Stine Renate Håheim (A) [16:57:58]: (ordfører for saken): Regjeringen har fremmet endringer i vegtrafikkloven, relatert til ruspåvirket kjøring, og med endringene tar man selvfølgelig sikte på å bedre trafikksikkerheten.
Norge var det første landet i verden som innførte promillegrense, i 1936. Siden den gang har promillegrensen blitt satt ned og bygger nå på et nulltoleranseprinsipp. Det har bl.a. ført til at det er færre i dag som kjører med promille enn det var før grensen ble satt ned. Det gir oss klare signaler om at kjøring og alkohol ikke hører sammen, og at når politiet har gode kontrollmuligheter, gir det resultater.
Derfor er det på høy tid å innføre det samme når det gjelder kjøring under påvirkning av andre rusmidler. Kjøring i ruspåvirket tilstand er et av de problemene vi møter når det gjelder trafikksikkerhet, og det problemet har vært økende de siste tiårene. Folkehelseinstituttet anslår at i en fjerdedel av dødsulykkene på norske veger i fjor var ruspåvirkning en medvirkende årsak.
Trafikkulykker koster samfunnet titalls milliarder kroner hvert år, men den største kostnaden er det ofrene som må bære. Når mennesker mister livet, mister familie og venner noe som er uerstattelig, og mennesker som blir skadet, får livet sitt ødelagt. Det finnes ingen budsjettpost eller politiske vedtak som kan gi det tapte tilbake til dem som blir rammet. Nettopp derfor er det så viktig med en god politikk for forebygging.
Det er derfor på høy tid å innføre det samme nulltoleranseprinsippet for ruspåvirket kjøring som vi i dag har for alkoholpåvirket kjøring. Det handler også om å gi et klart og tydelig signal om at kjøring og rusmidler ikke hører sammen. Vi vet også at det må kombineres med bedre kontrollmuligheter for politiet. Komiteen støtter derfor lovendringen som vil gi politiet mulighet til å gjennomføre hurtigtest og bruke et såkalt narkometer.
Det er dessverre et tragisk faktum at unge mennesker er overrepresentert når det gjelder trafikkulykker og ruspåvirket kjøring. Det er derfor en samlet komité som støtter endringene som innfører strengere sanksjoner for dem som har førerretten på prøve. Tydelige og klare reaksjoner mot dem som kjører i ruspåvirket tilstand mens de har førerkort på prøve, vil ha en forebyggende effekt. Det er viktig, for vi har ingen ungdommer å miste.
Det er en enstemmig komité som har samlet seg om innstillingen, og anbefaler alle de foreslåtte endringene i vegtrafikkloven.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [17:00:56]: Det er ikke alle innlegg man tar med like stor glede, men jeg skal prøve å være kort og forklare hvorfor jeg tar ordet.
Saken er viktig i seg selv. Det skal reageres strengt på kjøring i ruspåvirket tilstand. Det er som saksordføreren sa: Dette er komiteen helt enige om. Men ved en liten inkurie, eller det som på godt norsk kalles slurv, har Fremskrittspartiet blitt med på en del av lovvedtaket som vi egentlig ikke er helt enig i. Det gjelder det med førerkort på prøve, at de som har førerkort på prøve, skal få strengere reaksjoner for sine små lovbrudd enn andre. Det mener vi er å forskjellsbehandle, og det er også slik at både Politidirektoratet og riksadvokaten har stilt seg svært negative til en slik ordning.
Nå er det slik at slurv straffer seg. Fremskrittspartiet er innforstått med at vi her stemmer over endringer i en lov som helhet, og vi vil selvfølgelig også være med og stemme for den. Vi skal ikke stemme imot loven. Men vi synes det var greit å bemerke at vi ikke er enig i at de som har førerkort på prøve, skal få strengere reaksjoner enn andre. Dette vil etter vår mening være en forskjellsbehandling, og derfor er det ikke riktig. Men som sagt, Fremskrittspartiet vil ikke gå imot loven.
Dag Terje Andersen hadde her overtatt presidentplassen.
Susanne Bratli (A) [17:03:02]: Nullvisjonen, ønsket om en framtid uten drepte og hardt skadde i trafikken, er vår ledestjerne i trafikksikkerhetsarbeidet. Norge er et av de mest trafikksikre landene i verden, og vi ser at tallene både når det gjelder antall ulykker, antall skadde og antall drepte beveger seg i riktig retning.
