Stortinget - Møte tirsdag den 5. april 2011 kl. 10

Dato: 05.04.2011

Dokumenter: (Innst. 263 S (2010–2011), jf. Dokument 8:86 S (2010–2011))

Sak nr. 11 [18:01:32]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine Skei Grande om Preikestolen nasjonalpark

Talere

Votering i sak nr. 11

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Eirin Sund (A) [18:02:41]: (ordfører for saken): I forrige sak fikk vi flere utbroderinger av hvor vakker natur vi har i Norge, og det er jo sant. Norge er et land med utrolig mye fin natur og viktige naturverdier. Det er viktig at vi kan bevare og forvalte disse på en måte som gjør naturen tilgjengelig for folk nå og for framtidige generasjoner.

Jeg er veldig glad for at vi nå er i sluttfasen i gjennomføringen av nasjonalparkplanen. Planen har vært et tverrpolitisk prosjekt som jeg opplever har hatt stor tilslutning fra flere regjeringer av ulike farger, fra 1993 og fram til nå.

Friluftsliv og bevaring av naturen for framtidige generasjoner er noe som Arbeiderpartiet er veldig opptatt av. Å legge til rette for friluftsliv er den beste investeringen vi kan gjøre med tanke på folkehelsen.

Jamfør forrige sak: Jeg har aldri hatt snøscooter, så jeg er en av dem som har tvunget barna mine ut på ski, ut i snøen, med skikkelige sko, ute i heia. De var ikke veldig glade da, men nå er de veldig glad for at de har lært seg å bruke naturen, og de skjønner hvor viktig den er for folkehelsen.

Det er også slik at det har vært mye snakk om samfunnsøkonomisk lønnsomhet i vinter i vår komité, og investering i friluftsliv er i alle fall et tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Nasjonalparkplanen er ikke en komplett liste over alle verneverdige naturområder i Norge, men det er en start. At vi nå så å si markerer sluttføringen av planen med et forslag om å legge til rette for enda en nasjonalpark, synes jeg er veldig positivt.

Lokal forankring er sentralt for å få på plass gode løsninger og gode prosesser rundt vern av områder. Arbeiderpartiet er fullt klar over at verneprosesser ofte er omstridt. Nettopp derfor har det vært viktig for oss å sikre lokal forankring og medvirkning og sikre at lokale krefter får styring med forvaltningen av nasjonalparker når de er opprettet.

Preikestolen er et viktig naturområde, og det betyr utrolig mye for oss i Rogaland. Det er gledelig at det er lokalt engasjement i denne saken. For Arbeiderpartiet er det viktig at vi har gode prosesser rundt disse sakene. Nettopp fordi vi vil sikre lokal interesse og støtte, er det veldig fint at det nå foregår et arbeid for å se om det skal startes nye verneprosesser i Norge. Inntil det arbeidet er sluttført, kan vi glede oss over det store arbeidet som er blitt lagt ned siden Stortinget vedtok nasjonalparkplanen.

Vernearealet i Norge er nå på 16,5 pst. Etter regjeringsskiftet har det blitt opprettet 399 nye verneområder og 50 utvidelser. Naturmangfoldloven legger rammene for vern, og områder som er aktuelle for dette, må tilfredsstille de kravene som loven stiller til verneverdige verdier. Her må det også vurderes om naturtypene er dekket av andre vern.

Jeg viser til innstillingen og til statsrådens brev, og anser saken som framlagt.

Oskar J. Grimstad (FrP) [18:06:02]: Vi nærmar oss no eit nivå på 17 pst., som er eit uttalt mål for verna areal. Verneprosessane er ofte omstridde, og det er viktig at slike prosessar blir gjennomførte med utgangspunkt i lokal interesse og støtte.

Viktig er det også at lokale krefter som har forvalta område gjennom generasjonar, får medverke til vidare forvaltning, sidan det nettopp er denne typen bruksforvaltning som har ført til ønsket om verning og ivaretaking av viktige naturområde.

Framstegspartiet er tydeleg på at den lokale medverknaden må vere på plass skal den nye vernestatusen ha nødvendig legitimitet og støtte.

