Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at utenriksminister Børge Brende og statsrådene Monica Mæland og Robert Eriksson vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Anette Trettebergstuen.
Anette Trettebergstuen (A) [10:04:07]: Vi mener det er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om sammenhengen mellom negative helseeffekter og midlertidighet fra internasjonal forskning, inkludert forskning fra andre nordiske land. Sitat slutt.
Særlig kombinasjonen av midlertidige ansatte og økt mulighet for lengre arbeidsdager gir samlet sett et resultat som kan være uheldig. Dette gjelder særlig i de bransjer som allerede har høy risiko for utnyttelse av arbeidstakere, og i bransjer som har stor ulykkesrisiko. Sitat slutt.
Når det gjelder endringsforslagene om arbeidstid, så er vi bekymret for de helse- og sikkerhetsmessige konsekvenser forslagene har. Forslaget vil vanskeliggjøre vår innsats mot å redusere antall ulykker, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Sitat slutt.
Dette er ikke sitater fra et leserinnlegg fra Arbeiderparti-representanter, det er vurderinger gjort av regjeringens – myndighetenes – egne eksperter på arbeidsliv, Arbeidstilsynet, og kommer fram i deres skriftlige høringssvar til regjeringens forslag om endringer i arbeidsmiljøloven.
At regjeringen innfører politikk uten å lytte til partene i arbeidslivet og forskning er ikke noe nytt. De holder seg med et permitteringsregelverk som både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden protesterer mot, et forslag om kutt i sykelønn som var så dårlig forankret at det ble trukket før behandling, og nå altså forslag til bl.a. endringer i regelen for midlertidighet, som de med nedsatt funksjonsevne vil ha seg frabedt å bli brukt i kampen for – uten at det gjør inntrykk på regjeringen. Mener statsråden at Arbeidstilsynet tar feil når de nå advarer så sterkt mot regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven?
Statsråd Robert Eriksson [10:05:57]: Statsråden mener at det er utrolig viktig og interessant å lese STAMI-rapporten. I STAMI-rapporten kommer det klart og tydelig frem i hovedkonklusjonen at det er vanskelig å kunne måle effekten av de helsemessige årsakene knyttet til midlertidige ansettelser ut fra det norske regelverket som vi har, og også ut fra det norske arbeidsmarkedet som sådant.
Jeg synes det er viktig å skape et arbeidsliv som gjør det mulig at flere kan få en fot innenfor det ordinære arbeidslivet. La det ikke være noen tvil: Denne regjeringen står fast på at hovedregelen skal være faste ansettelser. Da er det også viktig, når vi ser at mange unge står utenfor arbeidslivet, der alternativet er ingen jobb, at midlertidige ansettelser kan være et springbrett til at flere får muligheten til å komme seg inn i arbeidslivet.
I stortingsmeldingen fra den forrige regjeringen kommer det også klart og tydelig frem at forskning, rapporter som er utført, viser at to av tre som har hatt midlertidige ansettelser, er i fast ansettelse etter to år. Jeg synes det er positivt, jeg synes det er bra, å prøve å skape et arbeidsliv der broen inn til det ordinære arbeidslivet blir bredere, blir større, blir bedre, der flere som står utenfor arbeidslivet, får muligheten til å prøve seg i arbeidslivet. Dét trygge arbeidslivet skal denne regjeringen satse på, men vi ønsker også et fleksibelt, godt arbeidsliv.
Så er det ikke slik som representanten sier, at regjeringen har foreslått. Regjeringen har sendt ut en del alternative forslag på høring. Regjeringen har ikke lagt frem noen saker i denne sal knyttet til det; regjeringen vil legge frem saker i denne sal. Hva forslagene konkret vil innebære, kommer vi tilbake til når vi legger frem de sakene. Men: Ja, vi ønsker å få et fleksibelt, trygt og familievennlig arbeidsliv med plass til flere.
Anette Trettebergstuen (A) [10:08:01]: De som organiserer de gruppene med nedsatt funksjonsevne, vil altså ha seg frabedt å bli brukt på den måten som statsråden nå bruker dem på. Men det er interessant at statsråden også nevner STAMI, for det er ikke bare Arbeidstilsynet som peker på at regjeringens høringsforslag til endringer i arbeidsmiljøloven samlet sett vil føre til større ulykkesrisiko og helseskader og vanskeliggjøre kampen mot arbeidslivskriminalitet. STAMI, statens eget arbeidsforskningsinstitutt, peker på det samme, at ulykkesrisikoen vil gå opp, og at de er sterkt bekymret.
I andre sammenhenger har statsråden hatt så stor tillit til Arbeidstilsynet at det er ikke måte på hvilke oppgaver tilsynet skal ha. Men det kan virke som om den tilliten er svekket, eller at Arbeidstilsynet er godt å ha kun når det er enig med regjeringen.
Så jeg spør igjen: Mener statsråden at Arbeidstilsynet og STAMI tar feil? Kan statsråden utelukke at Arbeidstilsynet kan være inne på noe? Hvis ikke, hvordan kan statsråden i det hele tatt tørre å vurdere å innføre en politikk som kan ha denne typen negative konsekvenser?
Statsråd Robert Eriksson [10:09:07]: Det er ingen forskning som viser at om man f.eks. utvider gjennomsnittsberegningen en uke – det denne regjering har sendt ut på høring – beholder man ikke de trygge vernereglene i arbeidsmiljøloven, der man fortsatt ikke skal kunne jobbe mer enn 300 timer overtid hvis man er organisert, og 200 timer hvis man er uorganisert. Det er fortsatt sånn at man i løpet av en uke – etter de forslagene vi har sendt ut på høring – ikke kan jobbe mer enn 54 timer i gjennomsnitt. Det vi åpner opp for, er fleksibilitet innenfor disse trygghetsverdiene i arbeidsmiljøloven. Det er ingen forskning som viser at å ivareta disse trygghetspålene i vår arbeidsmiljølov og skape mer fleksibilitet vil føre til økt helserisiko. Det slår også STAMI-rapporten fast, og da ber jeg representanten lese hele STAMI-rapporten, ikke bare noen få utdrag, men lese hovedkonklusjonen i STAMI-rapporten, som er ganske klar og tydelig på dette.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Fredric Holen Bjørdal.
Fredric Holen Bjørdal (A) [10:10:30]: Denne veka var det høyring i arbeids- og sosialkomiteen, noko som enda opp med å fortone seg som den reine klagemuren mot det budsjettet som regjeringa har lagt fram. Ei av dei sakene som også i denne omgang vekkjer mest harme, er det som blir oppfatta som arroganse frå regjeringa si side når ein nektar å lytte til organisasjonane og næringslivet, som dagleg får melding om bedrifter som må seie opp tilsette fordi regjeringa har gjort det for dyrt å permittere. No finst det knapt nok ei levande sjel utanfor Høgre og Framstegspartiet som er einig med regjeringa i at svekkinga av permitteringsregelverket var ein god idé. Kva er det eigentleg som skal til for at regjeringa snur?
Statsråd Robert Eriksson [10:11:13]: Det som skal til, er situasjonen på arbeidsmarkedet. Regjeringen følger situasjonen på arbeidsmarkedet nøye, kontinuerlig, hver eneste dag. De siste ledighetstallene fra Nav slår også fast at det ikke blir brukt mer permittering enn tidligere, og det blir heller ikke markert økt ledighet. Men jeg deler bekymringen som er i enkelte sektorer – det er bekymringsfullt. Derfor følger regjeringen nøye med på situasjonen på arbeidsmarkedet. Skulle situasjonen tilsi at man må ta grep, er denne regjeringen villig til å ta grep. Tallene og de undersøkelsene som foreligger for arbeidsmarkedet per dags dato fra Nav, viser at det ikke er grunnlag for å ta de grepene på dette tidspunkt.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:12:20]: En av arbeidsministerens viktigste oppgaver er å sørge for at menneskene som har falt utenfor arbeidslivet, kan få lov å komme inn igjen. Det å bidra til at en får prøvd seg, er ett av virkemidlene. Derfor er Kristelig Folkeparti enig med statsråden i at midlertidige ansettelser kan være et av de viktige virkemidlene. Men når vi ser de andre forslagene, enten det er kutt i overgangsstønaden, som jo er aktivitet for å kunne klare å kvalifisere seg tilbake igjen til arbeid, eller f.eks. kutt i feriepenger for arbeidsledige, er det tiltak som vi ikke akkurat tror bidrar til at flere kommer i arbeid. En må ikke bare bruke pisk, en må bruke de tiltakene som vi vet fungerer. Og noe statsråden har vært opptatt av, er flere tiltaksplasser, det å gi mennesker som har falt utenfor, utdanning, arbeidstrening og lov til å prøve seg. I budsjettet som er lagt fram, kuttes det i tiltaksplasser. Vi er faktisk tilbake på rød-grønt nivå. Det er ikke godt nok, og det tror jeg statsråden også vet. Hvorfor ønsker han ikke å satse mer på de tiltakene som vi vet fungerer?
