Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Flåtten (H) [11:00:48]: På vegne av saksordfører Elisabeth Røbekk Nørve har jeg gleden av å si noen ord om komiteens behandling av forslaget fra Fremskrittspartiet om en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk.

Næringskomiteen og Stortinget har nå gjennom mange år vært enige om at norsk skipsfart – og den maritime klynge – er en svært viktig næring for Norge. Det har derfor heller ikke vært de store uenighetene om nettolønnsordningen. Fra Høyres side har vi hatt en litt annen inngang til dette, ved at vi har lagt mer vekt på kompetanse og har hatt en litt annen modell i våre alternative budsjetter – en modell som allikevel ikke kronemessig avviker veldig mye fra den som regjeringen har hatt. Men jeg understreker at vi har hatt en litt annen inngang til dette når det gjelder kompetanse, på samme måte, kan en si, som regjeringen har hatt en annen inngang til f.eks. rederiskatteordningen; man måtte opp i Høyesterett for å få avklart at norske rederier skulle ha de samme betingelsene som man stort sett hadde ellers i Europa.

Så det har vært noen forskjeller i hvordan man har sett på det, men stort sett har det vært en enighet om at det maritime miljøet i Norge fortjener både komiteens og Stortingets støtte. I denne saken pekes det på at denne nettolønnsordningen finnes i de fleste europeiske land. Det er riktig, og derfor er det viktig at vi har en ordning som er konkurransedyktig.

Jeg har også lyst til å understreke at for Høyres vedkommende mener vi at man fremover, i tillegg til å vektlegge dette med kompetanse for norske sjøfolk, også må se på hvor konkurransedyktige de norske registrene er. Vi har hatt forslag i Stortinget om å se på innretningen av skipsregistrene. Vi har også samtidig foreslått å se på nettolønnsordningen i kombinasjon med denne utvidelsen. Vi har ikke fremmet et konkret forslag om hvordan det bør gjøres, men vi har bedt regjeringen om en vurdering av det. Vi synes det var et godt forslag for å kunne se på den maritime næringens utviklingsmuligheter videre for å være konkurransedyktig og ha en god kompetanse både når det gjelder registrene og hos mannskapene.

Derfor har vi fremmet et annet forslag enn det som er innstillingen her. Jeg er faktisk litt overrasket over at regjeringspartiene velger å ikke bifalle et forslag fra Fremskrittspartiet som i sin intensjon er prisverdig. Vi stemmer heller ikke for forslaget om å lovfeste, men foreslår at det vedlegges protokollen, nettopp for å vise at vi mener at saken er god, at den fortjener oppmerksomhet, og at det er et prisverdig forslag som ligger der. Så får vi se hva som kommer siden. Siste ord er sikkert ikke sagt om nettolønnsordningen, men jeg tror neppe det blir nye runder om dens totale eksistens. Det blir heller runder om hvordan den praktiske utformingen skal være, og da tenker jeg først og fremst på en utforming som gjør oss konkurransedyktige i fremtiden, totalt sett.

Jeg tar opp det forslaget som vi fremmer sammen med andre.

Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt opp det forslaget han refererte til.

Else-May Botten (A) [11:05:43]: Det kan vel aldri bli diskutert for mye rundt den maritime politikken i denne salen. Vi som kommer fra kysten, vet spesielt godt at maritim næring er utrolig viktig for sysselsettingen og ikke minst for verdiskapingen i dette landet. Vi snakker faktisk om en næring som har et komplett miljø med en samlet verdiskaping på nærmere 100 mrd. kr, og rundt 100 000 mennesker jobber i denne næringen. Det sier noe om at næringens konkurransekraft er viktig, og at det er grunnleggende viktig med stabile rammevilkår.

Så er det fristende å si at når vi er ute og får innspill fra denne næringen, er det veldig stor entusiasme å hente rundt den politikken som nå blir ført, både i forhold til næringens egen evne og vilje til å satse framover og til at det investeres mye i kloke hoder, ny teknologi, utstyr og innovasjon over hele linjen. Næringen er tydelig på at regjeringspartiene har en god dialog, og at det samkjøret fungerer.

