Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) [10:00:41]: Situasjonen ved Ahus har vært tatt opp med helseministeren hele 13 ganger i Stortinget. Det har handlet om sviktende pasientsikkerhet, unaturlige dødsfall, bemanningsproblemer, kapasitetsproblemer og ledelsesutfordringer.

Hver gang det har vært ropt varsku rundt Ahus, har vi fått det samme svaret fra regjeringen, nemlig at opposisjonen svartmaler, og at alt er under kontroll. I så fall er det sånn at leger, sykepleiere, Riksrevisjonen og alle andre som har varslet om situasjonen ved Ahus, også er med på denne såkalte svartmalingen, som regjeringen kaller det.

Det er mange utfordringer. I oktober 2011 sa statsministeren følgende:

«Det er klart at hvis det påpekes forhold som bl.a. går på sikkerheten løs, skal det iverksettes tiltak for å håndtere det.»

Da har jeg to spørsmål til statsministeren:

Spørsmål 1: Mener statsministeren at situasjonen nå går på sikkerheten løs?

Spørsmål 2: Hvis han mener det, hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å få den akutte situasjonen ved Ahus under kontroll?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:02:17]: Alle varslinger og alle rapporter om svikt og mangler i norsk helsevesen skal tas på største alvor, for det handler om enkeltmennesker, og det handler om mennesker som ikke får det tilbudet de skal ha. Selv om hovedbildet i norsk helsevesen er at det er høy kvalitet, og at mange får behandling, er det likevel eksempler på at ting ikke fungerer. Et feilfritt helsevesen finnes ikke. Det er syv–åtte millioner behandlinger og utredninger i helsevesenet hvert eneste år, og selv om det aller, aller meste av det er av høy kvalitet og leverer det det skal, vil selv små feilprosenter av så store tall gi mange eksempler. Derfor skal de tas på største alvor, og det gjør vi også når det gjelder rapportene fra Ahus. De må håndteres på en ryddig og ordentlig måte, og det er det vi skal forsikre oss om. Det betyr at det er sykehusets ledelse som må ta på alvor rapportene som kommer om svikt – og det er fylkeslegen, Helsetilsynet og i de mest alvorlige tilfellene politiet. Det er den måten vi må passe på at de enkelteksemplene som kommer opp, og som er viktig at kommer opp – åpenhet om feil og mangler – er forutsetningen for å redusere antall feil og mangler.

Ahus er vårt største akuttsykehus med 500 000 pasientkontakter hvert eneste år. Hovedbildet er også der at det er god kvalitet. Vi har ikke noen informasjon som tilsier at Ahus er et mindre trygt sykehus enn andre sykehus, men selv på trygge sykehus begås det feil. Det er mager trøst for dem som opplever feil og mangler at det store hovedbildet er at det er høy kvalitet, og stadig bedre kvalitet, ved norske sykehus.

Det som er gjort på Ahus, er for det første at det er tilført flere hjemler slik at kapasiteten kan økes, og for det andre at de ser på muligheten for å bruke andre sykehus som avlastning. Helseministeren har også sagt at man skal se på grensen, altså pasientgrunnlaget, for å se om det også skal justeres for å redusere opptaket til Ahus.

Siv Jensen (FrP) [10:04:25]: Jeg må si jeg synes statsministeren tok fryktelig lett på den problemstillingen jeg nå tar opp. Det er mange mennesker som er bekymret. Alle ansatte ved sykehuset er bekymret og har sendt brev til regjeringen, hvor de har bedt om å få tilført mer penger for å kunne få situasjonen under kontroll. Da mener jeg det ikke holder, som statsministeren nå gjør, å skyve ansvaret over på sykehusledelsen. Regjeringen har det overordnede ansvaret for at norske sykehus er godt finansiert og godt bemannet til å drive sikker drift. Da er jeg ikke sikker på om det er noen vits i å stille det spørsmålet jeg nå egentlig hadde tenkt å stille, nemlig om hva regjeringen vil gjøre på lang sikt med et sykehus som er nytt, men som likevel allerede er for lite. Det skjer samtidig som Aker sykehus er lagt ned og Stensby sykehus er truet med nedlegging.

Hva vil regjeringen gjøre på lang sikt for å løse utfordringen i hovedstadsområdet for en sykehussituasjon som allerede er for liten?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:05:27]: Jeg tror jeg understreket veldig klart i mitt innlegg at vi tar alle rapporter om feil og mangler ved norske sykehus, også ved Ahus, på det største alvor. De skal håndteres på en ryddig og ordentlig måte av sykehusets ledelse, av de tilsynsorganer vi har, og i de mest alvorlige tilfellene av politiet.

Vi gjør ting både på kort og på lang sikt. På lang sikt har vi nå en stortingsmelding til behandling her i Stortinget – for første gang en stortingsmelding om kvalitet i helsevesenet – nettopp for å se hvordan vi kan gjøre enda mer når det gjelder kvalitet. Vi er kanskje det landet som har mest systematisk måling av feil ved sykehus og offentliggjøring av dem – nettopp for å kunne gjøre noe med feilene. Det er ikke noe land, og ikke noe sykehus, som kan si at de har et feilfritt helsevesen. Åpenhet om feilene, det å være åpen også for varslinger i anonym form, er en forutsetning for å redusere antallet feil. Jeg gjentar: Vi har ikke noen dokumentasjon som tilsier at Ahus har noe lavere kvalitet enn andre sykehus, men selv de beste sykehus begår feil.

Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Kari Kjønaas Kjos.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:06:46]: Som innvalgt for Akershus og innbygger i Lørenskog, hvor Ahus ligger, var dette veldig lite betryggende. Krisen ved Ahus har vi nå fulgt gjennom to år uten at det har skjedd noe. Korridorpasienter generelt begynner å bli et velkjent fenomen. Over hele landet har vi lange ventelister og korridorpasienter. Dette er tross alt en villet og planlagt politikk fra de rød-grønne. Fra Stoltenberg overtok styringen av landet i 2005 og fram til 2011 ble det 1 700 færre sykehussenger i landet vårt, og nedleggelsene fortsatte i 2012. Like før jul ble Stensby sykehus vedtatt nedlagt, til tross for at dette sykehuset hele tiden har avhjulpet problemene ved Ahus.

På vegne av pasienter, pårørende og ansatte, som hele tiden berøres av mangel på sengekapasitet, spør jeg: Hvor mange flere sykehussenger skal legges ned før regjeringen har nådd sitt endelige mål?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:07:50]: Jeg mener det beste målet på om en lykkes i helsevesenet først og fremst er hvor mange mennesker som får behandling, og kvaliteten på den behandlingen. Hovedbildet, når vi ser på de internasjonale undersøkelsene, der man sammenligner land, viser for det første at langt flere mennesker får behandling ved norske sykehus. Samlet sett er det sju–åtte millioner behandlinger og utredninger. 1,8 millioner ulike nordmenn fikk behandling ved sykehusenes spesialisthelsetjenester i fjor, og kvaliteten øker. Det er ikke antallet sykehussenger som er det viktigste, det er antallet gode behandlinger som er det viktigste.

Stensby sykehus, en del av Ahus, har utført enkelte oppgaver innenfor Ahus. Jeg mener det er ganske viktig at det er Ahus og sykehusets styre som avgjør hvordan de vil disponere sine avdelinger og sine folk. De mener at de får mer og bedre helsetjenester ved å konsentrere seg om Lørenskog og Ski, i stedet for også å opprettholde Stensby, som er veldig nær Lørenskog.

Presidenten: Bent Høie – til oppfølgingsspørsmål.

Bent Høie (H) [10:09:05]: Den situasjonen som vi nå ser ved Oslo universitetssykehus og Ahus, er konsekvensen av manglende risikostyring og planlegging av hovedstadsprosessen. Riksrevisjonen slår fast i sin rapport om statlig eierstyring at hovedansvaret for det er i Helse- og omsorgsdepartementet, som statsministeren også har ansvar for. Dette er altså en langtidsvirkning av noe som er et resultat av dårlig politisk styring.

