Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:59:21]: (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg har lyst til å gratulere klimaministeren med innsatsen i Lima. Det er for en gangs skyld en overlapping mellom finansministeren og miljøministeren, så jeg har lyst til å gjøre det – på vegne av komiteen, tror jeg.

Så til det som er sakens anledning og den siste debatten vi har før jul, nemlig spørsmål knyttet til det året vi har lagt bak oss – nysaldering av budsjettet for 2014. Som det fremgår av sakspapirene, er det en stat med solide finanser vi rår over. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2014 anslås nå til over 300 mrd. kr. Det er enorme summer. Samtidig viser utviklingen bare siden regjeringen la fram denne proposisjonen, at tall kan svinge veldig mye. Oljeprisens fall de siste ukene har påvirket de teoretiske tallstørrelsene vesentlig bare siden nysalderingen ble fremlagt fra regjeringens side. Det har vært slående for de punktene vi har hatt i Stortinget knyttet til budsjettet – fremleggelsen av budsjettet, behandlingen av finansinnstillingen og denne saken – at man har endrede makrotall i betydelig grad.

Vi ser også at oljefondet er større enn noen gang og nå er på over 6 000 mrd. kr. Hvis dette slår til, innebærer det at vi i prosent bruker mindre av oljefondet enn på svært, svært lenge.

Jeg har ikke behov for å gå inn i alle de små endringene som foreslås i denne salderingsinnstillingen, og vil bare peke på to punkt, som for så vidt er en oppfølging fra budsjettforliket.

Først til kompensasjonen for merverdiavgift som idrettslag rundt omkring i landet hadde regnet med å få. På grunn av stor virksomhet og sterkt engasjement, får vi si – og det er vi veldig glad for – har de ikke fått refundert så mye som de hadde grunn til å forvente. Derfor økes avsetningen, slik at de idrettslag som har gjort en solid jobb, bl.a. hatt mye dugnad, nå får kompensert merverdiavgiftsutgiftene med nesten 100 pst. I dette ligger også fra ordinært budsjett og behandlingen av det et ønske om å endre den ordningen, slik at den blir ytterligere forutsigbar for idretten. Det er vi glad for at vi har fått enighet om.

Det andre punktet gjelder en bevilgning til Copernicus-programmet, som har stor betydning for både romfart og tilknyttet norsk industri. Jeg oppfatter at med den bevilgningen vi nå gjør, avslutter vi også en usikkerhet som kan ha vært der knyttet til det engasjementet Norge har hatt i dette programmet. Det regner jeg med også vil bli bekreftet når vi ser revidert nasjonalbudsjett.

Avslutningsvis: Det er en urolig tid i en del bransjer. Samtidig er det bransjer som ser nye muligheter, ikke minst eksportnæringen. Kronekursen har også den effekt at Industri-Norge ser positivt på mye i 2015, men det er også lommer hvor man vil merke at det er en ny situasjon. Jeg vil be om at regjeringen er oppmerksom på dette og kommer tilbake til Stortinget når det er nødvendig. Den norske stat har virkemidler – ikke virkemidler for å hindre en nødvendig omstilling, men virkemidler som kan brukes dersom det er behov for det, for å komme over en snublestein eller to i en gitt fase. Det er viktig å skille mellom det.

Jeg anbefaler innstillingen og ønsker statsråd og komitémedlemmer – og presidenten – en god jul.

Tore Hagebakken (A) [13:04:33]: Ved årets slutt er det fristende å gå inn i en oppsummering av høstens politiske hendelsesforløp. Jeg skal gjøre det veldig kort.

Fra Arbeiderpartiets side setter vi pris på det initiativet samarbeidspartiene har tatt for å gå gjennom hvordan budsjettbehandlingen i Stortinget skal foregå på en best mulig måte. Det har vært en krevende høst, antagelig aller mest for dem som har hatt ansvaret for å framforhandle et flertall bak budsjettet, men også for oss som utgjør mindretallet. For å si det litt med konduite i dag: Vi har ikke akkurat hatt optimale arbeidsforhold, med stadig skyving av frister og et veldig tett løp for å komme i havn.

Jeg tror vi alle har felles interesse av at vi leverer fra oss innstillinger som har hatt en forsvarlig behandling i komiteen. Vi har alle måttet strekke oss langt for at vi skulle få til det i år.

Vi har flere viktige prosesser foran oss de nærmeste årene som krever god samarbeidsånd her på Stortinget: oppfølging av Scheel-utvalgets rapport, evaluering av pensjonsreformen og ikke minst utforming av klimapolitikken. Jeg tror det er mye lærdom å trekke ut av denne høsten i så måte.

Så til saken som vi rent faktisk har til behandling, nysalderingen. Det har tidligere vært en debatt vi brukte å ha om diverse Fremskrittsparti-forslag, eksempelvis 25 mrd. kr til saldering av bompengegjeld og å oppheve merverdiavgift og toll på import av svinekjøtt for å sikre folk ribbe til jul. Jeg registrerer at tidene forandrer seg.

I dag burde vi hatt en debatt som hadde endt med en håndsrekning til alle kommunene som nå opplever alvorlig skattesvikt. Det siste tallet vi har hatt å forholde oss til, er 2,8 mrd. kr. Det er mye penger. Novembertallene for skatteinngangen forelå tidligere i dag, og den samlede skattesvikten fortsetter, uten at jeg her og nå vet hvordan dette konkret slår ut for kommunesektoren. Det kan kanskje finansministeren opplyse om hvis det foreligger, det hadde det i så fall vært veldig fint å få et bilde av.