Statsråd Robert Eriksson [10:13:21]: La meg først få lov til å si at denne regjeringen når det gjelder antall tiltaksplasser med lønnstilskudd knyttet til arbeidsavklaringspenger, har en økning i forhold til den rød-grønne regjeringen i dette budsjettet på 25 pst. Jeg tror det er viktig med mange ulike virkemidler hvis man skal nå mange som står utenfor arbeidslivet. Man trenger ulike talentutviklere til å dra frem talentet i den enkelte og hjelpe dem tilbake til arbeidslivet. Derfor har denne regjeringen også tredoblet innsatsen knyttet til sosiale entreprenører. Pøbelprosjektet er en av de sosiale entreprenørene som gjør en fantastisk jobb og hjelper folk raskt og godt tilbake til det ordinære arbeidslivet. Denne regjeringen synes det er viktig å bruke alle gode krefter. Da må man også se på den samlede bruken av virkemidler opp mot den gruppen som står utenfor arbeidslivet, for å hjelpe dem tilbake til arbeidslivet. Jeg mener at vi har en god innretning i politikken på det for 2015.
Presidenten: Sveinung Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.
Sveinung Rotevatn (V) [10:14:43]: Eit breitt fleirtal i denne salen har gått til val på å opne opp for eit generelt løyve til mellombelse stillingar og fått tilslutning frå veljarane til å gjere det. Det støttar også Venstre, og vi er glade for at regjeringa har sendt dei forslaga ut på høyring.
Men det er ikkje alle arbeidstakarar som er omfatta av arbeidsmiljølova i Noreg. Det er mange arbeidstakarar som følgjer tenestemannslova eller universitets- og høgskulelova, og vi ser store forskjellar mellom ulike sektorar når det gjeld omfanget av mellombelse stillingar. Generelt ligg det på 9 pst., men i f.eks. universitets- og høgskulesektoren er talet 40 pst.
Venstre ser at det er eit behov for å få likare regelverk mellom dei ulike sektorane, og ja, vi treng nokre innstrammingar i andre sektorar.
Spørsmålet mitt er: Ser statsråden behovet for likare reglar, og ser han behovet for å gjere enkelte innstrammingar i andre sektorar?
Statsråd Robert Eriksson [10:15:38]: I regjeringsplattformen står det at vi skal gjennomgå både de reglene som er knyttet til tjenestemannsloven, og de som gjelder for ansettelse av forsknings- og utdanningspersonell. Jeg skal ikke annonsere når og hvordan de endringene kommer. Jeg synes de spørsmålene må rettes til dem som har ansvaret for dem. Tjenestemannsloven hører inn under kommunal- og moderniseringsministerens ansvarsområde, og forsknings- og utdanningsområdet hører inn under kunnskapsministerens ansvarsområde.
Presidenten: Kirsti Bergstø – til oppfølgingsspørsmål.
Kirsti Bergstø (SV) [10:16:24]: Arbeidsministeren vil bygge bro i arbeidslivet, men foreslår lengre arbeidsdager, mer helgearbeid og mer overtid. Jeg frykter at den broen blir for lang til at mennesker med nedsatt funksjonsevne, ungdom og alenemødre klarer å krysse den.
I tillegg foreslås det mer bruk av midlertidighet i arbeidslivet – og det i en tid da altfor mange allerede har for løs tilknytning til arbeidslivet.
Jeg lurer på hvordan arbeidsministeren vil sikre alle dem ved å åpne opp for enda mer bruk av midlertidig arbeidskraft.
Statsråd Robert Eriksson [10:17:01]: Jeg og regjeringen er veldig opptatt av å ta folk på alvor. Folk lever ulike liv. Folk har ulike yrker. Folk jobber på ulike steder. Folk har ulike behov for å få arbeidsdagen sin og familielivet sitt til å gå i hop. Jeg ønsker å skape økt fleksibilitet – en bedre arbeidslivspolitikk, som går i hop med familielivet til den enkelte.
Ta snekkeren fra Verdal som reiser til Mo i Rana, som eksempel: Han kunne godt tenkt seg å ha muligheten til å jobbe litt lengre dager – innenfor de trygge reglene for maksimal arbeidstid – når han er ute på anlegg og på oppdrag fra mandag til torsdag, for å kunne komme hjem og ha en lengre helg sammen med familien sin. At han selv får muligheten til å avtale det med sin arbeidsgiver, synes jeg er god politikk. Jeg har tillit til og tro på at den enkelte ivaretar seg selv og sine interesser på en god måte. Den fleksibiliteten ønsker jeg å gi dem, slik at de kan få familielivet og arbeidslivet til å gå i hop på en god måte.
Presidenten: Stortinget går til neste hovedspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:18:20]: Mitt spørsmål går til utanriksministeren.
Det er ein spesiell dag i Stortinget i dag. Statsministeren kjem hit seinare med ei utgreiing. Det er fordi me no står framfor ein tragisk væpna konflikt, ein væpna konflikt som kan rive både Syria og Irak som land frå kvarandre, med svært store og tragiske humanitære konsekvensar. Det er ei veldig alvorleg avgjersle. Militær innsats er alltid siste verkemiddel, men må aldri stå aleine.
Me opplever no fire store humanitære kriser på nivå 3: i Sør-Sudan, i Den sentralafrikanske republikken, i Irak og i Syria. Resultatet er at me ser den verste flyktningsituasjonen etter andre verdskrigen. Berre i Syria er i realiteten ti millionar menneske på flukt – seks millionar internt drivne, og nesten fire millionar som flyktar frå landet.
Libanon stengde tidleg i oktober grensene sine for flyktningar. Me kan altså sjå ein enda meir krevjande humanitær katastrofe i emning ettersom Libanon, Jordan og Tyrkia kjenner at dei ikkje har kapasitet til å ta imot fleire flyktningar. Samtidig avsluttar Italia sin redningsoperasjon i Middelhavet.
Mitt spørsmål til utanriksministeren er: Kva kan Noreg gjere for å styrkje nabolanda si evne til å ta imot fleire flyktningar og sikre at EU og Europa som heilskap tar eit større ansvar for menneske på flukt?
Utenriksminister Børge Brende [10:20:37]: Takk for et svært viktig spørsmål. Representanten Hareide har helt rett i at vi står overfor en av de verste humanitære krisene, katastrofene, i nyere tid som følge av konflikten i Syria og Irak. I tillegg har vi humanitære katastrofer i Afrika som bidrar til et stort press av flyktninger over Middelhavet.
Dette må håndteres med ulike virkemidler. For det første trengs det mye mer humanitær assistanse i de områdene som er rammet. Derfor har regjeringen lagt opp til en betydelig vekst i de humanitære midlene både i år og til neste år. Norge er en av de største giverne i Syria og Irak på det humanitære området.
Det er bekymringsfullt at man ikke har et bedre system for å hjelpe flyktninger som søker seg over Middelhavet. Det vi har sett av bilder derfra, er rystende. Like før jeg kom til Stortinget i dag tidlig, snakket jeg med Italias nye utenriksminister og diskuterte bl.a. hvordan man kan sikre disse båtflyktningenes situasjon, slik at vi ikke ser flere forferdelige drukninger.
Når det gjelder Norges innsats, er vi som sagt en av de store humanitære giverne. Vi bidrar nå militært for å bekjempe ekstremistorganisasjonen ISIL. Når det gjelder flyktninger, som i og for seg ikke er Utenriksdepartementets ansvarsområde, er det slik at når vi ser på kvoteflyktningtallet, er Norge et av de landene i Europa som tar imot flest, både i absolutte tall og i forhold til innbyggertallet.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:22:41]: Eg takkar for det gode svaret. Samtidig som me ser bilete frå sør i Europa der menneske desperat prøver å kome til eit Europa som kan gi dei fridom, avsluttar altså Italia sin redningsoperasjon, Mare Nostrum, som har redda 90 000 menneske. Så veit vi at EU no kjem med eit alternativ. Samtidig blir det stilt spørsmål ved om det alternativet er godt nok, og om det vil kunne vere den same støtta som redningsaksjonen til Italia har vore.
Mitt spørsmål er: Vil Noreg ta initiativ overfor EU for å sikre at det no blir ein meir heilskapleg koordinert innsats frå eit samla Europa i den situasjonen som me no opplever i Sør-Europa, med dei kritiske følgjene som me no ser?
Utenriksminister Børge Brende [10:23:42]: Det korte svaret på det er ja. En av årsakene til at jeg ringte Italias utenriksminister i dag tidlig, var for å bekrefte at Norge har interesse av å fortsette i innsatsstyrken Task Force Mediterranean, som har vært med på å redde mange av disse båtflyktningene. Men dette må ses på i sin helhet. For det første kan vi lese i Norge – også når det gjelder nye asylsøkere – om situasjonen i Mogadishu, i Asmara i Eritrea og i Sør-Sudan, så vi må trappe opp hjelpen i de landene som er midt oppe i en humanitær katastrofe.
For det andre er vi i en situasjon hvor vi nå ser effekten av at Libya er så svekket som land at det mer og mer er blitt et landterritorium. Vi har ikke kontroll over den flyktningmassen som kommer over Libya, og som utsetter seg for de store risikoene det innebærer. I tillegg trenger EU å styrke sin kapasitet for å håndtere disse flyktningene når de ankommer.
Vi må alle ta et ansvar. Dette er ikke Italias ansvar alene.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Kjell Ingolf Ropstad.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:25:01]: Jeg vil også takke for svaret og et stort engasjement på feltet fra utenriksministerens side.
Hvis man løfter blikket, er det totalt over 50 millioner mennesker som er på flukt. Bare det siste året er det blitt 6 millioner flere. Det dramatiske er at i 2013 ble bare litt over halvparten av de appellene FN sendte ut, der de ba om økonomisk og humanitær hjelp, innvilget. Det betyr at verdenssamfunnet ikke stiller opp. Det er millioner av mennesker som er på flukt, som ikke får den hjelpen de trenger.
