Bård Hoksrud (FrP) [11:50:14]: «En person fra Østfold har i tre år forsøkt å få godkjent fire amerikanske lastebiler. En av lastebilene har et chassisnummer som er nummeret etter en bil som allerede er godkjent, dvs. at lastebilene ble bygget samtidig. Begrunnelsen for at Statens vegvesen nå ikke vil godkjenne lastebilene, handler om at dokumentasjonen er på feil språk, engelsk, for tysk har man godtatt.
Vil statsråden rydde opp i dette rotet?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:50:41]: Ved framstilling av køyretøy til godkjenning i Noreg skal det leggjast fram dokumentasjon på at dei køyretøytekniske krava i «forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr» – altså køyretøyforskrifta – er oppfylte. Desse krava byggjer i hovudsak på krav frå EU-direktiv og ECE-regulativ.
Den framlagde dokumentasjonen skal vera på eit språk som er forståeleg for Statens vegvesen sine kontrollørar. I køyretøyforskrifta § 6-11 nr. 6 står det difor at dokumentasjon kan krevjast omsett til norsk dersom han ikkje ligg føre på norsk, dansk eller svensk. Likevel er det på det reine at dokumentasjon på både engelsk og tysk normalt skal aksepterast, under føresetnad av at innhaldet i dokumentasjonen kan leggjast til grunn for godkjenning av det aktuelle køyretøyet. Det avgjerande blir i alle tilfelle om det kan dokumenterast at køyretøyet tilfredsstiller dei tekniske krava som gjeld for vedkomande køyretøykategori. Dokumentasjonen må vera knytt til køyretøyet gjennom understellsnummer, og opplysningane i dokumentasjonen må gjelda det aktuelle køyretøyet.
Eg gjer elles merksam på at dokumentasjon som er send ut på standardiserte malar i tråd med det som gjeld i EØS-området, skal kunna leggjast til grunn ved godkjenning – uavhengig av språk.
Statens vegvesen Vegdirektoratet er ikkje kjend med kva type køyretøy denne konkrete saka gjeld. Dei har, etter det som er opplyst, heller ikkje motteke klage på eit eventuelt avslag på godkjenning grunngjeve med at dokumentasjonen er på feil språk. Eg må difor be om forståing for at eg ikkje kan gå inn i enkeltelement i denne saka, men halda meg til gjeldande regelverk på generelt grunnlag.
Bård Hoksrud (FrP) [11:52:47]: Jeg vil takke statsråden for svaret. Jeg har i hvert fall avslaget her, og det er fra 10. februar. Jeg skal gi det til statsråden etterpå.
Men man kan jo lure på om det er Lysbakkens kamp mot amerikanske tilstander og USA som er grunnen til at man er så skeptisk til dette, for dette er amerikanske lastebiler som kjører både på vinterføre og er godt kjent med å kjøre på føre som vi har i Norge. Her er altså dokumentasjon, og veldig mye av dette er tilleggsdokumentasjon. I tillegg er altså en bil allerede godkjent. Den har samme chassisnummer, med unntak av ett nummer, fordi den ene bilen som ikke er godkjent, sto bak den som er godkjent.
Da må jeg spørre statsråden: Er det sånn vi skal holde på med byråkratiet – kreve dokumentasjon og få problemstillinger som kommer på rekke og rad – på tross av at biler er godkjent med akkurat den samme dokumentasjon, og faktisk med mindre dokumentasjon? Jeg håper at statsråden kan gå inn i dette og se på hvordan man holder på i Statens vegvesen for å lage trøbbel for folk, istedenfor å prøve hjelpe folk til å få godkjent bilene sine.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:53:53]: Statens vegvesen si grunnhaldning skal vera å hjelpa folk, opplysa folk og leggja til rette for at enkeltsaker blir ryddig behandla. Det er òg slik at likebehandlingsprinsippet veg tungt i forvaltingsretten. Det skal vera lik praksis. Forskjellsbehandling er ikkje tillate utan at det ligg føre sakleg grunn for det. Likevel er det slik at enkeltgodkjenning av eitt bestemt køyretøy ikkje nødvendigvis inneber at andre tilsvarande køyretøy kan godkjennast utan tilfredsstillande dokumentasjon.
Så er det slik, forstår eg, at Hoksrud sit her med heile korrespondansen og grunnlaget. Det gjer ikkje eg på dette tidspunktet. Men når det blir overlevert, skal sjølvsagt Vegdirektoratet bli bedt om å gå grundigare inn i denne saka. Så gjer eg merksam på at det er ein formell klagerett.
Bård Hoksrud (FrP) [11:55:03]: Jeg vil takke statsråden for svaret og for at hun også vil se på saken. Det er jeg veldig glad for.
Jeg registrerer at statsråden er veldig tydelig på at Statens vegvesen og de som jobber med dette, faktisk skal være der for å hjelpe folk. Så skulle jeg gjerne tatt med statsråden for å møte noen av de menneskene som har møtt en del av dem som er på trafikkstasjonene. Det gjelder definitivt ikke alle. Det er mange der som virkelig ønsker å hjelpe folk, men det er faktisk også en del som bare prøver å legge kjepper i hjulene for folk som prøver å få registrert en bil.
Selvfølgelig handler det om at det skal være likebehandling, men jeg kan ikke fatte og forstå – og jeg vil utfordre statsråden på det – hvordan man i forhold til biler som er helt identiske, krever én type dokumentasjon for den ene, men en helt annen type dokumentasjon for den andre, på tross av at bilene har stått bak hverandre på samlebåndet da de ble bygd. Her har jeg fire bilder som jeg skal overlate til statsråden. Det er tre feil her. Så håper jeg at statsråden sørger for å rydde opp i de tre feilene, for her er de tre som ikke er registrert, pluss en til. Så er den som er registrert, her, og så kan statsråden se at det er helt identiske biler. Jeg håper at hun vil rydde opp i dette.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:56:10]: Eg må ein gong til berre be om forståing for at eg på dette tidspunktet ikkje kan gå inn i enkeltsakene her, men lat meg understreka at dersom godkjenningsmyndigheitene har sakleg grunn til å meina at den framlagde dokumentasjonen ikkje er tilfredsstillande, vil dei etter køyretøyforskrifta ha anledning til å krevja framlagd underlagsdokumentasjon.
Her var ei antydning om at ein òg vart forskjellig behandla, alt etter kva land dette dreidde seg om. Lat meg understreka: Dette gjeld uavhengig av om køyretøyet er amerikansk eller europeisk.
Så var det jo ei nyttig oppleving å gå inn i fleire detaljar når det galdt køyretøy og køyretøyforskrifta, og eg gjer ein gong til merksam på at den formelle klageretten òg vil gje moglegheit til å gå nøyare inn i desse sakene.