Tydeligvis er ikke situasjonen i Kommune-Norge alvorlig nok for flertallet, sjøl om eldreomsorg – ja, omsorg for alle grupper – barn og unge, skole og mye mer rammes. Lovpålagte oppgaver utfordres også. Det burde vært helt unødvendig med de kuttene som vi nå ser kommunesektoren må gjennomføre, når man ser hvor mye vi har av oljeinntekter det er mulig å bruke, og hvor mye flertallet tar seg råd til å bruke til store skattekutt, særlig til de mest velstående her i landet.

Man kan skyve prinsippene foran seg og si at kommunene må tåle å ta svikten, når man har vært så heldig å få beholde ekstra inntekter når det har vært mer skattevekst. Men vi i Arbeiderpartiet, sammen med de andre rød-grønne, gjør en politisk vurdering av hva som er behovet i kommunene nå, av situasjonen for de viktigste velferdstilbudene våre og om staten har råd til å stille opp nå. Det har den sjølsagt. Vi har, som regjeringa, tatt hensyn til at kommunene har mindre utgifter enn det som er lagt til grunn med hensyn til demografi, i forhold til opprinnelig statsbudsjett. Men når vi tar hensyn til det, står vi tilbake med 2 mrd. kr, som vi foreslår at kompenseres i inneværende år. Dermed tar jeg opp forslaget som står øverst på side 20 i innstillingen, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Og til slutt vil jeg takke komiteens medlemmer for gemyttlig tone, godt samarbeid, effektiv ledelse – særlig til Syversen, naturlig nok, som er leder – og jeg vil også takke for normalt god framdrift. Jeg vil også takke finansministeren for samarbeidet. Det hender en gang iblant at vi ikke er helt enige, men uansett er det flertall hos meg og i vårt parti for at vi ønsker alle sammen en riktig god jul – og til og med et godt nytt år!

Presidenten: Det er spennende å få vite at man har tatt en avstemning for å se om det er flertall for å si god jul og godt nytt år, og jeg er glad for dette demokratiet.

Representanten Hagebakken har tatt opp det forslaget han refererte til.

Svein Flåtten (H) [13:09:26]: Det er riktig som komiteens leder sier, at også nysalderingen viser at Norge har en veldig god nasjonaløkonomi og statsøkonomi. Samtidig har økonomien svinget hver eneste gang komiteen har møttes i denne sal gjennom denne høsten, en to–tre ganger. Kronekursen endrer seg, oljeprisen faller, og det er relativt turbulent, men vi har en veldig solid økonomi og tåler de svingningene som kommer. Derfor er det viktig ikke å overdrive risikoen ved det som skjer rundt oss. Det er noen dagers utvikling i et veldig langt spenn i en veldig solid norsk økonomi. Det bærer også nysalderingen preg av. Det er ikke de store sakene som kommer opp her.

Jeg vil gjerne knytte noen ord til representanten Hagebakkens innlegg om kommuneøkonomi. Det er et faktum at det har vært et prinsipp hos skiftende regjeringer gjennom mange år at kommunene har fått beholde de økte skatteinntektene. Det har gitt kommunene mange, mange milliarder – kanskje opp mot 20 mrd. kr i de senere tiår – men så har også motsatsen vært at det ikke har blitt kompensert når det har gått den andre veien. Det er naturlig at også kommunene må prioritere. Og det er ikke slik at veksten nå har vært dårlig. Både i 2011, i 2012 og i 2013 var det et lavere handlingsrom enn det har vært i 2014. Så jeg forundrer meg noe over den nyslåtte endringen i kurs og prinsipper fra Arbeiderpartiets side, for noe av det som er viktig for kommunene, er forutsigbarhet.

Jeg legger også merke til bevilgningen på 2 mrd. kr – mens vi som utgjør flertallet, reviderer det vedtatte budsjettet, reviderer man fra Arbeiderpartiets og de rød-grønnes side sitt alternative budsjett fra i fjor høst. Det må man for så vidt få lov til, men når man ser situasjonen rundt seg, og når man har hørt diskusjonen i denne sal om bruken av oljepenger, sender det kanskje også noen signaler ut til verden rundt oss akkurat i øyeblikket.

For å vende litt tilbake til den økonomiske situasjonen i Norge: Jeg tror vi må se i øynene at vi ikke har gjennomført noen omstilling – vi har hatt gode importmuligheter, vi har hatt billig import, vi har hatt dyr olje – det har ikke vært nødvendig, det har skjedd for lite over mange år. Nå vil det komme påtrengende på oss, ikke fordi det er noen krise, men fordi oljeindustrien ser en svekkelse. Annen industri, annet næringsliv, må da komme frem og opp. Det må vi stimulere til på forskjellige vis. Det kan staten selvsagt gjøre. Det er ikke behov for noen krisepakker i øyeblikket, men jeg er enig med komiteens leder, som sier at man må være oppmerksom på dette.

Det viktige må være å slippe til den private kapitalen. Denne sal er alltid helt enig når det er snakk om å bevilge mer statlig kapital til næringsliv. Uten vurderinger, uten gjennomganger, uten forskning er politikerne helt enige om at det kommer til å virke, det kommer til å bli bra. Men hvis det er snakk om å stimulere den private kapitalen, da finner man ikke dokumentasjon, da finnes det ikke vurderinger, da er det ikke nok makroøkonomer som sier at dette fungerer – rent bortsett fra at næringslivet selv sier at det fungerer. Det er et tankekors.