I 2007 la regjeringen fram «Stø kurs», som er regjeringens maritime strategi, og som er selve grunnlaget for et sett av tiltak for å støtte opp om denne næringen. Det var svært viktig for å få den forutsigbarheten som næringen trengte.

Konkurransekraften til næringen er viktig. Derfor tenker jeg også at det var viktig at denne nettolønnsordningen, som innebærer at rederiene får refundert innbetaling av norske skattetrekk, trygdeavgifter og arbeidsgiveravgift, kom på plass.

I 2006 foreslo regjeringen en utvidelse av nettolønnsordningen til å gjelde all konkurranseutsatt fart i NOR. I 2007 ble også sikkerhetsbemanningen på Hurtigruten inkludert i denne ordningen. Det var med på å skape ro og stabilitet rundt ordningen og har bidratt til rekruttering og opplæring av norsk mannskap.

Jeg har også fått signaler i denne saken om at noen ønsker å se på taket når det gjelder dagens nettolønnsordning. Men det er så langt ikke gjort noen anslag for dynamiske virkninger knyttet til om- og innflagging til NOR-registeret som følge av en økt refusjonsordning. Så dette er på en måte et tidlig stadium for å fortsette den dialogen.

Når det gjelder lovfesting av selve ordningen, er det ikke frykten rundt regjeringens forutsigbarhet som uroer næringen, men muligens er det mer frykten for Fremskrittspartiets eventuelle regjeringskamerater fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Arbeiderpartiet lever godt med den ordningen vi har fått på plass, og i dialog med næringen kan vi se mulige endringer i ordningen knyttet til budsjettarbeidet. Men regjeringen har lagt inn i budsjettet nå for 2012 en videreføring av tilskuddsordningen med en overgangsbevilgning på 1,6 mrd. kr.

Det er fristende å minne om at i alternativt budsjett fra Fremskrittspartiet ligger det heller ingen økning utover det som regjeringen har lagt fram. Høyre har redusert den betraktelig, Kristelig Folkeparti enda mer, og Venstre vil ta bort denne ordningen helt. Så den verste usikkerheten for næringen må jo være å få denne gjengen inn i regjeringskontorene i 2013 – et sammensurium, hvor de fleste vil svekke eller fjerne ordningen helt.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:09:41]: Hva slags «gjeng», slik som forrige representant uttrykte det fra denne talerstolen, som skulle komme inn i regjeringen, får vi ta en debatt på når den tid kommer. Jeg er i hvert fall opptatt av at det er forskjellige partier som sitter i regjering – hvor de kommer fra – enten de er en «gjeng» eller ikke.

Representanten Else-May Botten viste også til andre partier enn Fremskrittspartiet, som har foreslått å redusere ordningen. Ja, men jeg vil minne om at enkelte av regjeringspartnerne til Arbeiderpartiet, de som i dag sitter i regjering, også hadde en annen tilnærming enn den som ligger på bordet i dag fra regjeringen når det gjelder en nettolønnsordning, eller en refusjonsordning. Men man finner fram til løsninger, og det vil nok også en framtidig regjering gjøre.

Det som er faktum, er at Norge har ingen nettolønnsordning for sjøfolk. Norge har en refusjonsordning for sjøfolk. Det er fordi vi har et tak som fra 1. juli 2008 ble satt til 198 000 kr som refusjon for skattetrekk, arbeidsgiveravgift og trygdepremie. Så sier det seg selv at en del, særlig offiserer om bord, ligger over denne summen. Det vil si at for hvert eneste år som går uten at man i hvert fall gjør noe med taket, svekkes den ordningen som Norge har i dag – og derfor svekkes vi også i konkurranse med de landene som har en fullverdig nettolønnsordning. En fullverdig nettolønnsordning beløper seg til hele denne summen – ikke noe tak. Danmark, bl.a., har en slik ordning. Det er den biten vi er nødt til å konkurrere med, og når det heller ikke er noen vilje til å se på det som har med tak å gjøre, blir det bekymringsfullt.

