Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:30:06]: (ordfører for saken): Kor- og vokalmusikken har en stor og viktig rolle i norsk kulturliv. Komiteen er enig i at det er viktig å styrke og videreutvikle ordninger som gir økt breddeaktivitet i kor- og vokalensembler.

Sang er en aktivitet vi alle kan delta i. I komiteen har vi gjort vårt dette året for å bidra til vokalmusikken gjennom bl.a. innspilling i studio for noen måneder siden. Fra komiteens ståsted må vi si at det var en ganske vellykket opptreden, som vi er fornøyd med, og som er et godt bidrag til bredden i norsk vokalmusikk.

Det finnes over 3 000 registrerte kor, som sammen har over 100 000 sangere. En samlet komité er enig med forslagsstillerne i at korfeltet er viktig, og at den utøvende kormusikken bør styrkes og ha en naturlig plass i Norges internasjonale kultursatsing.

Korsang er velegnet for å fremme norsk kultur internasjonalt og samtidig hente hjem impulser fra andre kulturer og det internasjonale samfunnet. Høyre er derfor enig med forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti i at norsk musikkeksport til utlandet må styrkes gjennom bedre profilering. Dette må gjøres i samarbeid med næringslivet, offentlig forvaltning og bransjens egne organisasjoner.

Norsk kulturråds ordninger med aktivitetsmidler til kor må styrkes og videreutvikles. Ordningen gir mye kultur for pengene. Det er nødvendig å videreutvikle denne ordningen for å sikre fortsatt god bredde av norske kor.

En annen forutsetning for å styrke kor- og vokalmusikken er et løft for kordirigentene. Vi mener at en støtteordning for kordirigentene kan være et bidrag til å øke kompetansen og styrke videreutviklingen av korfeltet. Høyre vil at en eventuelt ny støtteordning for kordirigenter skal ses i sammenheng med dirigentutdannelsen ellers. Norsk kulturråd bør få i oppgave å utrede hvordan en slik ordning best kan organiseres.

Studieforbundene har en viktig funksjon for å sikre kompetanse og utvikling innen korfeltet. De om lag 20 studieforbundene tilbyr voksenopplæring innenfor ulike fagområder, og deres arbeid kan være et viktig bidrag til kompetanseutvikling for de respektive områdene.

Forslaget om å opprette et nytt profesjonelt kor i Norge er ikke nytt, men det skaper fortsatt debatt. Forslaget tar opp viktige momenter når det pekes på hvilke gevinster et profesjonelt kor i Norge kan bidra til. Det har vært ulike forsøk på å profesjonalisere kor tidligere, og vi vet at Norsk kulturråd har foreslått opprettelse av et profesjonelt kor i Oslo. Høyre mener at et profesjonelt kor bør springe ut av allerede eksisterende miljøer. NRK, Filharmonien eller Operaen kan være mulige samarbeidspartnere for et profesjonelt kor i Norge. Høyre støtter den regionaliseringen av korfeltet som ble påbegynt i 2011, og vil per i dag ikke gå inn for opprettelsen av et helt nytt profesjonelt kor, selv om vi støtter de ønsker og intensjoner som ligger bak dette forslaget, som vi mener er veldig godt.

Jeg vil på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti ta opp de forslagene vi står sammen om.

Presidenten: Representanten Linda C. Hofstad Helleland har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:34:00]: Jeg er glad for at vi får denne anledningen til å diskutere kor spesielt. Selv om vi har hatt en lang kulturpolitisk budsjettdebatt i forkant, der kor i hvert fall delvis har vært et tema, er dette en av veldig få, veldig sjeldne, anledninger til å diskutere korfeltet spesielt i Stortinget. Det fortjener dette feltet, fordi det er, som jeg har sagt før, en stor folkebevegelse i landet vårt. Det er 200 000 registrerte sangere. Det er derfor en stor del av norsk kulturliv. I hver by og bygd over hele landet finnes det vel minst ett kor – barnekor, ungdomskor, voksenkor, bedriftskor, studentkor osv.

Behandlingen av Kristelig Folkepartis forslag i komiteen og innstillingen fra komiteen viser at det er bred enighet på Stortinget om at man ønsker å styrke korlivet i Norge. Det er bra. Alle er positive, så på sett og vis kan vi jo si at det virker som om hele komiteen prøver å synge den samme melodien, men Kristelig Folkeparti synger en oktav over alle andre. Vi synger nok sterkere, høyere og med god støtte. Fremskrittspartiet sliter kanskje litt med å finne grunntonen. Regjeringspartiene prøver seg litt på en solo, men får det kanskje ikke til å låte helt rent foreløpig. Men vi håper at det kan bedre seg. Høyre er det eneste partiet som tidvis matcher Kristelig Folkeparti i en duett, men fortsatt står vi alene om den store satsingen som budsjettbehandlingen viser. Jeg har likevel tro på at det fokuset vi nå får, kan legge et grunnlag for at korene i Norge kan få en enklere og bedre hverdag, og at man etter hvert forhåpentligvis får større fokus på kor- og vokalmusikk som en del av kulturpolitikken og kultursatsingen.

