Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Erna Solberg vil møte til muntlig spørretime.
Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Jens Stoltenberg.
Jens Stoltenberg (A) [10:01:44]: Siden dette er den siste spørretimen før jul, vil jeg gjerne benytte anledningen til å ønske statsminister Erna Solberg og regjeringen en riktig god jul. Jeg håper de får en fin ferie og mange fine gaver.
Regjeringen har sittet i to måneder, og vi forstår alle at det ikke er alt den har rukket, men på noen områder har den likevel greid å legge om kursen – legge om kursen i en annen retning enn det den forrige regjeringen sto for. Ett av de områdene er barnehagepolitikken. I disse dager mottar vi alle mange julekort. Foreldre med barn i barnehage mottar også melding om at barnehageprisen går opp med omtrent 500 kr neste år. Det er kanskje ikke et veldig dramatisk beløp, men det er altså likevel første gang på veldig mange år at barnehageprisen går opp og ikke ned. Fra 2005 til 2013 var det en betydelig nedgang i realprisen. Nå går barnehageprisene opp for første gang på mange år, så det er en ny kurs.
Mer alvorlig er det kanskje at summen av at det ikke blir flere opptak i barnehagene, og av at det blir dyrere å ha barn i barnehage, er at regjeringen selv anslår at det blir 7 000 færre barn i barnehage sammenlignet med den forrige regjeringens opplegg, og at antallet barn i barnehage, for første gang på svært mange år, går ned fra et år til et annet.
Vi mener at barnehager er bra for barna, bra for likestillingen, bra for integreringen og ikke minst viktig for at de som sliter med å lære norsk, får et godt grunnlag før de skal begynne på skolen. Færre og dyrere barnehager er ikke noe som kommer rent tilfeldig. Det er et resultat av politiske valg denne regjeringen gjør.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Er hun fornøyd med at det nå blir 7 000 færre barn i barnehage, og at barnehageprisene, for første gang på svært mange år, går opp?
Statsminister Erna Solberg [10:03:56]: Jeg er fornøyd med at denne regjeringen har gjort tydelige og klare prioriteringer, bl.a. med hensyn til barn. Å sørge for at barn får den beste kunnskapsstarten de kan få, dreier seg om å prioritere penger til skole. Nå har vi i mange år prioritert mye penger til barnehager. Denne regjeringen prioriterer å satse på mer kunnskap i skolen, og det å sørge for at alle barn får den beste ballasten med seg til å mestre livet fremover, det er viktig. Derfor har vi gjort noen tydelige prioriteringer når det gjelder kunnskapssatsing i dette budsjettet, og det betyr at det er andre områder vi ikke prioriterer så mye til.
I tillegg sørger vi for å løfte kvaliteten i barnehagene i årene fremover, for det er ikke bare et spørsmål om å oppbevare barn, det er også et spørsmål om å løfte kvaliteten på det tilbudet som barn får, når de går i barnehagen. Det kommer også til å bli prioritert av denne regjeringen fremover. Det vil være andre satsinger fra vår regjering, Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre, enn det var under den rød-grønne regjeringen. Og kanskje nettopp på kunnskapsområdet – hva vi synes er viktigst at norske barn opplever – er det en forskjell. Vi gjør det vi har sagt i mange år. Nå skal altså kunnskapen, læreren, være i fokus, ikke alle andre ting. Det betyr at det vil være områder som blir nedprioritert.
Det andre vi gjør, som vi også har sagt, er å bidra til valgfrihet for familiene. Det betyr at vi gjør endringer, bl.a. i samarbeid med partier på Stortinget, når det gjelder kontantstøtten. Det har den effekten at det anslås at det blir litt færre barnehageplasser, eller ønsker om barnehageplasser, fordi flere familier gjør et verdivalg, hvor de ønsker at én i familien er helt eller delvis hjemme, fordi de får større økonomisk handlerom. Det mener jeg at vårt samfunn har råd til. Jeg mener at vårt samfunn også tjener på at familiene får lov å gjøre de verdivalgene de synes passer til sin familie.
Jens Stoltenberg (A) [10:05:57]: Jeg merket meg at statsministeren ikke svarte på spørsmålet, nemlig om hun var fornøyd med at det nå blir 7 000 færre barn i barnehage, og at alle foreldre må betale mer for å ha barn i barnehage. Jeg mener det svekker kunnskapen i samfunnet. Det svekker kvaliteten i samfunnet at 7 000 barn, kanskje de barna som trenger barnehageplass aller mest, nå ikke kommer til å gå i barnehage. Det gir dem et dårligere grunnlag for å starte på skolen.
Regjeringen gjør én tydelig prioritering i budsjettet, og det er å bruke 4 mrd. oljekroner mer – 4 mrd. kr mer på skattekutt. Det er den tydeligste prioriteringen i budsjettet. Det hadde vært fullt mulig å finansiere både billigere barnehager og flere barnehager dersom man hadde latt være å prioritere mange milliarder til lavere skatt.
Kvalitet i barnehagen: Vi økte den innsatsen fra 10 mill. kr til 160 mill. kr. Antallet ansatte med utdanning har økt betydelig i barnehagene, så kvalitet har vi satset på. Men det er helt meningsløst å sette opp en motsetning mellom det å satse på kvalitet og antallet barn i barnehage.
Jeg gjentar spørsmålet: Er statsministeren fornøyd med at det blir 7 000 færre barn i barnehagene?
Statsminister Erna Solberg [10:07:08]: Jeg er for at vi skal bygge ut flere barnehager. Jeg er for at familier skal få et reelt valg til å prioritere selv om de ønsker barnehageplass, eller om de ønsker å være litt lenger hjemme og ha muligheten til en tettere familiemessig oppfølging av barna. Det oppfatter jeg som et verdivalg som jeg synes det er opptil hver enkelt familie å ta. En av grunnene til denne endringen er at det i budsjettet rett og slett er et anslag som gjøres på bakgrunn av de endringene vi gjør, hvor det faktisk vil være litt flere barn som blir hjemme fordi familien får råd til å være hjemme.
I politikk er alt prioriteringer. Det går ikke an å separere ut og snakke bare om barnehager. Vi har gjort noen prioriteringer, og prioriteringene våre er på kunnskapsområdet, det er å få ned helsekøene, det er å sørge for å bygge flere veier, og det er å sørge for å få mer konkurransekraft. Det innebærer også å gjøre endringer innenfor skatteopplegget. Vi gjør det vi lovet. Vi følger våre prioriteringer. Ja, de er annerledes enn den forrige regjeringens prioriteringer.
Presidenten: Første oppfølgingsspørsmål er fra Rigmor Aasrud.
Rigmor Aasrud (A) [10:08:23]: Statsministeren sa i sitt svar at regjeringspartiene gjør det de har lovet. Selv om verken Høyre, Venstre eller Kristelig Folkeparti sto bak barnehageforliket i 2002, la det grunnlaget for en massiv utbygging av barnehager og en innføring av en makspris som veldig mange foreldre har satt pris på. Nå brytes den avtalen, og prisene øker. Den skatteletten som en vanlig familie nå får, dekker akkurat opp for den økte barnehageprisen som regjeringen Solberg har vedtatt, mens en med 2 mill. kr i inntekt får hele barnehageregningen dekket av skatteletten.
Hvor er den sosiale profilen i dette?
Statsminister Erna Solberg [10:09:10]: Historiefremstillingen til Arbeiderpartiet er nok kanskje litt feil. SV og Fremskrittspartiet tok initiativet til et barnehageforlik. Barnehageforliket ble til slutt fremforhandlet, og alle partier på Stortinget sto bak det. Arbeiderpartiet var ikke initiativtaker til et barnehageforlik. De var med da også alle andre gikk inn i diskusjonen om hvordan vi skulle få det til. Vi hadde ikke en diskusjon om vi skulle ha full barnehagedekning. Det var alle enige om. Det vedtaket er faktisk fattet i Stortinget før jeg kom hit, og det begynner å bli lenge siden. Våren 1989 var det enighet i Stortinget om full barnehagedekning. Det som var diskusjonen, var om vi på det tidspunktet skulle prioritere lavere barnehagepriser før vi hadde fått full barnehagedekning.
Men så er det sånn at vi har gjort noen andre prioriteringer, og det som virkelig er det sosiale i vårt budsjett, er at vi øker kapasiteten til rusbehandling. Vi sørger for at de mest sårbare barna opplever at foreldrene deres får behandling, og at de dermed får en sikrere barndom. Det synes jeg er en reell, god prioritet – da treffer vi de absolutt svakeste barna.
Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:10:29]: Jeg håper virkelig ikke det er en form for ny praksis at man går fra talerstolen hvis man ikke er tilfreds med det svaret som blir gitt.
Jeg synes det er riktig som statsministeren sier, at vi skal prioritere dem som trenger det mest. Det som bl.a. var problemet med maksprisen, var at familiene med dårligst råd fikk en dyrere barnehageplass, mens de som hadde mest å rutte med, faktisk fikk det største prisnedslaget. I den budsjettavtalen regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre har inngått, står det at vi skal se på akkurat det spørsmålet: Hvordan sikre lavere barnehagetakster for dem med dårligst råd? Hvordan ser regjeringen på oppfølgingen av det?