Til slutt bare en liten sak fra salderingen, nemlig dette med Copernicus. Her er det en merknad om følgemidler. Det er ikke bare en merknad, det er etter mitt syn en klar og tydelig forpliktelse fra flertallspartiene om at dette vil man sørge for gjennom 2015. Det er klart og tydelig sagt herfra.

Jeg vil gjerne gjengjelde den forsonlige tonen fra Arbeiderpartiets talsmann i dag, Tore Hagebakken, om å ønske hverandre god jul. Vi vil prøve å sørge for at det blir best mulige arbeidsforhold i komiteen også ved de kommende budsjetter, men arbeidsforhold er jo ofte også en sak som man selv sørger for.

Gjermund Hagesæter (FrP) [13:15:00]: Nysalderinga er i grunnen ikkje så veldig spennande. Stort sett er dette tekniske justeringar, og derfor er det ikkje behov for å bruke veldig mykje tid på det. Det er lite politikk. Dei få tinga som ligg inne av politisk art, er det gjort greie for. Det eine er meirverdiavgiftskompensasjonen ved bygging av idrettsanlegg, som er behandla også i familie- og kulturkomiteen og alt vedtatt her i Stortinget. Så har vi dette som ligg inne om Copernicus, der ein tar 167 mill. kr frå årets budsjett i nysalderinga og set av på grunn av at det er ein kontingent som skal betalast i inneverande år. Så har ein også ein forpliktande merknad om at dei resterande 30 mill. kr som er nasjonale følgjemidlar, skal utbetalast i 2015, og derfor tar ein sikte på – og lover her – at ein skal få det på plass i revidert nasjonalbudsjett.

Eg er einig med dei som har vore her oppe og sagt at vi har ei usikker verd og ein usikker økonomisk situasjon. Det er heilt riktig. Men samtidig er det få land som har eit betre grunnlag enn det Noreg har til å takle ei usikker framtid. Det er alt blitt nemnt at oljefondet er rekordstort. Det er større enn nokosinne, og det gir oss eit godt grunnlag for å takle eventuelle utfordringar framover.

No er det alt gjort grep i statsbudsjettet ved at ein har forbetra rammevilkåra for norske bedrifter. Ein har senka skattar og avgifter som gjer at ein står betre rusta. Ein har rekordinvesteringar i infrastruktur, i veg og bane. Aldri tidlegare har det blitt investert meir i veg og bane enn det blir neste år, og det vil då medføre at transportkostnadene vil gå ned, både for bedrifter og for privatpersonar.

I tillegg til det har ein sett i gang eit forenklingsarbeid og gått laus på skjemaveldet. Det vil gi ytterlegare forbetringar for bedrifter og gjere at ein kan få redusert kostnadene når det gjeld produksjon av varer og tenester i Noreg. Det er eit godt grunnlag.

Så er eg heilt avslappa og trygg på at regjeringa kjem til å følgje denne utviklinga veldig nøye og kjem tilbake til Stortinget dersom det på eit eller anna tidspunkt skulle bli behov for det. Men i utgangspunktet har vi nettopp vedtatt eit statsbudsjett som er godt tilpassa dei utfordringane vi står framfor, og så må vi sjølvsagt følgje utviklinga vidare.

No er dette med kommuneøkonomi nemnt, og der følgjer fleirtalet den praksisen som har vore, altså at kommunane må ha føreseielege rammer, og det er at ein får behalde auka skatteinntekter, men så må ein ta belastninga dersom skatteinntektene sviktar. Så her følgjer ein den praksisen som har blitt følgd over lang tid.

Då vil eg avslutte med å takke for eit godt samarbeid i året som har gått. Eg synest det er veldig fint at vi har ein del gode kvalitetar i Noreg, nemleg at vi kan vere veldig ueinige i sak, men vi er ikkje uvener for det. Vi kan ha ein god tone sjølv om vi er ueinige politisk, og det synest eg vi har hatt i komiteen og i alt samarbeid. Det har vore eit godt år, sjølv om det har vore hektisk og arbeidskrevjande til tider.

Då vil eg avslutte med å ønskje alle god jul og godt nytt år, og så sest vi til neste år.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:19:44]: Abraham Lincoln sa når han skiftet standpunkt i en sak: Jeg gir ikke meget for en mann som ikke er klokere i dag enn han var i går. Han hadde fått ny innsikt da.

Derfor har jeg prøvd å lese meg litt opp på hva Gjermund Hagesæter har ment opp igjennom tiden, om skattesvikt og kommuneøkonomi. Jeg fant et privat forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg og Gjermund Hagesæter som handlet om skattesvikten i kommunene i 2004. Jeg synes det er trist at Hagesæter har skiftet standpunkt i denne saken, for her står det bl.a. i forslaget:

«Det er viktig å understreke at kommunesektoren er avhengig av forutsigbarhet for å kunne levere kvalitetsmessig gode tjenestetilbud til sine innbyggere.»

Hagesæter og Sandberg var veldig tydelige på at hvis man ikke kompenserte den skattesvikten man så i 2004, ville det bli krise rundt i landets kommuner. Men takket være iherdig innsats, bl.a. fra finanskomiteens leder på det tidspunktet, fikk man til en ekstra bevilgning til kommunene med bakgrunn i skattesvikten. Da sa Gjermund Hagesæter i gledesrus – etter at man hadde fått kompensert kommunene etter skattesvikten – at

«vi har oppnådd merkbare forbedringer for å få slutt på de uverdige forhold som mange syke og gamle lever under».

