utfordringen er at vi skal sørge for at de pengene det offentlige bruker, ikke går til å generere private, store kommersielle gevinster ved at man kan realisere et salg etterpå, men at de forblir i eldreomsorgen. Løser vi det problemet, skal jeg sørge for at borettslagene også får lov til å bygge ut sykehjem.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:30:36]: Jeg skal til en del av Velferds-Norge som statsministeren også er for, nemlig ideell sektor, de som driver på non-profit-basis.

Hver eneste dag får vi nye meldinger om at velrenommerte institusjoner innenfor helse- og omsorgssektoren, rus, barnevern og ideell sektor generelt, må legge ned takket være den konkurransepolitikken, den anbudspolitikken som denne regjeringen er ansvarlig for.

I dag bringer Vårt Land en lang liste over institusjoner som enten er nedlagt, har tapt anbud eller er truet med nedleggelse som følge av denne politikken. Det er sanitetskvinnenes institusjoner, det er Røde Kors-institusjoner, det er en lang rekke av Frelsesarmeens institusjoner og Blå Kors-institusjoner, for å nevne noen. Det er institusjoner som bygget dette landets velferd lenge før vi fikk en ambisiøs velferdsstat. Det er institusjoner som har vært pionerer, men som også gjør en kjempejobb i et mangfold av tilbud overfor en gruppe mennesker som – for manges vedkommende – står i kø for å få hjelp. Det står 4 000 rusavhengige i kø, det står mange i kø i psykiatrien. Det ser for meg ut som regjeringen gjerne vil dem vel, men de lar dette skje. De lar ansiktsløse byråkrater kjøre dette systemet igjennom uten å gripe inn. Og i dag har vi altså fått meldingen om at Oslo Hospital, som ble stiftet i 1290 av Frans av Assisis etterkommere her i byen, og som altså har overlevd Svartedauden, ikke kommer til å overleve Jens Stoltenbergs regjering.

Da er mitt spørsmål: Vil regjeringen gjøre noe med dette? Vil man gripe inn og stoppe denne anbudspraksisen og få et nytt regime som passer for de ideelle institusjonene?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:32:44]: Når en virksomhet taper et anbud, er det normalt fordi man enten har en vesentlig høyere pris og/eller dårligere kvalitet enn den andre som leverer inn et anbud. Jeg fikk jo i forrige runde omfattende spørsmål fra Høyre og Fremskrittspartiet, som er bekymret for at det er for lite konkurranse og for lite anbud, og at kommersielle private aktører ikke får plass, og nå får jeg spørsmål om hvordan jeg kan hindre at de kommersielle aktørene utkonkurrerer ideelle aktører.

Som jeg sa: Jeg mener at det er en interessant og viktig diskusjon og prosess vi nå er inne i, om man skal ha noen forskjeller mellom ulike typer private aktører, altså de kommersielle og de ideelle. Men generelt kan jeg si, uten å gå inn på de enkelte eksemplene, at det jo ikke er slik at vi kan garantere at alle som har hatt et oppdrag på vegne av det offentlige, selv om de er ideelle aktører, skal være sikret oppdrag i all framtid. Det skyldes delvis at på noen områder er det slik at vi legger om. Barnevernet er et eksempel på det. Når vi sier at færre barn skal være på barnehjem, og flere barn skal være i fosterhjem, er det klart at en del av de som leverte barnehjemstjenester, mistet de oppdragene fordi flere barn skal være i fosterhjem. Det kan jeg skjønne er et problem for de institusjonene som leverte barnehjemstjenester. Men alt i alt mener vi altså at det er bedre for barna å være i fosterhjem enn i barnehjem, og vi kan ikke opprettholde barnehjemmene av hensyn til dem som driver barnehjem. Det er jo barnas behov som må være det avgjørende. Det er ett eksempel på hvorfor vi ser noen omlegginger.

Et annet eksempel er geografi. Vi har forsøkt å bygge ut både barnevernstjenester og rehabiliteringstjenester nærmere der folk bor. Også det fører til at noen som har hatt et oppdrag, ikke nødvendigvis har det i framtiden.

Et tredje avgjørende hensyn er simpelthen at vi skal velge dem som gir best kvalitet til best pris, og derfor er det altså ikke alltid slik at man viderefører et oppdrag.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:34:52]: Med all respekt for landets statsminister – nå taler han som en administrerende direktør for AS Velferds-Norge. Det jeg taler for, er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet som handler om at vi gjennom århundrer har hatt institusjoner som har vært kanaler for medmenneskelighet, for norsk dugnadsånd for å ta ansvar for mennesker i nød. Omstrukturering er nødvendig. Jeg taler ikke for varig vern. men jeg spør om regjeringen vil fortsette sin passive tilskuerrolle og se på at disse verdifulle fagmiljøene hver eneste uke opplever en innskrenkning eller en nedleggelse. Det går ikke bare ut over dem, det går også ut over deres brukere. Det går ut over barnevernsbarn som ikke har et ledig fosterhjem for hånden, fordi det er kø for å komme i fosterhjem. Det går ut over rusavhengige som ikke har et alternativt behandlingstilbud, for det er 4 000 av dem i statlige køer.

Spørsmålet er: Vil regjeringen ta et aktivt grep for å stoppe denne utviklingen som er dokumentert i dag?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:36:02]: Vi snakker altså om veldig mange ulike eksempler og tilfeller, og derfor er det litt vanskelig å være helt generell. Men f.eks. innenfor barnevernet er det riktig at en del ideelle institusjoner ikke har fått videreført sine kontrakter. Som vi har vært inne på, kan det skyldes flere forhold. Ett forhold er at noen av dem som har blitt vurdert, ikke har god nok kvalitet. Da er det riktig at de ikke får videreført sine kontrakter, av hensyn til barna. Et annet forhold er at vi tar barn ut av barnehjem og inn i fosterhjem, og da blir det mindre behov for barnehjem. Et tredje forhold som gjør at en del ideelle ikke har fått kontrakter, er at de ikke har tilbud til de barna som fortsatt skal være i institusjon, nemlig barn med rusproblematikk.

