Stortingspresident Dag Terje Andersen [10:01:26]: Presidentskapet legger i dag fram innstilling om revisjon av Stortingets forretningsorden, med forslag om flere viktige reformer av komiteenes og Stortingets saksbehandling. Forslagene bygger på rapporten fra en arbeidsgruppe nedsatt av presidentskapet 24. mai 2012, som fikk i mandat å gjennomgå og fremme forslag om endringer av forretningsordenen. Arbeidsgruppen var sammensatt av én representant fra hvert av de sju partiene på Stortinget og ble ledet av daværende femte visepresident, Dagfinn Høybråten.
Arbeidsgruppens rapport ble avgitt til presidentskapet 28. februar i år og er trykket som Dokument 14 for 2012–2013. I rapporten blir det foreslått en rekke endringer av forretningsordenen. På noen punkter var arbeidsgruppen delt i et flertall og et mindretall. Flertallets forslag innebærer innholdsmessige endringer i 21 paragrafer, i tillegg til to helt nye paragrafer.
Presidentskapet har i all hovedsak fulgt arbeidsgruppens anbefalinger, med tilføyelser og justeringer på noen punkter. Presidentskapet så det som viktig å finne løsninger som alle i presidentskapet kunne stille seg bak, og presidentskapets tilråding er derfor enstemmig, med tillegg av to mindretallsforslag fra første visepresident, Øyvind Korsberg.
I Dokument 14 for 2012–2013 drøfter arbeidsgruppen noen mulige reformer av forretningsordenen som det ikke ble fremmet konkrete forslag om, bl.a. om det burde tas inn regler om skriftlige spørsmål fra komiteene, regler om stortingsrepresentantenes habilitet eller regler om alternative sanksjoner ved brudd på stortingsrepresentantenes plikter. Presidentskapet har tatt til etterretning arbeidsgruppens redegjørelser om de spørsmålene og at det ikke ble foreslått konkrete endringer, og vi har i likhet med arbeidsgruppen ikke funnet grunn til å foreslå reformer på de områdene.
Jeg vil si litt om noen av de viktigste endringsforslagene i presidentskapets innstilling. Presidentskapet foreslår at en tredjedel av medlemmene i en komité skal gis rett til å kreve at komiteen avholder høring i en sak. I dag avgjøres spørsmålet om å holde høring ved vanlig flertallsbeslutning. Forslaget innebærer altså en styrking av mindretallsrettighetene i komiteene. Samtidig påpeker presidentskapet at en fortsatt utvikling i retning av enda flere mindretallsrettigheter kan gå på bekostning av grunnleggende prinsipper om demokratisk representasjon og flertallsstyre. Presidentskapet foreslår også at et krav fra et mindretall om å holde høring i en sak skal av et annet mindretall i komiteen kunne bringes inn for presidentskapet for avgjørelse. Den regelen er ment som en sikkerhetsventil for å unngå at mindretallsrettighetene til å kreve høring brukes slik at komiteen må avholde høringer i uforholdsmessig mange saker.
Arbeidsgruppen vurderte flere tiltak for å styrke Stortinget som aktuell debattarena. Presidentskapet ser det som svært viktig og har derfor foreslått å gi komiteene adgang til å ta opp temaer innenfor deres ansvarsområder til debatt i Stortinget, utenom saker som komiteene har til behandling. En komité skal kunne ta initiativ til slike debatter inntil to ganger per stortingssesjon. Det foreslås også egne regler for opplegget for slike debatter, der én representant fra hvert parti gis adgang til et ubegrenset antall innlegg. Dette er en nyvinning som presidentskapet håper at komiteene vil bruke til å løfte fram viktige temaer til debatt, sånn at Stortinget får en styrket posisjon som landets viktigste arena for dagsaktuelle politiske meningsbrytninger.
Presidentskapet foreslår omfattende endringer i reglene om komiteenes behandling av representantforslag. For det første foreslås at en tredjedel av komiteens medlemmer skal kunne kreve at komiteen sender brev til en statsråd med anmodning om statsrådens uttalelse om et representantforslag, også i tilfeller der det ikke er påkrevd etter dagens regler. For det andre foreslås det endringer når det gjelder hvilke vedtak komiteen kan gi tilråding om når det gjelder representantforslag. Blant annet skal det så å si alltid gis en tilråding om at representantforslaget vedlegges protokollen. Dermed vil representantforslaget som ligger til grunn for saken, alltid utkvitteres, på samme måte som når en stortingsmelding er ferdig behandlet av Stortinget. I tillegg kan det fremmes innstillinger om de vedtak som komiteen måtte ønske – som kan være forslag i representantforslaget, eller andre forslag i tilknytning til det. Det eneste tilfellet der det ikke vil være nødvendig å fremme innstilling om at representantforslaget vedlegges protokollen, er dersom det gis tilråding om at hele representantforslaget avvises av formelle grunner, eller at det oversendes regjeringen til utredning og uttalelse.