Statsminister Erna Solberg [10:11:32]: Jeg er helt enig i at når det gjelder fordelingsperspektivet i diskusjonen om hva slags støtte vi gir, er nok bildet et helt annet enn at maksprisen var det som ga god fordeling. Selv om man måtte være uenig i kontantstøtte, må man f.eks. innrømme at kontantstøtte er mer målrettet fordelingspolitikk enn f.eks. barnehageplass i utgangspunktet er. Jeg mener at det er viktig med valgfrihet mellom dem uansett.
Det er viktig at vi også ser på nedsiden av det som skjedde da vi innførte makspris. I veldig mange kommuner betød det at det ble ens pris for alle barnehageplasser, og at mange med lavere satser, fikk høyere priser. Derfor er regjeringen enig med Kristelig Folkeparti og Venstre i at vi skal innføre et regelverk for differensiert barnehagepris. Så må vi finne rom for det i budsjettet, for det betyr at vi må kompensere kommunene for de tapte inntektene som følger av å innføre et differensiert regelverk, og en rettighet til differensierte barnehagepriser – med målsetting om at de med svakest økonomi, faktisk skal få bedre mulighet til å kunne betale for en barnehageplass.
Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:12:49]: Høyre gikk til valg på slagordet «Nye ideer, bedre løsninger». I budsjettet ble det dyrere barnehage for alle, også for dem med lavere inntekter, og satsingen på to årlige opptak ble fjernet. Er dyrere barnehage og mindre fleksibilitet når man skal starte å bruke barnehage, noe statsministeren definerer som nye ideer og bedre løsninger?
Statsminister Erna Solberg [10:13:21]: Nei, vi har bedre løsninger enn det. Vi har sagt at vi skal jobbe for at kommunene får til et løpende opptak, men vi har også vært veldig tydelige i denne valgkampen på hva vi prioriterte, både de fire partiene som står bak regjeringen, og hver enkelt av oss. Det var et veldig tydelig budskap til velgerne – de har tross alt stemt på oss på grunnlag av det budskapet – at vi skulle prioritere kunnskapssatsing, at vi skulle prioritere å bygge mer og raskere innen vei og kollektivtrafikk, at vi skulle sørge for bedre konkurransekraft for norske bedrifter gjennom å redusere skattene, at vi skulle sørge for at sykehusene behandlet flere i Norge, og at vi skulle prioritere de svakeste.
Det er ikke så rart at en regjering begynner med sine prioriteringer – det vi gikk til valg på, og ba om støtte til – så det har vi prioritert i det budsjettet som er vedtatt. Da betyr det at de prioriteringene som de rød-grønne politikerne gjorde i sitt budsjett, faktisk ikke var styrende for hvordan vi prioriterte, for vi har et løfte overfor våre velgere. Det innfrir vi hver dag, og det innfrir vi først, og det synes jeg det er viktig å gjøre som politiker.
Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til siste oppfølgingsspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:14:38]: Barnehagefeltet er vel det feltet der det er størst forskjell mellom tiltaka regjeringa set inn, og den retorikken dei brukar. Barnehagane blei til slutt den store taparen i budsjettet – saman med studentane – 649 mill. kr blei kutta i barnehagane. Likevel køyrer regjeringa ein veldig offensiv retorikk, der dei går inn for løpande opptak, betre kvalitet osv., samtidig som dei kuttar. Eg har tidlegare stilt spørsmålet til Solberg, eg har stilt det til Sanner, som har ansvaret for kommunane, og til Røe Isaksen, som har ansvaret for barnehagane – og det er: Når får norske barn barnehageplass når dei treng det, utan at det går ut over talet på vaksne og pedagogar per barn eller rettane til dei tilsette?
Statsminister Erna Solberg [10:15:31]: Det er et spørsmål jeg ikke kan svare på, for det kommer vi til å komme tilbake til hvert eneste år. Vi skal bygge mer kapasitet. Det er utrolig viktig å huske at den forrige regjeringen ikke klarte å bygge nok kapasitet på, eller utdanne nok, førskolelærere eller satse på kvalitet i løpet av de siste åtte årene. Man var mest opptatt av utbyggingen. Vi er opptatt av at vi skal få både kvalitet og løpende opptak og få bygget ut barnehager, men vi er også opptatt av at vi har andre prioriteringer. Som jeg har gjentatt i mine tidligere svar: Vi har gått til valg på noen viktige områder, og de begynner regjeringen med. Jeg synes det er viktig, når velgerne har stemt på partier, at vi leverer på det vi har lovet velgerne at vi skal gjøre, og det blir førsteprioritet.
Så er det ikke sånn at studentene ikke blir vinnere med vårt budsjett. De blir faktisk betydelig mer vinnere neste år: 2014 er første gang det har skjedd i noe budsjett at reguleringen har gått over den vanlige prisstigningen. Det betyr at studentene i 2014 får betydelig bedre økonomi med det vi la opp til, og det flertallet på Stortinget har vedtatt, enn det som var rød-grønn politikk.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:16:48]: Eg kunne stilt oppfølgingsspørsmål til førre spørsmål òg, da eg er veldig opptatt av barnehageplassar for det neste året, men eg ønsker derimot å stille eit hovudspørsmål.
No er me midt i julestria, og da er det veldig vanskeleg å vere lei seg for at me har søndagsopne butikkar. Men spørsmålet er: Ønsker me å ha det sånn heile året? Det norske folk seier ja til søndagsopne butikkar i julestria, men seier eit tydeleg nei til søndagsopne butikkar heile året – ja, det er berre 26 pst. i Dagbladets undersøking frå november som seier ja til det, og heile 58 pst. seier eit rungande nei. Eg trur òg at dei tilsette som no har førebudd seg på å jobbe søndagar i desember, er veldig glade for at det ikkje er sånn resten av året. I Danmark har innføring av søndagsopne butikkar ført både til ein konsentrasjon og til betydeleg nedlegging av nærbutikkar. Viss me summerer opp dette, ser me at det norske folk er imot søndagsopne butikkar, NHO er imot, Virke er imot, LO er imot, dei tilsette er imot, bransjen er imot, forbrukarane er imot, kostnadane for samfunnet vil auke, og me veit òg at me treng dei menneskelege ressursane på andre område framover. Så mitt spørsmål til statsministeren er: Vil regjeringa lytte til og ta med på råd dei mange som dette vedkjem, før regjeringa kjem til ein endeleg konklusjon?
Statsminister Erna Solberg [10:18:52]: Det var en interessant opplesning. Jeg tror vi kunne hatt den samme opplesningen på mange områder, over mange av de endringene vi har gjort tidligere – ikke minst det at fagbevegelsen og store deler av Stortinget var imot da vi liberaliserte arbeidstiden og lot butikkene ha åpent lenger. Men det er ingen som har funnet på å stenge dem igjen etterpå, og hvorfor det? Jo, fordi folk opplever at det er et gode de har fått. Hele den frihetsrevolusjonen som skjedde under Willoch-regjeringen, oppfattes som et gode.
Men det var én mangel i opplesningen, og det var det faktum at velgerne ved valget stemte inn et flertall på Stortinget som var for søndagsåpne butikker. Det står i våre programmer. Vi har altså i utgangspunktet en endring som velgerne har stemt ja til i forbindelse med valget. Det teller for meg tungt – som det gjør på mange andre områder – hva man har lovet i en valgkamp. Så har vi sagt at vi skal ha en prosess sammen med partene. Vi har sagt at vi skal snakke om hvordan vi skal løse dette. Det er jo ikke slik at det ikke er mulig å mobilisere mer arbeidskraft til f.eks. søndagsåpne butikker. Det er fortsatt mange studenter og andre ungdommer som har et ønske om å jobbe mer. Men vi har sagt vi skal gå en runde med partene og diskutere hvordan vi skal gjennomføre dette.
Personlig og på vegne av det flertallet som er blitt valgt på det programmet som har dette, mener jeg at alle de konserverende kreftene som alltid er imot endring, har en tendens til å bremse – og så opplever folk etterpå at det er et velferdsgode.
Det er ulike modeller for dette. Man kan regulere slik at alle har lov til å ha åpent søndag, man kan gi kommunene mulighet til regulere slik at det er lov. Man opplever mange konflikter når det gjelder kommuner som ønsker å ha søndagsåpne butikker – særlig i sommerhalvåret – fordi de er turiststeder, men som av fylkesmennene defineres som ikke å være bare turiststeder. Derfor får de ikke ha åpent.
Allerede med dagens lov er det en del grenseganger og utfordringer.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:20:55]: Eg vil takke for svaret.
Eg er glad for at regjeringa vil køyre ein prosess med dei dette vedkjem. Men eg opplever nok at statsministeren på mange måtar allereie har bestemt seg. Det synest eg er sterkt beklageleg.
Det eg synest er veldig spesielt, er at nettopp dette punktet har Solberg-regjeringa tatt inn i kapittelet om forenkling. Ein skriv svært godt om korleis ein skal effektivisere, korleis ein skal bruke ressursane til fellesskapet endå betre, og korleis ein skal redusere administrasjonskostnader og unødvendig byråkrati. Men me veit at viss me innfører søndagsopne butikkar, gir me næringslivet og butikkeigarane auka kostnader. Dei får altså auka kostnader – utan at dei får auka omsetnad.
