Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Grete Faremo, Anne-Grete Strøm-Erichsen og Lars Peder Brekk vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:02:16]: Jeg ønsker å stille spørsmål til landsbruks- og matministeren.
Vi ser i disse dager at de forskjellige matvarekjedene og -butikkene setter opp prisene sine – og det relativt betydelig. Vi ser at det skjer i en tid der man henviser til at det skyldes den økonomiske situasjonen på verdensmarkedet, og for svært mange produkt er det selvfølgelig tilfellet. Men en del av de områder der det nå foretas prisøkninger, er områder som er unntatt for konkurranse fra utlandet og også innblanding fra det internasjonale prismarkedet, nemlig norske landbruksprodukt. Vi har bl.a. sett at det har vært en vesentlig prisøkning på TINE melk. Vi har også andre landbruksprodukt som går opp i pris. Dette skjer til tross for at TINE er markedsregulator innenfor melkesektoren, og at resultatet før skatt var på 1,085 mrd. kr.
Norske husholdninger sliter i disse dager med både svært høye strømpriser og høyere priser på matvarer. Vi ser også at grensevarehandelen vår er i ferd med å nå nye høyder. Man antar at fjorårets grensehandel nådde skyhøye 12 mrd. kr. Dette gjør også at man setter norske arbeidsplasser innenfor næringsmiddelindustrien i fare.
En liter melk på svensk side av grensen koster omgjort til norske kroner 7,50 kr. En undersøkelse som er gjort her i Oslo, viser at melken koster i størrelsesorden 15–16 kr.
Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Hva vil statsråden gjøre for at norske forbrukere skal få rimeligere matvarer?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:04:21]: De prisøkningene vi nå ser i butikkene per 1. februar, er først og fremst et resultat av kjedenes forhandlinger med sine leverandører, og det gjelder også meierivarer, siden det ble nevnt av representanten Nesvik i hans spørsmål. Det er altså ingen direkte kobling til jordbruksforhandlingene. Her kommer de direkte prisutslagene først per 1. juli.
Det som er situasjonen i Norge, er jo at vi har hatt en nedgang i matvareprisene. Fra desember 2009 til desember 2010 gikk forbrukerprisene for mat og alkoholfrie drikkevarer ned med 0,5 pst., ifølge Norsk institutt for landbruksforskning. Kjøttvarer, f.eks., gikk ned med 3,4 pst. Meierivarer økte med 2,6 pst. I samme periode økte prisen på elektrisitet, inklusiv nettleie, med over 21 pst. og drivstoff med 8 pst. Poenget er at prisutslagene på ulike varer varierer, men på mat har det store bildet vært at prisen har gått ned.
Jeg har lyst til å understreke at vi i Norge har svært stabile forhold på matvaresektoren, i motsetning til det vi ser internasjonalt – med økende matvarepriser historisk sett. De store svingningene vi har sett internasjonalt, har knapt nok slått inn hos oss. Utgangspunktet for det at vi har stabilitet, er at vi har et jordbruksavtalesystem som fastsetter et prisnivå, som dermed skaper forutsigbarhet for forbrukerne.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:05:58]: Det er i hvert fall hyggelig å se at statsråden selv henviser til de områder der det virkelig har vært høy prisvekst, bl.a. til drivstoff og elektrisitet, som er områder der det nettopp er staten som driver prisene i været.
Så er det heller ikke så rart at matvareprisene i Norge har vært relativt stabile. Men det som er problemet, er at de er relativt stabilt svært høye. Det er jo det som er problemstillingen.
Når statsråden sier at det er opp til matvarekjedene å bestemme melkeprisen, er det faktisk ikke riktig. I et intervju med Nettavisen den 3. februar henviser nettopp Mageli i Orkla Brands til at den prisøkningen som skjer på meierisektoren knyttet til melk, skyldes nettopp de grepene som TINE selv gjør. TINE sitter som regulator i markedet, samtidig som de er den desidert største aktøren.
Spørsmålet mitt til statsråden er nok en gang: Er ikke statsråden bekymret over at norske forbrukere må ta en stadig høyere del av matvareprisene?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:07:05]: Det som er fakta, er at prisene i Norge har gått ned i den siste perioden, som jeg også understreket – med gjennomsnittlig 0,5 pst.
Når det gjelder matvareprisene generelt i Norge, er de høye hvis man sammenligner dem direkte med matvarepriser i andre land. Men i relasjon til det inntektsnivået vi har i Norge, er matvareprisene relativt lave. Vi bruker ca. 11 pst. av inntekten vår til mat. Vi vet også at i de fleste andre land går en høyere andel av inntekten til mat.
Det som er utgangspunktet og poenget her, er at gjennom jordbruksavtalesystemet – hvis det er det som angripes av representanten Nesvik – skapes det stabilitet, en stabilitet som man ikke har i andre land. I dag ser vi at situasjonen på verdensmarkedet er slik at prisene går kraftig opp som følge av flommer, som følge av klimaendringer, som følge av tørke, osv. Vi er i stor grad beskyttet mot de utslagene som følge av at vi har en norsk modell når det gjelder fastsetting av priser på store deler av våre produkter.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Torgeir Trældal.
Torgeir Trældal (FrP) [10:08:21]: Norge har verdens dyreste melk – ja, over dobbelt så dyr som i Sverige og i resten av Europa. Samtidig registrerer vi at markedsregulatoren TINE leverer et gigantoverskudd på rundt 1,2 mrd. kr. Hva gjør monopolisten TINE meierier? Jo, de øker på nytt melkeprisen til den norske forbruker. Vi har i dag en melketoll på svimlende 388 pst., og jeg registrerer også at de signalene som kommer fra markedet om det nye landbruksoppgjøret, går på at man skal gjøre det samme med osten. Dette gjør at Ola og Kari må betale merkbart mer for maten, hvis man øker prisen på osten.