Partigrupper med mindre enn elleve representanter har ikke medlemmer i alle komiteer. Det kan være vanskelig for dem å få informasjon om saker som behandles i komiteene som partigruppen ikke er representert i. Det foreslås derfor at presidentskapet skal kunne samtykke til at en representant fra slike små partigrupper får tilgang til alle dokumenter i komiteer som partigruppen ikke er medlem i.
I dag er det ikke gitt generelle regler om avstemninger i komiteene, og det er derfor heller ikke regulert hva som skal skje når avstemninger ender med stemmelikhet. Presidentskapet foreslår å ta inn regler om det i en ny paragraf, der hovedregelen er at komitévedtak fattes med alminnelig flertall. Det er også foreslått at komitélederne skal ha dobbeltstemme ved stemmelikhet i alle voteringer, bortsett fra ved valg, og at den som fungerer som komitéleder, får den dobbeltstemmen ved stemmelikhet når komitélederen er fraværende. Ved valg skal de mer kompliserte reglene som gjelder for slike avstemninger i Stortinget, gjelde tilsvarende i komiteene.
Presidentskapet foreslår også en del endringer av regler om Stortingets saksbehandling. Regelen om at presidentskapet kan beslutte at det skal være en pause i forhandlingene mellom kl. 16 og 18, foreslås opphevet. Etter at reglene om møteavviklingen i Stortinget ble endret i 2011, har det vært besluttet en sånn møtepause ved bare et fåtall stortingsmøter. I stedet foreslås en mer fleksibel regel om at presidentskapet kan beslutte å holde pause i stortingsmøtet når, og så lenge, det måtte passe.
I dag er det ingen særlige regler i forretningsordenen om behandling av forslag om utsettelse av en sak. Presidentskapet foreslår å ta inn regler om det i en ny paragraf. Forslag om utsettelse må framsettes før debatten om saken er avsluttet, og forslaget kan gå ut på at saken sendes tilbake til komiteen, eller at Stortingets videre behandling av saken utsettes til et senere møte i samme stortingssesjon. Forslag om utsettelse av saken til et senere stortingsmøte må tas til behandling og voteres over straks.
Etter gjeldende regler kan en sak som er endelig avgjort, ikke tas opp på nytt i samme stortingssesjon. Bestemmelsen gjelder bare for hele saker. I dag framsettes mange representantforslag som inneholder en rekke enkeltforslag, og ofte har noen av dem, men ikke alle, blitt avgjort tidligere i sesjonen. Presidentskapet foreslår derfor å endre avvisningsregelen slik at den også gjelder for enkeltforslag, og ikke bare for hele saker. Det gir bedre mulighet til å avvise forslag som Stortinget allerede har tatt stilling til i samme sesjon.
På den annen side foreslås det å myke opp reglene om avvisning av interpellasjoner, slik at en interpellasjon ikke må avvises selv om den gjelder spørsmål som er tatt opp tidligere i sesjonen som del av en mer omfattende sak. Etter presidentskapets mening bør f.eks. ikke et representantforslag med en rekke enkeltforslag stenge for at enkelttemaer i representantforslaget senere tas opp til bredere debatt i form av en interpellasjon.
Etter gjeldende regler kan det stilles til sammen to spørsmål til skriftlig besvarelse og spørsmål i spørretimen per kalenderuke. Den regelen kan ha ført til at det blir innlevert færre spørsmål til den ordinære spørretimen. Presidentskapet foreslår derfor at representantene skal kunne stille to spørsmål til skriftlig besvarelse per uke, selv om de også innleverer spørsmål til den ordinære spørretimen. Det vil neppe føre til særlig mange flere spørsmål til skriftlig besvarelse, men vil kunne bidra til å revitalisere den ordinære spørretimen.
Presidentskapets innstilling inneholder flere andre forslag og mindre endringer av forretningsordenen som jeg ikke skal gå inn på her. Det foreslås en del regeltekniske endringer, bl.a. å omnummerere alle paragrafer etter de to nye paragrafene. Det kan kreve en viss omstilling for dem som er vel kjent med systematikken i den gjeldende forretningsordenen. Presidentskapet foreslår derfor at endringene først trer i kraft 1. oktober 2013, ved starten av neste valgperiode.
De endringene som behandles her i dag, må ses i sammenheng med den språklige og tekniske revisjonen av forretningsordenen, som ble vedtatt 7. juni 2012. Sammen med den innholdsmessige revisjonen, som vedtas i dag, har Stortingets forretningsorden i inneværende periode gjennomgått den mest omfattende revisjonen siden 1966, i hvert fall – kanskje den mest omfattende noen gang.
