Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Anne-Grete Strøm-Erichsen, Knut Storberget og Ola Borten Moe vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:03:49]: Jeg har et spørsmål til justisministeren.
Den senere tid har vi fått et økt fokus på det økende antall brutale overfallsvoldtekter som har skjedd. Problemet er at dette skjer året rundt, det skjer i et økende omfang, og det er uskyldige kvinner som i det alt vesentlige er ofre for den type kriminalitet. Det som er bra, er at vi nå får fokus på hva vi kan gjøre for å hindre at det skjer.
Så langt har vi sett justisministeren gjøre en eneste ting, og det er å gå natteravn. La meg bare understreke: Det å gå natteravn er prisverdig. Det er prisverdig at borgere i dette samfunnet stiller opp på fritiden sin og bidrar til å gjøre samfunnet tryggere. Men landets justisminister bør ha litt større ambisjoner enn som så. Hans ambisjoner bør handle om å bidra til å få dimensjonert vårt politi slik at det er i stand til å bekjempe all kriminalitet, som vi dessverre ser i vekst i Norge.
Da er jo spørsmålet når justisministeren og regjeringen har tenkt å iverksette de nødvendige tiltak for å få flere politifolk ute i gatene. Jeg antar at justisministeren er enig med meg i at noe av det viktigste vi kan gjøre, er å ha synlig politi, fordi et synlig politi er med på å forebygge, er med på å forhindre, at kriminalitet skjer. Så det ene er altså å få mer synlig politi.
Det andre må jo være at vi sørger for å gi en garanti for at alle de politistudentene som nå er i ferd med å avslutte sin utdanning, får jobb når de går ut av skolen.
Det tredje må være å ha en ambisjon om at alle de polititjenestemennene som nærmer seg pensjonsalderen – og den er lav i politiet – får en mulighet til å fortsette i politiet hvis det er ønske om det, fremfor at vi kanskje mister kompetansen, og at den går over i privat næringsliv i stedet.
Statsråd Knut Storberget [10:06:02]: Jeg er helt enig med representanten Jensen i at det å bekjempe overfallsvoldtekter er helt vitalt for oss. Det skaper usedvanlig mye utrygghet. Sjøl må jeg si at både det som har skjedd i Oslo, og også de bølgene vi har hatt i Stavanger og flere andre steder, har vist at det er fullt mulig å sette inn tiltak for å begrense denne type atferd.
Så vil jeg ile til og si at samtidig som det ble foretatt fem overfallsvoldtekter i Oslo, har man kanskje mellom 10 og 30 voldtekter som skjer hjemme hos folk i den samme byen. Og det skjer løpende. Det er derfor jeg mener det er viktig at vi styrker politiet, ikke bare fordi man skal ha synlig politi ute i gatene, men at vi også har politi som kan gripe inn mot den kriminaliteten som rammer kvinner og barn hjemme. Derfor må man ha flere tanker i hodet på en gang når man møter denne utfordringen.
Og det er ikke slik at justisministeren bare har gått natteravn, her har vi satt inn mange tiltak. La meg nevne noen: For det første er det helt avgjørende for å kunne komme til bunns i hvem som er overfallsforbryter i disse sakene, at vi har iverksatt den store DNA-reformen. Det har vært et vitalt og viktig virkemiddel for politiet til å kunne gripe inn og få tak i gjerningspersonen. Det er også, etter mitt skjønn, interessant å se at vi i løpet av de siste seks årene, hvor vi har sittet med regjeringsmakt, faktisk har utdannet 1 600 flere politifolk enn da Fremskrittspartiet var med og lagde budsjetter sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre – 1 600 flere politifolk utdannet må være et viktig virkemiddel. Vi ser resultater av den politisatsingen i dagens VG, hvor man beskriver at innbruddstallene stuper, 65 pst. nedgang i vinningskriminalitet, som også er en veldig alvorlig kriminalitetstype. Dette viser at regjeringas satsing virker.
Siv Jensen (FrP) [10:08:02]: Jeg tror Stortinget samlet er enige om at det er bra at vi hvert eneste år klarer å utdanne flere politifolk enn vi klarte året før. Ambisjonen må være ikke bare at vi får dem utdannet, men at vi får dem i jobb. Derfor vil jeg be justisministeren om å fremsette en slik garanti, nemlig at alle de som nå går ut av Politihøgskolen, får et jobbtilbud, slik at de kan være med på å bekjempe fremveksten av kriminalitet i vårt samfunn.
Så er jeg for så vidt enig i at vi må ha flere tanker i hodet på en gang hva gjelder å bekjempe kriminalitet. Men hovedtanken må allikevel være flere politifolk som bekjemper kriminalitet. Da hjelper det ikke hvis justisministeren ikke vil sørge for at de som da tar utdanningen i tråd med Stortingets signaler, ikke får jobb. Så den garantien bør justisministeren klare å fremsette.
Så vil jeg gjerne ha et svar på hva regjeringen gjør for å prøve å bidra til at de som sitter med 10–20–30 års erfaring fra politiet, kan fortsette å bruke erfaringen sin der fremfor å bli pensjonert i en alder av 57 år og så gå over i det private næringsliv.
Statsråd Knut Storberget [10:09:09]: La det ikke herske noen tvil om at jeg er enig med representanten Jensen i at når vi nå utdanner 1 600 flere politifolk enn det Fremskrittspartiet og de borgerlige gjorde i forrige periode, vil det være helt meningsløst om vi utdannet dem til arbeidsledighet.
Men jeg mener det må stilles noen krav før man kommer ut i arbeid. To av dem er: For det første mener jeg at politihøgskolestudentene må bestå eksamen før de får jobb ute i Politi-Norge. Det andre er at man må også påregne å måtte søke i en noe videre omkrets enn Oslo og Akershus, for når vi utdanner så mange som vi nå gjør, med et opptak på 720, utdanner vi politifolk for hele landet. Derfor er det en god nyhet at over 93 pst. av dem som gikk ut i fjor, nå er i politijobb. Det viser at regjeringas satsing nettopp på dette, og at man har satt av penger i budsjettene for å møte de store kullene som kommer ut, faktisk er den beste garantien for at disse får seg jobb.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først representanten Åse Michaelsen.
Åse Michaelsen (FrP) [10:10:25]: Dette dreier seg jo ikke bare om ressurser og om politi og natteravn. Dette handler ikke minst om holdningsendringer. Statstikk sier veldig mye. Og vi vet at det er et forkastelig kvinnesyn i enkelte ikke-vestlige grupperinger. Disse betrakter ofte norske og vestlige kvinner som horer. Disse miljøene trenger tydelige ledere som sier hva som er rett og galt, og ikke, sånn som vi har sett i den siste tiden, enkelte leger som er ute og mener at kvinnene selv har et ansvar når de blir voldtatt.
Jeg godtar ikke at våre kvinner må ta på seg ekstra sterke strømpebukser for å forhindre at de blir revet av fort, eller at våre kvinner ikke skal kunne få lov til å gå i en lett sommerkjole, eller at de skal måtte kle seg i en eller annen form for fjelltelt for å kunne betraktes som dydige. Jeg godtar faktisk ikke det.
Så hva vil statsråden da gjøre for at slike kvinnefiendtlige holdninger ikke får lov til å utvikle seg i disse miljøene?
Statsråd Knut Storberget [10:11:30]: La meg også uttrykke enighet med representant Michaelsen i at det ville være en ulykke for det å skape mer trygghet i Norge om innsatsen mot voldtekt og overgrep generelt ble veltet over på ofrene, og at det er de som får ansvaret både i forhold til hvor de skal gå, hvordan de skal flytte seg fra et sted til et annet, hva slags klesantrekk de skal ha på, og for så vidt også hva slags atferd de sjøl skal utvise.
