Øyvind Håbrekke (KrF) [11:33:17]: «Det vises til oppslag i Adresseavisen 1. mars om statistikk over fristbrudd i barnevernet. Trønderske kommuner bryter fristen i om lag én av fire barnevernsundersøkelser. VG 6. mars viser at Helsetilsynets tilsyn har avdekket brudd på lov eller forskrift i 87 av barnevernstjenestene. Stortinget har de siste årene bevilget midler til betydelig opptrapping og oppbemanning i det kommunale barnevernet.
Hva er statsrådens vurdering av at det likevel forekommer så mange fristbrudd, og hvilke grep vil statsråden ta?»
Statsråd Inga Marte Thorkildsen [11:33:56]: La meg først slå fast at jeg deler representanten Håbrekkes bekymring over situasjonen i mange kommuner. Rapportering fra kommunene viser at det fortsatt er store forskjeller kommunene imellom, bl.a. når det gjelder fristbrudd i barnevernet.
Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag er blant fylkene med høyest andel brudd på lovens frister for å foreta undersøkelser. Begge fylkene ligger over landsgjennomsnittet. Jeg er kjent med at Fylkesmannen følger kommunene det gjelder, tett, for å bedre situasjonen.
Det er ikke akseptabelt at barnevernlovens fristregler brytes. Årsakene er flere, og regjeringa har møtt disse med satsing på flere stillinger i kommunene, økt kompetanse og bedre tilsyn. Den fulle effekten av dette vil vi ikke se før alle de nye stillingene er besatt og tiltakene har fått lov til å virke. Jeg forventer derfor at den positive utviklinga vi ser i dag, vil bli forsterka i tida framover.
Jeg vil, som representanten Håbrekke er kjent med, om kort tid legge fram en lovproposisjon om endringer i barnevernloven. Lovproposisjonen vil også inneholde en meldingsdel. Her vil jeg komme inn på tiltak for å styrke kompetansen, kvaliteten og tilsynet i barnevernet.
Store variasjoner mellom kommunene er en av grunnene til at regjeringa i løpet av de siste fire årene har økt antallet stillinger i barnevernet gjennom statlige bevilgninger. Regjeringas barnevernsløft startet i 2010 med en særskilt økning av kommunenes frie inntekter begrunnet i barnevernets behov. Deretter har det i 2011, 2012 og 2013 vært øremerka midler til nye stillinger i kommunene. Til sammen har dette gjort det mulig for det kommunale barnevernet å rekruttere 850 nye fagfolk.
Satsinga gir et løft for hele barnevernet, med særlig fokusering på å styrke barnevernstjenestene i de mest utsatte kommunene, gi bedre kompetanse og å styrke tilsynet.
Rapporteringer fra det kommunale barnevernet i 2011 og 2012 viser for første gang på lang tid en positiv utvikling i andelen fristbrudd på landsbasis. Det er jeg veldig glad for. I 2012 var andelen fristbrudd for undersøkelser 15 pst. Dette en nedgang på 2,5 prosentpoeng fra 2010. Og det er et tegn på at barnevernsløftet har bidratt til å snu en negativ utvikling, men vi er langt unna målet.
Forskjeller mellom kommuner har sammenheng med barnevernstjenestens ressurser og kompetanse, kommunestørrelse, kommunens økonomi og lokale utfordringer. Rapporteringer fra siste halvår viser bl.a. en stor økning i omsorgsovertakelser. Arbeidet med slike saker krever omfattende ressurser og kompetanse. Jeg tror at regjeringas barnevernsløft har bidratt til at barnevernstjenestene nå i større grad enn tidligere går inn i slike saker.
Både Riksrevisjonen og Statens helsetilsyn trekker fram behovet for bedre styring og ledelse av barnevernstjenestene i kommunene. I 2013 setter regjeringa i gang et arbeid med å utvikle en barnevernlederutdanning på mastergradsnivå. Jeg er opptatt av dette. Vi må ha bedre kompetanse og flere stillinger, men vi må også ha bedre ledelse i kommunene. Fylkesmennene spiller en viktig rolle for oss når det gjelder å følge opp, særlig der hvor det er grunn til bekymring, og de følger barnevernet mye tettere opp nå enn før. Og de er klar over regjeringas sterke engasjement for at de mest utsatte ungene skal få god oppfølging.