I 2004 var Siv Jensen også veldig tydelig på at det egentlig er helt meningsløst at kommunene ikke skal bli kompensert når skatteinntektene svikter. Siv Jensen sa til Bergens Tidende:

«I dag er det slik at staten bokstavelig talt kompenserer staten for tapte inntekter. Det samme prinsipp må gjelde for kommunene, noe våre ordførere også har påpekt.»

Det har vært skattesvikt for kommunene to ganger de siste ti årene – det var i 2004, og så var det i forbindelse med finanskrisen. I 2004 presset Fremskrittspartiet gjennom at man skulle kompensere kommunene, nettopp fordi man var opptatt av forholdet til landets eldre. Da det var finanskrise, tok regjeringen initiativ til det selv, den regjeringen jeg var en del av, fordi vi mente at det var viktig at man ikke skulle få en nedtrapping i kommunens aktivitet, selv om skatteinntektene sviktet.

Nå er vi oppe i den tredje gangen på ti år da det er skattesvikt i norske kommuner, og da har Fremskrittspartiet fått makt. Og når Fremskrittspartiet har fått makt, er det tydeligvis helt greit at det blir dårligere pleie og omsorg rundt omkring i hele landet – for det er jo resultatet! Det blir kanskje en skattesvikt på rundt 3 mrd. kr, og når over halvparten av kommunenes utgifter går til pleie og omsorg og de må kutte for å finansiere den skattesvikten, er det der det må kuttes, skal det monne noe.

Når vi ser de tallene vi ser for norsk økonomi nå, når vi ser den skattesvikten vi ser nå mot slutten av året, er det veldig sannsynlig at de anslagene som ligger i statsbudsjettet for neste år når det gjelder skatteinngang, kommer til å vise seg å være feil. Det er mange ting som peker mot at det kommer til å bli lavere skatteinngang enn det vi tror, på grunn av sviktende forutsetninger i norsk økonomi. Da synes jeg det er rart at Fremskrittspartiet og Høyre er så prinsippfaste at uansett om virkeligheten endrer seg på alle mulige måter, skal man ikke se hvordan virkeligheten er ute i norske kommuner. Sånn som virkeligheten er ute i norske kommuner nå, blir det kutt istedenfor satsing.

Da skal jeg finne et sitat til fra Siv Jensen. Det er ikke en tekstmelding – det er et sitat. Det er fra valgkampen i fjor sommer, der Siv Jensen sier: Nok er nok. Vi må få forutsigbarhet i eldreomsorgen. Derfor skal vi ha en statlig finansiering. Det skal ikke være sånn at en har en eldreomsorg som er basert på svingende kommuneøkonomi.

Hvis man er for en statlig finansiering, som Fremskrittspartiet er, er det nettopp fordi man er for forutsigbarhet. Og når vi har et annet system, og man ser at vilkårene innenfor det systemet vi nå har, svikter, så burde Fremskrittspartiet være det første partiet som var med på å gi mer penger til landets eldre. Men nå har Fremskrittspartiet blitt så opptatt av budsjettbalanse, «teknikaliteter» og prinsipprytteri, at man glemmer John Alvheims gamle ånd; man må være mer opptatt av eldre enn av å være Finansdepartementets forlengede arm.

Presidenten: Presidenten regner med at det er nåværende finansminister og tidligere stortingsrepresentant Siv Jensen som representanten har omtalt som bare Siv Jensen.

Terje Breivik (V) [13:24:44]: Når me no gjer den siste handsaminga av statsbudsjettet 2014, er det med aukande usikkerheit knytt til viktige utviklingstrekk ved norsk økonomi og langt meir urovekkjande enn me trudde berre for kort tid sidan.

Eg tok opp denne problemstillinga med finansministeren i spørjetimen i går og skal la vera å gjenta mykje av det same her. Likevel er eg ein tanke ottefull over dei litt ulike signala som kom frå finansministeren og statsministeren gjennom gårdagen. Mens finansministeren meiner at det ikkje er noko nytt i den situasjonen me no opplever, i Dagens Næringsliv i dag, og at me på alle måtar er godt tilpassa framtida, så meiner statsministeren i Dagsavisen i dag at Noreg må omstillast frå oljenasjon til ein grøn økonomi fortare enn ho og regjeringa har trudd til no. No er det sjølvsagt rolla til finansministeren å senda ut roande signal i ein uroleg marknad, men la meg likevel seia, ikkje overraskande, at eg er meir samd med statsministeren enn med finansministeren.

Eg deler heller ikkje påstanden finansministeren set fram i same intervju i DN i dag:

«Derfor er det behov for de andre partiene som ville stramme inn [oljepengebruken] å gå i seg selv.»

I denne samanhengen, sjølv om eg verkeleg er innstilt på å gå i meg sjølv frå tid til anna, føler eg ikkje noko prekært behov for å gjera det, eller for så vidt å gå andre stader.

Venstre la fram eit statsbudsjettforslag for neste år som inneheldt både monalege og målretta skattelettar for næringslivet som omstiller Noreg til ein grøn økonomi langt fortare enn det forslaget til regjeringa la opp til. Samstundes hadde ein noko mindre oljepengebruk. Det meiner eg bestemt er både ansvarleg og å stille opp for framtida.