Det har vært mye snakk om profesjonalisering av kulturlivet. Debatten om et profesjonelt kor har vi hatt i 20 år. Når regjeringspartiene nå sier at de bidrar til profesjonalisering, vil jeg sette spørsmålstegn ved om det er rett. For hva vil det egentlig si å være et profesjonelt kor? Regjeringen deler ut beskjedne midler til enkelte aktører. Det er for så vidt bra at de gjør det, og Kristelig Folkeparti støtter de bevilgningene, men det har relativt lite med virkelig profesjonalisering å gjøre. Det har Norsk kulturråd også dokumentert i de evalueringene som har kommet.

Dette feltet fortjener at vi nå gjør et grep for å etablere et nasjonalt profesjonelt kor. Et slikt nasjonalt løft må komme i tillegg til å styrke de eksisterende ensemblene. Som Kristelig Folkepartis budsjettalternativ viser, er det mulig, for promiller av statsbudsjettet, å etablere et nytt profesjonelt kor. Vi kan tredoble støtten til Solistkoret, faktisk gi dem det de ønsker og drømmer om. Vi kan styrke de regionale miljøene, som er godt beskrevet her før i dag, som driver på hver sine kunstneriske premisser. Vi kan styrke dem, vi kan gi dem det de drømmer om for promiller av statsbudsjettet. Vi kan få i pose og sekk.

Et nytt profesjonelt ensemble skal ha institusjonelle forutsetninger for å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene. Det vil bidra sterkt til å bevare og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten, og det vil være en spydspiss inn i et internasjonalt marked.

Vi har Kringkastingsorkesteret, og nå må vi også få et profesjonelt radiokor. Et nytt profesjonelt kor vil bidra til å vitalisere hele kor- og musikklivet i Norge. Nå må vi sørge for at korbevegelsen får den plassen den fortjener.

Mange kor har store utgifter til dirigenter. Derfor er jeg glad for at det ser ut som det er flertall for å gjøre noe med en støtteordning for dirigenter. Jeg håper at vi kan jobbe videre med å finne gode løsninger for dette feltet.

Vi må satse på toppen, vi må satse på bredden, vi må satse på barn og unge, vi må gi korbevegelsen den plassen i kultursatsingen som den fortjener.

Jeg tar opp de forslagene som Kristelig Folkeparti står bak i innstillingen.

Presidenten: Representanten Øyvind Håbrekke har tatt opp de forslagene han refererte til.

Presidenten vil bemerke, siden representanten Håbrekke berørte det forholdet at komiteen i innstillingen ikke synger helt i kor, at presidenten som dirigent ikke er ansvarlig for det!

Tove Karoline Knutsen (A) [15:39:44]: Jeg skal ikke bruke lang tid, jeg har sagt ganske mye i denne saka allerede, bare komme med en veldig kort merknad til representanten Håbrekke og det han sa om Norsk kulturråds rapport. Den rapporten var ikke noen utfyllende utgreiing av hva pofesjonalisering er, eller noen grundig evaluering av hvordan det går an å profesjonalisere korfeltet, det var en påpekning av mulige retninger ut fra en kort evaluering Kulturrådet gjorde. I etterkant kan man vel si at Kulturrådet burde hatt lengre tid på den rapporten og den evalueringen for at det skulle bli så grundig som det kanskje i utgangspunktet lå i Stortingets bestilling eller ønske når det gjaldt en profesjonaliseringsutredning.

Så har jeg lyst til å si til representanten Håbrekke at spørsmålet om hva som er et profesjonelt ensemble, ikke er knyttet til graden av institusjonalisering. Noen av våre aller fremste profesjonelle musikere er faktisk ikke ansatt noe sted. Heile det norske jazzfeltet f.eks., som gjør det veldig skarpt internasjonalt, og folkemusikken er jo en del av musikklivet som fungerer mer som frie ensembler eller frie utøvere.

Vår oppgave i Stortinget er å gi dem som befinner seg i et slags mellomsjikt, en bedre økonomisk forutsetning for å kunne fungere profesjonelt. Det var de tankene Stortinget i utgangspunktet hadde da man snakket om å profesjonalisere korfeltet.