Når det nye Stortinget trer sammen 1. oktober 2013, vil det også kunne bygge på en fullstendig revidert, mer oversiktlig og lettere tilgjengelig forretningsorden. Jeg er trygg på at den nye forretningsordenen vil stå seg i mange år framover, og gi et godt grunnlag for god praksis og forsvarlig saksbehandling, både i komiteene og i Stortinget.
La meg avslutningsvis understreke at vi i løpet av denne prosessen, både i den gruppen som har arbeidet med saken, og som presidentskap, også har hatt nær kontakt med partigruppene. Det er presidentskapets forhåpning at det som nå legges fram, er en grundig diskutert og omforent løsning.
Anders Anundsen (FrP) [10:11:56]: La meg først takke stortingspresidenten for en god og grundig redegjørelse, som i all hovedsak også er dekkende for Fremskrittspartiets syn i denne saken. Det er viktig og bra at vi har hatt en gjennomgang av forretningsordenen på den måten som nå er skjedd. Arbeidsgruppen har gjort en god jobb. Presidentskapet har fulgt opp dette på en utmerket måte.
På et par punkter har imidlertid Fremskrittspartiet tilleggsforslag eller avvikende forslag.
Det ene omhandler forbudet mot å fremme på nytt forslag som allerede er fremmet som verbalforslag i statsbudsjettet. Budsjettprosessen er slik at det ofte fremmes mange verbalforslag som ikke bestandig er like godt begrunnede. Det at de forslagene som er gjenstand for votering, blir avskåret fra senere å bli fremmet som en del av et representantforslag, som har en mye bredere og grundigere begrunnelse, mener Fremskrittspartiet er feil. Vi mener derfor at det er nødvendig å legge til forretningsordenen at forbudet mot å fremme forslag på nytt ikke omhandler de forslagene som er del av verbalforslagene til statsbudsjettet.
Det andre som Fremskrittspartiet mener bør endres, er fristen for innlevering av skriftlige spørsmål. Disse skal etter flertallets syn leveres som i dag, før kl. 12 torsdag. Som et bidrag til å aktualisere debatten i Stortinget mer mener vi at fristen bør utsettes noe – at den bør være «senest kl. 12.00 siste mandag før spørretimen». Dette henger egentlig sammen med deler av det innlegget stortingspresidenten selv hadde, om viktigheten av å aktualisere debattene i Stortinget og å aktualisere informasjonen Stortinget gis gjennom disse spørsmålsrundene. Fremskrittspartiet ønsker altså å endre fristen for innlevering av spørsmål.
Med denne relativt korte begrunnelsen tar jeg opp presidentskapets mindretallsforslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Anders Anundsen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:14:23]: Lat meg aller fyrst seia at det var eit fint oppdrag å vera med i denne arbeidsgruppa. Det kjendest nyttig og meiningsfylt å sitja rundt eit bord og tenkja igjennom og drøfta med representantar frå alle parti korleis Stortinget sin forretningsorden eigentleg fungerer. Innstillinga frå presidentskapet viser at det er reell vilje til å endra etablerte rutinar, når grunngjevinga er god.
I perioden 2001–2005 hadde Stortinget ein særs taleglad kommunalkomité. Vi erkjende det sjølve og òg presidentskapet – opplevde eg – når dei av og til føreslo avgrensingar i komiteen sine forslag til debattopplegg. Vi likte å ta replikkar på kvarandre, ikkje berre på statsråden. Det var tidkrevjande. Vi tok mot til oss og føreslo ei prøveordning for replikkvekslingane, slik at ein replikk varte 1 minutt, i staden for 2. Det vart prøvt ut. Det er i dag forretningsorden og gjeldande praksis, og eg trur ikkje det er nokon som ynskjer seg tilbake til tominutta.
Det som eg vil understreka spesielt, er det punktet som heiter «3.8». Det var eit initiativ frå Senterpartiet, det som no blir vedteke – at kvar komité to gonger i året skal ha moglegheit til å reisa ein debatt, med bakgrunn i eit dagsaktuelt tema innanfor komiteen sitt ansvarsområde. Eg vil seia at det er eit eksempel på at dei var rause, både i arbeidsgruppa og i presidentskapet, ved at ein fekk moglegheit til å drøfta dette forslaget, og at det i dag er teke inn i forslaget til forretningsorden. Det var eit forslag som vart fremja så å seia på overtid, og det kunne vorte avvist med den grunngjevinga. Eg trur dette er eit forslag som kan vitalisera den smule debatt som er internt i komiteane når det gjeld kva tema som kan vera aktuelle, og det kan vitalisera Stortinget. Det kan altså gje moglegheit for eigne debattar initierte frå Stortinget om dagsaktuelle tema. Det kan – og eg håpar det vil – understreka Stortinget som den fremste debattarenaen i landet.