Så må det også vere slik at lokale planar som er under planlegging og vurdering, ikkje må overkøyrast i prosessen fram mot vern.

Næringsutvikling side om side med vern går ofte smertefritt om lokale vurderingar blir varetekne, samstundes som vi veit at dersom vernestatusen kjem på plass først, er alt låst for framtida.

Dessverre har vi altfor ofte sett at planar og ønske om kraftutbygging som ikkje truar eller utfordrar verneformålet, blir nekta – dette til tross for det store behovet for fornybar energiproduksjon. Det er ofte eit paradoks at dei som ropar høgast om utsleppsfri energiproduksjon, er dei same som stikk kjeppar i hjula for nettopp denne typen utbyggingar i eller ved verna område.

Dei såkalla komparative fortrinna ein kan finne i Distrikts-Noreg, som vassfall og anna, blir verna på bakgrunn av misforstått vernehysteri, der SV oftast går føre og fråtek utkantane mogleg næringspotensial.

Vi har hatt ein gjennomgåande debatt om næringsmoglegheitene, eller mangelen på desse, i føregåande sak, så det skal eg ikkje gjenta. Spørsmålet blir igjen om distriktspartiet Senterpartiet også i denne saka vil vere like fråverande og anonymt som i føregåande sak, om motorferdsel i utmark. Det handlar om lokal forvaltning og styring, dette også.

Nikolai Astrup (H) [18:08:28]: Regjeringen og Stortinget har et overordnet ansvar for å ivareta viktige naturverdier for kommende generasjoner. Biologisk mangfold og urørt natur er verdier som vanskelig kan måles i penger, og like vanskelig kan erstattes når de først er forringet. Viktige naturverdier må derfor forvaltes i et generasjonsperspektiv, tuftet på erkjennelsen om at dette er verdier som ikke bare er en arv fra våre forfedre, men like mye et lån fra våre barn.

Det er en erkjennelse og et ansvar vi må ta alvorlig. Under Bondevik II-regjeringen ble det satt ny fart i vernearbeidet i Norge. Vernearealet på det norske fastlandet ble økt med nesten 50 pst. 350 nye verneområder ble opprettet, og 27 verneområder ble utvidet. Det ble etablert åtte nye nasjonalparker. Høyre merker seg at regjeringen har videreført satsingen på vern av viktige naturverdier. Det er positivt.

Området som går under navnet Preikestolen, er usedvanlig vakkert og variert. Forslagsstillerne siterer Kristin Krohn Devold, leder i Turistforeningen, som mener at «Preikestolen og Lysefjorden er uten sidestykke i norsk natur». Området forbinder fjell og hav på en spektakulær måte. Landskapets variasjon, med loddrette stup, skog, lynghei og snaufjell, er spesielt og karakteristisk. Området er hjem for mange sjeldne planter og dyr, hvorav flere er oppført på den nasjonale rødlisten.

Forslagsstillerne anfører derfor gode argumenter for opprettelsen av nasjonalpark i dette området. Høyre er imidlertid opptatt av at vern av nye områder gjennomføres med utgangspunkt i lokal interesse og støtte, noe som også må være tilfellet for en eventuell etablering av Preikestolen nasjonalpark.

Foruten lokal forankring og støtte til opprettelsen av nye nasjonalparker og verneområder er det vesentlig at også forvaltningen foregår på lokale premisser. Det nasjonale ansvaret for å opprette og utvide vernede områder må ikke fortrenge det lokale og regionale ansvaret for å ivareta forvaltningen av verneområder etter naturmangfoldloven. Den sentrale forvaltningen må ha tillit til at kommunene vil og kan ta ansvar for egne naturområder. Det er kommunene som er direkte berørt av begrensningene vernet fastsetter. Staten skal fremdeles opprette vernet og utarbeide forskriften som regulerer bruk og forvaltning av området. Innenfor dette rammeverket må det være opp til kommunene selv å avgjøre hvilken bruk av området som er gunstig for både verneformål og befolkning.

