Per Roar Bredvold (FrP) [11:31:47]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål ti Samferdselsministeren:
«I forbindelse med utbygging av dobbeltspor for jernbane langs Mjøsa må det skiftes ut mye mudder med mer stabil masse. Mudderet som anslås å være ca. 14 000 lastebillass, skal tømmes tilbake i Mjøsa, og det fryktes for at dette bl.a. vil få konsekvenser for vannkvaliteten og fauna.
Hva vil statsråden gjøre for å forhindre denne forringelsen av Mjøsa?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:32:13]: Fellesprosjektet E6–Dovrebanen byggjer bl.a. nytt dobbeltspor for Dovrebanen langs Mjøsa frå Minnesund i Eidsvoll kommune til Kleverud i Stange kommune. Prosjektet er eit samarbeid mellom Statens vegvesen og Jernbaneverket og blir gjennomført etter godkjende kommunedelplanar og reguleringsplanar. Delar av jernbanen skal leggjast på fylling i Mjøsa – bygd opp av sprengstein frå tunnelar og skjeringar frå andre delar av prosjektet. Geotekniske undersøkingar og vurderingar tilseier at det er behov for masseutskifting under fyllingane i Mjøsa for å vareta krav til stabilitet og maksimale setningar for det nye dobbeltsporet.
Etter forureiningsforskrifta § 22-6 har fellesprosjektet søkt Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Hedmark om løyve til å deponera inntil 370 000 m3 av massen i Mjøsa. Fylkesmennene har lagt søknaden ut på høyring med frist 1. juni i år, slik at alle partar som saka vedkjem, har moglegheit til å uttala seg. Norsk institutt for vassforsking, NIVA, er på oppdrag frå fellesprosjektet engasjert for å gje ei fagleg vurdering av partikkelspreiing som følgje av omsøkt deponering og vurdering av miljøkonsekvensar i den samanhengen. På dette grunnlaget vil fylkesmennene med heimel i forureiningslova vurdera søknaden frå fellesprosjektet. Inntil fylkesmennene eventuelt gjev eit løyve til deponering i Mjøsa, vil fellesprosjektet grava opp og deponera lausmassane på land. Dette vil bli gjort i forståing med fylkesmennene.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:34:13]: Jeg takker statsråden for konkretiseringen av dette spørsmålet. Det er mange som er engstelig for det som skjer nå, eller som kan skje, ved at man fyller såpass mye av dette mudderet tilbake – og hvilke konsekvenser det vil få både for miljøet, i forbindelse med fauna, for vannkvalitet etc. Man tenker også på den livskvaliteten som svært mange – mange, mange tusen – har ved å oppholde seg i og rundt Mjøsa, som er et rekreasjonsområde.
Når det er sagt, er selvfølgelig alle glad for at vi får jernbaneutbygging, så det er ikke noen tvil om det. Men det er altså det mudderet som man graver opp fra bunnen – 370 000 m3 – som skal tilbake til Mjøsa.
Da er mitt enkle spørsmål: Kunne man ikke lagt dette mudderet et annet sted, slik at det ikke skaper engstelse og fare for miljøforstyrrelser og ødeleggelser?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:35:15]: Det er rett som Bredvold seier, det er mange som er glade for at fellesprosjektet er i gang. Det kjem til å bety svære, nye moglegheiter, ikkje minst for befolkning og næringsliv i innlandet.
Spørsmålet om mudring var også tema i samband med dei avklaringane som skulle gjerast i forkant av vedtak om å setja i gang. Som eg no har gjort greie for, blir plassering av dette mudderet vurdert med det største alvor, og det kjem til å bli gjort i tråd med dei føresegnene som gjeld for miljø og forureining.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:36:18]: Jeg takker statsråden nok en gang for svaret.
Jeg ser ikke hvorfor man skal ha mudderet tilbake i Mjøsa. Det må være andre steder man kan legge dette mudderet – slik som man gjør i dag; man legger det på land. Jeg er helt sikker på at det er avsetning på dette mudderet. Det er mange som vil ha fyllmasse for å fylle opp på eiendommen sin på en eller annen måte. Jeg tror at dette ikke hadde vært nødvendig, og det skulle også være økonomi til at man får det vekk. Det er å ta sjansen på å ødelegge kvaliteten på Mjøsa, som er kjent for å ha en god kvalitet. Mange, mange tusen bruker Mjøsa som rekreasjonsområde. Det handler om vannkvalitet for dem som tar drikkevannet sitt fra Mjøsa, og det handler også om fauna som kan bli forstyrret – og mange andre ting. Jeg skjønner ikke hvorfor vi ved å legge mudderet tilbake i Mjøsa skal ta sjansen på å ødelegge noe som er veldig bra i dag. Det tror jeg vil få store konsekvenser som vi kanskje ikke er klar over.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:37:19]: Eg registrerer representanten Bredvold si uro. Ho blir nok delt av fleire – inklusiv både Statens vegvesen og Jernbaneverket, som har ansvaret for utbygginga her, og dei instansane som skal handtera og handheva dei ulike avgjerdene knytte til miljø og forureining.
Ut frå det som så langt er klarlagt – den prosedyren som no ligg føre, både med omsyn til søknad og den høyringa som er lagd ut, som altså har frist 1. juni, og i tillegg eit eige oppdrag til NIVA – trur eg vi alle no får ta til etterretning at sjølve avgjerda blir teken på eit seinare tidspunkt, etter at alle forholda er avklarte.