Oskar J. Grimstad (FrP) [17:36:41]: Stortinget foreslår i denne proposisjonen ein ny lov om fiskeretten i Tanavassdraget, den såkalla Tanaloven. Den nye loven vil avløyse og i stor grad vidareføre lov av 23. juni 1888 om Retten til Fiskeri i Tanavasdraget, den såkalla Tanaloven av 1888.

Stortingets føresetnad om at Tanaloven vidareførast som særlov, blir følgt, jamfør Innst. 88 L for 2012–2013 om forvalting av grunn og naturressursar i Finnmark fylke.

Forslag til ny Tanalov er sendt på høyring, og hovudinntrykket frå høyringa er at det er gjennomgåande brei tilslutning til lovforslaget. På grunnlag av høyringsuttalene har departementet føretatt mindre justeringar i enkelte av dei føreslåtte avgjerdene. Høyringa førte også til at Sametingets forslag til lovforslagets § 3 om forholdet til folkeretten blei synleggjort i høyringa.

Departementet viser til at lovforslaget ikkje vil få økonomiske eller administrative konsekvensar av betyding, og det er derfor ein samla komité som står bak innstillinga i denne saken.

Så kort til ein særmerknad i innstillinga frå Framstegspartiet, som er av den oppfatning at Tanaloven er ein rettslov og skal vere basert på lokalt sjølvstyre. Ein har spesielt merka seg innspela i høyringsprosessen frå Tanavassdragets Fiskeforvaltning om at rettane til fiske er definert i loven, uavhengig av etnisitet.

Usikkerheita i forståinga av dei føreslåtte tilleggsformuleringane i lovens § 3, som gjer loven gjeldande med unntak av avgrensingar som ligg i ILO-konvensjonen nr. 169, blir frykta å kunne skape usikkerheit knytt til forvaltingsregimet i Tanavassdraget og praktiseringa av loven. Framstegspartiet peiker på dette, men vel likevel å gå for innstillinga slik den ligg føre i dag.

Eg vil med dette anbefale innstillinga i saken.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [17:38:49]: I den store sammenhengen er dette en forholdsvis liten sak, men den har faktisk stor betydning for dem det vedgår. Det er klart at når Tanavassdragets Fiskeforvaltning ikke ønsker å få innover seg verken ILO-konvensjonen nr. 169 eller innblanding fra Sametinget, som de kan oppleve ulikt, bl.a. meget byråkratisk, burde vi faktisk høre på hva de lokale forvalterne mener og uttaler seg om. Det er ikke lenge siden Stortinget hadde denne saken til behandling. Da ble det enstemmig vedtatt av Stortinget at ILO-konvensjonen ikke skulle ha noen påvirkning med tanke på Tanaloven.

Jeg vet ikke om det var sammensetningen av Stortinget den gang, eller om det var at det var et valgår som hadde stor betydning, men i hvert fall var det veldig klart at representanten fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, hadde en veldig god forståelse av situasjonen i både Troms og Finnmark. Han forsto faktisk at å få dette inn i loven, ville ikke redusere konfliktene. Tvert imot, det ville øke konfliktnivået i Finnmark. Og vi har mer enn nok av konflikter når det gjelder dette fra før.

Det er slik at bønder i Tana ikke har eiendomsrett på lik linje med andre bønder i Norge. Man eier ikke jord etter elvedalene i Finnmark, man leier jord av staten. Det medfører at man ikke kan ha fordeler ved å leie ut fiskerettigheter. Det kunne skapt grunnlag for næringsliv, turisme osv. Dette har man ingen muligheter for, fordi det er forbudt ved lov å leie videre noe du selv leier. Derfor er denne loven svært viktig for dem som bor i Tanadalen.

Helt til slutt: Mange tror at man minsker konfliktnivåer med å gi noen flere rettigheter enn andre. Jeg vil påstå at i Finnmark har man faktisk veldig ofte opplevd det motsatte – man skaper flere konflikter.

Jeg står selv i samemanntallet, men jeg vil aldri komme dit at jeg forlanger særbehandling av det øvrige samfunn med bakgrunn i min etnisitet. Jeg forlanger faktisk å kunne bli behandlet som den personen og det mennesket jeg er – ikke basert på særrettigheter.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [17:42:34]: Jeg følte behov for å si noe, slik at det ikke bare var Fremskrittspartiet som snakket her i salen. Det høres ut som de egentlig er imot det vi gjør nå, men de stemmer for – det er bra. Jeg synes i hvert fall det er bra at de stemmer for – det tror jeg resten av komiteen er enig i.

Jeg vil gjerne bare understreke, siden vi kom inn på diskusjonen om ILO-konvensjonen nr. 169 om rett til land og vann, at det arbeidet som er gjort i Norge når det gjelder oppfølging av denne ILO-konvensjonen, med de betydelige utredninger som er gjort om hvordan man løser spørsmål knyttet opp mot bruksrettigheter, eiendomsrettigheter og på andre måter, er bra. Vi må sikre at rettferdighet for urfolk ikke bare er noe vi snakker om at andre land skal sørge for, men at vi også skal gjøre det samme i Norge. Tross alt er det sånn at strukturelle forskjeller og fordeling av makt gjør at forskjellige individer har like muligheter til å leve ut de rettferdige forutsetningene som det er rimelig å forvente.

Disse utredningene som ble gjort – det er noen mursteiner av noen utredninger – er gode juridiske betenkninger som brukes internasjonalt. Derfor har samene i Norge en helt spesiell «standing» internasjonalt, fordi det er gjort en ordentlig jobb.

Med dette vil jeg si at jeg synes det er bra at vi får dette vedtaket i dag. Jeg synes det er ett skritt til på veien som vi er i ferd med å gå, for å sikre oppfølging av ILO-konvensjonen nr. 169 og for å sikre gode og balanserte løsninger for hele Norge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.