Vi føreslo at det var fraksjonsleiarane som skulle ha denne moglegheita. Presidentskapet har gått vidare. Dei føreslår at kvart parti peiker ut ein representant som skal ha høve til å delta i ein slik debatt. Med dette har eit godt forslag vorte betre, etter mitt syn.
Eg skal følgja Stortinget sitt arbeid frå Rogaland til hausten. Eg ser fram til å få svar på: Kva komité er det som blir fyrst ut, og kva tema er det som blir debattert fyrst i Stortinget, etter denne nye paragrafen?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:18:45]: Det vi diskuterer nå, nemlig Stortingets forretningsorden, er helt avgjørende for vitaliteten i det arbeidet som vi gjør. Etter å ha vært tingmann i snart tolv år vil jeg si at det er for lite grundig, framovervendt, debatt om politiske temaer hvor det er viktig å debattere den videre kursen.
Etter min vurdering er det en demokratisk svakhet at kontroll- og konstitusjonskomiteen, med sine kontrollsaker, er blitt en stadig viktigere arena i dette huset. Det er etter min vurdering en svakhet fordi kontrollsakene er debatt om det som har hendt. Stortinget må derfor gjenerobre arenaen som den desidert viktigste talerstolen for partier, hvor partier får vist hva de vil med viktige politiske saker framover. Derfor er forslaget til ny § 51 tredje ledd en svært viktig forbedring. Som representanten Meltveit Kleppa sa, lyder paragrafen:
«I debatter i saker etter § 22 syvende ledd annet punktum gis én representant fra hvert parti adgang til et ubegrenset antall innlegg.»
Hver komité kan altså to ganger per sesjon initiere og ta tak i to temaer. Det vil styrke respekten for Stortinget, og partiene vil kunne vise seg fram i en brei debatt. For eksempel har vi hatt og har nå en diskusjon om skogbruk og skogindustri. Det er et glitrende eksempel på at næringskomiteen kunne tatt initiativ til å diskutere hva vi vil med skogbruk og skogindustri i Norge framover – en helhetlig, stor diskusjon omkring det temaet, slik at partienes fremste representanter virkelig kunne vise seg fram, hva de vil framover, og ikke hakke på det som har skjedd eller ikke har skjedd i historien.
Tilsvarende har vi i min komité, arbeids- og sosialkomiteen, spørsmålet om barnefattigdom, en rekke saker som går på det. Det er stort behov for en helhetlig diskusjon om hva det er vi gjør med tanke på de mange uverdige situasjoner som barn har. Vi har asylpolitikken, et tilsvarende tema – stort, vanskelig, viktig. Det er tilsynelatende stor uenighet i denne salen – ja vel, få det fram, få fram meningene. Vi har todelinga i arbeidsliv og næringsliv – store, sentrale temaer som burde ha en grundig diskusjon.
Når en her åpner opp for at én representant fra hvert parti får adgang til et ubegrenset antall innlegg, åpner vi opp arenaen for de mest engasjerte. Vi åpner opp for en situasjon hvor det vil kreves stor faglig-politisk innsikt for å delta til slutt. De fremste tingkvinner og tingmenn på temaet vil være med i sluttløpet. Vi vil få fram dem som har det sterkeste engasjementet, som virkelig har meninger, ikke bare om hva som har skjedd, men hva som bør skje.
Derfor vil en også gjennom denne endringa dyrke fram større faglig-politisk dyktighet, og det vil jeg si: Du kan aldri bli faglig-politisk dyktig nok når det gjelder å forme framtida. Her får vi en arena hvor det virkelig kan synes om du har den nødvendige oversikt, om du har evne til å se den nødvendige helhet framover.
Jeg vil også si at dette vil effektivisere Stortingets arbeid. Det blir større debatter, og dermed gir det grunnlag for færre debatter og mindre behov for de mange Dokument 8-forslag som i dag kommer, som går på fragmenterte, små temaer. For å si det direkte: I mange tilfeller fører de lite med seg. Derfor, når det her er en enstemmig innstilling, og gruppens forslag er forbedret av presidentskapet, så borger det godt. De som får delta i denne diskusjonen i det neste storting, har noe å glede seg til.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har representanten Anders Anundsen satt fram to forslag på vegne av presidentskapets medlem Øyvind Korsberg.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortingets forretningsorden § 38 femte ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet kan tas opp igjen senere i samme stortingssesjon.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortingets forretningsorden § 73 annet ledd fjerde og femte punktum skal lyde:
Spørsmål til en spørretime må innleveres senest kl. 12.00 siste mandag før spørretimen. Faller en mandag på en høytidsdag, er innleveringsfristen kl. 14.00 siste foregående hverdag.»