Jeg mener at hovedinnsatsen for å begrense overfallsvoldtektene må rettes inn mot menn. Det gjelder ikke bare det som skjer på gata, men det gjelder også det store antallet voldtekter i Norge som faktisk begås mot kvinner i de norske hjem. Der ser vi ikke noen klar overvekt av utenlandske statsborgere. Der ser vi snarere tvert imot at det er nordmenn som figurerer. Så min oppfatning er at tiltak må settes inn i forhold til menns holdninger, og vi må også sette inn tiltak for å gjøre noe på forebyggende side i retning av f.eks. ruspolitikken.
André Oktay Dahl (H) [10:12:41]: Jeg synes det er veldig bra at vi har en statsråd som har flere tanker i hodet på en gang og har et stort engasjement når det gjelder de spørsmålene. Det er et kjempeproblem som må løses på bred front. Vi skylder folk det.
Men noen ganger har statsråden litt for mange tanker i hodet på en gang og glemmer det helt grunnleggende, nemlig at synlig og nok politi faktisk forebygger kriminalitet og også overfallsvoldtekter. Jeg står her med VG fra 13. oktober 2009. Her står det at ifølge Justisdepartementets egne beregninger legger man opp til at man skal få en doblet politistyrke i storbyene i helgene. Har politistyrken blitt doblet i helgene i Oslo og Bergen siden dette oppslaget kom?
Statsråd Knut Storberget [10:13:22]: Nå er jeg mer begeistret for dagens VG enn for VG fra 2009. VG skriver i dag at politiet er i ferd med å lykkes med sin innsats mot kriminalitet generelt. Det skal vi være glade for. Det skyldes ikke bare at man i helgene har etablert mer synlig politi – om det er blitt doblet, får jeg komme tilbake til, jeg har ikke telt i dag. Men det er helt åpenbart at i innsatsen f.eks. mot overgrep mot kvinner, voldtekt – både på hjemmebane og i gatene – er vi avhengig av å kunne ha et politi som ikke bare går ute i gatene. Det er helt åpenbart. Når den organiserte vinningskriminaliteten har gått ned, skyldes det i stor grad at man har klart å samarbeide over politidistriktsgrensene og sette i verk tiltak som vi ikke ser med det blotte øye når vi går ute på gata. Det at vinningskriminaliteten går ned med 65 pst., handler om mange slags tiltak.
Jeg er glad for at regjeringas satsing, særlig når det gjelder arbeidstidsbestemmelsene – at man har fått en time ekstra for politikorpset – har bidratt til at vi kan bemanne opp i helgene.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:14:38]: Jeg er glad for at statsråden har fokus på forebygging og på holdninger, for det er noe av nøkkelen for også å få bukt med overfallsvoldtekter. En av de viktige sakene som Kristelig Folkeparti har vært opptatt av når det gjelder forebygging og også frigjøring av mer ressurser til politiet, er å innskrenke skjenketiden fra klokken 03 til klokken 02 om natten. Der er det ikke noen vits i å bruke Kristelig Folkepartis egne argumenter, for der har statsråden hatt vel så gode argumenter selv. Derfor vil jeg sitere ham fra denne sal for to år siden:
«Og når vi har en slik åpenbar mulighet til å fjerne veldig kostbare timer for norsk politi, både i kroner og også når det gjelder overtid og arbeidstidsbestemmelser, (…) mener jeg at man bør legge stort press inn på det.»
Og videre:
«For å illustrere: En polititjenestemann som bruker sin arbeidstid mellom kl. 03 og 04 natt til søndag i Rosenkrantz' gate, kunne kanskje heller ha brukt fem timer på dagtid for å avdekke mer vold i nære relasjoner.»
Jeg mener statsråden er inne på noe av nøkkelen her.
Så mitt spørsmål er: Er fremdeles statsråden enig med seg selv, eller har han snudd i argumentasjonen og i spørsmålet?
Statsråd Knut Storberget [10:15:42]: Dette er et av mine beste sitater! Og jeg står 100 pst. inne for det. Jeg mener det av hele mitt hjerte. De byene i Norge som har opplevd nedgang i voldskriminaliteten nå, har nettopp valgt å sette i verk en aktiv, forebyggende politikk, og særlig inn mot rusmiddelomsetningen. Vi kan ikke fraskrive oss at både ofre og gjerningspersoner når det gjelder alvorlig voldskriminalitet i Norge, i veldig stor grad og veldig ofte er påvirket av alkohol, og det skjer i tilknytning til skjenkesteder. Så hvis vi virkelig skal skape mer synlig politi og mer politiressurser, er det viktig at kommunene gjør dette. Det er instrumenter i alkoholloven som gir kommunene adgang til dette, og min store oppfordring, særlig til lokale politikere i Oslo, er nettopp å gripe fatt i dette nå, slik at man gir politiet mer ressurser og tid til å drive mer etterforskning på dagtid, men at man samtidig også skaper en tryggere by.
Så har regjeringa et arbeid på gang for å se på mulighetene for å gjøre endringer i alkoholloven, som vi har sagt at vi skal komme tilbake til.
Presidenten: Representanten Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:16:54]: Jeg vil først si at jeg er litt skuffet over at justisministeren ikke fant det riktig å påpeke overfor Fremskrittspartiet at voldtekter blir gjort av individer, ikke av kulturer eller av religioner. Men det er ikke mitt hovedspørsmål.
Mitt hovedspørsmål handler om at voldtekt og den typen overgrep er en spesiell type kriminalitet. Det er en type kriminalitet som f.eks. krever en spesiell type bevisinnhenting. Leger er først og fremst lært opp til å hele og hjelpe folk, ikke nødvendigvis til å ta opp bevis. I Oslo har vi en god enhet til å ta opp bevis. Jeg tror at hvis man får inn et voldtektsoffer her, så har man en mulighet til å samle bevis på en god måte. I Voldtektsutvalget foreslo man en egen enhet i politiet for å etterforske den type overgrep, fordi det er en spesiell type som krever spesiell kompetanse. Det har statsråden valgt ikke å følge opp. Venstre ville ha hatt en slik egen enhet. Hvorfor sier ikke statsråden ja til det?
Statsråd Knut Storberget [10:17:57]: Vi har valgt å følge det opp, men vi har ikke valgt å etablere en egen selvstendig enhet som et eget særorgan. Vi har altså valgt å etablere en avdeling innenfor Kripos – kriminalpolitiet – som skal håndtere det og være både en rådgivningsgruppe og en forsterkningsgruppe i sedelighetssakene, og som nå er oppe og går. Det er åtte stillinger i den avdelingen i Kripos. Vi mener at det er riktig at den ligger i Kripos og kan dra erfaring fra andre deler av arbeidet til Kripos. Den skal utvides i år med fire nye stillinger.
Så er jeg helt enig med representanten Skei Grande i at det er helt avgjørende at vi får bedret bevissituasjonen. Det er bakgrunnen for at vi har valgt å innføre DNA-reformen. Det er jo et av de viktigste tiltakene for å identifisere gjerningspersoner, og mange av voldtektssakene har fått sin oppklaring fordi regjeringa valgte å introdusere DNA-reformen.
Så har jeg lyst til å peke på et annet virkemiddel også, og det er voldtektsmottakene, hvor man nå altså har etterforskningsbokser. Man kan ta fotografi, sikre klær og sikre prøver, som er veldig verdifullt for norsk politi når man skal etterforske.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
André Oktay Dahl (H) [10:19:08]: Jeg registrerer at statsråd Storberget ikke vil diskutere overfallsvoldtekter, og ikke er spesielt interessert i å diskutere konkrete bemanningstall. Han kommer altså med alkohol som den store saken, som er et av hans største politiske nederlag i denne regjeringen i forhold til å pålegge kommunene noe som han brukte fem år på å argumentere for. Det synes jeg er interessant i forhold til det første spørsmålet fra Fremskrittspartiet.