Representanten viste til at ingen av partiene hadde lagt inn tallmateriale i taket. Det er riktig, og det er nettopp derfor vi har dette forslaget til behandling. Dette forslaget ble fremmet før jul, for det er klart at hvis man kan få på plass det viktigste og det beste, dvs. en ren nettolønnsordning, må man fremme forslag i tråd med det. Det er jo det som forslaget dreier seg om, og da begynner man ikke å fremme forslag om alternativ før man i hvert fall har fått behandlet selve forslaget.

Det som forundrer meg litt, er bakgrunnen for at regjeringspartiene stemmer ned forslaget. Det er jo underlig når man kan lese følgende:

«Slik flertallet ser det, vil også en lovbestemt ordning kunne ordnes, og flertallet mener på denne bakgrunn at ordningens forutsigbarhet ikke kan knyttes opp til hvorvidt ordningen er lovfestet eller ikke.»

Hvorfor skal vi fremme lover i dette landet? Lover kan jo endres. Bakgrunnen for å fremme en pasientrettighetslov var nettopp for å lovfeste det, for da er du sikker på hvilke rettigheter som ligger der. Det er helt andre prosedyrer og måter å jobbe på når du skal endre en lov, eller om du bare skal endre en ordning som du har lagt inn i ditt budsjettalternativ. Så det er klart det er betydelige forskjeller. Det gir betydelig større trygghet å lovfeste ordningen.

Så sier representanten at den tilbakemeldingen man får fra distriktet, er at det er regjeringens politikk som er den beste. Det er helt åpenbart at representanten Botten og jeg er på forskjellige steder og får forskjellige budskap. Blant sjøfolkene er nettopp denne ordningen svært viktig, og også det å få på plass en lovfestet nettolønnsordning, for det gir en framtidig forutsigbarhet som vi ikke har i dag. Og det er jo ikke så lenge siden man gjennom media ble kjent med at det foregikk en intern debatt i regjeringen om hvorvidt man måtte skjære ned på en del av den summen som gis til nettolønnsordningen, eller refusjonsordningen, som dette faktisk er.

Fremskrittspartiet ønsker forutsigbarhet. Vi ønsker at dette skal settes i høysetet også i framtiden. Derfor er det viktig å få på plass en lovfestet ordning. Dette er også viktig ikke bare for sjøfolk, men for hele det maritime cluster, for hele industrien, fordi det gir forutsigbarhet. Vi har sett en nedgang i antall personer som er innenfor ordningen, nettopp fordi ordningen per i dag ikke er god nok.

Jeg tar herved opp forslaget fra Fremskrittspartiet som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:14:54]: Vi sier ofte at rederiene er selve navet for at den maritime klyngen i Norge skal bestå og videreutvikles. Verdiskapingen er stor, og det er den største næringen etter petroleumsvirksomheten. Det er derfor viktig at næringen har gode rammevilkår, og at disse rammevilkårene tjener hele den norske skipsfartsnæringen.

Selv om Kristelig Folkeparti har en annen modell for refusjonsordningen, vil vi at refusjonsordningen skal bestå. Jeg vil allikevel understreke at den har en konkurransevridende effekt i forhold til andre næringer, som f.eks. fiskerinæringen.

Det er foreslått brukt 1,6 mrd. kr til ordningen for 2012, og regjeringen foreslår som tidligere en begrensning av de enkelte støttebeløp. Kristelig Folkeparti mener det totale tilskuddsbeløpet kan reduseres ved innføring av en endret modell som ivaretar norske sjøfolks kompetanse. Det har blitt argumentert med at nettolønnsordningen har ført til en sysselsettingsvekst, og at fjerning av denne vil føre til et ras av sysselsatte sjøfolk.

I evalueringen av nettolønnsordningen som Econ Pöyry leverte regjeringen i fjor, kom det fram at sysselsettingsveksten i perioden etter at nettolønnsordningen ble innført, kunne ha vært drevet av boomen innen offshoremarkedet. Det er særlig slepebåter og forsyningsskip som har opplevd en sterk vekst i omsetning og aktivitet. Det er derfor mye som tyder på at veksten i sysselsettingen heller skyldes markedsforhold enn styrking av sysselsettingsordningene. At veksten i sysselsetting innen slepebåter og forsyningsskip først oppsto ett til to år etter at nettolønnsordningen ble innført, er nok en indikasjon på dette.