Midt oppi dette ser vi at ISIL herjer. Det vil føre til enda mer lidelse og enda mer frykt. Ebola er en kjempestor utfordring. Man kan si at det først er når ISIL og ebola rammer sterkt og rammer Vesten, at innsatsen blir større. Men min utfordring til utenriksministeren gjelder den langsiktige hjelpen. Det er veldig viktig at vi kan stille opp, slik at appellene blir fulgt opp, og bidra til det langsiktige arbeidet, slik at ikke ebola bryter ut, f.eks.
Utenriksminister Børge Brende [10:26:08]: Jeg kan slutte meg til alle de vurderingene. Det vi har sett i løpet av det siste halve–trekvart året, er at utenrikspolitikk enda tydeligere er blitt innenrikspolitikk. Vi kan lese det ut fra antall asylsøkere til Norge og situasjoner i Afrika. Vi har fremmedkrigere som reiser til områder, og vi har fremmedkrigere som kommer tilbake. Vi har selv vært i den situasjonen at vi midt i fellesferien måtte øke terrorberedskapen på grunn av trusselbildet i Norge. Det er et langsiktig arbeid når det gjelder både å redusere de humanitære katastrofene og å styrke landenes – spesielt de svakeste statenes – evne til å håndtere disse krisene selv. Det er et forebyggende freds- og forsoningsarbeid. Det dreier seg om menneskerettighetene: Når vi ser de første bruddene på menneskerettighetene, er det ofte en indikasjon på at ting går galt.
Når det gjelder ebola, illustrerer utbruddet både i Sierra Leone og i Liberia at de har et helsevesen som ikke i det hele tatt har vært i stand til å foreta forebyggende arbeid. Det er en stor svakhet. Derfor må vi kombinere humanitær assistanse med langsiktig utviklingshjelp.
Presidenten: Anniken Huitfeldt – til oppfølgingsspørsmål.
Anniken Huitfeldt (A) [10:27:28]: Jeg vil takke utenriksministeren for gode svar. Vi vil senere i dag få anledning til å diskutere situasjonen i Irak og Afghanistan, og vi har hatt et meget godt samarbeid med regjeringa når det gjelder disse spørsmålene. Spesielt i forbindelse med at vi nå skal sende norske soldater til Irak, har det vært et godt samarbeid med regjeringa, som vi vil fortsette i framtida. Vi har også sett en utenriksminister som har et stort engasjement for situasjonen i Midtøsten.
Mitt spørsmål er knyttet til at når vi nå ser en slik katastrofe, der og andre steder i verden, med så mange mennesker på flukt, så er det viktig at regjeringa er engasjert. Er ikke dette nettopp en tid hvor vi, som et av verdens rikeste land, kan skape enighet om 1 pst., et anstendighetsnivå, når det gjelder norsk bistand? Det er viktig for Norge, men det er også viktig for å få flere land i verden med på å gi mer bistand.
Vil utenriksministeren gå inn for et forlik om 1 pst. i bistand fra Norge?
Utenriksminister Børge Brende [10:28:33]: Først vil jeg takke for hyggelige ord, som jeg òg kan returnere. Det samarbeidet vi har hatt om mange viktige utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål det siste året, har vært en styrke for Norge. Det at vi nå kan stå sammen i håndteringen av ekstremistorganisasjonen ISIL, er svært viktig.
Det er ikke noen tvil om at med de humanitære katastrofene man står midt oppe i, så trengs det mer utviklingshjelp og mer humanitær bistand. Derfor har regjeringen fremlagt et budsjett som har en rekordhøy bevilgning til utviklingshjelp. Vi øker utviklingsbudsjettet med over 1 mrd. kr. Når det gjelder prosentandelen, ligger vi rundt det samme nivået som i 2006, 2007 og 2008, men prosentvis noe under de siste årene med rød-grønn regjering. Men jeg synes vi skal være fornøyd med det utviklingsbudsjettet vi nå har fremlagt, for vi har foretatt klare prioriteringer innenfor det budsjettet.
Presidenten: Liv Signe Navarsete – til oppfølgingsspørsmål.
Liv Signe Navarsete (Sp) [10:29:51]: Det er mange, store og vanskelege situasjonar rundt om i verda, fleire enn ein har sett på lang tid. I 2011 gjekk mange NATO-land til åtak på Libya for å styrte Gaddafi. Det var mange gode grunnar til å gjere det, men i etterkant har ein sett ein katastrofe og store lidingar for innbyggjarane. Mange har kome på flukt.
I dag kjem statsministeren til Stortinget. Ho vil orientere om at Noreg skal delta i Irak mot ISIL. Det Noreg er ei stormakt på, er humanitær bistand. Me er ikkje ei forsvarsstormakt.
Meiner statsråden at det er rett at Noreg prioriterer å setje inn innsats i forsvarsstyrkar? Bør me ikkje heller setje våre midlar inn i humanitær bistand og vise at me kan gjere ein forskjell i verda for andre som har lidingar i dag?
Utenriksminister Børge Brende [10:31:02]: Vi må greie å gjøre to ting samtidig. Vi skal trappe opp den humanitære bistanden. Vi skal gjøre mer for de internt fordrevne inne i Syria og Irak. Vi skal gjøre mer for flyktningene i nabolandene. Vi skal fortsatt være et av de landene i Europa som tar imot flest kvoteflyktninger fra området, men vi står oppe i en helt ekstraordinær situasjon, hvor vi ser en ekstremistorganisasjon, en terrororganisasjon som ISIL, kontrollere et område nå nærmest fra Aleppo, mot Middelhavet, på grensen til et NATO-land, Tyrkia, til langt inn i Irak, helt oppe i Mosul, den nest største byen. Det er ulike måter å bekjempe ISIL på. Den beste måten er å gjøre peshmergaene, altså de soldatene som tilhører irakisk Kurdistan, og den irakiske hæren i stand til å slå tilbake denne organisasjonen. Irak har bedt det internasjonale samfunnet om hjelp. 50 land stiller opp, deriblant Norge. Jeg tror dessverre ikke det finnes noen annen måte enn å kombinere det humanitære med å slå tilbake for å stoppe de middelalderske metodene som vi ser denne ekstremistorganisasjonen benytte seg av.
Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:32:21]: Også jeg syns at utenriksministeren har svart godt på de utfordringene vi står overfor i hele denne regionen. De utfordringene som handler om de små, dårlige båtene som kommer over Middelhavet akkurat nå – mens vi står her og snakker – og som også norske skip møter og må ta ansvar for, gir kanskje en følelse av akutte handlinger som Europa må stå sammen om. Når Italia har gjort en stor innsats for å redde liv, er det også vår oppgave å være med på spleiselaget for å redde liv framover.
Jeg vil bare forsikre meg om at statsråden mener at det er riktig å bruke ressurser på å ha folk som plukker opp folk i Middelhavet, sånn som det er i dag – at vi ikke kan springe fra det internasjonale ansvaret vi har for å redde liv, at norske skip som gjør en innsats her, gjør en fantastisk flott innsats og bør få «kred» for det, og at det ikke er noe annet alternativ enn å plukke opp folk.
Utenriksminister Børge Brende [10:33:30]: Helt enig – det er det humanitære imperativ. Man kan ikke seile forbi flyktninger i spinkle båter – flyktninger som kan drukne når som helst. Dem skal man hjelpe. Norge har bidratt gjennom innsatsstyrken, i tillegg til at norske skip har tatt opp dette. Så maritim sektor har tatt ansvar.
Men dette må håndteres og ses i en bredere sammenheng. Problemene starter jo der de humanitære katastrofene er. La meg nevne Syria, som var et mellominntektsland, og som flyktninger kom til for fire år siden. I dag er det en humanitær katastrofe. Det å forhindre den type borgerkriger og den type utvikling er viktig. Når katastrofen først har skjedd, må vi være der og hjelpe. Vi må hjelpe nabolandene. Vi må også ta ansvar i den situasjonen som har oppstått. Det er så farefullt å legge ut over Middelhavet i den type båter – og det er mange som utnytter dette økonomisk – at man også bør øke innsatsen i f.eks. Libya, slik at det ikke skjer, for risikoen er stor.
Presidenten: Bård Vegar Solhjell – til oppfølgingsspørsmål.
Bård Vegar Solhjell (SV) [10:34:41]: Eg opplever at utanriksministeren svarer med stort, forstått alvor i denne situasjonen, men ikkje alle sider av regjeringa sin politikk ber med seg det alvoret. Det er fleire flyktningar i verda no enn nokosinne sidan den andre verdskrigen, ifølgje FN. Om det er eitt år i vår levetid at vi skulle gjere noko ekstraordinært, må det vere i år. Utanriksministeren svarer, heilt riktig, at vi står overfor ein ekstraordinær trussel i Irak og Syria ved ISIL, men vi står overfor ein like ekstraordinær flyktningkrise i dei same landa. Og nabolanda tek imot millionar av flyktningar. Det som hadde trungest no, var ein leiar for ein stor europeisk dugnad for ein spesiell innsats for flyktningar, når det er det verste året sidan den andre verdskrigen. Så spørsmålet mitt er: Vil regjeringa vere ein slik leiar gjennom å ta oppfordringa frå mange parti i Stortinget om at vi òg i Noreg tek imot fleire flyktningar, f.eks. frå Irak og Syria?