Så jeg skal gå tilbake til det det foregående spørsmålet handlet om, nemlig overfallsvoldtekter. Mangelen på synlig politi i Oslo har en betydning i forhold til å forebygge overfallsvoldtekter – ikke alene, men sammen med andre tiltak. Politistasjonssjef Kåre Stølen sa på TV for noen dager siden at antallet patruljerende politifolk i Oslo er vesentlig lavere enn i fjor. Han anslo at behovet i Oslo sentrum alene er over 350 flere politifolk, og situasjonen er den at det er 100 færre tjenestemenn på orden i Oslo i dag enn det var bare for to år siden.
Tidligere har byrådet i Oslo vist hvordan de i fravær av nok statlig innsats skaper trygge lokalsamfunn ved å leie inn vektere langs de mest belastede områder i byen. Da har man altså fått narkotikaomsetningen ned og tryggheten opp. Nå har byrådet utfordret statsråden på å være med på å ta imot penger fra Oslo kommune for å skape mer trygghet i Oslo by. Til nå har denne oppfordringen forblitt ubesvart. Så spørsmålet mitt til statsråden, for bl.a. å forebygge flere overfallsvoldtekter, er: Hvorfor vil ikke statsråden støtte forslaget fra Oslo kommune om å la kommunen bidra til å finansiere politi i Oslo kommune, slik at vi kan sikre innbyggerne bedre trygghet enn i dag?
Statsråd Knut Storberget [10:20:54]: Jeg mener man skal lytte med andakt når Høyre stiller spørsmål om antall politifolk. Uansett hvor mye man vrir og vender på antall politifolk ute i politidistriktene, så er det ett kjernespørsmål, og det er: Hvor mange politifolk vi får ute i gatene, er helt avhengig av hvor mange vi utdanner. Og det er jo der regjeringa som jeg deltar i, tok grep som har resultert i at vi i løpet av de årene vi har sittet, har utdannet 1 600 flere politifolk enn hva Høyre gjorde da de satt i regjering. Så man skal virkelig lytte til representanten Oktay Dahl når han påviser for lite politifolk, for man bør i hvert fall ikke gjøre det som man gjorde under den forrige regjering. Og det er klart at når man hadde politihøyskoleopptak på 240 studenter – var det vel – på det laveste under den Høyre-styrte regjeringa, bidro ikke det akkurat til at man fikk opp antallet politifolk i Norge. Nå har vi altså opptak på 720 studenter – det har Høyre støttet i Stortinget – og det er det som vil gi mer politikraft i Norge. Og når det Høyre-styrte byrådet i Oslo nå etterlyser mer politifolk og er villig til å betale for polititjenester, ja så imøteser jeg henvendelsen fra byrådet i Oslo. Så skal vi håndtere den i Justisdepartementet i den grad man ønsker å bevilge penger inn til politiet. Men det er jo ikke sånn at byrådet i Oslo plutselig har mange flere politistillinger når noen og nitti prosent av de utdannede fra Politihøgskolen faktisk nå har jobb i politiet. Antallet politimennesker i Norge er helt avhengig av hvor mange vi utdanner. Så vil jeg også påpeke, som jeg gjorde i sted – vi må også ha andre tanker i hodet enn bare hvor mye politi som patruljerer i gatene.
André Oktay Dahl (H) [10:22:59]: Hver eneste av de 1 600 har vi vært med på å støtte her i Stortinget. Regjeringen har altså avslått vårt tilbud, fra en så godt som samlet opposisjon, om å ha en forpliktende opptrappingsplan for å få ansatt. Det handler ikke bare om å utdanne, men det handler også om å ansette. Der har regjeringen vært passiv. I ni av ti budsjetter har Høyre foreslått større bevilgning. Nå føler jeg at det blir sånn barnehageopplegg her, så jeg synes vi skal gå tilbake til det spørsmålet handlet om: Hvorfor er statsråden prinsipiell motstander av at Oslo kommune skal medfinansiere trygghet i egen by? Statsråden burde faktisk være glad for at man får støtte fra et byråd som vil noe med denne byen, som vil ha trygghet for kvinner som går utrygge på gata og ikke tør å gå i deler av byen. Det kunne kanskje være greit om han begynner å svare på spørsmål fremfor å komme med disse foilene man har kommet med nå i fem–seks år. Uansett hvor mange ganger statsråden kommer med påstander om Høyre, blir det ikke sannere.
Statsråd Knut Storberget [10:23:55]: Det må være interessant hvor mange vi utdanner. Det må jo være interessant hvor mange av dem som får seg jobb når man vurderer antallet politifolk i Norge. Så jeg føler et markant behov for å fortelle hvordan situasjonen der er. Når regjeringa i forrige års statsbudsjett valgte å bevilge penger til å ansette de nye, er jeg glad for at man lyktes med det.
Når det gjelder pengene som er tilbudt – via media – fra Oslo kommune, har jeg sagt at vi imøteser den henvendelsen og skal håndtere det. Men det er klart at hvis det er ut fra en forhåpning om at det plutselig blir mange flere politifolk i Norge, og når vi har ansatt hele kullet fra Politihøgskolen, må man begynne å ta fra andre politidistrikter, og da vil jeg anta at Høyres lokalpartier i andre byer og tettsteder ville reagere.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Anders B. Werp.
Anders B. Werp (H) [10:25:08]: Statsråden kom med en god nyhet – sa han selv – at 92 pst. av fjorårets politistudenter er i jobb. Det vil si at 8 pst. ikke er i jobb. Et raskt regnestykke tilsier at det er mer en 30 ferdig utdannede politifolk som står uten jobb nesten ett år etter at de gikk ut av Politihøgskolen.
Mitt spørsmål til statsråden er: Når vi nå så å si daglig får dokumentert at det er et stort behov for flere politifolk i storbyene, spesielt Oslo, vil statsråden ta et eget initiativ til å styrke bemanningen i storbyene? Det finnes en personalressurs med kompetente, motiverte og nyutdannede studenter som fortsatt ikke har jobb.
Statsråd Knut Storberget [10:26:03]: Vi har tatt det initiativet. Det framgår bl.a. av Politidirektoratets nettsider, politijobb.no, hvor man kan gå inn og se hvor mange ledige stillinger det er til politifolk i Norge. Så vidt jeg erindrer, var det 194 ledige stillinger nå i overgangen til april. Det inviterer de siste 30 av politihøgskolestudentene som sier de ikke er i jobb, til å gå inn på disse nettsidene og finne seg ledige stillinger som man faktisk kan søke på.
Men jeg understreker at når vi utdanner så mange politifolk som vi gjør, så gjør vi det for hele Norge. Det er også derfor folk blir oppfordret om å søke jobber i hele Norge.
Presidenten: Hans Frode Kielland Asmyhr – til oppfølgingsspørsmål.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:26:54]: Jeg synes at statsråd Storberget burde kunne bruke denne visitt til Stortinget til å være mer tydelig på den type lokale invitter som her har kommet fra byrådet i Oslo. Fremskrittspartiets stortingsgruppe opplever at det er et stort ønske flere steder i landet om å være med og bidra til bedre polititjenester lokalt, nettopp fordi politiet ikke leverer det de er satt til å gjøre.
Statsråden har sagt at 93 pst. av de nyutdannede har fått jobb. Han har ikke sagt at de har fått jobb i politiet. Vi vet jo at Oslo kommune står fritt til å gå ut og kjøpe vektertjenester, men de kan ikke bidra til økte polititjenester økonomisk her i byen. Synes statsråden det er et paradoks at nyutdannede politifolk kan bli ansatt som vektere, men ikke som politifolk?
