Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Erna Solberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen. Første hovedspørsmål er fra Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) [10:02:12]: Arbeiderpartiet er for statlig eierskap, men har et pragmatisk syn på hva staten skal drive med, og hvordan. Formålet kan være ulikt: å sikre inntektene fra våre naturressurser eller ivareta andre viktige samfunnshensyn, som med Norsk Tipping eller Vinmonopolet. Det kan også handle om rent kommersielle interesser, og da forventer vi at selskapene drives etter forretningsmessige prinsipper, gjerne i sameie med private interesser. Statlig eierskap er ikke en sovepute for virksomheter som drives ulønnsomt, eller som har mistet sin posisjon i markedet. Vi har også et pragmatisk syn på eierandelens prosentsats, eksempelvis slik vi så da Hydro inngikk allianse med brasilianske Vale.

Nå har regjeringen varslet nedsalg i statlig virksomhet. Kritikken av staten som eier har kommet i hovedsak fra Høyre og Fremskrittspartiet i denne sal, og nå ser vi at regjeringen har solgt alle aksjene i Cermaq, de har børsnotert Entra og bedt Stortinget om fullmakt til å selge seg helt ut av en rekke statseide selskaper, inkludert Flytoget.

Hovedbegrunnelsen er maktspredning og styrking av det private eierskapet. Men er det det vi ser som resultat av denne politikken, eller er det en rent ideologisk tilnærming? Her er det snakk om store milliardverdier, og det er grunn til å anta at vi i hovedsak vil se utenlandske kjøpere, blant dem store fond, og ikke i hovedsak norske private miljøer.

Om vi sammenligner staten som eier i delprivatiserte og børsnoterte bedrifter med selskap på børs, med spredt eierskap, ofte med innslag av institusjonelle utenlandske eiere som store fond, er det på ingen måte åpenbart at statlig eierskap gir mindre maktspredning enn om de nevnte fondene kjøper ut statens eierandeler. Der hvor staten har vært eier, har selskapene gått godt, gitt gode marginer og god inntjening til fellesskapet, så det er ikke penger Norge trenger ved et slikt nedsalg.

Jeg ønsker å vite hvilket belegg statsministeren har for å hevde at det statlige nedsalget vil føre til mer maktspredning, mer privat eierskap og mer norsk eierskap i det norske kapitalmarkedet.

Statsminister Erna Solberg [10:04:28]: Jeg er glad for at Arbeiderpartiets parlamentariske leder understreker at Arbeiderpartiet har et pragmatisk forhold til statlig eierskap. Det høres ikke alltid slik ut i debatten. Det høres heller ikke alltid ut som man har husket sin egen historie.

Vi har også et pragmatisk forhold til dette, men vi har et systematisert pragmatisk forhold til det. Derfor har vi lagt frem en stortingsmelding som kategoriserer ut fra prinsipper hvordan eierskapet skal være. Det er noen viktige, store bedrifter som staten skal ha et stort eierskap i, fordi de betaler i forhold til infrastruktur i Norge, fordi de betaler i forhold til forskning og å ha hovedkontorer her for å kunne videreutvikle og sikre et nasjonalt norsk eierskap. Derfor har vi sagt at det ikke er aktuelt å gå under ca. en tredjedels eierskap i disse selskapene. Så er det noen andre store selskaper som vi har sagt at vi vil ha en høyere eierandel i.

Og så er det for noen selskaper vi sier at på disse områdene er det ikke en spesiell grunn til at vi skal ha et statlig eierskap, det vi kaller kategori 1-selskapene i stortingsmeldingen. Dette er selskaper som vi mener det kan være naturlig at vi avvikler eierskapet i i årene fremover. Det er gjort rede for i stortingsmeldingen grunnene for hvert enkelt selskap. For noen av de selskapene som vi nå har avviklet, ble det innhentet salgsfullmakter under den forrige regjeringen. Jeg går ut fra at det var fordi de selv hadde hatt en vurdering av at det var klokt at ikke staten lenger skulle eie. Både Cermaq og Entra var det salgsfullmakter på under forrige regjering, fordi man mente man skulle begrense seg eller eventuelt selge seg ut av disse selskapene. BaneTele ble solgt til Bredbåndsalliansen og Secora til Torghatten ASA under de rød-grønne. Jeg går ut fra at det er et bevis på den pragmatiske holdningen som den gang var, og det er i tråd med det vi har: en pragmatisk holdning, men med sikkerhet for at viktige bedrifter blir norskeide og norskkontrollerte.

Jonas Gahr Støre (A) [10:06:36]: Takk for et tominutters sammendrag av stortingsmeldingen. Jeg fikk ikke svar på spørsmålet om hvorvidt dette nedsalget vil føre til styrking av privat eierskap og maktspredning.

Men la meg ta et konkret oppfølgingsspørsmål. Statskog forvalter i overkant av en femtedel av landarealet i Norge, inkludert store skogarealer. Dette er et eksempel på noe som har vært felleseie i vårt land, som har fungert godt, og som har gitt allmennheten god adgang til skogens mange gleder, bl.a. jakt og fiske.

Nå vurderer regjeringen ulike modeller for privatisering av Statskogs virksomhet. Dette har vakt stort engasjement. Norges Jeger- og Fiskerforbund, med tusenvis av medlemmer landet rundt, advarer sterkt mot regjeringens privatiseringsplaner. De sier at jakt har blitt nesten uoppnåelig i deler av landet, med unntak av steder der det er tilgang til jakt og fiske på statsgrunn.

Denne nedsalgspolitikken er en måte å endre hvordan Norge ser ut og fungerer. Det er iallfall ikke å styrke nordmenns adgang til det som er felleseie, og derfor stiller jeg spørsmålet: Hvordan er regjeringen uenig med Jeger- og Fiskerforbundet i denne saken?

Statsminister Erna Solberg [10:07:42]: Vi er opptatt av at vi skal sikre allmenningens rettigheter, som Statskog forvalter også i årene fremover. Blant annet er det en klar spesifikasjon i det oppdraget Statskog har fått, at man skal kartlegge og belyse i hvilken grad allmennhetens tilgang til jakt – og vilkår for jakt, fiske, friluftsliv og andre brukerinteresser – kan påvirkes når det gjelder en sånn privatisering, og på hvilken måte man kan sikre at den ikke skal bli dårligere. Det er noe vi har tatt hensyn til når vi har bedt Statskog om å vurdere ulike former for utsalg av noen skogområder eller større aktivitetsområder.

Grunnen til at vi gjør det, er ønsket om å styrke norsk skogindustri. Det handler om å sørge for at vi i årene fremover kan forvalte skogen i Norge på en enda mer aktiv måte, og sørge for det jeg opplever at et stort og bredt flertall her på Stortinget er opptatt av: at skogen er en fremtidsressurs som vi skal ha god forvaltning av i vårt land. Da mener vi at privat eierskap kan bidra til å forvalte den bedre enn hva Statskog gjør i dag, men vi er absolutt opptatt av allmennhetens interesser i dette, og det er spesifisert i det oppdraget som Statskog har fått.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Else-May Botten.

Else-May Botten (A) [10:09:00]: Jeg frykter at den ideologiske tilnærmingen som regjeringen har til utsalg av statlig eierskap, nok en gang vil medføre tapte inntekter til fellesskapet. Innbyggerne i Trondheim husker godt Høyre og Fremskrittspartiets salg av byens e-verk, noe man har tapt 1 mrd. kr på.

I Aftenposten lørdag omtalte tidligere styreleder i Telenor det statlige eierskapet i Norge som «oppsiktsvekkende vellykket». Ser man på kursutviklingen på Oslo Børs for Telenor, som står på nedsalgslisten til regjeringen, har de hatt en årlig avkastning på i gjennomsnitt 12,5 pst. I budsjettet for 2015 forventes et utbytte på 5,7 mrd. kr for Telenor. Et nedsalg vil med andre ord medføre at fellesskapet igjen går glipp av framtidige milliardinntekter.

Går regjeringens mål om et redusert statlig eierskap foran målet om å sikre inntekter til fellesskapet?

Statsminister Erna Solberg [10:09:56]: Jeg synes jeg nå hørte et innlegg som ikke reflekterte den pragmatiske holdningen til Arbeiderpartiet med hensyn til hva man skal eie eller ikke eie, men derimot et ideologisk forsvar for at staten alltid bør eie det meste. Det synes jeg er feil, jeg synes man skal vurdere hvert selskaps utviklingspotensial og hvert selskaps betydning for Norge. Det finnes viktige kjerneselskaper, som f.eks. Telenor, og vi har sagt at her skal man ha et strategisk viktig eierskap, sånn at forskningsutviklingen og hovedkontorene kommer til å fortsette å være der, men ikke nødvendigvis med samme store eierandel. Hvorfor? Jo, bl.a. fordi når man skal gå inn i store, nye markeder, tar man mer risiko jo større eier man er. Det var en større diskusjon i Stortinget i forrige periode om India-engasjementet til Telenor. Det har et potensial, men viser seg foreløpig ikke å gi samme type avkastning som man skulle ønske. Det er en av de utfordringene vi er nødt til å ta. Dette er ikke ideologi, det er faktisk å forvalte verdiene til den norske staten på en god måte.

Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:11:09]: Kristelig Folkeparti mener det er rom for en viss reduksjon av statlig eierskap. Et nedsalg av statlige eierandeler i selskap vil gi store inntekter til staten. Vi opplever at deler av kritikken mot nedsalg skyldes frykt for at disse pengene kan puttes inn i utenlandske fond, aksjer eller eiendom. Mitt spørsmål til statsministeren er da: Hvordan stiller statsministeren og regjeringen seg til å forvalte inntektene fra salg på en slik måte at det kan fremme gründervirksomhet og verdiskaping i Norge, f.eks. gjennom å opprette såkornfond e.l., istedenfor å sette dem inn i aksjer eller utenlandske fond og eiendom?

Statsminister Erna Solberg [10:11:57]: Nedsalg av statlig eierskap skal ikke brukes til å undergrave handlingsregelen eller en ansvarlig økonomisk politikk. Så er det i utgangspunktet ikke mangel på penger i Norge, men med det handlingsrommet vi har i den økonomiske politikken, må vi alltid passe på at vi ikke bruker mer penger enn det norsk næringsliv totalt sett tåler.

