Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Michael Tetzschner (H) [10:09:38]: (ordfører for saken): Datatilsynet er ikke glemt. Det er vårt viktigste redskap for daglig ivaretakelse av personvernhensyn i forvaltningen. Det hjelper oss til å holde orden i privat sektor og i norsk offentlighet generelt. Tilsynet arbeider med spørsmål som er veldig viktige for borgerne. Datatilsynet hjelper oss ved å gjøre oss oppmerksomme på områder med særlig risiko, og kan også gi råd om hvordan skadepotensialet ved personopplysninger kan reduseres.

Komiteen har også ved tidligere anledninger fremhevet betydningen av tilsynets rådgivningsarbeid overfor de ulike samfunnssektorene og organisasjonene der, slik at vi sammen kan utvikle gode, bransjevise normer. Utviklingen av bransjevise kutymer som går lenger enn lovens minstekrav til behandling av personfølsomme opplysninger, kan supplere formelle lover og forskrifter, samtidig som det minner aktørene på at de ikke nødvendigvis bør utnytte de tekniske muligheter til lovens yttergrense.

Komiteen har også villet peke på at det praktiske erfaringsgrunnlaget Datatilsynet får gjennom sin virksomhet, representerer et kunnskapssenter for personvernspørsmål som lovgiver kan bruke ved utviklingen av nye regler, når og hvis den teknologiske utviklingen gjør det nødvendig. Derfor er ombudets rolle som deltaker i samfunnsdebatten velkommen. Vi ser også at de problemstillingene som tilsynet identifiserer for oss gjennom årsmeldingen, er viktige beskjeder til Stortinget som lovgiver.

Komiteen har merket seg i årsmeldingen at det er bevegelse i det internasjonale personvernarbeidet. Både i EU, OECD og Europarådet pågår det en revisjon av de internasjonale standarder for personvern. Man kan faktisk si at rettsutviklingen i EU i denne meldingsperioden – men også inn i dette år – har gitt grunnlag for en viss optimisme. For egen del vil jeg registrere at implementeringen av datalagringsdirektivet har stoppet opp, det som var så veldig viktig for svært mange, er nå lagt i bero. Samtidig kommer det nye initiativ som nærmer seg problemstillingene fra den andre siden – hvordan kan vi utvide borgernes personvern?

I januar i år foreslo EU-kommisjonen et helt nytt regelverk for modernisering av EUs personvernregler. Det er en generell forordning om beskyttelse av personopplysninger, og den skal altså med tid og stunder erstatte personverndirektivet, som i og for seg tidligere har vært gjennomført i Norge ved personopplysningsloven fra 2000. Det er særlig fire prinsipper som er vesentlige her: For første at man styrker retten til å bli glemt. Man skal gjøre det enklere å flytte med seg data fra en tilbyder til en annen, hvor den første, som f.eks. har mistet et kundeforhold, blir pålagt å slette opplysninger. For det tredje er det et dokumentasjonskrav, som beveger seg noe mer vekk fra konsesjonstankegangen og over til å dokumentere at man har gode rutiner for å behandle følsomme personopplysninger. Så er det også – ganske fornuftig – laget enklere regler for mindre bedrifter. Dette er en rettsutvikling som jeg synes er veldig spennende.

Vi har ikke lagt opp til noen stor og lang generaldebatt om personvernspørsmål i dag, og komiteens innstilling gjenspeiler jo at det er bred enighet om hvor viktig det er med personvern. Likevel må vi innrømme at når vi kommer ned under de generelle vurderingene som alle kan si seg enige i, så kom det til syne en noe forskjellig avveining mellom regjeringen og opposisjonen, som i komiteen er representert med Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Det er på to punkter i innstillingen vi har skilt litt lag. Det ene er at særlig komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har fremhevet problemene med at institusjoner og skoler ikke klarer å holde klasselister internt. Det andre er at de samme medlemmer har fremhevet hvor bra det er at skatteopplysninger nå ikke flyter fritt rundt i cyberspace. Regjeringen har vel egentlig blitt presset til dette ut fra et opinionstrykk, men der har jo selvfølgelig regjeringspartiene en annen oppfatning.