Eg ser fram til den dialogen regjeringa skal ha, og eg håpar at ho reelt sett går inn i problemstillinga.
Statsminister Erna Solberg [10:22:02]: Det er nå en gang slik at når partiene har vedtatt programmer, har de bestemt seg. Det er en del av partidemokratiet, når det har vært saker der partiet har tatt en beslutning.
Vi skal under prosessen lytte til partene – for å få høre hvordan vi kan gjennomføre dette.
Jeg har lyst til å si at dette kan bety flere kostnader for noen butikker og andre, men det kan også bety mer frihet for folk – mulighet til å gjøre noe annet, mulighet til å prioritere og å organisere hverdagen sin litt annerledes. Jeg er opptatt av at også den friheten er viktig. Jeg vet at f.eks. i Drammen, der man har jobbet mye for å få lov til dette, er det i bare én Brustad-bu over 1 000 handlende hver eneste søndag. Det tyder vel på at det er et behov hos folk der ute å få lov til å gå og handle på en søndag.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Geir Jørgen Bekkevold.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:23:12]: Folk kan få frihet til å gjøre ting på en litt annerledes måte.
I dag er ikke søndag en hverdag – søndag er en litt annerledes dag for de fleste. Det vil mange av oss mene har en verdi i seg selv. Mange av oss vil mene at det er et gode for alle å ha en annerledes dag samtidig – at det er godt for familielivet, og at det er godt for folkehelsen.
I hvilken grad er statsministeren betenkt over at dette vil kunne endre seg for veldig mange av oss hvis det blir søndagsåpne butikker, slik man tar til orde for i regjeringsplattformen?
Statsminister Erna Solberg [10:23:59]: Jeg er enig i at alle har godt av å ha en hviledag, en fridag. Spørsmålet er om alle trenger å ha det den samme dagen – om dette er noe som hver enkelt familie kan avgjøre.
En tredjedel av alle kvinnene i Norge jobber utenom normalarbeidsdagen. Veldig mange i vårt samfunn jobber søndag, jobber lørdag. Det er veldig mange som allerede i dag er i yrker hvor man ikke har de samme fridagene.
Dette har vel kanskje litt å gjøre med forskjellen mellom partiene når det gjelder tilliten til enkeltmennesket – hvem som skal beslutte ting i ens eget liv, og hvor mye samfunnsdesign man skal lage ut av disse spørsmålene.
Jeg tror det fint går an å gå på tur på en lørdag. Jeg tror det fint går an å trekke pusten og kose seg med familien på en lørdag. For noen familier kan dette kanskje være like enkelt som på en søndag, for da skal mamma – og i noen tilfeller pappa – på jobb. Det er litt flere mammaer enn pappaer som er på jobb på søndager. Denne friheten bør familiene selv ha.
Presidenten: Trond Giske – til oppfølgingsspørsmål.
Trond Giske (A) [10:25:11]: Solberg har lagt seg til en veldig interessant måte å svare både Fylkesnes, Stoltenberg og Hareide på når hun blir utfordret – enten det gjelder mindre barnehageutbygging, dyrere barnehager eller søndagsåpent: Vi har flertall. Vi vant valget. Det er derfor vi gjør det.
Det er bedre å gå inn i substansen og svare på det Hareide spør om. Næringslivaktørene frykter at de blir tvunget til å ha åpent på søndag – fordi andre har det – at de vil tjene mindre, og at de vil få større kostnader.
Dette er et produktivitetsnedsettende forslag. Familier frykter at de blir tvunget til å jobbe. Man mister friheten til å være sammen med familie, ektefelle eller kjæreste på søndager. Folk mister friheten til å ha søndagen som en annerledes dag, en dag da man slipper kjøpefesten, en dag da man kan bruke sentrum, byene, på en annen måte enn resten av uken.
Er det bare ideologisk prinsipprytteri som gjør at Høyre går videre med et forslag der man reduserer produktiviteten, tar bort friheten til å være sammen med familien, ødelegger søndagen som en fredelig dag og bryter med Norges kulturarv og historie?
Statsminister Erna Solberg [10:26:15]: Til et parti som bruker mye tid på å si at denne regjeringen ikke leverer det den lovet, kan det kanskje være lurt at vi av og til svarer at vi leverer akkurat det vi lovet. Det at jeg svarte Jens Stoltenberg slik jeg gjorde, var fordi påfallende få spørsmål har handlet om hva vi lovet, og hva som var viktige saker i valgkampen, i forhold til områder der de rød-grønne har hatt løfter – løfter som vi ikke er imot, men som ikke har så høy prioritet. Derfor synes jeg det er helt relevant å svare med at vi gjør det vi lovet, vi gjør det vi sa til velgerne på forhånd.
På den annen side må jeg si at jeg mener ikke at jeg mister frihet om andre får en annen frihet. Jeg mener ikke at frihetsbegrepet må defineres ovenfra og ned, og at alle andre må gjøre slik som jeg har prioritert. Jeg skjønner at det er en grunnleggende forskjell mellom rød-grønn politikk – Arbeiderpartiet – og en Høyre–Fremskrittsparti-politikk. Vi tror at det går an å ha en annerledes dag, selv om andre har lyst til å handle dagligvarer den dagen.
Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:27:25]: Det er sterkt å høre at statsministeren ganske sterkt argumenterer for at alle dager skal bli ganske like – det skal ikke lenger være forskjell på søndager og hverdager. Det kalles samfunnsdesign, at vi er imot endring, at det leses opp argumenter mekanisk. Det er sterkt å høre sånt – det er tross alt 370 000 personer som er ansatt direkte i varehandelen. Det er mange som er ansatt i tilknyttede næringer. Dette omfatter altså svært mange hundre tusen menneskers hverdag og familieliv.
Det er mange vanlige, praktisk flinke kvinnelige arbeidsmaur i varehandelen. Bør vi ikke behandle dem som arbeider i varehandelen, som andre bransjer – ikke ta vekk søndagsfri når det er ønskelig fra regjeringas side?
Statsminister Erna Solberg [10:28:24]: Jeg mener det er helt reelt at det må være en diskusjon om det som er arbeidstakerrettigheter og -spørsmål, og om det som er vanlige forbruker- og innbyggerspørsmål. Derfor har vi sagt vi skal ha en runde med partene om hvordan vi gjennomfører søndagsåpne butikker – på hvilke måter vi kan gjøre det.
Det endrer ikke på rettighetene i henhold til arbeidsmiljøloven. Det endrer ikke på arbeidstidsbestemmelsene på noe som helst område. Og det vil sannsynligvis aggregere flere jobber til personer som i dag kan jobbe deltid, og som ønsker å jobbe deltid, f.eks. studenter og andre.
Når jeg hører mange av argumentene, minner de meg veldig mye om de argumentene vi ble møtt med på 1980- tallet, da vi utvidet åpningstidene, fra det at alle butikkene stengte kl. 16.30/17.00 på vanlige dager, og til at de fikk lov til å ha åpent til kl. 19 – kanskje til kl. 20 – på torsdager. Dette var også da en utfordring for familielivet til de ansatte og andre. Men det er ingen i dag som vil reversere denne ordningen – de ser at den har gitt mer frihet.
Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV) [10:29:37]: Jeg er enig med statsministeren i at det fint går an å gå på tur på en mandag. Men det er veldig vanskelig å handle i butikken hvis den er nedlagt.
Det vi opplever nå, er at store butikkjeder sier at hvis de ikke får slå seg sammen, blir butikker nedlagt. Når regjeringen sier de skal innføre søndagsåpne butikker, sier handelsnæringen at da må vi stenge butikker, fordi regnestykket ikke går opp. De får høyere utgifter, men det er veldig lite som tyder på at folk da kommer til å kjøpe flere kålhoder, brød og erter på boks. Det betyr at lønnsomheten går ned, og at butikkdøden øker. Da er det et paradoks at denne regjeringen f.eks. vil innføre postdirektivet, der posten ikke engang skal gå ut på lørdager, men man skal innføre søndagsåpne butikker, som gjør at friheten til å kunne gå og handle på butikken, faktisk blir mindre, fordi mange butikker vil bli nedlagt. Er det regjeringens mål?
Statsminister Erna Solberg [10:30:47]: Om man skal ha postomdeling på lørdager, er et rent nasjonalt spørsmål innenfor postdirektivet. Det er et spørsmål om hvor mye penger vi vil bruke på å subsidiere at regningene også sendes i postkassen på lørdager, ikke bare fem andre dager i uken. Det er ikke sånn at postdirektivet medfører noe annet. Hovedutfordringen vår med dette er at folk sender så utrolig mye mindre post. Man bruker e-post og sms-er og alt annet for å gi beskjeder, og brev er blitt et særsyn. Det er altså ikke relevant som sammenligning, synes jeg, når det gjelder dette spørsmålet.
