Per Roar Bredvold (FrP) [12:28:39]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:
«Cirka 40 pst. av vårt jordbruksareal leies ut til bønder med behov for mer jord, noe som fungerer tilfredsstillende. Et rundskriv sier at det nå er mulig med fremleie av denne jorden.
Vil ikke dette påvirke eiers råderett over sitt areal?»
Statsråd Lars Peder Brekk [12:29:03]: OECD har påpekt at matproduksjonen må økes med 50 pst. innen 2030 for å fø en voksende befolkning. Et langsiktig og solidarisk perspektiv tilsier derfor at virkemidler som kan bidra til produksjon av mat, må styrkes. Jordbruket er en langsiktig næring og har derfor behov for en tilsvarende langsiktig politikk. Eierne har et stort og viktig ansvar for å forvalte matproduserende arealer. Driveplikten er en aktivitetsplikt og et viktig virkemiddel for å sikre produksjon av mat og for at produksjonsegenskapene kan opprettholdes. Sommeren 2009 vedtok Stortinget endringer knyttet til bestemmelsene om driveplikt. Driveplikten for eieren ble gjort varig. I tillegg ble det bestemt at jorda må leies bort på kontrakter av minst ti års varighet dersom eieren ikke skal drive jorda selv. Kravet om ti års leieavtaler imøtekommer nettopp behovet for langsiktighet. Det gir leietaker et sikrere grunnlag for drift og fremmer dermed også et mer aktivt jordbruk.
Departementet har i rundskriv M-3/2009, og senere i rundskriv M-3/2011, orientert om de nye bestemmelsene om driveplikt og behandlingen av disse sakene. Blant annet for å få til mer fleksible ordninger når det drives med produksjoner som krever vekstskifte, har departementet i det siste rundskrivet bl.a. understreket at det av loven ikke framgår noe forbud mot at avtalen om bortleie av jordbruksarealet kan åpne for framleie. Dersom avtalen tillater det, kan derfor leietaker framleie arealet for kortere tid enn ti år så sant jorda blir drevet på en forsvarlig måte.
Jeg kan ikke se at leietakers mulighet for framleie her vil påvirke eiers råderett over sitt areal. Selv om loven ikke er til hinder for framleie, er det likevel slik at det er opp til eieren om han vil inngå avtaler som åpner for at leietaker kan leie bort arealet videre.
Vi har de siste tiårene hatt relativt stor økning i leiejordarealet i Norge. Jeg mener at behovet for å styrke aktive brukere gjennom mulighetene som ligger i å leie tilleggsjord, også vil være et viktig element i årene framover. Dette skaper fleksibilitet i landbruket, og kan også være fordelaktig med tanke på en god utnyttelse av driftsapparatet. Samtidig er det et mål at den som driver jorda, i størst mulig grad skal eie den. Jeg er innforstått med at endringer som er gjort når det gjelder drivepliktsbestemmelsene, ikke vil løse leiejordsproblematikken. For å kunne skape en økt harmonisering mellom eiendomsstruktur og bruksstruktur sendte jeg derfor sist sommer ut brev til kommunene om praktiseringen av delingsforbudet i jordloven. Jeg er innstilt på å se ytterligere på denne problemstillingen med tanke på å finne en bedre balanse mellom eid areal og leiejord.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:31:36]: Det var et langt svar, og jeg må nok lese det etterpå for å skjønne alt som statsråden sa.
Men spørsmålet mitt var: Vil ikke dette påvirke eiers råderett over sitt areal? Det fikk jeg kanskje svar på i en setning. Det jeg tenker på, er at det er bra at de som ikke har mulighet til å bruke sin egen jord, leier den ut. Men det som en kan sette spørsmålstegn ved, er at den leies ut igjen til en ny leietaker, og kanskje enda en ny leietaker. Da er mye av den råderetten som den opprinnelige eieren har, borte, og i hvert fall svekket i stor grad. Så det er det jeg er litt skeptisk til.
Jeg har fått en del telefoner om lovligheten ved at den som leier jord, har rett til å leie den ut. Dette handler om bl.a. gjødselplaner, og dette handler om økonomi. Det sier ingenting om at den som leier jorda ut igjen på framleie, kan være litt mer lempelig når det gjelder gjødselplaner, bruken av jorda eller hva man får i leie av den, så det kan jo nesten bli butikk av å leie jord og så leie den ut igjen. Det tror jeg verken statsråden eller jeg eller noen andre har lyst til. Så jeg vil vite litt mer om råderetten.
Statsråd Lars Peder Brekk [12:32:47]: Enkelt og greit er det slik at eier må godkjenne videreutleie i sin leieavtale dersom det skal aksepteres. Det er det prinsippet som ligger i bunnen, og som gir eieren den nødvendige råderett over sitt areal.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:33:05]: Ja, det er greit at en skriver under kontrakten, men i den kontrakten står det ikke hvem framleieren er. Det burde være slik at den personen eller det firmaet må godkjennes av den som opprinnelig eier jorda. Det er det jeg savner. De som har tatt kontakt med meg, savner at de mister retten til å bestemme hvem som skal framleie, for en framleie kan gå i flere ledd, og den kan i hvert fall gå over ti år.
Statsråd Lars Peder Brekk [12:33:36]: Det er riktig at vi anbefaler ti års avtaler. Det er kravet i drivepliktsbestemmelsene. Det er også slik at det åpnes for framleie dersom en har behov for det, f.eks. i vekstskifteproduksjoner som grønnsakproduksjon.
Så er det slik at en eventuell – og jeg understreker eventuell – framleie må være godkjent av den som eier arealet, og som har den opprinnelige leieavtalen. Da er nok det beste svaret at det må utformes gode avtaler som sikrer det ansvaret og de rettighetene eieren har til å disponere over sitt areal, og dermed også godkjenner eventuelle framleietakere.