Sonja Irene Sjøli (H) [12:13:51]: «Det har vært målsetting å styrke satsingen på rehabiliteringsfeltet. Riksrevisjonen har i en ny rapport slått fast at det ikke har vært en målbar styrking av rehabiliteringsfeltet, samt at flere forhold bør forbedres. Høyre har, sammen med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslått en nasjonal opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Regjeringen og regjeringspartiene har ikke støttet dette.
Vil statsråden grunnet Riksrevisjonens funn revurdere å støtte en slik opptrappingsplan?»
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:14:27]: Habilitering og rehabilitering er viktig for at mennesker som har sammensatte hjelpebehov, skal oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.
Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011 er nylig avsluttet. I strategiperioden ble det satt i verk en rekke tiltak, og det har vært gitt midler til ulike prosjekter.
Habilitering og rehabilitering er en prosess der flere aktører deltar, også aktører i andre sektorer enn helsesektoren. Habilitering og rehabilitering skjer både i kommunene og spesialisthelsetjenesten. I spesialisthelsetjenesten ytes det slike tjenester i ulike sykehusavdelinger, i poliklinikker, gjennom ambulante team og ved lærings- og mestringssentre.
De regionale helseforetakene har inngått avtaler med en rekke private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, og i avtalene er det stilt krav til kvalitet. Dette har bidratt til at tilbudet i større grad enn tidligere kan møte pasientenes behov for spesialiserte habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Det har vært en god faglig utvikling innen habilitering og rehabilitering de senere årene. Behovet for rehabilitering har endret seg. På enkelte områder er behovet blitt mindre, bl.a. på grunn av mer skånsomme operasjonsmetoder innen ortopedi. Ventetidene til slike operasjoner har gått ned. Dette er forhold som kan redusere behovet for rehabilitering. På andre områder avdekkes det større behov.
Samhandlingsreformen er et viktig grep for å bidra til en helhetlig rehabiliteringsprosess for dem som trenger det. Nye medisinske behandlingsformer bidrar til at mange pasienter nå kan klare seg med oppfølging i kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Departementet har mottatt rapport fra Helsedirektoratet om avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsfeltet. Vi arbeider nå med å følge opp disse forslagene. Virkemidlene i samhandlingsreformen er innrettet for å styrke kommunenes tilbud. I ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er kommunens ansvar for rehabilitering tydeliggjort.
Samhandlingsreformen skal gjennomføres over tid. Vi er godt i gang med å videreutvikle og bygge opp tjenester slik at alle som trenger det, får en god habiliterings- og rehabiliteringsprosess som er tilpasset den enkeltes behov.
Sonja Irene Sjøli (H) [12:16:54]: Dette svaret er ikke noe oppklarende.
Jeg er faktisk enig med generalsekretæren i LHL som har uttalt at historien om rehabiliteringspolitikk er en historie om brutte løfter. Jeg vil legge til: Til tross for at rehabiliteringen er en del av behandlingen, altså en pasientrettighet, og til tross for at Stortinget tydelig har sagt at habilitering og rehabilitering må bli det neste store satsingsområdet innen helsesektoren – slik også Riksrevisjonen har påpekt – sikrer regjeringens strategi fra 2008 på ingen måte dette, tvert om. Nedprioriteringen av rehabiliteringsområdet fortsetter. I budsjettet for 2009 ble den eneste øremerkingen til rehabilitering fjernet, og pengene til kjøp av tjenester ved private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner ble innlemmet i basisoverføringer til de regionale helseforetakene. Dette var da stikk i strid med den nasjonale rehabiliteringsstrategien, fra 2008, og jeg må spørre: Når har helseministeren tenkt å følge opp Stortingets vedtak?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:18:02]: Jeg mener at det har vært en vekst i rehabilitering, men det er helt klart at med Samhandlingsreformen og med samarbeidet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten er rehabilitering også på flere ledd og på flere nivå. Jeg kan bare vise til at når det f.eks. gjelder midler til tjenester i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, som jeg vet at representanten er veldig opptatt av, er det her en økning fra 995,8 mill. kr i 2005 til ca. 1,5 mrd. kr i 2011. KOSTRA-rapportering viser også en jevn økning i kommunenes ressursbruk på dette området. Det som er viktig for å få til en god rehabilitering nå, er at man nettopp klarer å få til en god oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, sånn at man også oppfyller de intensjonene som ligger i Samhandlingsreformen.
Sonja Irene Sjøli (H) [12:19:06]: Det er helseministerens ansvar at disse gode samarbeidsavtalene kommer på plass.
Men jeg må enda en gang trekke fram hva Riksrevisjonen har sagt, for det virker som om helseministeren ikke helt tar det inn over seg. De mener at disse indikatorene som går på ventetid, liggedøgn osv., viser at det ikke kan måles en styrking av rehabiliteringsfeltet i perioden 2005–2010 på nasjonalt nivå. De mener også at det er behov for å forbedre rapporteringssystemene som synliggjør kapasiteten for rehabilitering.
Jeg spør enda en gang hva statsråden helt konkret har tenkt å foreta seg for å bedre og styrke tilbudet innen rehabilitering, og om hun vil ta Riksrevisjonens rapport alvorlig.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:20:13]: Jeg tar alltid Riksrevisjonens rapporter alvorlig. Men like fullt er det slik at regnskapstallene våre viser at det har vært en vekst, særlig i forhold til de private opptreningsinstitusjonene og rehabiliteringsinstitusjonene, og det har blitt gjort mye innen rehabilitering også innenfor ulike grupper for å imøtekomme grupper som ikke har blitt godt ivaretatt tidligere.
Jeg mener faktisk at dette er et område som er særlig viktig i forhold til Samhandlingsreformen. Å få til gode pasientforløp mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er særdeles viktig, særlig for pasienter som trenger rehabilitering over tid. Det er også slik at der hvor man tidligere så at man kunne sende pasienter til en rehabiliteringsinstitusjon og la dem være lenge, har mange pasienter ønske om andre tilbud, nærmere der man bor, mer i kommunene og gjerne også mer polikliniske tilbud. Det er også viktig å innrette seg etter de nye behovene som kommer.