Så mitt spørsmål blir: Når kan statsråd Brekk love at den norske forbruker skal slippe å betale for den feilslåtte landbruks- og matpolitikken til den rød-grønne regjeringen?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:09:17]: Jeg må få lov til å si at jeg er veldig fornøyd med at markedsregulatoren driver såpass godt i det konkurransemiljøet de har, og på det viset skaper et stort overskudd som i neste omgang betales ut til norske bønder eller bidrar til nye og fornuftige, framtidsrettede investeringer på meieriområdet.
Prisutjevningsordningen innenfor melkesektoren bidrar til at vi finansierer andre, mer ulønnsomme produksjoner. Melkeprisen er et virkemiddel for å skape inntekt til bonden – det er riktig. Samtidig er det slik at den totale prisen norske forbrukere betaler for sin mat, relativt sett er lav – noe av det laveste i Europa. Vi bruker 11 pst. av inntekten til mat.
Presidenten: Svein Flåtten – til oppfølgingsspørsmål.
Svein Flåtten (H) [10:10:12]: Statsråden har tidligere vært opptatt av hva de norske kjedene bidrar til av priser og økte priser for norske forbrukere. Selv om dette var et oppspill i spørsmålet fra representanten Nesvik, tar ikke statsråden den ballen. Det kan kanskje ha sammenheng med lekkasjene fra Matkjedeutvalget, som tyder på at dette blir berget som føder en mus, og hvor egentlig ingenting kommer ut av det.
Da er mitt spørsmål til statsråden: Tenker han på at han kunne ta en tilsvarende gjennomgang av norske samvirkebedrifter og se hvordan de påvirker prisene og kostnadsnivået for norske forbrukere?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:11:06]: Jeg vil bare si at jeg gleder meg til vi får resultatet av Matkjedeutvalgets innstilling. Jeg er veldig spent på den. Det har vært åpenbare lekkasjer, men jeg kjenner ikke til resultatet av de diskusjonene som går der.
Når det gjelder spørsmålet om vi skal gå gjennom prisnivået, prisfastsettingssystemet, for norske samvirkebedrifter, vil jeg bare gjøre representanten Flåtten oppmerksom på mandatet til Matkjedeutvalget, for der er det ikke skilt ut slik at det bare er dagligvarekjedene de skal gå gjennom. De skal gå gjennom prissetting i hele verdikjeden, inklusive industri, samvirkebedrifter mv.
Presidenten: Dagfinn Høybråten – til oppfølgingsspørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:11:52]: Jeg vil fortsette der representanten Flåtten slapp.
Som statsråden vil være kjent med, står Kristelig Folkeparti bak markedsordningen i landbruket. Men vi er sterkt opptatt av at regjeringen tar grep i forhold til den enorme strukturendringen som har skjedd i sluttleddet i matvareomsetningen i Norge, hvor fire kjeder nå kontrollerer hele markedet. Den største kjeden har 40 pst. av markedet. Det ser ikke ut til at konkurransemyndighetene er særlig bekymret for dette. Derfor er det bra at vi har fått Matkjedeutvalget. Men det er viktig at regjeringen signaliserer vilje til å gå inn i konkurransesiden i sluttleddet. Vi trenger større åpenhet og innsyn i avtaleregimer. Vi trenger å vurdere hvordan vi kan begrense vertikal integrasjon – et sterkt fokus på egne merkevarer, eneleverandøravtaler, betaling for hylleplassering og kryssubsidiering.
Vil statsråden love at regjeringen tar skikkelige grep mot sluttleddet?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:13:04]: Jeg tror at Kristelig Folkeparti og regjeringen i stor grad har samstemte oppfatninger av en del av de utfordringene vi har på det området. Det er helt riktig, som også representanten Høybråten understreker, at vi er bekymret over den maktansamlingen som skjer i verdikjeder for matvarer. Derfor har vi etablert Matkjedeutvalget.
Jeg ser jo fram til, som jeg sa i mitt forrige svar, at vi får denne gjennomgangen, denne analysen som Matkjedeutvalget skal gi. Jeg på min side skal i hvert fall gjøre det jeg kan, for å følge opp konkrete forslag som tar tak i de utfordringene vi her ser. Jeg er opptatt av at vi skal se på hele verdikjeden, og jeg er opptatt av åpenhet og innsyn, slik at vi får bedre grep på de maktforholdene som er i kjedene, og ikke minst hvordan vi skal få riktige priser både til forbrukere og til produsenter.
Jeg har lyst til å si helt til slutt at det vi gjør her, er i tråd med undersøkelser, arbeid som også skjer internasjonalt, bl.a. i EU.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [10:14:22]: Mitt spørsmål går til forsvarsministeren.
Vi er alle enige om at den langsiktige løsningen på piratproblemet ligger på land, og det er bra at Norge bidrar med rettsorden og straffeforfølging. Men i mellomtida er det slik at piratvirksomheten i Adenbukta og Det indiske hav blir stadig mer omfattende og stadig mer brutal. I dag ligger 30 skip med over 700 sjøfolk kapret. Mange av disse skipene forblir kapret i flere måneder. Samtidig som piratene utvider sitt operasjonsområde geografisk til også å omfatte Det indiske hav, endrer de også måten å operere på. Det er f.eks. ikke uvanlig i dag at kaprede skip brukes til å kapre nye skip.
Området piratene opererer i, er verdens viktigste handelsrute, og Norge er sterkt til stede. Norge hadde sist et militært bidrag i Adenbukta med fregatten KNM «Fridtjof Nansen» fra august 2009 til februar 2010. Vi var da i EUs operasjon Atalanta. Det er utrolig viktig at Norge bidrar i den internasjonale operasjonen som er mot piratvirksomhet utenfor Afrikas Horn.
Da utenriks- og forsvarskomiteen besøkte Sjøforsvaret i november i fjor, var de klare på at de kan sende en fregatt til Adenbukta tidlig – dvs. høsten 2011 – forutsatt at de har nok tid til oppsetning. I et svar på et spørsmål fra meg 15. februar sier forsvarsministeren:
«Utviklingen den senere tid er bekymringsfull. På dette grunnlaget vurderes nå et nytt norsk bidrag med en fregatt til anti-piratoperasjonene utenfor Somalia høsten 2012.»