Me ser òg nokre tydelege signal om ei ny tid i det dokumentet me no handsamar. For fyrste gong på veldig, veldig lenge har me ei nysaldering som vert gjord opp med auka oljepengebruk i høve til det som er lagt til grunn i RNB. Det er ein etter måten stor svikt i skatteinngangen, som fyrst og fremst reflekterer lågare overskot i norske verksemder, og inntektene frå petroleumsverksemda er 3,3 mrd. kr lågare enn forventa. I tillegg er petroleumsskattar og -avgifter samla nedjusterte med 10,1 mrd. kr.

Eg er samd med finansministeren i at me ikkje har ei krise no, og at me på mange måtar er godt forspente og betre enn dei fleste andre land. Men det kan fort verta ei krise om me ikkje gjer ting i forkant, men heller ventar og ser om utviklinga snur litt av seg sjølv. Omstillingar kan vera krevjande, og dess lenger me ventar, dess meir krevjande kan det verta. Difor håper og trur eg at regjeringa allereie i løpet av kort tid tek nødvendige grep for nettopp å omstilla Noreg frå ein oljenasjon til ein grøn økonomi, slik statsministeren varslar.

Eg peiker på nokre få nødvendigheiter i så måte. Me må ha ei storstilt satsing, sjølvsagt, på forsking og innovasjon, spesielt innanfor dei klimavenlege løysingane – det raud-grøne kvileskjeret må erstattast av ein eksplosiv langspurt. Me må ha ein fullstendig gjennomgang av den statlege kapitaltilgangen til norsk næringsliv og gründerar – eg og Venstre vil ha ein full gjennomgang av Investinor, Argentum og Innovasjon Noreg. Eg er heilt sikker på at alle dei milliardane som ligg der, til dels ubrukte, kan brukast betre og meir framtidsretta mot ein ny, grøn økonomi. Ikkje minst må me hegna om det viktigaste konkurransefortrinnet me har, innovasjonsevne i verdsklasse. Og sjølvsagt må me ha fullt fokus på modernisering i alle ledd av offentleg sektor. Regjeringa har ein veldig god ansats i så måte. Mykje meir kan gjerast. Digitalisering og innkjøp er sjølvsagt to viktige område. Staten bør i tillegg vera ein pådrivar for at kommunane òg får maksimal nytte av dei enorme effektiviserings- og forenklingsgevinstane som ligg i ei systematisk digitalisering av offentlege tenester og tilbod.

Eg òg vil til slutt ynskje både medlemene i finanskomiteen og finansministeren ei riktig god jol! Saman har me gjort nokre viktige og rette vedtak det siste året. Det komande året kjem truleg til å krevja endå meir av oss enn det året me no legg bak oss.

På vegner av Venstre vil eg seia at me i så fall er klare til å bidra i den felles dugnaden me må gjera, sjølv om det dann og vann vil vera på kostnad av eigne primærstandpunkt.

Snorre Serigstad Valen (SV) [13:29:59]: Jeg er helt enig med representanten Breivik i dugnadens fortreffeligheter, og jeg tenker at vi trenger flere dugnader i Norge. På mange måter er det et politisk år vi nå legger bak oss i Norge, der dugnaden har fått en mindre plass i norsk politikk: mindre velferd, store kutt i velferdsordninger til dem som trenger det aller mest, og ikke minst en direkte smålig asyl- og flyktningpolitikk. Vi tar ikke imot i nærheten av så mange flyktninger fra den største flyktningkatastrofen siden annen verdenskrig som vi burde, og regjeringen har heller ikke gått av veien for å hevde at kommunene i Norge ikke har kapasitet til å ta imot f.eks. de 123 skadde syriske flyktningene som SV har foreslått å ta imot. Så viser det seg etter hvert at dette ikke er tilfellet: En rekke storbyer har fattet vedtak i sine kommunestyrer om at flere syriske flyktninger er hjertelig velkommen hos dem. Da ble det tyst fra regjeringen. For bare noen få dager siden stemte det store flertallet på Stortinget ned å ta imot disse flyktningene. Det er en trist start på jula for Stortingets del.

Nå ligger det kanskje en selvoppfyllende profeti i regjeringens hardnakkede motstand mot å kompensere den sviktende skatteinngangen til kommunene, for det er klart at det vil bli mindre kapasitet f.eks. i kommunenes helsevesen, sykehjem, tilbud for mennesker med traumer, tilbud på skolesiden osv. om man ikke kompenserer for skattesvikten.

Vi i SV bruker denne anledningen til å foreslå å ta imot 123 skadde, syriske krigsflyktninger, som det ærlig talt bare skulle mangle at Norge ikke kan ta imot, og som jeg er veldig overrasket over at selv ikke Venstre og Kristelig Folkeparti støtter å ta imot. Vi foreslår å kompensere for kommunenes sviktende skatteinngang. Jeg merker meg polemikken fra Venstre når det gjelder oljepengebruk. Jeg ville kanskje vært litt forsiktig med å gjøre det med tanke på det statsbudsjettet for neste år som nettopp er vedtatt, der Venstre ikke har noen problemer med å matche oljepengebruken til finansminister Siv Jensen i det som er et historisk ekspansivt statsbudsjett når det gjelder oljepengebruk.

Jeg vil ta opp forslag både når det gjelder krigsflyktningene fra Syria og sviktende skatteinngang fra kommunene. Og det er et forslag til, og det er et «løst forslag», forslag nr. 6, opprinnelig fra Ingunn Gjerstad på vegne av SV, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke bruke midler på grunnerverv for E18 Ramstadsletta–Lysaker.»

Vi fremmer dette forslaget i forbindelse med nysalderingen fordi vi ikke er representert i transport- og kommunikasjonskomiteen, og sånn at det kan bli votert over.

