Marit Nybakk (A) [13:09:55]: Jeg har altså tillatt meg å stille et spørsmål til. Det ble stilt til onsdagen før sesjonen i Nordisk råd – bare for å forklare hvorfor det ligger her nå.
«I Stoltenberg-rapporten ble det foreslått at «i land og områder der de nordiske landene ikke har ambassader eller generalkonsulater, kan landene drive felles stasjoner». Forslaget fikk bred tilslutning, og et tettere samarbeid ble bekreftet i nordisk utenriksministermøte i mars 2013.
Hva er status i ambassadesamarbeidet, og vil utenriksministeren ta initiativ til å få fortgang i arbeidet?»
Utenriksminister Børge Brende [13:10:37]: Dette er et viktig spørsmål, som representanten tar opp, og vi diskuterte det jo også i forbindelse med Nordisk råd. Jeg hadde med meg spørsmålet fra representanten Nybakk, og jeg brukte det som bakgrunn for igjen å ta opp dette med de andre nordiske utenriksministrene. Så dette spørsmålet har absolutt hatt sin funksjon, og representanten Nybakk og jeg har jo også diskutert dette tidligere.
Det er lange tradisjoner for et tett samarbeid mellom de nordiske utenrikstjenestene, både på hovedstadsnivå og lokalt mellom utenriksstasjonene. Formelt og uformelt samarbeid er vel etablert på det administrative, konsulære, utlendingsfaglige og beredskapsmessige området. Nordiske diplomater konsulterer hverandre også om stedlige politiske forhold, analyse, politisk rapportering og andre saker av felles interesse. Det er en viktig del av det nordiske ambassadesamarbeidet.
Representantens spørsmål gjelder oppfølgingen av Stoltenberg-rapportens punkt 10 om styrket samarbeid mellom de nordiske utenrikstjenestene. Siden rapporten ble fremlagt 9. februar 2009, er kontakten mellom de nordiske utenrikstjenestene betydelig styrket. Nordisk samarbeid står jevnlig på dagsordenen når jeg møter mine nordiske kollegaer i ulike sammenhenger, senest initiert også fra norsk side under Nordisk råds sesjon i Stockholm, 28. og 29. oktober, i forrige uke.
Embetsmenn i departementene møtes også regelmessig for å drøfte fremdriften i pågående og planlagte samarbeidsprosjekter. Det er etablert nordiske kontaktgrupper på en rekke relevante områder, bl.a. på områder som IKT, sikkerhet, utlendingsfeltet, konsulære tjenester, kriseberedskap, eiendom og personalspørsmål.
I en tid der forventningene til utenrikstjenestene øker samtidig som budsjettene er under press, er det viktig at de nordiske landene samarbeider så nært som mulig for å utnytte ressursene mest mulig effektivt. I tillegg til kostnadseffektivitet ser vi at et tettere nordisk samarbeid kan bidra til økt nordisk identitet og synlighet. Dette vet jeg at representanten – den tidligere presidenten i Nordisk råd – er opptatt av.
Når det gjelder fellesnordiske samlokaliseringsprosjekter, som jeg også vet at representanten er opptatt av, er vi allerede kommet et godt stykke på vei. Det felles nordiske ambassadehuset i Yangon, Myanmar, hvor komiteen nylig var på besøk, er et godt eksempel på det. Fra det som opprinnelig startet som et begrenset samarbeid mellom Norge og Danmark, har vi i dag et fellesnordisk kanselli med alle nordiske land, unntatt Island, representert.
I Astana, Kasakhstan, deler Norge, Sverige og Finland kanselli og visse felles funksjoner. I Luanda, Angola, har Norge og Sverige helt nylig flyttet inn i en felles bygning, og i Kabul, Afghanistan, planlegges det et samarbeid mellom Danmark og Norge.
Marit Nybakk (A) [13:13:41]: Det er riktig at saken ble tatt opp i Stockholm i forrige uke, der lederen for Stoltenberg-rapporten, Thorvald Stoltenberg, for øvrig var gjestetaler torsdag morgen.
Jeg vil legge til at et styrket samarbeid mellom de enkelte nordiske lands utenrikstjenester faktisk er viktig av flere grunner. Det er naturligvis viktig for å utnytte våre ressurser, men det er også for å synliggjøre Norden i andre deler av verden. Stadig flere land ser mot Norden, ser mot den nordiske modellen, og Norden er nesten blitt et varemerke. I Nordisk råd er det faktisk slik at man er veldig opptatt av å få til en videreutvikling når det gjelder dette med å samarbeide rundt utenrikspolitiske spørsmål. Samlokalisering er jo en viktig start, kanskje på et mer aktivt ambassadesamarbeid. Jeg har også merket meg Yangon og Berlin, og det er vel kanskje planer i New York, men jeg vet ikke om utenriksministeren vil si noe om hvordan han oppfatter at samlokalisering også bidrar til større samarbeid på andre utenriksområder.
Utenriksminister Børge Brende [13:14:49]: Jeg tror allerede man har sett synergier, spesielt der man er samlokalisert, men jeg tror også med hensyn til Stoltenberg-rapporten at hele tenkningen har endret seg siden 2009, selv der man ikke er samlokalisert. Som jeg sa til representanten, ser vi at nordiske diplomater konsulterer hverandre også om stedlige politiske forhold og analyser i større grad. Man deler også politisk rapportering, iallfall tidvis, og andre saker av felles interesse, i tillegg til det jeg nevnte om mer operasjonelle tekniske sider, slik som IKT. På noe lengre sikt arbeider vi med planer om fellesnordiske løsninger i ytterligere fem–seks byer, deriblant ser vi på muligheter i New York, som representanten var inne på, som ville ha vært en veldig god markering av Norden.
Marit Nybakk (A) [13:15:53]: Jeg vil bare følge opp med et kort spørsmål: Her er det samarbeid på ulike områder, og det er også samarbeid mellom de nordiske ambassadene når det gjelder naturkatastrofer, krisesituasjoner o.l. Er det mulig å tenke seg økt nordisk samarbeid også ute i felten når det gjelder bistand og utviklingsprosjekter?
Utenriksminister Børge Brende [13:16:18]: Vi hadde en middag for nordiske utviklingsministre i Stockholm, hvor vi hadde en bred drøfting av de nye bærekraftsmålene og satsing innenfor utdanning. Vi var også inne på om det er slik at vi kan ha muligheter for felles prosjekter ute. Det er spørsmål knyttet til dette med konstitusjonelle ansvarsområder og hvordan man i så fall skal gå sammen. Dette må det tenkes grundig gjennom, men hvis det er felles innsats i et land, og man gjennom et samarbeid kan ha større effekt, må man kunne løse de utfordringene gjennom å etablere det som prosjekt. Det må vi se nærmere på, men jeg synes det er en god og spennende idé.