Utenriksminister Børge Brende [10:35:44]: Som jeg redegjorde for, mener jeg at vi har ytt en ekstraordinær innsats både humanitært og bredt i dette området. Vi har i år bevilget over 1 milliard kr til Syria, til Irak og til nabolandene for å kunne håndtere denne situasjonen. Norge er et av de landene i Europa som tar imot flest kvoteflyktninger i absolutte tall, og vi er nr. 2 etter Liechtenstein i forhold til folketallet. Så vi kan selvsagt alltid vurdere å gjøre mer, men jeg synes ikke vi skal underkommunisere at vi gjør mer både i regionen og hjemme enn hva vi har gjort i tidligere år.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Liv Signe Navarsete (Sp) [10:36:48]: Mitt spørsmål går til utanriksministeren.
Det er i dag forhandlingar mellom EU og USA om eit transatlantisk handels- og investeringspartnarskap, forkorta TTIP. Ein forhandlar om felles reglar og standardar for nær sagt alle vare- og tenesteområde og for sterkare rettar for utanlandske investorar. Avtalen vil styrkje globale investorar sine interesser i staden for interessene til nasjonale styresmakter, og han kan opne for genmodifisert og hormonbehandla mat – ut frå ynsket om økonomisk vekst for EU og USA. Noreg kan gjennom EØS-avtalen måtte overta mykje av regelverket EU innfører, og dermed verte underlagd det USA og EU måtte kome fram til i TTIP-avtalen.
Noreg vernar i dag sine innbyggjarar gjennom eit tydeleg lovverk innan miljø, helse og arbeidstakar sine rettar. TTIP-avtalen og den føreslåtte Investor-state dispute settlement-ordninga kan endre standardane i Noreg. I 2003 prøvde Philip Morris å saksøkje norske styresmakter for at dei merkte norske tobakksprodukt med helsefare. Det kom dei ingen veg med på grunn av vårt nasjonale lovverk. Australia står no i fare for å tape eit likande søksmål frå det amerikanske tobakkselskapet. Australia har mista nasjonal råderett som følgje av at landet er tilknytt ein overnasjonal domstol gjennom ein handelsavtale landet har med Hongkong. EU er splitta i spørsmålet om ISDS-ordninga, noko som gir gode moglegheiter for Noreg til å påverke EU i dette spørsmålet.
Er statsråden samd med Senterpartiet i at det vil vere uakseptabelt om ein slik avtale gir investorar rett til å saksøkje regjeringa når ein varetek innbyggjarane sine ved lovregulering av f.eks. helse og miljø? Dersom han ikkje støttar eit slikt system, kva gjer regjeringa for å påverke eit splitta EU i denne saka?
Utenriksminister Børge Brende [10:38:59]: Dette spørsmålet fortjener at vi setter det inn i en litt bredere sammenheng. Vi opplever igjen en altfor svak internasjonal økonomisk vekst. Det skapes ikke nok arbeidsplasser. Et av de områdene hvor man kan bidra til å skape økt vekst, er gjennom å øke samhandelen. Det vet vi fra tidligere. Siden 1970 har verdien av den globale handelen økt med åttegangen, og samtidig har vi sett en enorm velstandsøkning og fattigdomsbekjempelse.
Regjeringens foretrukne løsning er at man finner frem til løsninger i den multilaterale sammenhengen i WTO. Derfor har vi lagt stor vekt på å nå frem til et forhandlingsresultat, den såkalte Doha-runden, som startet i 2001, men det har dessverre ikke vært fremgang. I fjor var det et gjennombrudd gjennom Bali-avtalen for handelsfasilitering, men det har på grunn av uenighet innad i WTO om matsikkerhetsklausulen stoppet opp. Som et resultat av at prosessen ikke går videre i WTO, er det snakk om store, megaregionale handelsavtaler mellom EU og USA og mellom USA og viktige østasiatiske land. Disse forhandlingene pågår, og Norge har selvsagt stor interesse av det som skjer, ettersom EU og USA utgjør en betydelig del av vår eksport. Hvis det blir en enighet om en såkalt transatlantisk frihandelsavtale, vil det få stor betydning for Norge uansett, og vi må finne gode løsninger gjennom EØS-avtalen og sammen med EU. Jeg har selv hatt flere samtaler med Michael Froman som er USAs ledende person innenfor dette. Det inneholder mange elementer, bl.a. de såkalte bilaterale investeringsbeskyttelsesavtalene som er omstridt, og som Norge ikke har inngått på flere år. De har mange nyanser knyttet til seg, men på grunn av tiden tror jeg jeg må komme tilbake til det i svaret på oppfølgingsspørsmålet.
Liv Signe Navarsete (Sp) [10:41:08]: Eg vil gjerne fylgje opp med eit litt anna, men liknande spørsmål.
Forhandlingane om TTIP-avtalen har ikkje Noreg vore direkte involvert i; dei går mellom EU og USA. Det har me derimot vore når det gjeld TISA-avtalen. Mellom andre den europeiske føderasjonen for offentleg tilsette, EPSU, uroar seg for at TISA, altså ein avtale på tenesteområdet, ser ut til å innehalde klausular som vil presse fram privatisering som vil vere vanskeleg og nær umogleg å reversere, og dermed hindre nasjonale styresmakter i styring av offentlege tenester. Dei fryktar òg at TISA vil gjere det vanskelegare å regulere finanssektoren fordi noko av hensikta ser ut til å vere å deregulere han. Og det kan ein seie mykje om etter finanskrisa som har vore.
Kan regjeringa garantere at slike effektar ikkje vert resultatet av ei eventuell norsk signering av TISA-avtalen?
Utenriksminister Børge Brende [10:42:06]: Tjenestemarkedet er et enormt stort marked, og Norge har mange offensive interesser der, bl.a. gjennom energisektoren og maritim sektor, og vi har det innenfor sjøassuranse o.l.
Vi viderefører nå det arbeidet som den forrige regjeringen aktivt drev for å få på plass en TISA-avtale, for å sikre norske bedrifter markedsadgang i mange land. Og mange land har ikke den type markedsadgang for Norge på grunn av manglende internasjonal regulering.
Når det gjelder de påstandene som har kommet om at en eventuell TISA-avtale kan tvinge frem konkurranseutsetting og privatisering av offentlig sektor, er det feil. En TISA-avtale kan ikke gjøre det. Dette vil være opp til myndighetene selv å regulere.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først fra Marit Arnstad.
Marit Arnstad (Sp) [10:43:07]: Framtidas handelsavtaler kan ikke enøyd fremme liberalisert handel, de må også ivareta miljø og helse. Vi må også passe oss så ikke handelsavtalene blir spesialdesignet etter interessene til internasjonale storkonsern i stedet for etter interessene til nasjonalstater og folk flest.
Nå er det slik at begge disse handelsavtalene som har vært nevnt, er omfattet av et stort hemmelighold. Nasjonale parlament vet veldig lite, folk vet veldig lite, og derfor får man også liten mulighet til en kvalifisert debatt.
Mitt spørsmål til utenriksministeren er rett og slett om Stortinget snart vil få mer informasjon om særlig TISA-avtalen, og om Norge vil støtte en stor del av EU-landenes krav om at det skal bli mindre hemmelighold knyttet til den avtalen som forhandles om mellom EU og USA.
Utenriksminister Børge Brende [10:44:02]: Jeg kan svare ja på begge de to spørsmålene.
Når det gjelder Norges åpningstilbud i TISA, ble det lagt ut på Internett, på UDs hjemmesider, og det har vært bredt kommunisert. Det endrer ikke noe på det som er den eksisterende norske politikken. Vi har allerede gått relativt langt når det gjelder å åpne det norske markedet for tjenester, så foreløpig har vi ikke behøvd å tilby noe utover det som er gjeldende lovverk. Så får vi se når forhandlingene fortsetter. Det er klart at Stortinget vil bli konsultert før eventuelle endringer i disse posisjonene hvis det fører til at Norge må endre noe på det eksisterende regelverk eller lovverk.
Vi må heller ikke glemme når vi nevner dette med miljø og helse, som er svært viktig, at Norge som en aktiv deltaker i disse forhandlingene har en stor mulighet til å sikre at dette også kommer inn som elementer.
Når det gjelder større åpenhet rundt den transatlantiske handelsavtalen, har vi all interesse av det.
Presidenten: Anniken Huitfeldt – til oppfølgingsspørsmål.
Anniken Huitfeldt (A) [10:45:19]: Nå har jo Høyres søsterparti Republikanerne vunnet flertall i det amerikanske senatet. Jeg tror Obama og Demokratene i sterkere grad ivaretar norske interesser når det gjelder å ha høye miljøstandarder, arbeidstakerstandarder og helsestandarder. Handel må ikke bli en konkurranse om å ha lavest mulige standarder. Da svekker vi arbeidstakernes rettigheter i alle land. Mitt spørsmål er hvordan utenriksministeren vurderer det at republikanerne nå har vunnet flertall i to kamre, når det gjelder å ivareta norske interesser om høye standarder på disse områdene i internasjonale handelsforhandlinger.