Så vil jeg også benytte anledningen til å ønske både finansministeren, presidenten og finanskomiteen en god jul. Det har vært en, om ikke annet, veldig spennende og lærerik høst. Men jeg må innrømme at jeg håper det bare blir to slike høster til før det er et annet flertall på Stortinget som bestemmer i budsjettpolitikken.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Da har representanten Snorre Serigstad Valen tatt opp de forslagene han refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) [13:33:29]: Det har vært interessant å få anledning til å observere konsekvensene av politisk hattebytte på kloss hold dette året. Det har vært lærerikt for et nytt parti. Det har vært lovende i den forstand at debatten på Stortinget om framtida for Norge, om hvordan vi skal investere pengene våre, har frisknet ganske kraftig til. Det er sunt. Og denne debatten om nysalderingen skjer på en dag det er satt mer fart i tenkningen rundt nødvendigheten av å omstille Norge enn kanskje noen hadde forestilt seg for ikke så veldig lenge siden.

Denne debatten, som vi har i dag, burde selvfølgelig vært basert på at det allerede fra regjeringens side var foreslått tiltak og endringer i en størrelsesorden som faktisk bidrar til en omstilling av norsk økonomi, og som faktisk bidrar til det grønne skiftet regjeringen hyppig snakker om – i hvert fall ved festlige anledninger. Vi burde se det som Miljøpartiet De Grønne har foreslått, nemlig en reell omlegging fra de innsatsfaktorene som i dag fortsatt hovedsakelig brukes til å gjøre Norge til en oljenasjon så lenge som overhodet mulig, til å bruke de samme innsatsfaktorene til å bygge opp den grønne, bærekraftige kretsløpsindustrien og næringslivet som vi er nødt til å bygge opp.

Det burde være en debatt som er basert på at det allerede fra regjeringens side var foreslått at samfunnsutviklingen ikke skal baseres på økt forbruk som det fortsatte hovedvirkemiddelet og -velferdsmålet, men på å utvikle et samfunn hvor livskvalitet er det vi forsøker å oppnå.

Det burde være en debatt som er basert på at vi nå benytter det som fortsatt også i dag er en fabelaktig mulighet for Norge til å bli et av de første landene som kommer inn i den bærekraftige, livkvalitetsbaserte kretsløpsøkonomien som vi må inn i.

Vi er helt åpenbart ikke der nå, men når jeg hører retorikken i denne salen og andre steder, ser jeg lysere på muligheten for at vi kan komme litt fortere dit, men det betyr at vi i framtidige salderingsdebatter blir nødt til å ta kraftigere oppgjør med tendensen til å tro at man kan få til en endring mens man investerer i det motsatte.

Til slutt vil jeg avlegge et forslag som Miljøpartiet De Grønne fremmet i forrige uke, en visitt. Det er et forslag som lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om videre utvikling av Svalbard-samfunnet, med vekt på bærekraft, miljøforskning, en fornybar energibase og nye næringsveier.»

Det forslaget falt på grunn av feilstemming, og jeg tar det opp igjen nå.

Presidenten: Representanten Rasmus Hansson har tatt opp det forslaget han refererte.

Statsråd Siv Jensen [13:37:36]: I dag behandler Stortinget budsjettet for 2014 for tredje gang. Utgangspunktet er et budsjett hvor regjeringen sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti tok flere grep for å styrke norsk konkurranseevne gjennom tilleggsproposisjonen og forhandlinger i Stortinget. Vi senket skatter og avgifter, styrket forskningen, infrastrukturen og innovasjonen, og vi la grunnlaget for reformarbeid, nytenking og strukturendringer som kan ruste Norge for fremtiden.

Budsjettet for 2014 tok høyde for usikkerhet. Under budsjettdebatten for et år siden understreket jeg at norsk økonomi har noen langsiktige utfordringer, og usikkerheten har blitt større. Det samme sa statsministeren.

Da vi la frem budsjettet for 2015, understreket vi også at norsk økonomi trolig var ved et vendepunkt, der vekstimpulsene fra oljevirksomheten ville avta. Vi pekte på at nedgangen i oljeprisen vil kunne gi raskere nedgang i etterspørselen fra oljevirksomhet enn ventet. Oljeprisen har falt fra 115 dollar per fat i juni til et nivå rundt 60 dollar per fat nå. Det gir lavere inntekter til staten, men også oljeselskapenes inntekter faller.

På noen områder er utviklingen i norsk økonomi litt svakere enn lagt til grunn i fjor høst. Anslaget for betalte skatter og avgifter fra fastlandsøkonomien i 2014 er satt ned med knapt 24 mrd. kr gjennom året. Størstedelen kan føres tilbake til konjunktursituasjonen og andre forbigående forhold.

Samtidig er også statsbudsjettets netto utgifter satt ned. Det trekker i motsatt retning. I sum er anslaget for bruk av oljeinntekter i 2014 satt opp med vel 2 mrd. kr siden i fjor høst. Dette er godt innenfor de variasjoner som vi har sett tidligere år.

Nysalderingen er først og fremst en teknisk gjennomgang av budsjettet, og i tråd med budsjettavtalen for 2015 tilrås det å bevilge midler til norsk deltakelse i en ny fase av det europeiske romprogrammet Copernicus.