Statsråd Knut Storberget [10:28:03]: Hver gang jeg svarer noe om politihøgskolestudentene, får jeg i retur at dette er bare tall, og vi må få en annen type debatt, men spørsmålet er jo stadig om politihøgskolestudentene. Jeg må bare gjenta: Rundt 93 pst. av dem som gikk ut i fjor, jobber i politietaten, selvfølgelig, det er jo det vi har telt. Og punkt 2: Når det gjelder de 30 som da eventuelt ikke har fått seg jobb, kan vi ikke utelukke at noen har funnet seg andre jobber. Det er ikke plikt til å søke jobb i politiet. Men jeg er veldig glad for at så mange faktisk har tatt seg jobb i politiet.
Når det gjelder utspillet fra byrådet, har jeg registrert det i media. Men vi skal selvfølgelig håndtere det på en skikkelig måte i Justisdepartementet. Jeg imøteser byrådsleders skisse til hvordan disse pengene skal brukes, og hvor mye penger det er. Vi er villig til å sette oss ned og drøfte det. Men jeg understreker også at det ville være viktig at byrådet i Oslo nå grep fatt i de forebyggende elementene og gjorde noe f.eks. opp mot skjenking, hvor man har mulighet for å begrense voldskriminaliteten betydelig hvis man vil.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:29:17]: Først må jeg si at jeg er glad for det forrige svaret til meg fra statsråden, at vi er helt enige om at det også er viktig å tenke alkoholpolitikk og forebygging her. Da forventer jeg at statsråden bruker den myndigheten han har, til å gi kommunene en mindre ramme på skjenketid – fra dagens kl. 03 til kl. 02.
Når man er i denne type debatter, blir det, som statsråden har sagt, mye polemikk om tall. Jeg ønsker å se til eksemplene som fungerer. Man vet at i Stavanger var det utrolig mange overfallsvoldtekter, særlig i 2008 og 2009. I 2009 var det 23 som var anmeldt, og det var høyest i landet. I 2010 var det null, fordi politiet jobbet aktivt med forebygging og holdninger. De styrket avsnittet for vold og sedelighet, de styrket samarbeidet med kommunen, de satte inn flere folk, bl.a. spanere, og de jobbet aktivt med holdninger i innvandrermiljøer. Det er et godt eksempel, som også burde vært gjort i Oslo. Er ikke det noe statsråden aktivt burde sørge for skjer i Oslo?
Statsråd Knut Storberget [10:30:21]: Svaret er ja. De erfaringene vi hadde fra Stavanger, er svært gode. Man nullet jo ut overfallsvoldtektene. Man sliter selvfølgelig også der med vold i nære relasjoner og med annen type vold på gateplan, men det viser hvor viktig det er at innsatsen, og debatten om innsatsen, konsentreres om noe mer enn bare det å telle antall politifolk. For de tiltakene som man gjorde i Stavanger, var brede, og de aktiviserte mange miljøer.
Regjeringa har tatt initiativ, bl.a. overfor Oslo politidistrikt, for å lage en samlet strategi mot voldtekt. Og så vidt jeg vet – det står beskrevet også i budsjettdokumentet fra i fjor – vil den komme innen 1. juni.
Når det gjelder spørsmålet om skjenking, kan jeg love representanten at det skal jeg jobbe aktivt med, også på sentralt nivå. Jeg håper også kommunene vil gjøre det. Jeg kan trøste representanten med at «I’m your man»! (Munterhet i salen)
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:31:41]: Jeg skal også snakke om trygghet, men en litt annen form for trygghet, nemlig den tryggheten befolkningen trenger ved å vite at man har et tilfredsstillende sykehustilbud. Så mitt spørsmål går til helseministeren.
Vi er jo alle gjort kjent med – på litt ulike måter, om jeg må få si det slik – den kampen som pågår mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet når det gjelder ulike lokalsykehus, sist i Sogn og Fjordane. Vi fikk kanskje et nytt høydepunkt i går, da den nyvalgte nestlederen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Per Olaf Lundteigen, sa rett ut på kveldsnyhetene at regjeringen har en hemmelig plan for å nedlegge Kongsberg sykehus, eller andre lokalsykehus for den saks skyld.
Mitt spørsmål er rett og slett: Har regjeringen en slik hemmelig plan – eller en åpen plan – eller snakker representanten Lundteigen usant?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:32:55]: Regjeringen har ingen hemmelig plan. Regjeringen har i regjeringserklæringen vært veldig tydelig på at vi skal beholde alle de lokalsykehusene vi har, og at lokalsykehusene har en viktig funksjon. Men det er også slik at vi har en medisinsk-teknologisk utvikling som drar veldig i retning av spesialisering. Det betyr ikke at vi ikke har behov for lokalsykehusene. Det har vi. Vi har behov for lokalsykehusene både til føde og akutt, til indremedisinsk akuttberedskap, til mange ulike funksjoner, og disse er ulike for ulike steder i Norge.
Det som er det aller viktigste nå, er at vi i forbindelse med Samhandlingsreformen også ser på hvordan vi bedre skal klare å ivareta de store pasientgruppene som ikke har fått god nok hjelp i dag. Det gjelder kronikere, det gjelder de med diabetes og kols, det gjelder ruspasienter, det gjelder de med utfordringer i forhold til psykisk helse, og det gjelder de med muskel- og skjelettlidelser; alle disse gruppene ønsker vi å gi et bedre tilbud. Og en del av omstillingen som skjer i lokalsykehusene, må også skje for bedre å ivareta disse gruppene.
Så regjeringen er veldig opptatt av at vi skal ha lokalsykehusene, også med føde og akutt, selv om ikke disse funksjonene er på alle lokalsykehus.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:34:34]: Da skjønner jeg at statsråden avviser blankt at det er noe som helst i det representanten Lundteigen sa på Kveldsnytt i går. Så da er det avklart.
Jeg skal ikke akkurat be statsråden sette en diagnose på forholdet mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet i denne type saker, men poenget er jo at det skapes stor usikkerhet og utrygghet i befolkningen om hva som faktisk er regjeringens politikk, og hva som er regjeringens faktiske planer.
Kristelig Folkeparti har ønsket at vi skal ha en nasjonal sykehusplan, at vi skal si noe om hva et lokalsykehus faktisk skal inneholde. Det har regjeringen svart svært vagt på. Så mitt spørsmål er: Kan vi nå forvente at vi inntil vi vet hva et lokalsykehus skal inneholde, kan få en slutt på alle disse rykter om nedleggelser og omleggelser, som landets befolkning ikke trenger å høre?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:35:41]: Jeg er helt enig i at vi skal gi trygghet til befolkningen. Og vi skal gi den tryggheten at vi ikke skal avvikle de lokalsykehusene vi har. Vi skal beholde dem, og vi skal styrke dem til å ivareta de store pasientgruppene, bl.a. eldre – som jeg ikke nevnte i stad, men som er en gruppe det er særdeles viktig å ivareta fremover, fordi det blir flere eldre, og de vil ha flere komplekse lidelser. Så vi skal beholde de lokalsykehusene vi har.
Når det gjelder en nasjonal sykehusplan, har vi nettopp kommet med tre dokumenter som er oversendt Stortinget. Det er to nye lover, folkehelseloven og den nye kommunale helse- og omsorgstjenesteloven, og det er Nasjonal helse- og omsorgsplan. I Nasjonal helse- og omsorgsplan har vi i kapitlet om spesialisthelsetjenesten også beskrevet hva regjeringen foreslår at et lokalsykehus minst skal inneholde.
Og så er det faktisk en realitet at lokalsykehusene har ulikt innhold i ulike deler av landet.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Filip Rygg.