Det legges ikke opp til at Norge skal bidra med marinefartøyer til anti-piratoperasjoner i 2011. Hva er årsaken til at regjeringa vurderer å sende et nytt militært bidrag til Adenbukta først høsten 2012, når Sjøforsvaret er klart til å dra høsten 2011?
Statsråd Grete Faremo [10:16:30]: Regjeringen har hatt et sterkt og vedvarende fokus på situasjonen utenfor Somalia. Vår tilnærming har vært bred, og som representanten er kjent med, har vi hatt en sterk innsats både på land og til havs. Vi har samarbeidet både med Atalanta-operasjonen, som representanten nevnte, og med Den afrikanske unionen og med våre allierte i dialog om hvilke tiltak som er nødvendige. Som det allerede er sagt fra min side, vurderer vi selvsagt ytterligere bidrag med marinefartøy. Vi har dette til vurdering for 2012, men følger også situasjonen nøye.
Som representanten pekte på, er dette et viktig område med 20 000 passeringer og innpå 1 000 norskkontrollerte skip. Det er en krevende situasjon hvor 25 marinefartøyer har viktige oppgaver, hvor vi har hatt bidrag, og hvor vi også vurderer nye bidrag. Vi har selvsagt også fokus på de tiltakene som næringen selv gjør, og har derfor nå til behandling hvordan vi kan følge opp det vedtaket Stortinget har gjort rundt skipssikkerhetsloven og om vaktvirksomhet. Det er sentralt for oss å avklare de vilkårene rederne selv har å forholde seg til, knyttet til det ansvaret de også har for sikkerhet på eget skip. Jeg kan forsikre representanten om at dette er et område vi har stort fokus på.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [10:18:31]: Jeg antar at situasjonen for de 700 sjøfolkene som akkurat nå ligger på kaprede skip utenfor kysten av Somalia, er langt mer krevende enn situasjonen er for regjeringa. Nå må tida for vurderinger snart vært forbi. Mitt spørsmål gjaldt ikke selve vurderingene, det gjaldt hvorfor man ikke har funnet det riktig å sende en fregatt til Adenbukta høsten 2011 når Sjøforsvaret er klart til å dra, og heller sier at man skal vurdere det høsten 2012.
Spørsmålet er: Hvorfor sender man ingen fregatt høsten 2011?
Statsråd Grete Faremo [10:19:07]: Når vi har en innsats på langt over 200 mill. kr i dette arbeidet i Somalia – på land, er det en betydelig innsats. Den illustrerer også hvor viktig det er å ta tak i problemene på land.
Selvsagt vil vi delta sammen med våre allierte, og vi har hatt bidrag inn i operasjonen allerede. Dette er å sammenligne med – jeg har brukt uttrykket før – en stafett. Vi har deltatt før, og vi er beredt på å delta igjen. Forsvarssjefen har også uttalt seg offentlig om hvilke ressurser som er tilgjengelige.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først representanten Ivar Kristiansen.
Ivar Kristiansen (H) [10:20:07]: Hva slags inntrykk – hva slags bilde – tror statsråden det skaper både av det norske forsvaret og av regjeringens evigvarende vurderinger, når man ikke er i stand til å stille opp for et enkelt, ansett for å være ukomplisert oppdrag for å håndtere pirater, og regjeringen ikke makter å stille opp overfor norske interesser? Forstår i det hele tatt statsråden, under denne lange vurderingsrunden, at folk spør seg hvorfor vi har investert 22 mrd. kr i fem norske fregatter, hvis inntrykket er at disse skal ligge ved kai på Vestlandet og ikke stille opp når norske interesser er truet, slik som hverdagen er i dag?
Statsråd Grete Faremo [10:21:00]: Regjeringen har gitt betydelige bidrag i operasjonen til havs og også bidrag på land. Jeg vil også berømme næringen for å ha tatt sitt ansvar på alvor. De etterlever næringens egne sikkerhetsanbefalinger på en forbilledlig måte, og regjeringen vil også bidra til rask avklaring av vilkårene for eventuell bruk av væpnede vakter om bord.
Selvsagt skal ikke fregattene ligge ved kai. Vi har allerede hatt en fregatt i operasjonen. De innfasingstiltak som var nødvendige å gjøre knyttet til mottak av våre fregatter, er på det meste over, og vi vil igjen være i stand til å delta med fregatter f.eks. i en NATO-sammenheng i Adenbukta.
Presidenten: Peter N. Myhre – til oppfølgingsspørsmål.
Peter N. Myhre (FrP) [10:22:18]: Det er altså slik at regjeringen er ikke bare fornøyd, men strålende fornøyd med sin innsats, som nå kun dreier seg om å betale seg ut av problemet og få andre til å gjøre den jobben som må gjøres i Adenbukta. I den sammenheng bør det påpekes at mannskapene i de kaprede skipene utsettes for en stadig mer hardhendt behandling, og de aner ikke hva som foregår.
Dette har blitt big business. Mens hvert skip ble kjøpt ut med løsepenger i størrelsesordenen 150 000 dollar per skip i 2005, er beløpet i 2010 oppe i 5,4 mill. dollar per skip. Dette har altså blitt en business som har mindre og mindre med situasjonen på land i Somalia å gjøre. Spørsmålet er: Hva er det som gjør at situasjonen høsten 2012 skal være helt annerledes, og at man da skal sende et skip – (presidenten klubber) – hvilket man ikke skal gjøre nå?
Presidenten: Presidenten ber om at representanter, og for så vidt også statsråder, holder seg innenfor den tilmålte taletiden.
Statsråd Grete Faremo [10:23:36]: Regjeringen ser behovet for ytterligere tiltak. Vi har en bred tilnærming og vurderer også hvilke tiltak som virker best, og vi vurderer hvilke tiltak som bidrar til å hindre ytterligere eskalering av vold.