Håkon Haugli (A) [10:15:07]: Den årlige behandlingen av Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger gir Stortinget en anledning til å diskutere personvern. Saksordføreren har på en god måte redegjort for komiteens arbeid med saken.

Den teknologiske utviklingen går raskt. Det er ikke så mange år siden vi snakket om EDB, elektronisk databehandling. I dag er begrepet utdatert fordi det knapt finnes databehandling som ikke er elektronisk.

Den 25. januar la Europakommisjonen fram forslag til modernisering av personvernreglene i EU. Dagens personvernregelverk er i all hovedsak fra 1995, da mindre enn én prosent av europeerne brukte Internett. I oktober deltok jeg, sammen med Fremskrittspartiets Hans Frode Kielland Asmyhr, på et møte mellom Europaparlamentet og nasjonale parlamenter i Europa om reformen.

Gjennom norske medier kan man få inntrykk av at diskusjonen i EU går i retning av et svekket personvern. Det er det motsatte som skjer. Den foreslåtte reformen innebærer en styrking av individuelle rettigheter. Det handler bl.a. om rett til å bli glemt og samtykke til lagring av personopplysninger. Fordi teknologien er internasjonal, må vi ha regler som gjør det mulig å sikre personvernet på tvers av landegrensene. Datatilsynet har deltatt i det forberedende arbeidet med det nye personvernregelverket i EU. Det er bra, og det er avgjørende at Datatilsynet også framover både har mulighet til og prioriterer å delta i diskusjonene i EU. Det er viktig at tilsynet er oppdatert på den teknologiske utviklingen og på internasjonal tenkning på personvernområdet.

I meldingsåret 2011 vedtok Stortinget å implementere datalagringsdirektivet. Jeg skal ikke gå inn i saken på nytt, men kun konstatere at deler av debatten i og utenfor Stortinget hadde en form vi neppe er tjent med. Våre naboland, som har innført direktivet, er selvsagt ikke «totalitære overvåkningssamfunn». Når det er sagt: De siste årenes debatt om personvern har vært verdifull. Den har styrket bevisstheten om hvor viktig personvern er og om hvordan dette utfordres ved at teknologien endrer seg.

Jeg vil også kort kommentere en av opposisjonens merknader – den om skatteopplysninger: For Arbeiderpartiet er åpenhet omkring skatteopplysninger viktig. For alle tilhengere av demokrati og liberal økonomi burde åpenhet om økonomiske forhold være en selvfølge. Det finnes også en rekke eksempler på at søkelys på ligningstall har gitt regelendringer, f.eks. i kampen mot nullskattytere, skatt på reell formue, høyere skatt på kapitalinntekter som egentlig er lønnsinntekter, og fokus på høye inntekter i hele bransjer, som advokater og meglere. Ny teknologi har imidlertid ført til en spredning og bruk av disse skatteopplysningene, som i enkelte tilfeller har krysset grensen for hva vi bør akseptere av personvernhensyn, og som har åpnet for misbruk ved kriminell virksomhet. Facebook-applikasjonen som kunne sortere dine venner etter inntekt, er et eksempel på dette. Arbeiderpartiet mener endringene Stortinget gjorde i ligningsloven § 8-8 i 2011, er riktige og nødvendige og at dagens lovverk sikrer en fornuftig balanse mellom de ulike hensynene. Personopplysningene i skattelistene er like offentlige som før, men hensynet til personvern ivaretas langt bedre.

I statsbudsjettet for 2013 foreslår regjeringen 37,9 mill. kr til drift av Datatilsynet. Det innebærer at regjeringspartiene siden 2005 har økt Datatilsynets rammer med 72 pst. I tillegg er tilsynet i samme periode tilført til sammen 13,45 mill. kr i prosjektmidler. Det er et uttrykk for hvor høyt vi prioriterer personvern og hvilken viktig jobb Datatilsynet gjør.

Åge Starheim (FrP) [10:19:12]: Både representanten Tetzschner og representanten Haugli har gjort greie for komiteen si behandling av denne saka, og det er rett som Tetzschner seier, det er stor einigheit i komiteen omkring dette.