Det er ikke slik at man må være 100 pst. ansatt i fast stilling for å være profesjonell. Profesjonalitet har først og fremst med kvalitet å gjøre. Det er det profesjonaliteten skal måles på.

Så er det mange veier til det, men et økonomisk fundament som kan bevilges som en ramme, en god ramme, gir ulike vokalensembler og kor en mulighet til å løfte sin kvalitet, den kunstneriske kvaliteten. Det er på den kunstneriske kvaliteten vi skal måle graden av profesjonalitet. Det er de rød-grønne partienes hovedutgangspunkt, og det er det vi ønsker å jobbe mer for å få til for korfeltet i Norge.

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:42:40]: Det er vel ingen tvil om at kortradisjonene er sterke i Kristelig Folkeparti. Det tror jeg alle representanter her i salen kan bøye seg i støvet for. Men på ett område tror jeg samtlige partier gjør det bedre enn Kristelig Folkeparti-representantene i salen, og det er når det gjelder drikkeviser. Det er også en del av sangkulturen som mange tar vare på. Det bør derimot ikke støttes økonomisk, etter min mening.

Det er også slik at den stemmen vi kanskje skal lytte mest til i denne diskusjonen, er den beste sangstemmen av alle, nemlig Tove Karoline Knutsens. Jeg synes hennes innlegg på en utmerket måte understreker hva som bør være hovedlinjene i korpolitikken i årene som kommer.

Gjennom Kulturløftet har vi lagt vekt på å satse på norsk musikk i alle sjangre, med et godt og variert konserttilbud, og vi har styrket orkestrene og ensemblene. Vi vil også styrke bevilgningene til kor og korps, bl.a. gjennom dirigentutvikling.

Jeg er enig i at vi skal styrke korfeltet. Men det er veldig mange ulike oppfatninger av hvordan korfeltet skal organiseres – nesten like mange oppfatninger som det er stemmer i et kor. Jeg har i den siste tiden mottatt ulike innspill og forslag fra politikere, organisasjoner, kor og enkeltpersoner. Det viser at korfeltet engasjerer mange.

I dag har vi ett fullt ut profesjonelt kor, og det er Operakoret. Her er korsangere ansatt på heltid. Det finnes imidlertid flere kor som engasjerer profesjonelle sangere på deltid i sin virksomhet, og som ellers driver tilnærmet profesjonelt, som f.eks. Solistkoret, og vi vet at det er veldig mange mennesker som er engasjert i ulike amatørkor landet rundt.

Når vi ser på korfeltet, må vi også se på det som skjer i symfoniorkestrene, de framfører nemlig også korverk, og vi må se på region- og distriktsoperaene, som bruker mange lokale og regionale kor og korsangere i sin produksjon. Å se bort fra disse når man skal beskrive hvor mye regjeringen satser på kultur, synes jeg ikke man skal gjøre hvis man tar med seg alle stemmene i denne diskusjonen.

Så jeg mener den beste måten å styrke korfeltet på, er å videreutvikle de korene vi har, og bygge på det mangfoldet av kor som allerede eksisterer. Jeg mener vi allerede i dag har en betydelig satsing, men vi ønsker å styrke den. I budsjettet for 2012 har vi foreslått en styrking av tilskuddene til bl.a. Solistkoret, Nordic Voices, Trondheim Voices, Kor Vest og Vokal Nord med til sammen 3 mill. kr, til i alt 7 mill. kr. Det har vært en betydelig økning gjennom flere år. Kulturrådet gir også støtte til de nevnte korene og andre kor, f.eks. gjennom ensemblestøtten. Så er det ett område som representanten Håbrekke utelater når han beskriver hvor mye penger regjeringen bruker på kor, og det er det vi gir på kor- og vokalfeltet til frivillige organisasjoner. For 2010 var det 9,3 mill. kr, og det går nettopp til de lokale korene, som vi alle er opptatt av skal styrkes.

Vi gir også støtte til frittstående kor og vokalensembler med barn og unge gjennom Frifond musikk i Norsk musikkråd. Departementet gir i tillegg 1,2 mill. kr til aktivitetsmidler til kor som forvaltes av Norges korforbund. Selv om vi har en bred satsing på korfeltet, ønsker jeg også å styrke korfeltet i årene som kommer.