Votering:
Forslagene fra presidentskapets medlem Øyvind Korsberg ble med 79 mot 22 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.08.06)Presidentskapet hadde innstilt:
I
I Stortingets forretningsorden gjøres følgende endringer:
§ 3 første ledd annet punktum skal lyde:
Samtidig velger Stortinget også like mange varamedlemmer som medlemmer i komiteen, og komiteens leder og nestleder.
§ 3 annet ledd oppheves.
Nåværende tredje til sjette ledd blir annet til femte ledd.
§ 6 annet ledd annet punktum skal lyde:
Ved senere valg i samme valgperiode foregår avstemningene etter § 60 første ledd bokstav a, med mindre vilkårene for avstemning ved sedler uten underskrift i § 60 første ledd bokstav d er oppfylt.
§ 6 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Oppnår ingen av kandidatene slikt flertall ved første valg eller ved fritt omvalg, foretas bundet omvalg mellom de to kandidatene som har fått størst stemmetall, jf. § 61 annet ledd.
§ 14 nr. 1 skal lyde:
Arbeids- og sosialkomiteen: Saker om arbeidsmarked og arbeidsmiljø, arbeidsrettete ytelser, pensjoner, sosiale stønader og politikk overfor personer med nedsatt funksjonsevne.
§ 14 nr. 3 skal lyde:
Familie- og kulturkomiteen: Saker om familie, barn og ungdom, likestilling mellom kvinner og menn, forbrukersaker, herunder saker om gjeldsordning, og saker om kultur.
§ 14 nr. 4 skal lyde:
Finanskomiteen: Saker om økonomisk politikk, finansadministrasjon, finansmarked, regnskap og revisjon, folketrygdens inntekter og skatter, avgifter og toll. Om behandlingen av statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet vises til § 43.
§ 14 nr. 6 skal lyde:
Justiskomiteen: Saker om rettsvesen, kriminalomsorg, politiet, andre justisformål, sivil beredskap, rettferdsvederlag, alminnelig forvaltningslovgivning, straffelovgivning, prosesslovgivning og alminnelig sivillovgivning.
§ 14 nr. 8 skal lyde:
Kommunal- og forvaltningskomiteen: Saker om kommunal forvaltning, regional- og distriktspolitikk, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, innvandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, nasjonale minoriteter, samiske spørsmål unntatt reglene om valg til Sametinget, saker om organisering og virkeområde for statlig forvaltning, statens fellesadministrasjon, statlig personalpolitikk, herunder lønnsforhold, og partistøtte.
§ 14 nr. 9 tredje punktum skal lyde:
Saker der Stortinget skal ta stilling til hvorvidt konstitusjonelt ansvar skal gjøres gjeldende, herunder om Stortingets ansvarskommisjon skal anmodes om å foreta nødvendige undersøkelser for å klarlegge grunnlaget for slikt ansvar, jf. § 15 annet og tredje ledd og § 44.
§ 14 nr. 9 fjerde punktum bokstav e skal lyde:
§ 14 nr. 10 skal lyde:
Næringskomiteen: Saker om nærings-, industri- og handelsvirksomhet, skipsfart, statlig eierskapspolitikk, statsgaranti ved eksport mv., konkurranse- og prispolitikk, landbruk, jordbruksavtalen, maktpolitikk, fiskeri, fangst, akvakultur og laksefiske.
§ 14 nr. 11 skal lyde:
Transport- og kommunikasjonskomiteen: Saker om innenlands transport, post, generelle saker om telekommunikasjon og elektronisk kommunikasjon, og oppgaver under Kystverket.
§ 15 femte ledd oppheves.
Nåværende sjette og syvende ledd blir femte og sjette ledd.
§ 16 sjette ledd annet punktum oppheves.
Nåværende tredje punktum blir annet punktum.
§ 16 nytt syvende ledd skal lyde:
Den utvidete utenriks- og forsvarskomité kan beslutte å holde fellesmøter med andre komiteer. Sjette ledd gjelder også for slike fellesmøter. Fjerde ledd annet punktum gjelder tilsvarende for varamedlemmer i komiteer som det holdes fellesmøte med.
Nåværende § 16 syvende ledd blir åttende ledd.
§ 17 annet ledd skal lyde:
Europautvalget består av utenriks- og forsvarskomiteen og medlemmene av den norske delegasjonen til parlamentarikerkomiteen for EØS. Utenriks- og forsvarskomiteen eller dens leder kan dessuten beslutte at en eller flere andre komiteer skal delta ved bestemte konsultasjoner. Varamedlemmer i utenriks- og forsvarskomiteen møter også i Europautvalget. Det samme gjelder varamedlemmer i andre komiteer som deltar i konsultasjoner etter annet punktum.
