Kjell-Idar Juvik (A) [11:28:00]: «Trailere i vinterland» har jeg valgt å kalle dette.

Et økende antall trailere skaper store bekymringer og er et faremoment på vintervegene våre. Mange av disse er utenlandske trailere. Jeg frykter at enda flere ulykker kommer, og at det kun er et spørsmål om tid. Vi må forhindre at dette skjer på nytt.

Dårlige dekk, manglende kjetting, mangel på kunnskap, antall drivaksler, dårlige veger, dårlig vedlikeholdte veger, dårlig vær – ja, det er mange ting som skaper blokkeringer på norske vinterveger. I starten av denne vinteren har vi sett et økende problem, ikke minst i Nord-Norge, men vi har også sett det i andre deler av landet, som på Vestlandet.

Under den rød-grønne regjeringen ble det innført skjerpede krav til dekk, kjettinger og økte kontroller, men vi ser allerede nå at dette ikke er tilstrekkelig. Vi har i dag et framkommelighetsproblem på vintervegene. Men det største problemet er at trafikksikkerheten blir dårligere, og at alle som ferdes i trafikken, gjør det med større risiko. Vi kan ikke godta at flaks er det som skal redde oss fra en motgående, skliende trailer.

Vi ser også at det har vært fokusert stort på dette problemet fra mange hold, og spesielt fra den nordlige landsdelen. Det er sågar opprettet en egen Facebook-aksjonsgruppe – Folkeaksjonen mot drapstrailere – av Øystein Bentzen fra nabokommunen min, Rana. Det viser litt av det enorme engasjementet for saken. På tre dager fikk han 50 000 følgere på Facebook-siden sin, og han har nå over 80 000. Her kan man bli oppdatert på mye av det som skjer på norske vinterveger, men dessverre er mye av det negativt.

I november gikk UP-sjefen i Nordland, Knut Danielsen, ut i NRK og i flere aviser. Der sa han bl.a. at han fryktet for andre vegfarendes liv, og at en større ulykke mellom et tungt kjøretøy og en personbil kunne være nært forestående.

Jeg forstår at folk er engstelige. Det er all grunn til å ta dette på alvor. Frykten er dessverre reell. Jeg har fått ferske tall for Nord-Norge fra Statens vegvesen for 2013, og der ser vi at det har vært ca. 420 stengninger forårsaket av trailere i 2013, fram til midten av november. Og tallet for desember, som jeg har fått i dag, viser at det var ytterligere 135 stengninger på de nordnorske vegene bare i desember. Av disse 420 var 250 utenlandske vogntog, så trailere fra utlandet forårsaket altså over 50 pst. av stengningene.

Dette viser også at det ikke bare er de utenlandske vogntogene det er problemer med, noe som også kontroller har vist, men det er ingen tvil om at det var en større andel av de utenlandske trailerne som fikk kjøreforbud, og at en større andel av dem forårsaket stengning. Og når vi nå ser at det er en økning av utenlandske vogntog i Norge, så er dette også et økende problem. Derfor må vi sammen – på tvers av partiene – iverksette både nye og skjerpede tiltak.

Arbeiderpartiet lanserte i sommer flere tiltak som vil være med på å bedre situasjonen. Felles for dem er at de må opp og ut i dagen. Alle konsekvenser – positive som negative – må komme på bordet slik at beslutninger kan fattes. Jo raskere vi gjør dette, desto raskere kan vi få endringer som gjør norske vinterveger tryggere. Derfor er både jeg og Arbeiderpartiet glad for at saken i dag diskuteres i Stortinget. Jeg registrerer også at ministeren er enig i disse problemene og tar dette på alvor.

Den forrige regjeringen gjennomførte flere tiltak for å bedre forholdene. Arbeiderpartiet lanserte også, som tidligere nevnt, i sommer ytterligere tiltak. Man satte også ned en arbeidsgruppe som nå er godt i gang med å se på kabotasjeproblematikken, som også er en viktig faktor i dette økende problemet. Det er gledelig at den nye regjeringen og ministeren viderefører denne gruppens arbeid.

De tiltakene mot sosial dumping i transportsektoren som Arbeiderpartiet lanserte i sommer, har fått bred tilslutning fra fagmiljøene og Transportarbeiderforbundet, og det er viktig at man jobber videre med dette og iverksetter nødvendige tiltak for å bedre situasjonen for framtida.

Noen av de tiltakene som Arbeiderpartiet mener vi må vurdere nærmere, er å innføre solidaransvar, slik at transportkjøperne er solidarisk ansvarlige for kostnader og for skikkelige forhold for sjåførene og kjøretøyene fra de selskapene de kjøper tjenester fra. Vi må stille krav til oppdragsgiverne om krav til transportørene, og her har jeg et godt eksempel fra Nordland: Nova Sea på Lovund tok initiativ og begynte selv å kontrollere sine transportører. Det har ført til at 15 oppdrettsbedrifter i Nord-Norge engasjerte seg i prosjektet Trygg Trailer i samarbeid med Statens vegvesen, som retter seg spesielt mot utenlandske vogntog.

Utvidede kontroll- og sanksjonsmuligheter, både ved grensepasseringer og ute på vegene, har vi sett bli iverksatt, og dette må styrkes. Vi må gi Vegvesenet og politiet muligheten til å holde igjen kjøretøy og forsterke samhandlingen mellom Vegvesenet og påtalemyndigheten, og her er det også viktig ikke å glemme dem som kommer med båt til Norge. Men man må også øke kravene til utstyr og kompetanse for vinterføre, som f.eks. krav til glattkjøringskurs, skikkelige vinterdekk – ikke på bare på bilen, men også på hengerne. Derfor er det et paradoks at det ikke ble krav om vinterdekk på hengerne da dette nå ble vedtatt for trailerne, spesielt når man hører begrunnelsen – om den da er riktig.

Samferdselsdepartementet kuttet krav til vinterdekk på tilhengere med begrunnelse i at det ikke var mulig å skaffe slike dekk, og det betyr at det i dag kjører vogntog med sommerdekk på hengerne. Kravet er bare at dekkene skal ha fem millimeter mønsterdybde. Dødsulykken som vi hadde på Hitra i desember, var et resultat av at en henger fikk sleng, og denne hengeren hadde sommerdekk.

Alle vi som kjører bil, forstår at det å kjøre på vinterføre med sommerdekk istedenfor vinterdekk, er en betydelig risikoøkning, så det at man bruker benevnelsen «dødsmaskiner» på disse trailerne, er ikke så rart. Jeg mener også at man må se på forbudet som gjelder vogntog med toakslede trekkvogner vinterstid, noe som jeg også ser at UP-sjefen i Nordland kom med forslag om gjennom Rana Blad i går.

Man må også ha strengere regler for kabotasje. Vi ser at Finland har innført en snevrere tolkning av hva som utgjør en kabotasjetur. Ifølge den finske definisjonen tillater et kabotasjeoppdrag kun én lasting og én lossing, og det vil etter denne forståelsen ikke være mulig å utføre flere oppdrag på samme kjøretur, slik det f.eks. foregår i Norge.