Hva har regjeringen gjort siden erkjennelsen av at denne prosessen ikke var godt nok planlagt, for at departementet – regjeringen – kan bidra til å rydde opp i den situasjonen som regjeringen har ansvar for, som er blitt skapt ved to av landets største sykehus? Disse omfatter en stor andel av landets befolkning, og som nå begynner å miste tillit til at de faktisk får det helsetilbudet de kan forvente i hovedstadsområdet.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:10:01]: Det vi nå opplever, er at vi gjennomfører en stor omstilling det har vært bred enighet om i Norge, og som vi mener at det er riktig at vi gjorde, nemlig at vi bygde et stort, nytt sykehus i Akershus. Det er et topp moderne sykehus, det gir et veldig godt tilbud til veldig mange pasienter. Da var vi også enige om at vi skulle flytte over pasienter fra Oslo til Akershus. Det er gjennomført. Det var en krevende omstilling, og en del av de problemene som er påpekt, er knyttet til selve den omstillingen. Men jeg advarer veldig mot at vi nå skal være så redde for omstillinger at vi lar være å gjennomføre dem, selv om omstillinger er krevende. At det bygges et stort, nytt sykehus, at vi overflytter pasienter, det har samlet sett også bedret kvaliteten. Mange av de problemene som har vært påpekt knyttet til selve omstillingen, er løst eller langt på vei løst nå – det handler om ting som ligger litt tilbake i tid, 2010 og 2011. Så kommer det fortsatt rapporter om mangler, og da griper vi fatt i dem. Hovedbildet er likevel at det ikke er noen dokumentasjon som tilsier at det er mindre trygghet og mindre kvalitet ved Ahus enn ved andre sykehus.

Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:11:12]: De tiltakene som ledelsen ved Ahus gjennomfører, er helt nødvendige. Men de tiltakene som Ahus-ledelsen presenterte i går, ble i brevs form fra Sykepleierforbundet stilt som krav 23. september 2011. Det er ett og et halvt år siden. Få på plass bemanning som tar høyde for den reelle driften, var et av kravene, og å åpne og bemanne med hensyn til tilgjengelige senger på Ahus, Ski sykehus og pasienthotellet. Dette brevet førte til tilsynssak hos fylkeslegen i Oslo og Akershus. Konklusjonen til fylkeslegen var at en hadde en pleiebemanning som tilsa økt risiko for pasientsikkerheten. Det var hans konklusjon. Det er to år tilbake. Mitt spørsmål er om det er tilfredsstillende for statsministeren at det altså tar to år før en øker bemanningen som trygger pasientsikkerheten, sett opp mot det fylkeslegen konkluderte med.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:12:17]: Jeg tror det er allment anerkjent at det som var et problem, var at man ikke greide omstillingen raskt nok eller godt nok da vi var midt oppe i den tilbake i 2010 og 2011. Vi greide ikke raskt nok å oppbemanne Ahus fordi man bl.a. ikke fikk nedbemannet i Oslo raskt nok. Det har man nå fått til bedre. Siden 2010 er det blitt 1 500 nye medarbeidere på Ahus, 250 leger og 600 sykepleiere. I tillegg er det nye stillingshjemler som tilføres Ahus nå. Man ser på muligheten for å få mer samarbeid med andre nærliggende sykehus, og helseministeren har varslet at vi skal se på opptaksområdet for eventuelt å justere det, slik at Ahus får mindre tilgang på pasienter enn det de har i dag. At vi hele tiden må være opptatt av å justere når vi gjennomfører den typen store omstillinger, er ikke et uttrykk for at omstillingen var feil. Samlet sett er det altså flere som får behandling, og kvaliteten øker ved norske sykehus.

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:13:38]: Det er mange som uttrykker bekymring for todelingen av norsk økonomi. Det er et faktum at vi har noen sektorer som går utrolig godt, særlig de oljerelaterte. Samtidig ser vi sviktende utvikling på andre områder. Vi vet at vi i fremtiden kommer til å trenge flere ben å stå på, og at i gode tider er kanskje noe av det viktigste vi gjør, å så for fremtiden og putte ned de viktige såkornene som bidrar til at vi i fremtiden kan betale for det velferdssamfunnet vi har, og ha det lønnsnivået og det private velferdsnivået vi har.

Det som har vært konklusjonen på mye av denne bekymringen, har vært at vi må prioritere mer til forskning, utvikling, innovasjon, vi må sørge for at norsk næringsliv blir tyngre på innovasjonskraft. På alle internasjonale statistikker ligger vi under snittet når det gjelder dette. Norge må rett og slett bli smartere, spissere, vi må være bedre og ha flere kunnskaps- og kompetansebedrifter om 20 år enn det vi har dag. Det betyr at vi er nødt til å legge inn de såkornene nå. I den forbindelse ble jeg litt forbauset i går da næringsminister Trond Giske slo ut med armene og sa at det ikke er alvorlig at vi scorer lavt på forskning og innovasjon. Han var såre fornøyd fordi vi har noen veldig dyktige miljøer, men han hadde altså ikke noen bekymring å uttrykke for situasjonen med hensyn til lav satsing på forskning og innovasjon, til tross for at vi på alle internasjonale barometre scorer enten middels eller under middels på dette. Mitt spørsmål til statsministeren er: Er han enig i at det egentlig ikke er noe å bekymre seg over at vi scorer lavt på forskning og innovasjon på alle disse internasjonale oversiktene?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:15:39]: På spørsmålet om det er slik at vi satser mye på forskning i Norge, er svaret ja. På spørsmålet om vi satser nok på forskning i Norge, er svaret nei. Jeg tror vi er nødt til å være i stand til å ta inn over oss at det både er slik at Norge satser svært mye på forskning og innovasjon og lykkes godt på mange områder, og at vi samtidig må gjøre enda mer. Det er ikke riktig at vi scorer lavt på alle internasjonale rangeringer. Det er litt avhengig av hvilke rangeringer man ser på, og hva man måler, men vi scorer høyt på de aller viktigste, f.eks. økonomisk vekst, med lav ledighet, mennesker i jobb, høy sysselsetting. Det aller viktigste for å fremme framtidens vekstevne er å holde folk i jobb. Når mange går ledig, svekkes økonomiens vekstevne, fordi mennesker mister kompetanse, faller ut av arbeidsmarkedet. Ingenting svekker nyskaping mer enn det. Også på innovasjon og nyskaping er vi gode. Vi har rekord i nye private bedrifter, rekord i vekst i sysselsetting i private bedrifter, over 200 000, så det er ikke så mørkt som representanten Erna Solberg skal ha det til. Ser man f.eks. på offentlige bevilgninger til forskning, ligger Norge absolutt på toppen når man regner per innbygger.

Det er når vi tar med næringslivsforskning, at Norge kommer noe lenger ned. De offentlige bevilgningene er høye i Norge, mens de private næringslivsbedriftenes egne forskningsbevilgninger er internasjonalt sett lave, i hvert fall lavere enn i mange andre land. Det henger dels sammen med næringsstruktur, og dels henger det sammen med at vi fortsatt satser for lite i norske bedrifter. Det ønsker vi å legge til rette for. Vi hadde et godt seminar i går, der vi nettopp diskuterte hvordan vi sammen med næringslivet ytterligere kan øke næringslivets egen forskning. Men vi ligger altså på topp når det gjelder offentlig innsats, eller blant de landene som ligger helt øverst når det gjelder offentlig innsats for forskning. Denne regjeringen har styrket forskningen og vil fortsette å styrke forskningen, for det er viktig for framtidens vekstevne.