Eg har berre lyst til å knyte nokre kommentarar til det som går på elektronisk meldingsutveksling imellom helseføretaka. Dersom du i dag er på reise og flyttar deg frå heimstaden din til ein annan del av landet og plutseleg vert så sjuk at du hurtig må leggjast inn på eit sjukehus, og du ikkje er i stand til å gjere greie for deg, så har det sjukehuset som du vert innlagd på, store vanskar med å skaffe seg informasjon om korleis den helsemessige stoda di er. Grunnen er at det i dag ikkje føreligg noka meldingsoverføring imellom sjukehusa om personar sin helsesituasjon. Det er berre 12 av 429 kommunar som har teke i bruk elektronisk meldingsutveksling med helseføretaka. Dette gjer at det er stor fare for at ein person kan komme riktig ille ut når det sjukehuset som vedkommande vert innlagd på, ikkje får greie på om han har føretatt ein operasjon, er allergisk eller brukar medikament som kan vere farlege for eventuelle andre inngrep på vedkommande.

Representantane frå Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane har årlege møte med Helse Vest. I førre veke vart vi informerte av representantar frå Helse Vest om at det no går føre seg eit arbeid for å utarbeide retningslinjer slik at ein skal kunne ha mogligheiter for å overføre personlege opplysningar frå kommunelegane og kommunekontora til dei andre sjukehusa, slik at ein på ein veldig hurtig måte – dersom ein vert innlagd på eit anna sjukehus – kan klare å fange opp korleis den helsemessige stoda til vedkommande er. Men då er det også veldig viktig at personvernet er på plass, slik at ikkje personopplysningar kan komme på vidvanke, og at andre enn dei som har behov for det, kan få tak i personopplysningar som ikkje skal komme ut til andre enn dei som skal nytte dei.

Derfor er Framstegspartiet glad for at Datatilsynet gjer ein glimrande jobb, og vi føler oss rimeleg sikre på at også i denne situasjonen vil Datatilsynet kunne klare å følgje opp ei omorganisering av opplysningar mellom legekontor og helseføretak på ein forsvarleg, trygg og sikker måte.

Aksel Hagen (SV) [10:22:50]: (komiteens leder): Når en er stortingsrepresentant, er det mange saker en fort finner ut at en skulle ha brukt mer tid på og satt seg mer inn i, for de er så viktige for samfunnsutviklinga vår. Dette er absolutt et av de saksområdene, og det syns jeg også saksordfører Michael Tetzschner fikk fram på en veldig god måte.

Vi snakker jo på mange måter om en av de viktigste infrastrukturene i samfunnet vårt, nemlig den kommunikative infrastrukturen – hvordan vi skal organisere den, hvordan vi skal styre den og hvordan vi skal, skal vi si, overvåke den på en god måte, slik at den fungerer hensiktsmessig. Men det er jo lett å prioritere ned og vekk et saksområde kanskje særlig når det er såpass dynamisk som dette saksområdet er, for det er i kontinuerlig endring. Ett av poengene for oss som var imot innføring av datalagringsdirektivet, var nettopp at dette er en så dynamisk situasjon at det var dumt å fryse seg fast til én posisjon nettopp når hele temaet er så under debatt og utvikling. Jeg er enig med de to talerne før meg som sa at det som nå skjer i Europa, er positivt, for det er på mange måter en utvikling i riktig retning.

Et annet poeng med datalagringsdirektivet som jeg har reflektert meg tilbake til, er dette med at det vi hadde som hensikt ved eventuelt å innføre et slikt direktiv, var å ta de kriminelle. Det minner meg litt om det som foregår ved flyplassene våre, der kniven i sekken din blir fratatt deg når du passerer sikkerhetskontrollen, men kjøper du deg et rekesmørbrød etterpå, kan du få en identisk kniv i handa med en gang for nettopp å spise det samme smørbrødet. Og det er litt det samme med datalagringsdirektivet også: Vi klarer ikke å stoppe dem som skal stoppes, og så skaper vi en mer problematisk virkelighet for den store majoriteten av oss som ikke har tenkt å gjøre noe galt, for å si det på den måten.