Det er også viktig å øke innsatsen mot transportkriminalitet. Økonomi er en viktig faktor i bransjen, og her er det all grunn til å rope et varsku. Slik det drives i dag, undergraver dette for næringen, som igjen betyr dårligere økonomi for transportbransjen, noe som fører til både dårligere sjåfører og utstyr.

Arbeiderpartiet vil være med og stå i front for å sikre skikkelige arbeids- og konkurransevilkår i transportbransjen. Sammen med partene i transportsektoren vil vi få til en skikkelig satsing for å bekjempe de uholdbare forholdene som vi ser utspiller seg i transportsektoren vår hver uke. Det er også viktig at regjeringen tar kampen mot sosial dumping på alvor i alle sektorer. Man må gjøre det man kan for å stoppe de useriøse og ulovlige aktørene.

Under den rød-grønne regjeringen ble det vedtatt å innføre obligatorisk bombrikke for kjøretøy over 3,5 tonn som ett tiltak. Stortingets vedtak er ennå ikke iverksatt, men vi forventer at dette blir gjort så fort som mulig. Med den raske gjennomføringskraften den blå-blå regjeringen skryter av, forventer jeg at dette har høy prioritet. Men vi vet også at mange bare kjører uten å betale. Det kan man forhindre ved å si at hvis en skal inn i landet, må en ha en viss sum forhåndsbetalt på brikkene.

Situasjonen i transportsektoren er svært alvorlig både for arbeidsvilkårene for sjåførene og for konkurransevilkårene for seriøse bedrifter, som står i fare for å bli utkonkurrert av useriøse aktører. De som underbetaler sine sjåfører og har dårlig utrustede bilder, truer sikkerheten på veiene våre. Det sier seg selv at et 50-tonns kjøretøy uten vinterdekk på norske veier er livsfarlig.

Derfor trenger vi en regjering som tar problemene på alvor – ikke en Høyre–Fremskrittsparti-regjering som har brukt de siste årene på å motarbeide innsatsen mot sosial dumping. Aldri har Høyre eller Fremskrittspartiet tatt opp et eneste forslag mot sosial dumping på egen hånd, men jeg forventer nå – med dere i regjering – at man tar dette på alvor og gjør noe med det.

Man bør også innføre et sentralt, nettbasert register for transportoppdrag, slik at det blir lettere for myndighetene å føre kontroll, noe som i dag er håpløst.

Så til slutt: Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er under revisjon, og her bør også utenlandske trailere på norske vinterveger få en større og mer sentral plass. Det gjelder selvfølgelig også norske trailere.

I Arbeiderpartiet er vi klare til å innføre nye og skjerpede tiltak for å bedre vilkårene for transportbransjen og ikke minst for trafikksikkerheten.

Jeg vil til slutt gjenta spørsmålet mitt fra interpellasjonsteksten, og jeg ser fram til svaret: Hva vil statsråden gjøre for å forhindre at tunge kjøretøy utgjør en trafikkrisiko på norske vinterveger?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:38:00]: Både trafikksikkerhet og fair konkurranse mellom aktørene – uavhengig av hvilket marked det er snakk om – er viktig både for meg og for denne regjeringen. Det viste vi også i budsjettet for 2014, der forliket i Stortinget medførte at en fikk en kraftig økning i vedlikeholdet av tunneler. Det handler om trafikksikkerhet. Vi fikk en styrking av arbeidet med gang- og sykkelstier og den type ting.

Mye av mitt arbeid i de snart tre månedene den nye regjeringen har sittet, har også handlet om å få på plass ting som handler om trafikksikkerhet, bedre framkommelighet og bedre konkurranse mellom aktørene i bransjen.

Nå må jeg først si at jeg var på en minnemarkering i Vestfold sist søndag, der en mintes de seks som omkom i Vestfold-trafikken. Det har dessverre vært en kraftig økning i antall omkomne sjåfører og passasjerer i året som har gått, over hele landet. Den jenta som holdt minnetalen, hadde mistet søsteren sin i en møteulykke da søsteren i tett tåke hadde kommet bare 20 centimeter over midtlinjen og møtt en trailer. Det ble et fatalt utfall.

Heldigvis har ikke statistikken vist noen markert endring når det gjelder trailerulykker. Det er ingen trøst at ulykkene ikke øker, men det viser at trafikksikkerhetsbildet er mer komplisert enn bare å peke på trailere. Men en føler gjerne en spesiell utrygghet når en møter trailere på smale veier. Det gjorde i hvert fall jeg da jeg før jul besøkte Vegtilsynet for nettopp å diskutere veisikkerhet. Når en kjører E16 fra Bergen til Voss, er det ikke mye som skiller når en kjører en personbil og møter vogntog på vogntog som skal fra vest til øst eller motsatt.

Det setter noen perspektiver på hvor små marginer vi av og til opererer med, og som krever at sjåføren alltid er oppmerksom, og at små forhold i kjørebanen kan skape alvorlige situasjoner.

Derfor er det viktig at vi jobber videre med å få tryggere veier. En del steder må man se på trasévalg, noen plasser handler det om vedlikehold, og noen ganger handler det om begge deler.

Det er viktig at vi styrker arbeidet med å sørge for at vi har trygge kjøretøy her. Det gjelder både de norskregistrerte kjøretøyene og ikke minst den økende flommen av utenlandske kjøretøy.

Det er viktig at vi har trygge sjåfører, og at vi har folk som forstår hva slags kjøreforhold de beveger seg i, og som kjører etter forholdene på veien, og som vet hvordan de skal agere hvis de kommer ut for uforutsett vær – spesielt vinterstid. Der ser vi at det er store variasjoner.

Det er ikke bare utenlandske sjåfører som gjør galt, men også norske sjåfører. Det er primært utenlandske sjåfører man ser stå på tvers av veibanen vinterstid, fordi de ikke behersker kjøreforholdene, men det er dessverre en overrepresentasjon av norske sjåfører som ender opp med å kjøre utenfor veien i ulykker. Her er det ikke slik at nordmenn er flinke, og utlendinger er bandittene. Dette handler om de seriøse kontra de useriøse aktørene, uavhengig av nasjonalitet. Det må vi også ha med oss.

Derfor er det også viktig at vi sørger for at det er en fair konkurranse her, og at det er de gode og dyktige transportselskapene som vinner oppdrag og overlever i konkurransen – ikke at de utkonkurreres av useriøse aktører, uavhengig av nasjonalitet, som jukser litt med kvaliteten på kjøretøyene, hvordan de laster bilen og hvordan de betaler sjåførene. Der er jeg helt enig med representanten Juvik: Vi må sørge for at det er de seriøse som jobber. Vi må sørge for at vi ikke får en rekke sjåfører til Norge som knapt nok har kjørt trailer før, men som plutselig, på grunn av EØS-regler og slikt, kan kjøre over hele Europa uten særlig kontrollvirksomhet og dermed slippe til på føreforhold som er helt annerledes enn det de gjerne er vant med fra Sør-Europa. Det arbeidet har vi allerede hatt mange møtepunkter på, med både bransjen og ulike etater, for å få en styrking av innsatsen.