Så er det mange positive og gode virkemidler som man kunne hatt mer av. Regjeringen er for såkornfond, vi er for stimulans til ulike andre bidrag, og vi er også for at privat eierskap kan investere i mer risikofylte prosjekter. Det er derfor vi bl.a. foreslår en ny balanse innenfor formuesskatten, hvor vi øker verdsettelsen av eiendom, men vi senker satsene i formuesskatten, fordi vi vet at lokal privat kapital ofte kan bidra til at små gründerbedrifter løftes videre. Så må vi hindre at de har så vanskelige rammebetingelser at de må betale skatt før de tjener penger. Det er også viktig – ikke bare å løpe etter med nye statlige penger, men sørge for at de private pengene bidrar til arbeidsplasser.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) [10:13:12]: Et av selskapene som regjeringen legger opp til å selge seg ned i og gi fra seg kontrollen i, er Kongsberg Gruppen. En av Kongsberg Gruppens viktigste oppgaver er utvikling og produksjon av våpen og militært materiell. Ved et nedsalg har vi ingen kontroll på hvem som overtar majoriteten av eierskapet i Kongsberg Gruppen og kontrollen over selskapet. Det vil sannsynligvis havne i utenlandske hender.

Mitt spørsmål er: Betyr det ingenting for statsministeren hvem som eier Kongsberg Gruppen og har kontroll over selskapet, eller finnes det eiere som heller ikke statsministeren ønsker å ha inn i Kongsberg Gruppen, med den virksomheten de driver?

Statsminister Erna Solberg [10:13:57]: Vårt forslag til endringer i eierskapet i Kongsberg Gruppen er ikke å selge seg ut av Kongsberg Gruppen. Det er heller ikke sånn at norsk lov og regelverk knyttet til våpenkontroll, -utvikling eller våpenmateriell vil endre seg som følge av at man endrer eierskapsandelene. Kontroll på hva vi produserer i Norge, kontroll på hvor vi selger i Norge, er regulert gjennom andre lover og regler. Det gjelder også for alle helprivateide selskaper som produserer ut av Norge.

Vi er opptatt av at det kan være at vi får strategiske, gode partnere, det kan være vi kan utvikle selskapet enda bedre i fremtiden, gjøre arbeidsplassene sikrere. Vi vil i alle sammenhenger hvor vi går ned i eierandeler, vurdere arbeidsplassene, utviklingen, sikkerheten. Mulige partnere som kan bidra til faktisk å gjøre dette til et enda bedre selskap, vil alltid ha første rang i de vurderingene vi gjør av viktige selskaper når vi går ned i eierandeler.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) [10:15:08]: Jeg har et tilleggsspørsmål når det gjelder Statskog. Statskog eier jo omfattende, men også veldig varierte eiendommer fra drivbar skog, men også statsallmenninger, som i stor grad kan være felleområder med sterke beiterettigheter, som er varierte og med sterke allmenne interesser.

Mitt spørsmål til statsministeren blir egentlig: Når en går inn på mulig privatisering i Statskog, kan en vel ikke gå inn på det som angår statsallmenningene, hvor en har de sterke fellesskapsinteressene? Dette må være sterkt begrenset og i liten grad kunne berøre noen særlig store områder.

Statsminister Erna Solberg [10:15:53]: Det er jeg helt enig i. Langsiktige, allmenningsrettigheter som forvaltes av Statskog i dag, vil måtte sikres for allmennheten også i fremtiden. Derfor ligger disse spørsmålene inne som en del av de vurderingene Statskog skal gjøre når de nå utreder ulike modeller for hvordan man kan privatisere deler av foretakets skogvirksomhet – jeg understreker skogvirksomhet. Det er det oppdraget er – ikke slik som det ble gitt inntrykk av tidligere, at det dreier seg om å privatisere de forvaltningsoppgavene som Statskog sitter med, på vegne av det norske folk.

Så kommer vi tilbake til hvordan man praktisk kan gjøre det, men utgangspunktet for dette er at det er private eiere rundt omkring i landet som kanskje ønsker at man skal forvalte på en bedre måte og sørge for at skogindustrien, hele avvirkningen av skog i Norge, blir bedre og mer effektiv. Og det bør jo være hensikten vår, uansett hvilke naturressurser vi har, at det bidrar til arbeidsplasser, at det bidrar til utvikling, og at det bidrar til mer effektiv drift.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:17:06]: I norsk politikk har det vore ein viktig suksessfaktor at i sentrale næringar med store utfordringar og som kjem til å bli viktige i framtida, har den norske eigarskapen vore stor. Med salet av Cermaq har regjeringa selt seg fullstendig ut av norsk oppdrett. Sjølv om det har vore ueinigheit på raud-grøn side om dette salet, er no også Arbeidarpartiet einig med SV i at det har vore ein tabbe.

Utviklinga i oppdrettsnæringa er at det blir færre aktørar, noko som gjer at aktiviteten blir trekt ut av lokalsamfunn, og det blir fleire internasjonale aktørar, som gjer at mange verdiar forsvinn ut av landet. Er dette ei utvikling som er heilt likegyldig for regjeringa, eller vil regjeringa ta grep som sikrar at små aktørar som er nærmare knytte til lokalsamfunna, får innpass, og grep som sikrar at verdiar som blir skapte i oppdrettsnæringa langs kysten, går til kystbefolkninga?

Statsminister Erna Solberg [10:18:02]: Denne regjeringen har sagt at lokalsamfunnene på nye konsesjoner skal få en større andel av de nye konsesjonspengene, i motsetning til de rød-grønne, som i utgangspunktet ville gi dette til fylkeskommunene. Så angret de seg heldigvis. Vi har altså bidratt til at mer penger kommer tilbake igjen på nye konsesjoner til lokalsamfunnet, fordi belastningen på båndlegging av arealer og annet nettopp er i lokalsamfunnet.

Så er vi opptatt av dette er en næring som må være lønnsom, som skal være miljømessig god, og som kommer til å trenge kapital for å utvikle seg, ikke minst på de miljømessige sidene. Det betyr at vi er opptatt av at man skal få en god kompetanse- og forskningsbasert utvikling på disse områdene. De miljømessige aspektene kommer til å være blant de viktigste aspektene for denne regjeringen i den videre utviklingen av oppdrettsnæringen. Jeg tror ikke det statlige eierskapet er så viktig når det gjelder dette. Det viktigste er de reguleringsmulighetene og vekstmulighetene vi skaper, og hvilke betingelser vi setter for det.

Presidenten: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) [10:19:17]: Regjeringen ønsker altså å selge ut Statskog, som er et selskap som forvalter veldig store verdier for det norske folk. Samtidig er regjeringen eier av et selskap på Svalbard – Store Norske – som produserer kull. Kull er altså det stoffet som man i norsk energi- og klimapolitikk, ifølge offisiell retorikk, er aller mest opptatt av å bli kvitt. På Svalbard, jf. ikke minst den nye nordområdestrategien til regjeringen, er det forskning, turisme, forvaltning og andre ting som er den norske profilen.

Spørsmålet til statsministeren blir da: Ser statsministeren det fortsatt som sin og statens oppgave å videreføre eierskap og drift av et kullselskap som går med underskudd på Svalbard, og produserer det som verden trenger aller minst i et klima- og energiperspektiv?

Statsminister Erna Solberg [10:20:15]: Til å begynne med vil jeg bare si at vi ikke skal selge ut Statskog. Som jeg sa tidligere, er det for deler av skogvirksomheten vi ser på ulike modeller, med tanke på om den kan forvaltes mer av private og eventuelt overføres til privat eierskap i Norge.

Når det gjelder kulldriften på Svalbard, er det store utfordringer knyttet til den. De presseoppslagene vi har sett, viser at kullprisen internasjonalt er veldig lav. Det betyr at lønnsomheten for øyeblikket er lav. Nærings- og fiskeridepartementet er i en prosess med selskaper for å diskutere videre utviklingsplaner knyttet til dette. Dette har vært en hjørnestensbedrift for tilstedeværelsen på Svalbard. Men det er noen dilemmaer, som Rasmus Hansson påpeker, knyttet til hva vi mener internasjonalt om kulldrift, og spørsmålet om avveiningen mellom klimaspørsmålet og den nasjonale tilstedeværelsen. Heldigvis har vi i løpet av de siste 20 årene klart å bygge opp flere ben å stå på på Svalbard, men jeg kan ikke si hva vi kommer til å gjøre, fordi vi nå kartlegger situasjonen i samarbeid med selskapet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Anders Tyvand (KrF) [10:21:35]: «Det hjelper ikke å si ifra, de gjør ikke noe uansett.»

Disse ordene tilhørte 13 år gamle Odin. Hans historie og hans opplevelse av ikke å bli hørt da han meldte fra om at han ble mobbet, har gjort et sterkt inntrykk på mange mennesker de siste dagene.

Denne uken har flere norske ungdommer stått fram og fortalt om sine mobbehistorier. Dessverre er det flere som deler denne erfaringen, at det ikke hjelper å si fra, fordi ingen gjør noe uansett.

Vi er mange som har et ansvar for å bekjempe mobbingen, og vi er mange som har et ansvar for å bidra til at barna våre har et trygt og godt læringsmiljø på skolen. Lærere, skoleledere og skoleeiere har også sin del av det ansvaret, og jeg vet at det er veldig mange lærere som gjør en kjempeinnsats på dette området. For mange er nettopp det å kunne bety noe positivt inn i barnas liv en viktig grunn til at de valgte en jobb i skolen, og heldigvis er det også veldig mange som lykkes godt. Men noen ganger hører vi om barn og foreldre som opplever å si fra uten at de blir hørt.

På søndag blir det arrangert fakkeltog mot mobbing her i Oslo og flere andre steder i landet. Kampen mot mobbing engasjerer. Jeg tror at vi alle deler et felles ønske om at ingen barn i framtiden skal behøve å si de ordene igjen, at det ikke hjelper å si fra, fordi ingen gjør noe uansett. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hva tenker hun vi kan gjøre, vi som politikere og vi som samfunn, for at ingen barn skal behøve å si disse ordene i framtiden?

Statsminister Erna Solberg [10:23:45]: Jeg tror vi alle er dypt berørt over oppslagene i VG knyttet til Odin, og vi vet at det er veldig mange andre barn, estimert til 17 000 i vårt land, som opplever mobbing hver uke, kanskje hver måned, noen hver dag, på skolen sin.

Dette er et spørsmål som kan lede til mange enkelttiltak, men en av de største utfordringene er det å skape en holdning, som dreier seg om oss foreldre, skoleledelse og andre, til å ta tak i miljøet som er på den enkelte skole. Så kan vi lage mange regler, og det holder vi på med. Djupedal-utvalget kommer med en innstilling i mars 2015, som kommer med nye tiltak knyttet til arbeidet mot mobbing. Vi har revitalisert mobbemanifestet, det kommer nye ordens- og oppførselsregler, og fylkesmennene lager lister over de skolene hvor elevene rapporterer at det er flest mobbetilfeller. Mange aviser har offentliggjort disse listene. Det oppleves stigmatiserende for de skolene som er høyt oppe på listene, men jeg håper at det også leder til betydelig handling på de skolene.

