Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Thor Lillehovde (A) [10:13:55]: (ordfører for saken): Fremskrittspartiet har i sine alternative budsjett for tidsrommet 2006–2011 foreslått kutt på mellom 70 og 223 mill. kr til Toll- og avgiftsetaten. Med bakgrunn i dette er det derfor vanskelig å ta de kostnadskrevende tiltakene som nå foreslås for tolletaten, seriøst. De foreslåtte kuttene vil gjøre det umulig å gjennomføre en styrking av tolletaten. Det er direkte naivt å tro at kutt i denne størrelsesorden ikke vil gå ut over kontrollkapasiteten til etaten.

I 2009 redegjorde Finansdepartementet for hva et kutt på 85 mill. kr til Toll- og avgiftsetaten ville innebære. Ifølge departementet ville slike kutt på kort sikt hovedsakelig måtte tas på lønnsutgiftene, fordi øvrige driftsutgifter i stor grad er bundet opp i faste kostnader. Dette ville nødvendigvis innebære stillingsstopp og oppsigelser. Toll- og avgiftsdirektoratet fant at et kutt på 85 mill. kr tilsvarte 170 årsverk. Betydelige deler av etatens ansatte utfører lovpålagte oppgaver som ikke kan unnlates eller utsettes. Kuttene som Fremskrittspartiet foreslo i 2009-budsjettet, ville i hovedsak måtte ramme kontrollfrekvensen, fordi det er på dette området etaten har mulighet til å justere aktiviteten på kort sikt.

Etaten benytter om lag 700 årsverk til grensekontroll og økonomisk kontroll. En reduksjon i kontrollaktiviteten i denne størrelsesorden ville fått svært uheldige konsekvenser. Arbeidet med å hindre ulovlig vareførsel ville blitt betydelig redusert, og det antas at redusert kontrollaktivitet ville få negative konsekvenser for skatte- og avgiftsinntektene.

Videre ville en sterk reduksjon i grensekontrollen øke trusselen mot samfunnets sikkerhet på områder som narkotika, terror, organisert kriminalitet, miljøfarer, matvaresikkerhet, sykdommer og dyrehelse. Det blir derfor en direkte selvmotsigelse når Fremskrittspartiet i sine merknader skriver at de aldri har foreslått nedbygging av tolletatens operative kontroller knyttet til smugling, narkotikainnførsel o.l.

Forslaget om å gi tollvesenet anledning til å benytte blålys, er et eksempel på hvordan Fremskrittspartiet fremmer enkeltforslag, uten å se rekkevidden av forslaget. Det er etter min mening oppsiktsvekkende at forslagsstillerne ikke med et ord nevner kompleksiteten i forslaget, men ber om en forskriftsendring, uten å berøre noen problemstillinger knyttet til verken kompetanse eller kostnader. Det nevnes heller ikke hvordan tollvesenet skal forholde seg til at de ikke har anledning til å ta i bruk tvangsmidler. Hva mener forslagsstillerne tollerne skal gjøre etter at de har rykket ut med blålys? Skal de gis anledning til å pågripe? Er det med andre ord et ønske fra Fremskrittspartiet om at tollerne skal bli et nytt slags politi? Spørsmålet blir i så tilfelle om man trenger flere etater til å utøve samme type myndighet. Da bør også tollerutdanningen endres. Dette berøres ikke i Fremskrittspartiets forslag. Det samme gjelder kostnader ved disse endringene, som heller ikke er noe tema for forslagsstillerne.

Norsk Tollerforbund mener det er svært uheldig at blålyssaken er tatt inn i Fremskrittspartiets forslag. De viser til at de har arbeidet med den saken i over ti år. Det ønskes en grundig utredning før saken kommer til behandling i Stortinget. Jeg er også enig i at forslaget fortjener en grundig behandling, der alle sakens sider blir belyst. Derfor ber de rød-grønne partiene om at forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet, blir oversendt regjeringen for videre behandling, og forutsetter at Fremskrittspartiet sier seg enig i en slik behandling av dette forslaget.

Åse Michaelsen (FrP) [10:18:50]: Jeg hadde jo egentlig ønsket at representanten Lillehovde hadde gått litt mer inn på de konkrete forslagene. Han var innom blålyssaken. Den skal vi diskutere. Men hvis det var en vilje til faktisk å gjøre noe med denne problematikken, burde regjeringspartiene absolutt kunne gått med på dette.

Dette representantforslaget som Fremskrittspartiet har fremmet her, har i den siste tiden blitt enda mer aktualisert etter at diskusjonen om Schengen nå har blusset opp. Ikke bare har Italia og Frankrike hatt heftige debatter om dette temaet, men også Hellas og de nye Schengen-landene, som Romania og Bulgaria, har blitt trukket inn i dette.

For Fremskrittspartiet er det viktig å skille mellom ytre og indre grense Schengen samt skille mellom flyktningstrømmer og kriminelle strømninger. I mange av de debattene som har vært i det offentlige rom den siste tiden, har ikke alltid dette vært tilfellet.

Nå skal ikke dette være en debatt om Schengen-samarbeidet, men det er unektelig at representantforslaget vårt tar opp problemstillinger som går hånd i hånd med en del av de utfordringene vi ser ved kriminalitetsflyten mellom landene innen Schengen.

Vi har sett en seksdobling av vinningskriminalitet begått av utenlandske personer de siste ti årene. 60 pst. av organisert kriminalitet blir begått av personer fra de baltiske landene. Vi ser at Norge, som har et åpent samfunn, gode sosiale ytelser og meget god standard på fengsler, tiltrekker seg kriminelle som en magnet. I tillegg er straffene forholdsvis lave og politiressursene begrenset.

Da er det nødvendig å intensivere det arbeidet som gjøres ved landets grenseoverganger. Tollvesenet er i praksis eneste kontrolletat ved norske grenseoverganger ved indre Schengen grense, noe statsråden selv bekrefter i sitt svar til komiteen. Da er det viktig at vi gir disse verktøy til å kunne dekke behovet vi har for å ivareta rikets sikkerhet og begrense den grenseoverskridende kriminaliteten.

Danmark har blitt møtt med skepsis etter at landet for få dager siden besluttet å styrke kontrollen ved sine indre grenser. Danske myndigheter hevder at det dreier seg om å intensivere tollkontroll på varer – og ikke personkontroll. Innbakt i dette ligger det som danskene kaller den norske modellen, som også justisministeren vår har påpekt i media. For tollvesenet har rett til å stoppe enhver som kommer over grensen, og dermed også be om ID-papirer. Denne retten er hjemlet i tolloven kapittel 13, med tilhørende forskrifter.

