Magne Rommetveit (A) [11:35:11]: «Regjeringa har utsett fiskerihamnprosjekta på Napp i Lofoten og Sommarøy i Troms med grunngjeving i at det skulle lagast ein nasjonal hamnestrategi. Fiskerihamner er ein avgjerande del av infrastrukturen rundt fiskeindustrien, og ikkje ein del av dei andre godshamnene. Kystverket har allereie utarbeidd ein fiskerihamneplan for heile landet.
Kva er grunngjevinga for at regjeringa skal laga ein felles hamnestrategi, og kva tid kjem den?»
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:35:44]: For det første vil jeg si at spørsmål om akkurat disse to havnene har jeg svart på tidligere, både i stortingssalen og i skriftlige spørsmål.
Når det gjelder havnestrategien, mener vi det er viktig å stimulere til økt transport av gods til sjøs. Det gjelder både fiskeriprodukt og også mye av den andre godsmengden som går i containere eller i bulk.
Da synes vi det er viktig at en ser på havnestrukturen i en helhet, og at en ikke sier at noen havner kun skal ses på som fiskerihavner, mens andre skal være transporthavner. Vi tror det er mulig å øke transportkapasiteten på en del steder som i dag regnes kun som fiskeri, mens det andre steder vil være naturlig at fiskeri er hovedaktiviteten. Men når vi har sagt at vi ønsker en runde på dette, er det naturlig at vi ser helheten i det.
Mange regjeringer har i lang tid sagt at en ønsker å få mer gods over på kjøl og for så vidt mer gods over på jernbane fordi en ønsker å redusere trafikkmengden på veiene, både av slitasjehensyn og av trafikksikkerhetshensyn. En har i liten grad nådd målene sine. En har altså sett at andelen gods til sjøs er noenlunde konstant. På jernbane går den ned. Det betyr at de virkemidlene en har brukt så langt, ikke har fungert godt nok. Da synes vi det er naturlig at vi bruker litt tid og skaper et riktig bilde av hvordan situasjonen er, før vi går videre. Av den grunn har vi sagt at for noen av de havnene holder vi igjen pengene, rett og slett fordi vi må vite at vi investerer riktig før vi utløser investeringene.
Vi vil i den forbindelse ha det vi kaller lyttemøter eller innspillsmøter med bransjen. Allerede denne uken skal vi ha det. I går var jeg på KS Bedrifts store havnesamling ute på Fornebu. Vi snakker med fiskerinæringen, og vi snakker med mange ulike aktører for å få et best mulig bilde av dette.
Vi må også se på kommunenes ansvar. Skal vi la kommunene få delta mer aktivt i fiskerihavnpolitikken eller ikke? Skal de få være med mer aktivt på eierskapssiden? Hvordan skal vi samhandle bedre med private aktører slik at når vi utlyser investeringer, har vi også en fiskerinæring som ønsker å forplikte seg til å bli i et område, og som ikke, sånn som vi av og til får inntrykk av, shopper rundt og gjerne gjør at det samfunnet har investert i infrastruktur, ikke har så stor verdi likevel.
La meg også klargjøre at dette ikke er en del av måten vi skal omstrukturere fiskeripolitikken på. Når vi kikker på havnene, skal det følge den utviklingen som fiskeriene har, ikke omvendt. Det er ikke infrastrukturen gjennom havn som skal definere hvordan fiskeripolitikken skal være framover. Derfor er det også viktig at vi koordinerer dette med den strategien som det legges opp til fra fiskeriministeren. Jeg er veldig trygg på at vi både skal få en bedre transportløsning totalt sett og ivareta fiskeriindustrien vår på en veldig god måte gjennom de investeringene vi gjør, både på transporthavner og fiskerihavner.
Mange Rommetveit (A) [11:38:47]: Mange takk for svaret.
Det er rett at det har vorte spurt spesifikt om desse to hamnene ved fleire høve, men eg synest at statsråden svarte meir utfyllande no, spesielt på det siste, det med at fiskeri har ein verdi i seg sjølv. Og me vil understreka nettopp det at det ikkje her er snakk om å byggja for småsjarkar, det er meir djuptgåande båtar og båtar med større lengde, og dei treng meir areal innanfor sjølve kaifronten. Dette er veldig viktig. Derfor stiller eg spørsmålet igjen, for eg er ute etter å få napp. Kva tid kan me få klarsignal på å setja i gang med å gjera ferdig Napp og Sommarøy?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:39:40]: Jeg beklager at jeg ikke nevnte det – i løpet av 2014, det er vår målsetting. Derfor jobber vi iherdig med dette. Vi har altså satt i gang alle de rundene vi har med næringen innenfor både industri- og transportbransjen og innenfor den mer rene fiskerinæringen, for å få gode innspill og for å få de avveiningene for om det er fornuftig å ha to ulike havnetyper, eller om det i større grad er fornuftig å sammenkoble dem.
Vi ser jo at i en del større tettsteder rundt omkring er fiskerihavn og industrihavn blitt mer og mer sammenvevd, fordi en snakker om skip – fiskebåter – som er blitt mye større. Men samtidig er det også mange områder av landet der godstransport inn og ut til lokalbefolkningen ikke er veldig stor, reseptivitetsstedene er for små, men der fiskeriaktiviteten er veldig stor og krever at en har gode havner.
Så vi legger opp til å prøve å bli ferdig med dette arbeidet i 2014. Det er viktig at vi har god framdrift på det, for der en skal investere, er det viktig å få gjort det.
Magne Rommetveit (A) [11:40:45]: Dette syntest eg eigentleg høyrdes nokså bra ut, for i finansdebatten repliserte statsråden på dette spørsmålet med at ein måtte passa seg så ein ikkje heiv pengar ut av vindauget. Det er jo eit rett uttrykk det. Og ein skal heller ikkje hiva pengar på sjøen. Men no forstår eg at her er ein konkret i gang og skal starta på dette. Det synest eg høyrast veldig bra ut.
Så litt tilbake til sjølve nærskipsfartsstrategien og den store satsinga på å få meir gods over på sjø. Der har eg forstått det sånn at regjeringa vil følgja opp NTP, som la ei stor satsing i dette, ved at ein bl.a. skulle bruka 3 mrd. kr på tiltak for å stimulera til bruken av sjø, og til hamnesamarbeid osv. Men til no er det stort sett utgreiingar ein har sett i gang. Mitt spørsmål er: Korleis vil statsråden no framover følgja opp NTP innanfor dette feltet?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:41:48]: Dette var et tema som jeg hadde stor glede og interesse av å diskutere med mange ulike havneaktører på KS Bedrifts havnesamling i går.
Vi ønsker å forsterke NTP utover det som er vedtatt. I det har sjøfarten en viktig del, og det er derfor vi også har flyttet havneansvaret inn i Samferdselsdepartementet – for å få en mer helhetlig tilnærming på det. Får en mer gods over på sjø, betyr det noe for slitasje på veier, det betyr noe for kapasitetsbehovet på veiene. Og alt det er viktig.
Når det gjelder virkemiddelbruken her, registrerer vi at det var planlagt støtteordninger til omstrukturering av havner til både vareeiere og rederier. Det diskuterer vi med næringen nå for å høre om de er enige i at det fortsatt er den beste virkemiddelbruken – hvilke som eventuelt skal forsterkes, og hvilke som kan nedtones for å få den best mulige effekten. Så det er ikke for å gå bort fra formålene med NTP-en, men rett og slett for å sørge for at virkemidlene innrettes for å få best mulig resultat.