Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:11:32]: «Dagsrevyen den 24. mai hadde et oppslag om at en del vertskommuner for oppdrettsanlegg ønsket å få en mulighet til å skattlegge virksomhetene for at lokalsamfunnet skulle få større nytte av virksomhetene. Argumentene som kom frem, var som tatt fra Høyres begrunnelse for å beholde en andel av selskapsskatten lokalt.
Vil statsråden vurdere å gå tilbake til et system der en liten andel av selskapsskatten tilfaller kommunene for å fremme både forståelse og positive holdninger til næringsvirksomhet lokalt?»
Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:12:11]: Fra 2005 til 2008 fikk kommunene tilført en andel av selskapsskatten. Skatteinntektene ble tilført kommunene via rammeoverføringene, og fordelingen av selskapsskatt mellom kommuner var basert på en kommunevis fordeling av sysselsettingen i de foretakene skatten var utlignet.
Denne ordningen ble avviklet i 2009. Kommunene ble da kompensert ved at andre inntekter økte. Omleggingen må ses i sammenheng med at selskapsskatt har vesentlige svakheter som inntektsgrunnlag for kommunene. En viktig grunn til det er at selskapsskatten svinger betydelig. Ved å gjøre selskapsskatten statlig og gi kommunene andre inntekter i stedet, har kommunesektorens inntekter blitt mer forutsigbare. Det er en fordel i forhold til planlegging og drift av de viktige velferdstjenestene som kommunene har ansvaret for. På bakgrunn av kommunesektorens størrelse er forutsigbarhet også viktig for utviklingen av norske kommuner, og av norsk økonomi.
Inntektene fra selskapsskatten er ikke jevnt fordelt geografisk. Avviklingen av kommunal selskapsskatt har dermed bidratt til en jevnere inntektsfordeling mellom kommunene.
Så kan det være argumenter for at en ved å gi selskapsskatten tilbake til kommunene, gir lokale incentiver til næringsutvikling. Men jeg vil hevde at det viktigste incitamentet for næringsutvikling i kommunene er å få tak i mer stabile og forutsigbare skattytere, og da er det innbyggertallet og personlige skattytere som nok har den største interessen og den viktigste vekten i så måte.
Inntektssystemet for kommunene innebærer en stor grad av utjevning mellom kommuner. I praksis er det slik at kommuner med lave skatteinntekter per innbygger blir hevet opp til et inntektsnivå på 93–94 pst. av landsgjennomsnittet gjennom skatteutjevningen.
Mange av kommunene med oppdrettsanlegg langs kysten har forholdsvis lave skatteinntekter per innbygger. For eksempel hadde Steigen, som ble trukket fram i nyhetsoppslaget 24. mai, en skatteinntekt per innbygger på ca. 70 pst. av landsgjennomsnittet. En gjeninnføring av kommunal selskapsskatt kunne isolert sett gi mer skatteinntekter til f.eks. Steigen, men for kommuner der skatteinntektene per innbygger ikke bringes over 90 pst. i forhold til landsgjennomsnittet, vil de økte inntektene i all hovedsak bli motsvart av tilsvarende lavere skatteutjevning.
Mitt svar er, med henvisning til en diskusjon vi hadde i Stortinget i går i forbindelse med et dokumentforslag, at vi har ingen planer om å gjeninnføre en andel av selskapsskatten til kommunene. Jeg mener at den ordningen vi har i dag, gir større forutsigbarhet for kommunesektoren, og det er bra.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:15:17]: Jeg takker statsråden for svaret.
I mitt hjemfylke, Sør-Trøndelag, har vi en veldig vakker kyst. Jeg vet ikke om finansministeren har hatt gleden av å besøke det vakre øyriket, ikke minst kommunene Hitra og Frøya der oppdrettsnæringen betyr svært mye for den totale verdiskapingen. Mitt inntrykk er at kommuner med slike næringer strekker seg veldig langt for å legge til rette for at næringen skal kunne videreutvikle seg for å skape flere arbeidsplasser, som fører til vår felles velferd. Når vi nå ser at så mange av ordførerne tar til orde for at flere midler må føres tilbake til kommunene, og vi ikke minst ser at næringen selv er veldig positiv til å bidra til utvikling av lokalsamfunnene, må jeg bare spørre om statsråden mener det er riktig å innføre andre byråkratiske og kostbare ordninger fremfor selskapsskatten.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:16:28]: Jeg har hatt gleden av å reise i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag og ellers, og jeg synes det er fint der også, som det er mange andre steder i landet.
Det jeg henviste til, var at vi i Stortinget i går behandlet et Dokument 8-forslag, Dokument 8:137 LS for 2010–2011, om å tilbakeføre deler av selskapsskatten. Det forslaget ble nedstemt, men jeg ser at det kan være argumenter for at selskapsskatten er viktig i så måte. Dette er for så vidt en diskusjon som har pågått en tid, der selskapsskatten har gått litt ut og inn av kommunesektoren litt avhengig av konjunkturene i næringslivet. Jeg mener fortsatt at det viktigste er at kommunene har forutsigbare skatteinntekter, og at personskatten er mer forutsigbar. Jeg tror nok at både Hitra og Frøya og andre kommuner er vel så opptatt av at disse bedriftene skaper varige arbeidsplasser for folk som bor i området. Slik sett er det et sterkt incitament til å drive næringsutvikling.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:17:32]: Nå ser vi at fiskeri- og havbruksnæringen selv er veldig opptatt av å ha et godt forhold til lokalsamfunnene, og ønsker å bidra til videreutvikling av disse små lokalsamfunnene. Ikke minst ser vi at ordførerne er ganske tydelige på at selv om regjeringen sier nei, har de ikke tenkt å gi seg i denne saken. Det har vel også finansministeren fått meg seg. Når jeg hører at finansministeren selv sier at det lokale incitament til næringsvirksomhet er viktig, lurer jeg på hva som kan være et svar til disse ordførerne og ikke minst til næringen selv, når de ønsker å bidra i større grad.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:18:20]: Det kan være mange svar på det, bl.a. en utvikling av de mer regionalpolitiske og distriktspolitiske virkemidlene. Samtidig vil det være slik at i tillegg til personskatten knyttet til dem som jobber på f.eks. et oppdrettsanlegg, kan ringvirkningene av et oppdrettsanlegg være ganske store for andre næringer i lokalsamfunnet som leverer handelsvirksomhet og andre ting. Jeg vil mene at det å drive næringsutvikling i en kommune ut fra et litt bredere perspektiv uansett er viktig. Da blir selskapsskatten etter mitt syn noe mindre i den sammenhengen.
Så vil jeg minne om at kommunene selvsagt har mulighet til å skaffe seg mer langsiktige og forutsigbare skatteinntekter gjennom eiendomsskatt, slik at kommunene har flere virkemidler. Men ja, ordførere er engasjerte, og det er bra. Og ordførere som er engasjerte, skal vi ha, også når det gjelder næringsutvikling. Jeg tror at selskapsskatten har betydning, men en langt mindre betydning enn de andre tingene jeg har påpekt.