Kjersti Toppe (Sp) [12:13:04]: «Formålsparagrafen i opplæringslova slår fast at både grunnskulen og den vidaregåande opplæringa skal samarbeide med heimen. Forskingsbasert kunnskap om foreldra si betyding for skuleprestasjonar gir gode argument for at skulen bør samarbeide nært og godt med foreldra i grunnopplæringa. Regjeringa har opna for forsøk med karakterar på 7. trinn.
Vil statsråden la foreldre få høve til å takke nei til å delta i forsøksordning i strid med nasjonal skulepolitikk, dersom foreldra meiner det er det beste for barnet?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:13:33]: Opplæringsloven § 1-4 åpner for at kommuner og fylkeskommuner kan få tillatelse til å gjøre avvik fra loven og tilhørende forskrift i forbindelse med tidsavgrensede forsøk. Dersom en kommune ønsker å gjennomføre slike forsøk, må kommunen søke Utdanningsdirektoratet om det.
Det må da fremgå av søknaden hvorvidt skolens organer for brukermedvirkning og andre berørte grupper støtter søknaden eller ikke. Søknaden skal også være drøftet med lærerorganisasjonene, både på den enkelte skole og på kommunenivå. Informasjon om synspunktene lokalt vil være noe av det Utdanningsdirektoratet tar i betraktning når de skal vurdere om det bør gis tillatelse til forsøk.
Kommunene må sørge for at foreldre og elever blir informert om konsekvensene av å delta i forsøk. Det har ved flere anledninger vært mulig for enkeltelever eller deres foreldre å takke nei til deltakelse ved tidligere forsøk. Hvorvidt det skal kreves foreldresamtykke før gjennomføring av et forsøk, er noe som må vurderes i forbindelse med søknadsbehandlingen. Det er i denne sammenheng viktig å understreke at det aldri blir innvilget forsøk som kan innebære inngrep i enkeltelevers grunnleggende rettigheter og plikter.
Representanten mener at et forsøk med karakterer på 7. årstrinn vil være i strid med nasjonal skolepolitikk. Til det er det verdt å understreke at alle forsøk etter opplæringsloven § 1-4 innebærer at det er gitt tillatelse til å fravike enkelte av bestemmelsene i opplæringsloven med forskrift i en viss periode. Sånn sett kan man si at alle forsøk er i strid med regelverket, og at det nettopp er begrunnelsen for at man har en forsøksordning.
Hensikten med forsøksordningen har vært å gi kommunene og fylkeskommunene en mulighet til å prøve ut nye pedagogiske og organisatoriske løsninger og slik legge til rette for skoleutvikling. Godt gjennomførte forsøk, etterfulgt av grundig evaluering, vil gi oss et bedre grunnlag for å vurdere om det er ønskelig å endre regelverket.
Kjersti Toppe (Sp) [12:15:31]: Eg er klar over at kommunane kan senda inn søknad om å få løyve til å gjera avvik frå opplæringslova. Eit vilkår når ein vurderer søknaden, er – i tillegg til det statsråden nemnde – at det skal vera ein rimeleg grunn til å anta at forsøket totalt sett vil kunna føra til ei opplæring som er betre for elevane.
Siste utgåva av bladet Utdanning refererer til nasjonale og internasjonale forskarar der seks av åtte meiner at karakterar er negativt for læring og motivasjon, og til ei undersøking frå Sverige som var nøytral og meinte det ikkje var skadeleg.
Meiner statsråden, med ein slik massiv forskingsdokumentasjon, at eit forsøk kan verta innvilga ved å seia at det er rimeleg grunn til å anta at dette vil føra til betre opplæring for elevane som deltar?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:16:33]: Det er viktig å presisere to ting. For det første har ikke regjeringen sagt at vi kommer til å godkjenne alle søknader om forsøk. Vi – og jeg – har sagt at vi ikke i utgangspunktet vil si nei. Og punkt 2: Jeg synes det er en dårlig idé at man forhåndssorterer forsøk basert på politiske eller ideologiske betraktninger. Det var en praksis som man av og til kunne mistenke tidligere regjeringer for å ha, men det er ikke denne regjeringens praksis. Denne regjeringens praksis er at vi er positive til forsøksordningen. Vi har ingen planer om å endre den, og vi vil være åpne for forsøk som gir en reell mulighet til å undersøke hvorvidt forskjellige pedagogiske og organisatoriske løsninger kan gi bedre læring.
Når det gjelder karakterer spesifikt, stemmer det at den internasjonale forskningen på det spriker. Meg bekjent har vi ikke hatt et grundig forsøk med dette i norsk skole. Så jeg gjentar at jeg vil være positiv til søknader, men gir ingen garanti om at de vil få ja.
Kjersti Toppe (Sp) [12:17:42]: I det første svaret tok statsråden opp at det var viktig – eller han skulle iallfall vektleggja – om utdanningsorganisasjonane lokalt var einige i forsøket. Eg veit at Høgre-styrde Bergen iallfall har varsla at dei vil senda inn ein slik søknad. Der er utdanningsorganisasjonane imot dette. Eg vil òg ta opp at det er viktig at foreldre – eg er sjølv forelder i grunnskulen i Bergen – vert høyrde i ei sånn sak. Så eg vil igjen spørja statsråden: Kor sterkt vil statsråden vektleggja kva lærarorganisasjonane meiner lokalt, og korleis skal eigentleg foreldra verta høyrde før forsøket eventuelt vert innvilga eller ikkje?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:18:40]: Det jeg refererte til, var dagens regelverk. Søknaden skal også være drøftet med lærerorganisasjonene, både på den enkelte skole og på kommunenivå. Det er også naturlig at kommunen sørger for at foreldre og elever blir informert om konsekvensene av å delta i forsøk.
Så er jeg helt sikker på at et parti som har så stor respekt for lokaldemokratiet som det Senterpartiet har, ikke mener at en kunnskapsminister skal gå inn i detaljene om hvordan en kommune utformer en eventuell søknad til Utdanningsdirektoratet. Det mener jeg, i pakt med det som er vanlig i Norge, at kommunene bestemmer best selv. Jeg mener det er viktig at beslutninger tas nærmest mulig innbyggerne, og det vet jeg at Senterpartiet også er opptatt av. Så den diskusjonen vil jeg overlate til Bergen kommune, også hvorvidt det kommer en søknad. Utdanningsdirektoratet vil selvfølgelig ta stilling til den hvis den eventuelt kommer.