Skatteinngangen til kommunene ser ut til å bli vel 2 mrd. kr lavere enn ventet i år. Kommunene ønsker å ha egne skatteinntekter, det gir dem frihet, men med frihet følger også ansvar for egen økonomi, og i sin planlegging må selvsagt kommunene ta høyde for svingninger i skatteinntektene. I ni år på rad har kommunenes skatteinntekter blitt høyere enn ventet, og disse pengene har kommunene fått beholde. I 2012 ga det kommunene eksempelvis hele 5,7 mrd. kr ekstra inntekter. Men et godt system må fungere begge veier, slik også kommunenes egen organisasjon, KS, fremhever. Vi må se helheten i det økonomiske opplegget for kommunene. Det er et godt opplegg. Kommuneopplegget for 2015 gir rom for en videreutvikling av det kommunale tjenestetilbudet. Etter avtalen i Stortinget om budsjettet for neste år kan den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til 7,8 mrd. kr i 2015. Det er 2,8 mrd. kr høyere enn øvre grense i det intervallet som ble varslet i kommuneproposisjonen for 2015. Veksten i de frie inntektene er klart høyere enn de økte utgiftene som følger av utviklingen i befolkningen og kostnader til pensjon.

Vi nærmer oss 2015, og vi står foran et år som kan bli krevende, og nok mer krevende enn noen hadde forestilt seg for kort tid siden. Omslaget i etterspørselen fra oljenæringen stiller vår evne til omstilling på prøve.

Norge har i dag et godt utgangspunkt for å møte slike endringer. Arbeidsledigheten er lav, sysselsettingen er høy. Lav oljepris er også positivt for oljeimporterende land og kan styrke den globale økonomiske veksten. Sammen med en svakere krone kan det bidra til økt eksport av norskproduserte varer og tjenester. Svakere krone er også en støtte for bedrifter som konkurrerer på norsk sokkel og i andre deler av vårt hjemmemarked. Samtidig understreker det behovet for vekstfremmende tiltak som bidrar til at vi står mer rustet fremover.

Norsk økonomi har flere forsvarslinjer. De tilpasninger som bedrifter, husholdninger og arbeidstakere gjør i markedene, er uten tvil det viktigste. Og fra myndighetenes side er pengepolitikken et førstelinjeforsvar. Vi har fra regjeringens side høy beredskap og følger utviklingen nøye. Hvis situasjonen skulle kreve det, er vi rede til å reagere raskt og legge frem forslag for Stortinget ved behov.

Så vil jeg avslutningsvis få lov til å takke for godt samarbeid gjennom 2014 og ønske Stortinget en riktig god jul!

Presidenten: Hjertelig takk for det.

Det blir replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) [13:42:52]: Jeg merker meg at finansministeren sier at skattesvikten i kommunene nå ligger an til å bli 2 mrd. kr i inneværende år. Da må jeg spørre: Er det slik at det er bedre tall og bedre prognoser etter novembertallene, noe som finansministeren sikkert har mer detaljerte opplysninger om enn det jeg har, eller er det slik at finansministeren har trukket fra de mindre utgiftene som kommunene vil ha som følge av at det ble en lavere utvikling i demografien? Og så må jeg også spørre: Er det slik at uansett hva som skjer med skatteinntektene i Kommune-Norge neste år, er det de tallene som nå gjelder, som står der, og som kommunene bare har å forholde seg til, for det er forutsigbarhet?

Statsråd Siv Jensen [13:43:40]: Vi hadde også en runde på dette under spontanspørretimen i går da kommunenes skatteinntekter var et viktig spørsmål fra Stortingets side. Jeg vil gjerne gjenta det jeg sa da.

For det første har vi et godt opplegg for kommunene for 2015 som sikrer oss videreutvikling av viktige velferdsoppgaver i kommunene også neste år. Jeg vil også gjenta det jeg sa i mitt innlegg, nemlig at den praksisen som også denne regjeringen følger, som også ble fulgt av den forrige regjeringen, er i tråd med det KS selv ønsker, nemlig at systemet og modellen skal gå begge veier. Det er et godt system som sikrer kommunene forutsigbarhet, særlig også i en situasjon hvor de kan gå inn i 2015 med en god vekst i de samlede overføringene til kommunene, og ikke minst også i de frie inntektene.

Tore Hagebakken (A) [13:44:38]: Jeg fikk egentlig ikke svar på kjernen i spørsmålet mitt, og det er: Hva er den reelle skattesvikten – er det 2 mrd. kr, er det lysning, eller er det status quo, men at en da har trukket fra endringene i demografi? Det er litt viktig, for det dreier seg om ganske mye penger i differanse for Kommune-Norge.

Så vil jeg spørre finansministeren: Bekymrer det finansministeren at det skjer så mange velferdskutt nå som rammer eldre, andre omsorgstrengende, barn og unge ute i Kommune-Norge? Hvordan definerer egentlig Fremskrittspartiet – og regjeringen, får jeg da si – forutsigbarhet? Er det slik som Hagesæter sier, at en svikt på kanskje opp mot 3 mrd. kr, som er det siste tallet vi har forholdt oss til, er den optimale forutsigbarheten og et lysende eksempel på nettopp det for Kommune-Norge?

For eget vedkommende tror jeg at Kommune-Norge også kunne ønske seg et system der det var slik at de tallene som staten la til grunn for inntekter, også var de som faktisk gjaldt om det var svingninger. Det er det veldig mange kommuner som kunne ønsket seg.