Vi støtter forslaget om et tiltak eller en støtteordning for dirigentutvikling, både for å øke kompetansen og for å øke kvaliteten på norske dirigenter, men også for å sikre flere kvalifiserte dirigenter. Jeg ser at dette kan gjøres på flere ulike måter. Derfor vil jeg be Norsk kulturråd gjennomføre en utredning av hvordan støtte til dirigentutvikling kan og bør innrettes.

Presidenten: Det blir replikkordskifte

Olemic Thommessen (H) [15:46:46]: I denne saken har jeg stor forståelse for regjeringens tilnærming og deres ønske om å ivareta det mangfoldet vi ser på korområdet. Høyre ønsker jo også på dette området vekst i det frie feltet. Vi ønsker veksten nedenfra, og vi ønsker å støtte opp under de initiativene som kommer fra korfeltet selv. Det er godt i tråd med det vi også har signalisert i merknader til budsjettet.

Så, når det er sagt: Statsråden påpekte jo at det finnes et profesjonelt kor, nemlig i Operaen. I tillegg mener Høyre at det ville være spennende også å jobbe frem et profesjonelt kor i, skal vi si, den klassiske sjanger knyttet til Filharmonien og NRK – ikke som noe kortsiktig mål, men i litt lengre perspektiv.

Er det noe regjeringen kunne tenke seg se nærmere på?

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:47:53]: Det er jo flere symfoniorkestre som ser på samarbeid med korfeltet. Dette har de gjort på ulike måter. Noen har samarbeidet gjennom allerede etablerte kor, mens andre har bygget opp sin egen korsatsing. Så det har vært valgt ulike modeller i ulike regioner, og jeg tror vi skal være forsiktige med å si at det er én modell som passer over hele Norge. Man har valgt én modell i Trondheim og en annen modell på Østlandet. Så her tror jeg vi må ha mange ulike modeller for å få flere stemmer fram.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:48:37]: Det ble sagt mye fornuftig i statsrådens innlegg, og jeg setter stor pris på hennes støtte til utviklingen av en støtteordning for dirigenter, som jo er kjernen i utviklingen av kor. Det synes jeg høres lovende ut. Så skal jeg gjerne nyansere mine beskrivelser av regjeringens satsing. Hvis det er grunnlag for det, skal jeg gjerne omtale det på en enda mer presis måte ved senere korsveier. Men det er likevel et faktum at vi snakker om promiller av statsbudsjettet, og Kristelig Folkeparti har vist at det går an å omprioritere for å gjøre noe med det.

Min utfordring til statsråden er: Kunne vi blitt enige om at vi nå skal sette oss et nytt mål for korsatsingen, sånn at vi innen 2014 bevilger 1 pst. av kulturbudsjettet til kor?

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:49:36]: I den grad jeg ønsker å sette meg konkrete mål på dette feltet, ønsker jeg å gjøre det i dialog med Kristelig Folkeparti. Men jeg vil jo ikke komme med et konkret tall over bordet nå – det vil jeg se nærmere på. Men jeg var i går og besøkte Kilden i Kristiansand. Der er jo Opera Sør. De har nettopp satt i gang et fantastisk samarbeid med et kor som heter Sølvstrupene. Det er bare folk over 60 år som får lov til å synge i dette koret – og her sammen med profesjonelle i Opera Sør. Det er jo nettopp sånne initiativ, som handler om samarbeid mellom amatører og profesjonelle, som ikke synes i de tallene Håbrekke legger fram her for salen, men som vi ønsker å styrke i årene som kommer. Som en del av publikumsutviklingen i alle kulturinstitusjoner er jo nettopp samarbeidet med kor noe av det vesentligste for å rekruttere et nytt publikum.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:50:34]: Jeg takker for svaret. Jeg er enig i statsrådens påpekning av de miljøene hun refererer til, og hvordan kor der samvirker med øvrig kulturliv, og er viktige også for utvikling av det.

Men når statsråden gjør sine vurderinger knyttet til etablering av et nytt profesjonelt kor, så forstår jeg for så vidt – når man må prioritere innenfor en relativt stram økonomisk ramme, som jeg oppfattet man opererer med for vokalmusikk – de vurderingene hun gjør. Men hvis man makter å sette av mer midler – som Kristelig Folkeparti har gjort – til kor, er det andre argumenter enn økonomiske som går imot at vi skal etablere et nytt profesjonelt kor i Norge?

Statsråd Anniken Huitfeldt [15:51:30]: Det er først og fremst kvalitet.

Jeg tror vi utvikler en størst mulig grad av mangfold, og også kvalitet, gjennom å satse på de korene vi i dag har.