Så er det én av de to merknadene fra opposisjonen som jeg syns er særlig interessant, og det er den som går på dette med spredning av elev- og studentlister, for dette er ett eksempel på en problematisk realitet som det er viktig å overveie. Jeg kan samtidig ikke dy meg for å minne litt om at i hvert fall et par av de samme partiene er veldig ivrige på at alle opplysninger om de samme elever og studenter skal spres ut i «cyberspace» – som var det Michael Tetzschner brukte som begrep – når det gjelder karakterer. Tanken om at det er problematisk å spre personopplysninger om elever og studenter, gjelder tydeligvis ikke når det gjelder å spre opplysninger om karakterer for de samme elever og studenter.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:25:57]: Teknologiutviklingen gir enorme muligheter, men også betydelige utfordringer, når det kommer til personvern. Stadig mer blir digitalisert, og store deler av livene våre foregår og finnes på portaler og i databaser verden over. Teknologien preger svært mange av våre daglige gjøremål. Stadig mer informasjon lagres, og vi etterlater oss elektroniske spor nesten uansett hva vi gjør og hvor vi går. Noen av oss har til og med mobiltelefoner som kan gjøre rede for hvor vi er til enhver tid. I tillegg kommer informasjon om hva vi har kjøpt, og når vi har kjøpt det, og dersom vi bruker bank- eller kredittkort, er det det som er realiteten. Det registreres når og hvor vi har kjørt gjennom bomringene. Selv reiseruter til og fra jobb registreres.

Mesteparten av denne informasjonen ligger tilgjengelig på Internett. Internett er et fantastisk verktøy for å finne og dele informasjon, men også en arena der stadig mer personlig informasjon ufrivillig ligger åpen. Blant denne tilgjengelige informasjonen fant vi tidligere bl.a. skatteinformasjon om alle skattepliktige i landet – en informasjon som både bidro til trakassering og kriminalitet, men som også var viktig for å sikre deler av skattesystemets åpenhet og legitimitet.

Med en så enorm, og stadig voksende, kontinuerlig informasjonsflyt av personopplysninger er det et stort, og stadig økende, behov for et stadig sterkere personvern.

Det er viktig at vi griper fatt i de utfordringene som bl.a. en stadig mer elektronisk hverdag bringer med seg. Folk må informeres om hvilke rettigheter de har. Her er Datatilsynets rolle som kunnskapsformidler viktig. Gode nettsider og andre brukervennlige tjenester er et «must» for at vi alle skal kunne kjenne til hva vi kan kreve av personvern, og hvordan vi selv kan innrette oss slik at vi kan unngå at våre personopplysninger blir stjålet eller misbrukt.

Personvernet er under press, og ny teknologi muliggjør økt kontroll, registrering og overvåking. Ny teknologi innebærer alltid nye muligheter, men det er politikkens rolle å sette grenser for teknologien når det finnes interessekonflikter som her, opp mot personvernet.

Jeg er skeptisk og kritisk til den stadig mer omfattende overvåking, registrering og kontroll. Jo mer informasjon som lagres, jo større muligheter gir det for misbruk og informasjonslekkasjer.

Framveksten av informasjonssamfunnet krever at vi har en tydelig og prinsipiell holdning til personvern og enkeltindividets ukrenkelighet. Hva er menneskeverd? Hva er den enkelte borgers rettigheter? Hvordan forholder vi oss til en informasjonsflyt som i stadig større grad utfordrer enkeltindividets rett til privatliv?

De siste årene har personvernet blitt presset flere ganger. Datalagringsdirektivet er ett eksempel som kan trekkes fram, og de lovendringene som store deler av Høyre og hele Arbeiderpartiet støttet, rokket ved noen av våre grunnleggende personvernprinsipper. Vi blir stadig møtt med lignende problemstillinger. Nye saker vil dukke opp, og i mange saker vil det være gode grunner for å innføre strengere kontroll.

Det er summen av enkeltsaker som gjør at vi gradvis og nesten umerkelig sklir i feil retning. Summen av gode hensikter kan gjøre at en går i en retning ingen egentlig ønsker, og til et samfunn der menneskeverdet krenkes.