Det er veldig mange ting vi må gjøre av smått og stort for å forhindre dette. Det viktigste, mener jeg, er at skolen må ha et evigvarende fokus på å bygge empati, bygge forståelse for andre, sørge for å arbeide for mer toleranse, sørge for skolemiljøet, ikke minst sørge for at andre barn som ser mobbing, sier stopp, og at voksne som ser mobbing, ikke unnskylder det. Det dreier seg om en ansvarliggjøring av hele linjen i norsk skolehverdag, men også blant oss som er foreldre. Det er ofte slik at når disse sakene kommer opp, er de vanskelige for skolen å håndtere, fordi foreldrene til dem som har mobbet, ikke innser at deres barn også bidrar til mobbingen.

Anders Tyvand (KrF) [10:25:51]: Takk for svaret fra statsministeren. Jeg er veldig glad for at vi har en statsminister som engasjerer seg i denne tematikken. Hun trekker fram foreldrenes rolle og foreldrenes betydning, og det tror jeg er veldig viktig, for det er klart at vi som har barn i skolen, har et ansvar for at barna våre går inn skoleporten med gode holdninger. Det er ikke et ansvar vi kan fraskrive oss i det øyeblikket de går inn døren til skolen. Mye forskning peker også i retning av at aktive og engasjerte foreldre og et godt samarbeid mellom skole og hjem bidrar til et bedre læringsmiljø på skolen og bedre relasjoner både elevene imellom og mellom elevene og lærerne. Da vil jeg spørre statsministeren om hun og denne regjeringen vil se på tiltak for å styrke skole–hjem-samarbeidet ved norske skoler.

Statsminister Erna Solberg [10:26:51]: Jeg mener vi ikke kan avvise noen gode ideer for hvordan vi skal styrke arbeidet mot mobbing i skolen, rett og slett fordi mye av den satsingen vi har på kunnskap og kompetanse for øvrig, ikke kommer til å virke hvis barn sitter på skolen og er redde for hva som skal skje i friminuttet, er redde for hva som skal skje på skoleveien etterpå. Det betyr at vi må ha et sterkere fokus, og gode innspill synes jeg vi alle skal ta med.

En av de tingene som kunnskapsministeren har annonsert, er at i de verste tilfellene hvor det er nesten umulig å få gjort ting, er det ikke lenger det barnet som blir mobbet, som må flyttes på, det er faktisk de som mobber, som må flyttes på. Men det er den siste løsningen. Den viktigste løsningen er å forebygge at dette skjer i det hele tatt, og ha langt bedre kontakt mellom voksne. Det er både foreldrene og skolen som må ta et ansvar.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Knut Arild Hareide.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:27:53]: Eg er glad for den offensive haldninga statsministeren har til denne store utfordringa. Bodil Houg, som er mobbeombod i Buskerud, seier:

«Hva kan gjøres? Lytt til kunnskapsministeren. I hans reaksjon på Odin-saken påpekte han at antimobbearbeidet har spilt fallitt. Våre tiltak har ikke hatt den ønskede effekten. Vår forståelse av mobbing har ikke gjort særlig forskjell. Dette er en erkjennelse så viktig at den bør få ringvirkninger.»

Dette er veldig alvorlege ord når ein sit med den utøvande makta. Me forstår no at regjeringa tenkjer på ei oppfølging, ikkje minst i etterkant av Djupedal-utvalet, men mi utfordring til statsministeren er: Kva er no den heilskaplege strategien når me kan konkludere med at det me har gjort så langt, har spelt fallitt?

Statsminister Erna Solberg [10:28:54]: Jeg tror det er for voldsomt å si at det vi har gjort så langt, har spilt fallitt, for vi har gjennom mange år hatt mange gode skoleprosjekter og mange gode og ansvarlige skoleledelser.

Vi ser at arbeidet har vært systematisert i stor grad. Vi vet at mobbetallene gikk ned etter den første lanseringen av Manifest mot mobbing, som statsminister Bondevik og daværende kunnskapsminister Clemet la frem i 2003.

Det er noe med årvåkenheten her, det er noe med systematikken, som må til. Det er viktig. Derfor sier vi at dette skal inn i skoleledelse/rektorutdanning – alle steder man jobber med skole- og læringsmiljøet. Det er også viktig at kommuner tar på alvor de listene som nå er offentliggjort, og sier: Hva gjør vi med den situasjonen som er på mange skoler, når elevene selv rapporterer om at de har opplevd mye mobbing? Da må man også ta ansvar som skoleledelse på de enkelte skolene.

Presidenten: Marianne Aasen – til oppfølgingsspørsmål.

Marianne Aasen (A) [10:30:09]: Jeg er glad for statsministerens svar og engasjement i denne alvorlige saken, og ikke minst for at hun også peker på god skoleledelse og systematisk arbeid med et godt læringsmiljø som nøkkelfaktorer og viktige verktøy. Men det som er trist og likevel en realitet, dessverre, er at skolene ikke alltid strekker til. Derfor er det godt å ha hjelp fra frivillige organisasjoner.

I regjeringens budsjettforslag kuttes det ca. 7,5 mill. kr til organisasjoner som har det til felles at de bidrar der skolen ikke alltid strekker til. Det gjelder MOT, som driver holdningsskapende arbeid for å lage robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljøer, Rosa Kompetanse i regi av LLH, som jobber med forebygging av mobbing basert på homofili osv., Forandringsfabrikken, som arbeider med barn som opplever krenkelser, og UNICEF – for å nevne noen.

Hvorfor ønsker regjeringen at disse organisasjonene skal være mindre aktive i norsk skole?

Statsminister Erna Solberg [10:31:09]: Vi har gjort noen justeringer for enkelte organisasjoner, og noen blir indirekte rammet gjennom et mer generelt kutt i voksenopplæringen. Det er ikke et signal om at jeg mener vi skal gjøre mindre i norsk skole, men det er en vurdering av hvordan vi gir støtte. På den andre siden har vi økt tippenøkkelen betydelig. Det betyr at både frivillige organisasjoner og idretten får mye mer penger neste år, det er det største løftet for frivilligheten som gjøres. Det er faktisk den endringen som er innenfor tippenøkkelen. Den er altså i hundremillionerkronersklassen – mot disse andre eksemplene.

Så er det viktig å jobbe med de frivillige organisasjonene og organisasjonene ellers. Jeg tror at det å ha mer helsepersonell og andre som jobber på skolen, ha andre stillinger inne, er viktig for at man skal ha flere steder å gå. Jeg synes at eksemplet med mobbeombudet i Buskerud er veldig godt. Jeg husker at det var Unge Høyre som sloss det igjennom i Buskerud Høyres fylkestingsprogram sist gang, nettopp for det engasjementet de har hatt for å redusere mobbing rundt omkring på skolene. Og jeg synes det er et godt eksempel når flere fylkeskommuner nå får andre steder å gå.

Presidenten: Janne Sjelmo Nordås – til oppfølgingsspørsmål.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:32:27]: Mobbing er etter hvert blitt et veldig utbredt samfunnsproblem. Jeg er veldig glad for det engasjementet som statsministeren og andre har vist i saken etter de ulike sakene vi har sett.

Jeg vil også si at når det gjelder nettmobbing, er voksne av og til dårlige rollemodeller. Det foregår en del blant nettrollene som jeg vil kalle mobbing av andre mennesker. Det er ikke akkurat et godt eksempel for våre barn.

Statsministeren har pekt på at det i skolen er viktig med både ledelse, tid og ulike tiltak som vi nok er helt enige om må til. Men jeg ønsker også å spørre statsministeren om hva hun ser for seg av mulige tiltak for å korrigere oppførselen til dem som mobber – det gjelder ikke bare tiltak for å beskytte, selv om det er kjempeviktig.

Statsminister Erna Solberg [10:33:23]: Det er nettopp noen av de tingene hvor kunnskapsministeren nå har varslet at det eventuelt kommer både lovendringer og nytt ordensreglement for tydeligere å kunne ha sanksjoner og reaksjoner overfor dem som mobber. Så er det sånn at det er to ting som må gjøres. En ting er å ha tydelig og klar reaksjon overfor dem som mobber, men det er også å mobilisere ressursene til alle dem som står og ser på. Det er både skolens ansvar og foreldrenes ansvar å fortelle barn at de faktisk har et individuelt ansvar: Når du ser mobbing, skal du si nei, da skal du si ifra at det ikke er akseptabelt at slikt skjer. Det er det jeg mener med empatibygging blant barn og unge. Jeg er helt enig i at nettet er en av de store utfordringene vi har for det. Dessverre ser vi at mange barn også mobbes via nettet, mange ungdommer mobbes via nettet, og voksnes oppførsel på nettet er vel ikke alltid gode eksempler. Men en av de store kampanjene som pågår, er bruk vettet-kampanjen, som er en veldig god måte å lære barn på hvordan de ikke skal bruke nettet.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) [10:34:44]: «Det hjelper ikke å si ifra, de gjør ikke noe uansett», er sitatet fra Odin i VG. Det er et veldig alvorlig spørsmål.

Jeg er glad for svaret til statsministeren. Det er viktig å se på skoleledelse. De har det overordnede ansvaret på den enkelte skole. Men det er også viktig å se på lærerens rolle – at en bygger opp læreren som trygg leder i klasserommet og i skolesituasjonen.

Da blir mitt spørsmål: Når regjeringen går inn for at vi skal ha mer etter- og videreutdanning av lærere, vil også dette være en sentral del i den etter- og videreutdanningen – å ha trygge lærere som har kontroll og ledelse i sin skolehverdag, og som det også vil nytte å si ifra til?

Statsminister Erna Solberg [10:35:36]: Klasseledelse er også blant de tingene som er innbakt i etter- og videreutdanningsprogrammene som vi nå har. I tillegg har vi et eget prosjekt hvor de skoler og kommuner som ønsker det, får veiledning og støtte gjennom skreddersydde opplegg for å redusere mobbingen. Det viser bl.a. hvordan man kan bruke nettressurser, veiledning i hvordan lover og regler er, men også hvordan vi bruker rektorutdanningen, og hvordan man kan hente inn bistand fra eksterne miljøer som er gode på dette arbeidet.