Solistkoret, som i stor grad består av solister, er meget gode sangere. Så jeg tenker at det også handler om å utvikle de gode miljøene vi allerede har, og bygge videre på dem. Jeg er overbevist om at det også er det beste, ut fra kvalitetskriterier.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:52:06]: Jeg har sagt det meste jeg skal si i denne debatten. Jeg ville bare respondere litt på representanten Tove Karoline Knutsens innlegg, som jeg synes var et meget godt innlegg, som beskriver livskraften, mulighetene og mange av premissene for det som foregår i kor- og vokalmusikken rundt omkring i landet. De miljøene må få lov til å utvikle seg på sine premisser – det er jeg helt enig med representanten Tove Karoline Knutsen i. Og så må vi legge opp til en politikk som gjør at vi gir hvert av miljøene, på deres premisser, muligheten til å fortsette å utvikle seg. Det håper jeg også vi kan lykkes med.

Men min vurdering er vel at jeg ikke klarer å se noen motsetning mellom det og det å etablere samtidig et nytt profesjonelt og institusjonalisert kor, for det er mange fordeler også ved det, knyttet til stabilitet, utvikling osv. Jeg klarer ikke å se noen motsetning mellom det å styrke de ulike miljøene vi har, på deres premisser, og det å etablere den nye institusjonen som et nasjonalt flaggskip. Jeg mener at det er mulig å gjøre begge deler. Jeg tror også at historien om profesjonaliseringsdebatten nok viser at det ikke har vært så sterke føringer på at det kun var det å støtte opp om de etablerte miljøene som lå i profesjonaliseringsdiskusjonen. Tvert imot har nettopp tanken om et nytt sånt flaggskip ligget som en sterk pådriver bak den prosessen som har vært, og som både Stortinget, departementet og Kulturrådet har vært involvert i over veldig mange år. Den debatten har Kristelig Folkeparti ikke tenkt å legge død. Jeg håper også at etter at vi er ferdig med denne saken, vil debatten vise – når vi etter hvert får større muligheter på dette feltet, og Kristelig Folkeparti forhåpentligvis får større gjennomslag på budsjettene – at korbevegelsen i Norge er så livskraftig at vi kan klare å støtte opp om de regionale miljøene, vi kan støtte opp om de ulike kunstneriske uttrykkene vi har på korfeltet, og vi kan samtidig etablere et nytt institusjonalisert flaggskip på dette området, som den norske korbevegelsen fortjener.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [15:54:43]: I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett mer enn firedobler vi bevilgningen til kor. Kristelig Folkeparti vil gi korlivet i Norge et stort løft. Kristelig Folkepartis mål er at 1 pst. av kulturbudsjettet skal gå til kor innen 2014 – det har vi hørt tidligere. Vi har startet denne opptrappingen!

Vi gir kor en satsing som gir feltet den statusen det fortjener. Jeg skulle ønske at flere partier i denne sal kunne være med og støtte dette forslaget. Kulturbudsjettet har økt de siste årene. Det er kjempebra, det er positivt. Kor får kun 12–15 mill. kr totalt i regjeringens forslag til budsjett for 2012. I vårt forslag øker vi satsingen med 50 mill. kr.

Vi vil etablere et profesjonelt radiokor. Dette har blitt diskutert i snart 20 år, med stadige diskusjoner om hvorvidt et nytt kor vil ta ressursene fra andre kormiljøer. Vi viser til at det er fullt mulig både å etablere et nytt proffkor og å gi regionale miljøer og de beste korene i Oslo full uttelling ut fra deres ønsker og ambisjoner.

Andre nordiske land får dette til. Hva kan grunnen da være til at rike Norge ikke får det til? Det handler ikke om økonomi, sier statsråden, men om kvalitet. Så mange barne- og ungdomskor som vi har i dette landet, borger for god kvalitet på korene og god rekruttering til et profesjonelt kor.

Ensemblestøtten må økes for korene. Kristelig Folkeparti vil ha en etableringsstøtte for kor, og vi vil ha en støtteordning for kordirigenter. Og her er det flertall, det er bra. Aktivitetsstøtten, som forvaltes av Kulturrådet, må økes. Den sikrer at både bredde og topp kan løftes økonomisk.

Når vi gjennomfører et kulturløft, må vi få slutt på den diskusjonen som har foregått, om hvem som skal tape, og hvem som skal vinne, når kormidlene skal fordeles. Korbevegelsen er landets nest største etter idretten. Den har vært avspist med småpenger. Nå er det på tide at kormusikken, kormiljøene, får sin rettmessige plass i det norske kulturlivet og i kulturpolitikken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå å behandle sakene nr. 7 og 8 under ett, og anser det for vedtatt.