Det er grunner til at ikke alle innenfor barnevernet får videreført sine kontrakter. Det kan jeg skjønne er smertefullt, men det avgjørende må være hva som er best for barna.

Innenfor rus har vi hatt en betydelig utbygging. Men igjen er det altså ikke alltid slik at kvaliteten er god nok, eller prisene er rimelige, og det offentlige har bygd ut egne tilbud som gjør at man ikke i samme grad på alle områder kjøper av private. Det avgjørende er at vi gir et godt tilbud til brukerne.

Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Øyvind Håbrekke.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:37:22]: Statsministeren sier han føler et nært slektskap til borettslag. Jeg ville ikke finne på å antyde at statsministeren kunne ha vært vaktmester i et sådant, men det blir mye prat og lite handling.

I forrige uke fikk vi presentert rødlisten for artsmangfoldet, livsgrunnlaget i norsk natur. I dag presenterer Kristelig Folkeparti rødlisten for det ideelle mangfoldet, livsgrunnlaget i det norske velferdssamfunnet.

Det dreier seg faktisk om egenverdi. Så spørsmålet til statsministeren er: Blir Norge varmere eller kaldere av at følgende tilbud er nedlagt eller trues av nedleggelse? Jeg nevner Askøy Blå Kors Klinikk, Frelsesarmeen Solgløtt, Drammen, NKS’ Kløverhagen, Svolvær, Frelsesarmeen i Hotvedtveien, Drammen, Dreieskjevå–Kirkens Bymisjon, Rogaland, Blå Kors poliklinikk, Sandnes, Solfeng, Frelsesarmeen i Oslo, Duedalen Blå Kors Behandlingssenter, Solstrand Barnevernsenter, Kirkens Sosialtjeneste, Petershagen, Lena, Frelsesarmeens Rusomsorg i Bjørnsonsgaten i Bergen, Solbu, Oslo, NKS’ Sykehotell i Lørenskog, NKS’ Kløverhagen i Ringebu, Frelsesarmeens barne- og familievern, Tryggheim (presidenten klubber) – det er bare 15 igjen, president.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:38:33]: Det avgjørende for meg når vi bygger ut velferdstjenester, er at det er gode tjenester til dem som trenger dem, brukerne. Enten det er innenfor barnevern, eller det er innenfor psykiatri, er det hele tiden viktigst at vi gir et tilbud som er best mulig for dem som trenger psykiatrisk behandling, rusbehandling, barnevern – hva det måtte være.

Det er da jeg sier at det kan være ulike grunner til at man ikke viderefører avtaler. Jeg kjenner ikke til alle disse eksemplene, men det kan altså være ulike grunner. Den ene er at vi legger om barnevernet – vi har f.eks. mindre behov for barnehjem enn det vi hadde før – av hensyn til barna. Det andre er at vi har bygget ut flere tilbud i offentlig regi innenfor en del områder.

For eksempel innenfor psykiatri og rus har det vært en kraftig utbygging. Det er flere som får behandling nå enn før. Det betyr ikke at det er noen nedbygging, det er ombygging og utbygging. Likevel er det enkelte institusjoner som ikke får videreført sine kontrakter. Det kan være kvalitet, og det kan være pris. Men det kan også være at vi legger om hele tilbudet, og mener at vi får et bedre tilbud ved å gi andre tilbud enn det de gir.

Presidenten: Solveig Horne – til oppfølgingsspørsmål.

Solveig Horne (FrP) [10:39:52]: Det er nesten utrolig å stå her og høre på statsministeren snakke slik at en kunne tro det var overkapasitet i barnevernet, mens vi vet at det er mange barn der ute som lider i dag. De står i kø for å få behandling på grunn av regjeringens aversjon mot private – den vil ikke bruke private institusjoner. Det er realiteten.

Så er det gledelig å stå her og høre statsministeren snakke om at vi trenger de private, og at han er glad for det de private har bidratt med. Men realiteten i dag er at denne regjeringen undergraver de private. Med én gang de har nådd målet, skal de slå beina under de private aktørene. Det er realiteten.

Det vi gang på gang ser, er at denne regjeringen ikke vil bruke private aktører. Om det er ideelle, eller om det er private, det er det samme. Men vi er nødt til å slå fast at vi trenger de private aktørene i samfunnet. Det jeg vil spørre statsministeren om, er: Er det slik at det er overkapasitet i barnevernet? Er det overkapasitet i rusomsorgen og i psykiatrien?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:40:56]: Først om hva som er private, for her spriker opposisjonen litt.

For det første startet Fremskrittspartiet og Høyre med et ønske om å legge til rette for private kommersielle og viste til eksempler på det. Fra Kristelig Folkepartis side er man opptatt av å holde de private kommersielle unna og sørge for at man diskriminerer til fordel for private ideelle. Så her er det veldig sprikende hva opposisjonen egentlig mener om private – hvem som er private, hvilke private man er for, og hvilke private man er mot. Det er altså punkt nr. 1.

Punkt nr. 2: Det jeg sier, er at det f.eks. innenfor barnevernet er slik at når vi har kommet fram til at vi ønsker flere barn i fosterhjem, som også er private, blir det mindre behov for private barnehjem. Det er en omlegging vi gjør av hensyn til barna. Da blir det litt færre barn på private barnehjem, men flere barn i private fosterhjem.

Så sier jeg at de private ideelle ikke i så stor grad har evnen til å gi tilbud til de tyngste tilfellene, til barn med rusproblematikk. Det har det offentlige eller noen private kommersielle.

Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:42:17]: Det finnes mange måter å føre politikk på. Det finnes de som gjør det ideologisk klart og tydelig, som f.eks. under valgkampen i 2005. Da sa representantene for den regjeringen som ble valgt, at de skulle stoppe privatiseringen. Og det har de jammen klart å gjøre! De har i fem år tatt knekken på institusjon etter institusjon. Det er litt ubehagelig for statsministeren å se resultatene av sin egen politikk. Så nå velger han administrasjonslinjen. De har laget noen systemer som tar livet av disse.

Jeg har selv noen andre ideer, men systemene tar livet av både private ideelle og private kommersielle eller helt ideelle organisasjoners tilbud i dag. Denne regjeringen tror ikke på mangfold, den tror ikke på valgfrihet – den tror bare på anbud. Jeg tror at anbud er bra noen ganger, men jeg tror valgfrihet også er bra. Jeg tror det finnes mange sett med avtalesystemer det offentlige kan ha, hvis tanken er at mangfold og flere tilbud er godt.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:43:27]: For det første tror jeg på følgende: Skal vi ha gode velferdstilbud, enten i regi av private eller i regi av det offentlige, trenger vi mer penger i felleskassen. Den store forskjellen mellom regjeringen og opposisjonen er at vi mener at vi skal bruke de store pengene på velferd, og ikke på skattelette.

Det andre er at jeg mener vi har vist i praksis at vi samarbeider godt med private. Vi har gjort det når det gjelder barnehager, vi har gjort det innenfor rusomsorg og vi har gjort det på mange andre områder.

Det tredje er at en av grunnene til at en del private ideelle nå mister oppdrag, er at de utkonkurreres av private kommersielle. Det Høyre snart må bestemme seg for, er om de er for alle private, eller om de mener som Kristelig Folkeparti, at vi skal lage egne ordninger for private ideelle, slik at vi holder de private kommersielle unna. Der spriker det veldig på borgerlig side, og det er ganske forvirrende.

Det avgjørende her er at vi hele tiden skal søke etter det som er de beste løsningene for brukerne. Det gjør denne regjeringen – og bruker både offentlige og private.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:44:56]: En rekke medieoppslag den seneste tiden, særlig gjennom NRK og også avisen Nordlys, har avslørt problemstillingen at radikale islamister bidrar til finansiering av moskeer i Norge. De sender endog imamer til norske moskeer for å spre sitt budskap. Det har vært avslørt at disse imamene bidrar til å spre hat mot Vesten, hat mot jøder. Det er til og med antydet at man på den måten ønsker å forberede terroraksjoner på norsk jord. Det er rimelig dramatiske avsløringer som har kommet den seneste tiden.

Svaret fra regjeringen, både fra justisminister og fra utenriksminister, har vært at man liksom tar dette veldig alvorlig. Men jeg registrerer at denne regjeringen står uten tiltak for å møte den mørke ideologien islamisme som sprer seg over hele Europa. Man kan gjerne si som Jonas Gahr Støre, at hvis jeg får en forespørsel fra en moské om finansiering fra f.eks. Saudi-Arabia, vil jeg sette foten ned. Det har han også gjort ved et tilfelle. Men det forutsetter jo a) at det spørsmålet kommer, og b) at dersom man får et negativt svar, følges det av den enkelte moské. Det er nødvendigvis ikke sånn at man kan regulere dette på et sånt vis.

Jeg registrerer at mens vi opplever en radikalisering av muslimske miljøer i Norge, fremvekst av det som er en menneskefiendtlig, farlig ideologi, står regjeringen uten tiltak. Kun Fremskrittspartiet har foreslått noe i Stortinget, men det har vært avvist av Jonas Gahr Støre. Så mitt spørsmål er: Hva vil statsministeren konkret gjøre for å stoppe denne utviklingen, annet enn å si at man skal si nei dersom man får en forespørsel?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:47:04]: Representanten viste bl.a. til at det kom penger til å organisere terroraksjoner og ulovlig aktivitet. Vel, det kan vi stoppe. Vi har et lovverk. Det er forbudt i Norge å forberede terroraksjoner, så hvis representanten har kjennskap til det, mener jeg at han bør gå til politiet. Så får politiet og Politiets sikkerhetstjeneste ta seg av det som måtte være av mistanke om ulovlig aktivitet i Norge, brudd på norsk lov og/eller forberedelser f.eks. til terroraksjoner, for det skal vi bekjempe med alle midler og bruke politiet til.

Men så er det en annen diskusjon som ikke nødvendigvis handler om at man begår ulovlige handlinger eller forbereder ulovlige handlinger, men som handler om at folk forfekter standpunkter og står for verdier vi er dypt uenig i. Situasjonen er den at ytringsfriheten ofte er litt ubehagelig. Ytringsfriheten handler også om at de som mener noe helt annet enn du selv, skal få lov til å gjøre det og forfekte de standpunktene, inklusiv å organisere møter og aktiviteter for å forfekte standpunktene. Det er grunnleggende ved ytringsfriheten at også de vi er helt uenige med, skal få lov til å ta til orde for de standpunktene de selv har. Den retten forsvarer jeg. Så skal jeg møte de holdningene med argumenter, med å delta i debatten. Alle som f.eks. måtte ta til orde for at kvinner ikke har krav på de samme rettighetene som menn, alle som tar til orde for at vi ikke trenger demokrati og ytringsfrihet, skal jeg bekjempe med all min kraft, men det er gjennom argumentasjon. Vi skal møte de holdningene med argumenter, ikke med et forbud som begrenser ytringsfriheten. Ytringsfriheten handler om å gi rett til dem du dypest sett er mest uenig med. Derfor må vi ta den verdikampen, den åndskampen, og forsvare våre demokratiske, åpne rettigheter, ikke ved å begrense demokratiet, men ved å bruke demokratiet mot de udemokratiske kreftene.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:49:08]: Dette var rimelig avklarende om hva som er statsministerens holdning, og det som tydeligvis er regjeringens holdning på dette feltet.