Mange kommuner vil foretrekke vern gjennom bruk fremfor vern gjennom hermetisering. Vern gjennom bruk bidrar gjerne til å sikre verneformålets legitimitet og oppslutning. Kommunene må derfor selv ta aktivt del i egen utvikling, noe som forutsetter et større handlingsrom enn det som er tilfellet i dag, og at forvaltningen av nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservat og andre verneområder legges til de berørte kommunene. Dette vil styrke det lokale selvstyret, uten at naturverdiene forringes.

Snorre Serigstad Valen (SV) [18:11:41]: Det er litt av et arbeid som er gjort med nasjonalparkplanen, et arbeid som mange partier kan være stolte av, inkludert foregående talers parti. Det var et godt innlegg fra representanten Astrup.

Debatten om nasjonalparker bidrar til å justere et bilde som noen ganger manes fram av enkelte i opposisjonen, av vern som et ubetinget onde. Tvert imot viser en sak som f.eks. Langsua at mange ulike hensyn kan forenes, og at man blir fornøyd med resultatet. Akkurat det er viktig, for ingen er tjent med en politisk debatt der vern kun diskuteres med interessekonflikter som premiss. Tvert imot mener jeg det er helt åpenbart at det er et ubetinget gode at vi tar vare på de ulike verdiene som vi har, og holder disse høyt også når de kolliderer med eventuelle muligheter for kortsiktig inntjening.

Dette er det veldig mange som er enige i. Derfor ser vi med jevne mellomrom at ordførere og kommuner selv ønsker å sette i gang nasjonalparkprosesser. Det ser vi i Nord-Norge, og det ser vi f.eks. på verdens vakreste halvøy, Fosen. Det er et initiativ med opphav i lokaldemokratiet.

Miljøverndepartementet går nå gjennom den naturfaglige evalueringen av norske verneområder, bl.a. for å vurdere behovet for å sette i gang nye verneprosesser. Samtidig er det utrolig viktig at forankringen av nye store verneprosjekter kommer nedenfra, slik at avklaringer mellom ulike hensyn kan skje på et så lavt nivå som mulig, og for at så mange som mulig skal kunne føle eierskap til et eventuelt nytt prosjekt. Det siste er kanskje spesielt viktig. Det er ingen tvil om at Preikestolen er et fantastisk område, med en rekke store verdier. Derfor er jeg tilfreds med at statsråden har varslet at Preikestolen vil inngå i en eventuell vurdering av nye verneprosesser, og at statsråden har gitt et godt og positivt svarbrev til komiteen. Jeg vet f.eks. at mine partifeller i Rogaland SV er svært positive til et arbeid for å gjøre Preikestolen til nasjonalpark, og jeg synes det er klokt nå å legge til rette for at det lokale arbeidet kan fortsette. Det er et lokalt forankret arbeid, med stor entusiasme, som gjør – beklager ordbruken – det surmagede innlegget fra Fremskrittspartiet ganske uforståelig. Det må gå an å smile litt også når man snakker om slike saker, når det vekker lokal begeistring.

Knut Magnus Olsen (Sp) [18:14:18]: Det er en grunnleggende verdi for Senterpartiet at vi skal overlate jorden til neste generasjon i minst like god stand som den var da vi selv overtok den. Forvaltertanken og samspillet mellom mennesker og natur ligger i bunnen for vår miljøpolitikk. Vern og sikring av naturen er et nasjonalt ansvar. Det er nødvendig å ta vare på det biologiske mangfoldet for at mennesker skal kunne høste av naturens fornybare ressurser.

Men samtidig ser vi at klok bruk ofte kan være det beste vern.

Bærekraftig bruk, der mangfoldet ivaretas, kan være den beste måten for å ta vare på det biologiske mangfoldet og verdiene for de framtidige generasjoner. Derfor er det for Senterpartiet viktig å lytte nøye til dem som har forvaltet disse verdiene gjennom generasjoner, når framtidig vern skal vurderes. Det gjelder både grunneierne og de lokale folkevalgte organene.

Hvis Preikestolen skal vernes, er det sentralt for Senterpartiet at det er ønske om det lokalt. Et eventuelt vernevedtak må være forankret lokalt, og det må være lokal forståelse for verneformål og vernetiltak. Det er ikke gitt at vern, slik Venstre ønsker, er den beste løsningen for å ta vare på disse verdiene.

