Presidenten: Saksordføreren er ikke til stede i salen og skal da sannsynligvis ikke ha ordet. Dermed gir presidenten ordet til representanten Hilde Magnusson.

Hilde Magnusson (A) [14:18:42]: Innstillingen fra komiteen er enstemmig, med unntak av Fremskrittspartiet, som har fremmet seks forslag som sikkert representanten Hagesæter tar opp i sitt innlegg.

Arbeiderpartiet er enig i at det er bra at det kommer endringer i byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Endringene vil føre til at det blir mindre strenge tekniske krav til tiltak på eksisterende bygg enn på bygg som er helt nye.

Vi ser på det som fornuftig, for mange av de tekniske kravene til nye bygg vil rett og slett ikke være mulig å gjennomføre på eksisterende bygg. De vil ikke ha noen virkning totalt sett, eller de vil være uforholdsmessig dyre.

Kravene i byggteknisk forskrift har endret seg betydelig over tid, og for eldre bygg er det store forskjeller i de opprinnelige kvalitetskravene og de kravene som stilles i dag. Det gjelder ikke minst kravene til energieffektivitet, tilgjengelighet og brann.

Dagens lov gir kommunene adgang til å godkjenne et tiltak selv om det ikke oppfyller alle tekniske krav. Vi ønsker at unntaksbestemmelsene skal bli enkle å praktisere for kommunene, og at det praktiserers likt. Derfor bør reglene for dette presiseres i en forskrift.

Jeg vil fra regjeringspartienes side presisere et par ting som vi også har tatt med i merknaden.

De skjønnsmessige vilkårene som er oppstilt i unntaksbestemmelsene, må alle være oppfylt dersom tillatelse til tiltaket skal gis. De tre tiltakene er altså kumulative.

Det må ikke medføre uforholdsmessige kostnader å oppfylle dagens krav: at tiltaket er forsvarlig for å sikre hensiktsmessig bruk, og at tiltaket er nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Alle disse kriteriene må altså være oppfylt.

Dette er skjønnsomme vilkår som vil bli presisert i forskriften.

Jeg tenker at dette kan føre til utfordringer når det gjelder lovens krav til universell utforming. Departementet har ikke fullt ut fulgt innspillene fra Norges Handikapforbund i at kravene om universell utforming og tilgjengelighet i TEK 10 ikke under noen omstendigheter skal fravikes.

Lovforslaget peker på at unntaket fra tilgjengelighetskravet og universell utforming kun skal skje der kravene har liten hensikt, eller det er uforholdsmessig kostnadskrevende å følge dem.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet presiserer at dette siste må ses i sammenheng med annen lovgivning når det gjelder universell utforming, nemlig lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, og at det skal lages en forskrift til lovforslaget vi behandler i dag som skal presisere dette punktet. Det skal her ikke legges vekt på en ren lønnsomhetsvurdering.

Jeg vil til slutt understreke at det er bra vi gjør endringer, slik at lovverket vårt ikke virker urimelig.

I den situasjonen vi er i i forhold til boligbygging, og det behov for boliger vi har, er det også bra at disse endringene kommer. Jeg håper dette kan være et bidrag til økt tilgang på boliger i eksisterende bygg som kan rehabiliteres eller bygges om.

Presidenten: Presidenten registrerer at saksordføreren er i salen. Ønsker Michael Tetzschner ordet?

Michael Tetzschner (H) [14:22:03]: (ordfører for saken): Det er utmerket når Stortinget ligger foran sin timeplan. Det kan jo komme som en overraskelse, selv på en saksordfører som har gledet seg veldig til denne saken.

Dette er en sak som ikke har avstedkommet de store forskjeller og utdypning av motsetninger i komiteen. Slik sett kunne vi bare latt saken passere. Men jeg synes at saken gir anledning til ettertanke på et par punkter.

For det første er den nåværende plan- og bygningsloven rykende fersk, og man får allerede, etter drøye to år, et behov for å justere plan- og bygningsbestemmelsene til den praktiske virkelighet. Nå er det utmerket at man gjør dette, men for noen av oss er det samtidig et symptom på – med hensyn til det samlede regelverket som gjelder arealdisponering, og også det mer bygningstekniske, som denne saken dreier seg om – at man etter hvert har kommet i den situasjonen at det beste blir det godes fiende. Man ønsker – og i politikken har man lett for å tro – at man gjennom lovverket kan lovfeste ideelle tilstander.