For Norges del resulterte det i at tollvesenet avdekket ca. 1 200 personer i 2010, som var mistenkt for ulovlig innreise eller innvandring. Halvparten av disse hadde enten usikker eller forfalsket identitet eller var helt uten ID-papirer. Disse ble overlatt – ofte, ikke alltid – til seg selv på grensen med anmodning om å melde seg for Politiets utlendingsenhet. Jeg merker meg at det er motvilje mot å ta i bruk biometri på grensen. Hadde vi hatt et system som fanget opp disse personene som ikke er i stand til å synliggjøre hvem de er, ville dette ha hjulpet betraktelig for å avdekke mulig kriminalitet.

Den nye bistandshjemmelen for personkontroll som tolletaten har fått i utlendingsloven, må kunne utnyttes til å styrke det operative samarbeidet på grensen med eksempelvis tilgang på relevante elektroniske registre. Slik det fungerer i dag, er dette tidkrevende og ressurskrevende.

Jeg hører argumentene fra de andre partiene når det gjelder forslag nr. 2, men dette handler om å få på plass en effektiv samhandling på grensen. Politiet er ofte ikke til stede, det er ikke ressurser til å holde på personer som skal sjekkes nærmere, og derfor er tidsaspektet helt vesentlig. Derfor er ikke dette en diskusjon om hva tollvesenet skal ha tilgang på, men om hvordan.

Jeg merker meg at justisministeren i sitt tilsvar til komiteen åpner opp for økt gjensidighet i samarbeidet mellom toll og politi, f.eks. ved at politiet i større grad deltar i tollkontroller. Dette er veldig positivt. Men det betyr også at ved å tillegge politiet flere oppgaver må det også følge med ressurser, ellers kan vi se langt etter dette ønskede samarbeidet.

Videre ser jeg at justisministeren i sitt tilsvar baserer flere av uttalelsene på hva som gjelder for ytre grense Schengen, en grense Norge finansielt sett bidrar sterkt til å styrke via Frontex. Men dette representantforslaget er først og fremst rettet mot indre grense Schengen og de utfordringene vi møter med fri flyt av personer, varer og tjenester, og ikke minst av kriminalitet.

Jeg tar til meg den positive holdningen regjeringspartiene har til forslag 7, blålyssaken, og merker meg at etter flere års utredninger har endelig Finansdepartementet samsnakket seg med Justisdepartementet. Det lover godt.

Jeg tar derfor opp våre forslag som vi fremmer alene samt det forslaget som vi fremmer sammen med Høyre. Jeg gjør også oppmerksom på forslaget som er omdelt i salen, og fremmer dette som et tilleggsforslag.

Presidenten: Da har representanten Åse Michaelsen tatt opp de forslagene hun selv refererte til.

Anders B. Werp (H) [10:24:14]: Høyre vil først berømme tollvesenet for den viktige og gode jobben de gjør. De kan vise til gode resultater med det vi kan kalle relativt begrensede ressurser i etaten.

Grenseoverskridende kriminalitet er en stadig økende utfordring, noe Stortinget har debattert og fått seg forelagt ved gjentagne anledninger. Jeg viser i den sammenheng bl.a. til at Høyre har tatt opp dette ved gjentagne representantforslag, og Høyre har også utarbeidet en egen krimplan, hvor dette er et fremtredende punkt. Høyre har også – tidligere – fremmet et eget forslag om kampen mot organisert kriminalitet, som vi i stadig økende grad ser blir grenseoverskridende.

Ikke minst vil Høyre peke på den behandlingen Stortinget nylig gjennomførte av stortingsmeldingen om organisert kriminalitet. Høyre er veldig fornøyd med at et samlet storting samlet seg om så å si alle punktene i den stortingsmeldingen. Det viser styrke, og det understreker at Stortinget er opptatt av også den grenseoverskridende kriminaliteten.

Høyre vil også peke på at tolletaten naturligvis ikke er alene om å møte disse utfordringene. Samspillet og samarbeidet med politiet er helt avgjørende for å lykkes, og der viser vi fra Høyres side til våre budsjettforslag, som styrker politiets arbeid også på dette punkt.

For noen uker siden hadde vi en grundig og intens debatt i Stortinget om implementeringen av EUs datalagringsdirektiv og om lagring av trafikkdata. Det resulterte i en – etter Høyres mening – god avtale mellom vårt parti og Arbeiderpartiet, som sikrer en forsvarlig kriminalitetsbekjempelse på tvers av grensene, sammen med en god ivaretakelse av personvernet. Derfor tillater jeg meg også å uttrykke en viss overraskelse over en del av forslagene fra forslagsstillerne i denne saken. Det som i innstillingen er forslag nr. 2 og 3, peker jo på tiltak som er ganske inngripende med hensyn til personvern – det samme personvernet som var hovedbegrunnelsen for forslagsstillerne til å gå imot datalagringsdirektivet.

Så vi er undrende til den innfallsvinkelen, men vi vil samtidig rose forslagsstillerne for å ta opp et viktig tema som underbygger sammenhengen mellom kriminalitetsbekjempelse, og at den i økende grad skjer på tvers av nasjonale grenselinjer, og at vi hele tiden må tenke nytt når det gjelder hvordan vi møter disse utfordringene.

Høyres forhold og innstilling til de ulike forslagene fra forslagsstillerne framgår av merknadene i innstillingen.

Jeg vil til slutt ta opp spesielt dette med å gi tolletatens kjøretøy status som utrykningskjøretøy. Vi har fremmet et eget forslag som er noe avvikende fra forslagsstillernes ordlyd på dette punkt, forslag nr. 9 i innstillingen. Jeg vil be om at det forslaget oversendes regjeringen for nærmere vurdering. For etter Høyres mening tar vårt forslag opp i seg – på en nyansert måte – en tilnærming til det spørsmålet som gir rom for grundige vurderinger, men gir samtidig et klart signal om at i hvert fall fra Høyres side ønsker vi at vi får en klar konklusjon, og at den konklusjonen kommer raskt. Så jeg ber om at det oversendes regjeringen.

Presidenten: Da har representanten Anders B. Werp tatt opp forslag nr. 9 og samtidig anmodet om at det blir gjort om til et oversendelsesforslag.

Akhtar Chaudhry (SV) [10:29:25]: Jeg har lært både i mitt privatliv og i politikken at det er veldig mye mennesker ønsker å gjøre – man har gode intensjoner, gode ønsker – men alt må settes i en ramme, der de to kolonnene inntekter og utgifter må samsvare. Hvis de ikke gjør det, så går det til slutt galt. Jeg er derfor veldig glad for å være en del av en regjering som har en ryddig budsjettkjøring, hvor vi på den ene siden bekjemper kriminalitet på dette feltet, og på den andre siden har en ryddig budsjettdekning på alt.