Trine Skei Grande (V) [18:16:11]: USA er på mange måter et ideal både når det gjelder det å ta vare på naturen, og når det gjelder evne til å lete etter nasjonale monumenter, også i naturen. De har et eget begrep for de nasjonale monumentene i sin natur, og de har vært gode historisk til å ta vare på akkurat det.

Det er vel med en liten inspirasjon fra det at Venstre har lagt fram forslaget i dag. Vi var veldig stolte over den jobben som ble gjort av statsråd Børge Brende under Bondevik II, for å se på hvordan vi kan ta vare på naturen vår i et langsiktig perspektiv. Jeg vil bare komme med en bemerkning til det.

Det er vel ganske meningsløst å takle klimautfordringer, hvis vi ikke også klarer å ta vare på naturen. Det er vel ganske meningsløst å tro at vi skal takle alle de store klimautfordringene, hvis vi ikke skal ta vare på naturmiljøet rundt oss. Da er det jo ingenting å takle klimautfordringene for. Vi må klare å bygge dette samfunnet på såpass mye kvalitet og såpass gode løsninger at vi klarer å ta vare på både klimaet og naturen. Det er påfallende at det fins partier i denne salen som stiller spørsmål ved om det i hele tatt fins klimautfordringer, men som er veldig opptatt av å dra fram klimautfordringer når vi skal ta vare på naturen. Det syns jeg er en liten motsetning.

Men for å si noe om dette verneforslaget spesielt: Rogaland har ingen nasjonalparker. Dette er et område som er veldig spesielt, både ut fra monumentaltankegangen vi kan hente fra USA, og det at dette er et område med stor variasjon som inneholder flere arter som er rødlistede, der vi både skal ta vare på planteliv, dyreliv, kulturminner og den enorme variasjonen i naturen. Så dette er et område som er unikt – det er spesielt.

Jeg ønsker å ta opp det forslaget som er omdelt. Det står at det er Borghild Tenden som fremmer det, og det må det gjerne være, men det er jeg som kommer til å gjøre det. For oss er det trist at vi ikke får større støtte til dette i dag. Med de ordene som Senterpartiet avsluttet sitt innlegg med, føler jeg meg heller ikke veldig trygg på at den jobben faktisk er i gang.

Det jeg kan love, er at Venstre-folk i hele dette området skal vise at det er et stort lokalt engasjement for også å få dette i mål. Det vi kommer til å sette i gang med nå, er å ta opp dette i alle kommunestyrer i hele det området som er berørt, for å løfte dette fra den grasrota som ble etterlyst her. Venstre fins både her og på grasrota. Vi skal klare dette store løftet, og så får vi se hva partiene mener lokalt, når det gjelder å ta vare på så unike områder som det naturområdet vi her snakker om.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande tok opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Erik Solheim [18:19:48]: Stortinget kan være stolt av nasjonalparkplanen som det ble lagt grunnlag for under Thorbjørn Berntsen på 1990-tallet, og som for alle praktiske formål fullføres i år med Langsua og Rokkamborre som to nasjonalparker vi allerede er i ferd med å gjennomføre. De vil bli åpnet til sommeren, og kanskje noen andre også, men i all hovedsak er vi i mål med nasjonalparkplanen. Det er selvfølgelig naturlig å se på om det også finnes andre kandidater som ligger utenfor den som også skal kunne vurderes.

Det er to perioder som framstår som særlig viktige, når historien om nasjonalparkene skal skrives. Som det ble sagt her, ble det i Børge Brendes periode som miljøvernminister gjennomført en rekke nasjonalparker, og det er perioden med den rød-grønne regjeringen, hvor det er blitt gjennomført enda flere nasjonalparker. Men det er jo hyggelig for en gangs skyld å ha en konkurranse om hvem som er mest miljøvennlig i Stortinget, etter debatter hvor det ser ut til å være konkurranse om hvem som er minst miljøvennlig, som står på dagsordenen.