Så viser det seg at disse byggeforskriftene ikke er så glimrende når det gjelder tiltak som retter seg mot eksisterende bebyggelse, og så gjør departementet den vurderingen, som vi deler, at man må ta utgangspunkt i den virkeligheten som er, og man må altså lempe litt på kravene – og det er i grunnen dette det gjelder – og det vil altså si at man kan fravike de ideelle bygningstekniske bestemmelsene hvis man står i fare for ikke å få utnyttet restbebyggelsen på en god måte. Dette handler altså både om et forsvarlighetskriterium og et nødvendighetskriterium, samtidig som disse tekniske forskriftene også kan påføre huseieren, eller den som står for tiltaket, uforholdsmessige kostnader ved å oppfylle dagens tekniske krav.

Jeg tillater meg å bringe forsamlingens erindring over på at man i et lignende tilfelle måtte gjøre et lignende tilbaketog. Da tenker jeg på den oppmykingen som kom fra regjeringen også når det gjaldt de ideelle krav, nemlig universell utforming – kravet om absolutt tilgjengelighet – som også uten unntak skulle gjøres gjeldende for studentboligene. Der var det slik at når studentsamskipnadene kunne påvise at dette medførte store kostnader og faktisk ville hindre en del studentboliger i å bli tilgjengelig for studentene, var man så fornuftig at man kom tilbake med en 20 pst.-regel, der man hadde hatt en 100 pst.-regel.

Jeg tror det kommer mer av dette. Så i denne saken – som kanskje ikke skulle innby til den store revolusjonen av bygningstekniske forskrifter eller planverket ellers – vil vi fra vår side si at vi ser denne saken som et symptom på at man har gått for langt i å detaljregulere gjennom lover og forskrifter, slik at det alminnelige, praktiske hverdagsliv ikke kan utnytte de boligressursene vi har. Vi lever i en tid der vi burde være mer opptatt av at man kan utnytte de samlede boligressursene og passe på at man ikke stiller så ideelle krav at boliger, eller bygninger, går ut av bruk fordi det blir uforholdsmessig dyrt å oppfylle de ideelle krav.

Vi har jo en bedriftskultur her i huset for ikke å støtte forslag man egentlig kunne tenke seg å støtte. Det fine ved det er at det ikke behøver å tolkes i det vide og brede når man da ikke slutter seg til alle forslag. Men fra Høyres side har vi kommet til at vi godt kan stemme for de tre første forslagene fra Fremskrittspartiet når saken kommer frem til votering. Vi vil da altså ikke stemme for forslagene nr. 4, 5 og 6, og det syvende er jo et prosessforslag. Dermed har jeg klargjort Høyres syn på saken.

Jeg vil også rette en takk til representanten Magnusson, som trådte inn i saksordførerens sted på en utmerket måte.

Gjermund Hagesæter (FrP) [14:27:21]: No har jo både representanten Magnusson og saksordføraren hatt ordet, og som det er blitt sagt, er det jo ikkje noka ueinigheit i sjølve saka.

Framstegspartiet er også einig i den saka som er innstilt. Vi meiner jo at det som er føreslått frå departementet, er eit skritt i riktig retning, men det er eit altfor lite skritt. Bakgrunnen for dette er at plan- og bygningsloven er altfor komplisert, han er altfor detaljrik, og derfor må ein gjere retrett på enkelte område når ein ser korleis dette slår ut i praksis. Som sagt synest vi det er bra at ein rettar opp noko, men dette er altfor lite.

Det som er problemet med plan- og bygningsloven, er som sagt at han er altfor detaljrik – vi har òg forskrifter, vi har òg rundskriv – som gjer at dette blir håplaust å praktisere. Loven blir vanskeleg å forstå, det er mange detaljar som skal følgjast, og det vil naturlegvis medføre at det blir bygd færre og langt dyrare bustader enn dersom vi hadde hatt ein enklare plan- og bygningslov.

No er vi i den situasjonen at prisane på bustadmarknaden er rekordhøge. Det blir også bygd altfor få bustader rundt omkring i landet, spesielt i dei tettbygde strøka. Ei av årsakene til det, er den detaljrikdomen og den detaljstyringa som storting og regjering har føreteke av kommunane, men også at det blir for vanskeleg for byggherrar å praktisere alle dei reglane som blir føreslått.