Fremskrittspartiet har gode intensjoner, det skal de absolutt ha, men så mangler det noe i regnskapet. Jeg og flere andre har nå gått tilbake og sett i budsjettene, og vi ser at hvis vi legger sammen kuttene til tollvesenet i Fremskrittspartiets budsjetter fra 2006 til 2011, blir det mer enn 1 mrd. kr. Det vil være feil av meg å si at de vil kutte 1 mrd. kr. Det er klart at det er jo for hvert år de har forskjellige kutt, men på det høyeste ville de kutte 223 mill. kr til tollvesenet. Da er mitt spørsmål: Når Fremskrittspartiet fremmer så omfattende forslag, som vil koste – de må også regne med at det vil koste – skal jeg regne med at Fremskrittspartiet nå skal legge penger på bordet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, eller er det sånn å forvente at på neste års budsjett skal tollvesenet få økt budsjett i stedet for kutt, som Fremskrittspartiet i løpet av de siste seks årene konsekvent har foreslått? Jeg håper at det kommer et svar på dette.

Så er det sånn at representanten Michaelsen var innom en god del ting, men uten å trekke konklusjoner. Refleksjonene var der, men det var ikke noen konklusjon. Danmark har nå inntatt en annen posisjon når det gjelder sin grense mot Tyskland og Sverige. Det reflekterte representanten Michaelsen over. Hun sa at det var fri flyt av kriminalitet fra baltiske land, osv., og derfor har Danmark innført en ny linje. Men hva betyr det? Hva er konklusjonen? Betyr det at Fremskrittspartiet ønsker å innta samme posisjon som Danmark? Betyr det at Fremskrittspartiet ønsker å si opp Schengen-avtalen? Eller betyr det at det er biter av den innførte linjen i Danmark Fremskrittspartiet ønsker å adoptere? Jeg regner med at andre representanter fra Fremskrittspartiet, eller gjerne Michaelsen, kommer senere i debatten og forteller Stortinget hva konklusjonen er av refleksjonene hun gjorde seg rundt Danmarks innføring av ny linje når det gjelder Schengen-samarbeid og kontroll ved grensene.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:33:08]: Først vil jeg gi ros til forslagsstillerne for initiativ og fokus på en viktig sak – på tollvesenets arbeid og den jobben de kan gjøre for kriminalitetsbekjempelse på grensen. Det er viktig. Men samtidig må jeg si fra Kristelig Folkepartis side at vi stiller oss litt undrende til noen av forslagene, for flere av dem rokker ved klare personvernhensyn. Og dette representantforslaget viser kanskje at det blir stadig færre medlemmer i personvernalliansen.

Personvernet er under press, og ny teknologi muliggjør økt kontroll, registrering og overvåking. Ny teknologi innebærer alltid nye muligheter. Men det er politikernes rolle å sette grensene for teknologien når det finnes interessekonflikter, som her, opp mot personvernet.

Jeg er skeptisk og kritisk til den stadig mer omfattende overvåkingen, registreringen og kontrollen. Jo mer informasjon som lagres, jo større muligheter gir det for misbruk og informasjonslekkasjer. Hvilke garantier har vi for at informasjon ikke misbrukes? Framveksten av informasjonssamfunnet krever at vi har en tydelig og prinsipiell holdning til dette: Hva er menneskeverd? Hva er den enkelte borgers rettigheter? Hvordan forholder vi oss til en informasjonsflyt som mer og mer utfordrer enkeltindividets rett til privatliv?

Nå er det grensekontroll som står på dagsordenen. Forrige gang var det datalagringsdirektivet som rokket ved noen av våre prinsipper om personvern. Vi blir stadig møtt med liknende problemstillinger. Nye saker vil dukke opp. I mange saker vil det være gode grunner for å innføre strengere kontroll, og hensyn må alltid avveies. Men dersom vi ikke har et bevisst forhold til personvernprinsipper, vil vi nesten umerkelig fortsette å skli bort fra det grunnleggende vernet om personvernet.

Motstanden mot enkeltsaker kan av noen tolkes som flisespikkeri. Men det er det ikke! For det er summen av enkeltsaker som gjør at vi gradvis og nesten umerkelig sklir i feil retning. Summen av gode hensikter kan gjøre at det går i en retning som ingen ønsker, og til et samfunn der menneskeverdet krenkes.

Kristelig Folkeparti er for ethvert forslag som kan frigjøre ressurser for politiet, det være seg strengere alkohollover eller skjenketider, overlating av papirarbeidet til sivile med utdanning innen feltet, eller flere polititjenestemenn og politistudenter. Derfor er vi også for forslaget om å gi tollvesenet utvidet hjemmel til å ilegge forenklet forelegg, for å effektivisere saksgangen og frigjøre ressurser for politiet. I tillegg ønsker vi også velkommen Høyres forslag om større åpenhet om de vurderingene regjeringen har gjort av tollvesenets behov for å benytte sine kjøretøyer som utrykningskjøretøyer.

Derfor vil Kristelig Folkeparti i denne saken stemme for forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre, og, for så vidt, forslag nr. 9, fra Høyre, et forslag som jeg forstår blir oversendt, og det er Kristelig Folkeparti glad for.

Statsråd Knut Storberget [10:36:24]: Regjeringa har fremmet en rekke tiltak når det gjelder kampen mot organisert, grenseoverskridende kriminalitet og den kriminaliteten som vi knytter til særlig den aktiviteten som tolletaten møter, og, ikke minst, den virksomheten som politiet, særlig i grensedistriktene, møter. Det er også bakgrunnen for, som representanten Werp var inne på, at dette har en sentral rolle å spille i arbeidet mot organisert kriminalitet og i de tiltakene som blir skissert i det arbeidet.

Jeg har lyst til å starte positivt, for det er god grunn til å gi anerkjennelse til Stortingets behandling av tiltakene mot organisert kriminalitet, ikke bare fordi det er bra at vi klarer å samle oss rundt det, men også fordi vi allerede ser veldig gode resultater av den typen tiltak. Jeg tror etaten ute har oppfattet det politiske signalet veldig tydelig, fordi politikerne i Stortinget har klart å samle seg om veldig viktige satsingsområder.

Vi ser altså en betydelig nedgang i kriminalitet begått av utenlandske statsborgere i Norge, særlig den som var på topp i 2009, de grove villainnbruddene, som i flere distrikter nå heldigvis er halvert. Jeg har behov for å dra med alle for å gi anerkjennelse til politiet for den jobben de har gjort. Jeg mener at vi ofte overfokuserer på det som går galt, men for å bli stimulert til videre arbeid trenger man å høre at det er et solid arbeid. Jeg besøkte Grenseløs-prosjektet her om dagen. Det er fantastisk å se at man innenfor de ressursene man har, klarer å omorganisere en virksomhet som tar nettopp denne typen mobil vinningskriminalitet, og som er i kjernen av forslagsstillernes intensjoner.