Det er riktig som representanten påpeker: Vi har hatt en situasjon som har utviklet seg fra det vonde til det verre. Derfor er det å velge gode bidrag som hindrer eskalering av vold, viktig. Her synes jeg også næringen selv har bidratt. Når norske skip også har gjennomført anbefalte sikkerhetsforanstaltninger, og med det bidratt til å øke egen sikkerhet slik de har gjort, synes jeg det også er noe som forplikter oss til å gå nøye gjennom hvilke tiltak som virker. Planen er altså ytterligere bidrag med fregatt.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Laila Dåvøy (KrF) [10:24:53]: Jeg har et spørsmål til helseministeren.
Helsedirektoratet har nylig lagt frem evaluering av bioteknologiloven, som jeg antar at helseministeren i likhet med meg leser med stor interesse. Det er en stor, omfattende rapport og evaluering som er kommet. Det fremkommer der at Helsedirektoratet har bestilt en undersøkelse fra Kunnskapssenteret for å få svar på om ultralyd i uke 11 til 13 i svangerskapet er egnet for å oppdage hjertefeil. Rapporten fra Kunnskapssenteret ble også nylig lagt frem. Den viser at tidlig ultralyd med måling av såkalt nakkeoppklaring skiller dårlig mellom friske fostre og fostre med hjertefeil. Ja, de fleste vil være feildiagnostiserte, og ingen kan behandles så tidlig.
Arbeiderpartirepresentanter påstår likevel i media over hele landet at hjertefeil kan oppdages og behandles ved tidlig ultralyd. Dette er etter min mening en ren feilinformasjon, og det er også i strid med forskningsgjennomgangen fra Kunnskapssenteret. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva kan statsråden gjøre for å imøtegå den feilinformasjonen som vi nå ser fra egne partifeller?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:26:22]: Det er riktig at vi har en gjennomgang av bioteknologiloven. Det har vært en evaluering av den, og vi har fått den første rapporten i den sammenheng. Det er også sånn at bioteknologiloven og alle de elementene som omfattes av den, reiser en rekke spørsmål – faglige spørsmål, juridiske spørsmål og etiske spørsmål.
At det også avdekkes i samfunnet generelt en uenighet også om det faglige, har gjort at jeg ønsker at vi skal ha en bred og kunnskapsbasert debatt om dette temaet. Jeg har derfor sagt, senest i Stortinget forrige onsdag, at jeg vil ta initiativ til en bred debatt – en bred konferanse – hvor alle disse spørsmålene kan bli belyst. Det tror jeg er viktig for fagmiljøet. Det er viktig for politikere, og det er viktig i sammenhenger der vi skal gjøre vanskelige valg.
Laila Dåvøy (KrF) [10:27:30]: Det er slik at Kunnskapssenteret har innhentet all kunnskap som faktisk finnes om dette til nå. Jeg skal ikke gå videre på det. Jeg synes det er flott at statsråden vil ha en konferanse for nettopp å diskutere de ulike vinklene ved dette. Men å få vite at det kanskje er noe i veien med barnet i 11. uke og ikke kunne gjøre noe før i uke 18, er i hvert fall helt klart at ikke gir trygghet, det gir angst. Det fremkommer også av Kunnskapssenterets rapport. De fleste tilfellene man tror er hjertefeil, er faktisk feildiagnostiserte.
La meg ta et eksempel: Når 100 par får beskjed om at barnet deres har en indikasjon på hjertefeil i uke 11, vil bare tre til ni av barna faktisk vise seg å ha det – en ekte hjertefeil – og det vil man først kunne se i uke 17 til 18. De fleste har altså engstet seg uten grunn.
Jeg vil spørre om hvordan statsråden kan bidra til å skape trygghet i svangerskapet på annen måte enn ved tidlig ultralyd.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:28:37]: Vi har en god svangerskapsomsorg i Norge. Vi føder mange barn, vi føder friske barn, og vi klarer stadig mer med hensyn til å redde barn som blir født altfor tidlig.
Når det gjelder å kunne ivareta fosteret og utviklingen av fosteret på en god måte, er det også skaffet mye kunnskap. Det er nettopp i dette området vi står, et felt hvor det tross alt er mye kunnskap, og hvor vi har mange som bl.a. Kunnskapssenteret. Vi har forskningsmiljøer i Trondheim som har ulike meninger i denne debatten. Nettopp fordi det har kommet frem ulik faglig uenighet, ønsker jeg at vi skal få alt dette frem på en gang, slik at man virkelig kan få tatt disse debattene, og slik at dette kan være både opplysende og lærerikt for alle, også for oss politikere, som til syvende og sist skal ta de vanskelige valgene.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Geir Jørgen Bekkevold.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:29:48]: Statens strålevern sier at ultralyd av foster er noe som kun bør nyttes når den medisinske nytten er større enn mulig risiko. De legger altså veldig klart til grunn et føre-var-prinsipp. Og når man i liten grad kan oppdage sykdom i 11.–13. uke, og i hvert fall ikke kan gjøre inngrep på fosteret før 17.–18. uke, hvor klokt er det da å skulle innføre en screening, altså en ultralyd, for alle også når det ikke er medisinsk nødvendig?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:30:37]: Det kan jo være et spørsmål man stiller seg: Hvorfor skal man tilby dette til alle? Men like fullt er det faktisk sånn at tall som fremkommer, viser at over halvparten av alle dem som er gravide, selv sørger for at de kommer til en tidlig ultralyd. Det kan man jo ikke nekte noen å gjøre, og heller ikke forholde seg til de resultatene som kommer ut fra en tidlig ultralyd. Til syvende og sist er det jo den enkelte kvinnes valg som i denne forbindelse vil være avgjørende. Det som er viktig for oss, er å si at alle som blir født, er velkommen med det samme menneskeverd, og å ivareta både den gravide og det barnet som blir født, på aller beste måte.
