Sakene nr. 1 og 2 ble behandlet under ett.

Stortingspresident Dag Terje Andersen [10:05:43]: Presidentskapet legger i dag fram innstilling om endringer bl.a. i stortingsgodtgjørelsesloven og stortingsgodtgjørelsesforskriften. Presidentskapet foreslår endringer i reglene om feriepenger, at det innføres en kontrollhjemmel for Stortingets administrasjon knyttet til etterlønn og fratredelsesytelse, og at det gjøres endringer i reglene knyttet til dekning av reiseutgifter.

Jeg vil si noe kort om de ulike forslagene – først feriepenger. Det hender helt unntaksvis at en valgt representant trer ut av Stortinget eller blir innvilget permisjon fra vervet ut valgperioden, uten at vedkommende tiltrer regjeringen. En årsak til det har vært at en representant har blitt utnevnt til eller ansatt i en stilling som har medført at vedkommende ikke lenger har vært valgbar som stortingsrepresentant, jf. Grunnloven § 62. Det har også helt unntaksvis hendt at stortingsrepresentanter, som har fått en betydelig internasjonal stilling eller verv, har blitt innvilget permisjon ut valgperioden, selv om stillingen ikke formelt sett har påvirket representantens valgbarhet. Presidentskapet mener at en valgt stortingsrepresentant, som fratrer Stortinget i løpet av en valgperiode eller innvilges permisjon ut valgperioden, bør få utbetalt feriepenger i forbindelse med fratredelse eller permisjon.

Så til kontrollhjemmel: Stortingets administrasjon hadde i den tidligere pensjonsloven, som bl.a. regulerte ventegodtgjørelsen, hjemmel til å hente inn opplysninger om søkernes inntektsforhold. Det kom inn i 2009 da det daværende presidentskapet foreslo en slik kontrollhjemmel. Presidentskapet understreket at det ikke er slik at Stortingets administrasjon skal innhente opplysninger ved alle søknader. En tidligere stortingsrepresentant som søker om fratredelsesytelse og/eller etterlønn, plikter selv å gi de nødvendige opplysninger. Det er imidlertid viktig at Stortingets administrasjon kan kontrollere inntektsforholdene i saker om fratredelsesytelse og etterlønn etter stortingsgodtgjørelsesloven §§ 8 og 9.

Det er ikke noe nytt at myndigheter som tilstår borgere ytelser, har en mulighet til å kontrollere opplysningene søkeren gir. Tilsvarende bestemmelser finnes bl.a. i lov om Statens pensjonskasse, stortings- og regjeringspensjonsloven og folketrygdloven. Tidligere stortingsrepresentanter bør underlegges de samme kontrollreglene ved søknad om fratredelsesytelse og/eller etterlønn som andre borgere underlegges ved ytelser etter folketrygden. Presidentskapet mener det er viktig at denne regelen klart går fram av loven, inkludert vilkårene for innhenting av opplysninger.

Så til reisedekning: Presidentskapet foreslår en klargjøring av stortingsrepresentantenes rett til reisedekning. Det er nedfelt i Grunnloven § 65 at stortingsrepresentanter skal få dekket kostnader til reiser til og fra Stortinget. Forslaget er en presisering av at representantenes ukentlige reiser til og fra Stortinget skal defineres som yrkesreiser. Stortingsrepresentanter som må bo utenfor hjemmet av hensyn til vervet, får dekket én reise til og fra Stortinget i uken. Har man barn under 19 år, får man dekket to ukentlige reiser. Stortinget dekker transportkostnadene for yrkesreiser. Det er et grunnleggende prinsipp at alle stortingsrepresentanter i utøvelsen av sine verv skal stilles så likt som mulig økonomisk, uavhengig av hjemsted. Uansett hvor i landet representantene bor, skal ikke den ukentlige reisen til og fra Stortinget medføre kostnader for representanten. Med andre ord: Det skal ikke være dyrere for en representant fra Nordland enn en representant fra Oslo å møte på Stortinget. Derfor blir utgifter til pendling, flytting, hjemreiser og andre utgifter ved representantenes fravær fra hjemstedet refundert. Til tross for at reisene til og fra Stortinget ikke skal medføre kostnader for representantene, har noen likevel blitt skattlagt for deler av reisen. Med grunnlag i prinsippet om likhet for representantene ber presidentskapet nå Stortinget om å endre reisereglene for representanter som av hensyn til stortingsvervet må bo utenfor hjemstedet. Presidentskapet er opptatt av klare regler for reisedekning for representantene.

Den foreslåtte endringen medfører ingen endring i dekning av kostgodtgjørelse eller losji på reisen. Endringen medfører heller ingen endring i representantenes dekning av kostgodtgjørelse under oppholdet i pendlerboligen, og de daglige reisene mellom bolig/pendlerbolig og Stortinget berøres ikke.