Jeg vil også peke på at når det gjelder de tiltak som regjeringa har satt i verk, særlig knyttet til Østfold politidistrikt og til dels også Hedmark politidistrikt, er det nettopp for å kunne ivareta en mer aktiv politirolle opp mot tolletaten. Jeg mener at det er veien å gå. Jeg registrerer til min glede at i danskenes forlik om utvidet tollkontroll peker man på de norske erfaringene og, på mange måter, den norske tenkingen rundt dette.

Når det gjelder de konkrete forslag som er framsatt av noen av Fremskrittspartiets representanter, er det flere av de tiltakene som vi allerede er i gang med. Jeg viser bl.a. til etableringen av et mer formalisert samarbeid mellom tollvesenet og politiet, utrulling av lesere – skannere – for kontroll av elektroniske ID-dokumenter, bl.a. I så måte syns jeg forslaget bærer preg av et forsøk på å slå inn åpne dører.

For øvrig viser jeg også til daværende konstituert justisminister Grete Faremos svarbrev av 14. mars i år, hvor man går detaljert inn på de enkelte forslag.

Så vil jeg til slutt bare komme med noen betraktninger rundt det som er hovedlinjen i forslaget, som også vekker undring hos meg. Jeg deler fullt og helt representanten Werps overraskelse over Fremskrittspartiets forslag, særlig med henblikk på det personvernet som man så aktivt sloss for da man valgte å stemme mot det som kanskje er det viktigste tiltaket for den grensekryssende kriminaliteten, nemlig at politiet har anledning til å gå inn i lagrede trafikkdata. Det er altså et av de viktigste tiltakene Grenseløs-prosjektet pekte på, og årsaken til at man har klart å få kriminaliteten ned.

Så oppfatter jeg det slik at Fremskrittspartiet nesten hver dag etter at man gjorde datalagringsdirektivvedtaket, har løpt fra sine personvernmessige standpunkter, enten det gjelder det å DNA-teste store grupper mennesker uten noen særlig definisjon, eller det som nå ligger på bordet. Det er merkelig. Hvor ble det av personvernet?

Det andre som er problematisk i denne saken – jeg deler jo i stor grad representanten Michaelsens oppfatning – er at skal man tillegge politiet flere oppgaver, er man avhengig av, som hun sa i sitt innlegg, at det må følge ressurser. Ja, det er bakgrunnen for at Stortinget vedtok å bevilge mer ressurser til den grensenære politikontrollen i 2009 og 2010. Men det er jo merkelig at når man går så aktivt til verks og virkelig pålegger tolletaten langt flere oppgaver, er svaret at man kutter ressursene det ene året med over 200 mill. kr og det siste året med 70 mill. kr. Hva er det som gjør at tolletaten ikke har behov for mer ressurser når de blir tillagt oppgaver, mens politietaten bestandig har det? Jeg mener at dette forslaget ikke ville være gjennomførbart, hvis man skulle legge Fremskrittspartiets budsjettforslag til grunn.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åse Michaelsen (FrP) [10:41:52]: Vi ser at det i dag foregår noe som jeg kanskje vil kalle et frislipp av personer som har blitt stoppet på grensen ved mistanke om ulovlig innreise/innvandring. Fremskrittspartiet mener at det er helt uholdbart at disse blir overlatt til seg selv og får beskjed om å melde seg – spesielt inn mot Oslo. Hva vil justisministeren gjøre for å få bukt med nettopp dette – at man ikke har et frislipp av personer som er mistenkt for ulovlig innreise, og som ikke kan identifisere seg?

Statsråd Knut Storberget [10:42:27]: Nå legger jeg for øvrig merke til at representanten Michaelsen ikke velger å kommentere det som har vært hovedaksen i debatten og bringe det inn som et replikktema: Hva er det som gjør at tollvesenet ikke har behov for mer ressurser når de får nye oppgaver – de risikerer betydelig kutt hvis Fremskrittspartiet kommer til makten – og at det er stikk motsatt i politiet? Det er nemlig det vi velger å gjøre med politioppgavene, som forhindrer det frislippet som representanten Michaelsen framstiller det som. Det var en av hovedårsakene til den store grensepakken, som Fremskrittspartiet – og alle andre partier – var med på å støtte i budsjettet, som bidro til politinær kontroll, og som bidro til at man ikke sendte folk på bussen fra grensen i Østfold og inn til Oslo. Det beste svaret jeg kan gi der, er i så måte at en av grunnene til at vi bevilget mer penger for å få mer mannskap i Østfold, var nettopp at man skulle få forsterket politiets grensenære kontroll ytterligere.

Åse Michaelsen (FrP) [10:43:37]: Når vi legger fram et forslag, vil det legge føringer for den videre behandlingen, både av det reviderte budsjettet og av det ordinære budsjettet, som vi har før jul. Når vi ser tilbake på de budsjettene som Fremskrittspartiet har hatt når det gjelder tollvesenet, som ligger under Finansdepartementet, er de først og fremst sett i forhold til effektivisering på avgifts- og tollområdet, hvor vi mener at det er store muligheter for å endre.

Når det gjelder den operative biten, tror vi at tollvesenet, på sin side, trenger midler, selvfølgelig, men de trenger også å kunne ha et system som ivaretar synergien mellom politiet og tollvesenet ved grensen.

Så litt til det som ministeren tar opp. Det er ikke bare grensen i Østfold og veien inn mot Oslo som er viktig, det er jo andre grenser i landet hvor det kommer inn mange. Jeg kommer fra Sørlandet, og vi ser at det kommer inn mange i havnen i Kristiansand, f.eks. Der er det ikke tilsvarende muligheter til å kunne få nok politi til stede. Hva vil ministeren gjøre med det?

Statsråd Knut Storberget [10:44:44]: Regjeringas store satsing når det gjelder å få flere politifolk, går videre. Det fins ikke en norsk regjering som har utdannet flere politifolk enn det vi har gjort, og jeg er veldig glad for at også noen og nitti prosent av dem vi nå har uteksaminert, faktisk er ute i politivirksomhet. Det er et utrolig viktig tiltak for nettopp å kunne drive også grensenær kontroll. Men det er ikke til å legge skjul på at når det gjelder Østfold og særlig søndre del av Hedmark, så er det der vi har den store grensetrafikken, som gjør at vi er helt avhengige av å få en ekstraordinær satsing.

Så må jeg igjen si at hvis Fremskrittspartiet skal opparbeide seg troverdighet i det å kunne bekjempe denne typen kriminalitet, må man forlate en årelang linje, hvor man har årelatt både skatt og andre typer kontrollmekanismer i samfunnet som er veldig viktige for å ta pengestrømmene. Og ikke minst: Skal man ha troverdighet når det gjelder å forsterke tollvesenet, kan man ikke det ene året kutte med nærmere 400 stillinger og det siste året med 185, som representanten Lillehovde var inne på.