Så begge deler må være med – det å ha klar og tydelig klasseledelse, det å ha en god rektorutdanning og ledelsesutdanning er viktig. Og så er det rett og slett viktig at vi har hjelpetiltak, og at kommunene som skoleeiere ser at de må bidra når enkelte skoler kommer skjevt ut.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:36:32]: Eg vil takke spørsmålsstillaren og statsministeren for engasjementet i saka. Mobbing er heilt uakseptabelt.

I Noreg har vi langt mindre mobbing enn i andre land, men samtidig altfor mykje. 17 000 seier at dei blir mobba to til tre gongar per månad. Det er grunn nok til å satse vidare på dette.

Tidlegare regjeringar har også satsa tungt på dette. Den raud-grøne regjeringa gjorde fleire viktige lovendringar, som å endre bevisbyrde, og kom med ulike program som også har bidratt her. Men eg trur at ein inkluderande skule med eit breitt kunnskapssyn også er ei veldig viktig årsak til dette. Det er den kvardagsjobben som må gjerast, som er det viktige.

Ei gruppe som ofte blir gløymd, er skulehelsetenesta. I rettleiaren deira har dei gjort ein veldig viktig jobb når det gjeld skulemiljø, og mitt spørsmål til statsministeren er: Vil statsministeren øyremerke midlar til å styrkje skulehelsetenesta, slik at ho kjem opp på eit minimumsnivå og dei kan bidra til å kjempe mot mobbing i skulen?

Statsminister Erna Solberg [10:37:40]: Vi har foreslått en styrking av skolehelsetjenesten. Både i fjor og i år er den styrket betydelig overfor kommunene. Og så tror ikke vi at vi alltid er mye bedre til å fatte alle gode beslutninger enn f.eks. kommunepolitikerne. De vil kanskje nettopp se hvordan de bedre skal styrke den enkelte skolen. Jeg tror også at de har den samme opplevelsen og årvåkenheten rundt mobbing o.a., og derfor kommer aldri jeg til å bli noen stor tilhenger av øremerkede ordninger. Grunnen til det er at øremerkede ordninger fører til mer byråkrati, det medfører at man bruker flere timer på rapportering. I et samfunn hvor vi skal ha færre tidstyver, må vi slutte å lage de enkle politiske løsningene og si «øremerking» hver gang vi ønsker å prioritere noe, for det er det som bidrar til at lærere sitter med mer rapportering, som gjør at skoleadministrasjonene vokser, at fylkeskontrollen vokser, at vi sitter igjen med færre penger å bruke på tjenesteutøving, og at vi får et voksende byråkrati.

Det er dilemmaet med øremerking. Det høres fint ut i den politiske debatten. I praksis bruker vi da ressursene på feil måte.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) [10:38:45]: Regjeringen selger Norge bit for bit. Regjeringen vil kvitte seg med Flytoget, og regjeringen vil gi fra seg kontrollen over Telenor og Kongsberg Gruppen. I Landbruksdepartementet pågår det prosesser for å kvitte seg med Statskog. Utlendinger eier stadig mer av Norge. 37 pst. av verdien på Oslo Børs er alt på utenlandske hender. Regjeringen mener tydeligvis at det er for lite, og legger i eierskapsmeldingen opp til et ytterligere nedsalg av norsk eierskap på Oslo Børs.

Regjeringen bygger sin politikk på at det er en motsetning mellom å legge til rette for privat eierskap og offentlig eierskap. Alle er jo enige om at privat eierskap skal være hovedregelen i Norge, men at statlig eierskap er et viktig virkemiddel for å bidra til å sikre nasjonalt eierskap. Telenor forteller at i Asia er det en fordel når en skal inn, å ha norske offentlige eiere i ryggen. Vi har også fått bekreftet i dag at pengene ikke vil gå til viktige reformer i Norge, men havne i oljefondet. Og det er det som er det mest meningsløse med det statlige nedsalget – at regjeringen flytter kapital fra viktige norske selskap og over på verdens børser. Oljefondet er nå på rundt 5 800 mrd. kr, og ved å gi fra oss den nasjonale kontrollen over Telenor og Kongsberg Gruppen kan vi legge inn noen milliarder til. Men vi mister da det nasjonale eierskapet og kontrollen over disse viktige selskapene. Hvorfor mener statsministeren at det er viktig å selge unna norske bedrifter og heller plassere pengene i oljefondet?

Statsminister Erna Solberg [10:40:35]: Dette tilsvarer det første spørsmålet vi hadde. Jeg kan egentlig vise til alle de svarene jeg ga i den runden tidligere i dag. Jeg synes det er interessant å høre at alle mener at privat eierskap skal være den viktigste hjørnesteinen. Mon det! Er det sånn at det private eierskapet stimuleres i Norge, eller straffeskattes det? Jeg mener at det straffeskattes. Jeg opplever at hver gang vi diskuterer privat eierskap, er det sånn at man først og fremst er opptatt av at noen har for mye penger, og mindre opptatt av hvilke arbeidsplasser de faktisk skaper. Det er jo den debatten vi har hver dag. Jeg må si at jeg er litt forbauset over at noen som har sittet i en rød-grønn regjering som ikke anerkjenner ens eget partiprograms ønske om å redusere beskatningen av privat eierskap i Norge, mener at alle er enige om dette. For det er ikke slik den politiske debatten til daglig virker. Det er ikke sånn at de pengene ikke går til bruk i Norge. De går på en forsvarlig måte til bruk i Norge. Vi har overført penger til et klimafond, og vi har økt det mer enn de rød-grønne gjorde. Vi har et veivedlikeholdsfond som vi har lagt inn, og et infrastrukturfond. Det er også en måte å binde de pengene som kommer her, på.

Vi har et pragmatisk forhold til vårt eierskap, men vi har en systematikk i den pragmatismen. Vi er opptatt av at vi skal utvikle eierskapet, vi skal sørge for nasjonal kontroll over de viktigste bedriftene. Det er ikke sånn at vi selger ut Telenor, men vi reduserer en del på hvor mye vi eier i Telenor. Det er bl.a. fordi Telenor går inn i noen risikofylte investeringer. Hvis vi skal ha mer penger, kan det være like bra at de henter penger i andre deler av markedet, som at det skal være penger vi investerer i utlandet.

Geir Pollestad (Sp) [10:42:27]: Jeg er glad for at statsministeren ikke viser til forrige svar, for jeg opplevde at vi ikke fikk noen veldig gode svar på hvorfor dette er rett og viktig.

Det ble sagt tidligere at en skulle huske historien, og jeg vil gå tilbake til historien i går. Da sa statsministeren til Dagbladet at «det er unorsk å mene at kvartalskapitalisme og utenlandske eiere er viktigere enn langsiktig norsk eierskap». Det er sånn at statlig eierskap i Norge er et virkemiddel for å sikre langsiktig norsk eierskap. Det kan noen ganger, når en leser eierskapsmeldingen, framstå som at det er viktigere for regjeringen å sikre at utlendingene skal ha noe å leve av den dagen oljen tar slutt, enn å forvalte de norske interessene til beste for det norske folk. Et eksempel er at Telenor i tredje kvartal hadde et brutto driftsresultat på 10 mrd. kr. I samme periode hadde oljefondet en avkastning på 0,1 pst. Er statsministeren sikker på at det er klokt i et økonomisk perspektiv å gjøre de transaksjonene som en nå legger opp til?

Statsminister Erna Solberg [10:43:32]: Jeg synes hele debatten om unorsk eller norsk er en ganske tåpelig debatt, for å være helt ærlig. Jeg synes at det viktigste vi gjør, er å spørre hva slags samfunn vi ønsker i fremtiden. Jeg ønsker flere private eiere, jeg ønsker mange nye bedrifter, jeg ønsker at vi skal få til den omstillingen både til et grønnere samfunn, til et samfunn som er bærekraftig for våre barn i fremtiden, og til at vi har trygghet for velferden vår. Da trenger vi faktisk å se gjennom både porteføljen og de bedriftene staten eier i dag, men først og fremst trenger vi bedre konkurransevilkår for norsk næringsliv i årene fremover.

Under den forrige regjeringen økte man beskatningen av den private kapitalen betydelig. Det var et skift fra at formuesskatten belastet pensjonister først og fremst, til å bli en betydelig sterkere næringsliv-, arbeidsplass- og eierbeskatning under den rød-grønne regjeringen. Jeg mener at hvis vi virkelig vil ha fart på Norge og omstillingsbehovene vi har, ja så er vi nødt til å se på konkurransevilkårene. Det er ikke noe storstilt salg av eierdeler, det er en justering av hva vi har, og det statlige eierskapet kommer til å være stort også med den meldingen vi har lagt frem.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Janne Sjelmo Nordås.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:44:50]: Flytoget har i stort vært en suksess som folk er godt fornøyd med. Nå åpnes det for nedsalg. Vil statsministeren si at de reisende vil få et bedre tilbud etter salg?

Statsminister Erna Solberg [10:45:07]: Jeg tror at Flytoget kan være en spennende nyutvikling med andre eiere, som kanskje kan delta i anbudskonkurranser på andre områder i det norske nettet fremover. Vi vet at etter anbudskonkurransen på Gjøvikbanen fikk vi flere avganger, lavere kostnader og bedre materiell. Det viser at konkurranse faktisk virker på dette området. Flytoget er et veldig godt selskap, men nettopp det at det er godt driftet, som et alternativ, betyr at vi har en mulighet til å utvikle det til å bli en av de aktørene som kan bidra til at vi får litt mer konkurranse på å levere selve transporttjenesten, som gjør at togtjenestene i Norge blir bedre.

Presidenten: Else-May Botten – til oppfølgingsspørsmål.

Else-May Botten (A) [10:46:00]: Arbeiderpartiet har en dynamisk tilnærming til statlig eierskap, og da vi styrte, solgte vi Secora. Vi reduserte andelen i Hydro da selskapet inngikk allianse med brasilianske Vale, og vi sikret fullmakt til å kjøpe oss opp igjen. Og staten kjøpte seg opp i Cermaq. Regjeringen nå ønsker kun nedsalg og utsalg. Paradoksalt er det jo da at viktige industriselskaper som selges, kan havne på utenlandske hender, og inntektene som går inn i Pensjonsfondet, blir brukt til å kjøpe opp utenlandske selskap. Bør ikke en kapitalsterk nasjon som Norge også investere i strategisk viktige selskaper her i landet, og er statsministeren så pragmatisk at hun også følger oss på det å kjøpe oss opp når det gjelder statlig eierskap?