Det skremmer meg at det eneste middelet man i realiteten legger opp til for å møte hatet mot Vesten, møte jødehat, møte spredning av den mørke ideologien islamisme, er å diskutere – eller dialog, som Jonas Gahr Støre kanskje ville ha uttrykt det. Det er for meg et kroneksempel på at denne regjeringen ikke tar utfordringen på alvor. For man forstår ikke hva det betyr integreringsmessig sett at muslimer i Norge blir påvirket av sånne ytterliggående krefter, at det er et integreringsmessig mareritt vi snakker om.

Vi snakker om en utvikling som er alt annet enn ønskelig, og man har altså mulighet til å gjøre noe med det hvis man vil. Dette handler ikke om ytringsfrihet. Det er det reneste sludder! Det dette handler om, er å ta et klart standpunkt til ekstreme krefter. (Presidenten klubber.) Man ville ha gjort det hvis det f.eks. var nazistiske grupperinger og andre typer ekstreme ideologier, men man tør tydeligvis ikke gjøre det samme når det gjelder islamismen.

Mitt spørsmål er (presidenten klubber) da: Hvorfor vil man ikke stoppe finansieringen av imamer til Norge?

Presidenten: Representanten er på betydelig overtid!

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:50:39]: Jeg forholder meg til klokka, president!

Presidenten: Ja, men ved oppfølgingsspørsmål er taletiden 1 minutt.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:50:45]: Jeg stoler på klokka!

Presidenten: Statsministeren skal nå få anledning til å svare.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:50:49]: Ulovlige handlinger skal vi bruke politi og rettsvesen til å bekjempe. Hvis det er tvangsekteskap, hvis det er kjønnslemlestelse, eller hvis det er forberedelser til terrorhandlinger, skal vi bruke politi og maktmidler mot det. Men hvis vi snakker om lovlige handlinger – ytringer, synspunkter vi ikke liker – skal vi ikke bruke politi til å bekjempe det. Da skal vi bruke demokratiets virkemidler. Det er religionsfrihet i Norge, det er ytringsfrihet i Norge, også når det gjelder religioner og ytringer vi ikke liker.

Jeg har erfaringer med at det faktisk er ganske effektivt å bekjempe fundamentalister på den måten. Jeg mener at når det gjelder nynazister, som ikke er forbudt som gruppe, har vi greid å bekjempe de ekstreme holdningene gjennom det. Uten noen sammenligning for øvrig mener jeg at de som var marxist-leninister på 1970-tallet, sto for helt ekstreme og veldig sære standpunkter. Det ble ikke løst ved å forby dem, men ved å bekjempe dem med demokratiske midler. Jeg deltar gjerne i en kamp mot alle de verdiene som formidles som handler om å diskriminere kvinner, men som altså handler om religion som forfektes på en gal måte.

Presidenten: Det blir ett oppfølgingsspørsmål – Per Sandberg.

Per Sandberg (FrP) [10:52:10]: Jeg beklager å måtte si det, men det statsministeren tar til orde for, henger ikke helt på greip. Ytringsfriheten er vi like opptatt av alle sammen, men når det gjelder denne problemstillingen, har vi den situasjonen at det i Norge er forbudt å finansiere demokratiske politiske partier med utenlandsk kapital, mens det er aksept for at man bruker utenlandsk kapital til å finansiere etableringen av fundamentalistiske ekstreme grupper som gir uttrykk for at man på en eller annen måte skal utfordre demokratiet og ytringsfriheten i Vesten.

Mitt spørsmål til statsministeren er ganske enkelt. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har sagt at han vil stoppe den type utenlandsk finansiering av disse ekstreme gruppene, hvis han får en forespørsel. Er det da regjeringens hensikt at man ønsker å stoppe denne finansieringen, men at man av hensyn til det som statsministeren viste til, ytringsfriheten, egentlig ikke kan gjøre noe med det?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:53:16]: Det utenriksministeren har gjort og har sagt, og som jeg er helt enig med ham i, er at der hvor det bes om myndighetsgodkjennelse, vil man ikke få det, spesielt ikke i de tilfellene der land som ikke selv praktiserer religionsfrihet og tillater f.eks. misjonsvirksomhet, skal gi støtte. Men generelt å være imot statsstøtte til f.eks. utøvelse av religion i andre land, er jo litt vanskelig for et land som Norge, som har lang erfaring med misjonering, og som har lang erfaring med sjømannskirker, som også er et uttrykk for religion utøvd i andre land.

Men igjen er vi ved hovedpoenget, nemlig at det er veldig mye jeg ikke liker i verden. Jeg kan ikke forby alt det jeg ikke liker, men jeg kan bekjempe det. Og erfaringen er at med åpne demokratiske midler er det utrolig hva vi greier å bekjempe hvis vi stoler på egne verdier, egne holdninger. Jeg skal bekjempe alt det som finnes av fundamentalisme, alt det som finnes av diskriminering og udemokratiske holdninger knyttet til ulike religioner, og det vil jeg gjøre med all min kraft.

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål, som er fra representanten Bent Høie.

Presidenten ser at det kan være mulig å rekke seks hovedspørsmål, dermed blir neste hovedspørsmål fra Trine Skei Grande.

Bent Høie (H) [10:54:41]: De siste tallene fra Helsedirektoratet viser at regjeringen Stoltenberg har satt ny rekord i helsekøer siden innføringen av helsereformen – 277 614 venter på hjelp i sykehusene våre per andre kvartal 2010.

Da Stoltenberg var statsminister i sin første regjering, sa han at ventetidene ikke skulle måles i måneder og år, men i dager og uker. Så overtok den borgerlige regjeringen – køene gikk ned, og ventetiden ble redusert. Etter at Stoltenberg igjen overtok, i 2005, har køene igjen økt, og ventetiden har økt, slik at mange nå faktisk venter både i måneder og år på hjelp. Helsekøene har økt med 77 000 pasienter under den rød-grønne regjeringen.