Presidenten: Kari Kjønaas Kjos – til oppfølgingsspørsmål.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:31:43]: 50 pst. av norske kvinner ønsker seg ultralyd tidlig. Det å vente med ultralyd til uke 18 bidrar veldig ofte til at foreldre får veldig kort tid til å tenke seg om hvis de får vite at det er noe galt med fosteret. I sjokk og sorg må avgjørelsen tas veldig fort. Ultralyd i uke 12 gir oss derimot en unik mulighet til å gi god informasjon, støtte og veiledning i forhold til hvilke skader eller hvilken sykdom barnet har, noe som gjør at flere foreldre kanskje vil velge å bære barnet fram. Kunnskap gjør deg sterk.
Vil helseministeren bruke denne muligheten til å utarbeide gode rutiner for å kunne gi denne viktige og riktige informasjonen?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:32:41]: Dersom regjeringen vil gå inn for et generelt tilbud og gi alle tidlig ultralyd, er det klart at det også vil kreve at man gir god informasjon og god veiledning i forbindelse med dette. Så spørs det jo hvor langt man skal gå – om man skal gi tidlig ultralyd som en del av svangerskapskontrollen, slik som Arbeiderpartiet har gått inn for, f.eks. Regjeringen har ikke konkludert i forhold til dette fordi vi er midt i evalueringen av bioteknologiloven. Det løpet som vi har lagt, er jo spesielt – vi skal skaffe oss tilstrekkelig og nødvendig kunnskap: Hva avdekkes? Hva kan avdekkes? Hvor sikker kan man være? Og så må man ta alle disse andre tingene i tillegg. Men det at man skal være gode på rådgivning, det blir man når man skaffer seg stadig mer kunnskap.
Presidenten: Sonja Irene Sjøli – til oppfølgingsspørsmål.
Sonja Irene Sjøli (H) [10:33:49]: Arbeiderpartiets landsmøtevedtak om ultralyd til alle gravide i 12. uke reiser mange vanskelige etiske spørsmål og dilemmaer. For Høyres del er det to perspektiver som er viktig. Det er for det første at tilbudet er kunnskapsbasert, og at det har en helsegevinst for mor og barn, og for det andre at det ikke fører til en ytterligere seleksjon av fostre; da snakker vi i det store og hele om Downs syndrom.
Jeg er veldig glad for at helseministeren har tatt Høyres initiativ til en bred fagkonferanse om dette spørsmålet, slik at både de etiske, de faglige og de juridiske spørsmålene blir grundig vurdert. Mitt spørsmål er: Er det utfallet av denne konferansen som vil være avgjørende for regjeringens politikk, eller er det Arbeiderpartiets landsmøtevedtak?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:34:47]: Jeg har tidligere sagt hvorfor det kan være grunn til å åpne for at alle skal få ta tidlig ultralyd, fordi mange gjør det allerede og betaler for dette privat. Det er en ganske stor kostnad ved det. Det er det ene spørsmålet, å ta dette som en del av svangerskapsomsorgen. Så er det jo da det neste spørsmålet: Hva er det som skal være grunnlaget for regjeringens vurderinger i dette spørsmålet? Da kan jeg forsikre representanten Sjøli om at regjeringen er like opptatt som Høyre av at vi skal gjøre dette på en kunnskapsbasert måte. Nettopp derfor er det viktig å få frem alle syn i denne saken, alle faglige vurderinger, fordi de er ulike, slik at de valgene vi gjør, kan være mest mulig kunnskapsbasert.
Så er det slik at de etiske og juridiske spørsmålene som dette vil berøre, også må belyses. Og i den sammenheng ønsker vi jo å ta til oss all kunnskap. Denne ene dagen vil være en del av det.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Peter N. Myhre (FrP) [10:36:08]: Jeg har et spørsmål til forsvarsministeren.
Vi har alle med stigende uro fulgt med i situasjonen som har oppstått etter at det islandske skipet forliste utenfor Asmaløy på Hvaler for noen dager siden. KV «Harstad» har i flere dager bidratt i arbeidet med oppsamlingen av olje i området utenfor Hvaler. Regjeringens budsjett for Kystvakten, som ble vedtatt av Stortinget i fjor høst, legger opp til en innsparing i drift på samtlige skip i tjenesten, altså mindre seilingstid og mer landligge for hvert skip. Hvordan vil dette påvirke Kystvaktens tilstedeværelse og evne til å yte bistand ved eventuelle andre ulykker og katastrofer senere i år?
Statsråd Grete Faremo [10:37:09]: Jeg antar at vi er mange som har fulgt ulykken utenfor Hvaler med stor uro, og jeg er glad for å kunne konstatere at Kystvakten selvsagt øyeblikkelig etter at ulykken skjedde, omdirigerte to av sine fartøy for å bistå i tilfelle det var nødvendig, og skipene var også blant de første som kom til havaristen.
Det er gjort et svært viktig arbeid, selvsagt, av mange. Vi har bistått med vårt materiell, og så langt jeg har fått rapportert, har innsatsen vært løst på en god måte fra de ulike ansvarlige instansene, hvorav vi har bidratt med vårt. Så var vi også tidlig ute med å mobilisere Heimevernet, heimevernsområdet som er ansvarlig rundt Østfold, og også Sjøheimevernet var del av enhetene som ble mobilisert.
Peter N. Myhre (FrP) [10:38:43]: Jeg må stille det samme spørsmålet en gang til, for statsråden svarte ikke på spørsmålet mitt. Så nå ber jeg statsråden følge nøye med.
Det jeg spurte om, var altså budsjettsituasjonen. Det budsjettet som det rød-grønne flertallet vedtok i fjor høst, innebærer en nedskjæring for Kystvaktens avdelinger i sør, med mer landligge og mindre seilingstid for hvert skip. Spørsmålet mitt var altså: Hvordan vil denne budsjettsituasjonen påvirke Kystvaktens tilstedeværelse og evne til å yte bistand ved eventuelle andre ulykker og katastrofer senere i år?
Hvis presidenten tillater det, vil jeg gjerne få stille et tilleggsspørsmål til etter at vi eventuelt får et svar fra statsråden.
Presidenten: Det blir nok et svar fra statsråden, og så er det andre representanter som slipper til.