Jeg er veldig glad for at representanten Juvik peker på gjennomføringskraft, for vi har allerede, i løpet av snart tre måneder, gjort mye. Vi tok tidlig initiativ til å møte bransjen, nettopp for å få deres virkelighetsbeskrivelse, for å se om alt det vi hadde hørt, stemte, og for å høre hva bransjen mente at burde gjøres av tiltak. Det er åpenbart at selv om det har blitt gjort litt – senest nå med innføringen av krav om vinterdekk og økt mønsterdybde – er det veldig mange ting som er ugjort, dessverre.

Vi har nå planlagt et møte mellom etatene, for vi ser at Utrykningspolitiet og Vegvesenet i ulike deler av landet gir ulike skildringer gjennom media av hva de tror de har lov til og ikke har lov til når det gjelder kjøreforbud, innkreving av bøter og den typen ting. Det er viktig at alle etatene i alle deler av Norge oppfatter regelverk og lovverk på samme måte og praktiserer det likt. Det er muligheter for å praktisere det strengere mange steder i landet enn det man har våget å gjøre lokalt. Da må vi sørge for at de får klar beskjed om å bruke lovverket og ikke bare rope på nye lover. Det er ikke alltid lovene som er problemet, men det kan være uklar informasjon utad. Det er også viktig for å ha en toveiskommunikasjon. Der det er småting i lovverket, vil vi selvsagt se på det og foreslå endringer som styrker etatenes mulighet til å utøve det på en god måte.

Jeg har allerede besøkt Vegtilsynet, nettopp for å få deres bilde av situasjonen, og både undertegnede og justisministeren har deltatt på flere kontroller sammen med politiet og Vegvesenet for å høre fra fagfolkene på dette feltet hvordan de opplever dette. Jeg opplever at vi har fryktelig flinke folk. En del av dem kan høre om det er noe galt med en bil bare ved at den kjører forbi. Det viser at det er mye erfaring som vi må bygge videre på, og vi må sørge for at Vegvesenet og Utrykningspolitiet er attraktive arbeidsplasser som holder på kompetansearbeidskraften sin.

Noe av det første regjeringen gjorde, var å øke bevilgningene til kontrollvirksomhet. Det var penger som kom inn fordi vi fikk et regjeringsskifte, og vi har sett en betydelig økning i aktivitetsnivået, både på Svinesund/Ørje og i Nord-Norge. Det er jeg veldig glad for.

Det jeg merket da jeg var på besøk hos Vegvesenet på Svinesund, var at én ting er kontrollvirksomheten, men spørsmålet er hvilke fullmakter de har når kontrollen er gjort, og de ser at bilen har mangler. Der er det åpenbart veldig mye som ikke har blitt gjort, og som vi kommer til å gi klare signaler om. Det handler om å praktisere kjøreforbud på biler som ikke er i god stand.

Så sier de: Jo, men noen biler skal bare til Oslo, og føret i dag er så godt at det ikke er noe problem å kjøre til Oslo. Det er for så vidt en praktisk og grei tilnærming, men problemet er at det ikke er etablert et system i dag som gjør at man sikrer seg at den bilen kjører rett tilbake fra Oslo og ut av landet. Slike system finnes ikke, og jeg spør meg hvorfor ikke. Selvsagt må vi innføre det, og det er vi i gang med.

Den bilen har i dag muligheten til å kjøre til Oslo og levere lasten, men så kan den begynne å ta kabotasjeoppdrag. Det er ikke helt i henhold til det man lovte på grensen, men det er mange som nok gjør det likevel, og plutselig er man på vei over en del fjelloverganger. Eneste sjansen for kontroll er hvis man blir tatt i rutinekontroll eller blir utsatt for en ulykke. Mange tar dessverre den sjansen.

Det å følge opp de midlertidige kjøretillatelsene som blir gitt, er viktig. Det sikrer at vi krever inn bøtene, slik at det faktisk blir en økonomisk belastning å komme til Norge og ikke ha alt i orden, i stedet for at man stikker av fra bøtene, som vi ser veldig ofte. Ifølge NRK, som har intervjuet en i Vegvesenet, skylder utenlandske trailere over 200 mill. kr i bøter og bompenger. Det sier litt om en unfair konkurransesituasjon, og det gjør jo at det blir enda vanskeligere for regjeringen og Stortinget å oppnå målet med å få mer gods over på kjøl og jernbane, fordi man får transportaktører på veiene som kan konkurrere ut dette, fordi de ikke betaler sin del av kostnadene.

Når det gjelder dekk og mønsterdybde, skal den forrige regjeringen ha æren for det. Men når representanten Juvik kritiserer at det ikke er påbud om vinterdekk på tilhengere, er det noe som ble fjernet av den samme regjeringen. Vi er i dialog med bransjen for å se hvordan vi kan innføre det på en god måte.

Vi er også bekymret når vi ser mye kaos på veiene over fjellet om vinteren. Derfor kommer vi ganske snart til å sette i gang en såkalt konseptvalgutredning, som ser på alle fjellovergangene i Norge, for å se på hvor man kan gjøre tiltak raskt for å bedre framkommeligheten, og hvor man må gjøre større investeringer som tar lengre tid. Vi må få et bilde av hvordan vi skal sette inn ressursene, for vi kan ikke ha det slik det har vært.

Vi må også enkelte steder se på viktige traséer, og under den forrige regjeringen ble det igangsatt en såkalt konseptvalgutredning for E16 mellom Bergen og Voss – den veistrekningen jeg nevnte. Jeg ser fram til at den utredningen blir ferdig i løpet av dette året, slik at vi kan gå videre for å se på helt nye traséer.

Vi må også se på truckstop. Vi må etablere flere truckstop. Der er vi i dialog med bransjen for å se hvordan man kommersielt kan få til dette, i stedet for at man hele tiden må vente på statlige bevilgninger.

Vi holder på med å innføre obligatorisk bombrikke på lastebiler, for det er en måte å sikre fair konkurranse mellom de ulike aktørene på, at utenlandske selskap ikke stikker av fra regningen, slik at norske sjåfører dermed må ta den. På en del traséer kan bompenger utgjøre tusenvis av kroner på ett strekk. Hvis man slipper å betale, utkonkurrerer man de norske aktørene med en gang, som man jo vet hvordan man skal kreve inn penger fra.

Det er høy trafikkvekst, et omfattende veinett og mange ulike vær- og føreforhold. Det gjør det utfordrende. Det vi kan sørge for, er at våre folk har evne og mulighet til å brøyte og holde ved like veiene, og at man finner og stopper de bilene som ikke skulle vært på veiene, fra å kjøre på dem.

Kjell-Idar Juvik (A) [11:48:28]: Jeg takker ministeren for svaret, og han viderefører for så vidt det jeg sa i innledningen min, nemlig at han viser at han tar tak i det økende problemet – ikke minst sett i et trafikksikkerhetsperspektiv, og det er vel det aller viktigste.