Om det blir nedleggelse av butikker, får vi se. Det er avhengig av hvilken regulering vi har fremover. Det er fullt mulig for butikker bare å ha åpent seks dager i uken hvis det er det som er lønnsomt for de butikkene. Hvis man mener at folk vil prioritere ikke å handle så mye på søndager, vil de heller ikke gå glipp av så mye handel ved det. Det er opp til hver enkelt butikk å vurdere om det er noe de ønsker å utnytte. Det er ikke påbud om åpningstider, det er mulighet for åpningstider i Norge.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:31:57]: På den halvårlige pressekonferansen i går advarte statsministeren, ifølge Dagens Næringsliv, om at vi kan være på vei mot en periode med lavere vekst. Da er det et paradoks at høstens budsjettbehandling så langt har bydd på urovekkende signal fra regjeringen når det gjelder fastlandsindustrien. Heldigvis ble forslaget om endringer i CO2-kompensasjon og permitteringsregelverk reversert i forliket med Venstre og Kristelig Folkeparti, men likevel gjenstår mange betydelige kutt i viktige tiltak overfor fastlandsindustri som skogindustrien, næringsmiddelindustrien, fiskeriene, hvitfiskindustrien, det distriktsbaserte reiselivet og næringslivet i distriktene, gjennom de regionale utviklingsmidlene.
Fastlandsindustrien er viktig. Den sysselsetter titusenvis av arbeidstakere over hele landet. På bakgrunn av det er det også grunn til å spørre om hva som vil være regjeringens næringspolitiske kurs framover, og om regjeringen ser det som viktig med aktive og målrettede tiltak overfor fastlandsindustrien.
Statsminister Erna Solberg [10:33:05]: Det budsjettet denne regjeringen la frem for Stortinget, varslet et betydelig taktskifte for de tingene som bidrar til at norsk industri og norsk næringsliv blir mer konkurransedyktig i årene som kommer. Det gjorde vi på de områdene som må være det viktigste fremover; innovasjon og nyskaping. Derfor økte vi også midlene knyttet til innovasjonsprogrammene for å sørge for at norsk næringsliv i fremtiden blir mer konkurransedyktig. Derfor sørget vi for å ta grep på de to store områdene som medfører særnorske utgifter, f.eks. ved å bevilge mer penger til vei- og samferdselsinvesteringer. Det bidrar til lavere kostnader.
For store deler av vareproduserende norsk industri er transportkostnadene blant de områdene som medfører økte utgifter for bedriftene. I tillegg vet vi at den særnorske skatten på nasjonalt, norsk eierskap bidrar til å forvitre og endre norsk eierskap og gjøre det dyrere at en nordmann eier en bedrift. Det vi vet av tidligere rapporter, er at norsk privat eierskap er mer langsiktig også gjennom vanskelige tider enn det kvartalskapitalismen er. Derfor mener jeg det er viktig at vi har et skattesystem som ikke stimulerer kvartalskapitalismen, men som derimot sikrer oss at nasjonalt, langsiktig eierskap er en del av miksen av eierskap i Norge. Derfor bidrar våre endringer i skattesystemet til å gjøre det.
Det finnes mange enkeltprogrammer, hvor noen har effekt, mens andre ikke har så god effekt. Våre store grep går nettopp på mer konkurransekraft, det går på å sørge for at Fastlands-Norges industri og næringsliv kan møte en fremtid med mer konkurransedyktighet.
Marit Arnstad (Sp) [10:35:00]: Jeg takker for svaret. Det var i og for seg ikke så overraskende.
Regjeringens samferdselssatsing har vært betydelig oversolgt. I mitt fylke, Nord-Trøndelag, vil bare reduksjonen i regionale utviklingsmidler til næringslivet utgjøre 30 mill. kr i kutt. Økningen i fylkesveier utgjør 7 mill. kr. Det er et betydelig minusregnskap for en god del fylker.
Når det så gjelder skatt og skattesystem, ser jeg jo at regjeringen er opptatt av det, men spørsmålet mitt var egentlig om regjeringen også er opptatt av en aktiv og målrettet næringspolitikk. Er en også opptatt av at den delen av fastlandsindustrien som sysselsetter titusenvis av mennesker, særlig ute i distriktene, også skal ha gode og målrettede ordninger, slik vi har sett at den rød-grønne regjeringen f.eks. foreslo overfor skogindustrien i vår, som også er viktig for bl.a. næringsmiddelindustri, marine næringer og også landbruket? Det var spørsmålet.
Ser ikke statsministeren at hun i en – muligens – krevende økonomisk periode, særlig overfor distriktsnæringene, burde satse mer og ikke mindre på de viktige delene av fastlandsindustrien?
Statsminister Erna Solberg [10:36:08]: Denne regjeringen satser også på målrettede virkemidler, men vi satser mer enn det. Det er viktig å satse på de virkemidlene som ikke bare er til eksisterende industri, men også til de nye ideene, de nye miljøene, der hvor nye produkter kan gå ut. Det er veldig viktig for norsk konkurranseevne i årene fremover at vi også har rom og midler knyttet til innovasjonsprogrammer som bidrar til å løfte de helt nye ideene.
Den største utfordringen vår når det gjelder oljeavhengigheten, kommer til å være at nesten ingen næringer gir så stor avkastning for et samfunn som den typen naturressurshøstingsnæring som oljenæringen er. Det betyr at vi er nødt til også i fremtiden å ha – ved siden av gode rammebetingelser for dem vi har – ordninger som bidrar til at vi løfter oss på innovasjonskraften, slik at vi får enda bedre avkastning på eksisterende og på nye næringer i årene fremover. Derfor har vi valgt å prioritere mer på innovasjonsområdet og på forskningsområdet. Det er det vi ser er mest fremtidsrettet.
Presidenten: Da åpnes det for oppfølgingsspørsmål – først Trygve Slagsvold Vedum.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:37:21]: Skattelette har vært en viktig del av regjeringens forklaring på hvorfor det lar seg legitimere å redusere bevilgningene til fastlandsindustrien, som regjeringen foreslo. Men i regjeringens opplegg – som har blitt underkommunisert – ligger det direkte skatte- og avgiftsøkninger for industrien. Den industrien som var i vekst i fjor – den eneste industrien som var i vekst i fjor – næringsmiddelindustrien, ble pålagt økte gebyrer. Anleggsbransjen pålegges et historisk høyt hopp i dieselavgiften. På budsjettdagen var det stor jubel da man fjernet arveavgiften, men man har glemt å utrede konsekvensene – stortingsflertallet har vedtatt at man skal utrede konsekvensene nå i ettertid.
Hvordan ser statsministeren på at man gjennom budsjettet har økt det direkte skatte- og avgiftspresset på store deler av norsk næringsliv?
Statsminister Erna Solberg [10:38:23]: I avtalen mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringen har vi sagt at vi skal forsterke klimaforliket. Vi har sagt at vi skal sikre at vi også får til et skatteskifte mot et mer grønt skatteregime. Det innebærer bl.a. at en del av de større utslippspunktene i Norge kommer til å få større avgifter. Vi har økt mineraloljeavgiften i en strategi mot det som ligger i klimaforliket, at vi i 2020 faktisk skal fase ut f.eks. oljekjeler i Norge. Det er naturlig å øke insentivene tidlig slik at folk starter det arbeidet, og at vi ikke får en «brårunde» rundt 2020.
Jeg skjønner at man ikke liker en del av inndekningsforslagene når det gjelder næringslivet, men det er en konsekvens av en politikk et bredt flertall i Stortinget er enige om, at vi skal forsterke klimaforliket. Da må vi faktisk også øke noen av de avgiftene som gir effekter for utslippene.
Presidenten: Else-May Botten – til oppfølgingsspørsmål.
Else-May Botten (A) [10:39:31]: Vi har fått signal om noen varsellamper fra næringslivet den siste tiden. Regjeringen har gjort klare og tydelige prioriteringer, sier statsministeren. Ja, i innstillingen fra næringskomiteen har vi i høst sett at regjeringspartiene har kuttet betydelig i virkemidler rettet mot næringer som reiseliv, fiskeri, jord- og skogbruk, som er viktige fastlandsnæringer, og sysselsetter mange.
Ser statsministeren at disse kuttene kan være med på øke todelingen av norsk økonomi, og bidra til uforutsigbarhet og en passiv næringspolitikk? Jeg lurer også på om vi kan forvente oss en aktiv næringspolitikk, som tidligere spørsmålsstiller har spurt om, med målrettede tiltakspakker til næringer som trenger det framover, slik som Stoltenberg-regjeringen gjorde med verfts- og utstyrsleverandørindustrien, treindustrien og ikke minst vekstpakker?
Statsminister Erna Solberg [10:40:31]: Jeg er opptatt av at vi må klare å gjøre to ting på en gang. Det ene er at vi må sørge for at vi får gode rammebetingelser for norsk næringsliv for fremtiden. Vi er nødt til å passe på at næringspolitikken har et langsiktig generasjonsperspektiv, sånn at vi bevarer konkurransekraft, og at vi utvikler arbeidsplasser, som er trygge også for de neste generasjonene. Det har vi hatt en stor satsing på når det gjelder forskning, utvikling, til å få ned kostnadene – altså de virkemidlene jeg allerede har nevnt.
Vi vil også ha en aktiv næringspolitikk, men det kan ikke være sånn at vi tror at vi løser fremtidens konkurransekraftproblemer med bare å ha selektive virkemidler for enkeltnæringer. Det er faktisk sånn at det viktigste vi gjør for fremtiden, er å sørge for at vi videreutvikler næringene innenfor forskning, kompetansebasisen, og at vi er med når de nye teknologiske paradigmeskiftene skjer. Det er derfor vi også har høy prioritet på den typen virkemidler. Det vil gjøre fiskerinæringen, treforedlingsindustrien og andre næringer mer robuste for fremtiden.
