Rasmus Hansson (MDG) [12:42:17]: Mitt spørsmål til finansministeren lyder:
«Kapittelet om bærekraft og indikatorene for bærekraftig utvikling er utelatt fra nasjonalbudsjettet for 2015.
Kan statsråden forklare hvorfor dette er gjort, hvor i regjeringen ansvaret for bærekraft nå ligger, og hvordan regjeringen skal håndtere Norges arbeid for en bærekraftig utvikling uten målbare indikatorer?»
Statsråd Siv Jensen [12:42:44]: Representanten Hansson er opptatt av indikatorer. Da er det i og for seg fristende å konkludere med at alle indikatorer peker på at regjeringen har lagt frem et godt budsjett for miljøet når Miljøpartiet De Grønnes fremste kritikk er hvor i budsjettdokumentet de ulike omtalene er plassert.
Indikatorene for bærekraftig utvikling ble sist oppdatert av Statistisk sentralbyrå 11. juni i år. De har siden ligget på byråets hjemmesider, fritt tilgjengelig for både representanten Hansson og alle andre.
I regjeringens politiske plattform understreker vi at regjeringen vil bygge sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Dette hensynet har stått sentralt i arbeidet med statsbudsjettet for 2015.
God bruk av samfunnets ressurser legger til rette for at også kommende generasjoner kan få ivaretatt sine behov, herunder føre-var-prinsippet.
Brundtland-kommisjonen definerte i 1987 bærekraftig utvikling som en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstilt sine behov. Målet om bærekraftig utvikling kan reformuleres som et krav om at hver generasjon må etterlate en samlet formue, inklusiv miljø- og naturkapital, som er så stor at kommende generasjoner kan unngå nedgang i levestandarden. Tilnærmingen retter bl.a. oppmerksomheten mot at våre samlede ressurser må brukes best mulig.
På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien som er sentral for vår inntektsutvikling. Høy produksjon og inntekt sikres over tid best gjennom en effektiv og bærekraftig utnyttelse av alle ressurser, også miljø- og naturressurser. En god inntektsutvikling vil også gjøre det lettere å ivareta hensynet til bærekraftig utvikling.
Effektiv ressursbruk og bærekraftig utvikling er et ansvar for hele regjeringen, og det ansvaret tas alvorlig. Denne erkjennelsen er bakgrunnen for at hensynet til god offentlig ressursbruk er gitt mer omfattende omtale i Nasjonalbudsjettet for 2015.
I avsnitt 5.5 drøftes viktigheten av å ivareta forvaltning av naturressurser og miljø. Samtidig er mange av de temaene som tidligere var omtalt i kapitlet om bærekraft, nå dekket i andre kapitler. Inntektsfordelingen er omtalt i kapittel 2, bærekraftige statsfinanser i kapittel 3.2. Klimapolitikken, herunder behovet for internasjonalt samarbeid, og utslipp til luft er omtalt i kapittel 3.7 og bruken av menneskelige ressurser i kapittel 5.4.
Omleggingen av Nasjonalbudsjettet for 2015 er i tråd med utviklingen internasjonalt om å legge vekt på grønn vekst, hvordan naturkapitalen kan opprettholdes samtidig som det legges til rette for økonomisk vekst.
Rasmus Hansson (MDG) [12:45:32]: Jeg konstaterer at statsråden ikke svarer på hvorfor kapittelet er fjernet, og heller ikke på hvor i regjeringen ansvaret for bærekraft nå ligger, og hun omgår det faktum at et helt kapittel på 20 sider med en rekke indikatorer er fjernet. Henvisningen til at man kan finne dette hos Statistisk sentralbyrå, er interessant. Hvis statsråden mener at alt som er interessant ved statsbudsjettet, kan finnes på hjemmesidene til forskjellige organer, kan man spare mye arbeid her på Stortinget.
Jeg vil gå videre til å minne om at stortingsmeldingen Et mangfoldig og verdiskapende eierskap, fra Solberg-regjeringen, som nå er til behandling, har følgende setning i seg: Regjeringen forventer at selskapene – altså statens selskaper – «rapporterer om sitt arbeid med samfunnsansvar, med vekt på vesentlige utfordringer, mål og indikatorer for måloppnåelse». Hvordan kan statsråden forklare logikken bak at private, statseide selskaper pålegges å rapportere indikatorer for bærekraft, mens regjeringen selv dropper en sånn rapportering?
Statsråd Siv Jensen [12:46:37]: Jeg er ikke helt sikker på om jeg forsto kritikken i det spørsmålet. Jeg svarte på hovedspørsmålet: Vi har ikke unnlatt å rapportere, vi har rapportert på en annen måte i år enn i fjor, i tråd med anbefalinger internasjonalt om en bredere rapportering. Spørsmålet om hvem som har ansvar, svarte jeg i grunnen på også, nemlig at hele regjeringen har ansvar for det, og det kommer til syne både gjennom budsjettdokumentene og gjennom den rapporten som Rasmus Hansson nå nettopp refererte til.
Rasmus Hansson (MDG) [12:47:14]: Jeg har ingen flere spørsmål.
Presidenten: Da går vi til spørsmål nr. 9.