Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse

Interpellasjon fra representanten Dagfinn Høybråten til utenriksministeren:
«Det norske forbudet mot alkoholreklame er under press fra EU. Det såkalte TV-direktivet og det konsoliderte direktivet, 2010/13, som erstatter TV-direktivet, vurderes innlemmet i EØS-avtalen. Direktivet hindrer medlemslandene i å begrense reklame i sendinger fra andre medlemsland. EØS/EFTA-landene har unntak fra dagens regelverk. Opprettholdelsen av et helhetlig og medienøytralt alkoholreklameforbud er viktig for å unngå uthuling og press på reklameforbudet. Et forbud mot alkoholreklame på TV er avgjørende fordi erfaring viser at reklame gir mer salg og flere alkoholrelaterte skadevirkninger for enkeltmennesker, familier og samfunn.
Hvordan vil regjeringen sørge for at norsk politikk på dette området kan videreføres, og hvordan vil Stortinget bli involvert i den videre behandlingen av saken?»

Interpellasjon fra representanten Ingjerd Schou til samferdselsministeren:
«En moderne infrastruktur binder landet sammen og gjør hverdagen enklere for reisende. Togtilbudet er en sentral del av transportsystemet. For å være en kilde til konkurransekraft må fremtidens jernbane kunne tilby høy komfort og kvalitet til en konkurransedyktig pris. Da kreves det en skikkelig satsing på jernbane. Kapasitet og kvalitet må gå hånd i hånd. Regjeringen skal ha ros for å ha økt bevilgningene til jernbane. Penger er imidlertid ikke alt. Mye må gjøres før vi kan klare å skape verdens beste skinnesystem i Norge. Vi blir nødt til å tenke mer helhetlig. Vi blir nødt til å se på nye metoder for utbygging og organisering. Forsinkelsene i utbyggingen av dobbeltsporet Oslo–Ski viser at vi fortsatt har en vei å gå.
Hvilke metoder ønsker statsråden å ta i bruk for å sørge for maksimal utnyttelse av de midlene som bevilges til jernbaneformål?»

Interpellasjon fra representanten Bjørn Lødemel til miljø- og utviklingsministeren:
«Eit samrøystes storting vedtok nytt rovviltforlik 17. juni 2011. Forliket frå 2004 hadde som målsetjing å ta omsyn både til beitenæringa og til rovdyra, såkalla delt målsetjing. Denne sameksistensen har ikkje fungert, og konfliktane har vore aukande. Det har òg vore aukande mistillit til forvaltninga, og det er mange som meiner at det er ein av hovudgrunnane til at rovviltforliket frå 2004 har feila. No er det svært viktig at det nye forliket blir gjennomført på ein slik måte at det både skaper respekt for dei som bur og oppheld seg i rovviltbelasta område, og at det tek vare på Noreg sine plikter når det gjeld rovdyr. Det er avgjerande at regjeringa følgjer opp dei signala og forventningane som Stortinget har til det nye rovviltforliket, og rettar på dei manglane som var ved forliket frå 2004.
Korleis vil statsråden gjennomføre rovviltforliket i praktisk politikk?»