Erna Solberg (H) [10:17:42]: Jeg registrerer at statsministeren ikke svarte på spørsmålet om han delte næringsministerens syn når det gjelder at det ikke var så farlig at vi ikke scoret så høyt, for han anerkjente jo at vi ikke scoret så høyt på innovasjonskraft og forskning i næringslivet. Tvert imot valgte han å snakke om alt annet. Det er altså slik at på de internasjonale oversiktene over forskning og innovasjon scorer vi dårlig. Summen av hver enkelt av dem er faktisk at vi ligger dårlig an, og da har vi en dårlig strategi for fremtiden. Denne regjeringen har i de fire siste av de fem siste budsjettene hatt mindre vekst i forskningsbevilgningene enn i statsbudsjettet for øvrig. De har kuttet i nærings-ph.d.-ene, de har ikke satset mer på innovasjonsrettede forskningsmidler. Vi har fra Høyres side over en halv milliard mer på nettopp disse tiltakene fordi vi sår for fremtiden. Jeg gjentar mitt spørsmål: Er man fornøyd med den situasjonen man har, slik som næringsministeren gir uttrykk for? Det viser en stor forskjell i ambisjonene for Norge for fremtiden.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:18:51]: Vi er ikke fornøyd, og det er derfor vi vil gjøre mer. Jeg er også helt sikker på at næringsministeren mener at vi skal gjøre mer på forsknings- og innovasjonsområdet – han har vært en sterk pådriver for det i regjeringen. Det betyr ikke at vi ikke har gjort mye, og at det ikke gjøres mye. Vi scorer altså høyt på mange områder når det gjelder innovasjon og nyskaping i privat næringsliv. Det sterkeste uttrykket for det er over 200 000 nye arbeidsplasser i private bedrifter, rekorder i antall gründere, i antall nyetableringer og rekorder i nye arbeidsplasser i private bedrifter. Det er et veldig sterkt, konkret uttrykk for at det går godt i norsk næringsliv, og at det skapes mye ny virksomhet.

Så skal vi bli enda bedre. Det handler dels om å øke bevilgningene ytterligere, men det handler dels også om å være mer opptatt av hva vi får igjen for det vi investerer i forskning. Kanskje det mest positive med norsk forskning nå er at vi er blant de få landene som øker antallet publiseringer i vitenskapelige tidsskrifter, og at norske forskere får mer artikler publisert i vitenskapelige, internasjonale tidsskrifter. Det sier noe om kvaliteten på norsk forskning, som er på vei opp.

Presidenten: Det er bedt om fire oppfølgingsspørsmål, og det blir gitt anledning til det – først Svein Harberg.

Svein Harberg (H) [10:20:10]: Jeg legger merke til at statsministeren er flittig til å fortelle hva som skjer i offentlig regi når det gjelder forskningen, mens utfordringen for Høyre har vært å få større deler av næringslivet aktiv i dette. Forskning og innovasjon er det som sikrer vår posisjon som kunnskapsnasjon, og som sikrer velferden vår.

Også i går, på konferansen, gjentok næringsministeren at han ikke var så bekymret for den situasjonen at vi ligger etter de andre landene når det gjelder satsing på forskning og innovasjon. Jeg lurer på om statsministeren ikke vil være med Høyre på å utløse at større deler av næringslivet kan delta i denne forskningen. Kanskje er det uenigheten mellom næringsministeren, som er tilfreds, og statsministeren, som har noen løfter nå, som gjør at vi heller ikke i inneværende budsjett ser spor av de satsingene som statsministeren nå prøver å løfte opp.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:21:14]: Jeg har ikke sett nøyaktig hva Trond Giske sa, men jeg er helt sikker på at han ikke mener at vi er fornøyd. Det er grunnen til at han er opptatt av at vi skal gjøre enda mer på forskning og innovasjon og er en pådriver for det på veldig mange områder. Han har vært med på å sørge for at vi også i årets budsjett øker forskningsbevilgningene og legger til rette for mer innovasjon. Det er altså ikke slik at vi ikke gjør det. Vi gjør det, og det gir gode resultater. Og så ønsker vi å gjøre enda mer av det.

De offentlige forskningsbevilgningene – det er det dette storting og regjeringen har direkte ansvar for – er høye også basert på internasjonale mål. Spesielt hvis du regner i forhold til antall innbyggere, men også i forhold til nasjonalprodukt, kommer vi godt ut i internasjonale sammenligninger.

Det er riktig at når vi tar med privat forskning, bedriftenes forskning, ligger vi lavere. Én årsak til det er at i oljesektoren, som er en viktig del av norsk økonomi, er forskningsandelen lav, i alle land, for det er en råvarebasert næring, med høy grunnrente og høy verdiskaping i forhold til forskningsinnsats.

Presidenten: Tord Lien – til oppfølgingsspørsmål.

Tord Lien (FrP) [10:22:26]: Jeg tillater meg å følge opp samme tråden. For det er altså sånn at i går sa statsråd Trond Giske både i Adresseavisen og på den konferansen som vi var på, at det er næringslivets skyld at Norge scorer dårlig på innovasjon og forskning i internasjonale rangeringer, og han sa at en av årsakene til det er at vi har få kompetansearbeidsplasser i Norge. Statsminister Stoltenberg sa selv på regjeringens egen kunnskapsbankkonferanse i vår at nasjonale myndigheter har et ansvar for å stimulere til økt forskning i næringslivet, og at det er et mål at en større del av næringslivet i framtiden blir kompetansebasert, bl.a. for å gjøre oss mindre avhengig av energiprisene i framtiden.

Forvirringen i dag er enda større enn den var i går. Hva er regjeringens politikk? Er det et nasjonalt ansvar å stimulere til økt forskning i næringslivet?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:23:30]: Svaret på det spørsmålet er ja. Det mener både næringsministeren og jeg.

Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:23:45]: Det er blitt et mantra, synes jeg, fra både statsministeren og statsråden at man er ikke fornøyd. Det er vel et slags uttrykk for at man fortsatt har en jobb å gjøre, og at man ber om en form for tillit for å få fortsette. Men man har jo på dette området gjort veldig mye selv i den rød-grønne regjeringen for at man ikke skal være fornøyd.

Hvis vi tar et lite tilbakeblikk, hva er det denne regjeringen har gjort på høyere utdanning og forskning? I 2006 sa den ansvarlige ministeren selv at man hadde innført et «hvileskjær» – det var egenattesten. Så nedtonet denne regjeringen det ambisiøse målet om at 3 pst. av BNP skal gå til forskning og utvikling. Og så sørget man for å fjerne Forskningsfondet, og man sørget for å fjerne gaveforsterkningsordningen. Så man har i sannhet gjort mye selv for at man ikke skal være fornøyd. Hva er det, med denne historiebeskrivelsen, som gjør at man skal ha tillit til at man faktisk har tenkt å gjøre noe på dette området?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:24:52]: Det som gjør at man skal ha tillit til det når vi sier at vi skal fortsette å satse på nyskaping, forskning og innovasjon, er at vi har gjort det og fått gode resultater. For det første er bevilgningene til forskning økt med over 30 pst. reelt – en realvekst. Det er mange milliarder kroner. For det andre har resultatene av norsk forskning, kvaliteten på norsk forskning, blitt bedre. Jeg mener at et mål for om man lykkes på dette området, er ikke bare hvor mye penger man bevilger til området, men hva man får igjen for dem. Og ser man på publiseringer, på artikkelskriving, i anerkjente tidsskrifter, som egentlig er det beste målet vi har på kvalitet, øker det på norsk side, som ett av få land. For det tredje ser vi at det er faktisk nyskaping i det norske næringsliv. Beviset ligger i at det etableres norske bedrifter, at det er nyetableringer og nye norske arbeidsplasser, og at vi er konkurransedyktige, ikke fordi vi billigst, men fordi vi er best.

Så skal vi ta Norge videre. Vi skal forsterke og videreutvikle dette bl.a. gjennom å fortsette å øke bevilgningene, få til bedre samarbeid mellom næringslivet og myndighetene og ikke minst jobbe for internasjonalisering og jobbe for de aller flinkeste, for de er framtidens forskere.

Presidenten: Borghild Tenden – til oppfølgingsspørsmål.

Borghild Tenden (V) [10:26:06]: Jeg undret meg også over uttalelsen til Giske i Adresseavisen i går, men jeg skal la det ligge.