Statsminister Erna Solberg [10:46:53]: Jeg skal ikke avvise at det kan komme situasjoner hvor det er riktig at den norske staten kommer til å kjøpe seg opp. Det har man gjort under tidligere borgerlige regjeringer for å sikre og konsolidere bedrifter. Det kan f.eks. skje i forbindelse med noen strategiske oppkjøp. Det er ingen slike som ligger foran oss akkurat nå, men vi har ikke et prinsipielt syn som gjør at vi ikke skal kunne delta i det.

Så er det viktigste for fremtidsutfordringene i Norge at vi sørger for at vi har en bred portefølje av små og mellomstore bedrifter i årene som kommer. Mange av dem opplever nok et behov for å bedre kapitaltilgangen, bedre risikokapitaltilgangen. Det finnes områder der vi skal bidra til det i årene som kommer, uten at vi nødvendigvis trenger å gå inn på direkte eierskap, men vi kan gå inn på indirekte eierskapsformer. Når vi har gått inn med såkornfond f.eks., er det inn mot å ha et indirekte eierskap i mange små og mellomstore bedrifter.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:48:08]: Eg takkar spørsmålsstillaren. Dette er jo eit spørsmål som det er stort engasjement rundt på Stortinget, og det heng saman med det førre spørsmålet, der eg stilte eit spørsmål som ikkje fekk eit ordentleg svar.

Når ein har selt seg ut av oppdrettsnæringa og skal føre ein meir liberal konsesjonspolitikk, ønskjer eg å stille spørsmål til statsministeren som handlar om den førre konsesjonsrunden til den raud-grøne regjeringa. Der stilte ein krav om at nye konsesjonar berre kan gå til selskap som har 20 konsesjonar eller færre, nettopp for å sikre at dette ikkje blir ei næring som er dominert av nokre få selskap, etter kvart også store utanlandske, som gjer at verdiane forsvinn ut av lokalsamfunna. Er dette ei ordning ved eventuelle nye konsesjonar frå regjeringa? Er dette ei ordning som regjeringa ønskjer å vidareføre, og har ein vurdert å innføre ei arealavgift som sikrar verdiar til lokalsamfunnet?

Statsminister Erna Solberg [10:49:16]: Jeg synes kanskje spørsmålet er på siden av det som var hovedspørsmålet, men jeg kan bare kort svare at vi er opptatt av å utvikle en lønnsom, konkurransedyktig og miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring. Derfor kommer mange av de kriteriene som regjeringen legger til grunn, til å være knyttet til bærekraftighetsspørsmålene fremover. Det tror jeg er nødvendig for at denne næringen skal bli en fremtidsnæring for Norge. Den har potensialer som er enormt store; ikke minst har den det i Nord-Norge, hvor den kan bidra til det store behovet vi har for proteiner og sunne proteiner i verden i årene fremover.

Det vi har sagt så langt, er at vi skal øke veksten i alle konsesjoner som er i dag, forutsatt at de møter bærekraftighetsprinsipper. Så kommer det en stortingsmelding om disse spørsmålene til Stortinget og også om prinsippene for hvordan utviklingen av næringen skal være. Den jobbes det med, og det er varslet at den vil komme til Stortinget.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ketil Kjenseth (V) [10:50:27]: Riksrevisjonen la i går fram en rapport som sier at det er for lett å få tilgang til pasientjournaler. Riksrevisjonen mener at det nærmest er tilfeldig om helseforetakene oppdager snoking i pasientjournaler. Bare ved Oslo universitetssykehus er det mer enn 100 millioner oppslag i pasientjournaler per år. I forrige måned ga de alle pasienter tilgang til elektroniske pasientjournaler.

I vår vedtok vi her i Stortinget – et flertall, mot bl.a. Venstres stemmer – at hele Norge nå skal ha en elektronisk pasientjournal, uten mulighet til samtykke, men med reservasjonsrett.

I Estland, et av Europas mest digitaliserte land, har de ikke gått så langt. Der bærer pasienten nøkkelen til helsepersonells tilgang og sine egne pasientopplysninger via et elektronisk pasientkort. I Australia har de systemer klare for elektronisk pasientjournal, men de vil ikke slippe alle inn før om tre–fire år – av personverngrunner. De vil ha en gradvis utprøving og innfasing og opplæring av innbyggere og helsepersonell før de lar alle ta pasientjournalen i bruk.

I Australia er dette definert som kritisk nasjonal infrastruktur. I Norge er det et mylder av systemer og et svært fragmentert ansvar. Hva vil statsministeren gjøre for å sikre personvernet og redusere snoking i norske pasienters helseopplysninger?

Statsminister Erna Solberg [10:52:05]: Jeg mener det er utrolig viktig at de pasientopplysningene som ligger elektronisk, og tidligere fysisk plassert, ivaretas med veldig stor grad av diskresjon, og at det skal være fullt mulig å følge hvem som går inn i dem. I kjernejournalsystemet er det også begrenset hva man får tilgang på. Samtidig er det noen voldsomt flotte gevinster ved det. Den bevisstløse personen som kommer inn på et akuttmottak, som man ikke vet om har allergier eller hvilke medisiner han går på, vil med dette systemet få mye raskere behandling. Det er altså livreddende at vi har denne typen elektroniske journaler som det er mulig å komme inn i, for i disse minuttene eller sekundene kan faktisk liv gå tapt hvis man ikke vet – hvis man er redd for f.eks. allergiske reaksjoner eller annet.

Da er det noen vanskelige valg. Og vi har stått oppe i disse vanskelige valgene. Det vi mener, er at det er en for fragmentert utvikling av IKT innenfor helsevesenet. Derfor har også helseministeren tatt grep for å samordne IKT-utviklingen bedre, bl.a. for å sikre at personvernssystemene blir bedre knyttet til det. Derfor må vi følge opp sporingen, altså spore hvem som er inne, for det er en viktig mekanisme for å hindre at folk går inn: det å vite at man kan bli oppdaget og avskiltet. Hvert eneste år avskiltes flere helsepersonell i Norge på bakgrunn av at de har vært inne på personopplysninger og annet som de egentlig ikke hadde noen grunn til å gjøre.

Vi må jobbe med dette på hvert område, og helseministeren er veldig opptatt av en styrket IKT-utvikling og ikke minst av å ta et bedre nasjonalt grep rundt dette.

Ketil Kjenseth (V) [10:53:48]: Jeg takker for svaret.

Vi er jo enige om at de store gevinstene her skal vi løse inn, og vi har en felles retning. Men samtidig er det en enorm sårbarhet her for den enkelte, med alle de opplysningene som vi gjør tilgjengelig på denne måten. I Norge har vi valgt en veldig offensiv tilnærming til dette ved å fase alle inn, uten å være sikre på at vi har tilstrekkelig sikkerhet for de datasystemene, og vi har lagt ansvaret på mange forskjellige aktører.

Når Australia sier at de bruker simulatorer for å lære opp helsepersonell – og også pasienter – for å ta i bruk systemene, er det ikke så lett å se hvordan vi angriper det her i Norge. Når vi har møter med Datatilsynet i Norge, sier de at de blir kontaktet av helseforetakene og sykehusene med tanke på opplæring, og at sykehusene ikke har den kapasiteten på egen hånd. Det er et av de kritiske spørsmålene her.

Hvordan ser statsministeren at det skal kunne skje i Norge? Har vi en nasjonal plan for det?

Statsminister Erna Solberg [10:54:51]: Det viktigste første steget som ble gjort i fjor, var at i oppdragsbrevet for 2014 til helseregionene ba regjeringen om at det skulle etableres et nasjonalt IKT-foretak, lokalisert i Bergen, som skal bidra til bedre koordinering av IKT-utviklingen i Sykehus-Norge. Det er viktig for å sørge for at vi har et system som samhandler, at vi faktisk er én nasjon når det gjelder helseopplysninger og IKT, men også fordi det vil gjøre at vi sikrer personvernspørsmålene bedre når man har ett felles sted som også sørger for tersklene i det hele.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først André N. Skjelstad.

André N. Skjelstad (V) [10:55:38]: Danskene ble i vår rystet av avsløringene av at det danske Se og Hør har informanter i flyselskaper, kredittkortselskaper og på sykehusene, som solgte fortrolige opplysninger om sine kunder/pasienter. Det ble bl.a. avdekket at medarbeidere på Rigshospitalet ga opplysninger om kjente kvinner som skulle til ultralyd, slik at Se og Hørs journalister og fotografer kunne være på plass på sykehuset når kvinnene hadde time. En kjent danske som ble utsatt for det, uttalte i forbindelse med avsløringen at han hadde en ubehagelig opplevelse da hans kjæreste for en tid tilbake var inne på sykehuset for ultralyd. Barnet var dødt, vi var lei oss, sa han, og så ringte Se og Hør på ettermiddagen og gratulerte med graviditeten.

I dette lys er det særs bekymringsfullt når Riksrevisjonen mener det nærmest ville være tilfeldig om helseforetakene oppdaget snoking i pasientjournaler. Vår tillit er basert på at fortrolige opplysninger vi deler, forblir fortrolige. Er statsministeren trygg på at det som ble avslørt i Danmark, ikke vil finne sted i Norge? Og hvordan vil statsministeren sikre at tilliten til helsevesenet ivaretas når vi vet at journaler er så lett tilgjengelige som det Riksrevisjonen antyder?

Statsminister Erna Solberg [10:56:46]: Man kan aldri være trygg på at ikke uvedkommende går inn og leser som ikke skal det. At helsepersonell kan korrumperes og gå inn og finne opplysninger, kan man aldri være 100 pst. trygg på. Det er en avveining mellom spørsmålet om helsepersonell i en krisesituasjon skal kunne gi livreddende hjelp og om det skal være så vanskelig å komme inn at man ikke får den typen opplysninger.

Jeg mener at vi har styrket dette betydelig. Så mener jeg at akkurat Se og Hør-skandalen i Danmark er et presseetisk spørsmål, det er et spørsmål som må adresseres til pressen, og ikke bare et spørsmål som må adresseres til helsepersonell. For det er klart at leger som har behandlet en person, også kan være indiskre hvis de får godt nok betalt. Det trenger ikke være det elektroniske systemet, det er mer enn nok personer som har gitt opplysninger, uten at det er på grunn av det elektroniske systemet.

Men et formål med hele vårt arbeid med å ta et mer nasjonalt grep på IKT er å sikre bl.a. personverngarantien i det. Og så må vi sørge for at vi etterforsker og forfølger det som skjer av uvedkommende snoking, enten det er i et papirkartotek eller i en elektronisk journal.