I fjor ble det drept 212 mennesker i trafikken i Norge. Det er selvfølgelig 212 for mange, men det er likevel det laveste tallet siden 1954. Ved utgangen av november viser tall fra Trygg Trafikk at vi ligger noenlunde på samme nivå i inneværende år som i fjor. Trafikksikkerhetsarbeid er et langsiktig arbeid, der det gjelder å ha mange tanker i hodet samtidig, og det gjelder å ha en politikk som henger sammen. Jo mer vi lykkes i trafikksikkerhetsarbeidet, jo større blir de politiske utfordringene med å innføre nye tiltak og å ta i bruk nye virkemidler.
Dybdeanalyser fra Statens vegvesen av dødsulykker i trafikken viser at kjøring i ruspåvirket tilstand er medvirkende årsak i nesten en tredjedel av alle dødsulykkene. Det er alvorlig. I tillegg viser en nyere studie at det blir stadig flere som tar sjanser og kjører i ruspåvirket tilstand. Derfor er det helt nødvendig å gjøre noe med dette.
Det som gjøres i dag, er et viktig skritt. Å innføre nulltoleranse for kjøring under påvirkning av rusmidler som medikamenter og narkotika vil gjøre det enklere både å forholde seg til loven og å håndheve den. Også det å skaffe hjemmelsgrunnlag for hurtigtesting for narkotiske stoffer på lik linje med blåseprøve for å teste om mulig promille er viktig.
Det vil føre til at både den reelle oppdagelsesrisikoen og den opplevde oppdagelsesrisikoen øker, noe som vi vet er effektivt i forebyggende sammenheng. Det er dessverre ofte slik at bilførerne er mer bekymret for å miste førerkortet enn for å komme ut for en trafikkulykke – og i verste fall drepe andre mennesker i trafikken.
En ungdom på 18 år med nytt førerkort har 40 ganger høyere ulykkesrisiko enn resten av oss. De er også overrepresentert på statistikken over rusede førere. Derfor er det et riktig grep at førere med førerkort på prøve skal miste førerkortet selv om promillen er under 0,5. Også ungdom er bekymret for å miste førerkortet, og derfor er dette et viktig grep.
Å endre lover alene gir ikke stor effekt. Det er kun når lovene håndheves, når vi alle opplever at det er risiko for å bli tatt i kontroll, at lovene har stor effekt. All trafikksikkerhetsforskning viser at det enkelttiltaket som gir størst effekt på kort sikt, er politikontroller. Derfor er det viktig at politiet prioriterer å være ute på veiene og drive trafikkontroll, og derfor er det også viktig å støtte opp om Utrykningspolitiet, som har dette som sin hovedoppgave.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [17:06:13]: Berre for ordens skuld: Det er kjekt å kunna takka komiteen for rask og ryddig behandling av denne saka. Det er nok ei sak som vil bli godt motteken på vegane, fordi ein her gjev både Statens vegvesen og politiet moglegheit til å gripa inn i større omfang enn til no i forhold til ruspåverka kjøring.
Det er jo slik at Noreg på mange måtar har vore eit føregangsland i kampen mot ruspåverka kjøring. Som fyrste land i verda introduserte vi grenser for kjøring i alkoholpåverka tilstand. Ruspåverka kjøring er eit stort trafikktryggleiks- og samfunnsproblem. Ein stor del av trafikkulykkene med hardt skadde eller drepne har samanheng med ruspåverka kjøring. Mens talet på promillekjørarar har gått noko ned, har omfanget av kjøring under påverknad av narkotika og legemiddel auka dei siste 10–20 åra.
Så er det eit klart misforhold mellom korleis promillekjøring og påverknad av annan rus blir regulert. I dag har vi strengare grenser for alkoholpåverka kjøring enn for annan rus. Saker der føraren er påverka av rus, er òg mykje meir ressurskrevjande for politi og påtalemakt enn promillesaker.
Vi skal forbetra trafikktryggleiken. Vi skal ha nulltoleranse for kjøring i narkotikarus. Målet med lovendringane er å betra trafikktryggleiken og leggja til rette for meir effektiv ressursbruk hos politi, påtalemakt og domstolar.
Lovendringa vil gje betre samsvar mellom reglane i vegtrafikklova om alkoholpåverka kjøring og lova si regulering av kjøring under påverknad av annan rus.
Vi innfører altså låge lovfastsette grenser for når ein i alle tilfelle blir rekna som påverka av annan rus enn alkohol etter vegtrafikklova. Forslaget er basert på eit nulltoleranseprinsipp. Så gjev vi lovheimel for politiet til å føreta hurtigtesting ved trafikkontroll for å avdekkja mogleg påverknad av andre stoff enn alkohol. Til liks med bruk av alkometer vil slik hurtigtesting berre gje ein foreløpig indikasjon på om føraren er påverka. Positiv test vil måtte følgjast opp med blodprøve og klinisk legeundersøking.