Utenriksminister Børge Brende [10:46:41]: Jeg tror ikke det vi har sett i dette mellomvalgsresultatet i USA, vil endre USAs handelspolitikk. Tradisjonelt har republikanerne vært sterkere tilhengere av frihandel enn det demokratene har vært. I så måte ønsker Norge, som jeg sa i et annet svar, en ny dynamikk rundt WTO. Vår foretrukne løsning er Verdens handelsorganisasjon, ikke bilaterale frihandelsavtaler eller store regionale frihandelsavtaler. Jeg håper at det blir en dynamikk rundt dette fremover.
Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:47:05]: Mitt spørsmål går til næringsministeren.
Som utenriksministeren sa i et tidligere svar i denne runden, vil en avtale mellom EU og USA få stor betydning for Norge. Det viser også rapporten som bl.a. Næringsdepartementet la fram tidligere i vår. Mitt spørsmål er ganske klart og enkelt: Arbeider regjeringen med å tenke igjennom ulike tiltak for å kompensere en eventuell avtale mellom EU og USA, også til tross for det som utenriksministeren sier når det gjelder vårt fokus på WTO?
Statsråd Monica Mæland [10:47:59]: Det regjeringen gjør akkurat nå, er å følge denne prosessen veldig nøye. Som utenriksministeren sa, er det ikke noen tvil om at en slik avtale kan få veldig stor betydning for Norge. På et tidlig tidspunkt laget vi en interdepartemental rapport hvor vi vurderte en mulig virkning for Norge. Så følger vi forhandlingene så godt vi kan – vi er ikke part i disse forhandlingene. Vi snakker med dem som er part i forhandlingene, vi diskuterer det på EFTA-møtene – neste møte er nå i november – og vi har opprettet en handelspolitisk dialog med USA, først og fremst for bl.a. å informere om EØS-avtalen, som ikke er veldig kjent der borte. Så vi bruker alle kanaler, og via vårt EØS-medlemskap har vi også bedt EU holde oss oppdatert på det som angår oss i EØS-avtalen. Men det er altfor tidlig for oss nå å vurdere konsekvensene og eventuelt hvilke tiltak som skulle vært iverksatt.
Presidenten: Bård Vegar Solhjell – til oppfølgingsspørsmål.
Bård Vegar Solhjell (SV) [10:49:17]: Det var ikkje godt å vite kva for ein statsråd som ein skulle spørje nå.
Presidenten: Utgangspunktet er utenriksministeren, men representanten kan velge.
Bård Vegar Solhjell (SV) [10:49:25]: Eg prøver meg på næringsministeren.
Det eg har lyst til å spørje om, er det som vert kalla investor–stat-tvisteløysingsmekanismen, som nå er det mest kontroversielle spørsmålet i desse avtalane, i den europeiske debatten. Som næringsministeren heilt sikkert veit er det ei rekkje land som allereie har varsla at det kan verte aktuelt for dei ikkje å vere med på ein avtale som inneber ein slik mekanisme, det er stor motstand mot det, og det er lenge sidan Noreg har gått inn i den typen løysingar sjølv, som vel òg utanriksministeren var inne på.
Så var europaministeren i møte i Europautvalet, og i det offentlege referatet kan ein lese at han på spørsmål om det svarte:
«Vi har ikke gitt noen signaler inn i forhandlingene fordi vi heller ikke har visst noe om hvordan dette ser ut, og fordi vi ikke prinsipielt har noen motstand mot slike mekanismer.»
Betyr det at regjeringa ikkje har nokon synspunkt på dette? Har regjeringa tenkt å skaffe seg nokon synspunkt på det i nær framtid, sidan dette potensielt kan vere ein viktig avtale for Noreg?
Statsråd Monica Mæland [10:50:30]: Det jeg kan svare på, er at vi ikke har noen investor–stat-tvisteløsninger i våre frihandelsavtaler. Det er ikke et element der.
Behovet for internasjonal voldgift skyldes at enkelte land ikke gir investor nødvendig beskyttelse pga. svake, fraværende eller partiske rettslige institusjoner. Vi er opptatt av å sikre tvisteløsningsmekanismer som skal beskytte investor mot illegitime reguleringer, ikke mot myndighetsreguleringer som sådan.
Dette er noe vi vil komme tilbake til. Vi jobber nå med våre investeringsavtaler, som vi jo har varslet at vi vil vurdere å legge fram til høring – bilaterale investeringsavtaler og modelløsninger for dette – og da vil dette også bli drøftet, men det vil bli gjort på en åpen og god måte.
Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.
Ola Elvestuen (V) [10:51:38]: Jeg foretrekker utenriksministeren, selv om dette går over i hverandre.
Forhandlingsmandatet til EU i forbindelse med frihandelsforhandlingene ble jo offentliggjort og frigitt nå i oktober og ligger ute for alle.
Mine spørsmål til utenriksministeren er: Er han fornøyd med den åpenheten som er omkring prosessen fra EUs og fra USAs side? Har vi og ministeren tilstrekkelig tilgang på informasjon? Og kan han si litt mer om hvordan man jobber konkret inn mot EU for å ivareta Norges interesser?
Utenriksminister Børge Brende [10:52:34]: Hvis spørsmålet er om vi sitter rundt forhandlingsbordet når det gjelder en så viktig avtale, som også får stor betydning for oss fordi dette er vårt desidert viktigste eksportmarked – hvis man slår sammen USA og EU, snakker man om 70–80 pst. av vår eksport – så er svaret nei. Vi prøver å hente inn så mye informasjon som overhodet mulig gjennom amerikanerne og gjennom EU, og vi er kjent med de ulike elementene i forhandlingene.
Vi må ikke glemme hva som er bakgrunnen for dette. Både EU og USA ønsker økt jobbskaping, de ønsker mer handel – de vet at det fører til høyere velferd. Derfor ønsker de å få til en slik avtale, når det ikke er fremgang i WTO. Og vi gjør hva vi kan for å ivareta våre nasjonale interesser med den tilknytningsform som Norge har valgt, gjennom EØS-avtalen. Det kan representanten forsikre seg om. Dette er noe som vi tenker på hver dag.
Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.
Terje Breivik (V) [10:53:51]: Spørsmålet mitt går til næringsministeren.
Tradisjonelt har Noreg vore eit av dei landa i den rike delen av verda som har scora høgast når det gjeld innovasjon og gründerskap. Nye tal viser likevel ei urovekkjande utvikling. Me tapar terreng på ulike internasjonale gründer- og innovatørstatistikkar. Med tanke på at Noreg er heilt avhengig av å ha innovasjonsevne i verdsklassa for å sikra verdiskapinga, og at gründerverksemder og innovatørar bidreg tungt i så måte, er trenden ottefull.
Heldigvis er det etter måten enkelt å betra stoda. Noko av det viktigaste me kan gjera politisk, er å bruka ulike incitament for å motverka den kapitaltørka som gründerar og innovatørar opplever i den delen av forretningsutviklingsprosessen ein kallar dødens dal. Investering i ein gründer må verta vel så attraktivt som investering i eigedom.
Regjeringa føreslår i statsbudsjettforslaget 110 mill. kr meir til Innovasjon Norge si etablerarstipendordning. Det er kjempebra, men det løyser ikkje dette problemet.
Ei så enkel og billig løysing som ei eiga såkornfondordning for TTO-ane og inkubatorane vil derimot vera svært treffsikker. Men trass i at dette vart forhandla inn i årets budsjettavtale, som verbalforslag, har regjeringa valt å avvisa dette i budsjettforslaget sitt, med grunngjevinga «uhensiktsmessig».
For både Venstre og alle aktørane som etterspør eit slikt tiltak, vil det vera svært interessant å høyra kva regjeringa og næringsministeren underbyggjer ein slik påstand med.
Statsråd Monica Mæland [10:55:34]: Jeg er helt enig med spørsmålsstilleren i at vi har en utfordring, og derfor har regjeringen i budsjettforslaget vært opptatt av både å styrke innovasjonskraften, teknologiutviklingsmuligheten og konkurransekraften for det eksisterende næringslivet og å skape det nye næringslivet og legge til rette for nye gründere. Det gjør vi når vi styrker etablerertilskuddsordningen, miljøteknologiordningen, BIA-ordningen og FORNY 2020, de teknisk-industrielle instituttene og flere programmer i Forskningsrådet, som nettopp skal bidra til ny teknologi og utvikling av dagens næringsliv, og som skal legge til rette for gründerne.
Vi er helt enig i behovet for såkornkapital. I år er det rullet ut to såkornfond, som akkurat har funnet medinvestorer i privat sektor, og som nå skal begynne å investere i virksomheter. Vi har valgt å prioritere en enda tidligere fase, nemlig etablerertilskuddsordningen, som kommer enda tidligere enn når man har startet en bedrift. Sundvolden-erklæringen er veldig tydelig på at vi også skal legge til rette for pollen- og såkornkapital, men i denne omgangen har vi altså gjort en annen prioritering: en enda tidligere fase.
Terje Breivik (V) [10:56:54]: Eg takkar ministeren for svaret, og eg er veldig fornøgd med at dei prioriterer tradisjonelle såkornfond, og utan å forskottera statsbudsjettforhandlingane røper eg vel ingen stor løyndom når eg gjev til kjenne at Venstre nok kjem til å ha ei eiga såkornfondordning for TTO-ane og inkubatorane på skriveblokka i år òg.