Det er også artig å se at mens Fremskrittspartiet jo nesten bare snakker negativt om nasjonalparker når de er her i Stortinget – jeg lyttet med interesse for å høre om det var noe positivt, og det var visst et par positive ord om miljøet, men i hovedsak er det negativt – var det en stolt fremskrittspartiordfører på Ytre Hvaler som tok imot meg, da vi var der. Han hadde riktignok bekjempet nasjonalparken til den ble opprettet, men når den så var kommet, var han veldig stolt av den. Da «Godafoss» gikk på grunn innenfor denne nasjonalparken, var ordføreren fra Fremskrittspartiet på Hvaler veldig bekymret for dette, og trakk nettopp fram nasjonalparken som et argument for at vi måtte få bedre seilingsleder og bedre lossystem i Oslofjorden – for øvrig fornuftige tiltak.

Det har blitt tatt lokale initiativer som kan komme til å gi oss nye nasjonalparker. Snorre Serigstad Valen snakket om «verdens vakreste halvøy» – det er Fosenhalvøya. Det mente jeg også da jeg representerte Sør-Trøndelag – la meg si det slik – men det er mye sant i det. Der planlegges Dåapma nasjonalpark, som kan komme til behandling på et tidspunkt, selv om det er mye arbeid som gjenstår. Og nå får vi en debatt om Preikestolen nasjonalpark. I den vurderingen er det i alle fall to hensyn som må tillegges vekt. Det ene er en slik nasjonalparks forhold til naturmangfoldloven. Det er ikke noen tvil om at hvis man skulle gjennomføre en slik nasjonalpark, er det et nasjonalparkområde som har inngrep allerede fra starten av, noe som det normalt ikke er i nasjonalparkområder. Det dreier seg om kraftutbygging, reguleringsmagasin, veier, parkeringsplasser og andre inngrep. Jeg sier ikke at dette hindrer en slik framdrift, men det er iallfall ting som må vurderes. Og så må man vurdere den lokale oppslutningen om det. Jeg tror at når vi nå har gjennomført nasjonalparkplanen, vil de eventuelle forslagene til nye nasjonalparker som har en bred lokal tilslutning, ha store sjanser til å bringes gjennom i Stortinget. Der den lokale oppslutningen er liten, vil sjansene være små. Det kan jo bare prosessen videre avklare.

Det at Trine Skei Grande varsler at Venstres representanter i området vil engasjere seg i saken, er jo bare positivt. Det står alle andre partiers representanter fritt også, og den prosessen vil da avklare hvor stor oppslutningen er. Men la meg si det slik: Det skal veldig, veldig mye til at en nasjonalpark som har en bred lokal oppslutning, skulle bli nektet av meg som miljøvernminister. Det tror jeg allerede at jeg trygt kan si ikke vil inntreffe. Så la den debatten gå, og la oss se hvor stor den lokale oppslutningen er gjennom de ulike politiske prosessene. Det er også en naturlig sak å ta stilling til i en kommunevalgkamp om man ønsker eller ikke ønsker en slik nasjonalpark.

Så må jeg til slutt minne opposisjonen på at vi nå har gjennomført den lokale forvaltningen av nasjonalparker. Det kommer nå representanter fra – tro det eller ei – Høyre og Fremskrittspartiet inn i nasjonalparkstyrene rundt omkring i det ganske land. Det hadde vært hyggelig om det også ble reflektert i retorikken her i Stortinget, at deres lokale representanter kommer inn i nasjonalparkstyrene. Det varierer selvfølgelig med hvilke kommuner man har ordfører i, den typen ting og hvem som velges, men det vil komme inn mange fra Høyre og Fremskrittspartiet – jeg vil kanskje si for mange, men det dreier seg bare om personlig smak. Men det er iallfall helt sikkert at også opposisjonspartiene vil få en hånd på rattet i den lokale forvaltningen.

Men det er altså den rød-grønne regjeringen som har gjennomført den lokale forvaltningen av nasjonalparker som ikke var der under Bondevik-regjeringen, så det hadde vært hyggelig egentlig å få litt ros fra opposisjonen for at vi gjennomfører dette, og at vi nå også bringer Høyre og Fremskrittspartiet inn i landets lokale nasjonalparkstyrer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Oskar J. Grimstad (FrP) [18:24:56]: Lat meg også vere ein av dei som uttrykkjer glede over at vi har nasjonalparkar som gir oss moglegheiter til å ta vare på det biologiske mangfaldet osv. Eg har personleg stor glede av å gå i ein del av desse, så lat det ikkje herske nokon tvil om gleda over mange av desse nasjonalparkane.