Vi bruker mer penger, og flere blir behandlet, er statsministerens tradisjonelle svar på dette spørsmålet. Vel, det har alle statsministere i Norge etter krigen kunnet si, men den forrige statsministeren, Kjell Magne Bondevik, kunne i tillegg si at helsekøene gikk ned, ventetiden gikk ned. Denne statsministeren må stå til rette for at helsekøene øker, og at ventetiden øker.

En daglig leder som tok kontakt med meg, trenger en kneoperasjon for å fungere i jobb, men fikk beskjed om at klinikken har brukt opp kvoten for knær i år. Det betyr at han må vente til neste år for å få kneet operert. I mellomtiden må han være sykmeldt.

Pensjonisten Roar Bruun har skrevet brev også til statsministeren og spurt hvorfor han må vente i åtte uker på en røntgenundersøkelse, når det finnes ledig kapasitet hvis en er villig til å betale 2 000 kr selv. Også han får beskjed om at røntgen er rasjonert i kvoter.

Pasienter i kø har følgende spørsmål til statsministeren: Når vil regjeringen innse at en må fjerne kvotering av helsetjenester for å få ned ventetiden og kutte i sykehuskøene?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:56:51]: Vi behandler flere pasienter nå enn vi gjorde i 2005. Det er 78 000 flere pasienter som behandles ved norske sykehus, både offentlige og private. Totalt har det vært en økning på 78 000. 70 pst. av dem som legges inn på norske sykehus, legges inn for øyeblikkelig behandling, og der er det null kø. Det store flertallet av dem som legges inn uten behov for øyeblikkelig behandling, legges inn uten at frister brytes.

Men det er noen – et mindretall, men likevel alvorlig nok – som ikke får behandling etter de fastsatte fristene. Det er grunnen til at vi kommer til å fortsette å bygge ut behandlingskapasiteten og sørge for at enda flere blir behandlet ved norske sykehus.

Men det som er utfordringen når det gjelder sykehuskøer, er at de ikke alltid er et uttrykk for at noe går den gale veien. Det kan også være et uttrykk for at noe faktisk går den rette veien. Det skyldes at vi kan behandle nye lidelser. For eksempel har vi i løpet av de siste årene kunnet gi nye grupper behandling, bl.a. dem med hjerteflimmer. Det er mennesker som før ikke fikk behandling. Da var det ingen kø. Nå kan vi gi mennesker behandling for hjerteflimmer. Da er det plutselig oppstått en kø der. Det er ikke et uttrykk for et dårligere tilbud; det er faktisk uttrykk for et bedre tilbud. Tidligere var det null kø når det gjelder behandling av hjerteflimmer, fordi de ikke ble behandlet. Nå får folk behandling, og da er det blitt en kø, men også flere som får behandling.

Bent Høie (H) [10:58:36]: Når en hører på statsministeren, må en nesten tro at det er skjebnen som gjør at køene øker når Stoltenberg er statsminister, mens de gikk ned da Bondevik var statsminister. Det er jo åpenbart slik at de faktorene som statsministeren viste til, var like drivende da Bondevik var statsminister, som når Stoltenberg er statsminister.

Konsekvensen av regjeringens helsepolitikk er lengre køer, og køer som går saktere framover. Konsekvensen er at vi i Norge nå har et mer todelt helsevesen enn noen gang. Eldre mennesker som henvender seg for å få røntgen, får altså beskjed om at de kan komme inn på dagen hvis de betaler 2 000 kr selv, men at de må vente i tre måneder hvis de skal inn i et offentlig finansiert helsevesen.

Statsministeren pleier å si i spørretimen at han er stolt av regjeringens arbeid, men han er ikke fornøyd. Er statsministeren stolt av og fornøyd med at denne regjeringen har skapt det mest todelte helsevesen vi noen gang har sett i Norge?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:59:35]: Jeg er ikke fornøyd med tilstanden i norsk helsevesen. Derfor har vi gjort flere ting. Det ene er at vi har sørget for økte bevilgninger, slik at vi nå behandler 78 000 flere mennesker ved norske sykehus, både private og offentlige. Jeg er fortsatt ikke fornøyd. Derfor har vi også lansert en veldig omfattende reform, Samhandlingsreformen, som nettopp skal ta sikte på at mye av problemene i sykehusene løses ved at færre skrives inn på sykehus, og at flere av dem som er ferdigbehandlet, skrives ut av sykehus. Det vil gjøre at de som faktisk trenger sykehusbehandling, blir prioritert.

For det tredje er det altså slik at det viktigste målet på om vi lykkes eller ikke, er jo hvor mange som faktisk får behandling. Jeg mener at eksempelet med folk med hjerteflimmer – det finnes også andre lidelser der nye grupper får behandling – og det oppstår en kø, viser at noen ganger er det et uttrykk for at vi faktisk gjør et framskritt, fordi tidligere var det null behandling til folk med hjerteflimmer. Og det skal vi fortsette med. Vi vet at teknologien som gjør at vi kan behandle nye lidelser, og aldring i befolkningen gjør at vi kommer til å ha store behov i helsevesenet framover.

Presidenten: Det blir gitt anledning til to oppfølgingsspørsmål – først Sonja Irene Sjøli.

Sonja Irene Sjøli (H) [11:00:53]: Barn og unge som trenger psykisk helsevern, ventet i gjennomsnitt to og en halv måned på hjelp ved siste rapportering. I Helse Nord er ventetiden tre måneder. I fjor var det 4 700 barn og unge som ikke fikk hjelp i tide. Bare 17 fikk tilbud om behandling et annet sted, slik som pasientrettighetsloven gir rett til. Flere institusjoner som har avtale om å behandle fristbruddspasienter, opplyser at de ikke har fått henvist noen pasienter. De står klare til å behandle disse barna, men de får altså ikke lov.