I tillegg kan eg informera næringsministeren om at me kjem til å setja av midlar til eit tredje tradisjonelt såkornfond, som eg oppfattar at ministeren er svært positiv til. Næringsministeren veit då sjølvsagt at om Venstre får gjennomslag for det ved forhandlingsbordet, vil det bergensbaserte Sarsia Seed-fondet liggja svært godt an. Og det er liten tvil om at kremmar- og verdiskapingsbyen i vest verkeleg kan nyttiggjera seg risikokapital i storleiksorden 500 mill. kr.
Eg reknar med at næringsministeren er samd med miljøvernministeren, og at Venstre kan bidra til at eit godt budsjett vert betre også på hennar område, og at ho kan stadfesta at eit tredje såkornfond er både fornuftig og nødvendig.
Statsråd Monica Mæland [10:57:55]: Jeg skal på ingen måte blande meg inn i de forhandlingene som nå foregår i Stortinget, men vi har fått innspill på ulike såkornordninger, som representanten her viser til. Vi er opptatt av å se på de ulike ordningene. Det finnes andre måter å gjøre dette på enn den tradisjonelle.
Vi ser også på veldig mange andre områder hvor gründere trenger hjelp. En gründerplan, som gjør at vi kan ha en helhetlig gründerpolitikk, er vi helt enige om, og det er veldig viktig hvis vi skal skape det nye næringslivet.
Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Pål Farstad.
Pål Farstad (V) [10:58:38]: Jeg har ved flere anledninger i løpet av det siste året snakket til statsråden om behovet for en mer offensiv reiselivspolitikk, også fra denne talerstolen. Det har jeg gjort fordi Norge har et større potensial som reisemål enn det vi klarer å ta ut. En satsing på norsk reiseliv er en satsing på gründerskap, nyskaping, nyetableringer og økt verdiskaping i Distrikts-Norge, der mange av reiselivsbedriftene ligger.
Ut fra tidligere svar har jeg inntrykk av at statsråden i stor grad har delt dette synet. Samtidig har regjeringen svart med et kraftig kutt i Innovasjon Norges reiselivssatsing, et kutt som vil ramme den internasjonale markedsføringen av Norge hardt. Til dette har Venstre igjen svart at kuttet må reverseres, at de 40 mill. kr må inn igjen. Mitt spørsmål er hvordan statsråden vil styrke reiselivet og nyskaping i reiselivet med regjeringens kuttforslag.
Statsråd Monica Mæland [10:59:43]: Vi er helt enig i at reiselivsnæringen i Norge har et stort potensial. Utviklingen de siste årene har gått i retning av at verden får mer tid og mer penger, men Norge har ikke tatt del i denne veksten. Nå har det vært en positiv sesong i sommer for reiselivet – det er veldig bra, men det betyr at vi må ta i bruk virkemidler som faktisk virker. Det er jeg ikke sikker på om vi har gjort i stor nok grad. Reiselivet er ikke så veldig mye annerledes enn annet næringsliv. Det har behov for mer satsing på samferdsel, lavere skatter og avgifter, mer forenklinger – det er store, små og mellomstore bedrifter som har de samme behov som resten av næringslivet. Det har denne regjeringen satset på.
Så har vi redusert noe av støtten til Innovasjon Norge. Fortsatt bruker vi over 200 mill. kr på profilering og reiselivsstøtte på områder hvor annet næringsliv finansierer selv. Det har vi gjort fordi vi mener at det er et satsingsområde som har framtiden foran seg. Men jeg er nok i tvil om de midlene brukes riktig nok, om de treffer, og om de bidrar til en slik økning. Derfor har vi … (presidenten klubber).
Presidenten: Da er tiden ute.
Ingrid Heggø – til oppfølgingsspørsmål.
Ingrid Heggø (A) [11:01:16]: Representanten Flåtten var aktiv i debatten om såkornfond i 2012 og sa bl.a. at ein frå Høgres side meinte ein burde førebu seg betre på framtida. Han etterlyste bl.a. nye såkornfond – og innretninga av desse.
Så forstår eg av svaret frå næringsministeren at det ikkje var rom for nye såkornfond i årets budsjett. Då har eg gode råd om kva ein kan reversera. Det eine er milliardkuttet, pengar som har gått til dei rikaste i landet, og det andre er faktisk å stansa det ideologiske salet av statlege bedrifter, bedrifter som faktisk gir 15 mrd. kr i utbyte.
Spørsmålet mitt er: Kvifor meiner Høgre at såkornfond ikkje lenger er eit framtidsretta tiltak, og kva er endra sidan 2012?
Statsråd Monica Mæland [11:02:18]: Det er ingenting som er endret, og Sundvolden-erklæringen er veldig tydelig på at vi er for både pollenfond og såkornfond. Det er i år rullet ut to fond som nå skal begynne å investere i bedrifter. Vi har altså prioritert en enda tidligere fase i tillegg til en rekke nye innovasjonspåplussinger på BIA, på SkatteFUNN, på FORNY – altså en rekke ordninger som skal bidra til forskning og innovasjon i det eksisterende og i det nye næringslivet – og slik legge grunnlag for flere gründere og få flere vekstkraftige bedrifter. Det er ingen motsetning, men vi må gjøre noen prioriteringer, og det har vi gjort nå.
Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:03:06]: Alle påplussingene som statsråden snakket om i sitt første innlegg med hensyn til budsjettforslaget vi nå behandler, er bra. La det være klart. Men vi er i verdenstoppen når det gjelder kostnader, da må vi også være i verdenstoppen når det gjelder innovasjon og nyskaping.
Jeg tror det er ganske viktig at vi er lydhøre for initiativ som kommer, særlig når initiativene kommer fra ulike sektorer. Vi har nå et initiativ i Grimstad på Sørlandet. Næringslivet, forskerinstitusjoner og Universitetet i Agder står bak dette laboratoriet. Det er et laboratorium som er viktig for utvikling. Denne gangen kom ikke det med på plusslisten til statsråden. Det er gjort noen prioriteringer, men hva er det som skal til for at nye initiativ, der universitet og næringsliv er enige, skal komme opp på statsrådens prioriteringsliste?
Statsråd Monica Mæland [11:04:13]: Jeg har hatt flere møter med NODE og har hørt mye om Sørlandslab. Det er et veldig spennende prosjekt, og det ligger – som representanten forstår – i grenseland mellom kunnskap og næringsliv. Jeg har vært ærlig overfor NODE om at Næringsdepartementet ikke har egne budsjetter for denne typen pilotlaboratorier, noe helt sikkert veldig mange flere også vil ha bruk for. Men vi har lovet å jobbe videre med dette. Jeg skal jobbe sammen med kunnskapsministeren, og vi skal se videre på dette prosjektet, som ennå er i en tidlig fase, men som er veldig spennende.
Presidenten: Geir Pollestad – til siste oppfølgingsspørsmål.
Geir Pollestad (Sp) [11:04:56]: Et annet forslag i budsjettet som er negativt for små næringsdrivende og gründere, er forslaget om å øke grensen for momsregistrering fra 50 000 kr til 150 000 kr. Under høringen i Stortinget har NHO, Lastebileierforbundet, Bedriftsforbundet, bondeorganisasjonene og andre rettet sterk kritikk mot forslaget, som rammer 25 000 bedrifter i Norge.
I dagens utgave av Nationen kan man lese at Gjermund Hagesæter til tross for dette sier: «Mitt inntrykk er at dei fleste er glade for forslaget.» Og han legger til som begrunnelse: «… det blir enklare for staten.»
Da vil jeg benytte sjansen til å spørre næringsministeren, som kjenner næringslivet godt: Hvilke bedrifter er det dette er godt nytt for? Er det egentlig godt nytt for bedriftene at staten tjener 125 mill. kr på et forslag som de samme bedriftene må betale. Spørsmålet er: Hvem er det regjeringspartiene har inntrykk av er glade for forslaget?
Statsråd Monica Mæland [11:05:59]: Av og til tror jeg det er viktig at politikere gjør det de faktisk har lovet. Dette er et løfte som tre av fire borgerlige partier har gitt. Det er et løfte som er gitt i Sundvolden-erklæringen, og det er altså for å imøtekomme forbrukerne. Forbrukerne blir glade. Jeg får tilbakemeldinger fra de samme organisasjonene som spørreren har snakket med, om at de er imot dette, og de spår at dette får konsekvenser. Men dette er et forbrukervennlig vedtak.
Jeg kan selvsagt ikke svare for hva Gjermund Hagesæter har sagt.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Kirsti Bergstø (SV) [11:06:46]: Mitt spørsmål er til arbeidsministeren.
De færreste planlegger å bli gravid når man er ung uten utdanning, eller er alene. Like lite planlegger man samlivsbrudd idet man går inn i et forhold. Likevel skjer det. Det er fordi livet er en praktisk sak – og ikke en teoretisk øvelse. Spørsmålet er om vi ønsker å legge forholdene til rette for at unger som vokser opp med aleneforsørger, skal få en stabil og selvstendig økonomi og en trygghet i bunnen, eller om det å være alene skal være en fattigdomsfelle.
Overgangsstønaden gjør at man har en liten, men likevel trygg inntekt idet man skaffer seg en utdanning og kvalifiserer seg for arbeidslivet. Anne Kristine Lehn er aleneforsørger. Hun har fortalt til Dagbladet:
«… med 10 000 kroner i måneden utbetalt i overgangsstønad kan vi leve et nøkternt liv med penger nok til mat, og til klær etter hvert som hun vokser til.» – og her kommer noe viktig – «Stønaden har gitt meg roen til å tørre å gå på skole.»