Statsministeren nevnte statsbudsjettet for 2013, og det innebærer en økning på 1,4 mrd. kr til forskning. Det som er tilfellet, er imidlertid at store deler av denne potten går med til kontingenter for internasjonalt forskningssamarbeid. Det er viktig, men det kan knapt kalles satsing. Videre går kun 40 mill. kr av denne potten til næringsrettet forskning. Hvordan harmonerer dette med en satsing på næringsrettet forskning?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:26:53]: Man må se flere budsjetter over flere år. Det har over flere år vært en jevn opptrapping, og summen av det er betydelig økt forskningsinnsats, også til næringsrettet forskning. Det er, som jeg sier, en satsing som vil gi resultater dels ved at vi får mer igjen for de offentlige forskningsbevilgningene, som øker, og dels ved at næringslivet anvender og bruker denne forskningen til å utvikle norske bedrifter og norske produkter.

Igjen: Beviset ligger i realitetene, at vi lykkes på svært mange områder. Men det at vi lykkes godt i dag, er ingen garanti for at vi lykkes godt i framtiden. Derfor må vi fortsette å øke innsatsen, fortsette å forbedre samarbeidet mellom næringslivet og forskningsmiljøene for å bli enda bedre i framtiden. Det er viktig med forskning, men samtidig er det slik at det som avgjør om vi lykkes i næringslivet, er om greier å anvende forskningen, og derfor må vi gjøre mer av det.

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:28:07]: På eitt område leverer regjeringa på fornying, og det er politikken når det gjeld Lofoten/Vesterålen. Der blir politikken fornya frå time til time. No, føre ein samla oljebransje i Sandefjord, seier ansvarleg statsråd at han vil setje i gang aktivitet, leiteboring, i 2013. Dette er eit sårbart område og eit viktig område for torsken og heile grunnlaget for lofotfisket. Det er i ei tid der me nettopp lykkast med å finne olje- og gassfelt innanfor allereie opna område. Me opnar òg store område i Barentshavet, og me opplever relativt sett at fastlandsøkonomien i Noreg er under press, og oljeindustrien går betre enn nokon gong.

Ola Borten Moe har tidlegare sendt ut pressemelding frå Olje- og energidepartementet om at han ønskjer ei opning av Lofoten, og han går i dag vidare med å seie leiteboring i 2013. Representanten Snorre Serigstad Valen seier at statsråden «må ta seg en kald brus og gå en lang tur». For ein gongs skuld vil Kristeleg Folkeparti kanskje anbefale statsråden å drikke noko sterkare enn ein brus! Spørsmålet mitt til statsministeren er: Er det slik at når fagstatsrådar i denne regjeringa uttalar seg, kan me vere trygge på at det er regjeringas politikk?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:29:53]: Ola Borten Moe gjorde det veldig klart hva som er regjeringens politikk, og regjeringens politikk er at vi i denne stortingsperioden ikke åpner for olje- og gassvirksomhet eller letevirksomhet i områdene Nordland VI og VII og Troms II. Det han har gjort, er å ta del i en diskusjon i Senterpartiet om hva de skal mene for neste stortingsperiode. Når det gjelder neste stortingsperiode, tror jeg at mange partier vil ha interessante debatter – internt og enda mer interessante debatter seg imellom. Det tror jeg vi alle kan se fram til.

Senterpartiet får avklare hva de mener, og så får vi møtes på Soria Moria III og bli enige om hva regjeringen mener for neste stortingsperiode.

Jeg er enig med representanten Hareide i at det er mange områder på norsk sokkel, og at det kanskje har vært framstilt som om det er disse områdene som er det eneste som avgjør framtiden for norsk sokkel. Vi har vist at vi kan legge til rette for høy aktivitet på norsk sokkel ved for det første å ha flere konsesjonsrunder og dele ut nye lisenser i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, for det andre å få til en delelinje med Russland, som gjør at nye områder kan bli tilgjengelige i nord, og for det tredje å få til en åpningsprosess rundt Jan Mayen og i Barentshavet sør og for det fjerde å ha gode rammevilkår. Summen av dette gjør at vi nå har store investeringer på norsk sokkel, vi har gjort store, nye funn, og det er en god utvikling i norsk olje- og gassnæring. Det er bra, og så får flere partier og partier seg imellom ha en diskusjon om hva som skal være politikken for neste stortingsperiode. Politikken for denne perioden ligger fast – nedfelt i forvaltningsplanen og forhandlet fram mellom de tre partiene. Det understreket også Ola Borten Moe.

Jeg tror vi nå skal fortsette en ansvarlig, skrittvis og kunnskapsbasert tilnærming og håndtere også disse områdene på den måten.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:31:53]: Her tar statsministeren feil. Ola Borten Moe sende i 2012 ut ei pressemelding der han meinte at ein måtte opne Lofoten og Vesterålen i neste stortingsperiode. Det han har gjort det siste døgnet, er at han opnar for aktivitet allereie i 2013 i Vesterålen og Lofoten-området. Det er jo i den inneverande stortingsperioden.

Da blir mitt spørsmål: Er rolleforståinga til Ola Borten Moe at han ikkje er statsråd 24 timar i døgnet? Trur Ola Borten Moe at han kan uttale seg som minister på eitt tidspunkt og som privatperson på eit anna? Eller går han med ei oppleving av at han kan ha ein eigen Skybert-person som uttalar seg? Eg trudde at Karl Eirik Schjøtt-Pedersen hadde fått den oppgåva i denne regjeringa. (Munterhet i salen)

Eg vil gjenta spørsmålet: Når ein fagstatsråd i denne regjeringa uttalar seg, kan me da stole på at det er regjeringas politikk?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:33:00]: Det kan man, og jeg hørte Ola Borten Moe på radioen i morges, og han presiserte at inneværende periode lå fast, men at neste stortingsperiode starter etter valget, når det nye Stortinget konstitueres etter valget. Han hadde en mening om hva Senterpartiet burde gå inn for da. Det er et ærlig standpunkt han har, men da får først Senterpartiet avklare hva som er deres standpunkt for neste stortingsperiode. Den debatten – som helt sikkert kommer på Senterpartiets landsmøte – skal ikke jeg blande meg borti, og andre partier vil ha sine debatter. Etter valget – som er til høsten, i september – starter også en ny stortingsperiode, og derfor er det tid igjen til årsskiftet. Da får ulike partier gjøre seg opp sin mening om hva de mener for den stortingsperioden.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – første spørsmål er fra Øyvind Håbrekke.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:34:06]: Statsministeren sier at Borten Moe har deltatt i en intern diskusjon i Senterpartiet. Jeg tror at alle som har vært til stede på oljebransjens årlige konferanse vet at den relativt vesentlig skiller seg fra et fylkesårsmøte i Senterpartiet, men det er en annen sak.

Han har gjort det klart hva han vil anbefale når regjeringen skal ta disse beslutningene, men det er jo flere statsråder som har ansvar når det gjelder nettopp spørsmålet om Lofoten, Vesterålen og oljebransjens framtid. Miljøvernministeren har ansvaret for miljøet, finansministeren har ansvaret for pengekassen, arbeids- og sosialministeren har ansvaret for sikkerheten på sokkelen og næringsministeren har ansvaret for leverandørindustrien og ikke minst reiselivsnæringen.

Spørsmålet er da: Vil statsministeren anbefale alle de andre statsrådene som har ansvar som berører disse spørsmålene, å gå ut med sine anbefalinger i forkant av regjeringens beslutning?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:35:06]: Jeg tror vi må skille mellom to ting her nå: Det som er regjeringens politikk, er nedfelt i forvaltningsplanen og gjelder denne stortingsperioden og innebærer at det ikke skal være aktivitet i disse områdene i denne perioden. Det er et avklart standpunkt, det ligger fast, og det har Ola Borten Moe bekreftet – selvsagt.