Ingen av oss liker selvfølgelig å få de nyhetene som vi fikk rett før jul, f.eks. den fra Hitra. Det kunne gått mye verre: Familiefaren kom rett fra barnehagen. Han hadde tre barn i bilen, men to av dem satte han av. Dessverre gikk det ikke bra med faren, men barnet klarte seg. Slike ulykker regner jeg med at ingen av oss ønsker å ha i framtida, og derfor er vi selvfølgelig enige om en nullvisjon og det å se på tiltakene.

Jeg ser også andre avisutklipp hvor man er skikkelig bekymret. Det er fagfolk, bl.a. sjåførskolelærere, som uttaler seg. Én sier bl.a. at de nye reglene for vogntog er livsfarlige. Da viser han til dekkreglene. Som jeg sa i mitt innlegg, kommer det kjøretøy på 40–50 tonn med sommerdekk på tilhengeren. Jeg tror ingen av oss som sitter her, kjører med tilhenger uten piggdekk, selv på en personbil. Vi lar den heller stå til det blir bart på veiene.

Jeg registrer også at ministeren er opptatt trafikksikkerhetsperspektivet, og han bruker som eksempel det de har klart å få til med tunellene. Jeg er ikke uenig i at det er viktig å ruste opp tunellene, men da blir det et lite paradoks når man samtidig vurderer å ta bort kanskje det viktigste trafikksikkerhetstiltaket når det gjelder tuneller, og det er gjennomsnittsmåling, som er innført med stort hell. Vi ser faktisk en reduksjon av trafikkulykkene i tunellene på 27 pst. Ministeren sa i går at han vurderte ikke å bygge det ut på flere nye strekninger. Det forbauser meg med tanke på den helhetlige trafikksikkerheten.

Jeg glad for at ministeren ser framover og registrerer de problemene som er. Han ser også framover når det gjelder hva vi skal få til. Arbeiderpartiet og jeg mener oppriktig at den debatten skal vi gå konstruktivt inn i for å se på ytterligere tiltak for å bedre denne situasjonen.

Det er også sånn at noen av de tiltakene som er nevnt her, krever samordning med de andre nabolandene våre. Et eksempel er det med kabotasje – ikke minst praktiseringen av kabotasjekjøring. Like ens bør det å få på plass vinterdekkpåbud på hengere være en kurant sak, men det må gå igjennom det også. Det er viktig nå i forbindelse trafikksikkerhetsplanen at man også løfter inn det med trailere.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:51:39]: Dette er en viktig debatt. Man sier at det er kjekt at statsråden har registrert problemet – nei, vet du hva! Denne regjeringen som nå sitter, har i opposisjon pekt på problemet veldig lenge og krevd handling. Det har skjedd lite grann, men altfor lite. Nettopp derfor er jeg veldig glad for at vi nå har sjansen til å gjøre noe med problemene, og vi er altså godt i gang.

Jeg nevnte økt kontrollvirksomhet, jeg nevnte mange av de tiltakene vi nå igangsetter etter å ha møtt folk som jobber på veitrafikkstasjonene, og hvordan man følger opp problemene som de avdekker, men som man i dag føler seg maktesløs ovenfor.

Til tuneller: Det som har vært det store problemet med tuneller, er altså ikke trailersjåfører som råkjører, men det er trailere som kommer i brann. Det er derfor det er så viktig å sikre mot brann i tuneller. Derfor er det en prioritering framfor å sette opp fartsregulering. Men fart er selvsagt skadelig – når unge folk kjører altfor fort og mister kontroll på bilen.

Når det gjelder dekkreglene, må jeg minne om at forrige regjering hadde mulighet til å innføre vinterdekkpåbud på tilhengere, men det gjorde den ikke, tvert imot – og så kritiserer man nå dagens regjering for at det ikke er på plass. Vi jobber med det, men dessverre er det noen ting som tar lengre tid enn det vi ønsker. Det er ikke fordi vi ikke ser på det, men det er rett og slett fordi det er for mange prosesser som vi må forenkle. Det forenklingsarbeidet pågår også, men det tar tid.

Til samordning med utlandet: Da jeg var i Sverige i begynnelsen av desember, var nettopp trailerproblematikk en av de tingene vi tok opp. Vi ble enige om at vi på embetsnivå skal sette oss ned og se på hvordan vi kan samkjøre regelverket, og samkjøre kontrollvirksomhet og informasjon om mistenkelige trailere på tvers av grensene. Det arbeidet er altså igangsatt, men det var ikke noe som pågikk da vi tok over regjeringskontorene.

La meg ta opp det siste punktet, som jeg dessverre glemte: vinterførerkort. Det er strenge krav til sjåførene for å kunne kjøre trailer i Norge. Man må gå på mange kurs – glattkjøringskurs er ett av dem – for å vise at man behersker norske vær- og føreforhold. Men den enkelte utlending som kommer, trenger ikke å vise fram noe kunnskap om det. Man har gjennom media opplevd at utenlandske – primært østeuropeiske – sjåfører innrømmer at de kommer til Norge og kjører på vinterføre nærmest for første gang. De har ingen erfaring med å kjøre på vinterføre, ei heller med personbil. Det bekymrer meg. Derfor jobber vi med å stille krav om at skal man kjøre i Norge – du kan komme fra hvor du vil i verden – skal man vise at man har tatt kurs for å kunne beherske de kjøreforholdene som er vinterstid. Det er mulig vi får problemer med EU her, men den kampen er jeg villig til å ta, for dette er kjempeviktig. Det kan ikke være sånn at norske sjåfører skal ha strenge krav, mens det er fritt fram for utenlandske sjåfører. Igjen: Det betyr noe for konkurranseforholdet mellom aktørene. Jeg vil at vi skal ha de flinkeste sjåførene på norske veier, ikke bare dem som er billigst og uten kompetanse.

Lise Christoffersen (A) [11:54:58]: Jeg vil først av alt takke interpellanten for å ha reist en særdeles viktig debatt. Det regner jeg med at mange vil skrive under på, også utenfor denne salen.

Saken har, som interpellanten påpeker, flere sider. Vi som tilhører arbeids- og sosialkomiteen, har et spesielt ansvar for den delen av sakskomplekset som omhandler ryddige arbeidsforhold og konkurranse på like vilkår, der det absolutt ikke bør være slik at seriøse transportører, som tar sitt arbeidsgiver- og samfunnsansvar på alvor, må gi tapt for dem som utelukkende jakter profitt, koste hva det koste vil.

Dessverre ser vi at vi ikke er helt der vi bør være. Det gjelder flere bransjer, men det er spesielt alvorlig i transportbransjen, som vi diskuterer i dag, fordi dette i tillegg påvirker sikkerheten langs norske veier. Det har vi dessverre sett altfor mange eksempler på. Det handler rett og slett om liv og helse for den vanlige mann og kvinne som ferdes langs veien – til og fra daglige gjøremål som jobb, handling, levering og henting i barnehager og skoler. I baksetet sitter ofte det mest dyrebare vi har: barna våre.