Presidenten: Tove Karoline Knutsen – til oppfølgingsspørsmål.

Tove Karoline Knutsen (A) [10:58:06]: Først vil jeg si at jeg er helt enig med statsministeren i at det er svært viktig at vi nå har fått pasientopplysninger i elektroniske journaler. Jeg er veldig glad for at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet etter hvert er blitt enige om det.

Så er jeg veldig urolig over det som Riksrevisjonen nå har avdekket. Jeg husker veldig godt at statsministeren, da som Høyres leder, i helsekomiteen var veldig opptatt av sikkerheten rundt disse journalopplysningene: kryptering, anonymisering, tilgangskontroll, autorisasjon – svært viktige tiltak.

Kan statsministeren si hvordan man helt konkret nå vil følge dette opp i helseforetakene? Og: Hvilken kontrollmekanisme har regjeringen tenkt å sette inn for virkelig å se at dette etterleves, også før man har hele IKT-strukturen på plass?

Statsminister Erna Solberg [10:59:05]: I stortingsmeldingen som kom i 2012–2013, ligger jo noen av retningene knyttet til dette. Vi styrker det med økt fokus på personvern og informasjonssikkerhet. Det er særlig viktig å ha gode helseadministrative registre som gir gode tjenester, men det er også viktig å ha sporbarhet i dem, slik at man alltid kan se om noen har vært inne. Jeg mener også at det bør være fullt mulig for hver enkelt pasient å følge med på hvem som har vært inne og sett på sin journal. Da vil faktisk borgerperspektivet være noe av det viktigste å ha med i dette for at man skal kunne se hvem som faktisk har vært inne og sett, og så kunne ta opp spørsmålet om hvorfor man har gjort det.

Men nå er vi altså i gang, og vi sørger for at personvernet og informasjonssikkerheten blir større enn det vi har hatt tidligere, for det var jo ikke sikkert med det gamle systemet. Det var faktisk veldig mye som fløt av journaler og annet tidligere, som var lett tilgjengelig, så når det gjelder troen på at det blir mindre sikkerhet ved at ting blir elektronisk, tror jeg faktisk vi får mer sikkerhet i årene som kommer.

Presidenten: Kjersti Toppe – til oppfølgingsspørsmål.

Kjersti Toppe (Sp) [11:00:31]: I tillegg til at Riksrevisjonen avslørte at ein ikkje har kontroll på kven som snokar i journalar, kom det òg fram at mange helseføretak manglar fullstendig helse- og sårbarheitsanalyse og beredskapsplanar for IKT, vatn og straum. Leiinga følgjer sjeldan opp dette sikkerheitsarbeidet, ifølgje Riksrevisjonen. 9 av 19 undersøkte helseføretak manglar ROS-analyse, altså over halvparten. 13 helseføretak manglar ein eller fleire beredskapsplanar. Riksrevisjonen konkluderer med at helseføretaka ikkje planlegg for det uventa. Det synest eg er veldig urovekkjande, for er det nokon vi skal kunna stola på når noko uventa skjer, så er det nettopp sjukehusa. Så eg vil gjerne spørja statsministeren om kva regjeringa vil gjera med desse alvorlege opplysningane.

Statsminister Erna Solberg [11:01:26]: Jeg tror at det var en veldig betimelig påminning fra Riksrevisjonen om at ikke alt er like bra når det gjelder beredskapstenkningen i norsk helsevesen. En av grunnene til at jeg sier at det er betimelig, er at helsevesenet var den delen som kom best ut av evalueringen etter 22. juli, og det har på mange måter i beredskapssammenheng vært mye av det vi har sett på i de hullene som har vist seg etter 22. juli, og det som blir dokumentert i Gjørv-kommisjonens rapport. Det at man viser at så mange ikke har beredskapsplaner, er et faretruende signal. Det betyr at vi er nødt til å sørge for at det er beredskapsplaner alle steder. Nå er det nok slik at det er planer alle steder for ekstra strømtilførsel og annet, så vi er litt forbauset over at det skulle være noen stor sak, for det er nødaggregat, men det er klart at de nødaggregatene ikke bærer så mye som det et ordentlig nett vil bære. Sårbarheten totalt sett i nettet i Norge er viktig, også for denne typen beredskapsplanlegging. Men det er en god påminnelse om at vi må passe på at alle har beredskapsplaner, og det skal regjeringen følge opp.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Bård Vegar Solhjell (SV) [11:02:46]: Mennesket er heilt avhengig av naturens mangfald: til mat, medisinar og klede – og til ei rekkje tenester som pollinering og klimasystemet. Vi kan rett og slett ikkje leve utan eit rikt naturmangfald.

Verdas leiarar har derfor sett eit globalt mål om å stanse tapet av naturmangfald – som no er historisk høgt – og sikre at vi har robuste økosystem på plass innan 2020. Dei måla skal vi følgje opp her i Noreg.

Eit av dei viktigaste tiltaka innanfor dette er frivillig skogvern, som var høgt prioritert og vart kraftig styrka dei siste åra med raud-grøn regjering.

Alt dette veit statsministeren, for i eit intervju kort tid før valet, sa ho:

«I skogen lever 60 prosent av artene i Norge og omtrent halvparten av de truede artene. Vi må derfor trappe opp skogvernet gjennom flere avtaler med skogeierne om frivillig vern.»

Og vidare:

«Det trengs en ny giv i miljøpolitikken. Under dagens regjering har klassisk naturvern blitt nedprioritert. Det går sakte med vern av skog, selv om skogeierne har tilbudt store arealer.»

Etter desse utsegnene frå opposisjonsleiar Solberg er det ikkje rart at dei som jobbar med desse spørsmåla, hadde forventningar. Det var eit felles krav frå skogeigarar, industrien og miljøorganisasjonane – i ein allianse – om at det skulle styrkast. For eksempel seier fagsjef i Norsk Industri, Marit Holtermann Foss: «Økt skogvern er en forutsetning for at industrien skal kunne levere bærekraftige produkter fra skogen.»

No veit vi resultatet. I forslaget til statsbudsjettet for 2015 er støtta til skog kutta med to tredjedelar, frå 336 mill. kr i år ned til 121 mill. kr neste år.

Mitt spørsmål til statsministeren, som brukte ordet «nedprioritere» om den raud-grøne naturvernsatsinga, er: Korleis vil ho beskrive regjeringas skogvernbudsjett, og kva vil ho gjere med det?

Statsminister Erna Solberg [11:04:48]: Frem til sommeren 2012 var det en lang og stor kø knyttet til avtaler om skogvern som ikke ble realisert på grunn av manglende penger på budsjettene. Budsjettene ble da økt betydelig for å ta ned den køen. Da vi gjennomgikk budsjettet for i år, så vi at vi faktisk hadde avviklet køen som var opparbeidet, og vi hadde kommet ned på det nivå på veksten som var der før køen og nedbyggingen startet.

Med det budsjettet vi har nå, vil det også være mulig med frivillig vern på enkelte områder i 2015, men aktiviteten i frivillig vern-arbeid blir redusert. Og en tilstandsfullmakt for vern av skog eid av Statskog og Opplysningsvesenets fond vil også bidra til skogvern fremover.

I ethvert budsjett må man gjøre noen prioriteringer, og vi har gjort en tydelig prioritering av nye klimatiltak innenfor vårt budsjett. Jeg vet at noen ikke er fornøyd med antallet klimatiltak, men det er en betydelig økning i klimatiltakene og pengene vi bruker knyttet til dette. Det blir altså en større prioritering enn det vi klarte å gjøre på skog denne gangen.

Bård Vegar Solhjell (SV) [11:06:08]: Det stemmer at det hadde opparbeidd seg ein kø til 2012, og at det gjorde det heilt nødvendig med ei kraftig styrking av skogvernet, men òg at det låg ein opptrappingsplan vidare. Men det stemmer ikkje at den køen er avvikla. Tvert imot står det ei rekkje prosjekt i kø. Eg må berre vise til at Skogeierforbundet stadfestar det. Dei sende nyleg ut ei melding der dei skriv:

«De 121 millionene vil i hovedsak gå til Statskog som erstatning for skog som allerede er vernet som naturreservater.»

Og vidare:

«Med reduserte bevilgninger får vi en ny kø av ferdig forhandlede tilbud.»

Vi har altså no fått ny kø, ikkje styrking. Dette går inn i eit mønster av svekka naturvernsatsing, scooter, ingen nye verneområde og nedprioritering av prioriterte arter i budsjettet.

La meg no spørje statsministeren på ein litt annan måte:

Kva er dei to–tre store naturvernsatsingane regjeringa til no har presentert i budsjettet eller andre stader? Gje eit par–tre eksempel på store naturvernsatsingar til no.

Statsminister Erna Solberg [11:07:11]: Vi har, som jeg sa, gjort en prioritering av klimatiltak, vi har gjort en prioritering av forskning og utvikling i dette budsjettet, og vi har gjort en prioritering av en rekke andre tiltak som vi mener – i den omstillingen vi står overfor – har vært nødvendig å gjøre. Det er ikke riktig at vi ikke har penger til nye vernevedtak. Det er ca. 45 mill. kr av bevilgningen for neste år som kan gå til nye vernevedtak knyttet til skog.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Audun Lysbakken.

Audun Lysbakken (SV) [11:07:41]: Svaret på Bård Vegar Solhjells spørsmål er altså at statsministeren ikke kan nevne et eneste naturverntiltak av betydning som hennes regjering har gjennomført. Det er interessant, men jeg vil gi henne en mulighet til å rette opp inntrykket. For naturens mangfold finnes også i norske fjorder, og Miljødirektoratet la nylig fram en vurdering som viser at miljøfaglige hensyn tilsier et nei til gruvedeponi i Førdefjorden. Miljøekspertene viser at et gruvedeponi kan ha vesentlig negativ effekt på truede arter og hele økosystemet i fjorden.

Dette er en sak som kommer på regjeringens bord. Det er stor lokal motstand. Jeg var tidligere i år i Vevring og møtte fiskeoppdrettere, lokalbefolkning og miljøeksperter som er imot gruvedeponi. Jeg lurer på om statsministeren kan love at også hun vil dra til Sunnfjord og møte lokalbefolkningens egne eksperter, oppdretterne, de som lever av fjorden, før regjeringen fatter sin beslutning.

Presidenten: Presidenten opplever at dette kanskje er litt på siden av hovedspørsmålet, men statsministeren er selvfølgelig velkommen til å svare.