Vi innfører straffeskjerpande utmålingsreglar for narkotikapåverka kjøring og forenkling av straffeutmålingsreglane for alkohol og annan rus. Så innfører vi tap av førarrett ved straff for kjøring med låg ruspåverknad for personar som har førarretten på prøve, uavhengig av om påverknaden kjem av alkohol eller av narkotika.
Det siste her er sagt å vera eit ungdomstiltak. Årsaka til at det vil funka spesielt overfor ungdom, trur vi, er at ungdom er overrepresenterte både når det gjeld dei som har førarretten på prøve, og òg når det gjeld ulykker under ruspåverknad.
Så er det nok nokon som lurer på om dei med sine medisinar på resept kan risikera å bli ramma av dette. Det vil bli innført eit unntak for dei som har teke legemiddel i samsvar med resept. For desse førarane vidarefører vi gjeldande rettstilstand. Dei blir berre straffa dersom inntaket av legemidlet har ført til ein grad av påverknad som har ført til nedsett kjøredugleik.
Så er det slik at i den same proposisjonen er det òg eit forslag om ein lovheimel til Statens vegvesen, slik at dei kan fjerna kjøretøy som hindrar annan trafikk, frå vegen. Det er meint å verka på denne tida av året. Det er med bakgrunn i vinteren 2006–2007 og dei påfølgjande vintrane, og det at kjøretøy, særleg i tungtransporten, viser seg på vegen, medan dei eigentleg har lite der å gjera når vi ser kor mangelfullt skodde mange er.
No ser eg at det ikkje står noko om det i denne innstillinga. Det er nok fordi det er justiskomiteen som har gjeve innstilling til det som gjeld rus. Så eg føreset og håpar at transportkomiteen tek den sida av proposisjonen fort til behandling. Det er jo ei sak som det er viktig å få avklart og få heimel for i desse dagar når vi no er midt inne i ein ny vinter.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
(Votering, se side 1335)
Votering i sak nr. 10
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringar i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (endringar relatert til ruspåverka køyring m.m.)
I
I vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 vert det gjort fylgjande endringar:
§ 22 skal lyde:
§ 22. Ruspåvirkning av motorvognfører
Ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,1 milligram per liter luft, regnes han i alle tilfeller for påvirket av alkohol i henhold til bestemmelsene i loven.
Overstiger konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel grenser fastsatt i forskrift gitt med hjemmel i loven eller en mengde slikt middel i kroppen som kan føre til så stor konsentrasjon av slikt middel i blodet, regnes han i alle tilfeller for påvirket i forhold til bestemmelsene i loven. Dette gjelder likevel ikke hvor overskridelsen skyldes legemiddel inntatt i henhold til gyldig resept.
Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff. Det samme gjelder villfarelse med hensyn til størrelsen av konsentrasjonen av annet berusende eller bedøvende middel, med mindre slikt middel er inntatt i henhold til gyldig resept, jf. tredje ledd.
Fører av motorvogn må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timene etter at han er ferdig med kjøringen, når han forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas.
Departementet kan gi forskrift om grenser for konsentrasjoner i blodet av annet berusende eller bedøvende middel som nevnt i tredje ledd og § 31 annet ledd.
§ 31 annet ledd skal lyde:
Den som overtrer § 22 første ledd, straffes som regel
a) med bot ved alkoholkonsentrasjon i blodet til og med 0,5 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften til og med 0,25 milligram per liter luft, eller ved nærmere bestemt konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel,
b) med bot og betinget eller ubetinget fengsel ved alkoholkonsentrasjon i blodet over 0,5 til og med 1,2 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,25 til og med 0,6 milligram per liter luft, eller ved nærmere bestemt konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel,
c) med bot og ubetinget fengsel ved alkoholkonsentrasjon i blodet over 1,2 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,6 milligram per liter luft, eller ved nærmere bestemt konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel.
§ 22 a. skal lyde:
§ 22 a. Testing av ruspåvirkning
Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) og foreløpig test av om motorvognfører er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel når:
1. det er grunn til å tro at han har overtrådt bestemmelsene i § 22,
2. det er grunn til å tro at han har overtrådt andre bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov, og departementet har bestemt at overtredelsen kan ha slik virkning,
3. han med eller uten egen skyld er innblandet i trafikkuhell, eller
4. han er blitt stanset i trafikkontroll.