Veksten i sysselsettingen er heller ikke unik for Norge, men omtrent den samme som i sammenlignbare europeiske land. I gjennomsnitt var veksten i sysselsettingen i sammenlignbare europeiske land på 17 pst. i perioden 2001–2007. Veksten i Norge var i samme periode på 19 pst. Rapporten forteller også at en ikke kan spore en særnorsk sterk vekst i sysselsettingen etter at nettolønnsordningen ble innført i 2002–2003. Rapporten konkluderer derfor med at veksten i norsk sysselsetting heller må forklares med markedsforhold enn med endring i sysselsettingsordningene.

På bakgrunn av dette tror ikke Kristelig Folkeparti at lovfesting av en nettolønnsordning er den beste løsningen for å øke sysselsettingen i norsk skipsnæring. Kristelig Folkeparti støtter derfor komiteens tilråding om at forslaget ikke bifalles.

Irene Lange Nordahl (Sp) [11:18:21]: Senterpartiet er opptatt av å legge til rette for satsing på den maritime næringen. Dette er en viktig næring i landet vårt, og det er et stort potensial for videre utvikling, ikke minst med den store optimismen vi nå ser i nord.

Norge er en av verdens største skipsfartsnasjoner, og norske rederier kontrollerer nå verdens femte største flåte målt i antall skip. Norge har et komplett maritimt miljø, med en samlet verdiskaping på nærmere 100 mrd. kr og om lag 100 000 ansatte.

Senterpartiet og den rød-grønne regjeringen er opptatt av å føre en helhetlig maritim politikk for å sikre og skape arbeidsplasser i Norge. I 2007 ble regjeringens maritime strategi, «Stø kurs», lagt fram.

Regjeringen har satset på maritim næring gjennom konkrete tiltak, deriblant nettolønnsordningen for sjøfolk. I den sammenheng vil jeg nevne at i denne regjeringens første statsbudsjett ble nettolønnsordningen utvidet til å gjelde all konkurranseutsatt fart i NOR, og i statsbudsjettet for 2007 ble også Hurtigruten omfattet av ordningen.

Nettolønnsordningen videreføres i statsbudsjettet for 2012, og regjeringen har gjennom budsjettiltak aktivt bidratt til forutsigbarhet for den maritime næringen.

Den politikken som den rød-grønne regjeringen står for, innebærer kontinuitet og stabilitet i bevilgningene til nettolønnsordningen. Siden regjeringsskiftet i 2005, har nettolønnsordningen økt betydelig. Fra å utgjøre i overkant av 1 mrd. kr i 2005 og omfatte omtrent 9 000 sjøfolk utgjør ordningen nå 1,5 mrd. kr og 11 000 sjøfolk. Det er en økning på 50 pst. i tilskuddsbevilgninger og i overkant av 22 pst. økning i sysselsettingen.

Med denne regjeringen har nettolønnsordningen som enkelttiltak vært en forutsigbar ordning uten at man har lovfestet ordningen, og den bidrar til å gi de maritime næringene framtidsrettede betingelser for sjøfolk, samtidig som den legger til rette for rekruttering til yrket.

Senterpartiet er opptatt av forutsigbare og framtidsrettede betingelser for sjøfolk, og vi er opptatt av å legge til rette for videre satsing på den maritime næringen. Nettolønnsordningen er et viktig tiltak i denne sammenhengen.

Statsråd Trond Giske [11:21:04]: På det maritime området har Norge verdensledende kompetanse og internasjonalt konkurransedyktige bedrifter. Regjeringen arbeider derfor målrettet for å ta vare på og videreutvikle det maritime næringslivet. Etter at regjeringen Stoltenberg kom til makten i 2005, har vi bidratt til å videreutvikle tilskuddsordningene til maritim sysselsetting. I 2006 og i 2007 innførte vi nettolønn for alle skip i konkurranseutsatt fart i NOR, medregnet Hurtigruten.

Vi har dessuten tatt et enda større og mer helhetlig grep for utviklingen i maritim sektor. I 2007 lanserte vi en omfattende maritim strategi, kalt «Stø kurs», med fokus på vekst og miljøvennlig utvikling i de maritime næringene under visjonen om at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon.