Derfor er det positivt når det i Sundvolden-erklæringa heter at regjeringa vil «fortsette arbeidet mot sosial dumping», som ble igangsatt under den rød-grønne regjeringa. Solberg-regjeringa sier i klartekst at det er uakseptabelt at noen bransjer preges av sosial dumping og uakseptable lønns- og arbeidsvilkår, både for arbeidstakerne som rammes, og for konkurrerende bedrifter som følger loven. Arbeidsminister Robert Eriksson har på et spørsmål fra representanten Fredric Holen Bjørdal i oktober i fjor stadfestet disse løftene. Han sa også i klartekst at det er regjeringa som setter dagsordenen for dette arbeidet, og at det skal den gjøre gjennom målrettede tiltak som gjør det mulig å luke ut de useriøse aktørene og legge til rette for rettferdig konkurranse. Det er positivt.

Men i transportbransjen handler dette også om trafikksikkerhet. Da synes jeg det er litt bekymringsfullt når arbeidsministeren i det samme svaret understreker at han først vil evaluere de tiltakene mot sosial dumping som er iverksatt så langt, for deretter å vurdere eventuelle nye tiltak. Det er et gammelt uttrykk som sier at tid er penger. I de situasjonene vi diskuterer i dag, kan tid også være spørsmål om liv og død. Jeg håper derfor at samferdselsministeren kan være litt mer konkret enn sin kollega i svaret på spørsmålet fra interpellanten: Hva gjør statsråden for å følge opp den sittende regjerings egen erklæring? Hvilke nye tiltak er på trappene? Når kommer de? Den rød-grønne regjeringa lanserte før valget handlingsplan nr. 3 mot sosial dumping, herunder forslaget om et eget treparts bransjeprogram for transportsektoren, foreløpig i sju konkrete punkter, herunder bl.a. solidaransvar, slik at transportkjøpere ikke bare kan kjøpe tjenester til en rimelig penge, lukke øynene og late som om de ikke vet. Solidaransvar er et punkt i tidligere handlingsplaner mot sosial dumping som Fremskrittspartiet har gått imot. Er det fortsatt Fremskrittspartiets holdning? Eller betyr regjeringserklæringa at man har skiftet standpunkt i en mer positiv retning? Hva mener regjeringa om hyppigere kontroller og utvidede sanksjonsmuligheter for Vegvesenet? Det har statsråden delvis vært inne på.

Vil vi få pålegg om vinterdekk for både trekkvogn og tilhenger? Ja, det har også statsråden vært inne på. Vil mulighetene for å avdekke kritikkverdige forhold bli styrket gjennom å innføre regionale verneombud for transportsektoren. Det har statsråden ikke sagt noe om. Spørsmålet er: Er regjeringspartiene fortsatt motstandere av å benytte den fordelen et landsdekkende nett av aktive og kompetente tillitsvalgte faktisk er når det gjelder å avdekke ulovlige forhold? Hva med strengere regler for kabotasje?

I en rekke medieoppslag det siste halve året har også politiet opplyst at det er et betydelig omfang av falske førerkort i omløp innen tungtransporten. Da snakker vi ikke bare om mangelfullt utstyr og brudd på hvilebestemmelser. Vi risikerer altså å møte inkompetente sjåfører i tillegg – ikke bare sjåfører som mangler glattkjøringskurs, men sjåfører som mangler kompetanse på tunge kjøretøyer i det store og hele. Spørsmålet mitt er: Vil statsråden bidra til at politiet får tilgang på bedre utstyr for kontroll av ektheten av førerkort?

Like viktig som å få bedre regler er det også å håndheve de reglene vi har og forhåpentligvis får. Altfor ofte ser vi eksempler på at brudd på reglene om kjøretid, hviletid og kabotasje blir henlagt. På den annen side fins det gode eksempler, bl.a. fra Lærdal og Voss, på at raske og kontante reaksjoner på lovbrudd samtidig også virker forebyggende. Det krever helt sikkert et tettere samarbeid mellom ulike sektormyndigheter. Statsråden var så vidt inne på at det er en dialog på gang i sitt svar. Så spørsmålet mitt er om statsråden også kan være litt mer konkret på hva han forventer av et slikt sektorovergripende samarbeid.

Margunn Ebbesen (H) [12:00:15]: Dårlig skodde utenlandske vogntog har vært en stor belastning på norske veier i mange, mange år. Det utgjør både en stor risiko for tap av menneskeliv og en stor utfordring for næringslivet som bruker norske veier og opplever at veier blir stengt i kortere eller lengre perioder på grunn av at utenlandske vogntog sperrer dem, og dermed også hindrer varene i å komme ut på markedet. I Nordland er disse varene gjerne fersk fisk som trenger rask tilgang til markedet.

Det er prisverdig at også Arbeiderpartiet engasjerer seg i denne saken nå. De har sittet med regjeringsmakten i åtte år og kunne ha gjort mer enn de gjorde de årene. Men dette er en viktig sak uavhengig av hvilket parti som styrer. Det er viktig at vi engasjerer oss i lag for å få bedre forhold på norske vinterveier. Det å innføre krav om mønsterdybde på trekkvogner var et stykke på vei, men det var faktisk, som ministeren også sier, den forrige regjeringen som ikke sørget for at det også ble innført på hengere. Det er veldig beklagelig, for, som representanten Juvik sa, det er jo ofte hengerne som har sommerdekk, og som slenger ut i veibanen, og dessverre kan treffe biler og dermed medføre tap av menneskeliv.

Høyre er veldig fornøyd med at regjeringen som et hurtigtiltak sist høst tilførte midler, og iverksatte hyppigere tollkontroll langs grensene for å hindre dårlig skodde vogntog i å komme inn i landet. Videre er ikke minst den økte satsingen på veibygging som denne regjeringen fattet et vedtak om sist høst, viktig. Bare i Nordland er etterslepet på fylkesveiene – de veiene som fylket overtok fra staten i 2010 – beregnet å utgjøre 7,8 mrd. kr. Derfor var den formidable satsingen som Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen gjennomførte ved budsjettet i desember, viktig. Bare gjennom økte bevilgninger og nye finansieringsformer kan vi raskere få bygd ut de nordnorske og norske veiene, og dermed også være med på et tiltak for å bedre forholdene også for utenlandske og norske trailere. Det er ikke tvil om at mer satsing på vei og bygging av vei er gode tiltak, men jeg tar også veldig gjerne imot de tiltakene som ministeren skisserte i sitt svar til interpellanten.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Jenny Ellaug Følling (Sp) [12:03:04]: Takk til interpellanten Juvik som tek opp dette viktige temaet. Vi er alle trafikantar, og vi forventar at vi kan ferdast trygt på vegane og komme heim til våre kjære. Difor er det viktig, som det vart diskutert, med trafikktryggingstiltak på vegane. Difor er det viktig at vi diskuterer køyretøy i forsvarleg stand, og at vi har trygge og opplagde sjåførar. På Vestlandet, der vi har smale vegar og fjellovergangar med bratte og glatte vegar, som i Nordland, er dette ei veldig viktig sak.