En annen diskusjon handler om neste stortingsperiode. Med forbehold om at jeg hørte riktig på radioen i morges, oppfattet jeg at Ola Borten Moe presiserte at han snakket om neste stortingsperiode, men neste stortingsperiode starter ikke neste år – den starter etter valget, til høsten. Hans vurdering var at han ville anbefale at man da sa ja til åpning. Det har ikke regjeringen konkludert på. Vi har ikke engang drøftet det, for det kommer vi tilbake til når vi har vunnet valget og sitter og forhandler om Soria Moria III. Før vi skal forhandle om Soria Moria III, må de tre partiene avklare hva de i utgangspunktet mener, og da vil det være debatter i flere partier for å avklare det. Deretter møtes vi, og så avklarer vi hva som er politikken for neste stortingsperiode, for en felles regjering.

Derfor tror jeg man har blandet veldig sammen to ulike ting, og det skaper forvirring, men det skyldes ikke Ola Borten Moe.

Presidenten: Ketil Solvik-Olsen – til oppfølgingsspørsmål.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:36:32]: For dem av oss som følger olje- og energipolitikken til regjeringen nøye og egentlig hver dag, sier olje- og energiministeren ganske mye mer enn det han sier på Politisk kvarter én morgen.

At det er interne politiske debatter i Senterpartiet, må man akseptere. Jeg aksepterer også at dagens rød-grønne partier ikke helt vet hvilken politikk de skal føre etter neste valg. Det er også en holdning som statsministeren bør ha til dagens opposisjonspartier. Men når en olje- og energiminister sender ut sine private synspunkter på regjeringens brevpapir, er ikke det et internt seminar lenger. Da er det en uttalelse som må tolkes som å være på vegne av regjeringen. Hvis ikke, oppfører han seg som en privatperson i regjeringen, og jeg antar at statsministeren ikke synes det er ok. Men det skjer samtidig som at utviklingsministeren er på Natur og Ungdoms sommerleir og sier at norsk olje og gass er en trussel mot folk i sør.

Da er spørsmålet: Er norsk oljeaktivitet en trussel mot folk i sør?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:37:36]: Svaret på det spørsmålet er nei, og regjeringens politikk er nedfelt i de dokumentene som regjeringen legger fram for Stortinget. Når det gjelder f.eks. petroleumsvirksomheten, er den nedfelt i petroleumsmeldingen, og der legger vi opp til fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel.

Når det gjelder synet på oljevirksomhet i Nordland VI og VII og Troms II, er det nedfelt i forvaltningsplanen, og der legger vi ikke opp til aktivitet der i denne stortingsperioden. Det blir en diskusjon og forhandlinger om hva som blir politikken for neste stortingsperiode. Det er en del av demokratiet at vi har den typen diskusjoner og drøftinger.

Før den forrige forvaltningsplanen ga miljøvernministeren uttrykk for hva han mente skulle være politikken, deretter var det en drøfting, og så kom vi fram til en konklusjon og la det fram for regjeringen.

Slik har det vært i ettpartiregjeringer, topartiregjeringer og trepartiregjeringer, at man kan ha drøftinger før man har konkludert, men når man har konkludert, står alle statsrådene bak det. Her er det en forvaltningsplan som alle statsrådene står bak, selv om de i utgangspunktet hadde litt ulike meninger. Men alle er enige om planen.

Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:38:55]: Vi har kommet til et punkt hvor vi etter hvert må starte og trekke noen klare og tydelige konklusjoner knyttet til Lofoten og Vesterålen, og for Høyres vedkommende har vi gjort det. Vi mener at vi skal starte arbeidet med en konsekvensutredning.

På NHOs årskonferanse sa statsministeren noe sånt som at vi har så mye kunnskap at det er vanskelig å ha mer kunnskap før vi tar en beslutning.

Siden statsministeren nå har åpnet diskusjonen om hva som skal skje etter neste valg, har jeg et spørsmål til statsministeren, i kraft av å være leder i Arbeiderpartiet: Har Arbeiderpartiet nå bestemt seg for hva de har tenkt å gjøre med Lofoten og Vesterålen? Hva er Arbeiderpartiets standpunkt i denne saken?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:45]: Først: Jeg tror jeg skal være litt varsom med å stå her på Stortingets talerstol og være Arbeiderpartiets leder, jeg står her som statsminister, men jeg kan gjerne si litt likevel. Det jeg kan si, er at Arbeiderpartiet stiller seg fullt og helt bak den politikken denne regjeringen har ført. Det har vært en politikk der man har tildelt mange lisenser, mange konsesjoner, i mange områder, i Norskehavet, i Barentshavet og i Nordsjøen, og lagt grunnlag for høy aktivitet, mange store funn og utvikling på norsk sokkel.

Vi har sagt at vi skal ha en skrittvis, kunnskapsbasert tilnærming. Derfor har vi også vært tilhengere av kunnskapsinnhenting i forbindelse med Nordland VI og VII og Troms II. Nå har vi fått den kunnskapen, og det gir oss et godt grunnlag for på vårt landsmøte i april å ta stilling til om vi vil gå videre og åpne for konsekvensutredning også i disse områdene. Så på landsmøtet i april vil Arbeiderpartiet gi sitt svar på hva vi mener om konsekvensutredning.

Vi har satt i gang konsekvensutredning rundt Jan Mayen, vi har satt i gang konsekvensutredning i Barentshavet sør. Hvis man da går videre, vil det være de første åpninger på norsk sokkel siden 1994. Og så får vi ta stilling til disse områdene på landsmøtet.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) [10:41:02]: Dette var interessant, for i uttalelsene fra Ola Borten Moe må han legge til grunn for å kunne åpne opp for oljeleting i 2013 at han vil godta konsekvensutredningen fra 1994, en nesten 20 år gammel konsekvensutredning. Da er det interessant å vite, ut fra det statsministeren nå sa, at Arbeiderpartiet senere vil beslutte om de vil sette i gang konsekvensutredning. Hva er egentlig den rød-grønne regjeringens syn? Trenger man en ny konsekvensutredning for å kunne åpne opp for leteboring også i Nordland VI, eller støtter den rød-grønne regjeringen Ola Borten Moe ved at dette kan gjøres på bakgrunn av en 20 år gammel konsekvensutredning.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:41:47]: I uåpnede områder er det nødvendig med konsekvensutredning for å åpne. Viktige deler av Nordland VI er ikke konsekvensutredet og heller ikke åpnet tidligere, slik at for å åpne uåpnede områder må man ha en konsekvensutredning. Det tror jeg er vanskelig å gjennomføre. Det må i tilfelle settes i gang etter valget 2013, og vil ta noe tid, selv om man kan bruke en del av den kunnskapen som ligger i den kunnskapsinnhentingen vi nå har gjennomført, som grunnlag for en eventuell konsekvensutredning.

Det får alle partier komme tilbake til etter valget. Jeg tror også at det på borgerlig side åpenbart er litt ulike meninger, så det blir drøftinger. Jeg gjør alt jeg kan for at Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet skal sitte og drøfte disse spørsmålene i forbindelse med Soria Moria III.

Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.

Robert Eriksson (FrP) [10:42:57]: Folketrygden har vært en av de grunnleggende pilarene i vårt velferdssystem. Grunnmuren i folketrygden har vært pensjonssystemet. Nå begynner stadig flere å se konsekvensene av det nye pensjonssystemet som ble innført i 2011. La meg ta noen få eksempler: De som er pensjonister i dag, vil få dårligere kjøpekraftutvikling enn de yrkesaktive ved underreguleringen på 0,75 pst. Det nye pensjonssystemet medfører at de høytlønte skal slippe avkorting om de er gift eller samboende, mens de lavtlønte, altså renholdsarbeideren som er gift med bussjåføren, skal ha full avkorting.

I tillegg har vi i de siste dagers mediedebatt sett at det er norsk ungdom som blir en av de store taperne i pensjonssystemet. Det gjelder både i privat og i offentlig sektor. La meg ta ett eksempel: Kari er født i 1974 – for øvrig et godt årskull. Hun er 38 år i dag og startet å jobbe som sykepleier da hun var 25 år. Hun jobber til hun er 67 år. Hun var forespeilet en pensjon på 66 pst. av sluttlønnen sin, men vil få 53 pst. av sluttlønnen i pensjon. Hun vil få 51 000 kr mindre i årlig pensjon enn det hun var forespeilet.

