Eirik Sivertsen (A) [12:50:01]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justis- og beredskapsministeren:
«Overføringen av politiets oppgaver i EØS, oppholds- og statsborgersaker til UDI, er grundig utredet i prosjekt førstelinjereformen. Endringene ble gjort klare til implementering av den forrige regjering. Overføringen av oppgaver og nødvendige endringer ville bidratt til en raskere og mer kostnadseffektiv håndtering av utlendingssakene.
Vil statsråden gjennomføre endringene, hva er status for dette arbeidet nå, og når kan endringen være gjennomført?»
Statsråd Anders Anundsen [12:50:40]: Jeg vil takke for spørsmålet fra representanten Sivertsen.
Det er riktig at overføring av politiets oppgaver med behandling av oppholdssaker og statsborgerskapssaker og oppgaver knyttet til EØS-registreringsordningen ble utredet av den forrige regjeringen. Den forrige regjeringen prioriterte imidlertid ikke å foreslå de nødvendige bevilgningene for å gjennomføre førstelinjereformen. Et slikt tiltak vil forutsette opprettelse av en rekke nye region- og støttekontorer under UDI og derfor i praksis kreve en vesentlig investering. Den seneste beregningen, som den forrige regjeringen fikk utført av et eksternt konsulentfirma, anslår at etableringskostnadene gitt visse forutsetninger om bl.a. antall distriktskontorer vil være mellom 95 og 160 mill. kr, og deretter en relativt liten effektiviseringsgevinst per år. Det er således ikke nødvendigvis grunnlag for å hevde at tiltaket ville bidratt til en mer kostnadseffektiv håndtering av utlendingssakene.
Samtidig kan det nevnes at politiet også har effektivisert sin behandling av disse sakene, og behandlingstiden er på vei ned.
Jeg stiller spørsmål ved om det er fornuftig politikk å gjennomføre en reform som koster svært mye i gjennomføringsfasen, som innebærer en vesentlig utvidelse av UDIs organisasjon på steder hvor politiet allerede er lokalisert, og som kanskje heller ikke svarer seg økonomisk over tid. Samtidig vil jeg understreke at det er naturlig å se dette i sammenheng med den jobben vi nå gjør med politireformen. Regjeringen har ikke tatt stilling til førstelinjereformen ennå, men vil vurdere dette i sammenheng med arbeidet med politireformen.
Eirik Sivertsen (A) [12:52:23]: Takk for svaret.
Jeg hører også at statsråden har jobbet med problemstillingen og viser til at dette vil utløse noen investeringer. Det er jo ikke ukjent at en ved innføring av nye tiltak vil ha en del initielle kostnader, eller «pukkelkostnader», som noen beskriver det som, men som også kan føre til både mer kostnadseffektive løsninger og kvalitetsmessig bedre løsninger. Jeg har merket meg at UDI i slutten av september 2013 viste til at det var sterk tilhenger av de forslagene som var fremmet, og det som var ferdig utredet i reformen.
Jeg er også glad for at behandlingstiden i politiet har gått ned på disse sakene, men statsråden svarte jo ikke veldig konkret på når man eventuelt ville ta stilling til om man ønsker å gå videre med dette prosjektet, eller om man ønsker å skrinlegge det. Det er et relativt omfattende utredningsarbeid.
Statsråd Anders Anundsen [12:53:28]: Jeg mener faktisk at jeg svarte på det, for jeg sa at vi gjør det samtidig med arbeidet med politireformen. Jeg gir ikke noen dato for når politireformen blir lagt frem for Stortinget, men jeg synes det er naturlig å se de to tingene i sammenheng når både utredningen knyttet til førstelinjereformen er ferdig og vi snart vil være ferdig med arbeidet med politireformen.
Jeg har en veldig praktisk tilnærming til dette spørsmålet. Jeg er opptatt av at vi skal få mest mulig saksbehandling ut av hver eneste krone. Jeg er også opptatt av at investerte midler, enten det vil være i politiet eller i UDI, gir en bedre og mer effektiv saksbehandling. Da er det et spørsmål som jeg mener vi må stille oss under behandlingen av dette, om disse 95–160 millionene kan brukes mer effektivt og bedre med et enda bedre effektiviseringssluttresultat enn det som førstelinjereformen vil resultere i. Som jeg nevnte, er ikke regjeringen ferdig med behandlingen av dette spørsmålet, men jeg legger opp til at regjeringen skal behandle dette i forbindelse med politireformen.
Eirik Sivertsen (A) [12:54:30]: Jeg deler oppfatningen til statsråden om at det er viktig å få mest mulig igjen for hver krone. Jeg deler også de uttalte målsettingene. Vi har forfektet både i regjering og utenfor regjering at saksbehandlingstiden knyttet til utlendingssaker må ned. Det er gjort et godt arbeid på det. Jeg har også oppfattet at statsråden har vært tydelig på at det har vært prioritert.
Da blir mitt spørsmål, hvis det er slik at man ikke er sikker på at dette er riktig vei å gå, men fortsatt er opptatt av å få saksbehandlingstiden ned og få mer igjen for hver krone: Hvilke grep er det statsråden ser for seg at man skal gjøre som et alternativ til dette, hvis man skal komme i mål med de høye ambisjonene vi har?
Statsråd Anders Anundsen [12:55:09]: Nå har det jo skjedd en effektivisering i politiet allerede. Når vi nå jobber med politireformen, er Politianalyseutvalgets forslag en vesentlig reduksjon i antall politidistrikter, hvilket gjør muligheten for en mer effektiv saksbehandling også på dette området kanskje enda større. Det er derfor viktig å se disse to tingene litt i sammenheng, for det vil være litt underlig hvis vi skal bruke store investeringskroner på å bygge opp en ny kapasitet i utlendingsforvaltningen hvis en i realiteten ville fått mer igjen for dem hvis en bygde det inn i politireformen. Derfor er den oppgavestrukturen som skal følge politiet i fremtiden, avgjørende for hvordan en tenker om også førstelinjeprosjektet. Det er derfor jeg er litt utydelig i svaret på spørsmålet om alternativene, for det er viktig å gjøre det i sammenheng med den politireformen som vi nå står foran, som jeg tror i seg selv ville gi et bedre mulighetsrom for politiet til å effektivisere disse oppgavene ytterligere.