En stabil og bærekraftig tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk, på linje med andre land i Europa, er en bærebjelke i strategien. Sammen med innføringen av en ny rederiskatteordning etter europeisk modell etablerer dette forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser for sjøfolk og rederier i Norge. Dessuten økte vi oppmerksomheten og utviklet en mer konkret satsing på maritim forskning, innovasjon og kompetanse.

Den rød-grønne regjeringen står for kontinuitet og stabilitet i bevilgningene til nettolønnsordningen. Siden vi kom til makten i 2005, har nettolønnsordningen økt betydelig. Fra å utgjøre i overkant av 1 mrd. kr i 2005 og omfatte omtrent 9 000 sjøfolk utgjør ordningen nå 1,5 mrd. kr og 11 000 sjøfolk. Det er en økning på 50 pst. i tilskuddsbevilgninger og i overkant av 22 pst. økning i sysselsettingen.

Under sentrumspartienes styre ble det foreslått en rekke endringer som bidro til å svekke nettolønnsordningens konkurransekraft. I 2001 ble refusjonssatsen redusert fra 20 til 12 pst., mens man i 2003 foreslo – uten å få støtte for det i Stortinget – å avvikle nettolønnsordningen for utenriksfergene. Dette var altså under Bondevik-regjeringen. I 2003 ble refusjonssatsen senket ytterligere, til 9,3 pst. for skip i petroleumsvirksomhet.

Jeg registrerer at opposisjonen fortsatt spriker i sine forslag til innretninger og bevilgninger til nettolønnsordningen. Venstre har de siste årene foreslått å avvikle hele ordningen. Kristelig Folkeparti og Høyre ønsker å redusere ordningen til bare å omfatte sertifikatpliktige sjøfolk, med et makstak på tilskudd per sjømann. For å komplisere dette ytterligere er de stadig uenige om hvilket nivå dette makstaket skal ligge på.

Representantenes forslag inneholder to aspekter: en lovfesting av nettolønnsordningen samt at man innfører en «fullverdig nettolønnsordning» og fjerner såkalte særnorske begrensninger av ordningen.

Når det gjelder førstnevnte, er det min oppfatning at en lovfesting ikke vil representere større stabilitet. Ingen lov er mer stabil enn flertallet på Stortinget ønsker. Selv om nettolønnsordningen var lovfestet, ville det like fullt kunne vedtas lovendringer i forbindelse med framlegg og behandling av forslag til statsbudsjett. Dermed underlegges ordningen de samme prosesser som vi har i dag, med en ordning som er fastsatt i forskrift. Det er nøyaktig det samme flertallet som vedtar lover i Norge, som vedtar budsjett i Norge.

Når det gjelder de påståtte «særnorske» begrensningene, vil jeg påpeke at ulike europeiske land har ulike ordninger. Den norske nettolønnsordningen er minst like omfattende som refusjonsordningene i f.eks. Tyskland og Nederland. Regjeringen står for stabilitet, men vurderer rutinemessig behovet for eventuelle forbedringer eller justeringer av nettolønnsordningen i de ordinære budsjettprosessene.

Regjeringen står – i motsetning til opposisjonspartiene – for stabile og konkurransedyktige rammevilkår. Vi er garantisten for fortsatt stø kurs for norsk maritim næring og den norske sjømannsstanden.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:24:57]: Først av alt vil jeg takke statsråden for innlegget, selv jeg er helt uenig i mye av det.

Statsråden prøver å skape et inntrykk av at dette er en ordning som går veldig glatt, og som – under denne regjeringen – har hatt en jevn økning. Man hadde en jevn økning over tid, men de siste årene har vi dessverre sett en nedgang i antall sjøfolk som er innbefattet i ordningen – jf. regjeringens eget budsjettforslag, som viste en nedgang.

I tillegg startet statsråden – da han begynte som næringsminister – med brask og bram å reise både hit og dit, og gjorde en fenomenal jobb. Statsråden og andre varslet at nå skulle den store hjemflaggingen skje, det gjaldt både herr Fredriksen og andre. Så har det altså blitt en bråstopp.

Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Hva vil statsråden konkret foreta seg for at vi ikke skal få en ytterligere nedgang i antall sjøfolk som er innenfor ordningen, slik at vi kan opprettholde det sysselsettingsnivået vi har?