Statsråd Grete Faremo [10:39:46]: Jeg tror det er dekning for å si at budsjettet faktisk ikke er avgjørende for denne type ulykker. For vår bistand til sivile ulykker er ikke dimensjonerende for forsvarsbudsjettet, og da heller ikke for denne delen av forsvarsbudsjettet.
Når det er sagt, peker representanten Myhre på at vi gjorde noen innsparinger i budsjettet, og derfor også i Kystvaktens seilingsmønster i sør, fordi vi, som det er enighet om i denne salen, har prioritert seiling i nordområdene. Men bistand til ulykker av dette slag fra Kystvaktens side er det viktig for oss å gi. Vi stilte derfor opp med to fartøyer for å sikre at også våre bidrag kunne nyttes så tidlig som mulig.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Kari Storstrand.
Kari Storstrand (FrP) [10:41:08]: I forbindelse med oljeoppsamlingen langs vestfoldkysten var KV «Harstad» natt til mandag i aksjon ved Jomfruland. KV «Harstad» ble veiledet av et svensk overvåkingsfly med oljeleteradar. Kystvaktskipet fikk samlet opp rundt 100 000 liter oljesøl.
Mitt spørsmål blir: Er det slik å forstå at Norge ikke selv innehar tilgjengelig overvåkingskapasitet fra luft, og, eventuelt, når vil dette være tilgjengelig?
Statsråd Grete Faremo [10:41:38]: Uten at jeg kan disse tingene i detalj, er jeg glad for å kunne konstatere at vi også i ulykker som denne, så nært opp mot svenskegrensen, kunne trekke på ressurser fra nabolandet. Jeg ser jo at vi i forsvarssammenheng har fått til et stadig bedre samarbeid også over grensene, ikke minst om øving og trening, selvsagt for å kunne dra nytte av denne type samarbeid om behovet skulle være der. Når vi da ser hvordan sivile ressurser lar seg nytte over landegrensene, tror jeg det er noe som vi skal være glad for er tilgjengelig når ulykken inntrer, slik som i denne situasjonen.
Presidenten: Svein Flåtten – til oppfølgingsspørsmål.
Svein Flåtten (H) [10:42:39]: Jeg er enig med statsråden i at det er gjort et viktig arbeid av mange, ikke minst av alle de frivillige, i denne saken.
Jeg fikk et eksempel på vår beredskap da jeg i forrige uke besøkte Sivilforsvaret i Stavern, noen dager før denne ulykken. Der satt de og jobbet med budsjettkutt og ventet på uniformer, som de mangler. Nå vet jeg godt at Sivilforsvarets budsjett ikke er denne statsråds ansvarsområde, men jeg vil gjerne utfordre statsråden på følgende: Kjenner ikke hun som forsvarsminister på at hun bør ta en lederrolle i samordningen mellom de forskjellige departementer og etater som involveres i denne type ulykker, som vi nå har hatt to stykker av rett etter hverandre, altså samordne i forhold til fiskeri- og kystministeren og i forhold til andre departementer?
Statsråd Grete Faremo [10:43:45]: Jeg tror ansvarslinjene i forbindelse med arbeidet for å hindre skadevirkningene etter denne ulykken har vært avklart. Men jeg kan forsikre om at både jeg og flere av mine kolleger kjenner på ansvaret for den totale beredskapen og for å sikre at ressursene både er tilgjengelige, relevante og kan brukes best mulig i tilfelle ulykker inntrer. Da er det viktig at både ressursene i Sivilforsvaret, i Heimevernet og i andre deler av hjelpeapparatet er best mulig. Når det gjelder Sivilforsvaret, har jo Stortinget bl.a. diskutert en melding for ikke altfor lang tid siden, og det jobbes i etterkant av den med oppfølging for å sikre en best mulig modernisering av dette.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:44:58]: Jeg kan ikke unngå å sitere to kloke ministre – miljøvernministeren og fiskeriministeren – som var på reise: «Vi har hatt Vårherre med oss.» Det synes jeg på mange måter er tillitvekkende, og det tror jeg er lurt. Men det er for så vidt også litt urovekkende, for jeg tror at vi som politikere har en jobb å gjøre i å legge forholdene best mulig til rette for at når det skjer en ulykke, er beredskapen god nok. Sånn sett har statsråden hånda på rattet på mye – en kan snakke sivilforsvar, snakke heimevern, en kan snakke kystvakt, det er mange forskjellige i totalberedskapen som må være på plass. Og vi har vært inne på at Kystvakten har fått sine kutt. Det er bekymringsfullt å se at når det har vært storm, har ikke beredskapen vært god nok. Når det er is og snø, har det heller ikke vært godt nok, og hvis vi ikke hadde hatt Vårherre med oss, kunne det gått enda verre.
Mener statsråden at den totale beredskapen er god nok, hvis nå Vårherre ikke skulle være like raus neste gang?
Statsråd Grete Faremo [10:45:58]: Kystvakten har ikke fått kutt, men vi har gjort prioriteringer av nordområdene som gjør at seilingsmønsteret i sør er noe endret. Det er gjort en god innsats og så langt jeg kan skjønne, gitt det som skjedde, med rimelig godt resultat i første fase. Ennå skuer vi ikke de fulle konsekvensene av ulykken, dessverre. I et slikt arbeid vil jeg understreke at flaks er heller ikke av veien, og så får vi ta diskusjonen om hvem flere som medvirket, på en annen måte enn her.
Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:46:54]: Statsråden må jo ha hørt at det er en bekymring i Stortinget knyttet til de endringene som er gjort rundt finansieringen av Kystvakten. Det er også sånn at sjøl om man både har Vårherre og Kystvakten på laget, må man ha en kystvakt som er like operativ som Vårherre.