Jeg registrerer at flere begynner å bli uroet over at det er norsk ungdom, de som skal betale for velferden i fremtiden, som blir de store taperne. Jeg ser at både YS, LO Stat og arbeidsgiversiden ønsker å se på nye måter å få dette til på. Mitt spørsmål til statsministeren blir derfor: Mener statsministeren det er rettferdig at regningen for det nye pensjonssystemet skal sendes til Kari og norsk ungdom ved at de får langt dårligere pensjon enn det de var forespeilet?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:03]: Jeg mener det er en feil framstilling av pensjonsreformen vi nå hører. Pensjonsreformen legger opp til at vi skal ha gode pensjoner både i offentlig og i privat sektor, at framtidens pensjonister vil ha høyere pensjoner enn dagens pensjonister – de vil fortsette å øke – og at både dagens pensjonister og framtidens pensjonister vil få regulert sin pensjon oppover, slik at den vil øke, forutsatt vekst i økonomien, hvert eneste år. Så her er det snakk om vekst, men for noen vil det bli litt mindre vekst enn det ville blitt med det gamle systemet. Pensjonene vil fortsette å øke, og framtidens pensjonister vil også få gode pensjoner.

I tillegg er det slik at vi har gjort noen viktige grep i pensjonsreformen. Blant annet har vi, spesielt i privat sektor, fjernet det vi kaller minstepensjonsfella, nemlig at mennesker som har jobbet og hatt lave inntekter, får null tilleggspensjon. Nå får de tilleggspensjon. Det mener jeg er veldig viktig. Det andre vi har gjort i privat sektor, er at vi har sørget for en veldig stor valgfrihet ved at man kan gå av med pensjon fra 62 år og jobbe så mye man vil ved siden av. Det er en av de største valgfrihetsreformene som er gjennomført i Norge på mange, mange år. Jeg tror mange egentlig ikke skjønner hvor stor den valgfriheten er, at man fritt kan kombinere pensjon og arbeid fra 62 år og utover. Det er bra for den enkelte, som får ekstra inntekter, og det er bra for samfunnet, som får økt verdiskaping. I tillegg er det mer lønnsomt å jobbe, man får mer igjen.

En så god modell fikk vi ikke på plass i offentlig sektor. Vi var opptatt av ikke å diktere en løsning. Vi må forhandle en løsning når det gjelder pensjon. Det gjorde vi i både privat og offentlig sektor. Det vi fikk på plass i offentlig sektor, var mange viktige ting, men ikke denne fleksibiliteten, ikke denne valgfriheten. Vi er beredt til å forhandle om det på nytt, men jeg tror vi skal avvente hva organisasjonene faktisk sier om det, om de kan samle seg og komme med et ønske om forhandlinger. Det avgjørende er at vi har fått en pensjonsreform i både offentlig og privat sektor som har gitt et bedre pensjonssystem.

Robert Eriksson (FrP) [10:47:11]: Jeg vil minne statsministeren om at pensjon ikke er en gave fra staten, pensjon er noe man har betalt inn til selv og spart gjennom et langt yrkesliv. Da synes jeg det blir et paradoks at man gjennomfører de samme kuttene for norsk ungdom i Norge som man gjennomfører for gresk ungdom i Hellas. Det tror jeg norsk ungdom egentlig er noe uforstående til.

Statsministeren snakker også om at vi ikke har den valgfriheten i offentlig sektor. Jeg er opptatt av at vi skal ha den samme valgfriheten i offentlig sektor. Fremskrittspartiet er opptatt av at det skal være samsvar mellom det man betaler inn i pensjon, og det man får ut i pensjon, også i offentlig sektor. Vi sto dessverre alene om det standpunktet da vi behandlet offentlig tjenestepensjon i 2010. I utgangspunktet var statsministeren enig med oss. Så ble han vag og lot seg diktere av fagbevegelsen, og nå er man mer avventende igjen.

Mitt spørsmål til statsministeren blir da: Vil statsministeren som en del av trepartssamarbeidet ta en aktiv rolle for å få på plass et rettferdig pensjonssystem også for de unge, eller vil man fortsatt sitte i lenestolen, godt bakoverlent, og vente på at Davidsen og Flåthen banker på døra?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:48:17]: Vi har fått på plass et mer rettferdig pensjonssystem, og vi har gjort det i samarbeid med organisasjonene i arbeidslivet, både LO og andre organisasjoner. Det har gjort at vi har fått et bedre, mer bærekraftig og mer rettferdig pensjonssystem både i privat og i offentlig sektor, men jeg vil si spesielt i privat, for der fikk vi på plass en bedre modell enn det vi fikk på plass i offentlig sektor. I Norge forhandler vi om denne type spørsmål, staten dikterer ikke pensjonsløsninger, så vi la vekt på, i tråd med pensjonsforliket, hvor det står at vi skal forhandle, at vi skulle forhandle oss fram til en løsning, og vi kom fram til litt ulike løsninger i privat og offentlig sektor.

Vi kommer ikke til å diktere en ny løsning, det er ikke slik vi gjør det i Norge, men vi er beredt til å sette oss ned med organisasjonene dersom de vil se på offentlig sektor en gang til.

Vi har vært veldig foroverlent i denne saken. Derfor har vi fått til store endringer. Jeg reagerer på ordet «kutt», for pensjonene skal fortsette å vokse, kjøpekraften skal fortsette å øke, både for dagens pensjonister og framtidens pensjonister, men for noen grupper vil de altså vokse litt mindre mer. Men å få litt mindre mer er ikke kutt, det er å få litt mindre mer.

Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først representanten Ketil Solvik-Olsen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:49:44]: Det er riktig at å få litt mindre mer, fortsatt er å få mer. Men hvis folk oppfatter at de har betalt for en Volvo og får en Lada, vil de fleste likevel føle seg lurt, selv om begge har fire hjul.

Hele denne debatten om pensjonene startet igjen da Banklovkommisjonen nylig la fram sin rapport. Banklovkommisjonen sier at på grunn av at folk lever lenger – noe vi for så vidt har visst lenge – og fordi man observerer lavere forventet avkastning i finansmarkedene, er en del av pensjonsytelsene i private livselskap underfinansiert. Derfor mener de vi må ha endringer.

Skal en gjøre endringer i pensjonssystemet, bør en ha som begrunnelse at det tyder på en langsiktig forventet lavere avkastning. Da Norges Bank i fjor anbefalte at en la om handlingsregelen til å forvente 10 pst. avkastning fra oljefondet, avviste statsministeren det. I en kronikk i Dagens Næringsliv 23. februar skrev han at han mener det fortsatt er mulig å oppnå 4 pst., og at det ikke er riktig å legge om handlingsregelen, som skal virke over mange tiår – bare basert på observasjoner over et begrenset antall år.

Mener han at Banklovkommisjonen har rett i sine premisser, eller har han endret oppfatning om dette?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:50:57]: For det første tror jeg det er veldig viktig å skille mellom den plasseringen som Statens pensjonsfond utland gjør, og de kravene til plassering som livselskapene har. Det er to ganske forskjellige investeringsstrategier, og derfor selvfølgelig også ulik avkastning. Jeg står fast ved at det fortsatt er grunnlag for å legge til grunn at forventet avkastning av Pensjonsfondet kan være 4 pst. over tid, og jeg har begrunnet det ganske grundig i ulike artikler.

Når det gjelder livselskapene, vil jeg ikke konkludere nå. Der har vi fått en omfattende utredning fra Banklovkommisjonen. Dette er omfattende tekniske ting. Finanstilsynet er bedt om å uttale seg om det, og det er nå sendt på høring. Så får vi gå igjennom det og konkludere når den høringen er gjennomført. Jeg mener det er en veldig klok tilnærming til store og kompliserte områder.