Jeg vil understreke at Stortinget de siste årene har gjort flere endringer i stortingsrepresentantenes ordninger for å sikre klare regler for representantene, fjerne særordninger, synliggjøre alle inntekter og unngå at godtgjørelse kan utbetales samtidig med annen inntekt. Sammen med endringene i pensjonsordningen har det gitt en strammere og mer helhetlig regulering av representantenes ordninger som ikke inneholder tilfeldige fordeler. Det er strammet inn på bruk av pendlerboliger. Den tidligere ordningen med daglige diettpenger, også kalt dagpenger, er opphevet. Det er strammet inn i etterlønnsordningene. Fratredelsesytelse gis ikke lenger automatisk. Perioden for mottak av etterlønn, tidligere ventegodtgjørelse, er redusert fra tre til maksimalt ett år, og selve ytelsen er redusert til 66 pst. av årlig godtgjørelse. Det er innført regler om avkorting i både fratredelsesytelse og etterlønn for å unngå at slike ytelser kan mottas samtidig som man mottar ordinær godtgjørelse eller lønn. De økonomiske overgangsordningene når representantene går fra Stortinget til regjering og motsatt, er samordnet. Med disse endringene har presidentskapet inneværende periode fullført en gjennomgang og opprydning i representantordningene som har gått over flere år. Det har gitt tydelig regelverk og ryddige ordninger.

Jeg mener at Stortinget er godt tjent med resultatet av gjennomgangen, og er tilfreds med at vi har fått sluttført dette arbeidet.

På den bakgrunnen anbefales presidentskapets enstemmige tilråding.

Alf Egil Holmelid (SV) [10:11:46]: SV har alltid vore oppteke av at stortingsrepresentantar så langt som mogleg skal ha same ordningar som andre når det gjeld trygd, skattar og andre ytingar. For SV er dette eit viktig prinsipp som skal bidra til legitimitet og respekt for dei folkevalde.

Presidentskap og storting har over tid vist evne til å rydde opp i ulike særordningar, og det er SV glad for. Vi er likevel usamde i det forslaget som blir fremma i dag. Intensjonen med forslaget er forenkling, og det har vi forståing for, men vi bør ikkje løyse denne floken ved å lage andre spelereglar for stortingsrepresentantar enn for andre. Vi ser det kan vere vanskeleg å skilje mellom arbeidsreiser og heimreiser, men det er ei utfordring som òg enkelte andre har. Eg meiner dette ikkje er eit tilstrekkeleg argument for å fråvike prinsippet om likebehandling.

Derfor vil SV stemme mot forslaget til vedtak til forskrift om endring i stortingsgodtgjersleforskrifta, dekking av reiseutgifter.

Per-Kristian Foss (H) [10:13:10]: Siste taler gir uttrykk for en misforståelse fra begynnelse til slutt i innlegget. Jeg er enig i en del, nemlig at Stortinget har gjort en rekke endringer – i denne perioden, ikke minst – som gir likebehandling i forhold til andre yrkesaktive i Norge. Det er viktig for forståelsen av Stortingets arbeid og for respekten for det.

Så langt er jeg enig, men misforståelsen ligger i at intensjonen med denne endringen er en forenkling, og misforståelsen ligger også i uttrykket «hjemreiser». Nei, denne endringen har to begrunnelser: For det første å likestille representanter som bor hjemme, f.eks. i Oslo og Akershus, og de som må reise hjem, at de skattemessig kommer likt ut. Det er ikke tilfellet i dag. Så ligger det en misforståelse i uttrykket «hjemreiser», at det bare er for å besøke familien og komme hjem. I realiteten er i dag en del av arbeidet for en stortingsrepresentant, som også er politiker, å reise hjem for å besøke sitt hjemdistrikt, sin fagorganisasjon, sin yrkesorganisasjon, sitt partilag osv. Etter mitt syn er det en like viktig del av stortingsjobben å pleie sitt hjemdistrikt og sine velgere som å være på Stortinget, reelt sett. Er man valgt som stortingsrepresentant, fordrer det tillit fra de som er hjemme, og den tilliten må pleies. Realiteten er i dag at det er skattemessig ulikt behandlet. Om representanten fra Nordland f.eks. på sin hjemreise besøker andre konferanser i sitt eget fylke – det er et ganske stort fylke, og det krever mye reising – blir samme representant skattemessig bedre behandlet ved å besøke Hordaland på en yrkesreise for å besøke et partilag, et seminar eller en konferanse der. Det er tilfellet, og den ulikebehandlingen blir rettet på ved denne endringen.

Altså: Alle reiser man gjør for å besøke partilag, enten det er hjemme eller borte, enten det er her eller der, blir skattemessig likt behandlet. Det er også årsaken til at det er et enstemmig presidentskap som står bak denne innstillingen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2.