Høyre har foreslått at barn og unge som trenger psykisk helsehjelp, ikke skal måtte vente til fristen er brutt, men få hjelp der det er ledig kapasitet med én gang. Hvorfor vil ikke regjeringen dette?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:41]: Når det gjelder tilbudet innenfor psykisk helse til barn og unge, er det et eksempel på at utviklingen med hensyn til ventetider er litt variert – noen gode nyheter og noen dårlige nyheter. Når det gjelder barn og unge, er det gode nyheter. Der har ventetidene gått ned det siste året, fra 76 dager til 74 dager. Det er et uttrykk for at den satsingen vi har hatt på psykisk helse, gir resultater – flere får behandling – og i dette tilfellet går i tillegg ventetidene ned. Så vi satser på dette og bygger det ut, for vi vet at kanskje blant de mest sårbare gruppene er nettopp barn og unge uten et godt nok helsetilbud innenfor det psykiske helsevernet. Vi kommer til å fortsette å bevilge penger og øke innsatsen innenfor psykisk helsevern, og spesielt er det viktig å fortsette utviklingen med både bedre tilbud og også reduserte ventetider for barn og unge.

Presidenten: Morten Stordalen – til oppfølgingsspørsmål.

Morten Stordalen (FrP) [11:02:59]: Det står nærmere 5 000 rusmisbrukere i kø. Ventelister og ventetider ved sykehusene øker. I tillegg har vi en enorm ledig kapasitet ved de private. Som om ikke det er nok, velger altså regjeringen å redusere viktige helsetilbud landet over i forbindelse med fjerning av funksjoner og kapasitet ved lokalsykehus. I disse dager blir statsministeren møtt med en kampanje fra innbyggere i Kristiansund og på Nordmøre, der han blir konfrontert med tidligere løftebrudd.

Kan statsministeren prøve å forklare meg og innbyggerne i Norge hvordan han skal få redusert ventetidene og ventelistene all den tid han nekter å bruke privat kapasitet, og i tillegg raserer lokalsykehus i Møre og Romsdal og i resten av landet?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:03:48]: Spørsmålet startet med å vise til problemene med behandling innenfor rusomsorgen. Det er også et område der vi altså har bygget ut kapasiteten – 1 mrd. kr mer etter at vi overtok. Flere får behandling, og også innenfor rusbehandlingen går ventetidene ned, de er redusert fra 79 til 73 dager fra annet tertial 2009 til annet tertial 2010. Men heller ikke der er det godt nok. Heller ikke der er vi fornøyd, selv om altså flere får behandling og ventetidene har gått ned.

Når det gjelder private, så bruker vi private, men det har vært bygd ut betydelig kapasitet i det offentlige. Totalt sett behandles det 92 000 flere pasienter ved offentlige sykehus, og så er det 13 000 færre ved private sykehus. Samlet er det da 78 000 flere som får behandling ved norske sykehus over hele landet. Totalt sett er det en økning, men det er noe med å forstå at det er de offentlige sykehusene som har de store volumene, og som er avgjørende i forhold til det store tilbudet.

Presidenten: Vi går videre til neste og siste hovedspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [11:05:06]: Den 17. februar i år hadde statsministeren en egen redegjørelse i Stortinget om Samarbeid for arbeid – det husker sikkert statsministeren. I den forbindelse hadde man vært på besøk på Opera Software. Jeg stilte da spørsmål til statsministeren om hva han hadde lært av sitt besøk, og han sa: Ja, vi lærte mye på det møtet, og flere nevnte også en del velferdsordninger, bl.a.

«sykepenger og den type ordninger – og at disse skulle være mer tilpasset selvstendig næringsdrivende. Vel, vi har gjort noen forbedringer, vi ser på om vi skal gjøre ytterligere forbedringer.»

Og da er vi ved kjernen. Denne regjeringa vurderer og ser på ting, men det kommer ingen reelle handlinger. I budsjettforslaget som er lagt fram fra regjeringa for 2011, er det ikke et eneste forslag som går på å bedre hverdagen for småbedriftene og for alle enkeltmannsforetakene. Men det er mange eksempel på at man gjør det verre, som f.eks. e-moms, som vil føre til et skjemavelde for bedrifter som blir enormt.

Regjeringas forslag om å endre innskuddspensjonsloven er et annet eksempel. I stedet for å gi sjølstendig næringsdrivende bedre vilkår velger statsministeren og regjeringa å overkjøre Banklovkommisjonen, som anbefaler likebehandling overfor sjølstendig næringsdrivende og vanlige arbeidstakere. Det er altså ingen vilje til å få gjort noen ting for å bedre hverdagen for mange bedrifter rundt omkring i landet, bedre hverdagen for alle dem som faktisk skaper arbeidsplasser. Regjeringa har gitt 100 mill. kr som man i Stortinget skal kunne jobbe med i innspurten, men ikke én krone går til småbedrifter og gründere; det er små hilsener hjem her og der.

Nå lurer jeg på når statsministeren skal slutte bare å se på ting, og faktisk gjøre reelle endringer i rammevilkårene, sånn at alle de folkene som gjør denne viktige innsatsen, blir verdsatt.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:07:06]: For det første vil jeg understreke at småbedrifter og gründere er kjernen til verdiskaping i Norge, og vi skal alle være takknemlig for at vi har mennesker som våger, som satser og starter nye bedrifter, og som driver små og mellomstore bedrifter her i landet vårt, for det er ryggraden i både verdiskaping og sysselsetting i landet vårt.

For det andre vil jeg si at regjeringen nettopp er opptatt av å legge til rette for dem, både når det gjelder de store rammebetingelsene og de mindre og mer målrettede rammebetingelsene.

For det tredje vil jeg si at Verdensbanken nå har sammenlignet vilkårene for det å etablere bedrifter, og der kommer Norge svært godt ut. Vi er blant de land i verden som skårer høyest når det gjelder gründere og etableringsmuligheter for nye bedrifter.