I samme sak forteller arbeidsministeren at det fortsatt skal være mulig å få støtte lenger enn ett år, men sier ikke noe om hvordan dette skal kombineres med å redusere stønaden fra tre til to år.
Jeg lurer på: Kan statsråden garantere at alle som er i samme situasjon som dem som i dag er i aktivitet, også i framtiden kan få overgangsstønad til å skaffe seg selv og ungene sine et trygt liv?
Statsråd Robert Eriksson [11:08:25]: Først: Takk for spørsmålet. Jeg synes det er et godt og viktig spørsmål.
Det regjeringen er svært opptatt av, er: Den viktigste velferdspolitikken man kan føre, er å sørge for at folk blir selvforsørget gjennom egen inntekt. Derfor er det viktig å legge til rette for at de som er alene og forsørger barn, på en rask, god måte og gjennom god oppfølging får muligheten til å komme tilbake til arbeidslivet. Over halvparten av dem som i dag mottar overgangsstønad, har en fot innenfor arbeidslivet. Jeg synes det er viktig at vi hjelper dem til å få begge føttene inn i arbeidslivet, slik at de får muligheten til å være selvforsørget.
Så er det viktig å si, synes jeg, når det gjelder barn som vokser opp med foreldre med lav inntekt eller med foreldre som står utenfor arbeidslivet – for bare å sitere min forgjenger, fra Arbeiderpartiet, Anniken Huitfeldt, som 16. oktober 2011 sa:
«Noe av det vanskeligste ved å være fattig som barn er å bli ekskludert fra sosiale aktiviteter.»
Videre står det:
«Huitfeldt nevner følgende to tiltak på vårt spørsmål om hva partiet vil gjøre for å få ned antallet fattige barn her i landet: * Flere ferie- og fritidsaktiviteter for barn og ungdom gjennom idrett
*Inntektsgradert foreldrebetaling for barnehage (…).»
Dette pekte Huitfeldt på. Derfor er jeg glad for at denne regjeringen målstyrer virkemidlene mot de ungene som trenger det mest – at 30 000 flere familier nå får lavere barnehagekostnader, at de ungene som går på videregående skole og har foreldre med lav økonomi, får 10 000 kr mer i stipend. Denne regjeringen bruker 115 mill. kr på å gjøre det mulig for disse ungene å være med på fritidsaktiviteter og benytte seg av ferietilbud. Denne regjeringen målstyrer altså virkemidlene mot dem som trenger det mest, samtidig som det er viktig å legge til rette for at de foreldrene som står utenfor arbeidslivet, får mulighet til å delta i arbeidslivet.
Kirsti Bergstø (SV) [11:10:34]: Tryggheten ligger i arbeidslivet, men tryggheten ligger også i et trygt arbeidsliv – med begge bena plantet i arbeidslivet. Det er derfor SV har tro på en arbeidslinje som virker. Vi vet at dagens overgangsstønad nettopp fungerer sånn at man kan kvalifisere seg til å få en jobb, i motsetning til ikke å ha arbeidserfaring eller utdanning nok til å kunne stå i trygt arbeid over tid. Hva er alternativet? Jo, det er å motta supplerende sosialhjelp innimellom og kombinere det med strøjobber – en løs tilknytning til arbeidslivet, som gir liten trygghet og en dårlig plattform.
Vi vet at overgangsstønaden virker. Jeg lurer på: Hva er den beste arbeidslinjen? Er det at aleneforsørgere får trygg kvalifisering for arbeidslivet gjennom dagens ordning, eller er det å henvises til utrygge jobber, eventuelt sosialhjelp?
Statsråd Robert Eriksson [11:11:40]: Den tryggeste og beste måten å drive god arbeidslinjepolitikk på, er å hjelpe disse foreldrene inn i arbeidslivet på en rask og god måte. De foreldrene som trenger lengre tid på å omskolere seg, ta utdanning for å kunne klare seg i det ordinære arbeidslivet, opprettholder denne regjeringen unntaksbestemmelser for. De kan i inntil tre år ta utdanning for å komme seg inn i arbeidslivet.
For dem som har et barn som er sykt – sterkt funksjonshemmet eller kronisk syk – beholder denne regjeringen unntaksbestemmelsen om at man kan få overgangsstønad til barnet er 18 år. Har man et barn med forbigående sykdom, legger denne regjeringen til grunn den unntaksbestemmelsen som gjør at man kan være hjemme med barnet og motta overgangsstønad til barnet er i skolealder. Man opprettholder altså dagens unntaksbestemmelser, samtidig som man styrker arbeidslinjen – med tettere og bedre oppfølging – slik at de som er alene med ungene sine, på en raskere og bedre måte får oppleve en av de største frihetene: å være selvforsørget gjennom egen arbeidsinntekt. Det tror jeg er bra for foreldrene – og for ungene.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Karin Andersen.
Karin Andersen (SV) [11:13:02]: Det er mange enestående foreldre her i landet, og det er kanskje en av de tøffeste jobbene man har. Overgangsordningen har virket, det er forsket på den. Jeg lurer på om statsråden og regjeringen har lest den forskningen som Fafo har gjort, som viser ikke bare at enslige forsørgere kommer i arbeid når de får lov til å kvalifisere seg i ro og fred med en inntekt, men det står til og med her at relativt sett går «flere ikke-vestlige innvandrere enn norske over i jobb etter stønadsperioden». Dette er også en ordning som fungerer utmerket, der kravet til aktivitet ble forsterket da SV satt i regjering. Da må jeg spørre statsråden: Er han kjent med denne forskningen, som sier at ordningen virker godt og får folk i arbeid, og at den til og med virker bedre for ikke-vestlige innvandrere? Hvorfor fjerne et godt tiltak som får flere i arbeid og sikrer barn mot varig fattigdom?
Statsråd Robert Eriksson [11:14:05]: For det første fjerner ikke denne regjeringen et godt tiltak. Denne regjeringen gjør et godt tiltak enda bedre.
Jeg er ikke enig med representanten Andersen når hun sier at de skal få lov til å «kvalifisere seg i ro og fred». Jeg synes de skal få lov til å bli kvalifisert med god hjelp og veiledning, med god oppfølging, som er målrettet, så man kommer raskere tilbake til arbeidslivet. Målet må ikke være at man skal gå i et kvalifiseringsløp lengst mulig, men faktisk få hjelp og oppfølging raskest mulig for å komme tilbake til arbeidslivet.
Men så ser regjeringen – og det tror jeg at jeg og representanten Andersen er hjertens enige om – at noen trenger lengre tid på utdanning, og noen har krevende oppgaver knyttet til at man har ansvar for barn med funksjonshemninger og barn med kroniske sykdommer. Derfor opprettet også denne regjeringen den unntaksbestemmelsen som gjelder i dag.
Presidenten: Fredric Holen Bjørdal – til oppfølgingsspørsmål.
Fredric Holen Bjørdal (A) [11:15:13]: Stoltenberg-regjeringa var ikkje heilt fornøgd med overgangsstønaden slik han var utforma då vi tok over, og derfor endra vi han frå å vere ein passiv stønad til å bli ein aktivitetsstønad. Vi stilte krav om at du måtte vere uforskyldt arbeidsledig, aktivt arbeidssøkjande eller på tiltak, men den skulle framleis gjelde inntil tre år. Dette har gjeve ei positiv utvikling, og vårt aktivitetskrav har gjeve god effekt. Då er jo spørsmålet: Kva er det som gjer at trass i denne positive utviklinga og trass i at stønaden bidreg til å flytte menneske vekk frå trygd og over til sjølvstendig inntektsgjevande arbeid, meiner arbeidsministeren likevel at det er så viktig å kutte i livsgrunnlaget til desse, primært kvinnene?
Statsråd Robert Eriksson [11:15:58]: Det er ikke viktig å kutte i livsgrunnlaget. Det som er viktig, er å sørge for at de får et bedre livsgrunnlag raskere. Jeg klarer ikke å skjønne representantens poeng når han mener at det er positivt at man skal kunne gå og vente i tre år for at man skal bli hjulpet godt inn mot arbeidslivet. Hvis man kan sette inn innsatsen tidligere og bedre for å kunne hjelpe dem tilbake på ett år, vil det øke inntektene deres raskere, det vil gi dem begge føttene inn i arbeidslivet raskere. Husk at 54 pst. allerede har en deltidsjobb og allerede er en del av arbeidslivet. Mitt mål og min og regjeringens ambisjon er å sørge for at de får muligheten til å få gleden av å være selvforsørget med egen arbeidsinntekt langt raskere enn det som er tilfellet i dag. Derfor endret Arbeiderpartiet på 1990-tallet overgangsstønaden, som også var en stor debatt den gangen, men som har vist seg å bli en stor suksess da man tok innstramningene under Gro Harlem Brundtlands tid.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Else-May Botten (A) [11:17:15]: Regjeringen har det første året vært svært opptatt av å selge statlig eide selskaper, og det er vel egentlig ingen overraskelse for noen. Det har alltid vært en fanesak for både Høyre og Fremskrittspartiet med økt privatisering og utsalg av statlig eide selskaper. Men det er overraskende at regjeringen går så offensivt til verks, med så dårlig argumentasjon. Dette viser at salgene først og fremst er ideologisk motivert, ikke minst med tanke på argumentasjonen rundt maktspredning. Hvor mye makt skal spres, og hvor skal makten sendes?