Så vil jeg bare klargjøre én ting: Det vi nå snakker om, er noe helt annet enn det vi snakket om i stad, for det vi snakket om i stad, var folketrygden og tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor. Der har vi fått på plass en pensjonsreform. Dette er de private tjenestepensjonsordningene, der vi har et veldig stort mangfold og veldig ulike ordninger, og der man nå legger opp til noe mer samordning.

Presidenten: Jan Tore Sanner – til oppfølgingsspørsmål.

Jan Tore Sanner (H) [10:52:14]: Pensjonsreformen er viktig for å skape trygghet for pensjon. Samtidig er det riktig, som statsministeren også sier, at reformen ikke er gjennomført fullt ut. Det gjelder særlig den offentlige tjenestepensjonen. Utfordringen der er at særlig eldre arbeidstagere i offentlig sektor vil tape på å gå over i privat sektor – med andre ord lite fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Det er også lite incentiv for å stå lenger i arbeid i offentlig sektor.

Jeg er enig med statsministeren i at staten og regjeringen ikke skal diktere en løsning. Jeg er også enig i at dette er et forhandlingsspørsmål. Det sentrale spørsmålet er imidlertid om statsministeren vil ta initiativ overfor organisasjonene for å finne en løsning, for dette er en av akilleshælene i pensjonssystemet vårt, både for dem som jobber i offentlig sektor og for fleksibiliteten i arbeidsmarkedet.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:53:21]: Alle organisasjonene er godt kjent med vår holdning. Alle organisasjonene er godt kjent med at vi er beredt til å forhandle dersom de nå er innstilt på å forhandle en modell som er mer i tråd med hva vi foreslo i 2009, som gir den valgfriheten. Men jeg mener at det nå er organisasjonene som må avklare om de er beredt til å forhandle på et annet grunnlag enn det de gikk inn i forhandlinger med i 2009.

For det andre reagerer jeg litt på et bilde som nå avtegner seg om at man i offentlig sektor ikke har gjennomført pensjonsreformen, mens det er «orden og reda» i privat sektor. Det er veldig feil. I offentlig sektor har man gjennomført viktige deler av pensjonsreformen og gjort den mer bærekraftig – med levealdersjustering, indeksering. I privat sektor er det – hva skal vi si – et veldig sammensatt bilde. Ordningen er veldig forskjellig fra den i offentlig sektor. Noen er veldig mye bedre og andre veldig mye dårligere. Der er det også problemer i forhold til fripoliser og fleksibilitet. Så det er ikke slik at vi har et enkelt og oversiktlig system i privat sektor og et uryddig system i offentlig sektor. Det er mangler både i privat og i offentlig sektor, og jeg skal forsøke å bidra til – hva skal vi si – å skape mindre mangler i begge sektorer i årene som kommer.

Presidenten: Laila Dåvøy – til siste oppfølgingsspørsmål.

Laila Dåvøy (KrF) [10:54:30]: Statsministeren var inne på dette med levealdersjustering. Den alminnelige aldersgrensen i staten er 70 år. Arbeidsministeren sa til Dagsrevyen 10. januar at man kan jobbe etter fylte 70 år. Men vi vet alle at dette ikke er en rettighet, og mange føler nok at de presses ut av arbeidslivet når de fyller 70. Et av formålene med pensjonsreformen var å gi incentiver for å få folk til å stå lenger i arbeid. Levealdersjustering av pensjonen gjør også at folk må arbeide lenger hvis pensjonen skal bli like god som tidligere forutsatt.

Spørsmålet blir da om statsministeren vil være villig til å øke aldersgrensen for opptjening av pensjon for å gi større incitament for arbeidstakere til å stå lenger i arbeid – og da tenker jeg utover 70 år.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:55:19]: Jeg husker ikke helt, men jeg tror kanskje aldersgrensen var 70 år på opptjening – jeg trodde den var litt høyere, men det spiller ikke noen rolle. Det avgjørende er at vi ble enige om en aldersgrense i pensjonsforliket, og jeg kommer ikke til å gå til Stortinget med det aller første og begynne å endre det som ble forhandlet fram i pensjonsforliket. Jeg tror at det står seg at det er litt stabilt over tid. Så opptjeningsgrensen i pensjonsforliket er en del av pensjonsforliket, og forhandlet mellom mange partier her.

Hovedformålet var i og for seg grunnleggende sett å øke yrkesdeltakelsen blant de litt yngre eldre. Problemet var at folk gikk av i slutten av femtiårene eller etter å ha fylt seksti eller et par og seksti. Der ser vi at det hjelper. Pensjonsreformens valgfrihet til å kombinere arbeid og pensjon gjør at veldig mange flere eldre nå enten jobber lenger eller har pensjon og jobber ved siden av. Begge deler er bra for den enkelte, som får økte inntekter og økt valgfrihet, med mulighet til å gå litt ut og inn av arbeidslivet, og for samfunnet, som får økte skatteinntekter. Så pensjonsreformen virker og gir fantastiske muligheter, både for samfunnet og for den enkelte pensjonist.

Presidenten: Da går vi til neste og siste hovedspørsmål.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [10:56:36]: Nordområdene øker i viktighet. Samtidig har regjeringa satt oss i en situasjon hvor beredskapen og muligheten til å utføre myndighetsoppgaver er sterkt svekket. Dette gjelder på tvers av sektorer, både innen justis og forsvar.

Kystvakten mangler helikoptre på grunn av en leveranse som er flere år forsinket. Det første NH90-helikoptret skulle leveres i oktober 2005, men kom først i desember 2010. Helikopter nr. 2 kom i fjor høst, og det er ingen som vet når de resterende tolv helikoptrene blir levert. Det betyr altså at foreløpig må de gamle Lynx-maskinene, som allerede er flere tusen flytimer på overtid, fortsette, og levetidsforlenges. Det har selvfølgelig en stor negativ innvirkning på det operative. Det har også stor negativ innvirkning på muligheten til å drive suverenitetshevdelse og søk og redning på havet. Indre kystvakt har fire av fem skip til kai, i hvert fall ut februar. På toppen av dette er det fortsatt ikke fattet noen beslutning om erstatningshelikoptre for redningstjenestens nå 40 år gamle Sea King-helikoptre. De har stadig oftere havarier i kritiske situasjoner. Anskaffelsesprosessen er stoppet to ganger. Den har vært preget av stor uryddighet, og prosessen har også dratt ut veldig mange år i tid før det nå endelig ble sendt ut et nytt anbudsdokument.

Summen av dette er uakseptabel. Vi ser igjen i prosesser knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap at regjeringa mangler gjennomføringsevne. Det trengs både strakstiltak for å avhjelpe situasjonen, og det trengs at de prosessene som er satt i gang, avsluttes. Statsministeren kommer helt sikkert til å si at disse tingene er i prosess. Det vet vi, det har de vært i flere år.

Mitt spørsmål er: Når skal prosessen avsluttes, sånn at redningstjenesten og Kystvakten har helikoptre som kan operere?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:58:31]: Jeg er enig i at det er viktig at vi har evne til suverenitetshevdelse, redning og beredskap langs hele vår kyst. Det er spesielt viktig i nordområdene. Det er store områder med hardt klima. Derfor har det også på mange områder styrket vår evne til å håndheve beredskap.

Vi er midt i et stort flykjøp. Innkjøp av nye jagerfly er en veldig stor beredskap, som også vil øke vår evne til å håndheve beredskap og suverenitet i nordområdene. Vi har kjøpt nye fregatter. De er levert og er nå i aktivitet. De har også styrket vår evne. Når det gjelder helikoptre, er det helt riktig at når det gjelder både dem som skal være på kystvaktskipene og redningshelikoptrene, har det vært vanskelige og krevende prosesser. Vi har i budsjettet lagt fram for Stortinget en omtale av det, og vi legger opp til å kunne inngå en avtale i løpet av året, så der er det all grunn til å tro at vi vil inngå de nødvendige avtalene i løpet av dette året – redegjort for i statsbudsjettet når det gjelder redningshelikoptrene. Når det gjelder NH90, er det dessverre slik at det er leverandøren som har hatt alvorlige problemer.