Selv om Verdensbanken gir oss en høy score når det gjelder å legge til rette for nye bedrifter, er vi ikke fornøyde. Vi er opptatt av å bidra til å gjøre det enda bedre. Vi har altså høy sysselsetting, høy verdiskaping og mange nyetableringer i Norge. Noen lykkes, andre lykkes ikke – det er nettopp det som handler om å ta risiko. Vi tror på en samfunnsmodell der trygge mennesker er dristige mennesker, der det at man har et godt velferdssamfunn i bunnen, gjør at flere våger å satse. Vi må holde orden i økonomien, som renter og kronekurs. Det gjør denne regjeringen. Det er avgjørende både for små og mellomstore og store bedrifter og gjør at vi får mange nyetableringer.

Og så har vi virkemiddelapparatet vårt, Innovasjon Norge, der vi har utviklet og styrket bl.a. etablererordninger. Det er ordninger for innovasjon, for nyetablering, nettopp som det viktige virkemiddelet det er for å legge til rette for etablering av mange nye og små bedrifter i Norge.

Jeg sier ikke at vi ikke kan gjøre enda mer, men vi lykkes godt sammenlignet med andre land, og vi har bedret ordningene i de årene vi har sittet.

Trine Skei Grande (V) [11:09:06]: Venstre har nå hatt en kampanje der vi har besøkt mellom 700 og 1 000 bedrifter de siste månedene – små og store bedrifter – og spurt om hva som er utfordringene for dem i hverdagen.

De føler nok ikke mye av det som statsministeren her beskriver. De beskriver nesten en ideologisk kamp mot dem som er med på å skape arbeidsplasser, der man føler seg mistenkeliggjort, og man føler at systemet er mot dem. Og den virkelig store tingen som alle bedrifter nevner, er skjemaveldet.

Statsråd Trond Giske har nå brukt ett år, fra forrige NHO-konferanse, der han sa at han skulle sette seg et mål for forenkling. Han vil ikke engang sette det målet for hvor mye han skal klare å forenkle, mens våre søsterpartier i både Sverige og Danmark nå har kunnet frigjøre milliardbeløp til verdiskaping gjennom å minske papirflyttingen. Nå har de nådd 12 pst. i Sverige, og de har nådd 25 pst. i Danmark, mens i Norge står alt bom stille. Hvorfor kan ikke statsministeren reise litt mer til bedriftene, høre på dem og gjøre noe med dette?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:10:15]: Vi gjør også mye for å redusere papirarbeidet for småbedriftene. Det har vi bl.a. gjort gjennom å satse mer på elektronisk dokumentbehandling i offentlig sektor. Det er viktig det vi har gjort innenfor hele ligningsetaten, som nå har blitt vesentlig enklere å forholde seg til, gjennom at man har fått mer bruk av elektroniske løsninger. Vi gjør det i Brønnøysundregistrene og Altinn – en egen portal. Så store og små skritt gjøres for økt bruk av ny teknologi, nettopp for å forenkle og redusere de papir- og skjemaoppgavene som norske bedrifter står overfor. Men det er en evig kamp, fordi vi har også stadig nye ønsker, nye interesser, som ofte stiller krav om nye skjemaer, nye oppgaver. Vi er utrettelige i vårt arbeid og har oppnådd viktige resultater, ikke minst innenfor elektronisk databehandling, men ønsker altså å gå videre på den veien for å redusere papirarbeidet for bedriftene.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først fra representanten Borghild Tenden.

Borghild Tenden (V) [11:11:30]: Venstre ønsker flere arbeidsplasser og flere i arbeid. Det håper jeg statsministeren også gjør. Derfor har vi i vårt alternative statsbudsjett prioritert en kraftig satsing på bedre rammevilkår for norsk næringsliv generelt, og småbedrifter spesielt. Derfor foreslår vi en bedre sykelønnsordning og pensjonsordninger for selvstendig næringsdrivende. Vi foreslår å opprette et norsk regelråd, som ville føre til forenkling og gjøre det enklere for småbedriftene.

Jeg forventer ikke at statsministeren skal instruere regjeringspartiene her i Stortinget om å stemme for Venstres forslag i budsjettet. Men det vi har erfart, er at et par år etter at Venstre har foreslått noe her i Stortinget, kommer regjeringen etter og foreslår det samme. Kan vi forvente det samme for småbedriftene? Det ville være veldig bra.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:12:36]: Det er helt riktig at regjeringen er for flere arbeidsplasser, og derfor har vi også vært veldig opptatt av å holde orden i norsk økonomi, holde orden når det gjelder renter og rammevilkårene for norske bedrifter. Vi har altså lyktes med å ha den laveste arbeidsløsheten i Europa gjennom finanskrisen, og vi har nå lyktes med å ha en god vekst i sysselsettingen, både i privat og offentlig sysselsetting. Og den veksten vi har hatt i privat sysselsetting, har veldig ofte skjedd i små og mellomstore bedrifter. Så også der har det kommet flere arbeidsplasser siden 2005.

Jeg lover å se nøye på Venstres forslag. Det er ofte slik at gode ideer finnes i mange ulike partier. Vi skal se nøye på dem, og er de gode, skal vi komme tilbake med dem, og da skal vi legge dem fram som våre forslag.

Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:13:34]: Om statsministeren legger det fram på vegne av regjeringen eller det er opposisjonen som legger det fram, er for meg helt uinteressant. Det viktigste er at noe blir gjort!

Statsministeren sa i sitt andre svar til representanten fra Venstre at man hadde redusert papirarbeidet allerede. Ja, da er det jo litt underlig at Finansdepartementet i et brev til finanskomiteen i forbindelse med neste års budsjett når det gjelder bedriftenes ressursbruk knyttet til dette, skriver at det i perioden 2006–2010 faktisk ikke har blitt redusert, men at det har økt med 0,09 pst. Så at statsministeren kan stå her og hevde at ressursbruken har gått ned, skal det bli spennende å få en ytterligere forklaring på.