Filip Rygg (KrF) [10:37:02]: I statsrådens svar vises det til helse- og omsorgsplanen, hvor man på ytterst få sider sier noe om sykehusene. Statsråden sier også i svaret at det ikke blir lagt ned lokalsykehus. Det som er utfordringen, og som skaper utrygghet, er at man ikke vet hva disse lokalsykehusene skal inneholde.
Er det slik at alle lokalsykehus nå kan frykte at funksjoner blir tatt fra dem, eller er vi kommet dit at vi kan berolige Sykehus-Norge og si at det ikke kommer flere endringer? Vi har ikke fått en helhetlig plan for sykehusene, vi har fått noen få sider i helse- og omsorgsplanen. Da er det grunn til å sette spørsmålstegn ved om det finnes noen som helst grunn til å være trygg for de livsviktige funksjonene som dagens lokalsykehus har.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:37:53]: I Norge har vi en av verdens beste helsetjenester, og befolkningen skal være trygg for at når de blir syke, skal de få den hjelpen de trenger, på det sykehuset hvor de kan gi best hjelp. Det betyr ikke nødvendigvis på det nærmeste sykehuset, det betyr kanskje heller ikke på det sykehuset som ligger litt unna, men kanskje på det sykehuset som ligger langt unna. Og det er altså ikke pasienten som i første omgang avgjør hvilken diagnose en har, når en skal innlegges på sykehus, det er det legen som gjør. Det er ambulansepersonell – også sammen med AMK-sentralen – som skal bestemme hvor du skal innlegges. Poenget skal være: Pasienten skal få den beste behandlingen.
Så er det også sånn at endringene i den senere tid – da vil jeg spesielt nevne sykehusene på Vestlandet – har hatt sin årsak i den fødsels- og barselmeldingen som Stortinget har behandlet, og Stortinget sluttet seg til et forslag om at det skulle lages regionale planer for fødselsomsorgen i Norge. Det er gjort. Helsedirektoratet har utarbeidet kvalitetskriterier for det, og det er resultatet.
Presidenten: Per Arne Olsen – til oppfølgingsspørsmål.
Per Arne Olsen (FrP) [10:39:09]: La meg først få lov til å gi uttrykk for at jeg setter pris på at statsråden svarer rolig og behersket, og ikke – som statsråd Navarsete – med sinne, eller engasjement som det visstnok heter nå.
Jeg er vant til at det vanlige svaret fra statsråden når det gjelder lokalsykehusnedleggelse, er at det er ikke det som skjer. Så opplever jeg at både representanten Lundteigen og andre sentrale senterpartimedlemmer reiser land og strand rundt og gir inntrykk av at de er uenige i denne avgjørelsen.
Mitt spørsmål er om dette er en enstemmig avgjørelse i regjeringen, om det er tatt dissens, og hvordan statsråden føler det når Senterpartiet reiser land og strand rundt og gir inntrykk av at de er uenige med statsråden – hvis de ikke har tatt dissens.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:40:00]: Jeg har ikke for vane å referere fra regjeringens indre drøftinger. Men jeg kan forsikre om at den politikken som er nedfelt i Soria Moria-erklæringen, den politikken som er materialisert i Samhandlingsreformen i den nye Nasjonal helseplan, og den som er i de to lovene som er viktige for Helse-Norge fremover, er den politikken som nå er regjeringens politikk, og som er oversendt til Stortinget til behandling.
Presidenten: Bent Høie – til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [10:40:43]: Jeg registrerer at representanten Lundteigen er blitt beskyldt for å ha dårlig folkeskikk. Jeg mener at dårlig folkeskikk også er å lure folk, og i går da jeg hørte på Lundteigen, var det melodien «Jeg er lei av å bli lurt» som gikk gjennom hodet mitt gang på gang. Hvis en hører på helseministeren i dag – og vet hva som er definisjonen på et sykehus – er svaret uten innhold. Så lenge det er én legespesialist og én seng igjen i en bygning, er det sykehus etter dagens definisjon. Det er klart at folk føler seg lurt når det stadig skjer endringer.
Det er også et flertall i denne sal – bestående av alle opposisjonspartiene, Senterpartiet og SV – som mener at Nasjonal helseplan skal inneholde en politikerbestemt definisjon av hva innholdet i de ulike sykehustypene skal være. Meg bekjent er dette en regjering som har flertall i Stortinget, men det er flertallet som har regjering, og det betyr at det nå er et flertall i Stortinget som mener dette. Vil helseministeren forholde seg til det?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:41:47]: Når det gjelder nasjonal sykehusplan, har vi sagt at vi skal komme til Stortinget og orientere mer om spesialisthelsetjenesten enn det vi har gjort, og invitere Stortinget til den type debatt, for det tror jeg er viktig.
Så er det et faktum at mange ting endrer seg, og mange ting endrer seg fort. Jeg vil igjen komme med eksempelet med behandlingen for hjerteflimmer, hvor man plutselig får en stor kø, og hvor man plutselig må begynne nesten over natten å bygge opp kapasitet for å kunne ivareta mange pasienter som ikke har godt av å vente for lenge.
Det betyr bare at det er store endringer i spesialisthelsetjenesten, og sånn som vi har innrettet spesialisthelsetjenesten, har selvfølgelig helseministeren et stort og overordnet ansvar. Men de regionale helseforetakene, sammen med de lokale helseforetakene, står for både ansvar og gjennomføring av politikken.
Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:42:55]: Det har vært mange regimer opp gjennom historien, det siste vi husker er «Komiske Ali» som sto og fortalte at Bagdad holdt, sjøl om den ble bombet.
Problemet med hele sykehusdebatten er at veldig mange borgere i dette landet føler at regjeringen ikke snakker sant. Ja, sjøl stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene føler at man ikke snakker sant.
Av og til må man flytte, av og til må man legge ned, av og til handler det om å gi gode fagtilbud. Men problemet i denne saken er at folk føler at man ikke snakker sant, at man later som om Bagdad fortsatt står der, sjøl om man har lagt ned viktige funksjoner. Man føler at det som er tryggheten, som er en viktig del av vår helsepolitikk, blir tatt fra folk. Jeg må si at jeg har mye mer respekt for politikere som står for det man gjør, som virkelig kjemper, men som står for de avgjørelsene man tar. Nå ser vi politikere som, når man har tapt, er sinte på dem som kjemper mot. Hvorfor snakker man ikke sant?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:44:02]: Jeg oppfatter faktisk ikke at representanten Skei Grande snakker til meg. Jeg snakker sant. Jeg forteller om regjeringens helsepolitikk sånn som den er. Vi har skrevet rammene for den i Soria Moria-erklæringen. Der sier vi veldig klart at vi skal beholde de lokalsykehusene vi har. Vi sier at de kan ha andre oppgaver enn i dag, nettopp på bakgrunn av funksjonsfordeling. For å si det slik: Jeg tror jeg har vært nok i media i det siste, for å vise at jeg faktisk har ment alvor med de endringene som er gjort. De endringene som er gjort, har, når det gjelder planene for fødsel og barsel, i stor grad vært initiert etter behandlingen i Stortinget. Jeg er veldig opptatt av nettopp å snakke sant, fordi det er viktig at alle får budskapet om at hvis du blir syk, blir du behandlet på det sykehuset som kan gi deg den beste hjelpen. Det er viktig, og det er viktig for oss når vi blir syke at vi har tryggheten for det.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:45:07]: I går kunne vi lese i media at det vil bli vinterpriser på strøm hele året. Det er altså fasiten etter 5½ år med rød-grønn energipolitikk. Jeg blir ikke overrasket over dette, for vi har stadig vekk i klimadebattene hørt fra de rød-grønne at vi trenger høyere energipriser for å kutte CO2-utslipp. Ikke minst SV har vært veldig tydelig når de i debatter har sagt rett ut at de som parti ønsker høyere strømpriser.