Venstre la i sitt alternative budsjett inn en stor slump med penger til bedre oljevernberedskap, som vi skrev kunne overføres til Kystvakten. Denne fleksibiliteten i budsjetteringen er noe som man kan bruke i situasjoner som denne, som gjør at Kystvakten kan gjøre den viktige jobben den har. Forsvarsministeren har jo en stor del av ansvaret for oljevernberedskapen fordi Kystvakten har en så viktig rolle i oljevernberedskapen. Jeg hadde ønsket at regjeringa hadde lagt inn en sånn fleksibilitet og et handlingsrom i budsjettene, så man kunne gitt Kystvakten mer penger når Kystvakten får flere oppgaver.
Statsråd Grete Faremo [10:48:03]: Kystvakten gjør og skal fortsatt gjøre en svært viktig jobb. Ikke minst å støtte opp ved ulykker – denne type ulykker har jo et stort skadepotensial – vil være viktig for Kystvakten.
Stortinget sluttet opp om budsjettet for Kystvakten, og var enig i de prioriteringene som ble gjort. Styrkingen av Kystvaktens budsjett ble derfor prioritert til økt seilingsvirksomhet også i nord. Så får vi ha fokus på om det er ting vi erfarer nå i arbeidet med denne ulykken som gjør at vi kan gjøre ting bedre senere. Men det er etter min oppfatning ikke riktig å si at årets budsjett for Kystvakten har gjort innsatsen så langt ved denne ulykken dårlig.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Bent Høie (H) [10:49:20]: Mitt spørsmål går til helse- og omsorgsministeren.
Det Høyre-ledede byrådet i Oslo markerte i går at ansvaret for at sykehjem drives lovlig, ikke kan settes ut til andre, enten sykehjemmene drives privat eller offentlig. Skal en nå målet om full sykehjemsdekning, er et samarbeid med private helt nødvendig. Det innrømmet også regjeringen i januar, da en gikk ut og inviterte de private med for å oppnå målsettingen om full sykehjemsdekning, på samme måte som private har vært helt avgjørende for å nå målsettingen om full barnehagedekning. Dette er Høyre veldig fornøyd med. I den siste opptrappingsplanen bidro de private med over 6 000 plasser i pleie- og omsorgssektoren.
Men på NRK på mandag kunne vi høre SVs parlamentariske leder, Bård Vegar Solhjell, varsle begrensninger i utbytte for dem som stilte opp, og begrensninger tilsvarende det SV har kjempet for når det gjelder barnehagesektoren.
Tror helse- og omsorgsministeren at det er mulig å få private til å stille opp i den dugnaden som hun, statsministeren og kommunalministeren inviterte til i januar, hvis SV får gjennomslag for sine dramatiske forslag til endrede rammebetingelser, og vil de private i realiteten være villig til å stille opp i denne dugnaden?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:50:51]: Det er stor forskjell på det forslaget som statsministeren, kommunalministeren og jeg lanserte i januar, og det å sette sykehjemsdrift ut på anbud uten å stille restriktive krav.
Det forslaget som dreide seg om at private skulle få være med og bygge sykehjem, går på bygning. Tilskuddene gis til kommunene. Det er kommunene som vil inngå avtale, eventuelt med ideelle utbyggere eller med kommersielle. Det er også kommunen som bestemmer hvem som skal ha driften, altså innholdet i sykehjemmet eller omsorgsboligene. Det kan selvfølgelig en kommune ha rett og lov til å sette ut på anbud til kommersielle, men det kan også veldig godt gjøres i offentlig regi, som det gjøres i de fleste av landets kommuner, eller til ideelle tilbydere, som også gjør en veldig god og viktig jobb innenfor eldreomsorgen.
Så problemstillingen med begrensninger blir litt annerledes fordi dette er en avtale som kommunene inngår med private utbyggere. Det var jo spesielt boligbyggelag regjeringen var opptatt av å få med. På grunn av EØS-regelverket var det ikke mulig å bare begrense dette til noen. Vi måtte la det gå ut til alle. Men kommunene har fått et stort ansvar til å inngå disse langsiktige avtalene – de skal vare i 30 år. Som sagt: De kan velge selv hvem som skal ha driften, altså innholdet, på institusjonen.
Bent Høie (H) [10:52:44]: Jeg har problemer med å se hva som er forskjellen her på at private er med på investeringer, og at private er med på drift. I begge tilfellene er det kommunene som forvalter pengene, i begge tilfellene er det kommunene som inngår avtaler, i begge tilfellene er det innholdet i avtalene som er avgjørende, og jeg regner med at i begge tilfellene er det også slik at de private som stiller opp, har tenkt å ta ut et utbytte, en fortjeneste, av det å stille opp. Det svaret som helse- og omsorgsministeren her gir, gir absolutt ingen grunn for de private til å føle seg beroliget i forhold til å være med og stille opp i denne dugnaden.
Dette å sette ut på anbud uten å stille krav – jeg lurer på hvor helseministeren har det fra. Måten Oslo har håndtert denne saken på, viser jo nettopp hvordan en kommune faktisk kan stille krav og, når kravene ikke blir fulgt opp, sier opp avtalen.
Jeg er derfor nødt til å gjenta spørsmålet til helse- og omsorgsministeren: Vil det komme den type krav fra regjeringen som SV foreslo på NRK Dagsrevyen, mot de private som her stiller opp?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:53:55]: Det er stor forskjell på å sette driften av et sykehjem ut på anbud og å invitere til å være med på utbygging. Da dreier det seg om å bygge infrastrukturen, kan man godt kalle det, altså byggene.
Så er det slik at det er kommunene som inngår avtaler, og kommunene inngår langsiktige avtaler, leieavtaler på 30 års basis. Kommunene får tilskuddet og har dette ansvaret, og Husbanken gir tilskuddet til kommunene etter den avtalen som er inngått. Så problemstillingen blir litt annerledes i forhold til at dette dreier seg om å eie infrastruktur. Her er det avtalen om de spesifikke bygg det vil dreie seg om. Disse aktørene kan jo være store aktører, det kan være små aktører, det kan være helt andre, men de er inne på eiersiden. Så kan man jo også se for seg situasjoner hvor de kan både eie og drive, men det er en annen sak.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Sonja Irene Sjøli.