Statsminister Erna Solberg [11:09:00]: Dette er en enkeltsak som skal komme til behandling i Miljøverndepartementet etter de ulike innspillene og utredningene som er kommet, og jeg ville synes det var veldig feil at jeg skulle kommentere en enkeltsak og en enkeltbehandling fra Stortingets talerstol.

Jeg vil ofte reise til Sunnfjord, det er et flott sted å være, men om jeg skal gå inn i en saksbehandling som ligger under det konstitusjonelle ansvaret til klima- og miljøministeren, tror jeg ikke jeg skal love.

Presidenten: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) [11:09:37]: Som representanten Solhjell påpekte, er vern av skog et av de aller viktigste tiltakene for å bevare norsk naturmangfold. Norge har påtatt seg en internasjonal forpliktelse for å stanse tapet av norsk naturmangfold innen 2020, og derfor har regjeringen varslet en handlingsplan for naturmangfold som skal legges fram i 2015. Gitt at dette blir det aller viktigste dokumentet som denne regjeringen kommer til å lage for norsk naturvern i denne perioden, og gitt den usikkerheten som nå har oppstått om hvilke tiltak regjeringen faktisk ønsker å bruke for å bevare norsk biomangfold, blir spørsmålet: Vil regjeringen legge fram dette dokumentet som en stortingsmelding for Stortinget, slik at vi kan få en bred debatt om norsk biomangfoldpolitikk for mange år framover i Stortinget og et flertall som er bredt og solid, bak den politikken?

Statsminister Erna Solberg [11:10:42]: Det er riktig at vi skal utarbeide en handlingsplan, og vi har begynt arbeidet knyttet til den. Samtidig har vi en gjennomgang av det som er praksis knyttet til naturmangfoldsloven, for å se på hvordan vi utvikler den. En viktig del av grunnlaget for en handlingsplan er jo å se på om det er områder der vi bør justere måten vi jobber på, eller om det er områder der vi føler at vi vil forsterke de tiltakene vi har i dag.

Hvorvidt den skal komme til Stortinget eller ikke, har ikke regjeringen tatt stilling til. Vi er litt tidlig i arbeidet, og jeg er opptatt av at handlingsplaner skal føre til handling, ikke bare nødvendigvis til flere diskusjoner. Det vil være en vurdering som regjeringen må gjøre når man ser hva vi har av innhold i den handlingsplanen. Men jeg er helt sikker på at temaet som handlingsplanen dreier seg om, vil bli behørlig dekket i dokumenter til Stortinget, slik at Stortinget får ta del i diskusjonen.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) [11:11:48]: Bevaring av skog er viktig, og der har regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti en annen prosess, som vi skal diskutere. Men like viktig som å ivareta naturmangfoldet er å sørge for at landet ikke gror igjen. Det å ivareta kulturlandskapet og også det å ha skjøtsel inn mot de vernede områdene som vi har, krever en betydelig innsats. Et paradoks er at Oslo faktisk er den kommunen med størst biologisk mangfold i landet – og det er ikke i skogen; det er i byen, for også inn i byplanleggingen er det viktig å se på det mangfoldet og de grøntarealene som er der.

Da blir mitt spørsmål: Vil regjeringen følge opp og se biologisk mangfold som viktig når en skal legge opp politikken for byplanlegging, når en ser på den inn mot landbruket? Er det viktig også å sørge for skjøtsel av de vernede områdene som vi har?

Statsminister Erna Solberg [11:12:49]: Når det gjelder det omtalte arbeidet som ble nevnt i forrige runde av spørsmål, nemlig handlingsplanen, må vi også vurdere noen strategiske grep som må gjøres når man lager en handlingsplan. Vi må se hvor det er størst fare for at det blir mindre mangfold – hvor det er prosesser som bidrar til det – og det kan godt tenkes at det er i byer, eller at det er i landbruket. Jeg kan ikke gi fasitsvarene på det her og nå, fordi vi er i begynnelsen av en prosess hvor vi må kartlegge hvor det er viktigst å ta større grep. Men vi er for et godt bymiljø, vi er for at det skal være flere grønne lunger, vi er for at det skal være områder der folk kan ha rekreasjonsmessige muligheter til å være og til å ta vare på det biologiske mangfoldet.

Jeg tror ikke det ender opp med noen motsetning, men jeg tror det er litt tidlig å si akkurat hvor vi kommer til å legge inn mest styrke, for det tror jeg må være de områdene som oppfattes som mest sårbare, etter den kartleggingen vi har. Det som har skjedd etter at loven om biologisk mangfold kom, er at vi har fått kartlagt mange flere områder og fått en mye bedre oversikt over hvor fareområdene er, og hvor det faktisk går ganske bra.

Presidenten: Åsmund Grøver Aukrust – til oppfølgingsspørsmål.

Åsmund Grøver Aukrust (A) [11:14:09]: Det er relativt oppsiktsvekkende at statsministeren ikke klarer å komme på en eneste sak hvor regjeringen har tatt initiativ på naturvernsiden. Jeg skal innrømme at jeg ikke hadde de store forventningene til hva regjeringen skulle gjøre på naturvern, men ett område det var forventninger til, var skogvern.

Statsministeren og hele Høyres gruppe sa for ett år siden at det den rød-grønne regjeringen gjorde, var for lite, og at man ønsket å satse mer. Miljøpolitisk talsperson i Høyre har jo innrømmet at de virkelig har møtt seg selv i døren når de nå har gått for kutt på to tredjedeler, kontra hva den rød-grønne regjeringen bevilget i fjor.

Problemet med statsministerens argumentasjon er at hun ikke finner noen som er enig med seg, så mitt spørsmål er: Mener statsministeren at miljøorganisasjonene tar feil, at skogorganisasjonene tar feil, at industrien tar feil, når de sier at det er et stort behov for fortsatt økte midler til skogvern i Norge?

Statsminister Erna Solberg [11:15:07]: Enhver regjering kommer til å være i den situasjonen at de som ønsker mer penger på statsbudsjettet, aldri kommer til å være helt enig i det regjeringen gjør på enkelte områder. Det er en regjerings ansvar å avveie ulike forhold.

I dette budsjettet har vi tatt noen store løft for de store omstillingsutfordringene i Norge. Det dreier seg om å sørge for at vi har betydelig økt forskning og utvikling, betydelig økt veiutbygging, betydelig økt kollektiv- og jernbaneutbygging, og vi har sørget for at vi får bedre rammebetingelser når det gjelder konkurransekraften for norske bedrifter. Det vil dreie seg om mange områder for enhver regjering, som sagt. Organisasjoner og andre som har særlige ønsker om enkelte budsjettbevilgninger, vil si at de ikke har fått nok, at det ikke er nok penger. Prioriteringsvalgene må faktisk en regjering gjøre, og det har vi gjort med det budsjettet vi har lagt frem, på samme måte som jeg antar at de rød-grønne også gjorde prioriteringer den gangen de satt, og mottok kritikk på ulike områder fra interesseorganisasjoner, fra næringslivet eller fra andre, fordi de ikke var imøtekommende. Det er ikke et sannhetsvitne for hvordan et budsjett er, at det er noen som er misfornøyde. Det viktige spørsmålet er: Er det et godt budsjett for fremtiden? Det er det.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Terje Aasland (A) [11:16:31]: Nå hørte vi akkurat statsministeren redegjøre for at regjeringen har foretatt sine prioriteringer i statsbudsjettet. Når en leser det foreslåtte statsbudsjettet, tror jeg det er få utenfor regjeringskontorene – om noen – som har klart å finne klimaprofilen i det. Jeg er heller ikke alene når jeg skimter en endring i klimanegativ retning. Faktisk er det slik at man i regjeringens forslag til avgifter i transportsektoren stimulerer til mer bruk av fossil energi. Dette skjer i en tid hvor nettopp erfaringene fra omlegging av bilavgiftene tilsier en motsatt handling. Avgiftsstimulering av mer klimavennlige biler, som skjedde de siste årene før regjeringsskiftet, har jo vært en suksess. Gjennomsnittlige utslipp fra nye biler har gått betydelig ned.

Vi er mange som er forundret over regjeringens prioriteringer, hva de har valgt, og over at de allerede for ett år siden avlyste det grønne skiftet i transportsektoren, en sektor hvor klimapolitikken utvilsomt må styrkes. I forslaget til statsbudsjett for 2015 har regjeringen forsterket sin vegring mot å bruke avgifter i et grønt skifte ved å sette ned avgiftene på bensin og diesel, samtidig som en unnlater å styrke vridningen av avgiftene i retning av en mer klimavennlig bilpark.

Dersom regjeringen mener et snev av alvor med å ville redusere klimagassutslipp, hvorfor unnlater regjeringen å bruke virkemidler som fungerer? Og hvorfor vil ikke regjeringen fortsette en politisk linje hvor avgiftene vris i en mer klimavennlig retning?

Statsminister Erna Solberg [11:18:12]: Denne regjeringen har gjennomført en rekke forsterkninger knyttet til klimaforliket på områder som de rød-grønne partiene sa nei til opposisjonen på da vi satt og forhandlet med dem. Vi øker Klimateknologifondet. Vi øker det fra 50 mrd. kr til at det nå kommer til å være 62,75 mrd. kr i 2016. Det betyr at vi da vil ha 2 mrd. kr hvert år i årlig avkastning til å bidra til den omstillingen som kommer til å komme fremover. Miljøteknologiordningen økes. Vi øker og omlegger energisparing hjemme, et tiltak som også de rød-grønne sa nei takk til da vi satt og forhandlet med dem, og det skal altså bli et skattefradrag. Vi fremmer forslag om gunstigere avskrivningsregler for vindkraft, et forslag som den forrige regjeringen, de rød-grønne partiene, sa nei til den gangen vi holdt på med det. Vi har jernbaneinvesteringer som øker med 9 pst. Vi har nye fullmakter til å delta internasjonalt for å revitalisere et arbeid på CCS, som jo er blitt betydelig bremset av at man stoppet opp Mongstad. Vi har mer penger knyttet til teknologisenteret. Jeg kunne fortsette å ramse opp på mange andre områder, som f.eks. at vi nå er oppe i 3 mrd. kr til regnskog, vi gir mer penger til biogass, vi faser ut fyringen med olje raskere enn det det var lagt opp til, og vi har sørget for at Norfund har fått mer penger.