Den forrige regjeringen valgte pakker, vi velger gode rammebetingelser.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Ola Elvestuen (V) [10:41:52]: Da Venstre gikk til valg på å få en ny borgerlig regjering, var en av hovedbegrunnelsene for det at vi trenger en mer offensiv miljø- og klimapolitikk. Vi har også en samarbeidsavtale med regjeringen, der vi sier at naturmangfoldloven ligger fast, i det ligger også intensjonene bak, og også at vi skal forsterke klimaforliket.
Fra Venstres side var det litt overraskende da regjeringen la fram sin plattform, at klima og miljø ikke var en av de åtte hovedprioriteringsområdene for regjeringen. Nå legger vi likevel til grunn at vi skal forholde oss til hva regjeringen gjør, og ikke nødvendigvis hva den der har skrevet.
Selv om vi har et godt miljøbudsjett for neste år, som er forhandlet fram i Stortinget, har regjeringens initiativ så langt når det gjelder klassisk miljøvern, stort sett vært at man har lagt til rette for et frislipp av snøscootere, det er signaler om at jordvern kan bli nedprioritert i tiden framover, og man har flyttet planavdelingen fra Miljøverndepartementet til Kommunaldepartementet. Alt dette er Venstre kritisk til.
Når det gjelder klimatiltak, skal vi ha en forsterking av dem. Når det gjelder klimaforliket, skal vi fram mot 2020 redusere de norske utslippene med fem millioner tonn, dvs. ca. fire ganger Oslos samlede utslipp. Da blir mitt spørsmål til statsministeren: Hvilke nye tiltak ser statsministeren for seg at regjeringen skal gå inn for og legge fram for å redusere klimagassutslippene i Norge, ikke bare med fem millioner tonn, som klimaforliket sier, men en forsterking av dette fram mot 2020?
Statsminister Erna Solberg [10:43:56]: Vi kan ikke i detalj gjennomgå det nå. Vi har sagt at vi kommer tilbake til Stortinget med en gjennomgang av hvordan vi forsterker klimaforliket. Jeg mener at det vi har gjort i budsjettforliket med Venstre, har bidratt til at vi går lenger på det. Jeg mener at det vi ser av resultater f.eks. innenfor samferdselssektoren på persontrafikk, er lavere utslipp for øyeblikket. Det skyldes bl.a. at vi har veldig gode rammebetingelser for elbiler i Norge, som nå begynner å komme opp til diskusjon for det er blitt en fordelingspolitisk diskusjon rundt de nye, fine elbilene. Jeg mener vi må stå fast i disse spørsmålene.
Vi må få lov til å jobbe gjennom det. For det første er det mange ting som ikke er gjennomført. Vi skal f.eks. fase ut oljekjeler innen 2020. Vi må ha en god strategi for å få det til. Vi skal ha bedre energieffektive bygg. Vi må ha en god strategi for å gjøre det. Det er vi enige om i dagens forlik. Så kommer vi tilbake med forslag som bidrar til å forsterke det.
Innenfor samferdselssektoren er noe av det som er viktig, å sørge for at vi har en god plan for kollektivutbyggingen rundt de store byene. Jeg vet at jordvernspørsmålet alltid er vanskelig f.eks. knyttet til det. Det er en målstrid i Norge mellom å ta vare på jorden rundt de store byene og å bygge effektivt nær boområder med stor utbygging av kollektivtransport. Det dilemmaet står vi i hver dag, og en del av de omgjøringene som regjeringen har gjort når det gjelder jordvern, dreier seg nettopp om å få til utvikling av de store byene. Et av de byutviklingspremissene som er miljøvennlig, er nemlig å sørge for at det er lett å bygge ut et kollektivnett samtidig.
Tar man f.eks. Akershus fylke, ser man at der hvor det er lov å bygge, er alle de stedene hvor det i dag ikke er kollektivløsninger. Det er et dilemma som gjør at vi er nødt til å tillate litt mer bygging noen steder, og å sørge for at vi får flere folk som velger kollektivtransport inn til jobb fremfor å reise med egen bil.
Ola Elvestuen (V) [10:46:00]: Jeg legger merke til at statsministeren viser til budsjettavtalen med Venstre og Kristelig Folkeparti når hun skal vise til de offensive klimapolitiske virkemidlene i neste års budsjett og ikke til regjeringens opprinnelige budsjett. Venstre skal definitivt ta ansvar også videre for å sørge for at vi får en offensiv klimapolitikk i Norge.
Nå står regjeringen overfor en beslutning omkring elektrifisering av Utsirahøyden, inkludert Sverdrup-feltet. Uten elektrifisering innebærer dette en utslippsøkning på én million tonn. Da blir mitt spørsmål: Ser statsministeren i det hele tatt for seg at det skal være mulig å nå Norges ambisiøse klimamål uten å sikre at Utsirahøyden blir elektrifisert?
Statsminister Erna Solberg [10:46:57]: Vi er nødt til å se disse spørsmålene i sammenheng med hvordan nettet er utbygd, hva som blir alternative kilder andre steder og hva totalsummen blir også i forhold til det. Men vi jobber med utgangspunkt i at vi nå skal gjennomføre elektrifisering av Utsirahøyden. Det vil være et godt miljømessig bidrag. Så må vi få på plass alle de ulike premissene for hva det betyr i årene fremover sett i forhold til andre mål i klimapolitikken, og også at det skal bygges ut god nettkapasitet i for årene fremover.
Så til dette om jeg ser det er mulig å nå målene. Hvis vi ikke klarer å få til dette, må vi selvfølgelig strekke andre mål. Men utgangspunktet for regjeringen er at dette skal vi følge opp, i tråd med det stortingsvedtaket som eksisterer.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Trine Skei Grande.
Trine Skei Grande (V) [10:47:56]: Det hviler et stort ansvar på denne regjeringa og på oss som skal lage budsjetter med denne regjeringa framover, håper jeg, for å ta langsiktige grep både for klimaet og det klassiske miljøvernet.
Vi ser hvilke utfordringer vi kan stå overfor hvis vi ikke får snudd klimapolitikken. Det har vi sett gjennom værmeldingene om det som kommer innover vårt land i de siste månedene.
Det er også viktig å ta vare på den klassiske naturen rundt oss. Rett før vi gikk inn her i dag, hadde en av de største barne- og ungdomsorganisasjonene i Norge, nemlig Den Norske Turistforenings ungdom, aksjon utenfor Stortinget. Vi har sett at nesten alle frivillige organisasjoner som jobber på naturfeltet, har engasjert seg sterkt mot regjeringa når det gjelder de såkalte forsøkene på snøscooter. Er dette å ta vare på norsk natur for framtidige generasjoner?
Statsminister Erna Solberg [10:49:00]: Ja, det mener jeg.
Jeg mener at det å ta vare på norsk natur også er å la folk få oppleve den på litt andre måter. Dette oppfatter jeg som spørsmålet om alt vett er forvaltet i byråkratiet og på Stortinget, eller om det også forvaltes godt vett i kommunene. På det området pleier jeg og representanten Trine Skei Grande å være enige om at kommunene også har mye godt folkevett.
Det dette forsøket dreier seg om, er faktisk å overføre myndigheten med hensyn til dette til kommunene, og at man får lov til å lage organiserte løyper etter de vanlige reguleringsmekanismene – plan- og bygningsloven gjelder – ikke frislipp rundt i fjellet, men at kommunene skal få lov til å fatte beslutninger om dette. Det er viktig for reiselivet en del steder. Vinterreiseliv kan i noen områder, som har mye sommerreiseliv, være med på å sørge for heltidsarbeidsplasser. Men samtidig er jeg helt sikker på at kommunene er i stand til å foreta den vurderingen like godt som det vi gjør, eller som det statlige byråkrater gjør.
Presidenten: Eva Kristin Hansen – til oppfølgingsspørsmål.
Eva Kristin Hansen (A) [10:50:14]: I likhet med representanten Elvestuen var jeg skuffet over at regjeringen ikke har funnet plass til klima blant sine åtte hovedsatsningsområder, og etter mitt syn er Sundvolden-erklæringen svak når det gjelder nye tiltak på klimafeltet.
I tilleggsproposisjonen fra regjeringen så vi at man kuttet i mange viktige klimatiltak. Samtidig har vi en regjering som har varslet økt oljeutvinningstempo og økt tempo i samferdselsutbyggingen, og man valgte å gå imot den forrige regjeringens forslag om økt CO2-sats i avgiften på tyngre biler.
Da er spørsmålet mitt til statsministeren – basert på summen av Sundvolden-erklæringen og regjeringens foreslåtte politikk så langt: Mener statsministeren at utslippene i Norge fortsatt vil gå ned, eller at de sannsynligvis vil gå opp, eller kan hun garantere at de faktisk vil gå ned?
Statsminister Erna Solberg [10:51:05]: Jeg mener at med de tiltakene vi har foreslått, vil utslippene gå ned.