Åse Michaelsen (FrP) [10:45:52]: Nå vil jeg inn på Schengen-avtalen. Den er jo en viktig del av dette forslaget, og den er blitt enda mer aktualisert de siste dagene og ukene. Jeg har forstått det sånn at justisministeren er veldig tydelig på at avtalen blir bibeholdt sånn som den er i dag, men vi ser jo den utfordringen som bl.a. Politiets Fellesforbund i Norge har påpekt, sammen med sine kolleger i Sverige og Danmark, at her må vi gjøre noen nye grep. Hvilke grep vil justisministeren selv igangsette, i tråd med de ønskene som politiet her i Norden har?

Statsråd Knut Storberget [10:46:31]: Aller først: Når det gjelder Politiets Fellesforbunds utsagn om grensekontroll, er det noe uklart for meg hva Politiets Fellesforbund egentlig ønsker seg.

Når det gjelder beskrivelsen av kriminalitetsbildet, vil jeg nok også være noe varsom – i motsetning til Politiets Fellesforbund – med å beskrive nærmest 80 pst. av denne typen kriminalitet kommende fra Baltikum. Jeg hadde bare behov for å si det. Det har ikke vi funnet dekning for, bare så det er sagt.

Så mener jeg at det danskene nå gjør, ved å peke på en forsterket tollkontroll, i veldig stor grad er mye av det arbeidet som Norge har drevet. Én nøkkel for å kunne slå tilbake denne kriminaliteten er jo nettopp det politiet nå driver med. Det å forsterke kontrollaktiviteten og den aktiviteten som man driver i grensenære områder, forsterke samarbeidet med tolletaten, har jeg veldig tro på, i tillegg til å bruke teknologi fullt ut og ikke gjøre som Fremskrittspartiet, stemme datalagringsdirektivet ned. Det er nå et av de viktigste virkemidlene for politiet til å kunne fange bl.a. dem som står bak.

Per Sandberg (FrP) [10:47:48]: Jeg hører justisministeren er overrasket. Jeg er særdeles overrasket over at justisministeren fortsatt ikke greier å se forskjellen på å overvåke og å kontrollere enkeltindivider på mistanke, i motsetning til DLD, som skal overvåke samtlige individer i hele Norge. Det er en vesentlig forskjell, og det er ikke noe nytt.

Jeg hører at justisministeren snakker om troverdighet. Jeg er ikke så sikker på at denne regjeringen har så voldsomt stor troverdighet når det gjelder grensekontroll og bekjempelse av organisert kriminalitet. Det er jeg slettes ikke.

Så er det sånn at de aller fleste forslagene som Fremskrittspartiet fremmer her, er anmodningsforslag til regjeringen. Da er det regjeringens oppgave å fortelle Stortinget etterpå, hvis disse forslagene blir vedtatt, om det er kostnader ved det. Hvis det ikke er slik, blir jo jobben på Stortinget på en helt annen måte i framtiden, hvis man skal legge justisministerens økonomi og budsjettering til grunn.

Statsråd Knut Storberget [10:48:54]: Fremskrittspartiet mangler 100 pst. troverdighet i denne saken. Man må se hva man gjør i budsjettsituasjoner, når man foreslår aktive tiltak. Jeg bare lurer på hva som ville vært kommentaren hvis jeg hadde lagt fram et forslag i Stortinget om at vi skulle kutte politibudsjettene med oppimot 200 mill. kr, samtidig som jeg kom med en smørbrødliste over nye oppdrag. Det aner meg at det ville ha vekket en viss form for aktivitet fra Fremskrittspartiets side.

Jeg har tre råd til Fremskrittspartiet hvis man skal bygge seg opp troverdighet når det gjelder å bekjempe den grensenære kriminaliteten: Ikke foreta så drastiske kutt i tolletaten som dere foreslår. Ikke legg ned utrykningspolitiet, som nå er noe av det viktigste mobile instrumentet vi har for å kunne slå tilbake når det kommer bander over grensene. Ikke gjør det, som det står i prinsipprogrammet til Fremskrittspartiet. Ta en revurdering av datalagring. Hør på hva politiet sier om betydningen av trafikkdata for å slå tilbake denne kriminaliteten.

Per Sandberg (FrP) [10:50:03]: Jeg vil bare umiddelbart slå fast at alle disse tre rådene skyver jeg fra meg. For det viser seg at justisministeren farer med usannheter. Justisministeren vet meget godt hva Fremskrittspartiet gjør med utrykningspolitiet. Justisministeren er jo delvis i ferd med å gjøre det selv – overføre flere oppgaver som går på kriminalitetsbekjempelse, til utrykningspolitiet – så der har jo justisministeren fulgt opp oss.

Når det gjelder troverdighet, er det sånn at denne regjeringen har mindre og mindre troverdighet med hensyn til å få på plass de rette tiltakene for å bekjempe organisert kriminalitet med tollkontroll.

Så er det sånn at denne regjeringen faktisk har gjort det som de beskylder Fremskrittspartiet for – man har innbilt det norske folk at man har gitt politiet nok ressurser, samtidig som man har gitt politiet 100–110 nye oppgaver, noe som ikke henger sammen.

Fremskrittspartiet vil be regjeringen komme med forslag til nye tiltak. Hvis de koster penger, er det justisministerens oppgave å fortelle Stortinget hva det koster.

Statsråd Knut Storberget [10:51:06]: Jeg registrerer at Fremskrittspartiet når man blir konfrontert med den harde realitet, tar i bruk karakteristikker av den sort, som nå gjøres av Sandberg, at vi nærmest farer med usannheter.

Når det gjelder kuttene i tolletaten, kan jo alle lese det. Det står i budsjettdokumentene for de siste årene. De har vært på noe over 200 mill. kr, nå er det 70 mill. kr, så vidt jeg så i det siste dokumentet. Det kan man ikke løpe fra, og det bør man ikke løpe fra. Det må man ta ansvar for. Kommer man i posisjon, må man i hvert fall ta ansvar for det.

Når det gjelder spørsmålet om utrykningspolitiet, har jeg lest prinsipprogrammet til Fremskrittspartiet – det gjelder vel til 2013 – hvor man ønsker å legge det ned og føre oppgavene fra utrykningspolitiet over til det lokale politiet. Det gjør ikke vi. Vi ønsker å forsterke utrykningspolitiet. Hvis Sandberg er ukjent med prinsipprogrammet, må han lese det.