Vi ser at det vert avdekka stadig fleire køyretøy, ofte av utanlandsk opphav, som er for dårleg skodde, og som ikkje overheld reglane om køyre- og kviletid. Dette får og kan få fatale fylgjer: Det er nokon som ikkje kjem heim til sine kjære. Difor er dette så viktig. Difor er det viktig at vi set inn målretta tiltak der det er høgst risiko, slik at vi greier å fange opp dei trailerane som ikkje er i forsvarleg stand, som utgjer ein fare for sikkerheita på vegane. Difor meiner Senterpartiet at ein må ha skjerpa krav til mønsterdjupne, krav om vinterdekk og auka kontrollverksemd som fangar opp risikoen – ved at vi har kontrollverksemd ved grensa og ved fjellovergangane, og at det ikkje går an å spekulere i og planlegge med omsyn til korleis desse kontrollane vert utførde.

Ein må òg jobbe inn mot EU for å få eit strengare regelverk når det gjeld moglegheitene til utanlandske transportørar for å drive transportverksemd i Noreg.

Ministeren har lista opp mange gode tiltak innan både trafikksikkerheit og fair konkurranse. Det er viktig å skilje dei useriøse frå dei seriøse, og det er mange viktige trafikksikkerheitstiltak, som eg nemnde. Eg ser fram til den konseptvalutgreiinga som er nemnd, der ein ser på fjellovergangane – er det låglandslinje ein då tenker seg, for på ein måte å bøte på nokre av desse tiltaka – og truckstopp og vinterførarkort, ja, mange viktige tiltak som eg er glad for kjem opp. Dette vil vere svært viktig å gripe tak i raskt, for å få bukt med eit problem som betyr svært mykje for trafikksikkerheita på dei norske vegane.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:06:10]: Først vil jeg også takke interpellanten for å ha tatt opp saken på en utmerket måte.

Det er klart at saken begynner med innledningen og med spørsmålet som går til statsråden med utgangspunkt i trafikksikkerhetsproblematikken, nemlig det at det er mange trailere som sperrer veien. Mange av dem har utenlandske eiere eller sjåfører. Det er altfor mye dårlig kunnskap om kjøring, og dermed utgjør trailerne en trafikksikkerhetsrisiko. Det handler om utstyr, og det handler om kunnskap, akkurat som interpellanten sa, og som statsråden tok opp i sitt innlegg.

Men de to andre sidene som både interpellanten og statsråden tar opp videre, er noe som setter dette inn i et større perspektiv. Det handler også om sosial dumping. Det handler om det grunnleggende prinsippet om at arbeid som utføres i Norge, skal utføres i henhold til norske lønns- og arbeidsvilkår. Sånn sett går denne debatten videre til to andre helt aktuelle saker, nemlig diskusjonen om hvem som skal laste og losse i havnene våre, der det i dag pågår bl.a. en konflikt i Risavika og en diskusjon i Oslo havn. Det dreier seg nettopp om hvorvidt lasting og lossing skal utføres av folk som har kompetanse, og som har norske lønns- og arbeidsvilkår, eller om det skal utføres av ufaglærte om bord på skip som har dårligere lønns- og arbeidsvilkår.

Den andre problemstillingen når det gjelder sosial dumping, er diskusjonen om Norwegian, Bjørn Kjos’ selskap, nemlig om man skal kunne konkurrere på billettpriser gjennom å dumpe lønningene til ansatte. Det er en levende debatt, med andre ord, som spenner vidt. Derfor er jeg veldig glad for at samferdselsministeren i sitt svar til interpellanten gjorde det veldig klart at han mente at vi skulle ha seriøsitet i bransjen. En skulle konkurrere på like vilkår, og det betyr også lønns- og arbeidsvilkår. Der oppfattet jeg samferdselsministeren som tydelig.

Den tredje biten er det som handler om useriøsitet: Vi kan godt ha lover, men det spiller ingen rolle når ikke folk følger opp lovene. Vi kan godt ha bompenger – jeg vet veldig godt at samferdselsministeren er motstander av bompenger, men jeg er veldig glad for at han så tydelig slår fast at når vi har bompenger, skal alle betale det. Det å snike seg unna bompenger er ikke en heroisk kamp mot bompenger, det er rett og slett useriøsitet og sosial dumping.

Når vi snakker om useriøsitet, snakker vi både om folk som ikke har kunnskap om hvordan operere store lastebiler på norske vei- og føreforhold, og om ulovlig kabotasje, akkurat som flere tok opp. En har rett til å drive en begrenset form for lasting og lossing, men ikke hvis en driver på med det i mye større utstrekning, og på andre steder, enn en har varslet. Vi har useriøsiteten med folkene som stikker av fra både bøter og bompenger som de er pålagt å betale, og dermed skaper en veldig feil konkurransesituasjon i forhold til andre – i tillegg til at de stjeler fra fellesskapet, de lar være å bidra.

Men vi skal ikke stikke under stol at både i det norske markedet og i EU er det forskjellige aktører som har forskjellige interesser: Det er norske lastebileiere som er opptatt av at de skal kunne ha samme konkurransevilkår som andre, og det er norske ansatte som er opptatt av å ha skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Men det er også de som kjøper logistikktjenester, som har et ansvar, men som i utgangspunktet vil være opptatt av å ha lavest mulig priser. Og det er selvfølgelig de utenlandske aktørene som ser på Norge som et marked. Jeg går ikke videre inn på dette.

Jeg har ikke tenkt å rette noen kritikk mot samferdselsministeren. Jeg synes en god del av det som ble sagt, var veldig bra. Man var tydelig på hva slags retning man ønsker å gå i. Jeg vil likevel stille en del helt konkrete spørsmål, som samferdselsministeren har mulighet til å svare på i siste runde.

Det ene gjelder noe som interpellanten var opptatt av, nemlig at man i Finland praktiserer strengere kabotasjeregler enn det det oppfattes at vi har i Norge. Kommer ministeren til å være for å ha regler i Norge tilsvarende dem i Finland? Når vil disse eventuelt bli innført? Forbud mot å kjøre videre før boten er betalt – er det noe som ministeren vil innføre, og i så fall når? Når kommer de obligatoriske bombrikkene? Kommer det også til å innebære en form for forhåndsbetaling, eller vil det være ettersending også i det som ministeren legger opp til? Når kan vi forvente vinterførerkort eller tilsvarende innført i Norge?

Ingrid Heggø (A) [12:11:31]: Det er ein svært viktig debatt som er reist i salen her i dag – all honnør til interpellanten for å ha sett søkjelys på dette. I media vert dette ofte framstilt som eit reint vinterproblem, men som dei fleste her har påpeikt, er det slett ikkje det. Det er viktig at trailerane er godt skodde for norsk vinterføre, men òg andre ting er viktige.

