Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:39:30]: Mitt spørsmål går til klima- og miljøvernministeren:
«Hvordan mener statsråden at naturhensyn, friluftslivshensyn og hensyn til grunneiere blir bedre ivaretatt enn i dag ved å gjennomføre en omfattende liberalisering av scooterkjøringsreglene, og blir ikke et omfattende forsøk bare en vits når hun uansett tenker å gjennomføre lovendring med liberalisering av reglene for scooterkjøring uten å ha evaluert forsøkene skikkelig først?»
Statsråd Tine Sundtoft [12:40:20]: Ordningen ble initiert av den forrige regjeringen og skulle opprinnelig begrenses til 40 kommuner, men vi utvidet den til å gjelde de rundt 100 kommunene som har meldt sin interesse.
Kommunal- og regionaldepartementet, som forvalter forsøksloven, har vurdert spørsmålet om lovligheten av dette, og jeg har redegjort for Kommunal- og regionaldepartementets vurdering i mitt svar av 11. desember på skriftlig spørsmål nr. 158, fra representanten Terje Aasland.
Kommunal- og regionaldepartementet konkluderer med at forsøket er i tråd med forsøkslovens formål, begrensninger og øvrige vilkår. Kommunal- og regionaldepartementet mener forsøket er rettet mot de formålene forsøksloven omfatter, og at det har en reell forsøkskarakter og ikke er en generell reform.
Omfanget av forsøket er bredt og innenfor lovens rammer for å vinne erfaring med et større utvalg av kommuner.
Regjeringen har ikke som mål å øke bruken av snøscooter i norsk natur. Det som er viktig for regjeringen, er å gi lokalsamfunnene mulighet til selv å råde over egne arealer, herunder mulighet til å bestemme om de skal etablere snøscooterløyper.
Mange kommuner i Norge har store arealer og lite folk. Regjeringen baserer seg på tillitspolitikk. Jeg har tillit til at de som styrer i Kommune-Norge, har evne til og ønske om å ta hensyn til alle sine innbyggere og besøkende, både de som vil ha stillhet og ro, og de som vil ha andre opplevelser.
Det er uansett ikke slik at kommunene kan gjøre hva som helst. Det gjelder klare nasjonale rammer for forsøket. Løypene skal etableres gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Dette sikrer bred involvering av berørte interesser. Det er satt begrensninger for hvor løypene kan legges, bl.a. må kommunene unngå verneområder.
Videre må kommunene i arbeidet med fastsetting av løypene ta hensyn til bl.a. støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø. Kommunene må utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold. De må kartlegge og verdsette friluftslivsområder der løypene planlegges. Det er med andre ord ikke fritt fram.
Når det gjelder grunneierne, står det eksplisitt i forskriften som gjelder for forsøket:
«Kommunene kan ikke treffe endelig vedtak om snøscooterløype før private og offentlige grunneiere har samtykket i snøscooterkjøring for den del av traséen som gjelder deres eiendom.»
Vi har i disse dager startet arbeidet med et høringsbrev med forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, som vil gi kommunene større adgang til å forvalte motorisert ferdsel i utmark på permanent basis. Høringsbrevet skal etter hvert sendes på bred høring med god frist for å avgi uttalelse. Høringsuttalelsen vil, sammen med erfaringen fra forsøksordningen, inkludert erfaringer fra kommunenes planleggingsarbeid, danne grunnlaget for det lovforslaget som regjeringen til slutt vil fremme for Stortinget.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:43:12]: Jeg vil takke statsråden for svaret, men jeg stiller meg litt undrende til hele prosessen som har vært:
Når man gjennomfører et forsøk, er det vanlig at man evaluerer erfaringene med forsøket før man bestemmer seg for å gå videre. Men her det jo snakk om at man ruller ut et forsøk i omtrent en fjerdedel av landets kommuner og lar det være første skritt på veien av det som skal være den demokratiske og gode prosessen rundt en lovendring.
Denne måten å gjøre det på er etter min oppfatning veldig udemokratisk, fordi man ruller ut et forsøk i en fjerdedel av landets kommuner, men har egentlig ikke tenkt å se på de brede erfaringene med hvordan dette fungerer i kommunene før man går videre.
Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden blir derfor:
Ser statsråden at dette ikke er en heldig demokratisk måte å gjøre det på når man planlegger en lovendring?
Statsråd Tine Sundtoft [12:44:17]: Vi kjører forsøket for å få erfaringer til lovarbeidet, slik at loven blir best mulig. Det vil være i alles interesse.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:44:30]: Da svarte jo egentlig ikke statsråden på spørsmålet mitt om hvorvidt hun ser at det er udemokratisk når man egentlig velger ikke å kjøre forsøket fullt ut, men bare evaluerer en bitte liten del av forsøket før man går videre.
Derfor er mitt spørsmål igjen:
Ser statsråden at man ikke får evaluert hele forsøket før man gjennomfører en lovendring, og at det, etter min oppfatning, dermed er en udemokratisk måte å gjøre dette på?
Statsråden har sagt at det gjør inntrykk når 42 000 mennesker på kort tid har skrevet under på et opprop som sier nei til å gjennomføre og rulle ut den prøveordningen som nå skal iverksettes. Bondelaget, som representerer mange grunneiere, har vært imot. Friluftslivsorganisasjonene, som er de bredeste representantene for folkelig engasjement for naturen, sier også klart nei.
På hvilken måte gjør dette inntrykk på statsråden, når statsråden likevel velger å ture fram?
Statsråd Tine Sundtoft [12:45:37]: Jeg er glad for det store engasjementet i saken.
Vi skal ha strenge rammer for motorisert ferdsel, men for vår regjering er det lokale selvstyret viktig. I dette landet har vi store arealer og noen steder få folk. Da jeg hadde besøk av arbeiderpartiordførere fra Indre Namdalen, sa de at de i de fire kommunene hadde areal tilsvarende Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold til sammen. Her bor det 1,7 millioner mennesker på det arealet, mens der bor det 8 700.
Jeg tror det er mulig å kombinere snøscooterløyper med stille natur.