Det tredje er jo absolutt sant. Jeg oppfatter helt klart at Fremskrittspartiet valgte å stemme imot datalagringsdirektivet og ikke gi politiet det de sier er et av de viktigste virkemidlene for å bekjempe denne kriminaliteten – innsyn i trafikkdata. Det kan man ikke løpe bort fra.

Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:52:30]: Det er en viktig debatt vi har nå, men hvor viktig den er, kunne man lure på da man hørte på P4-nyhetene i dag tidlig, om andefamilien i statsministerboligens hage. Da får vel denne debatten en litt annen dimensjon.

Men uansett er en effektiv kamp mot organisert kriminalitet avhengig av et godt samarbeid mellom toll og politi. Så vet vi at politiet sliter med sine ressurser og sin organisasjon, og at det ikke er helt optimalt, for å si det mildt. Når tollvesenet skal utføre sine oppgaver, er de ofte avhengig av politiets hjelp, noe som i flere tilfeller viser seg å være vanskelig. Da kan det være en fordel at tollvesenet har litt utvidede fullmakter og har mulighet til å følge etter dem som prøver å stikke av fra tollkontroller – altså at de har mulighet til å rykke ut med blålys og ikke blir mistenkt for å være landeveisrøvere når de kommer og skal stoppe folk som har kjørt forbi tollkontrollen.

Da jeg hørte representanten Lillehovdes innlegg, ble jeg litt i tvil om hva Arbeiderpartiet egentlig mener. Et oversendelsesforslag er for meg på en måte et bifall til forslaget, og at det skal jobbes videre med, men argumentasjonen til Lillehovde var stikk motsatt. Han hadde ingen sans for forslaget i det hele tatt. Han sa også at et sånt forslag vil kreve en grundig utredning. Ti år med utredninger er for meg rimelig grundig. Ti år med utredninger om tolletaten skal kunne ha utrykningskjøretøy med blålys, er i grunnen en lang utredning, og det er nå en ny utredning på gang for å se om dette går an å få til. Hvor lenge mener representanten Lillehovde at de skal utrede denne problemstillingen? Nå må vi få det på bordet. Nå må det gjøres noe for å gi tolletaten de mulighetene de har til å gjøre jobben sin, for politiet har ikke ressurser og har ikke har organisering til å kunne bistå.

Helt til slutt når det gjelder personvernet: Våre tiltak i punktene 2 og 3 gjelder ved mistanke. Tollvesenet skal ha mulighet til å gå inn i dataregisteret ved mistanke, og de skal ha mulighet til å utføre kroppsskanning ved mistanke. Jeg vil påstå at kroppsskanning er en smule bedre enn de metoder som brukes i dag. Det burde det ikke være tvil om. Jeg skal ikke si hvordan de metodene utføres, men kroppsskanning er i hvert fall en mye bedre måte å gjøre det på.

Så til slutt: Representanten Chaudhry er stolt av å være «en del av en regjering». Jeg visste ikke at Chaudhry hadde byttet jobb.

Per Sandberg (FrP) [10:55:42]: (komiteens leder): Det viktigste man bør ha fokus på, er at politiet og tollvesenet får et tettere samarbeid, at de i mye større grad vier hverandre oppmerksomhet, og at de i mye større grad får bruke de samme verktøyene. Det trenger ikke nødvendigvis bety at tolletaten får mer myndighet, men jeg tror nok at det på enkelte områder er nødvendig. Derfor burde vi kanskje også i denne debatten tatt inn noen ord og hatt litt diskusjon om struktur. For jeg tror nok at den strukturen som politidistrikter har opp mot tolletaten, er uheldig. Man bør kanskje se det i sammenheng framover, i hvert fall når man får saker til behandling som går på strukturen innenfor politiet.

Så kan jeg ikke dy meg, for representanten Chaudhry – og til og med justisministeren – legger faktisk sammen de kuttene som Fremskrittspartiet har fremmet i sine alternative statsbudsjetter over flere år. Hvis det er det som skal legges til grunn, så skylder jo tolletaten snart Fremskrittspartiet penger, hvis det er sånn man skal budsjettere og føre regnskap. Når vi ikke får gjennomslag for kutt ett år, foreslår vi nesten de samme kuttene neste gang. Man kan jo ikke legge sammen de forslagene til kutt over fem år, slik som Chaudhry gjør, og så slå fast at vi har kuttet 1,1 mrd. kr. Jeg håper ikke regjeringen driver med den type budsjettering, for det er selvfølgelig håpløst. Det skjønner alle sammen.

Så er det også sånn at de forslagene som vi fremmer her, ser jeg ikke bort fra – og jeg kan nesten si det sånn at jeg slår det fast – vil koste penger både på utstyrsiden og på den operative siden i tolletaten. Men vi har ikke noe grunnlag for, når vi fremmer disse anmodningsforslagene overfor regjeringen, å legge noe budsjett for det. Men blir disse forslagene vedtatt, regner jeg med at regjeringen legger fram et budsjett for det, og det er da vi diskuterer kostnadene ved det. At Fremskrittspartiet i årets budsjett har kuttet 70 mill. kr til tolletaten av 1,5 mrd. kr – altså litt over 4 pst. kutt – såpass effektivisering tror jeg det finnes innenfor tolletaten, på samme måte som det finnes innenfor alle offentlige etater ellers. Og vi har vært forsiktige med tolletaten når det gjelder kutt i byråkrati og andre ting innenfor andre deler av det offentlige.

Jeg tror at de fleste av de forslagene som Fremskrittspartiet fremmer i dag, vil komme i en annen innpakning på et senere tidspunkt.

Akhtar Chaudhry (SV) [10:59:12]: Jeg kan være dårlig i norsk, men jeg kan ikke være så dårlig i norsk at lederen av justiskomiteen ikke hører hva jeg sier. Jeg vil be ham om å lese referatet fra debatten. Jeg sa at de sammenlagt har kuttet 1 mrd. kr, og at jeg ikke skulle være uredelig. Og jeg skal fortelle at det ville være feil av meg å si at de har kuttet 1 mrd. kr sammenlagt på ett års budsjett. Jeg ga klare tall: 223 mill. kr er det høyeste kuttet i tollvesenets budsjett på ett år – det var i 2008. 70 mill. kr er det minste, og det er for inneværende år. Så står mitt spørsmål ubesvart. Ingen av fremskrittspartirepresentantene har svart. Kommer det noen penger til tollvesenet nå i forbindelse med revidert eller på neste års budsjett? Gjør det det? Det spørsmålet kan besvares veldig enkelt. Hvis det ikke er noe svar, eller svaret er at det ikke kommer penger, vil jeg veldig gjerne vite: Hvordan skal vi finansiere smørbrødlisten som Fremskrittspartiet foreslår i dag?