Vi som bur rundt om i distrikta, er vel kjende med problematikken kring trailerar utfor vegen og trailerar som sperrar vegen. Vi fryktar ofte å møta trailerar på enkelte strekningar.

Det er nok semje blant oss som deltek i debatten i dag, om at vi treng fleire tiltak for å hindra at tunge køyretøy utgjer ein risiko i trafikken. Eg håpar denne semja òg gjeld dei krevjande konkurranse- og arbeidsvilkåra i lastebilnæringa, som fleire har påpeikt. Eg vil koma med ei historie frå verkelegheita når det gjeld nettopp dette. Traileren stod i brann, og årsaka var ein primus som hadde velta inne i bilen. Det viste seg at sjåføren hadde så dårlege arbeidsforhold at han ikkje hadde tid og råd til å stoppa og laga seg mat, så han kokte mat på primus inne i bilen mens han køyrde.

Ei anna problemstilling er at mange har feil køyremønster, og at dei slett ikkje er vane med dei bratte fjellovergangane og dei bratte bakkane våre. Bremsane går varme. Det er heller ikkje retarder, eit vassavkjølt bremsesystem knytt til mellomakselen, som norske trailerar stort sett brukar.

Dei sjåførane eg har snakka med etter ulukka i Gudvangatunnelen, er overtydde om at dårleg vedlikehald og varmgang i bremsesystemet var årsaka til den store brannulukka som oppstod der. Eg vil stoppa litt opp ved akkurat denne hendinga, fordi ho tydeleg viser at det er lønsamt med forsterka og auka kontroll ved grensa inn til Noreg. Etter ulukka stoppa all gjennomgangstrafikken opp i vekevis. Omkøyringsvegen var lang og svingete. Det førte til store ekstrautgifter for næringslivet – f.eks. mista turistnæringa i indre Sogn store inntekter – og det førte til store omkøyringskostnader for folk.

Forsterka kontroll av køyretøya er eit krav eg har møtt frå mange i denne bransjen. Eg støttar det. Den auken i kontrollar vi såg sist haust, har sannsynlegvis redda mange liv. Og det er utrulege historier som kjem for dagen – trailerar med heilt blanke, nedslitne dekk og med svært dårleg teknisk standard.

Næringslivet i Noreg går godt. Talet på trailerar på vegane er aukande, noko som bekymrar, og som utfordrar både framkomst og trafikktryggleik. Det siste året er det heldigvis sett inn ein del nye, førebyggjande tiltak. Eit viktig tiltak er sjølvsagt det nye kravet om vinterdekk for køyretøy over 3 500 kg. Denne vinteren er òg kontrollen av vogntog ved grenseovergangane og på krevjande vegstrekningar forsterka. Det er bra, men det er nok behov for ytterlegare verkemiddel her òg.

Kvalitetskrav til dekk på vogntog er eitt eksempel. Nyleg var det ei dødsulukke på Hitra – trekkvogna hadde vinterdekk, men tilhengjaren hadde det ikkje. Dette er dessverre lov i dag – som fleire her har sagt – men eg trur nok at alle i denne salen er einige om at dette bør ikkje vera lov. Heile vogntoget må vera skodd.

Så litt om kor stor risikoen er for at ein faktisk vert teken, og kva straffenivået er. Det kjem ofte påstandar i media om at utanlandske sjåførar vert handsama mildare og meir lemfeldig enn dei norske. Eg veit ikkje om det er tilfellet, men brot på køyre- og kviletidsreglane og kabotasjereglane vert altfor ofte lagt bort frå myndigheitenes side. Eit godt eksempel på at det nyttar – det vart vist til av representanten Lise Christoffersen – er Lærdal og Voss. Dei har auka innsatsen når det gjeld raske og kontante reaksjonar på lovbrot, noko som har ført til ein markant nedgang i lovbrota i desse distrikta og til auka trafikktryggleik.

Vi er alle tente med eit strammare regelverk og handheving av dette regelverket. Det må vera stor risiko for å verta stoppa og kontrollert, og det må svi – ikkje berre for sjåføren. Vi stiller strengare krav til oppdragsgjevarane. Solidaransvar – at transportkøyrarane er solidarisk ansvarlege for kostnader, og at det er skikkelege forhold for sjåfør og køyretøy – vil vera eit skritt i riktig retning.

Åse Michaelsen (FrP) [12:16:41]: Jeg synes det er en interessant debatt. Men det som kanskje er litt underlig, er at det tidvis framstilles som at vi ikke har diskutert dette før. Vi hadde altså i åtte år en flertallsregjering som tok opp mye av denne problematikken i salen – i år etter år. Nå blir det nesten framstilt som at dette er et problem som har kommet nå, og det forventes at regjeringen leverer i løpet av to–tre måneder.

Jeg vil nevne et eksempel fra den regionen jeg kommer fra. Der har vi store utfordringer nettopp med trailere på vinterføre. En skal være klar over at det også finnes fergeterminaler som er å betrakte som en grense. E39 er en veldig viktig europavei. Den starter på kontinentet, går gjennom Hirtshals, over Skagerrak og til Kristiansand. Det betyr at det er en mengde trailere som kommer fra land hvor det ikke er mulig å kjøre med piggdekk, og hvor det ikke er mulig å ha relevante dekk på bilen. Slike biler kommer da til kai. Her er det blitt etterlyst et tett samarbeid mellom både tollvesenet, vegvesenet og andre som kan forhindre at særlig vogntog kommer direkte ut på E39. Dette har vært etterlyst gjennom flere år – ikke bare av denne representanten, men av mange andre representanter fra Sørlandet.

Disse tiltakene har ulike samferdselsministre fra den rød-grønne regjeringen ikke tatt på alvor. En trenger bl.a. plass til disse vogntogene på kai, slik at de ikke kommer på veien. En trenger opplysningsbrosjyrer på et annet språk enn norsk ved utenlandske terminaler, ved kaianlegg. En trenger samhandling og avtaler med tollvesenet osv. Dette har ikke blitt ivaretatt godt nok. Den nye regjeringen er veldig fokusert på å få dette til.

Så ble det diskutert litt hvordan vi skal gripe saken an når det er et kjøretøy som ikke skal ut på norske veier. Skal vi beslaglegge pass? Skal vi kreve betaling der og da? Statsråden er veldig tydelig på at han vil ta opp kampen med EU hvis vi krever vinterførerkort, noe jeg vil berømme statsråden for at han er villig til.

Når det gjelder E39, nytter det ikke bare å gjøre én ting. Det var en alvorlig ulykke på E39 vest for Kristiansand, hvor fire unge mennesker omkom. Det ble da veldig tydelig lagt vekt på at midtdeler her ville avhjelpe nye ulykker.