Sonja Irene Sjøli (H) [10:55:11]: God omsorg skal gis innenfor rammene av loven, og det skal selvsagt være gode arbeidsforhold og vilkår for de ansatte. Lovbrudd i eldreomsorgen er uakseptabelt enten det skjer i offentlig eller privat regi. Som tilsynsleder Pål H. Lund i Arbeidstilsynet i Oslo sa til NTB, er man generelt sett «ikke ukjent med dobbeltvakter og utstrakt bruk av overtid innen helsevesenet». Yngre legers forening har også bekreftet at dette er vanlig i helseforetakene, som helseministeren har ansvar for. Vi ser nå at Oslo kommune rydder opp i forhold til Adecco. Det er tvingende nødvendig. Høyre mener at høy kvalitet og kompetanse er selvsagt, uavhengig av om det er et offentlig eller et privat tilbud. Men hva vil helseministeren gjøre for å rydde opp i ulovlig virksomhet og drift i kommunale sykehjem og i helseforetakene?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:56:13]: Det som ble avdekket ved det Adecco-drevne sykehjemmet i Oslo, var at dette med lange turnuser, doble turnuser, uverdige boforhold, ikke overholdt tariff og mangel på overholdelse av lønns- og arbeidsvilkår var satt i system. Det er noe helt annet enn om man en eller annen gang sier ja til overtid eller å gå en dobbel vakt. Det er selvfølgelig ikke ønskelig at noen går altfor mye doble vakter innenfor denne sektoren, hvor det er så viktig at man er både våken og opplagt, for å ivareta pasientenes og beboernes beste. Det er viktig å gå gjennom driften mange steder, men dette er jo spesielt i forhold til de private hvor det blir avdekket at man har andre lønns- og arbeidsvilkår enn det som gjerne er vanlig i dag.
Presidenten: Jon Jæger Gåsvatn – til oppfølgingsspørsmål.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:57:20]: Oslo kommune har sagt opp avtalen med Adecco, som driver Ammerudlunden, på grunn av lov- og kontraktbrudd. Da den saken ble rullet opp i NRK, krevde Martin Kolberg umiddelbar oppvask, at dette ikke kunne fortsette, og at de ansvarlige ble stilt til ansvar. Det har nå Fremskrittsparti- og Høyre-styrte Oslo kommune gjort. Men vi vet, og vi hører, at det nærmest daglig foregår brudd på arbeidsmiljølov og andre lover og forskrifter i det offentlige helsevesen som har vesentlig betydning både for de ansatte, for kvaliteten på tjenestene og for pasientsikkerheten. Det bekreftes, som det ble nevnt, av Yngre legers forening i NRK sist uke, hvor de sier at offentlig sektor er «gjennomsyret av ulovlig praksis».
Spørsmålet er om statsråden er enig i Kolbergs utspill om at lovbrudd må føre til umiddelbar oppvask. Og hva vil hun som ansvarlig statsråd konkret gjøre i forhold til de anarkilignende tilstandene som har rådet under en rekke arbeiderpartistatsråder, og fortsatt råder i det offentlige helsevesenet?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:58:27]: Jeg merker meg opposisjonens angrep på det offentlige helsevesen, når det faktisk viser seg at det er et anbud i Oslo kommune som ikke har vært etter boken, for å si det veldig forsiktig, og hvor virkelig uverdige arbeidsforhold er satt i system. Det er jo noe helt annet enn det som kan være nødvendig av og til, at noen må jobbe overtid. Det må man i de fleste bransjer.
Så vil jeg si at vi i det offentlige også, når vi kjøper tjenester, skal være våkne og bruke både arbeidstilsyn og helsetilsyn for å se på forholdene. Jeg har nettopp i denne uken, også med bakgrunn i denne saken, tatt et initiativ overfor Helsetilsynet og Sykepleierforbundet for å invitere til et møte hvor vi diskuterer hvordan vi skal sette en nasjonal kvalitetsstandard slik at vi avdekker dette. For det som også er ille i den saken, er jo at de virkelig gode, ideelle driverne av sykehjem blir utelukket, fordi konkurransen blir feil.
Presidenten: Laila Dåvøy – til siste oppfølgingsspørsmål.
Laila Dåvøy (KrF) [10:59:43]: Det er liten tvil om at dagens anbudssystem fungerer svært dårlig. Vi er i ferd med å få en helse- og omsorgssektor der de ideelle skvises ut og de små aktørene taper for de store. Det er et krysspress mellom det offentliges ønske om å skape tjenester i egen regi og et konkurransesystem som favoriserer dem som kan presse prisene lavest mulig.
Jeg fikk en mail i går, og jeg viser til to eksempler derfra:
«Vil informere om at Paulsrud Rehabiliteringssenter AS legger ned sin virksomhet fra ⅓-2011.»
Dette er på grunn av at de ikke har fått fornyet avtale med Helse Sør-Øst RHS.
Det andre gjelder Askøy Blå Kors Klinikk. Her er det Helse Vest som ikke har gitt dem fornyet avtale, og Helse Bergen har overtatt helt og fullt. Det var altså bruk for dem likevel. Det er flott for pasienter og ansatte, men en ideell institusjon er avviklet. Er dette virkelig den utviklingen statsråden og Arbeiderpartiet ønsker: nedlegging eller overtakelse av ideelle institusjoner?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:00:49]: Vi har vært veldig tydelige på at vi er opptatt av ideelle institusjoner. Vi ser jo også at ideelle institusjoner gjør en veldig god jobb innenfor mange områder av helsevesenet: drift av sykehjem, rehabilitering, psykisk helse og ikke minst rus, hvor flertallet er private og flesteparten av dem er ideelle. Så det er ikke et spørsmål.
Det som virkelig burde bekymre Kristelig Folkeparti i denne saken, er jo at ideelle institusjoner som driver veldig godt, f.eks. i Oslo, blir utkonkurrert på feil premisser, fordi man ikke har riktige konkurranseforhold. Det er jo det som virkelig er alvorlig, og som denne saken har lært oss: Her må vi være oppmerksomme, både i kommunene og i det offentlige.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.