Hensyn må alltid avveies, men dersom vi ikke her har et bevisst forhold til de grunnleggende prinsippene, vil vi nesten umerkelig fortsette å skli bort fra det grunnleggende personvernet.

Jeg har merket meg at regjeringen tidligere har invitert Stortinget til en helhetlig og samlet drøfting av personvernspørsmål, og at det samtidig har blitt varslet at det vil komme en egen melding til Stortinget om personvern. Det er selvfølgelig skuffende at en slik melding ikke har kommet. En slik melding er spesielt viktig nå som flere store saker de siste årene har svekket personvernet. Jeg vet at statsråden har hatt mye å gjøre i det siste, men jeg håper at hun allikevel kan forsikre om at en slik melding vil foreligge helst innen utgangen av denne perioden.

Statsråd Rigmor Aasrud [10:30:48]: Den teknologiske utviklingen går raskt – svært raskt. Nordmenn er ivrige etter å ta i bruk ny teknologi og nye muligheter. Vi bruker smarttelefonene våre til å surfe på nettet, til å holde oss oppdatert på sosiale medier, til å betale reiser i kollektivtransporten eller til å finne veien via kartløsninger – og mye mer.

I nesten alt vi gjør, etterlater vi oss en hale av spor som forteller detaljert hva vi har gjort, og hvor vi har vært i løpet i av dagen. «Big data» er et begrep som brukes om store mengder elektroniske spor som vi legger igjen etter oss i løpet av en dag. Dette er spor som kan sammenstilles og analyseres.

Dette utfordrer personvernet for den enkelte. De behandlingsansvarlige må informere om hvilke personopplysninger de behandler, og hva disse opplysningene skal brukes til. Dessuten må vi alle alltid være bevisst på hvilken informasjon vi etterlater oss, og hvordan denne informasjonen kan brukes av andre.

Samtidig åpner teknologien for store muligheter. Vi kan legge til rette for enklere tjenester for innbyggerne, tjenester som kan brukes hvor som helst, når som helst.

Det er regjeringens mål å legge til rette for flest mulig gode digitale tjenester i forvaltningen. Vi vil bruke mulighetene som digitaliseringen gir, til å ivareta personvernet for brukerne. «Privacy by Design» – eller innebygd personvern – kalles det. Digitale innsynsløsninger, elektronisk rapportering av det registrerte eller muligheter til selv å oppdatere opplysninger kan være aktuelle tiltak. Vi kan sørge for nye digitale løsninger av personvennlige alternativer som innebygd førstevalg, f.eks. ved at det ikke etterspørres mer informasjon enn helt nødvendig. Ønsker den enkelte å gi tilleggsinformasjon, må han eller hun selv ta initiativ til det.

I årsmeldingen for 2011 peker Datatilsynet på personvernutfordringer i offentlig informasjon. Offentliggjøring av skattelister er et eksempel på det. I år har tilgangen til skattelistene vært litt strammere enn tidligere år. Skattelistene er fremdeles offentlige. Det bør de være. Samtidig er skatteyternes personvern bedre ivaretatt, fordi listene ikke i like stor grad som før kan brukes til underholdning, sjikane eller planlegging av kriminalitet. Pressen har ikke hatt lov til å legge ut hele den elektroniske skattelisten på sine nettsider. Innsyn krever innlogging med MinID.

De nye reglene viser at teknologien åpner muligheter for bedre personvernløsninger. Dataminimalitet er godt personvern. Det betyr at man ikke innhenter flere personopplysninger enn formålet krever. Kanskje kan formålet også oppnås med anonyme løsninger. Elektronisk billettering i kollektivtransporten er et godt eksempel. Bransjen og myndighetene har sammen utarbeidet en bransjenorm for anonym elektronisk billettering. Passasjerene kan velge om de vil reise anonymt, eller om de vil identifisere seg.