Men – dessverre – regningen for denne politikken går rett til folk flest og til norsk næringsliv. I VG har en gjennom den rød-grønne regjeringsperioden flere ganger kunnet se LO-leder Roar Flåthen rase mot dette. Så sent som 30. mars 2011 får regjeringen en kraftsalve for energipolitikken fra Roar Flåthen. Men allerede i april 2006 så Roar Flåthen hvilken vei dette gikk, og truet med kraftkrise og regjeringskrise overfor daværende Odd Roger Enoksen hvis ikke regjeringen endret politikken sin. Dessverre har de holdt fast ved den. Men nå har de fått ny energiminister, og det gir grunn til å glede seg.
Jeg har store forventninger til den nye energiministeren. Jeg ønsker ham velkommen i regjeringen og velkommen til Stortingets spørretime, for som stortingsrepresentant hadde Ola Borten Moe veldig klare og tydelige løsninger på de kraftutfordringene vi så da, og som vi ser nå. Allerede i VG 3. april 2006 mente han at vi burde ha en politikk som gjør Norge selvforsynt med billig strøm. Vi bør bygge gasskraftverk og vannkraftverk. Det er spennende, for når Fremskrittspartiet har tatt til orde for de samme løsningene, har vi fått kjeft for å være klimafiendtlige.
Men dette er ikke bare fjern historie. Så sent som i Adresseavisen 15. september i fjor tok representanten Borten Moe til orde for å bygge gasskraftverk, bygge ut mer vannkraft, delegere mer ansvar til lokale kommuner og ta i bruk de mobile gasskraftverkene. Når kan vi forvente at disse klare ordene blir regjeringens politikk i praksis?
Presidenten: Siden det er første gangen statsråd Ola Borten Moe møter til muntlig spørretime, bruker presidenten muligheten til å ønske velkommen til godt samarbeid med Stortinget, nå i ny posisjon, og ser fram til svar fra statsråd Ola Borten Moe.
Statsråd Ola Borten Moe [10:47:44]: Takk for det, og takk for velkomsthilsninger også fra Solvik-Olsen. Det var hyggelig. Det var hyggelig at du var her du også. Jeg fryktet for å bli arbeidsledig i dag, men det gikk bra.
Jeg tror jeg starter med dagens energisituasjon, der Solvik-Olsen sier at den situasjonen vi opplever nå i dag, er et resultat av 5½ år med rød-grønn energipolitikk. Det er positivt feil, det tror jeg også Solvik-Olsen vet. Riktignok er det sånn at vi kontrollerer mange av variablene i det norske kraftsystemet, men nedbørsmengde over tid og temperaturer kontrollerer vi altså ikke. Vi er inne i en ekstraordinær situasjon der det rett og slett har regnet lite i Norge. Det har snødd lite i Norge de to siste årene, og det har vært kombinert med mye kulde, som igjen fører til stort forbruk.
Det er logikk. Det tror jeg alle er enig i. Jeg tror også alle er enig i at vårt vannkraftbaserte system stort sett er en stor velsignelse for landet, men når det regner lite, og vi bruker mye, byr det på utfordringer. Vår jobb er å sørge for at mulighetene og sjansene for at den type utfordringer som vi nå står oppe i, blir mindre i framtiden – altså et mer robust kraftforsyningssystem.
Vi følger tre hovedstrategier for å nå det målet. Det er økt produksjon. Vi kjører hvert eneste år omtrent 1 TWh med ny produksjon inn på nettet, fordelt på vind, vann og andre energibærere. Vi har startet et stort arbeid med å oppgradere det norske sentralnettet. Det skal investeres 40 mrd. kr over de neste ti årene. Det er et stort løft. Vi diskuterte det senest i går. Da var paradokset at opposisjonen, deriblant Fremskrittspartiet, var svært skeptisk til økt nettutbygging i praksis. Man liker det i teorien, men er usikker på det i praksis. Det siste er energieffektivisering.
Målet er selvsagt at vi skal være selvforsynt og godt skodd til å møte de kravene som vi som samfunn skal sette til en trygg og sikker energiforsyning i framtiden.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:49:48]: Jeg registrerer at statsråden ikke berørte noen av de politikkutfordringene som han som representant så aktivt tok til orde for burde gjennomføres. Det ignorerer han som statsråd, og jeg vil gi ham en ny sjanse til å kommentere det.
Når det gjelder det han sier, tror jeg det også er viktig for en energiminister å huske at det er ingen nyhet at nedbøren varierer. Hvis det er sånn som en gir inntrykk av her, at vi heller ikke i framtiden kan forsikre oss mot dette ved å ha høyere produksjonskapasitet tilgjengelig, fordi nedbøren fortsatt vil gi høye strømpriser, synes jeg det er en fallitterklæring.
Vi må huske at statsministeren i mars i fjor i Stortingets spørretime sa at kraftmarkedet er gjennomregulert av politikerne. En kan altså ikke skylde på et diffust marked når det er politikerne som styrer det meste, og det er poenget. Politikken regjeringen har ført, har altså ikke vært nok til å ha en stabil energiforsyning i landet. Det er der vi må kunne gjøre mer, og det var der løsningene som representant Borten Moe tok opp, var bredere enn det regjeringen har ført. Nå føler jeg at det smalner seg inn igjen, og jeg håper det ikke er tilfellet.
Statsråd Ola Borten Moe [10:50:53]: Jeg tror vi skal holde fast på målet. Målet er at vi skal være selvforsynt. Målet er at vi skal ha en stabil og stødig kraftforsyning som gir forutsigbarhet for både produsenter, kraftkrevende industri og forbrukere.
Så tror jeg vi er nødt til å anerkjenne at i et vannsystem som vårt vil dette kunne variere noe knyttet til nedbørsforhold og til temperaturer. Det er ingen fallitterklæring, det er rett og slett en naturlov. Du kan nærmest få inntrykk av at jeg kunne ha vedtatt at vi skulle ha økt vannkraftproduksjonen i Norge. Vel har vi en flertallsregjering, men den type vedtak er utfordrende, selv i denne salen.
Så er det sånn at ja, vi skal satse mer på vannkraft. Vi implementerer nå grønne sertifikat. Vi har firedoblet konsesjonstakten i NVE. Vi legger alt til rette for at vi skal øke vannkraftproduksjonen i Norge i framtiden. Vi gjør det samme på vind. Vi er for gasskraftverk, men vi ønsker rensing fra dag én. Det legges aktivt til rette for energistøtte. Vi ønsker ikke å strupe ned noen energiforsyning i Norge.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først representanten Henning Skumsvoll.
Henning Skumsvoll (FrP) [10:52:19]: Den 9. mars 2009 uttalte forbundsleder Leif Sande til Aftenposten at planene om seks nye utenlandskabler måtte legges på is. Det fikk han støtte for fra stortingsrepresentant Borten Moe.
På Norsk Vindkraftforenings landsmøte 30. mars 2011 bekreftet statsråd Borten Moe at han ennå er imot utenlandskabler.
I går kunne Europower sitere Statnett på at det nå nærmer seg en ny kraftforbindelse mellom Norge og England på hele 1 400 megawatt, som tilsvarer tre og et halvt gasskraftverk.
Statssekretær Eli Blakstad bekreftet på et seminar i Wien i forrige uke at det var behov for flere utenlandskabler. Hva er egentlig statsråden og regjeringens politikk når det gjelder bygging av flere utenlandskabler?