Samtidig vil vi også utfordre metodikken som blir brukt når ein vernar, også dette med vern gjennom bruk. Det er jo gjerne slik at vern gjennom bruk ofte styrkjer verneformålet. Bruk av natur og lokal skjøtsel er det som har gitt oss mange av desse nasjonalparkane, og som har gjort at dei har framstått så flotte og så verdifulle at vi har funne ut at vi vil verne dei. Vi ser no at store ressursar må til for å sikre desse nasjonalparkane.

Spørsmålet er då: Vil vern gjennom bruk, slik som det blir beskrive av mange, bli ein prioritert metode for skjøtsel framover?

Statsråd Erik Solheim [18:26:07]: La meg først uten å hovere bare si at jeg er glad for at Fremskrittspartiet uttrykker glede over nasjonalparkene. Veldig, veldig mange av dem er kjempet gjennom av helt andre politiske krefter mot Fremskrittspartiets vilje. Men når de først er der – som Ytre Hvaler er et godt eksempel på – er jeg glad for at Fremskrittspartiet da ser betydningen av dem. Men det ville hjelpe miljødebatten om Fremskrittspartiet var hjelpsomme også da vi kjempet dem gjennom, ikke bare i ettertid.

Når det gjelder spørsmålet om vern gjennom bruk, så er jeg en grunnleggende tilhenger av det. Jeg tror det aller meste blir best tatt vare på hvis det brukes. Det gjelder kulturminner og det gjelder natur. Det gir en mye sterkere lokal oppslutning om det, og det gir sterkere fundament for vern.

Når det gjelder naturområder og også kulturminner, må det selvsagt være på en slik måte at bruken ikke ødelegger for det som er formålet med vernet, enten det er urørt natur, kulturminner eller det er spesielle naturtyper. Så sant man bare kan tilpasse bruken til verneformålet, er vern gjennom bruk det beste vern – som også Fremskrittspartiet sier.

Trine Skei Grande (V) [18:27:23]: Statsråden er veldig glad for at han får plassert Høyre-folk og fremskrittspartifolk i styringen av nasjonalparkene. Hvis han er i beit, med dårlige folk, skal jeg alltids klare å spa opp noen gode Venstre-folk til slike posisjoner også, hvis han ønsker det.

Men det var ikke det jeg skulle spørre om. Venstre og SV har et likt engasjement når det gjelder miljøet, men SV har kanskje litt mindre fascinasjon for USA enn hva man finner i Venstre. Derfor har jeg lyst til å utfordre statsråden på det med nasjonale monumenter, som jo USA har. Preikestolen er kanskje et av disse naturens nasjonalmonumenter som vi har i Norge i dag. Jeg lurer på om statsråden også har en fascinasjon for den måten å tenke naturvern og miljøvern på at man kan ta vare på noen slike monumenter som er skapt av Vårherre, eller hvem man nå tror det er som har skapt det, som faktisk er et bilde på hva Norge er visuelt fra naturens side.

Statsråd Erik Solheim [18:28:27]: La meg dele Trine Skei Grandes fascinasjon for USA. Nasjonalparkideen oppsto jo i USA. Verdens første nasjonalpark, Yellowstone, er i USA. Jeg tror Roosevelt en gang sa: «There is nothing so American as our national parks.» Så amerikanerne har absolutt en stor del av æren for denne ideen.

Jeg har også stor sans for ideen om det man kaller nasjonale monumenter, men jeg tror ikke de kan oppstå ved at jeg vedtar dem eller ved litt tilfeldige prosesser. Skulle man sette i gang det, må det først være en grundig faglig vurdering av hva som har de kvalitetene ved seg. For det andre ville det også i stor grad være et spørsmål om hva den norske befolkning selv føler er de tingene vi har størst grunn til å være stolte av, enten det er kulturminner eller naturminner. Men en prosess og en tenking rundt det vil jeg bare se positivt på.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Pollestad (Sp) [18:29:41]: Jeg ønsker å beskrive Preikestolen-området med ordene til Kristin Krohn Devold, leder i Den Norske Turistforening. Hun brukte disse ordene, som er gjengitt i representantforslaget:

«Preikestolen og Lysefjorden er uten sidestykke i norsk natur.»