Statsråd Trond Giske [11:26:05]: Dette er jo litt forskjellige spørsmål. Om rederiene velger å flagge hjem eller ikke, trenger ikke nødvendigvis å påvirke antall sjøfolk som Norge har. Men vi mener at det er et selvstendig mål å ha flest mulig båter under norsk flagg, bl.a. fordi det gir oss større tyngde internasjonalt, i internasjonale organisasjoner. Det å være en av de største sjøfartsnasjonene gjør at vi har større påvirkning på alt fra miljøregler til konkurranseregler i internasjonale diskusjoner.

Så er det om å gjøre at vi beholder et høyt antall sjøfolk, det er en viktig del av klyngen vår. Vi vet at både rederiene, verftene og leverandørindustrien forteller at den kompetansen våre sjøfolk har, fra bruk av båtene til bruk av utstyr, bidrar til teknologiutvikling også i disse norske bedriftene. Her ser jeg at opposisjonen spriker. Her har Fremskrittspartiet mest å hente på et samarbeid med de rød–grønne. Det skal vi fortsatt satse på i årene som kommer.

Frank Bakke-Jensen (H) [11:27:19]: Når man hører posisjonsrepresentantene, kan man jo få inntrykk av at nettolønnsordningen er noe som er hugget i marmor – den ble en gang vedtatt av de rød-grønne og må aldri endres. Sånn er det jo ikke. Det vi vet, er at alle som driver næring, blir påvirket av endrede rammefaktorer og av at verden endrer seg rundt oss.

Det er jo ikke sånn at for Høyre er dette totalt uinteressant. Det er heller ikke sånn at Høyre er for uforutsigbarhet for næringslivet, der tar statsråden helt feil. Høyre har fremmet forslag om rammevilkår for sjøfolk i utenriksfart. En viktig del av det er hvordan de internasjonale skipsregistrene virker. I 2010 fikk vi i et svarbrev fra statsråden beskjed om at også regjeringen Stoltenberg så at ting endret seg, og at man jobbet med å endre ordningen. Spørsmålet mitt er: Når det gjelder nettolønnsordningen, hva jobber man nå med for å innrette den videre, og hvordan går det med fartsområdebegrensningene i NIS, som man nevnte i samme sak?

Statsråd Trond Giske [11:28:29]: Regjeringen legger opp til et stabilt rammeverk rundt den maritime næringen. Vi mener at vi har konkurransedyktige vilkår nå, både for rederiene og for å opprettholde antallet norske sjøfolk om bord i båtene. Vi registrerer at opposisjonen er svært delt her, med særlig Høyre som pådriver for nedskjæringer bl.a. i støtteordninger for sjøfolk.

Vi har sett på fartsområdebegrensningene, men det er veldig vanskelig å lage ordninger som ivaretar alle målene vi har; å sikre gode konkurransevilkår, sikre sjøfolk og sikre en god og effektiv næring. Så per i dag foreligger det ingen planer om endringer av dette regelverket. Og som representanten helt sikkert er klar over, er langsiktig forutsigbarhet en av de viktigste forutsetningene for et konkurransedyktig næringsliv, slik at man vet hvilke rammebetingelser man har å investere etter. Det er også regjeringens målsetting på det maritime området.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:29:41]: Jeg vil gå litt videre i det sporet som var i min forrige replikkveksling med statsråden.

Fremskrittspartiets forslag, som vi har til behandling her i dag, og som dessverre blir nedstemt, er en del av flere saker knyttet til rammevilkår for skipsfartsnæringen generelt sett og den maritime clusteren, den maritime klyngen, der svært mange er avhengig av hverandre.

I forbindelse med revidert budsjett 2011 skrev regjeringen at det var en nedgang i antall sysselsatte sjøfolk som kom inn under denne ordningen. Derfor reduserte man bevilgningene. I statsbudsjettet for 2012 skriver man videre at det er ytterligere nedgang i antall sysselsatte sjøfolk, og man reduserer derfor bevilgningene ytterligere.