Vi har måttet gjøre avbøtende tiltak for å fortsette å levetidsforlenge de helikoptrene vi har. Det er bekymringsfullt, men det er fullt ut håndterbart at vi noe lenger driver med de helikoptrene vi allerede har. Så tar vi imot nye helikoptre etter hvert som de kommer. Vi har fått – så vidt jeg skjønner – de to første. Vi håndterer altså dette midlertidig med avbøtende tiltak.

Det er gjennomført store investeringer på fregattsiden. Jagerfly er vi i gang med. Forhåpentligvis får vi også på plass redningshelikoptre i løpet av året.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [11:00:31]: Med all respekt: Kampflyene – vi får de første treningsflyene i 2017 – driver ikke søk og redning. Dette spørsmålet er knyttet til Kystvaktens helikoptre. I tillegg øker det ikke beredskapen for kystens befolkning eller for befolkninga i andre deler av landet at man omtaler spørsmålet i en proposisjon til Stortinget.

Fregattene er en annen historie. Vi skal nå sende en fregatt til Adenbukta, med den konsekvensen det har for mannskap på og betjening av fregatter her hjemme.

Det å fortsette å levetidsforlenge Lynx-helikoptrene er snart en parodi. Litt på fleip sies det at Lynx-helikoptrene nå er 30 000 reservedeler som flyr i formasjon. Det er rett og slett fordi det bl.a. ikke lenger er mulig å skaffe reservedeler. Det er teknikerne og flinke mekanikere som lager reservedeler. Flyene er fullstendig utslitte. Det har negative konsekvenser for beredskap, og det har negative konsekvenser for muligheten til å drive suverenitetshevdelse.

Spørsmålet er igjen: Når har regjeringa tenkt å levere og å gjennomføre det som er nødvendig?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:33]: Først: Jeg mener at kampflyene er en del av vår samlede beredskap. De er også viktige for suverenitetshevdelse, gir oss informasjon om nordområdene og de store havområdene og kan også brukes til f.eks. søk og redning. Det er en del av det, og vi er i gang med disse innkjøpene.

Fregattene er viktige. De er blant verdens mest moderne skip og gir oss en ny og viktig plattform til å være til stede i ikke minst nordområdene.

Når det gjelder redningshelikoptre, legger vi, som jeg har sagt, opp til at vi skal få inngått avtale i løpet av vårsesjonen – eller i hvert fall i løpet av året. Det er det redegjort for i statsbudsjettet. Med mindre det skjer noe uforutsett, er i hvert fall denne saken på sporet, i den forstand at vi har inngått avtale og er i gang med innkjøp av nye redningshelikoptre.

Jeg er enig i at det har tatt altfor lang tid – det er flere regjeringer som har jobbet med denne saken – men nå ser det ut til at vi skal kunne få et anbud og inngå en avtale.

Når det gjelder de nye NH90-helikoptrene, tør jeg ikke si når den saken vil være avklart. Vi må altså bruke de gamle inntil vi får nye.

Presidenten: Det er bedt om to oppfølgingsspørsmål, og det blir gitt anledning til det – først Frank Bakke-Jensen.

Frank Bakke-Jensen (H) [11:02:59]: Jeg er vel ikke sikker på at et nytt jagerfly ville beroliget en hjertepasient ved Finnmarkskysten en uværsdag – når Sea King-en ikke kommer. Det får være opp til statsministeren.

Beredskapen til Sea King-en har over måneder vært dårlig i Nord-Norge. Det har kommet bekymringsmeldinger både fra Politimesteren i Vestfinnmark og fra statsministerens egen fylkesordfører i Finnmark. Lite har skjedd. Fram til sist fredag sa man fra politisk ledelse i Justisdepartementet at beredskapen var god nok. Jeg registrerer at på mandagen hadde Justisdepartementet ombestemt seg. Det kan hende at statsministeren har sett problemet og sagt at nå mener også justisministeren at beredskapen skal være bedre.

Høyre har tidligere foreslått at man kan leie inn alternativt materiell for å dekke opp for Sea King-en, som sliter. Vi ser også, når vi nå har fått 339-skvadronen tilbake fra Afghanistan, at det er muligheter for å gjenoppta den ambulanseberedskapen som Forsvaret en gang i tiden hadde på Bardufoss. Det vil også forbedre beredskapen.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Har han noen konkrete tanker om hvordan man kan rette opp den dårlige helikopterberedskapen i nord vi vitterlig har i dag?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:04:05]: Det er jo nettopp manglene ved og problemene med Sea King – et gammelt helikopter som har blitt vedlikeholdt og levetidsforlenget flere ganger – som er årsaken til at denne regjeringen har lagt veldig stor vekt på å få på plass en avtale når det gjelder kjøp av nye redningshelikoptre. Det er redegjort for i budsjettet. Vi legger opp til at det skal kunne skje i løpet av året. Nå begynner det endelig å skje noe, fordi vi har gjort noe med denne saken, som er veldig viktig og veldig alvorlig.

Jeg mener fortsatt at kampflyene er en del av vår samlede beredskap i nord – selvfølgelig ikke til pasienttransport, men til andre beredskapsoppdrag og til suverenitetshevdelse i nord. Det er begrunnelsen for å kjøpe disse kampflyene.

Det er bevilget 340 mill. kr til å avbøte på de problemene vi har sett når det gjelder Sea King-helikoptrene.

Når Sea King-helikoptrene ikke er tilgjengelige, settes alternative ressurser inn – ressurser som Hovedredningssentralen disponerer. Det kan være sivile, eller det kan være militære. Vi setter altså inn alternativt materiell når Sea King-helikoptrene ikke er tilgjengelige.

Presidenten: Jan Arild Ellingsen – til dagens siste oppfølgingsspørsmål.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:05:16]: Den 16. mai i 2002 hadde Stortinget en grunnleggende debatt om den framtidige redningshelikoptertjenesten i Norge, noe som i stor grad alle partier stilte seg bak. Når regjeringen nå har fremmet en proposisjon, et forslag, om å kjøpe nye redningshelikoptre, vil det altså ta 15–20 år fra Stortinget hadde sin grunnleggende debatt til det er kommet på plass. Det synes jeg langt på vei – med all mulig respekt – er skammelig overfor dem som gjør en fantastisk jobb ut fra de forventninger om trygghet og sikkerhet som befolkningen har. Det er staten som har det overordnede ansvaret her.

Når en utbygger av et olje- og gassfelt skal iverksette sin prosess, stilles det krav fra sentrale myndigheter om en egen beredskap. Hvis man ser dette i sammenheng, er mitt spørsmål til statsministeren: Ville statsministeren og regjeringen ha godtatt at en utbygger – Statoil, f.eks., – brukte 15–20 år på å få på plass sin egen beredskap som utbygger, slik staten gjør?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:06:21]: Det er problemer med Sea King-helikoptrene, men det er ikke slik at vi ikke har beredskap. Sea King-helikoptrene er en vesentlig del av vår beredskap. De fungerer og utfører mange viktige rednings- og beredskapsoppdrag. Når de ikke kan fungere, har vi alternative ressurser. Da disponerer vi Hovedredningssentralens ressurser, både sivile og militære.

Det er ikke slik at vi aksepterer at det ikke er beredskap. Tvert imot, vi er nettopp opptatt av at det skal være beredskap, enten med Sea King-helikoptrene eller med alternative løsninger, som vi disponerer gjennom Hovedredningssentralen. Det er ikke slik at vi aksepterer – verken i oljevirksomheten eller i og for seg i offentlig beredskapstjeneste – at vi ikke har beredskap, men vi ser at Sea King-helikoptrene oftere må få alternative løsninger. Det er grunnen til at vi endelig har fått i gang innkjøpsprosessen for nye redningshelikoptre.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.