Rekken er ganske lang på klimatiltak, og jeg er litt forbauset over å høre Arbeiderpartiet forsøke å hevde seg på ett område, nemlig bilavgiftene, som det eneste viktige. Jeg skjønner at det å straffe folk er det viktigste Arbeiderpartiet vet om i klimapolitikken. Vi har gjort dette sammen med de to partiene som har støttet dannelsen av denne regjeringen, og sagt at vi skal ha en grønn skattekommisjon som kommer tilbake med forslag om det grønne skiftet. Vi mener derfor at det ville være unaturlig å skulle ta ut det grønne skiftet når vi samtidig har satt i gang en egen skattekommisjon for å se på det. Det kommer, men det er også tiltak som vi heller ikke fikk gehør for da Arbeiderpartiet satt med makten i Norge.

Terje Aasland (A) [11:20:15]: Vi er godt kjent med regjeringens skryteliste, men vi er også godt kjent med at de tiltakene som foreslås i statsbudsjettet, mest sannsynlig ikke vil redusere klimagassutslippene i Norge. Jeg skal bare ta et eksempel til. Når statsministeren nå nevner Klimateknologifondet, ville det egentlig vært interessant å spørre om på hvilken måte en nå styrker handlingsrommet til Enova inn mot klimainnsatsen ut fra det som er forelagt. Men jeg skal la være å spørre om det og holde meg til sporet om transportsektoren, for en kan være uenig om mye i klimadebatten, men alle er enige om at forbruk av bensin og diesel i transport er lite klimavennlig. Derfor er det vanskelig for meg å forstå at regjeringen reelt sett foreslår å redusere avgiften nettopp på bensin og diesel. Ser statsministeren, selv om dette er et enkelttiltak, at dette er et forslag med dårlig klimaprofil? Hvorfor har regjeringen valgt å se bort fra klimapolitikken på transportsektoren?

Statsminister Erna Solberg [11:21:20]: Vi har ikke sett bort fra klimapolitikken på samferdselssektoren. Som jeg sier, har vi et arbeid med en grønn skattekommisjon. Vi har bidratt med 9 pst. økning på jernbane. Inn i denne NTP-prosessen er vi nå over halvveis i det som var lovet i NTP på jernbane med det budsjettforslaget som vi har lagt frem. Vi har sørget for mer penger knyttet til utbygging, f.eks. av planleggingen av Fornebubanen og til bymiljøpakkene, så det er mange av de tingene som går rett inn i samferdselssektoren. Men akkurat når det gjelder avgiftsspørsmålet, henger det sammen med grønn skattekommisjon, og det er ikke avgjørende om det er ti øre mer eller mindre på bensin og diesel med hensyn til klimautslipp. Det er de store grepene som tas.

Jeg vil gjerne få lov til å svare på spørsmålet om Enova. Det betyr at Enova fremover kan inngå forpliktelser over mange år, fordi de vet at pengene nå er låst mot dem, noe som gjør at bedrifter kan vite at de også får penger i 2016, 2017 og 2018. Det er betydelig mer enn den forrige regjeringen kunne bidra med, for de ville ikke styrke dette så sterkt som denne regjeringen har gjort.

Presidenten: Det åpnes for ett oppfølgingsspørsmål – Anna Ljunggren.

Anna Ljunggren (A) [11:22:37]: Klima- og miljøminister Tine Sundtoft har i et svarbrev til Stortinget om budsjettet slått fast at for regjeringen er de viktigste virkemidlene i klimapolitikken «ikke bevilgninger, men sektorovergripende virkemidler, som prising av klimagassutslipp gjennom avgifter eller kvoteplikt».

Og videre:

«Det er ikke mulig å gi anslag for hvor store utslippsreduksjoner disse virkemidlene gir i hvert enkelt år, men over tid gir prising av utslipp betydelig omstilling i retning av lavere utslipp.»

Hvilke sektorovergripende virkemidler – gjennom avgifter – har regjeringen innført eller forsterket til nå?

Statsminister Erna Solberg [11:23:23]: Jeg har lyst til å vise til det jeg har svart tidligere. Vi har nedsatt en grønn skattekommisjon som har fått i oppdrag å gå igjennom dette skiftet. Det vil være unaturlig for oss å forskuttere alt den grønne skattekommisjonen skal komme med – da hadde det ikke vært nødvendig å nedsette den.

Stortinget vedtok i fjor å øke mineraloljeavgiften. Vi valgte ikke å øke elavgiften så mye som Arbeiderpartiet ønsket å gjøre, for vi skulle ta hensyn til husholdninger med dårlig økonomi. Vi valgte i de forhandlingene vi hadde i Stortinget, heller noe som gikk mer direkte på utslipp. Da ble bl.a. mineraloljeavgiften økt, som ett eksempel på ting som må gjøres.

Presidenten: Vi går da til siste hovedspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) [11:24:17]: Det var en hyggelig overraskelse å få slippe til med hovedspørsmål.

På mandag la regjeringen fram sin nye nordområdestrategi, hvor de bl.a. oppsummerer med en elegant tegning hvordan de ser på situasjonen i nordområdene. Her er det en boks hvor det står «Tydelig klimavarsel», og en annen boks hvor det står «Stort petroleumspotensial», 43 pst. av de uoppdagede olje- og gassressursene ligger på norsk sokkel.

Så vet vi samtidig at oljeprisen på de internasjonale markedene faller, at det blir store oppsigelser i norsk oljesektor, og at vi ser stadig flere signaler på at det som kalles karbonbobla, er i ferd med å bli en realitet som rammer norsk oljevirksomhet. Men regjeringens storsatsing i dette budsjettet er, uansett hvordan statsråden og statsministeren snur og vender på det, mer oljevirksomhet – det gjøres fullstendig klart både av henne og av olje- og energiministeren og andre statsråder. Samtidig har vi i dag fått et oppslag med Jeremy Oppenheim som ledet den rapporten som heter FNs New Climate Economy Report som statsministeren og mange i regjeringen hyppig har henvist til som et interessant dokument, og han påpekte at han er overrasket over hvor lite satsing det er i Norge på de nye bærekraftige næringene som vi skal leve av framover.

Spørsmålet til statsministeren er om ikke denne nye nordområdestrategien nettopp er et eksempel på en stadig større feilsatsing som preger Norge, hvor vi satser mer på karbonbobla og mindre på de næringene vi skal leve av, og begynner å bli de eneste i verden som ikke ser dette.

Statsminister Erna Solberg [11:26:20]: Jeg mener vi har lagt frem et statsbudsjett som svarer på omstillingsutfordringene for det norske samfunnet. Det har vi gjort gjennom en kraftfull satsing på infrastruktur, bedre rammebetingelser for investeringer i fremtidens næringsliv, vi har gjort det i form av forskning og utvikling på et høyt nivå, på 4,2 pst. vekst, og på innovasjonstiltak og annet. Det er altså et budsjett for den omstillingen som kommer også på andre områder, i annet næringsliv enn det som er karbonorientert, som kommer til å være viktig. Det er sånn at neste år er det 8 pst. nedgang i investeringene i oljesektoren – og det er ikke noen impulser – og neste år vil det faktisk være litt negativ virkning inn i veksten i Norge. Vi blir altså egentlig mindre oljeavhengig, og da er det viktig å ha farten oppe i de andre næringene. Så jeg er ikke enig i at vi ikke tar grep om det, men de generelle, store rammebetingelsene vil bidra til at vi både kan få medisinsk teknologi som kan være ledende fremover, fornybarteknologi som kan være ledende fremover, og vi skal ikke velge hvert enkelt av de områdene, vi skal ha flere ben å stå på. Men samtidig er det viktig å si at i Nord-Norge vil olje- og gassvirksomheten fortsatt være en av push-faktorene som er for det, for det vil være behov for olje og gass også i årene fremover, og mer av aktivitetene i Norge vil komme i nord. Vi har bl.a. foreslått mer penger, som jeg har nevnt tidligere, til miljøteknologi og klimateknologi for å bidra til at bedrifter har mindre utslipp her hjemme. En av de tingene vi gjør, er å forsøke å imøtekomme de fra fornybarnæringen som sier at forskjellen i avskrivningssatser mellom Sverige og Norge gjør at vi får mindre fornybar energi i Norge. Derfor har vi sagt at vi skal ha andre avskrivningsregler knyttet til det. Og så er det en viktig og kanskje litt underkommunisert del av det å jobbe hele fornybarnæringen opp: En må altså ha energien ut av Norge og ned til Europa for å kunne tjene eksportpenger på den, og der har vi også sagt ja til å bygge de to store kablene til henholdsvis Storbritannia og Tyskland for å få det til.

Rasmus Hansson (MDG) [11:28:28]: Det er jo ikke så veldig overraskende at en regjering fra Høyre og Fremskrittspartiet faktisk satser massivt på olje – i størrelsesorden ti ganger så mye på å forlenge oljevirksomheten som på andre næringer. Det er et faktum. Det som er overraskende, er at regjeringen legger så stor vekt på å snakke det bort. Det skjønner jeg ikke helt poenget med når realitetene er så åpenbare.

Når vi snakker om Nord-Norge-satsingen, har vi fått et veldig interessant signal på den typen prioriteringer som regjeringen understreker, nemlig at ordføreren på Røst, hvor man har levd av torsk i tusen år, nå mener at det man skal leve av på Røst i framtida, er stumpene av norsk oljevirksomhet. Er ikke dette en risikoprofil som bekymrer statsministeren, når den nordlige landsdelen i en nordområdesatsing faktisk begynner å bli stadig mer fokusert på den næringen som statsministeren selv sier at vi er nødt til å komme oss ut av?

Statsminister Erna Solberg [11:29:34]: Det jeg sier, er ikke at vi må komme oss ut av olje- og gassvirksomhet, men vi må ha flere ben å stå på fremover, for virkningen for norsk økonomi totalt sett kommer til å være mindre olje- og gassvirksomhet, men den kommer til å være større i Nord-Norge.

Jeg forstår godt ordføreren på Røst som ønsker å ha noe annet å leve av når befolkningstallet går ned. Det er mange politikere som har sagt at man skal leve av turisme, man skal leve av alle mulige andre ting, men i realiteten ser man lokalt at det å få helårs arbeidsplasser, det å få ungdommen tilbake, er en utfordring. Det er bare å reise til Hammerfest og se utviklingen der. Byen gikk fra å være en forfallsby på 1990-tallet med stor grad av pessimisme til å være en optimistisk, fremtidsrettet by i dag. Vi er nok uenige, Miljøpartiet De Grønne og regjeringen, i spørsmålet om hvorvidt vi kommer til å trenge olje og gass i fremtiden. Alle scenarioer for energifremskrivninger fremover sier at vi også kommer til å trenge olje og gass, og vi mener at vi er en god leverandør av produksjon av olje og gass på en mer bærekraftig måte enn mange andre.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.