Derfor har vi nokre forslag som vi i utgangspunktet stod aleine om i innstillinga frå komiteen, nemleg at vi ønskjer å forenkle og liberalisere, og vi vil også omskrive heile plan- og bygningsloven, slik at han blir enklare å forstå og lettare å praktisere. Vi er heilt overbeviste om – og det trur eg for så vidt alle saman er einige i – at viss vi hadde gjort det, ville vi fått bygd fleire bustader, og vi ville også fått ned kostnaden på dei produserte bustadene.

Eg vil jo seie at eg er veldig glad for at Høgre også følgjer oss, i alle fall på dei tre første forslaga våre. Det synest vi er veldig positivt og veldig fornuftig. Så håpar eg at det kan vere endå fleire enn Høgre som sluttar seg til det. Det får vi jo sjå no når fleire har ordet, og når vi kjem til votering.

Avslutningsvis vil eg formelt fremje dei forslaga som Framstegspartiet står bak – også dei som Høgre slutta seg til no nettopp.

Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp de forslagene han refererte til.

Heidi Greni (Sp) [14:30:44]: Denne saken gjelder to endringsforslag til byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Det ene gjelder mer lempelige tekniske krav til tiltak på eksisterende bygg i forhold til når hele bygget er nytt. Det andre gjelder kommunenes rettslige kompetanse til å tillate et tiltak som ikke oppfyller alle tekniske krav som vanligvis stilles til et tiltak, og hvilke skjønnsmomenter det skal legges vekt på når kommunen tillater unntak fra kravene.

Når det gjelder nybygg, medfører kravet til universell utforming svært små merkostnader, anslagsvis 1–2 pst. Prisoppgangen på bolig skyldes derfor ikke kravet til universell utforming, det skyldes markedssituasjonen. For gamle bygg vil det ofte være så fordyrende at tiltaket i det hele tatt ikke blir satt i gang. Jeg er glad for at disse endringene kommer, og selv om det er forholdsvis begrensede endringer, er det absolutt endringer som peker i rett retning.

Forskriften legger opp til unntak fra kravet om universell utforming og tilgjengelighet der byggverket i praksis ellers ikke ville ha blitt ombygd, eller der kostnadene ved å gjøre bygget universelt utformet og tilgjengelig ville være så store at tiltaket i praksis ikke ville bli igangsatt. Forslagene innebærer at man i større grad enn i dag kan få unntak fra tekniske krav. Det vil føre til at urimelig kostbare krav faller bort, og sikrer at gamle hus pusses opp og blir brukt, framfor å bli stående tomme eller bare brukt til f.eks. ekstra lagerplass. Økt rehabilitering av eldre hus vil gi oss en mer energiøkonomisk bygningsmasse. Et absolutt krav som det på ingen måte kan gjøres unntak for, er kravet til sikkerhet – dvs. brannsikring og konstruksjonssikkerhet.

Selv om jeg har stor forståelse for Norges Handikapforbunds krav om at de ikke ønsker unntak, mener jeg det er riktig å åpne for det ved ombygging av eksisterende bygg. Endringene vil føre til at flere gamle bygg oppgraderes, og standarden på disse byggene vil heves, også standarden når det gjelder universell utforming. Det er da heller ikke noe særlig hjelp i at et nytt tilbygg er rullestoltilpasset, hvis inngangspartiet og resten av huset uansett ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere.

For at det skal kunne gis unntak, må disse tre kriteriene være oppfylt:

• Det må medføre uforholdsmessige kostnader å oppfylle dagens tekniske krav.

• Bruksendringen/ombyggingen må være forsvarlig for å sikre hensiktsmessig bruk.

• Bruksendringen/ombyggingen må være nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk.

Unntak fra tilgjengelighetskrav og kravet til universell utforming skal kun skje der kravene har liten hensikt, eller det vil være uforholdsmessig kostnadskrevende å følge dem.