Jeg synes det er litt spesielt å bli kritisert av Arbeiderpartiet for at våre åtte satsingsforslag ikke inneholdt et særskilt forslag om miljø, for dette er overordnede forslag knyttet til enkelte reformer og områder vi skal jobbe med. Miljø og klima ligger som en grunnleggende tråd i verdigrunnlaget for denne regjeringen. Men jeg er litt forbauset over at Arbeiderpartiet har vært så høyt på banen for dette, for det må være en grunnleggende kritikk av Arbeiderpartiets eget program. I Arbeiderpartiets eget program for denne perioden satses det på fem områder. De står i begynnelsen av programmet, og ingen av dem er miljø- eller klimaspørsmål. Jeg ville ikke vært så høy og mørk som Arbeiderpartiet har vært i kritikken av Sundvolden-plattformen, når partiet selv ikke har prioritert klima og miljø som én av de fem viktigste utfordringene i neste periode.
Presidenten: Rigmor Andersen Eide – til oppfølgingsspørsmål.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:52:13]: Det er behov for et grønt skifte, som vi sier i samarbeidsavtalen. Derfor er Kristelig Folkeparti uenig når regjeringa i sitt innspill til EUs fremtidige klimapolitikk har tilrådd bare ett mål, nemlig om klimautslipp. Det er behov for et grønt skifte, og for å nå 2-gradersmålet mener vi det er avgjørende å ha flere mål, så vi ønsker derfor å inkludere et mål om fornybar energi og et om energieffektivisering.
Regjeringa har som sagt bare gått inn for ett mål, og spørsmålet blir da: Hvilke konsekvenser vil dette få for klimasatsingen her hjemme, og er dette i tråd med et forsterket klimaforlik?
Statsminister Erna Solberg [10:53:02]: Jeg har forsøkt å finne ut hvorfor man er så opptatt av at man skal ha flere mål, når det overordnede målet er 2-gradersmålet. Det overordnede målet er at vi må sørge for at klimagassutslippene holdes i tråd med 2-gradersmålet. Det er det vi foreslår, og vi skal da ha fokus på hvilke utslipp vi har.
Strategiene for å få ned utslippene innebærer bl.a. fornybarsatsing fordi det er viktig – særlig i Europa – for å få bremset opp på kullkraften og utslippene knyttet til det.
Men jeg føler at denne debatten om hva som skal være mål, og om det skal være flere mål, er en diskusjon om hva som er målet, og hva som er strategien og virkemidlene for å nå det målet.
Vi gamle sosialøkonomer pleier å si at det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for å ha ett mål og ett virkemiddel for å nå det og ha fokus på dét. Skal vi nå 2-gradersmålet, må vi ha fokus på utslippene, og så må vi ha ulike strategier for å nå det målet.
Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.
Geir Pollestad (Sp) [10:54:16]: Produksjon av fornybar energi er en viktig del av klimaløsningen. I regjeringsplattformen lover man kortere saksbehandlingstid for konsesjoner for fornybar kraft, og en lover at konsesjonsbehandling for små-, mikro- og minikraftverk skal overføres til kommunene. Olje- og energiministeren har lovet færre tilleggsutredninger.
Mitt spørsmål er: Betyr dette at man ønsker å redusere terskelen for å få konsesjon for å bygge ut vannkraft, vindkraft og nett? Eller spurt på en annen måte: Kan flere utbyggere forvente å få ja på sin konsesjonssøknad med den nye regjeringen enn det som var tilfellet tidligere?
Statsminister Erna Solberg [10:55:04]: Først og fremst er dette en nedkorting av tid. Så vet vi at det som alltid vil være knutepunktet på disse områdene, er tilkoblingen til nettet. Men vi ønsker jo mest mulig innføring av denne typen kraft. Hvor lønnsomt det blir, vil jo være avhengig av det enkelte prosjekts egen lønnsomhet. Det vil også være viktig om det er kvalifisert til – eller får muligheten til å komme innenfor – grønne sertifikater, slik at man reelt sett kan få til investeringer på den måten. Men jeg mener at med kortere tid og med de endringene vi foreslår, vil også flere – fortutsatt at nettet der de skal bygge ut, har bærekraft for dette – få konsesjon.
Presidenten: Heikki Eidsvoll Holmås – til oppfølgingsspørsmål.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [10:56:04]: Hvis statsministeren hadde vist like stort engasjement for å ta vare på naturen, som hun gjør for å få åpne butikker om søndagen, hadde det vært håp her. Men med bakgrunn i den politikken regjeringen har ført, øyner jeg ikke det håpet.
Vi ser hvordan jordvernet prioriteres, vi ser at det er varslet – blant annet i et intervju i VG før valget – at det skal åpnes for mer bygging i strandsonen, vi hørte olje- og energiministeren si at naturmangfoldloven og praktiseringen av den burde endres for å åpne for mindre vektlegging av natur, vi ser hvordan det er kuttet i opprydding etter gruver og åpnes for mer gruveutbygging, og vi ser hvordan 42 000 mennesker har underskrevet på å ta vare på naturen og sier nei til snøscooterkjøring, men her overkjører man dem isteden med det store forsøket som settes i gang.
Spørsmålet mitt til statsministeren er: På hvilket område vil den nye regjeringen ivareta naturen på en bedre måte enn det den rød-grønne regjeringen gjorde?
Statsminister Erna Solberg [10:57:15]: Vi er opptatt av at vi skal nå målsettinger på flere områder samtidig, og noen ganger er det konflikt mellom spørsmål – f.eks. mellom det å nå klimamålsettingene våre og det å ha et veldig restriktivt jordvern rundt de store byene. Det er et dilemma som eksisterer. Noen av dem som i debatten sier at vi bør ta høyde for å satse mer på jordvernet f.eks. rundt Oslo, peker på at vi heller kan bygge i Marka. Det er dilemmaer hele tiden når det gjelder hvordan vi løser slike spørsmål. Vi har f.eks. sagt at en strategi som kan være aktuell når vi bygger på godt dyrkbar mark, fordi det er en naturlig forstørrelse av en større by, er bra klimapolitikk og gir bedre kollektivløsninger, er å finne erstatningsjord som kan opparbeides. Det er ting som vi vurderer fremover, for å sikre at totalmengden av områder vi kan produsere mat på, opprettholdes i Norge.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Audun Lysbakken (SV) [10:58:32]: Det var avslørende at denne regjeringen ikke klarte å finne plass til vår tids viktigste utfordring – klima- og miljøspørsmålene – blant sine åtte viktigste satsingsområder. Og vi har fått bekreftet at det var grunn til å uroe seg over det ved å følge statsministerens dagsorden gjennom høsten. Det er blitt tydelig gjennom statsministerens ulike offentlige opptredener, både her i Stortinget og andre steder, at klima og miljø står svært lavt på dagsordenen til vår nye statsminister.
Akkurat nå foregår det en avgjørende dragkamp i EU om rammeverket for klima og energi fram mot 2030. Den skal avgjøre hvor ambisiøse mål EU setter seg, og rammeverket for de virkemidlene EU velger å ta i bruk for å få ned klimautslippene.
Hva EU bestemmer seg for, vil være avgjørende både for om det er mulig å få med flere land på en global, framtidig klimaavtale og for Norges evne til omstilling. For ambisiøse mål vil være med på å presse kvoteprisen oppover og dermed hjelpe oss til å omstille oss her i Norge. I et slikt bilde skulle man tro at Norge var et land som hadde interesse av en mest mulig ambisiøs posisjon.
Men nei, nå har signalet kommet fra regjeringen om at en har tenkt å spille inn til kommisjonen i løpet av nær framtid: ingen støtte til de mest ambisiøse landene i EU når det gjelder høyest mulig mål om utslippskutt, og altså motstand mot kommisjonens forslag om at EU skal ha tre mål – ikke bare et CO2-mål, men et fornybarmål og et energieffektiviseringsmål.
Er statsministeren bekvem med – etter en valgkamp der hun har lovet en mer offensiv klimapolitikk – gjennom disse innspillene til EU å plassere Norge solid i klimasinkenes leir i Europa?
Statsminister Erna Solberg [11:00:37]: Jeg er helt uenig i beskrivelsen av både hva som har vært min agenda og hva vi spiller inn overfor EU, som vi har konsultert og faktisk fått ganske bred tilslutning for i Europautvalget knyttet til EUs mål og utvikling av ny klimapolitikk frem til 2030.
Jeg mener at det vi fremmer, er ambisiøst. Det vi har sagt, er at hovedveien og hovedmålet må være helt klart og tydelig: toprosentsmålet for verden, og at det er utslippene av CO2 som er det som må være styrende. Alt det andre er virkemidler på den veien. Fornybarsatsing er et virkemiddel og ikke et mål i seg selv, etter min mening. Det er et virkemiddel for å nå det som er viktig i klimapolitikken, nemlig at utslippene ikke blir større. Det er et veldig godt virkemiddel, og derfor er vi veldig for at det skal utvikles. Men vi synes det er litt rart at virkemidlene opphøyes til mål. Da er det nemlig veldig lett å nå målene for fornybarsatsing, men ikke nå målet, nemlig at vi sørger for at vi ikke går over toprosentsutslippene i verden. Det er det som er avgjørende for oss alle, spørsmålet om klimautslippene blir så store. Man kan altså oppleve at man når masse når det gjelder fornybar, men at det ikke går å nå det som hele klimadebatten dreier seg om, nemlig å forhindre CO2-utslippene. Derfor synes vi det er ryddigere.