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:00:40]: I mitt forrige innlegg stilte jeg spørsmål til Arbeiderpartiet og Lillehovde om hva intensjonene deres egentlig er med å foreslå at vårt forslag om blålys oversendes uten realitetsbehandling. Jeg vil gjerne ha et svar på det spørsmålet, for hvis det er slik at Arbeiderpartiet ikke er interessert i å se mulighetene for en slik løsning med at tolletaten kan bruke blålys og ikke er enig i intensjonene i forslaget, er det heller ingen vits for Fremskrittspartiet å gå med på at det skal være et oversendelsesforslag. Som jeg sa i mitt forrige innlegg: et oversendelsesforslag er på en måte et bifall til intensjonene i et forslag. Hvis de intensjonene ikke er der, ser jeg ingen grunn til at vi skal gå med på å omgjøre det til et oversendelsesforslag. Da vil vi ha en realitetsbehandling av forslaget.

Så var representanten Lillehovde også inne på at Toll- og avgiftsdirektoratet utfører en del lovpålagte oppgaver som ikke kan utelates eller utsettes. Jeg håper at representanten Lillehovde også har med seg det når vi i budsjettbehandlingen skal bevilge penger til kommunene til skole og eldreomsorg, som også er lovpålagte oppgaver, og som vel ikke kan sies å være de største prioriteringsområdene til denne regjeringen.

Representanten Chaudhry spurte om det ville komme noen penger fra Fremskrittspartiet i forbindelse med revidert. For meg er revidert budsjett et budsjett som skal ta opp i seg nye ting og kompensere for nye ting som er skjedd etter at budsjettet ble lagt fram. Jeg kan ikke se at situasjonen for tolletaten er spesielt ny, men Fremskrittspartiet vil, når vi får til våre tiltak og nye oppgaver som tollvesenet skal ha, også sørge for at det finansieres på en god måte. Det er dermed ikke sagt at ikke Toll- og avgiftsdirektoratet er modne for å kunne effektivisere, som også representanten Sandberg var inne på.

Når det gjelder Fremskrittspartiets gode forslag og gode intensjoner, vi vil også sørge for at tolletaten få de ressursene de trenger, i likhet med politiet, for å kunne utføre sine oppdrag. Så håper jeg at jeg kan få svar på mitt spørsmål til representanten Lillehovde og Arbeiderpartiet om Arbeiderpartiet er enig i intensjonene i forslaget om bruk av blålys.

André Oktay Dahl (H) [11:03:25]: Nå tror jeg kanskje flere snart bør ta en time-out her. Noen ganger tar debatter litt av. Det er mulig jeg fulgte veldig dårlig med, men i motsetning til andre har jeg ikke deltatt med liv og lyst i debatten. Men jeg oppfatter det faktisk dit hen at både forslag nr. 8 og forslag nr. 9, som foreslås oversendt, blir tatt imot med forholdsvis åpne armer av regjeringspartiene. Jeg velger i hvert fall å legge det til grunn.

Man begynner ikke på scratch i saksbehandlingen. Det som må være forventningen fra Stortinget når det gjelder oversendelse, er at det faktisk blir utredet rimelig raskt basert på det man har holdt på med i veldig mange år. Jeg synes vi kanskje bør nærme oss en avslutning på denne debatten. Jeg velger å tolke regjeringspartiene dit hen at de har tenkt å ta dette på alvor.

Så til å slå sammen kutt. Det er veldig mange av Stortingets partier som slår sammen plusser. Jeg har opplevd ganske mange ganger her at både den ene og den andre slår sammen de årvisse budsjettøkningene til en stor pott i valgkamptider for å sørge for at man fremstår best mulig.

Så synes jeg at vi i en sånn debatt bør minnes litt hva vi diskuterte for et par uker siden om organisert kriminalitet, hvor vi alle var enige om at det er viktig at vi står sammen om noe. Jeg synes vi skal minnes noe av den debatten når vi nå begynner å drive med det jeg vil kalle – kanskje uparlamentarisk, jeg er ikke sikker på om det står i den store boken – flisespikkeri, at vi faktisk minnes den debatten, og hva vi sa den gangen.

Men en ting jeg kunne tenke meg at vi så på senere, er det som Fremskrittspartiet tar opp: I hvilken grad er byråkratiet i tollvesenet perfekt? Jeg har ikke sett noen inndekning i forhold til hvor man har tenkt å kutte, hvilke konkrete ting som er for byråkratisk. Men jeg synes at vi, i likhet med hva regjeringen gjør på politisiden, hvor man er opptatt av at man skal bruke pengene bedre, også skal være opptatt av at tollvesenet bruker de pengene de har, på en best mulig måte. Jeg tar nærmest for gitt at regjeringen, ved at de koordinerer både Finansdepartementets forhold til tollvesenet og Justisdepartementets forhold til det samme tollvesenet, ser på det. Sånn sett har det vel kommet noe godt ut av debatten, men jeg skulle vel ønske at man kunne se mer på det reelle innholdet i hva tollvesenet gjør, fremfor å diskutere plusser og minuser på den måten man har gjort nå det siste kvarteret.

Thor Lillehovde (A) [11:06:03]: Jeg skjønner at representanten Ørsal Johansen er indignert både over innlegget mitt og holdningene jeg ga uttykk for i mitt innlegg. Slik er det når en blir konfrontert med egen politikk, det kan være litt ubehagelig når det ikke er helt sammenheng, at virkeligheten er en litt annen enn det det legges opp til.

Representanten Ørsal Johansen etterlyser et klart svar angående min holdning til bruk av blålys. Når vi går inn for å oversende forslaget, er det nettopp for å få en avklaring og en utredning om bruk av blålys. Riktignok har dette arbeidet tatt veldig lang tid. Signalet om denne utredningen ble faktisk gitt i 2006, og er ennå ikke sluttført. Jeg må medgi at det er brukt mye tid på det, men etter denne debatten håper jeg at det blir fortgang i det. Så får en ta stilling til blålys eller ikke blålys. – Noe mer er det for så vidt ikke å si om dette, annet enn at vi selvfølgelig også støtter en oversendelse av forslaget fra Høyre.

Per Sandberg (FrP) [11:07:46]: Jeg skal være den første til å beklage. Jeg har sannsynligvis overhørt representantens Chaudhrys konkretisering, og det beklager jeg på det sterkeste. Men jeg registrerte jo at justisministeren også prøvde seg på samme øvelse, gjennom å si at vi kutter 200 mill. kr ett år og 70 mill. kr neste år og legger det sammen. Det blir dramatiske kutt.