Øyvind Håbrekke (KrF) [11:36:57]: Jeg takker statsråden for svaret.
Situasjonen er alvorlig når det kommer fram slike tall. Både statsråden og jeg har hatt et engasjement for at folk i større grad skal holde øynene åpne og si fra til barnevernet når man mener at det kan være grunn til det. Da blir det desto mer alvorlig at det festner seg et inntrykk av at barnevernet ikke klarer å ta hånd om disse meldingene.
Jeg skjønner at statsråden ikke kan fortelle hva som kommer i saken hun skal legge fram for Stortinget, men når vi har trappet opp med så mye ressurser og bemanning til det kommunale barnevernet, blir i grunnen spørsmålet: Hva er statsrådens forklaring på at det er sånn? Er det bare det at vi ennå ikke har sett den fulle effekten av opptrappingen, og at vi snart har kontroll? Eller er det sånn at vi står foran en eskalerende utvikling med stadig nye saker, der vi egentlig aldri vil klare å ta igjen veksten i antall saker, og at vi er nødt til å tenke helt nytt?
Statsråd Inga Marte Thorkildsen [11:38:04]: De siste tiårene, og kanskje særlig de siste 15 årene, har det skjedd en rivende utvikling i synet på barn i vårt samfunn, som vi skal være veldig glad for, og i synet på familien, at vi også må bry oss om det som skjer innenfor de fire veggene, og også i synet på vold og omsorgssvikt. Vi vet nå mye mer om konsekvensene av det. Samtidig og i takt med dette, har det skjedd en økning i antallet bekymringsmeldinger. Flere bryr seg nå om barn, og det er veldig bra.
Så ser vi at de kommunene som satser mer på forebyggende tiltak, f.eks. via helsestasjonene, trenger i mindre grad å satse på barnevernet sitt. Men mange steder har de verken satset på helsestasjoner eller på barnevernet i særlig grad de siste årene – i takt med at vi har hatt en rivende utvikling i synet på barn. Jeg tror nok vi må ta inn over oss at vi har en ganske stor jobb å gjøre. Så selv om pila nå er snudd – og det er vi glad for – kommer vi til å måtte jobbe med å få et godt vern for barn i flere år framover.
Øyvind Håbrekke (KrF) [11:39:08]: Jeg takker for svaret igjen.
Pila er kanskje snudd når det gjelder antall fristbrudd helt i det siste. Men når det gjelder økning i saker, er jeg fortsatt utrolig for om man klarer å utdanne barnevernspedagoger og bevilge penger til å ta igjen den utviklingen med mindre man kanskje stiller seg enda mer grunnleggende spørsmål om barn og samfunnsutvikling, som statsråden er inne på.
Mitt neste spørsmål dreier seg egentlig om et annet forhold, nemlig den store forskjellen mellom de ulike fylkene som tallene viser. Sør-Trøndelag, mitt eget fylke, har 21 pst. fristbrudd, Nord-Trøndelag har 35 pst., Nordland har 35 pst, mens statsrådens eget fylke, Vestfold, har bare 1,5 pst. fristbrudd. Mitt siste spørsmål til statsråden blir da: Er dette en ledelsesutfordring siden det virker som om noen fylker nærmest har full kontroll, mens andre nærmest ikke synes å ha kontroll i det hele tatt?
Statsråd Inga Marte Thorkildsen [11:40:18]: Det er en ledelsesutfordring, i alle høyeste grad, men noen av variasjonene skyldes også at det har vært en underbemanning over lang tid, særlig gjelder nok det trøndelagsfylket. De er i en spesiell situasjon, det er store variasjoner, og de er ikke representative for det store bildet. Heldigvis har vi endelig klart å snu pila når det gjelder brudd – det er kjempeviktig. Det samme gjelder også hvor mange barn som har tilsynsfører og hvor mange som har plan. Det er bra. Men vi er likevel nødt til å jobbe hardt for å fortsette å styrke barnevernet i kommunene, slik at barna blir fanget opp i tide, og helst før det er nødvendig å gå til omsorgsovertakelse.
Jeg er også bekymret for at barnevernet ofte kommer inn når barna har blitt ganske store, og at det er få meldinger når barna er helt små. Det tyder på at man kanskje kvier seg mer for å melde fra om de aller minste barna. Det er ikke bra, fordi vi vet at særlig de to første leveåra er veldig viktige for hvordan barnets helse og utvikling blir senere.