Det vi spiller inn, er en veldig tydelig innstramming i selve handelssystemet, eller kvotesystemet. Vi mener det er viktig, for det at vi har en lav kvotepris i Europa i dag, bidrar til at store sektorer som reguleres gjennom kvoter, ikke har de sterke incentivene for å satse på ny teknologi som bidrar til at utslippene blir mindre. Det er fortsatt et hovedgrep, det har vi vært enige om i klimaforliket at er et hovedgrep for store deler av også nasjonal politikk. Da må vi sørge for at EU, som bestemmer rammene rundt kvotesystemet, faktisk har en klar og ambisiøs linje om å stramme inn på dette.
Audun Lysbakken (SV) [11:02:43]: Det er vanskelig å påstå at innspillene fra Norge er ambisiøse, når de på begge de to avgjørende punktene støtter de landene i EU som ønsker de minst ambisiøse målsettingene. Det pågår en debatt om EU skal ha et utslippsmål på 40 pst. Det tar Norge ikke stilling til. Det pågår en debatt om en skal ha tre mål eller ikke. Jeg skjønner statsministeren ikke ser fordelene med tre mål, men et fornybarmål, altså et avgjørende mål for den store fornybarsatsingen som Tyskland nå går gjennom. Uten denne typen konkrete mål, overlates mer av ansvaret for å kutte utslipp til et kvotesystem som i dag ikke fungerer – hvorfor?
Jeg gjentar mitt første spørsmål: Føler statsministeren seg bekvem med å plassere Norge i samme leir som de mest forsiktige landene i Europa? Og hvorfor har hun så sterk tro på kvotesystemet at hun ikke vil sikre seg at det finnes mål som går utover det?
Statsminister Erna Solberg [11:03:47]: Jeg mener at hele klimapolitikken er forankret i ett spørsmål, og det bør være hovedmålet, nemlig å få ned utslippene. Da er det veldig lett i politikken å si at vi nådde de to andre målene, men vi nådde ikke det viktigste. Da har det faktisk litt liten verdi å nå de to andre målene, hvis vi ikke når det viktigste, nemlig at utslippene går ned. Derfor synes vi det er viktig å ha det som hovedmålet – at det er det som er målet. Det er veldig lett å lage mye politikk på områder som f.eks. å regulere mer fornybar energi. Men hvis det ikke gir som resultat at det skifter ut nok utslipp fra kull, eller vi ikke når de andre målene, har det litt mindre verdi.
Vi mener at det er et godt virkemiddel på veien, men når vi opphøyer ett mål som det viktigste, er det fordi det er det målet som alt er forankret i, nemlig at vi skal sikre at klimautslippene ikke skaper de store endringene og blir så høye at vi får, og ser, en verden som er under stor forandring, med mange barn som må oppleve at hjemstedene deres forsvinner, og alle de dramatiske virkningene som det har. Da er det det som er målet.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Heikki Eidsvoll Holmås.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:05:05]: Med all respekt er det sånn at det er to ting vi ønsker å oppnå. Det ene er å redusere utslippene, men det andre er å få til omstillingen til nullutslippssamfunnet. Hvis man ser på Europa i dag, når man målet om å redusere CO2-utslippene på grunn av finanskrisen. Men det bidrar ikke til omstilling bare ved å redusere CO2-utslippene. I Tyskland ser vi bl.a. at det er en økning i bruken av kullkraftverk, altså det motsatte av hva man ønsker, på grunn av at man ikke har en bredde av mål – men man når CO2-målet.
Hvis jeg kan få stille det enkle spørsmålet – når regjeringen sier at man vil nå to-gradersmålet, men ikke spesifiserer hva man mener at det skal bety for EUs ambisjoner, sier man egentlig ingen ting: Vil man, som de minst ambisiøse landene, gå for en politikk med 35 pst. reduksjoner, vil man gå for 40 pst., eller vil man gjøre som miljøbevegelsen sier, gå for 50 pst. eller 60 pst. reduksjoner? Det er avgjørende, for det er EUs mål på dette feltet som avgjør kvoteprisen i Europa og i Norge.
Statsminister Erna Solberg [11:06:12]: Som vi har informert, har regjeringen ikke foreslått et spesielt mål knyttet til dette. Vi er opptatt av at vi skal ha ambisiøse mål fremover, men at toprosentsmålet må være det som er det avgjørende.
Jeg er altså uenig i beskrivelsen av at det å ha bare ett mål – å ha det viktige målet – ikke er ambisiøst. Men vi har sagt at det er viktig at vi sørger for at vi får ned kullet og kullproduksjonen. En av de tingene vi jobber hardt for i regjeringen, er å sørge for de kapasitetsmekanismene som nå etableres rundt omkring i EU-markedene for å kunne fylle på når den fornybare energien ikke leverer energi, for det er en utfordring. Når solen ikke skinner, og når vinden ikke blåser, må andre inn. Det er der kullet har fått en renessanse. Vi vet at norsk gass og norsk elektrisitet kan bidra til å være den bufferen. Da må vi være sikre på at vi kommer inn i de mekanismene som etableres i landene rundt oss.
Presidenten: Sveinung Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.
Sveinung Rotevatn (V) [11:07:35]: Venstre er einig i at vi treng ein stram kvotemarknad i Europa, og at det er det viktigaste verkemiddelet. Men er det ein ting dei siste åra har vist oss, er det kor avgjerande det er å jobbe på fleire frontar enn det, ikkje minst for å utvikle teknologi når det gjeld fornybare investeringar, t.d. Nettopp det at kvotemarknaden ikkje har fungert godt nok når det har vore ein lågkonjunktur, er vel grunnen til at kommisjonen fornuftig nok har føreslått at dei skal ha fleire mål.
Statsministeren sa at regjeringa si linje fikk brei tilslutning i Europautvalet. Det kan ikkje eg hugse, og både frå Venstre si side, frå SV si side og frå Kristeleg Folkeparti si side flagga vi tydeleg at vi bør ha fleire mål.
Mitt spørsmål til statsministeren går likevel litt vidare, for det er ikkje alle sektorar som er omfatta av kvotemarknaden: Kva mål meiner regjeringa at ein bør setje seg for dei sektorane i EU sin klimapolitikk framover?
Statsminister Erna Solberg [11:08:34]: Det er viktig å si at når målet i utgangspunktet er utslippene, betyr det også at kvotemarkedet ikke svarer på alle utslipp. Det er helt riktig som representanten sier. Det betyr at man også må utvikle mål på de områdene som ikke omfattes av kvoteutslippene. Det må være en del av den videre utviklingen av EUs politikk.
Jeg kan ikke på stående fot si at vi har gitt anbefalinger til ulike områder, men f.eks. innen persontrafikk er det viktig å nå målene selv om ikke hver enkelt del av dette er innenfor kvoteområdet. Det er også spørsmål om hvilke områder som i tillegg kommer inn under kvotehandelen i årene som kommer. På nasjonalt plan er vi opptatt av at vi skal bruke både skatter og avgifter – reguleringsmekanismer – for å få ned utslippene på andre områder. Vi har også incentiver gjennom økonomisk støtte, som f.eks. det vi er enige om at vi skal gjennomføre, et skattefradrag for energiøkonomiserende investeringer for enkelthusholdninger, og som regjeringen nå jobber med å utvikle reglene for.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:09:55]: Først: Jeg håper det har vært en forsnakkelse fra statsministeren når hun har snakket om toprosentsmålet, for det skal jo være togradersmålet.
Det som er viktig, er at det ikke er kutt på 2 pst., men at vi faktisk skal kutte kanskje så mye som 85 pst. eller enda mer innen 2050. Det er det avgjørende for Kristelig Folkeparti – at vi skaper et bærekraftig system som sikrer at når vi kommer mot 2050, skal utslippene faktisk gå ned mot null.
Da er det riktig, som flere har vært inne på, at en må gå fra kull til f.eks. gass, men det er avgjørende å legge helt om til fornybar energi. Derfor har det bl.a. vært viktig for Kristelig Folkeparti at en setter tydelige ambisjoner på at det skal produseres mer fornybar energi, men også at det skal energieffektiviseres mer. For det er ingenting som er mer miljøvennlig enn den energien vi ikke trenger å bruke.
Når jeg hører på statsministeren, argumenterer hun veldig godt for kun ett mål. I Norge har vi jo flere mål – vi skal ha et mål for energieffektivisering, og vi skal produsere mer fornybar energi.
Jeg oppfatter ikke statsministeren feil – når hun har så stor tro på ett mål – at hun ønsker å endre den politikken?
Statsminister Erna Solberg [11:11:00]: Jeg føler vel av og til at disse debattene kan bli litt spesielle. Når du har ett hovedmål, vil det selvfølgelig under det være veldig mange virkemidler som du lager målsettinger på. Det er klart at for oss er det helt naturlig at vi har målsettinger på en lang rekke områder for å nå hovedmålet, nemlig at CO2-utslippene skal gå ned, og at vi skal nå togradersmålet – det er helt riktig at det jeg skulle sagt, var togradersmålet, ikke toprosentsmålet.