De siste årene har det pågått revisjon av internasjonalt regelverk, som saksordføreren var inne på. Dette gjelder både i OECD, i Europarådet og, ikke minst, i EU. Vi bruker stadig flere nettbaserte tjenester. De kan tilbys fra hvor som helst i verden, selv om brukerne sitter i Norge. Tjenestene forutsetter flyt av personopplysninger.

Et resultat av dette er at også personvernutfordringene blir mer internasjonale. Et godt internasjonalt rammeverk kan være til stor hjelp når vi skal løse utfordringene. Det er også en fordel både for tilbydere og for brukere om regelverket i de ulike landene er så ensartet som mulig. Derfor er det bra at Datatilsynet prioriterer internasjonalt arbeid. Regjeringen følger også med på det internasjonale personvernarbeidet for å ivareta norske interesser.

Utredningen av personvernkonsekvenser skal være en naturlig del ved behandling av alle personopplysninger. Gjennom en aktiv holdning til personvernspørsmål skal vi ligge i forkant og ivareta innbyggernes personvern på en god måte.

Jeg ser fram til en god debatt om hvordan vi ivaretar innbyggernes personvern, når vi neste år skal debattere meldingen om personvern, som regjeringen legger fram senere i år.

Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Michael Tetzschner (H) [10:35:56]: Hvis jeg skulle knytte noen bemerkninger til statsrådens innlegg, må jeg bare si at det var mange positive toner. Vi ser frem til å få en god drøftelse til personvernets fremme sett i lys av den internasjonale utviklingen, slik statsråden nå har lovet Stortinget.

Det som fikk meg til å ta ordet, var Aksel Hagens innlegg, som jeg stort sett satt og nikket begeistret til. De som kjenner meg, vet at det kanskje er en liten terskel før jeg blir veldig begeistret. Men så buttet det. Det var da han sa at Høyres ønske om innsyn i og kunnskap om skolen ville ha spesielle personvernmessige utfordringer knyttet til seg. Det må være en misforståelse, for vi har aldri sett for oss det. I tråd med det jeg sa om klasselister, ville det være meget fjernt for oss å be om data som kunne spores tilbake til den enkelte elev. Vi snakker om kunnskap som blir aggregert, både over individnivået – altså elevnivået – og over klassenivået. Hvis skolen skulle inneholde fire elever, får vi slå den sammen med noen nærliggende skoler, slik at vi nettopp ivaretar personvernhensyn.

Hvis dette fortsatt er et anliggende hos representanten Hagen, kunne han kanskje hviske et par ord til sin rød-grønne kollega Håkon Haugli. Han argumenterte jo nettopp under sitt forsvar for stor åpenhet om skattelistene med at det var så viktig å få systemkontroll via enkeltpersoner. Da må jeg igjen si til Haugli – siden jeg nå har taletid – at også her må det være mulig å innhente kunnskap om hvordan et skattesystem virker, uten å gå til den enkelte adresse, den enkelte person og den enkelte familie. Det er jeg sikker på at man får til, bl.a. ved å se på ligningspraksis hos landets forskjellige instanser. Den kunnskapen finnes, uten at man behøver å utlevere folks personlige data.

Aksel Hagen (SV) [10:38:23]: La oss fortsette litt med den rolige, reflekterende tonen som vi i komiteen har funnet så langt.

Når det gjelder debatten om å offentliggjøre karakterer, er det interessant det Michael Tetzschner sier, at hvis skolen er for liten og klassene for få, er det en ekstra utfordring. Nettopp dette har jeg møtt i mitt eget fylke, Oppland, der det har vært en del debatt omkring dette. Der har vi hatt representanter som har argumentert for en ganske så firkantet og tøff praksis, der det nesten har vært mulig å finne fram til den enkelte eleven. Jeg regner med at Michael Tetzschner tar med seg dette tilbake til sine partivenner i Oppland. Så kan vi møtes til en debatt om dette litt senere.

Det er interessant at vi vil ha åpenhet omkring skattelister – og at vi er veldig skeptiske til åpenhet omkring karakterer.