Mye tyder på at flere av selskapene som er til salgs, vil havne på utenlandske hender. Det regjeringen faktisk gjør, er å selge selskaper som går godt i Norge, til utenlandske selskaper eller papirfond for så å bruke pengene til å investere i utenlandske selskaper. Hvorfor skal ikke staten kunne satse på å investere i selskaper også her i landet?
Også i stortingsmeldingen som statsråden kommer med når det gjelder dette, er det tydelig at det ikke er et snev av oppkjøpsinteresse å spore. Den ene fullmakten for oppkjøp som forelå, som var knyttet til Hydro, har man til og med sagt nei til.
Mitt spørsmål går derfor til næringsministeren. Kan næringsministeren svare på hvordan regjeringens planlagte utsalg vil påvirke økt verdiskaping og trygge arbeidsplasser her til lands?
Statsråd Monica Mæland [11:18:53]: Denne gangen skal jeg prøve å svare på rett spørsmål, som jeg forstår at jeg ikke gjorde sist.
Det er slik at vi har framlagt en eierskapsmelding hvor vi er veldig tydelig på at staten er og fortsatt kommer til å bli en stor eier i norsk næringsliv. Det er få land som har større statlig eierskap enn det Norge har. Det vi har gjort, er å stille spørsmålet: Hvor skal staten eie, og hvor skal den ikke eie? For en del selskaper er det ikke noen annen begrunnelse enn at staten har et rent forretningsmessig eierskap. Det er ikke god nok grunn til at staten skal være eier når vi er så dominerende som det vi er, og derfor har vi sagt at vi ber om fullmakt til å selge disse selskapene.
Men det som er spesielt, er at de selskapene vi nå har privatisert, er basert på fullmakter innhentet av den rød-grønne regjeringen. Entra og Cermaq var fullmakter innhentet av den rød-grønne regjeringen. Det siste den rød-grønne regjeringen gjorde, var å selge EWOS til to «private equity»-selskaper rett før den gikk av. Så den plutselige ideologiske uenigheten knyttet til disse selskapene stiller jeg meg rett og slett spørrende til.
Staten skal legge til rette for gode rammebetingelser for hele næringslivet, og vi skal fortsatt eie en god del selskaper, men da skal vi gjøre det fordi det er gode grunner til det.
Else-May Botten (A) [11:20:18]: Jeg ønsker å gjenta at man selger norske statlig eide bedrifter som går godt, og som gir store milliardinntekter til fellesskapet årlig. Det er ingen motsetning mellom statlig eierskap og et profesjonelt eierskap, for statsråden budsjetterer nå med et utbytte på 15 mrd. kr neste år fra de statlig eide selskapene, under Næringsdepartementets poster. Dette er årlige inntekter som forsvinner om statsråden selger ut selskaper.
Disse årlige inntektene bidrar faktisk til vekst i landet gjennom aktiv næringspolitikk, de finansierer sykehjemsplasser, skoler osv., men framover tyder pilene på at oljeinntektene vil bli redusert. Statsråden har takket nei til 80 mrd. kr i skatteinntekter, så hvordan vil statsråden dekke inn disse titalls milliardene kroner i tap av inntekter framover, med hensyn til økt verdiskaping?Representanten sa 80 mrd. kr i inntekter på skatt og disse titalls milliardene, men mente 8 mill. kr i skattelette.
Statsråd Monica Mæland [11:21:12]: Vi er i en heldig situasjon. Vi selger selvsagt ikke virksomheter – eller privatiserer dem – fordi vi trenger penger. Vi er i en veldig heldig situasjon.
Men jeg må bare gjenta: De fullmaktene vi har håndtert, har vi håndtert på bakgrunn av fullmakter innhentet av den rød-grønne regjeringen – som altså nå, etter et år, har et helt annet ideologisk forhold til dette. Det er veldig spesielt.
Jeg kan bekrefte at staten er og kommer til å bli en stor eier i norsk næringsliv, men det ville være bra for næringslivet om vi fikk et større mangfold. Entra-noteringen medførte over 6 000 småsparere som aksjonærer. To tredjedeler av de ansatte kjøpte eierandeler i selskapet de jobber i. Det tror jeg er bra for næringslivet.
Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Odd Omland.
Odd Omland (A) [11:22:06]: Jeg hører hva næringsministeren sier, men jeg vil heller oppfordre henne til å lytte litt mer til Petter Stordalen, som i Dagbladet den 17. oktober tok til orde for at vi må se forbi politiske og ideologiske prinsipper og ikke selge for enhver pris, men heller se hva som er fornuftig. I den samme artikkelen siterte han Göran Persson, som klokelig har sagt at vi ikke skal selge fjellet, skogen eller vannet.
Stordalen mener også bl.a. at det er uklokt å selge Flytoget. Det er jeg enig i. Flytoget er et selskap som har utviklet seg svært positivt under statlig eierskap, og det går godt. Det har nær 100 pst. kundetilfredshet. Det representerer også en viktig del av infrastrukturen rundt hovedstaden. Kan næringsministeren forklare hvordan det vil bedre statens inntekter, selskapets drift og gagne kundene spesielt hvis selskapet selges?
Statsråd Monica Mæland [11:23:10]: Nå har jeg akkurat redegjort for at det vi har gjort i eierskapsmeldingen, er å gå gjennom hvilke selskaper det er gode grunner for at staten eier og hvilke selskaper det ikke er gode grunner for at vi eier, utover det rent forretningsmessige. Vi eier selskaper som gjør det bra, og vi eier selskaper som ikke gjør det så bra, fordi det er viktig. Flytoget – og la meg bare si at Stortinget skal få alle muligheter til å diskutere både Flytoget og alle andre selskaper – opererer på en linje som er konkurranseutsatt. Like lite som staten trenger å eie et busselskap, et taxiselskap eller et rederi, trenger vi å eie Flytoget.
Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.
Geir Pollestad (Sp) [11:23:56]: Jeg tror det er like uheldig å ha et ideologisk forhold til statlig eierskap som det er å ha en ideologisk tilnærming til nedsalg i statlige bedrifter. Dette er definitivt et rom der en bør bruke den pragmatiske tilnærmingen. Det som er konsekvensen av et kraftig nedsalg nå, er jo at en vil tilføre ytterligere midler til Statens pensjonsfond utland, og at Norge vil få et større eierskap på verdens børser. Vi vet at i tredje kvartal hadde Telenor et brutto driftsresultat på 10,3 mrd. kr. Oljefondet hadde i samme periode 0,1 pst. avkastning.
Mitt spørsmål er: Kan det telle som en særskilt begrunnelse, òg for denne regjeringen, å sikre nasjonalt eierskap til viktige norske bedrifter, og kan det telle som en særskilt begrunnelse at det faktisk kan vise seg å være en god investering å være en tung eier i viktige norske bedrifter som Telenor?
Statsråd Monica Mæland [11:24:58]: Vi har jo i eierskapsmeldingen akkurat redegjort for hvilke selskaper det er gode grunner for at staten eier, og for hvor det ikke foreligger slike grunner, og det skal Stortinget få lov til å diskutere. Det som er litt spesielt, er at når den rød-grønne regjeringen – med Senterpartiet i regjering – selger f.eks. EWOS, som noe av det siste den gjør, er det ikke ideologi. Når denne regjeringen går igjennom og begrunner det statlige eierskapet, er det ideologi. Det er en veldig pussig argumentasjon. Jeg beskyldes gjerne for å ha ideologi. Jeg driver med politikk. Det er jobben vår å gjøre politiske vurderinger.
Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til siste oppfølgingsspørsmål.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:25:39]: Eg meiner det var ein stor tabbe av regjeringa å gå inn for eit sal, først av EWOS – tillate at Cermaq selde EWOS ut – og deretter av Cermaq, som er verdsleiande på oppdrett. Med det har regjeringa seld seg fullstendig ut av norsk oppdrettsnæring. Oppdrettsnæringa kjem antakeleg til å bli eit av dei aller viktigaste næringsområda for Noreg i framtida – større enn olja. Difor er det heilt på sin plass å samanlikne dette med situasjonen vi stod overfor på 1970-talet – om ein skulle selje seg ut av Statoil – eller med Finland, om dei skulle ha selt seg ut av Nokia før det tok av der. Men det er gjort.
Spørsmålet er om ein ny tabbe er på veg. Cermaq-salet gav inntekter på rundt 9 mrd. kr. Kvar går dei pengane? Går dei berre rett inn i Oljefondet, rett til utlandet, dei òg, eller vil regjeringa bruke dei pengane til å gi tilbake, investere i kystsamfunna, og rett og slett bidra til å skape ei berekraftig vekstframtid for oppdrettsnæringa også i framtida?
Statsråd Monica Mæland [11:26:48]: Det er en ærlig sak å ombestemme seg og mene at det man gjorde i regjering var dumt. Det er ikke så sjelden det skjer når man kommer i opposisjon. Det er nå likevel sånn at jeg mener at det er gode grunner for at staten ikke behøver å være eier i ett av veldig mange oppdrettsselskaper. Cermaq er et spennende selskap, og jeg er helt sikker på at Mitsubishi kommer til å være en god forvalter av det selskapet. Så må det ikke forundre noen, spesielt ikke dem som er for formuesskatt, at det er utenlandske eiere som kjøper seg opp i en del selskaper. Marine Harvests eier betaler ikke formuesskatt. SalMars eier gjør det.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.