Jeg stilte i sted statsråden spørsmålet: Hva vil regjeringen gjøre for å sørge for at man får en oppgang igjen når det gjelder dette, sørge for at kompetansen forblir der, at vi har norske sjøfolk der, etc.? Da er nettopp rammevilkårene viktige. Vil statsråden foreslå noe i det henseende?

Statsråd Trond Giske [11:30:46]: Det å sørge for at vi opprettholder en betydelig andel norske sjøfolk, er det mange faktorer som påvirker. Rammebetingelsene for hele næringen er selvsagt en av dem, og det å sørge for at vi har norske rederier som også rekrutterer norske sjøfolk, er en viktig del av det. Nettolønnsordningen bidrar til at det også er mer lønnsomt å ansette disse sjøfolkene.

Men så er det selvsagt et grunnleggende premiss at vi klarer å utdanne nye generasjoner sjøfolk, at den maritime utdanningen oppleves som attraktiv. Vi har hatt en full gjennomgang av de maritime utdanningene for å se på hvordan dette systemet kan gjøres enda bedre. I verftspakken, som vi presenterte våren 2010, var nettopp dette med kompetansebygging, det å sørge for at man driver med innovasjon i hele sektoren, og at man har maritime klynger i regionene som bidrar til oppmerksomhet om både næringen og rekruttering, viktige faktorer. Så vi får fortsette å snakke næringen opp og gi et tilbud til unge mennesker som ønsker å satse innenfor den maritime sektoren.

Dagfinn Høybråten hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bente Thorsen (FrP) [11:32:12]: Det har vært en interessant debatt, som viser at norsk skipsfart har enormt stor betydning for sysselsettingen. I noen landsdeler har den mye større betydning enn i andre. Vestlandet skiller seg ut som den landsdelen som har flest sysselsatte både direkte i næringen, blant leverandører som skipsverft og blant leverandører av tjenesteytende karakter.

En rapport for 2011 som den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland har laget, viser at samlet omsetning i den maritime næringen i regionen var på 35,12 mrd. kr. Dette er et formidabelt beløp. Jeg vil absolutt anbefale alle som er opptatt av og interessert i skipsfarten og de ringvirkningene som den har for andre næringer, å lese rapporten.

Regjeringspartiene skriver i sin merknad:

«Denne regjeringen har satset på maritim næring gjennom konkrete tiltak.»

De viser til at næringen gis forutsigbare rammer ved at nettolønnsordningen videreføres i statsbudsjettet for 2012.

Den videreføringen som er vedtatt, medfører at konkurransekraften er betydelig svekket mot andre lands skipsfart. Leder av Maritimt Forum uttalte i forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 at heller ikke i år reguleres «sjøfolkenes ordning med hensyn til generell lønnsutvikling eller pris og inflasjon».

Og videre:

«Det statiske taket regjeringen innførte i 2008 ligger fast. Det betyr i realiteten at den norske ordningen hvert år svekker sin konkurransekraft, og at kostnadene ved å satse på norsk kompetanse nå er om lag 25 prosent høyere enn andre europeiske nettolønnsordninger.»

Dette viser at regjeringens politikk ikke ivaretar norsk skipsfart. Men jeg er enig i at den tross alt er bedre enn politikken til enkelte partier som vil nulle ut ordningen – eller de partiene som har en politikk på området der de kun vil at nettolønnsordningen skal gjelde for offiserer.

Dersom vi ser på utviklingen i Haugaland/Sunnhordlandregionen når det gjelder antall norske sjøfolk og antall utenlandske sjøfolk på norske skip i perioden 1999–2011, har antall norske ansatte doblet seg, mens antall utenlandske ansatte faktisk har tredoblet seg. Dersom dette fortsetter, står vi i fare for å tape mange arbeidsplasser til sjøs. Dette kan på sikt også få store negative konsekvenser for leverandørene til skipsnæringen. En meningsundersøkelse som Maritimt Forum gjennomførte blant rederier, viste at alle rederier mener at videreføring og styrking av refusjonsordningen for sjøfolk er en av de viktigste sakene for næringen.

Fremskrittspartiet mener at det er av stor betydning at norsk skipsfart får forutsigbarhet og de samme rammevilkår som dem de konkurrerer med. Derfor er det av stor betydning at vi får en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.