Statsråd Ola Borten Moe [10:53:15]: Aller først: Jeg forstår veldig godt at jeg blir stilt spørsmål knyttet til utenlandskabler, og vi hadde også en runde på det i salen i går. Hovedpoenget er at vi er nødt til å være åpne for at dette ikke er et enten–eller-spørsmål. Jeg har ikke som statsråd, heller ikke på Norweas årsmøte, tatt til orde for at vi ikke skal ha utenlandsforbindelser. Jeg har tatt til orde for at vi skal vite hva vi gjør, at vi skal gå forsiktig fram, at det ikke er sånn at man enten er helt for absolutt alle utenlandskablene, eller at man er imot alle. Utenlandskablene er en del av norsk forsyningssikkerhet, men det er effekter ved dem som gjør at vi skal vite hva vi gjør før vi bygger dem.
Når det gjelder den planlagte kabelen til England, tilsvarer den 3,3 gasskraftverk.
Vi vil få rikelig mulighet til å debattere både overordnede prinsipp og ikke minst hvordan vi skal håndtere denne spesifikke saken når vi kommer dit.
Presidenten: Nikolai Astrup – til oppfølgingsspørsmål.
Nikolai Astrup (H) [10:54:28]: Under en debatt i denne sal i går benyttet statsråd Borten Moe anledningen til å si seg uenig med stortingsrepresentant Borten Moe. Statsråden mener ikke forslaget fra stortingsrepresentanten om å kutte kraftkablene til utlandet er en god idé, og det er bra. Men stortingsrepresentanten Borten Moe tok til orde for langt mer enn bare å kutte kablene til utlandet: avvikling av dagens energilov, avvikling av Norpool og et felles nordisk strømmarked, ja til bygging av nye gasskraftverk uten rensing, at det kraftmarkedet statsråden har ansvar for i Norge, er «moralsk forkastelig», for å nevne noe.
Det er god folkeskikk å opplyse om at man skifter mening, og folkeskikk kan vi jo lese i dagens Aftenposten at statsråden er opptatt av. Mitt spørsmål er derfor: Med forbehold om at tiden strekker til, kan statsråden gjøre rede for på hvilke andre områder enn kabelpolitikk han nå er uenig med stortingsrepresentanten Borten Moe?
Statsråd Ola Borten Moe [10:55:22]: Det var rett og slett en lang regle. Jeg tror vi begynner med det jeg mener er en viktig rolleavklaring. Når jeg nå møter representanten Astrup og resten av Stortinget, gjør jeg det i kraft av å være statsråd, det vil si en representant for regjeringen. Min jobb er å forsvare regjeringens politikk, som er nedfelt i Soria Moria-erklæringen. Det er et samspill mellom de tre partiprogrammene og det mandatet som er gitt regjeringen gjennom lovlige valg.
Så tenker jeg at det rett og slett er representanten Astrups jobb – hvis han ønsker å bruke tid på det – å prøve å finne eventuelle divergerende oppfatninger mellom det jeg må ha sagt som stortingsrepresentant, og den politikken jeg nå står for og kjemper for som statsråd, som medlem av denne regjeringen.
Presidenten: Borghild Tenden – til oppfølgingsspørsmål.
Borghild Tenden (V) [10:56:21]: Eurostat la mandag fram en oversikt over utviklingen av forbruk av energi i Europa. Alle 27 EU-land, utenom Malta, øker sin fornybarandel i perioden 1999–2009. Blant disse er Sverige og Danmark, der også bruk av olje og gass har falt. Norge øker derimot sin bruk av fossil energi kraftig, og fornybarandelen har falt fra 44,4 pst. til 42,4 pst. i denne perioden. Norges oljebruk har økt med nesten 5 pst.
Mitt spørsmål til statsråden er da: I lys av disse tallene, mener olje- og energiministeren fortsatt at Norge bør forhandle ned Norges fornybarandel i fornybardirektivet, og er statsråden fornøyd med at Norge er det eneste landet i EØS-samarbeidet der andelen fornybar energi går nedover?
Statsråd Ola Borten Moe [10:57:18]: Norge har store ambisjoner på vegne av fornybar energiproduksjon. Vi er blant de land i Europa som har de høyeste fornybarandelene – om ikke den høyeste. Vi går foran på veldig mange områder. Regjeringens politikk på dette området er svært offensiv og ambisiøs. Vi sitter nå i forhandlinger med EU om implementeringen av fornybardirektivet. Der vil vi sannsynligvis få en av de absolutt høyeste fornybarandelene i hele Europa.
De tallene jeg sitter på, tyder ikke på at fornybarandelen i Norge er på tur ned, men tvert imot på tur opp, så det er mulig at det er behov for en ørliten samkjøring på tall.
Med det forbeholdet er mitt svar at det er et felt som vi er ambisiøse på, og som vi ønsker å fortsette å være ambisiøse på i framtiden.
Presidenten: Vi går til neste og siste hovedspørsmål.
Bent Høie (H) [10:58:24]: Mitt spørsmål går til helseministeren.
Folk med behov for assistanse ønsker å leve sitt liv, arbeide og delta i samfunnet og ha familie. For mange av dem er brukerstyrt personlig assistent garantien for et selvstendig liv.
Har du behov for assistanse, vil mange i dag oppleve at kommunen ikke bare bestemmer hvor mange timer du skal ha, men også hvem som skal gi deg assistansen, når assistansen skal gis og i detalj hva assistansen skal brukes til.
Du og din familie er totalt avhengige av fremmede mennesker som går inn og ut av hverdagen din, ut fra hva kommunen mener er best. Det kalles omsorg.
Høyres Inge Lønning har sagt at det verste du kan gjøre mot et annet menneske, er å ta fra det selvstendigheten og kalle det omsorg.
Har du brukerstyrt personlig assistent, bestemmer fortsatt kommunen hvor mange timer assistanse du får, men livet ditt bestemmer du selv – hvem som skal gi deg assistanse, hva du har behov for å ha assistanse til, og når du vil ha hjelp.
Derfor er det veldig mange funksjonshemmede som i dag ønsker brukerstyrt personlig assistanse, men nektes av kommunen sin å få dette. Det passer likesom ikke helt inn i det kommunale systemet. Det var grunnen til at regjeringen Bondevik II i statsbudsjettet for 2006 foreslo en rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse. Regjeringen Stoltenberg II rakk så vidt å entre regjeringskontorene før de startet saboteringen av denne rettighetsfestingen, en trenering som nå har foregått i seks år. Sist fredag kom et nytt svar fra statsråd. Den nye kommunale helse- og omsorgsloven overlater fortsatt til kommunene å bestemme over hverdagslivet til mennesker med assistansebehov – ingen rett til brukerstyrt personlig assistent. Jeg vil gjerne høre fra helseministerens egen munn: Hva er begrunnelsen for dette?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:00:37]: Jeg er veldig enig med representanten Høie i at brukerstyrt personlig assistent er en god ordning for veldig mange funksjonshemmede. Det ser vi i hverdagen, og det er ikke vanskelig å forstå.
I Soria Moria I- og Soria Moria II-erklæringene har vi sagt at vi skal utvide og forbedre ordningen. Det har vi også gjort. Vi har utvidet ordningen betydelig, slik at det er langt flere som får denne typen assistanse i dag enn tidligere. Vi har forbedret ordningen ved at vi har gitt bedre tilskudd til kommunene, i form av at de kan gi veiledning og opplæring. Vi planlegger også å videreføre dette, selvsagt, slik vi har sagt i Soria Moria-erklæringen.
Når det gjelder hva som står i dokumentene som gjelder Samhandlingsreformen, er det videreført en plikt for kommunen til å ha tilbud om brukerstyrt personlig assistent. I tillegg er det i pasientrettighetsloven sterkt betont at brukerne skal ha stor medvirkning ved utformingen av tilbudet deres. Det er det som ligger i lovverket. Det vil vi jobbe videre med.
Så er det også slik at på Arbeiderpartiets landsmøte ble det gjort et vedtak om at innenfor den rammen som kommunene allerede har blitt tildelt, skal det være en rett for den enkelte bruker å kunne ta det ut i form av brukerstyrt personlig assistanse. Det gjaldt for brukere som har store behov. Det er klart at det vil også jeg følge opp videre.