§ 22 syvende ledd nytt annet punktum skal lyde:
Komiteene kan likevel inntil to ganger i hver stortingssesjon ta opp en sak til debatt i Stortinget utenom konkrete saker komiteen har fått til behandling, om tema som faller innenfor komiteens ansvarsområde.
§ 25 første ledd skal lyde:
Innkalling til møte i komiteen skal inneholde dagsorden. Møtetidspunktet skal kunngjøres på egnet måte.
§ 25 fjerde ledd oppheves.
Ny § 26 skal lyde:
§ 26 Avstemninger i komiteene
Et komitévedtak er gyldig når minst tre femtedeler av medlemmene har vært til stede og avgitt stemme.
Komitévedtak fattes som hovedregel ved alminnelig flertall. Bortsett fra ved valg er komitélederens stemme utslagsgivende dersom en avstemning viser like mange stemmer for og imot. I komitélederens fravær er fungerende komitéleders stemme utslagsgivende.
Ved valg gjelder § 61 annet ledd tilsvarende.
Nåværende § 26 blir § 27 og skal lyde:
§ 27 Komitéhøringer
Komiteen kan avholde høringer. Med høring menes et møte i komiteen der den mottar muntlige forklaringer fra personer som den selv anmoder om å komme, eller som søker om å få legge frem opplysninger for komiteen. En tredjedel av medlemmene i komiteen kan kreve at det skal avholdes høring i en sak og beslutte hvem som skal anmodes om å møte til høring. En beslutning om å avholde høring som bare er støttet av et mindretall av komitémedlemmene, kan ved beslutning i samme møte av et mindretall på minst en tredjedel av komiteens medlemmer bringes inn for presidentskapet til avgjørelse.
Spørsmålet om å avholde høring skal oppføres som en egen sak i innkallingen til et komitémøte. Bare saker som er til behandling i komiteen, og der det er valgt saksordfører, kan være gjenstand for høring.
Det er ikke adgang til å avholde høring under behandlingen av grunnlovsforslag i Stortinget. Det er ikke adgang til å holde åpen kontrollhøring når det er møte i Stortinget, bortsett fra under den ordinære spørretimen.
De som anmodes om å møte til høring møter frivillig og avgjør selv om de vil besvare komiteens spørsmål. Komiteen kan etter søknad få presidentskapets samtykke til å dekke nødvendige utgifter for personer som deltar i en høring etter anmodning fra komiteen.
Komiteens høringer foregår for åpne dører. Komiteen kan likevel med vanlig flertall beslutte at høringen helt eller delvis skal foregå for lukkete dører. Et medlem av komiteen kan kreve at en åpen høring avbrytes for at komiteen skal behandle den videre fremdriften, herunder forslag om at høringen skal avsluttes eller fortsette for lukkete dører. Komiteen kan bare motta taushetsbelagte opplysninger for lukkete dører. Under åpen høring må komiteens medlemmer ikke gjengi eller vise til opplysninger underlagt lov- eller instruksfestet taushetsplikt.
Meningsutveksling mellom komitémedlemmene skal ikke finne sted under en åpen høring.
Åpne høringer skal kunngjøres senest 24 timer før høringen. I ekstraordinære tilfeller kan åpen høring kunngjøres med kortere varsel. Under en åpen høring skal det finnes plasser for tilhørere. Antall tilhørere kan begrenses av plasshensyn. Tilhørere som opptrer forstyrrende, kan bortvises.
Komiteen kan beslutte at det skal tas stenografisk referat fra en åpen kontrollhøring, jf. reglement for åpne kontrollhøringer. Beslutning om stenografisk referat fra andre høringer krever samtykke av presidentskapet. For øvrig kan komiteen beslutte at høringen skal tas opp på lydbånd. Komiteen kan beslutte at det ikke kan tas lyd- eller bildeopptak i en høring som for øvrig er åpen.
Komiteen fastsetter selv den nærmere prosedyren for sine høringer, herunder fordeling av taletid, rekkefølge og antall hoved- og oppfølgingsspørsmål. Åpne kontrollhøringer skal foregå etter reglement for åpne kontrollhøringer, vedtatt av Stortinget.
Nåværende §§ 27 og 28 blir §§ 28 og 29.
Nye § 29 nytt tredje ledd skal lyde:
Presidentskapet kan etter søknad gi samtykke til at én representant fra hvert parti som ikke er representert i en komité, får tilgang til alle dokumenter i den aktuelle komiteen. Regler om konfidensialitet og behandling av komiteens dokumenter gjelder i så fall tilsvarende for den representanten som får slik tilgang.