Jeg er òg glad for at regelverket gjøres klarere når det gjelder bygging i fareområder. Selv om det i et område innføres forbud mot oppføring av nye bygg på grunn av økt fare for skred eller flom, er det ingen logikk i at de som fortsatt bor – aldeles lovlig – i eksisterende boliger i området, ikke kan bygge seg en veranda eller f.eks. en carport. Dette er dessverre en veldig relevant problemstilling i min hjemkommune Holtålen, der vi har fått nye flomkart etter storflommen i fjor høst.

Jeg og Senterpartiet håper disse endringene vil sette fart i rehabiliteringen av gamle bygg, og at òg flere vil finne det interessant å legge til rette for utleiemuligheter i egen bolig. Det ville ha vært kjærkomment i et presset leiemarked.

Statsråd Liv Signe Navarsete [14:35:04]: I proposisjonen som vert behandla i dag, foreslår ein heimlar for forskrifter i plan- og bygningslova § 31-2 som skal gjelde ved tiltak på eksisterande byggverk.

Det kan vere uklart kva for reglar som gjeld når nokon ynskjer å byggje om huset sitt. Dei tekniske krava passar ikkje alltid, sidan dei primært er laga for nybygg. Eit sentralt føremål med proposisjonen er å få heimlar for forskrifter som skal syte for at krava berre slår inn om dei har ein reell effekt for byggverket og ikkje er for kostnadskrevjande. Generelt skal lovendringa medverke til ei smidigare haldning til arbeid på eksisterande bygg. Reglane vil i hovudsak klargjere og presisere gjeldande tolkingar og praktisering av lova.

Etter plan- og bygningslova § 31-2 fyrste ledd gjeld alle krav for nybygg også for arbeid som må gjerast på eksisterande byggverk. Framlegget til eit nytt femte ledd i § 31-2 gir heimel for forskrifter, slik at me kan tilpasse tekniske krav til arbeid på eksisterande byggverk. Utgangspunktet må vere at krava skal fylle ein funksjon og ha ein effekt. Energikrav skal ved utbetring og mindre tilbygg medføre at byggverket vert meir energieffektivt. Forskriftene skal òg ta omsyn til at tekniske krav ikkje skal medføre urimelege kostnader.

Etter framlegg til endring i den same paragrafen, i fjerde ledd, kan kommunen gi unntak frå tekniske krav etter ei konkret vurdering. Etter gjeldande plan- og bygningslov kan kommunane gi byggjeløyve sjølv om ikkje alle tekniske krav er oppfylte. Føresetnaden er då at det er uforholdsmessige kostnader ved å oppfylle krava, at arbeidet er forsvarleg, og at endringa er naudsynt for å sikre tenleg bruk. Framlegget til endring i fjerde ledd vil opne for forskrifter som presiserer innhaldet i desse omgrepa.

Forskrifta til den nye heimelen i fjerde ledd vil òg presisere eit unntak som skal sikre at standarden på eksisterande byggverk i område som er utsette for fare, vert vareteken. Det er eit viktig poeng, som òg talaren før meg presiserte. Kommunane vil få høve til å tillate tiltak i fareutsette område. Dette kan vere viktig for å sikre at dei som bur der, får oppretthalde ein god standard på bustaden, sjølv om ein ikkje kan tillate nye hus. Eg håpar at det vil avklåre ein del spørsmål som kommunane har hatt på dette området

Forskrifter etter dei nye heimlane vil vere viktige for huseigarane, ved å hindre unødvendige og fordyrande krav når byggverka skal rehabiliterast. Dei vil òg vere viktige for å få rehabilitert byggmassen i Noreg, ved å syte for at ikkje unødig fordyrande krav hindrar ei slik nødvendig rehabilitering.

Samla meiner eg desse heimlane gir grunnlag for klårare rammer for ei tenleg utnytting av den eksisterande byggmassen, utan at viktige omsyn til den einskilde og samfunnet vert sette til side.

Representanten Tetzschner meiner eg går for langt i å regulere i forskrifter kva som vert uttrykt som «ideelle krav». Eg meiner det er regjeringa til ære at me etter at lovverket har teke til å gjelde, følgjer nøye med og set i verk dei tiltaka og endringane som er nødvendige og som ein ser, gjennom praksisen i kommunane, er nødvendige, for å få ei smidigare handtering og forenkling av regelverket og dermed syte for at dei som skal bruke regelverket, både kommunane og dei som søkjer om tiltak, får ein enklare kvardag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.