Dersom testresultatet eller andre forhold gir grunn til å tro at fører av motorvogn har overtrådt bestemmelsene i § 22, kan politiet foreta særskilt undersøkelse av om det forekommer tegn og symptomer på ruspåvirkning og fremstille ham for utåndingsprøve, blodprøve, spyttprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted når føreren nekter å medvirke til alkotest eller foreløpig test av om føreren er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel.
Utåndingsprøve tas av politiet. Blodprøve og spyttprøve kan tas av lege, offentlig godkjent sykepleier eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller andre særlige grunner taler for det.
Departementet gir nærmere bestemmelser om undersøkelsene nevnt i de foregående ledd.
§ 33 nr. 1 annet ledd skal lyde:
Tapet av førerett fastsettes for minst 1 år dersom rettighetshaveren blir ilagt straff for overtredelse av § 22, jf. § 31. Dette gjelder ikke for overtredelser som nevnt i § 31 annet ledd bokstav a. Ilegges straff som nevnt i § 31 annet ledd bokstav a for kjøring i prøveperiode, fastsettes likevel tap av førerett med inntil ett år.
§ 33 nr. 1 nytt tredje ledd skal lyde:
Påvirkningsgraden hos førere som har inntatt legemiddel i henhold til gyldig resept, vurderes konkret.
§ 34 fyrste ledd skal lyde:
Dersom politiet har skjellig grunn til å tro at innehaver av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn ikke lenger fyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet for slik førerett, herunder at innehaveren ikke må misbruke alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, eller at innehaveren ikke har de kunnskaper eller den kjøreferdighet som hensynet til trafikksikkerheten krever, kan politimesteren eller den han gir myndighet pålegge innehaveren – dersom denne fortsatt ønsker å nytte sin førerett – innen en fastsatt frist å underkaste seg slik legeundersøkelse som finnes påkrevd og framstille seg til helt eller delvis ny førerprøve. Finner politiet det nødvendig, kan det pålegge ham å levere førerkortet til politiet inntil videre.
§ 34 femte ledd skal lyde:
Dersom innehaveren av føreretten ikke er edruelig eller hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn, kan politimesteren eller den han gir myndighet, tilbakekalle retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en bestemt tid eller inntil videre, hvis hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det.
§ 37 skal lyde:
§ 37. Fjerning og forvaring av kjøretøy m.m.
Politiet kan kreve fjernet, eller om nødvendig fjerne eller ta i forvaring kjøretøy
a. som er plassert i strid med bestemmelse i eller i medhold av denne lov, eller
b. som er plassert slik at det ellers er til hinder for trafikken eller for snøbrøyting eller annet arbeid på veg, eller
c. som er plassert på privat eller offentlig eiendom til skade eller ulempe for eier eller bruker eller mot dennes forbud.
Står kjøretøyet på et område som ikke er åpent for alminnelig trafikk, gjelder dette bare dersom eier eller bruker av grunnen krever at kjøretøyet blir fjernet.
Myndighet etter første ledd bokstav b kan også utøves av regionvegkontoret.
Kongen kan, etter uttalelse innhentet fra vedkommende politimester, bestemme at myndighet etter første ledd også skal kunne utøves av kommunen.
Den som skal føre tilsyn med overholdelsen av regler gitt med hjemmel i § 8, har tilsvarende rett til å fjerne, kreve fjernet eller ta i forvaring kjøretøy som er parkert i strid med disse regler.
Kjøretøy som er tatt i forvaring etter denne paragraf kan selges dersom det ikke er hentet innen 3 måneder etter at eieren i rekommandert brev er varslet om forvaringen og om at kjøretøyet vil bli solgt dersom det ikke blir hentet. Dersom eieren eller adressen hans ikke er kjent, kan varselet kunngjøres i pressen eller på annen måte. Finner politiet eller regionvegkontoret at kjøretøyet må anses som vrak, kan det avhende kjøretøyet på hensiktsmessig måte uten hensyn til fristen foran og om nødvendig uten varsel til eieren.
Reglene i lov 29. mai 1953 om rett for handverkarar o.a. til å selja ting som ikkje vert henta, gjelder tilsvarende for salg etter fjerde ledd og for betaling av salgssummen.
Kjøretøy som er tatt i forvaring, står for eierens regning og risiko.
Krever eieren tilbake et kjøretøy som politiet eller regionvegkontoret er i ferd med å fjerne eller har tatt i forvaring, må han først betale de utgifter som politiet eller regionvegkontoret har hatt i samband med fjerningen og forvaringen.
II
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Kongen kan avgjere at føresegnene i lova skal setjast i kraft til ulik tid.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.