Nåværende § 29 blir § 30 og skal lyde:
§ 30 Særlig om komiteenes behandling av representantforslag
Hvis komiteen finner at et representantforslag helt eller delvis bør imøtekommes og at saken egner seg for avgjørelse i Stortinget uten nærmere utredning, bør statsråden gis anledning til å uttale seg om forslaget før realitetsinnstilling avgis. For øvrig kan en tredjedel av komiteens medlemmer kreve at det sendes brev til en statsråd med anmodning om statsrådens uttalelse om et representantforslag.
Hvis komiteen mener at Stortinget av formelle grunner ikke bør ta forslaget til realitetsbehandling, gis innstilling om at forslaget avvises. Er det behov for ytterligere utredning før det tas realitetsstandpunkt, kan komiteen gi innstilling om at forslaget oversendes regjeringen til utredning og uttalelse. I alle andre tilfeller gis det innstilling om at representantforslaget vedlegges protokollen, eventuelt i tillegg til andre forslag.
Nåværende § 30 blir § 31.
Nye § 31 første ledd første punktum skal lyde:
Komiteene skal gi Stortinget skriftlig innstilling i alle saker de får til behandling.
Nye § 31 femte ledd første punktum skal lyde:
Forslag som omhandles og utformes i innstillingen, jf. § 40 første ledd, skal stilles opp summarisk og i nummerorden i et eget avsnitt i innstillingens premisser.
Nåværende § 31 blir § 32.
Nåværende § 32 blir § 33, der annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Det samme gjelder hvis dagsordenen bare omfatter saker som skal refereres.
Nåværende § 33 blir § 34, der første ledd annet punktum skal lyde:
Presidentskapet kan beslutte at møtet etter vanlig kunngjøring skal avsluttes og settes på nytt samme dag.
Nåværende § 34 blir § 35.
Nåværende § 35 blir § 36, der tredje ledd skal lyde:
Referat fra forhandlingene føres inn i en egen protokoll (jf. § 64), og både den og de referatkonseptene som finnes, skal i forseglet stand legges i arkivet.
Nåværende § 36 blir § 37.
Nåværende § 37 blir § 38, der femte ledd skal lyde:
Når et forslag er endelig avgjort, må forslaget ikke bringes frem igjen eller tas opp på nytt i samme stortingssesjon. Er det påtrengende nødvendig, eller fremmer regjeringen proposisjon eller melding innenfor samme saksområde for Stortinget, kan Stortinget likevel fatte vedtak om at et forslag tas opp til ny behandling, forutsatt at det igjen blir komitébehandlet.
Nåværende § 38 blir § 39, der annet ledd bokstav c skal lyde:
Nåværende § 39 blir § 40.
Nye § 40 første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:
Om slike forslag gjelder for øvrig de samme reglene som for forslag som utformes i innstillingen, jf. § 31 sjette ledd. Forslag om at konstitusjonelt ansvar skal gjøres gjeldende eller forslag om å iverksette undersøkelser som nevnt i § 44 første ledd, skal likevel sendes kontroll- og konstitusjonskomiteen dersom forholdet ikke allerede har vært behandlet av eller forelagt for komiteen, jf. § 15 annet til fjerde ledd.
Nye § 40 annet ledd skal lyde:
For behandling av forslag som fremsettes under en debatt, gjelder § 39 annet ledd tilsvarende. Det samme gjelder forslag som fremsettes i tilknytning til en debatt om en redegjørelse etter § 45 som avholdes i et senere møte.
Ny § 41 skal lyde:
§ 41 Behandling av forslag om å utsette saken eller sende den tilbake til komité
Før debatten om en sak er avsluttet, kan det fremsettes forslag om at saken sendes tilbake til komiteen eller at Stortingets videre behandling av saken utsettes til et senere møte i samme stortingssesjon. Forslag om utsettelse av saken til et senere stortingsmøte må tas opp til behandling og votering straks.
Nåværende § 40 blir § 42.
Nåværende § 41 blir § 43 og skal lyde:
§ 43 Behandlingen av statsbudsjett og nasjonalbudsjett
Kongelig proposisjon om statsbudsjett for det påfølgende budsjettåret legges frem for Stortinget innen seks dager etter Stortingets åpning, jf. § 8 i bevilgningsreglementet. Samtidig legges frem stortingsmelding om nasjonalbudsjettet.
Etter at den kongelige proposisjonen om statsbudsjettet er lagt frem for Stortinget, avgir presidentskapet innstilling om fordelingen av budsjettkapitlene på de enkelte komiteer og om rammeområder. Videre skal presidentskapet – etter at komitélederne har hatt anledning til å uttale seg – fastsette og kunngjøre fristene for avgivelse av budsjettinnstillingene og datoene for Stortingets behandling av dem.