Bent Høie (H) [11:02:43]: Det som ble lagt fram på fredag, innebærer ingen endring i forhold til dagens situasjon. Tvert imot innebærer det en svekkelse. Det at kommunen har en plikt, gjør ikke at brukeren har en rett. Erfaringen på dette området tilsier at dette ikke kommer til å bli en ordning for alle som ønsker det, før brukeren gis en rett.
Jeg ser at helseministeren har brukt økonomiske argumenter mot en rettighetsfesting. Da kan det jo være interessant for Stortinget å få vite hvilken innsats regjeringen i løpet av disse seks årene har gjort for å få på det rene hvilke økonomiske konsekvenser en lovfesting av brukerstyrt personlig assistanse ville ha hatt. For allerede i 2005 sa helseminister Brustad at hun skulle se på dette, og hun gjentok lovnaden. Den nåværende helseministeren har sagt at man skulle se på de prinsipielle og praktiske problemstillingene. Hvilke konkrete faglige utredninger av lovfesting av brukerstyrt personlig assistanse er gjennomført under denne regjeringen i løpet av de siste seks årene?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:03:49]: Som jeg har sagt, har vi forholdt oss til at vi skulle utvide og forbedre denne ordningen. Det har vi også fulgt opp. Vi vil gjøre utredninger videre nå i forhold til rettighetsfesting. Når det gjelder det vedtaket som, som sagt, er gjort på Arbeiderpartiets landsmøte, er det en rettighetsfesting innenfor de rammene som er i dag, for dem som har stort behov.
Så vil vi se på dette i et videre perspektiv. Vi har bl.a. sett på en del kommuner i Norge, og det er ikke til å legge skjul på at kommunene har ulike tilbud og ulikt nivå på dette. Det som er det krevende med det, er å sette rammene for brukerstyrt personlig assistanse – altså innenfor hvilke rammer vi skal utrede de ulike nivåene. Det skal jeg love at nå skal det gjøres. Dette skal vi jobbe med for å følge det opp, for det er helt opplagt at vi er veldig opptatt av at vi skal få dette bedre til.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Sonja Irene Sjøli.
Sonja Irene Sjøli (H) [11:05:05]: Det er ikke tvil om at helseministeren skuffet mange da forslaget til ny helse- og omsorgslov ble lagt fram på fredag og BPA ikke blir rettighetsfestet der. Men det ble litt håpefullt da Arbeiderpartiets landsmøte endte med å foreslå, slik statsråden sa, en rettighetsfesting innen dagens rammer etter et utredningsarbeid for å se på kostnadene. Vi håper nå at helseministeren vil sørge for at dette utredningsarbeidet kommer i gang, parallelt med at Stortinget behandler ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, slik at vi kan få det som et beslutningsgrunnlag når fremtiden for rettighetsfesting skal avgjøres.
Representanten Hagebakken sa på Facebook-siden til Arbeiderpartiet:
«Med landsmøtevedtaket vil brukerne med størst hjelpebehov bli sikret muligheten til å velge BPA.»
Vil helseministeren la Stortinget få denne lovte utredningen som et grunnlag for sin beslutning, slik at vi kan vedta denne lovfestingen i forbindelse med behandlingen av denne loven?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:06:14]: Det er ikke tvil om at det som blir gjort av utredningsarbeid, skal selvfølgelig også Stortinget få tilgang til. Her er det viktig at Arbeiderpartiets landsmøte har gjort dette. Vi skal bringe dette videre til regjeringen. Hvis regjeringen også slutter seg til det, vil vi selvfølgelig i kontakt med brukerorganisasjonene og KS gjøre disse utredningene for å se på rammene for hvordan dette skal innrettes på en god måte, slik at vi imøtekommer både de vedtakene som er gjort, og de målsettingene som regjeringen har hatt med både å utvide ordningen og å forbedre den.
Presidenten: Jon Jæger Gåsvatn – til oppfølgingsspørsmål.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [11:07:05]: Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistent handler om funksjonshemmedes verdighet. Det handler om muligheten til å være herre i eget liv. Fremskrittspartiet har hele tiden vært for en rettighetsfesting. Høyre og Kristelig Folkeparti er nå også for en rettighetsfesting, og SV snakker på inn- og utpust om at de er for rettighetsfesting. Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter sier også at de er for en rettighetsfesting. De eneste som ikke har sagt klart at de er for en rettighetsfesting, er Senterpartiet.
Så spørsmålet er om regjeringens forslag om ikke å rettighetsfeste BPA er en seier for Senterpartiet i regjering, og kanskje en kompensasjon for fjerning av vitale funksjoner på lokalsykehusene?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:07:46]: Den nye kommunale helse- og omsorgstjenesteloven, som er oversendt Stortinget, er lagt opp som en såkalt profesjonsnøytral lov. Det er veldig få plikter som kommunene skal ha på egen hånd – det betyr ikke at de ikke skal ha forsvarlige og gode tjenester – men én av pliktene er at de skal ha et tilbud om brukerstyrt personlig assistanse. Det er jo fordi regjeringen mener det er viktig. I tillegg er dette – som var i den gamle sosialtjenesteloven – tatt inn i pasientrettighetsloven, hvor det står at det skal være stor medvirkning fra brukeren når det gjelder å innrette tjenestetilbudene. Så det er ingen tvil om at regjeringen har vært opptatt av at dette er et viktig og et godt tilbud for den enkelte.
Vi kommer nå til å utrede videre rettighetsfesting, og vil bringe det videre for å se på både kostnader, omfang og rammer for brukerstyrt personlig assistanse.
Presidenten: Filip Rygg – til oppfølgingsspørsmål.
Filip Rygg (KrF) [11:09:02]: BPA er ikke et tilfeldig velferdsgode. Det er en ganske grunnleggende tjeneste, det er altså brukernes hender og føtter i en ellers krevende hverdag. Vi vet at BPA bidrar til at flere mennesker kommer ut i arbeidslivet. Uten BPA ville yrkesaktivitet og utdanning blitt redusert med ca. 70 pst. blant funksjonshemmede.
En ECON-rapport anslår den samlede samfunnsøkonomiske verdien av den økte yrkesaktiviteten hos funksjonshemmede med BPA og deres familiemedlemmer til mer enn 300 000 kr per år per funksjonshemmet. Aller mest handler dette om det enkelte mennesket, men det har også en betydelig side for samfunnet.
Man har jobbet med dette i seks år. Vi har et flertall i Stortinget. Og det er naturlig å spørre statsråden: Hvor mye kan det koste? Hva er det som står igjen for at man kan innføre noe som er helt grunnleggende for ganske mange mennesker? Det er mer enn et tilfeldig velferdsgode. Det er helt grunnleggende for livskvalitet og for en meningsfull hverdag.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:10:04]: Det skal ikke være noen tvil om at også jeg mener at dette er en veldig viktig ordning for veldig mange. Vi ser at det er en god ordning, og at det er et godt valg for mange funksjonshemmede.
Så er det også slik at hvis vi ser på kommunene, i hvert fall dem vi har gått inn i, så er det ulikt nivå på denne tjenesten, og det er ulikt hvor mye penger man bruker på det. Og her er det også spørsmål som: Hvilken aldersgruppe skal dette gjelde? Skal det gjelde absolutt alle? Skal det være noen avgrensninger på dette?
Arbeiderpartiets landsmøte har referert til dem som har et stort hjelpebehov, og disse forholdene skal vi nå utrede. Og jeg er helt sikker på at de beste til å hjelpe oss med det er brukerorganisasjonene selv. Derfor skal vi gå i dialog med dem for å utrede dette på en god og forsvarlig måte.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.