Jeg har registrert at også representanten Astrup brukte disse ordene, men jeg tenker at en god ting kan ikke sies for ofte.

Det er ingen tvil om at man må forvalte denne naturen på en god måte, men det er ikke ensbetydende med at området bør bli nasjonalpark.

Preikestolen-området er i dag et viktig område for energiproduksjon, men også et viktig område for reiseliv og naturopplevelser både for Rogalands egne innbyggere og for de mange besøkende. Det er mitt inntrykk at bruken i dag skjer på en forsvarlig måte, og at kommunene i dette området er opptatt av å bevare de verdiene som ligger her.

For Senterpartiet er det viktig at vern må ha lokal forankring, og en eventuell oppretting av en nasjonalpark må også ha lokal forankring. Jeg opplever ikke noe entydig engasjement fra lokalmiljøet om å sette i gang en prosess sånn Venstre ønsker. Venstre tar opp et slikt forslag før det er gjort lokale vedtak om det. Jeg mener at man starter i feil ende. Men jeg ser fram til at Venstre nå vil ta opp disse forslagene i kommunestyrene, slik at man kan gjøre ting i rett rekkefølge.

Jeg er tilfreds med både flertallets innstilling i saken og svarbrevet fra statsråden. Det bør ikke settes i gang en prosess med å opprette Preikestolen nasjonalpark før de lokale vedtakene er på plass.

Forslagsstilleren var inne på at Rogaland i dag ikke har noen nasjonalpark. Da må jeg si at jeg opplever ikke at Senterpartiets velgere har det som et selvstendig mål at også vi skal ha en egen nasjonalpark.

Hallgeir H. Langeland (SV) [18:32:17]: Når me har ei så god sak å helsa heim om, så vil eg òg gjerne det. Eg kan gjerne slutta meg til Krohn Devold sine ord.

Eg er jo opphavleg frå den kommunen ein må igjennom for å komma til Preikestolen, og Preikestolen har eg vore på tallause gonger. Det er jo eit veldig populært reisemål, ikkje minst for turistar. Stavangerregionen marknadsfører òg Preikestolen-området som den store attraksjonen, og cruiseturistar og andre turistar blir anten kjørde med buss inn for å gå opp eller tekne med båt inn for å sjå denne fantastiske attraksjonen.

Rogaland SV er heilt einig i Venstres forslag om at dette bør bli ein nasjonalpark. Me har òg teke dette opp og vil ta det opp i kommunestyret. Men eg er einig i det brevet som miljøvernministeren har sendt til komiteen om forslaget. No har ein ei utgreiing på gang, ein må få til ei lokal forankring sånn at kommunane vil dette. Akkurat slik som biletet no er lokalt, er det ein del ordførarar som protesterer på dette, bl.a. i Forsand kommune og i Hjelmeland kommune.

Eg meiner at den prosessen som miljøvernministeren no legg opp til, vil sørgja for at ein får eit grunnlag til å ta avgjerder på, men det viktigaste er at me får i gang debatten lokalt og sørgjer for at det blir ei lokal forankring av dette. Det vil gjerne SV vera med og bidra til, slik at me verkeleg får realisert dette som ein nasjonalpark.

Eg ønskjer statsråden og alle oss som ønskjer å jobba for ein nasjonalpark i Preikestolen-området, lykke til. Eg håper me får dette til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

(Votering, se side 3376)

Votering i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten har Trine Skei Grande satt fram et forslag på vegne av Venstre. Forslaget er omdelt på representantenes plasser i salen, og lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid med mål om å etablere Preikestolen nasjonalpark.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt:

Dokument 8:86 S (2010–2011) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine Skei Grande om Preikestolen nasjonalpark – vedlegges protokollen.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Venstre ble innstillingen bifalt med 89 mot 2 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.46.47)