Jeg skal prøve å unngå å forlenge debatten. Men det er klart at når man peker på det som det var enighet om i justiskomiteen og Stortinget for bare kort tid siden når det gjaldt kampen mot organisert kriminalitet, er jo denne pakken fra Fremskrittspartiet når det gjelder utvidet grensekontroll, en del av det, selvfølgelig, og det blir nok kanskje det viktigste området også. Hvis vi skal gå foran i å bekjempe organisert kriminalitet av ulik karakter, vil vi måtte gjøre noe med grensekontrollen vår på forskjellige måter.

Til representanten Lillehovde: Så må vi bare erkjenne at ja, vi har forskjellig virkelighetsforståelse i Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Vi er kanskje litt mer utålmodig enn Arbeiderpartiet er, og så er det sånn at vi tenker nytt, og at vi tør å utfordre det bestående. Da tror jeg, som jeg sa i mitt innlegg, at disse forslagene på et eller annet vis blir ruget på i regjeringen også. Så trenger det ikke å være denne regjeringen som fremmer det i en annen innpakning. Det kan være en annen regjering, selvfølgelig. Men at det på et eller annet tidspunkt blir nødvendig, er jeg helt sikker på, også ut fra den debatten som representanten Åse Michaelsen viste til, som foregår i Europa.

På oppfordring fra representanten Chaudhry, som spør hvorvidt det kommer noen penger i forbindelse med revidert, kan jeg si at hvis Fremskrittspartiets forslag blir vedtatt her i dag, skal jeg også sørge for at det blir finansiert, for vi har ikke kommet i mål med revidert ennå. Vi driver og forhandler, også internt i vårt parti. Men det er klart at hvis disse forslagene blir vedtatt i dag, og det viser seg at det koster penger, skal jeg sørge for at det blir lagt inn i revidert budsjett også, sånn at Chaudhry får finansiert det, hvis det er sånn at han ønsker å støtte noen av Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Akhtar Chaudhry har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Akhtar Chaudhry (SV) [11:10:14]: Jeg har ikke til hensikt å la Fremskrittspartiet slippe så billig unna.

Representanten Ørsal Johansen går på talerstolen og sier at hvis det kommer nye ting, skal vi komme med penger. Man fremmer åtte forslag, og ingenting er nytt, ingenting koster. Er det julenissen? Så sier man selv at det er gode forslag og gode intensjoner. Da forstår jeg at han mener at det er gode forslag og gode intensjoner, men det koster ingenting. Så kommer komiteens leder fra Fremskrittspartiet – noe som er interessant – og sier: Hvis det viser seg at det koster, skal vi legge nye penger på bordet. Betyr det at Fremskrittspartiet ikke engang vet hva deres forslag koster? De bare fremmer forslag uten å vite hva de koster, og dermed fremmer de også forslag uten å ha dekning.

Jeg mener at et så stort parti som Fremskrittspartiet ikke kan leke med folk, de kan ikke bare kaste blår i øynene på folk. Her må det legges fram forslag, som også er beregnet hva koster, og så skal det fortelles hvor pengene skal hentes fra.

Statsråd Knut Storberget [11:11:32]: Det som får meg til å ta ordet, er representanten Ørsal Johansens innlegg, der man nesten vedvarende snakker ned politiets innsats i disse dager, og sier at man nærmest ikke lykkes, og det er tolletaten som på en måte må ta dette.

Jeg vil gjøre det motsatte, bare så det ikke festner seg et inntrykk i denne salen, først og fremst fordi jeg syns at de polititjenestemenn og -kvinner som nå jobber ute, ganske så aktivt – for å slå tilbake dette – fortjener en annen type karakteristikker enn det som denne debatten kan gi et inntrykk av.

Det er altså en utrolig historie, der Oslo politidistrikt, Asker og Bærum, Vestfold, Telemark, Søndre Buskerud og mange andre politidistrikter viser at man nå er i ferd med å få gode resultater. Det at man får en nedgang i vinningskriminaliteten – når det gjelder nettopp de som kommer over grensene – her i Oslo når det gjelder grove villainnbrudd, med nærmere 50 pst., og at den nedgangen ser ut til å fortsette, er fantastisk. Vi kan ikke, med respekt for de ansatte vi har ute i ytre etat, nærmest karakterisere det som dårlig politiarbeid. Jeg velger å stå opp for de politifolka.

Så vil jeg også si at det aldri har vært noe forsøk fra meg på å summere opp kuttene. Men det at man kutter så mye hvert år i tolletaten, viser jo en linje i partiets politikk, en manglende vilje og forståelse for hvor viktig kontrollorganene faktisk er, og da kan man ikke smykke seg med lekre forslag i Stortinget. Man må ta ansvar til enhver tid. Et av de viktigste redskaper, etter min mening, for å kunne få til et godt samarbeid mellom politi og tolletat er jo nettopp det mobile politiet. Derfor syns jeg det er underlig når man nå i dag ser på de betydelige resultatene som Utrykningspolitiet bidrar med, at Fremskrittspartiet ønsker å gjøre noe annet med Utrykningspolitiet enn det som vi faktisk gjør.

Til hjelp for justiskomiteens leder: I Fremskrittspartiets handlingsprogram, på side 26, framgår det også at man skal «overføre utrykningspolitiets oppgaver til de lokale politidistrikt». Det er egentlig å gå i motsatt retning, fordi vi nå har en mobil styrke som er en viktig del av det vi har kalt innsatsstyrken, som kan settes inn hvis man f.eks. har et mobilt raid i Telemark. Derfor syns jeg det blir, mildest talt, å snakke med flere tunger når man i det ene øyeblikket sier at man skal styrke innsatsen og være mer «hands on» når det gjelder denne typen kriminalitet, samtidig som man bidrar til å fjerne det som kanskje er noe av den viktigst mobile innsatsen vi har, nemlig Utrykningspolitiet.

Presidenten: Per Sandberg har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Sandberg (FrP) [11:14:31]: Da fikk justisministeren rettet det opp. Det ligger ingenting i Fremskrittspartiets prinsipper om at vi skal legge ned Utrykningspolitiet. Men derimot ligger det nå i handlingsprogrammet vårt, som omtaler at vi ønsker å bruke ressursene på en annen måte – det er helt korrekt.

Så er det altså sånn at justisministeren tillater seg å tolke representanten Ørsal Johansen på en, ja mildt sagt, totalt feil måte. Jeg tror at representanten Ørsal Johansen har full støtte ute i politidistriktene med hensyn til at politiet ikke kan gjøre en optimal jobb ut fra de ressursene man har tilgjengelig. Det får vi rapporter om hver eneste dag. Så har justisministeren en annen virkelighetsforståelse av det, og det respekterer jeg.

Til representanten Chaudhry: Det er altså med få unntak utenom budsjetter og utenom revidert man legger fram forslag med budsjett. Det skulle ha vært en selsom prosess i dette huset hvis vi med alle forslag skulle legge ved et budsjett i tillegg. Det gjør man ved de store anledningene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.