Jeg vil berømme den daværende samferdselsministeren – det var Meltveit Kleppa – som fikk igangsatt utredning, og fikk på plass midtrekkverk på en strekning på ca. 300 meter. Men det ble i samme tilfelle ikke lagt av midler til å kunne sikre et krabbefelt eller en firefeltsløsning på samme sted. Dette var i en bakke. Hva skjedde så? Jo, en hadde da inntil fire timers stenging i denne bakken på grunn av at en nå ikke hadde muligheter for trailere som kjørte til siden, fordi en hadde en midtdeler. Det sier meg at vi er nødt til å tenke helhet, vi er nødt til å si både–og og ikke gjøre det stykkevis og delt, sånn som den tidligere rød-grønne regjeringen gjennomførte det. Det betydde faktisk at det mellom Kristiansand og Stavanger ikke var noen alternativ vei. Veien var låst, den var stengt i flere dager. Den var stengt sånn at en måtte finne alternative veier, som betydde at en kuttet en strekning på 21 mil for å kunne klare å få både vogntog og vanlige biler videre.

Det som er viktig for oss nå, er at vi i fellesskap – tverrpolitisk – sier at vi vil gjøre noe med det, og at alle partier stiller opp når den nye regjeringen nå så tydelig signaliserer at de vil ta hånd om de ulike problemene her.

Kjell-Idar Juvik (A) [12:21:53]: Først vil jeg takke alle for en god debatt og gode innlegg. Det er viktig at Stortinget tar dette på alvor, debatterer det og tar saken videre.

Det var ikke et forsøk fra undertegnede på å kritisere den nye regjeringen angående vinterdekk på henger – jeg oppfattet det ble oppfattet sånn både av ministeren og representanten Michaelsen. Det var ikke det jeg gjorde. Jeg påpekte et paradoks og en svakhet ved den ordningen som var, ikke minst med tanke på trafikksikkerhet, og det var et konstruktivt forsøk på å ta oss videre i den saka.

Det er vel ikke sånn at trailere råkjører så mye i tuneller. De skal i utgangspunktet ha en fartssperre sånn at det kan unngås. Men det er jo ikke sånn – dessverre – at de er alene i disse tunellene. Muligheten for kontroll i tunellene som var med gjennomsnittsmålinger, ville iallfall ha gjort at bilistene som kanskje kunne komme imot traileren, unngikk å komme i god fart og skape en farlig situasjon.

Det er riktig at man satser på veg. Det gjorde forrige regjering gjennom NTP-en, og det har de ytterligere gjort i det forslaget som ligger nå. Selv om representanten Ebbesen viste til at det skulle satses mer på vegene i Nordland, er det også noen veger som ligger på vent, som vi er spente på. Dette er helt klart ikke bare et Nord-Norge-problem, det er et problem for alle som har vinterføre. Det er også riktig, som representanten sa, at det heller ikke bare er et vinterføreproblem. Det er også andre problemer når det gjelder både sosial dumping og de useriøse aktørene, som ikke bare angår vinterføre.

Det er et økende problem hvis vi i hvert fall skal ta vinterens tall til følge. Som sagt fikk jeg oppdaterte tall på hvor mange stenginger det har vært bare i Nord-Norge de fire siste månedene i fjor. Der har det vært 772 stopp bare på vegene i Nord-Norge forårsaket av trailere. Det er en dobling av snittet fra årene 2008–2012. Det kan skyldes mange ting, ikke bare at det er mer trafikk, men det har selvfølgelig med vær og føre å gjøre også.

Det er ting vi kan gjøre rimelig fort, som vi er enige om, men det er viktig å se på hovedpunktene som har vært diskutert her: kompetanse, utstyr, kontroll, solidaransvaret, transportkriminalitet og det med sosial dumping. Er vi enige om å ta tak i disse tingene, er vi kommet langt. Jeg ser fram til at vi i samarbeid tar videre disse problemstillingene og finner gode løsninger.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:25:00]: Jeg takker interpellanten for debatten. Det har vært en god anledning for regjeringen til å vise hvilke tiltak vi allerede er i gang med. Jeg inviterer opposisjonen til i framtiden å komme med innspill som gjerne kan forsterke dette ytterligere, men jeg opplever at på alle områdene som omhandler trafikksikkerhet, og dette som interpellasjonen i utgangspunktet tok opp, er regjeringen allerede i gang. På en del områder kan vi levere i løpet av ganske kort tid, fordi arbeid også har vært igangsatt av forrige regjering. Det gjelder bl.a. bombrikker. På en del andre områder er det dessverre sånn at vi må begynne fra scratch. Det betyr at ting vil ta lengre tid. Det går bl.a. på dette med vinterførerkort og på en del av de tingene som de som utfører kontrollene, må få avklaringer på når det gjelder hvordan de kan håndtere de ulike kjøretøyene. Der vil vi levere så fort som mulig. Er det ytterligere ønsker fra Stortinget, imøteser jeg dem sånn at vi sammen kan gjøre dette enda bedre.

Så til noen av de spørsmålene som ble tatt opp her. Først ektheten på førerkort: Vi ble oppmerksom på den problemstillingen både gjennom media og i våre møter med bransjen. Det bransjen dessverre sier, er at de på dagen kan bestille falske førerkort fra utlandet som det er tilnærmet umulig for politi og tollere i Norge å oppdage. Det peker på at vi også må sørge for at en i Europa får et felles datasystem der en ikke bare ser på den fysiske brikken, men at en også kan kontrollere den – akkurat som en gjør med pass på passkontroller – for å se om det førerkortet også finnes i et system. Det er nok et lengre lerret å bleke, men vi er altså allerede i gang med det arbeidet.

Når det gjelder dette med kjetting, er det én ting å kontrollere om en har nok kjettinger. Det er mange av disse kontrollørene som sier at vi kan godt telle kjettingene, men vi vet at disse folkene ikke har peiling på hvordan de bruker dem. Derfor må kontrollstasjonene få økt myndighet til hva de kan teste og sjekke sjåførene for.

Når det gjelder kabotasje – veldig viktig – har vi også vært i kontakt med bransjen, både sjåførene, fagbevegelsen og NHO-systemet, for å finne hvilken ordning det er som fungerer her, også med tanke på Datatilsynet, som gjør at en kan ha kontroll på varelastene, og dermed få en oppmerksomhet på om det er sjåfører som tar mer transport enn det de har lov til. Her er det mange gode ting.

Når det gjelder bombrikkene, antar jeg at vi kommer på plass med dem i løpet av 2014 – så har representanten Eidsvoll Holmås fått klarhet i det. Når det gjelder vinterførerkort, er jeg mer usikker, for her er det mye upløyd mark vi må gå igjennom.

Til slutt: Det er viktig å få seriøsitet på plass i arbeidslivet. Jeg opplever at i mange bransjer er de aller fleste aktørene seriøse. Men vi skal også være forsiktige når vi bruker uttrykket «sosial dumping», for la meg minne om at konflikten i Risavika havn handler om to ulike fagforeninger i det samme systemet, nemlig LO-systemet. De som jobber på Risavika havn i dag, er medlem i Industri Energi. Det er nordmenn, de jobber på fast lønn, alt er avklart. Alt som er konflikt, er ikke nødvendigvis sosial dumping.

Presidenten: Da er sak nr. 2 ferdigbehandlet.