Min måte å tenke på har vært følgende: Når det gjelder skattelistene, er det viktig å få informasjon ut til velgerne. Det er velgerne som i stor grad trenger informasjon om hvordan skattesystemet vårt fungerer, for på den måten å kunne delta i den politiske debatten omkring det. Når det gjelder karakterer, har vi et system i dag der elever, lærere, foreldre, og de skolepolitikere som har ansvaret for det, har tilgang til den type opplysninger. Det er kanskje ikke overraskende, men jeg mener at vi rød-grønne har et godt standpunkt i begge saker. Vi gir informasjon til dem som trenger informasjon, henholdsvis velgere, i det ene tilfellet, og, i det andre tilfellet, elever, lærere, foreldre, skolepolitikere og skoleledelse.

Håkon Haugli (A) [10:40:23]: Jeg vil først bemerke til representanten Geir Jørgen Bekkevolds innlegg at å påstå at innføring av datalagringsdirektivet har rokket ved noen av våre grunnleggende personvernprinsipper og knytte det til menneskeverd, er et standpunkt og en debattform jeg tar avstand fra. Jeg vil gjerne utfordre representanten Bekkevold til å presisere på hvilken måte dette direktivet berører menneskeverdet.

Men det var representanten Tetzschners påstander som fikk meg til å tegne meg igjen. Åpenhet omkring økonomiske forhold mener jeg er en grunnplanke i et liberalt demokrati. Når han bruker begrepet «systemkontroll», mener jeg han forveksler verdien av en åpen, fri debatt om faktiske forhold med statlig kontroll. Mine eksempler, som er hentet fra regelendringer som er gjort, er nettopp drevet ut fra en sunn, offentlig debatt om skatteforhold. Jeg vil gjerne utfordre representanten Tetzschner: Er han enig i en påstand f.eks. om at markeder fungerer best når informasjonen er tilgjengelig for alle? Er han enig i at økonomiske forhold primært bør være åpne for alle?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1 … Jo, her står det at representanten Tetzschner har bedt om ordet. Er det til denne saken?

Michael Tetzschner (H) (fra salen): Ja, jeg ble utfordret.

Presidenten: Ja. Men representanten må be om ordet for å få det. Presidenten vurderer ikke om representanten føler seg utfordret. Hvis representanten ber om ordet, skal han få det.

Michael Tetzschner (H) [10:42:11]: Jeg er i det fredsommelige hjørnet i dag, jeg, men siden jeg fikk en direkte utfordring om ikke vi var for informasjon: Særlig vi som er tilhengere av markedsøkonomien, er jo for at aktørene kan ha mest mulig informasjon før de tar sine beslutninger. Men det blir litt som å se på opplysningene om utviklingen i et handelsfelt, hvordan varene blir etterspurt. Man kan utmerket – både fra bedriftenes og myndighetenes side, hvis man interesserer seg for regulatoriske ting rundt omsetningen av varer – planlegge uten å kjenne den enkelte kjøper eller enkelte konsument eller følge vedkommende hjem, eller vite hvor han eller hun bor. Det er akkurat parallelt til det vi snakker om: Det er fullt mulig å gi en beskjed til velgerne om hvordan skattesystemet virker, om hvordan fordelingen av inntekt er i verden, eller i Norge, som vi må ha for øye her – i det hele tatt ha en fornuftig debatt på opplyste premisser, uten å ta utgangspunkt i at enkeltpersoner har fått sine skatteforhold luftet for all verden.

Presidenten: Representanten Haugli har hatt ordet to ganger tidligere, og får dermed ordet til en kort merknad, begrenset til inntil 1 minutt.

Håkon Haugli (A) [10:43:50]: Representanten Tetzschner trekker opp et skille mellom allmenne og individuelle forhold. Jeg vil bare påpeke at f.eks. åpenhet rundt lederlønn handler om individuelle forhold, og er et prinsipp jeg tror vi vil være enige om er slik det bør være. Det er viktig for innsyn og åpenhet og for at det tas kloke beslutninger at vi også har innsyn i enkelte individuelle forhold. Så det er ikke noe krystallklart skille, men det er klargjørende og bra at også Høyre er tilhengere av åpenhet.

Presidenten: Da kan ikke presidenten se at flere har bedt om ordet til sak nr. 1. Er det riktig oppfattet? – Det er det.