Jeg føler nok at dette er litt en skinndiskusjon, for ingen er uenig i at vi skal ha sterke mål om å få mer fornybar energi. Men det å løfte ett mål på toppen, nemlig det som virkelig betyr noe, synes i alle fall jeg vil være en helt viktig og riktig ting av EU – nettopp fordi, som jeg sa i sted, hvis du har tre mål og de oppfattes som likestilte, kan du oppnå mye på et område, men på hovedmålet er du faktisk ikke i havn. Og da har det ikke så stor verdi, det du har gjort på det området.
Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.
Helga Pedersen (A) [11:12:20]: Statsministeren har i denne spørretimen gjentatte ganger argumentert med at regjeringen gjør det ene eller det andre valget fordi velgerne har bedt om det.
Jeg vil derfor minne om at Høyre veldig offensivt gikk til valg på både løpende barnehageopptak og bedre kvalitet i barnehagene. Det står faktisk på side 10 i Høyres program. Jeg synes derfor det er litt spesielt å høre statsministeren fra Stortingets talerstol skape et inntrykk av at dette er noe Høyre aldri har ment. Jeg synes også det er litt rart å høre statsministeren begrunne kutt på barnehageområdet nærmest med at det har velgerne bedt om å få.
Så er det sånn at økonomisk selvstendighet er en forutsetning for enkeltmenneskets frihet. Derfor er det et grunnleggende mål i moderne likestillingspolitikk at man skal legge til rette for at kvinner og menn kan være økonomisk uavhengige, samtidig som man har muligheten til å ha omsorg for familie og barn. I forlengelsen av det tror jeg også det er veldig bred enighet i det norske samfunnet om at dette er et mål som også bør gjelde innvandrerbefolkningen. Der har Høyre ved en rekke anledninger, i hvert fall før valget, argumentert godt for hvorfor vi bør legge til rette for å inkludere flere innvandrerkvinner i arbeid.
På Høyres nettsider står det bl.a.:
«Skal vi lykkes med å oppnå et flerkulturelt og mangfoldig samfunn, må langt flere innvandrerkvinner stimuleres til å ta utdanning og delta i arbeidslivet.»
Det står videre:
«Høyre vil jobbe for å styrke innvandrerkvinners muligheter for å delta aktivt i arbeidslivet, det er avgjørende for en god integrering.»
Det er jeg helt enig i. Men det som er interessant å se, er at Høyre i praktisk politikk øker kontantstøtten, kutter i barnehagetilbudet og gjeninnfører skatteklasse 2.
Tror statsministeren dette vil bidra til færre eller flere innvandrerkvinner i arbeidslivet?
Statsminister Erna Solberg [11:14:23]: Jeg er helt enig i at det er viktig for integreringspolitikken at mødre både lærer norsk, deltar i det norske samfunnet og er med i arbeidslivet. Det er styrende for hvilken integreringspolitikk man skal gjennomføre.
Derfor er det i og for seg bra at fra å ha full skatteklasse 2 i fjor, er den neste år halvert. Det er noe med denne ordbruken til Arbeiderpartiet i disse debattene; man glemmer at i fjor var man for et system som ville gi et dobbelt så stort fradrag som det kommer til å være neste år. Vi er altså på vei. Men vi har også sagt at det er noen familier som omstiller seg, og det å ta store beløp fra en familie som har tilpasset seg, som Arbeiderpartiets opplegg la opp til, synes vi i samarbeid med Kristelig Folkeparti det var grunn til å gjøre endringer i.
Så er det viktig å ha målrettede tiltak for å få flere innvandrerkvinner ut i arbeidslivet. Et av dem er å sørge for at vi raskere godkjenner kompetanse de har hjemmefra. Det står på vår arbeidsliste over ting vi må gjøre. Det å sørge for at vi i vårt A4-utdanningssystem blir flinkere til å lage modulbaserte ordninger som gjør at personer som kommer med en utdanning hjemmefra, kan få påfyll på de områdene de trenger for at det kan fungere i Norge, gjør at de lettere og raskt kommer ut igjen i arbeid – og ser at de kan bruke sin jobb som relevant for det.
Så er det for noen grupper veldig viktig at vi fortsetter med det arbeidet som ble startet under Bondevik II-regjeringen, det såkalte Ny sjanse-programmet. Det var et program som gikk særlig på at de som hadde vært lenge hjemme, lenge utenfor arbeidslivet, en del av de som hadde vært lenge på sosialhjelp, skulle få erfaring nok til å kunne gå videre gjennom langsiktig arbeid i en tiltaksplass ute i arbeidslivet – for å komme inn. Jeg mener at den type tiltak er målrettede og viktige.
Så mener jeg at integreringsdebatten ofte brukes som en kamuflering for en ordning man ikke liker, nemlig kontantstøtte. Arbeiderpartiet har aldri likt kontantstøtte, og da bruker man integrering som … (presidenten klubber)
Helga Pedersen (A) [11:16:34]: Jeg registrerte at statsministeren ikke svarte på mitt spørsmål om hvorvidt regjeringens politikk vil bidra til at færre eller flere innvandrerkvinner vil delta i arbeidslivet. Jeg ber om at statsministeren svarer på det.
Det som er saken, er at regjeringen ikke bare øker kontantstøtten, men også har planer om å utvide den til å omfatte toåringer. Vi vet at en stor utfordring bl.a. her i Oslo-skolen er at mange barn ikke kan norsk godt når de begynner på skolen. I 2009 var det sånn at 80 pst. av toåringene som mottok kontantstøtte, hadde innvandrerbakgrunn.
Ser ikke statsministeren det problematiske i at disse ungene vil få en tøffere start i skolen når man øker kontantstøtten og samtidig kutter barnehagetilbudet – bare i Oslo med 50 mill. kr.?
Statsminister Erna Solberg [11:17:27]: Jeg tror at hvis vi får gjennomført det vi har som tiltak i vår politikk, vil det bidra at flere innvandrerkvinner kommer til å delta i arbeidslivet.
En aktiv integreringspolitikk har som målsetting at flest mulig av dem skal delta. Derfor tror jeg at jeg helt bramfritt kan si at vi både på det området og på områder som gjelder andre grupper som står utenfor arbeidslivet, kommer til å gjøre en større innsats enn den forrige regjeringen reelt sett gjorde. Innsatsen må ha andre parametere enn bare å kutte på velferdsordninger i Norge for å få folk ut i jobb – det må faktisk være å gå målrettet inn på det som kan være barrierer for at de kommer i jobb, som bl.a. kunnskap og kompetanse.
Så jeg er helt enig i at det er viktig at barn kan norsk før de begynner på skolen. Det er en av grunnene til at vi sist gang jeg satt i regjering innførte fireårstesting, og vi sørget for at vi skulle ha oppfølgende tilbud knyttet til det at man ble testet. Det synes jeg fortsatt er viktig. Vi skal ha et aktivt arbeid for å sikre at alle barn som begynner på skolen, er i stand til å lære fra dag én i en norsk skole.
Presidenten: Det åpnes for ett oppfølgingsspørsmål – fra Eirik Sivertsen.
Eirik Sivertsen (A) [11:18:40]: Jeg skal gi statsministeren rett i én ting – Arbeiderpartiet liker ikke kontantstøtten. Det er ikke fordi vi prinsipielt har noe imot kontantstøtten, men fordi effekten av den fører til at vi får lavere sysselsetting og lavere yrkesdeltakelse, spesielt blant kvinner. Det fører til mindre produktivitet, og det fører til at flere ikke er økonomisk uavhengige. Det har også Høyre gitt uttrykk for i sine merknader – de er bekymret for bærekraften i den norske velferdsstaten, bl.a. fordi yrkesdeltakelsen blant innvandrerkvinner er svært lav.
Jeg har egentlig bare et enkelt spørsmål, for jeg synes ikke statsministeren svarte godt nok på Helga Pedersens spørsmål. Mitt spørsmål er: Er ikke statsministeren enig i at dyrere barnehager, økt kontantstøtte og utvidet kontantstøtte reduserer andelen innvandrerkvinner i yrkeslivet?
Statsminister Erna Solberg [11:19:37]: Jeg er enig i at de tiltakene kan bidra til at noen velger å være litt lenger hjemme med barna sine i perioder. Men det er ikke de tiltakene som bidrar til at somaliske eller afghanske kvinner blir hjemme – det er de to kvinnegruppene i Norge som har lavest yrkesdeltakelse. Det er mangelen på utdanning som gjør at de får jobb i Norge, som er en av utfordringene. Det er språkkunnskaper som er den andre utfordringen. Hvis vi klarer å gi dem tilførsler på disse områdene, klarer vi i mye større grad å få dem til å delta i det norske arbeidslivet.
Jeg registrerer at Arbeiderpartiet på ett område i politikken – og ikke på andre områder – er mest opptatt av økonomiske sanksjoner eller det å ta fra brukere velferdsgoder, og det er i integreringspolitikken. På dette området tenker jeg at de ikke helt treffer med tanke på hva som er barrierene for yrkesdeltakelse. For disse store gruppene er det kompetansen de som kommer til Norge har, målt mot våre kompetansebehov, som kommer til å være en av de største utfordringene. Der synes jeg vi i fellesskap skal sette inn innsatsen.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.