Senest 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder fastsatt av Stortinget. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.
Stortinget skal behandle innstillingen nevnt i tredje ledd innen en uke etter avgivelse. Stortingets rammevedtak er bindende for den etterfølgende budsjettbehandlingen samme år.
Deretter skal fagkomiteene avgi innstilling om bevilgninger innen de rammeområdene de er tildelt. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i en slik innstilling eller fremsettes ved behandlingen av den, skal omfatte alle kapitler og poster innenfor det enkelte rammeområde, og kan ikke fravike de rammene Stortinget har vedtatt. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.
Fagkomiteenes budsjettinnstillinger skal behandles av Stortinget senest 15. desember. De budsjettvedtakene Stortinget gjør ved behandlingen av disse innstillingene, er endelige.
Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges frem senest 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni. Ved behandling av endringer i statsbudsjettet i budsjettåret kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et forslag, dersom forslagsstilleren motsetter seg dette.
Nåværende §§ 42 til 49 blir §§ 44 til 51.
Nye § 51 første ledd annet punktum skal lyde:
Et slikt vedtak medfører at den enkelte taler kan gis kortere taletid enn det som er fastsatt i § 52.
Nye § 51 tredje ledd skal lyde:
Ingen taler må ha ordet mer enn to ganger under debatten om en sak, eller under hver del av debatten, dersom debatten er delt. Fra dette gjelder følgende unntak:
a) Begrensningen gjelder ikke for saksordførere og den statsråd saken hører under. I alminnelige politiske debatter gjelder begrensningen ikke for statsministeren og lederne i partigruppene.
b) Presidenten kan gi adgang til en kort merknad.
c) Presidenten kan tillate at en taler fra hver partigruppe får ordet mer enn to ganger.
d) I debatter i saker etter § 22 syvende ledd annet punktum gis én representant fra hvert parti adgang til et ubegrenset antall innlegg.
e) Etter forslag av presidenten kan Stortinget vedta å gjøre unntak fra hovedregelen.
Nåværende § 50 blir § 52, der første ledd tredje punktum skal lyde:
En muntlig redegjørelse av et regjeringsmedlem, jf. § 45, må ikke overskride én time.
Nåværende §§ 51 til 59 blir §§ 53 til 61.
Nye § 61 første ledd første punktum skal lyde:
Ved avstemning etter § 60 første ledd bokstav a, b eller c avgjøres saken ved vanlig stemmeflertall, dvs. over halvparten av avgitte stemmer, med mindre Stortinget har bestemt noe annet.
Nye § 61 annet ledd første punktum skal lyde:
Ved avstemning etter § 60 første ledd bokstav d er et relativt flertall, dvs. flere stemmer enn for noe annet forslag, avgjørende for utfallet av valget, dersom det ikke i lov eller reglement eller for det enkelte tilfelle er bestemt at det skal kreves mer enn halvparten av stemmene for at noen skal regnes for valgt.
Nåværende §§ 60 og 61 blir §§ 62 og 63.
Nåværende § 62 blir § 64, der annet ledd skal lyde:
Protokoller fra møter for lukkete dører som ikke vedtas offentliggjort (jf. § 36 tredje ledd), leses opp og vedtas før møtet heves.
Nåværende §§ 63 til 66 blir §§ 65 til 68.
Nye § 68 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Det gir ikke grunn til avvisning etter bokstav b eller c at interpellasjonen gjelder noe som er tatt opp i enkeltforslag i en mer omfattende sak.
Nye § 68 annet ledd første punktum skal lyde:
Presidenten kan også gripe inn mot formuleringer som nevnt i § 55 tredje ledd.
Nåværende §§ 67 og 68 blir §§ 69 og 70.
Nye § 70 annet ledd første punktum skal lyde:
Presidenten bør avvise spørsmål om noe som faller utenfor regjeringens ansvarsområde, og kan gripe inn mot formuleringer som nevnt i § 55 tredje ledd.
Nye § 70 tredje ledd første punktum skal lyde:
I løpet av én kalenderuke kan en representant stille inntil to spørsmål til skriftlig besvarelse.
Nåværende §§ 69 og 70 blir §§ 71 og 72.
Nåværende § 71 blir § 73, der annet ledd annet punktum skal lyde:
Dessuten kan presidenten gripe inn mot formuleringer som nevnt i § 55 tredje ledd.
Nåværende §§ 72 og 73 blir §§ 74 og 75.
Nåværende § 74 blir § 76, der første punktum skal lyde:
Representantene skal registrere de verv og økonomiske interesser som fremgår av reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser, på den måte og under de vilkårene som er beskrevet der.
Nåværende §§ 75 til 77 blir §§ 77 til 79.
II
Endringene trer i kraft 1. oktober 2013.
Votering:
Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.