Bare det siste året har det blitt fremmet mer enn 30 forslag om dette i denne salen. Fremskrittspartiet alene har fremmet 25 forslag knyttet til forenkling og skjemavelde. Regjeringspartiene har stemt imot samtlige forslag.

Spørsmålet mitt til statsministeren er følgende: Kan vi forvente at regjeringen vil komme med et konkret mål knyttet til reduksjon i skjemaveldet?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:14:41]: Det grunnleggende målet er jo at vi lykkes med å starte nye arbeidsplasser i private bedrifter. Det er jo det grunnleggende målet – alt annet er virkemidler for å nå det målet. Når det gjelder det å starte nye bedrifter, etablere nye private arbeidsplasser, lykkes vi altså forholdsvis godt i Norge. Vi lykkes bedre enn de fleste andre land i Europa, og vi har hatt en sterk vekst i privat sysselsetting siden vi overtok i 2005. Vi fikk noe tilbakeslag under finanskrisen, men fortsatt er det altså en kraftig vekst fra 2005 og fram til i dag i private bedrifter. Svært mye av dette har kommet i nyetablerte, private småbedrifter.

Så sier jeg at vi hele tiden skal lete etter nye tiltak og virkemidler for å redusere det vi kaller unødvendige skjemaer, unødvendig byråkrati. Ikke minst skal vi forenkle gjennom å bruke flere digitale løsninger. Det har denne og den forrige regjeringen gjort, og det har vært viktig for å forenkle hverdagen til småbedrifter.

Presidenten: Svein Flåtten – til oppfølgingsspørsmål.

Svein Flåtten (H) [11:15:50]: Jeg vil anbefale statsministeren å lese litt lenger ut i rapporten fra Verdensbanken. Der er det nemlig en sammenligning de siste fem årene mellom 183 land når det gjelder hvor lett det er å drive næringsvirksomhet. Der er Norge nesten på bunnen. Vi er fortsatt så vidt foran Zimbabwe. Det understrekes av regjeringens egne tall med hensyn til utviklingen fra 2006 til 2010 i forbindelse med budsjettspørsmål at det ikke har vært noen reduksjon i skjemaveldet.

Når statsministeren står her og sier at det gjøres mye, er det i hvert fall ikke målbart på resultatene. Da blir egentlig spørsmålet til statsministeren enkelt: Er statsministerens melding til opposisjonen og til norsk næringsliv at han er såre vel fornøyd med tilstanden slik den er?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:16:43]: Svaret på det spørsmålet er nei. Hadde jeg vært «såre vel fornøyd med tilstanden slik den er», hadde jeg ikke behøvd å være statsminister. Da hadde jeg kunnet pensjonere meg og ta det med ro. Det er jo nettopp fordi jeg ikke er «såre vel fornøyd» med situasjonen slik den er på en lang rekke områder, at jeg leder en regjering som er utålmodig, og som har mye ugjort.

Det jeg sier, er at Verdensbanken viser – det er også tilsvarende bilde i andre internasjonale undersøkelser og kåringer – at vi er blant de land i verden der det er best å drive private bedrifter. Vi ligger på åttendeplass i Verdensbankens kåring. Andre kåringer gir oss litt høyere, litt bedre, litt dårligere skår – men vi er i hvert fall i toppsjiktet. Men så sier jeg at selv det er ikke vi fornøyd med. Og så sier jeg at det viktigste målet er jo om vi lykkes med å etablere nye private arbeidsplasser, og det har vi gjort i stort monn. Det er faktisk slik at under denne regjeringen, med finanskrise ute i verden, er arbeidsløsheten lavere enn den var under den forrige regjeringen, uten finanskrise ute i verden. Vi har altså økt antall private arbeidsplasser siden 2005 – mye i småbedrifter – men vi skal fortsette arbeidet med å bedre vilkårene.

Presidenten: Rigmor Andersen Eide – til siste oppfølgingsspørsmål.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:18:02]: Næringsministeren skriver i et brev til næringskomiteen at han vil ha regelforenkling som vil skape merkbare og målbare endringer til beste for bedriftenes hverdag. Sverige og Danmark har oppnådd resultater. EU har sagt at de vil redusere skjemaveldet med 25 pst. innen 2012. I 2009 ble skjemaveldet i Norge redusert med 4,8 promille.

Er statsministeren enig i at vi snarest trenger forenkling? Hvis svaret er ja: Hva er regjeringens plan for dette arbeidet?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:18:39]: Finansministeren og næringsministeren har sagt at en av de tingene vi nå ser på – som er et veldig betydelig tiltak, og som på en måte vil ha mye større virkning enn alle andre tiltak vi har gjort så langt – er å se på revisjonsplikten for mindre bedrifter. Der er det jo ulike meninger. Noen er opptatt av, også innenfor næringslivet, at det kan bidra til å gjøre det lettere for de useriøse – vanskeligere å bekjempe økonomisk kriminalitet – men det er grunnen til at vi nå nøye vurderer argumenter for og imot det med å fjerne revisjonsplikten. Gjør vi det, vil det være en betydelig forenkling, men vi vil være sikre på at det gjøres på en måte som ikke fremmer økonomisk kriminalitet, eller fremmer at useriøse bedrifter utkonkurrerer de mer seriøse.

Vi vil altså fortsette å arbeide med dette. Jeg tror at egentlig må alle politikere gå litt i seg selv, for alle politikere fra alle partier er imot unødvendige skjemaer og byråkrati. Samtidig har vi ofte veldig klare meninger om miljø, om sikkerhet, om helse og om ulike rettigheter som gjør at vi kommer med nye krav til skjemaer og pålegg til bedriftene. Så vi må gå litt i oss selv og se på hvilke krav vi egentlig stiller.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.