Statsråd Siv Jensen [13:45:45]: Jeg merker meg at Arbeiderpartiet gang på gang kommer med påstanden om at vi nå står foran store velferdskutt i kommunene. Vi har hatt tett og løpende kontakt med KS om kommuneøkonomien for neste år og har fått svært gode tilbakemeldinger på den samlede veksten som gir kommunene mulighet til å styrke velferdstilbudet neste år. Det er jeg veldig godt fornøyd med. Det er mulig at det ikke passer helt inn i det bildet Arbeiderpartiet ønsker å tegne av situasjonen, men sannheten er altså den at også kommuneøkonomien vokser neste år. Da kan det umulig bli mindre velferd. Det er også slik, som jeg sa i går, at også kommunene har et effektiviseringspotensial, også kommunene har et ansvar for å ta stilling til hva de velger å bruke penger på. Jeg forventer at de løser de viktigste oppgavene først.

Hans Olav Syversen (KrF) [13:47:03]: Jeg tok en titt innom KS’ hjemmesider før jeg gikk inn i debatten, og jeg registrerte at de konstaterte at etter budsjettforliket er kommunesektoren tilflytt ytterligere 1,5 mrd. kr, og at KS hadde fått mye gjennomslag for det de mente var det viktigste sett fra kommunesektoren, for neste år. Når det er sagt, og det er en betydelig svikt framover i skatteinntekter, blir det også et tema for denne sal når vi nå får et større bilde. Det tror jeg det er grunn til å se på.

Mitt spørsmål når vi nå går mot jul, er: Hvilken julegave vil finansministeren ønske seg for norsk økonomi i 2015?

Statsråd Siv Jensen [13:47:59]: Jeg er helt enig med representanten Syversen i at vi selvsagt må følge utviklingen nøye, også for kommunesektoren gjennom 2015. Med mindre noe helt spesielt skulle skje for norsk økonomi, er revidert budsjett for 2015 det første avstemmingspunktet for det.

Så til spørsmålet om julegaven for norsk økonomi. Regjeringens viktigste julegave til norsk økonomi er det budsjettet som Stortinget nettopp har vedtatt. Det er et budsjett som er godt tilpasset norsk økonomi, og som svarer på mange av de omstillingsutfordringene vi står overfor. Regjeringen har, sammen med samarbeidspartiene, satt i gang mye viktig og helt nødvendig reformarbeid på en lang rekke områder. Mange av de reformene skal passere Stortinget i tiden som kommer, og vil være en vesentlig del av den omstillingen vi har visst lenge at norsk økonomi må møte.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:49:12]: John Alvheim var Fremskrittspartiets klare og tydelige eldregeneral. Han representerte Telemark her på Stortinget. For noen dager siden var jeg i en radiodebatt der det var et innslag fra Drangedal, der de måtte kutte fra to nattevakter til én på grunn av sviktende inntekter i kommunene. Vedkommende person som ble intervjuet, hadde ligget halvannen time på baderomsgulvet og var redd for at han måtte ligge enda lenger hvis det ble færre nattevakter. Den samme typen historier hører vi fra rundt omkring i hele Norge.

Men så har Fremskrittspartiet lullet seg inn i en virkelighet om at alt som ser bra ut på papiret, er bra også ute i virkeligheten. Virkeligheten er at det er beintøft i norske kommuner. Da er spørsmålet mitt til finansminister Siv Jensen: Hvorfor var Fremskrittspartiet prinsipielt for å kompensere sviktende skatteinntekter i 2004, men er nå prinsipielt imot? Hva har endret seg?

Statsråd Siv Jensen [13:50:08]: Jeg takker for spørsmålet, for det gir meg en anledning til å si litt om Fremskrittspartiets engasjement når det gjelder eldreomsorgen. Vi er nå, som vi alltid har vært, opptatt av at eldreomsorgen skal være god. Den skal være mangfoldig, og den skal være lagt til rette slik at den er best mulig tilpasset den enkelte eldres behov. Noen har behov for sykehjemsplasser, andre ønsker seg gode tjenester og trygghet for å kunne bo lengst mulig i egen bolig. Derfor er det så viktig at regjeringen på bred front iverksetter tiltak i samarbeid med kommunene for å få det til.

Vi har innført en ordning der staten tar halve regningen når kommunene bygger sykehjem. Vi prioriterer kvalitet og kapasitet i helse- og omsorgssektoren, vi styrker kompetansen hos de ansatte, vi innfører et kommunalt helse- og omsorgsregister, vi ser nærmere på et forslag om et permanent pårørende- og brukerutvalg, og vi vil innføre kvalitetsindikatorer for omsorgssektoren – for å nevne noen av de viktige områdene regjeringen nå jobber med for å styrke eldreomsorgen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:51:14]: Hvis en regjering gjør lite og bevilger lite penger, treffer man mange enkelttiltak, slik at man skal framstå som handlekraftig. Det er dette man ser fra Fremskrittspartiet i eldrepolitikken – det er mange tiltak, men lite handling. Det beste – eller det verste – eksempelet på det er at man nå skal sette av 20 mill. kr til å utrede en forsøksordning for statlig finansiering – utrede forsøk.

Spørsmålet er igjen: Hvorfor er det i år greit at man ikke skal kompensere skattesvikten på over 2 mrd. kr, mens man i 2004 mente det var uverdig at man ikke gjorde det, og da klarte å presse Bondevik II til å gjøre det, fordi man var opptatt av de eldre? Hva er forskjellen?

Statsråd Siv Jensen [13:52:02]: Det vanlige også for Fremskrittspartiet har vært å følge det systemet som vi alle har holdt fast ved, nemlig at kommunenes skatteinntekter, enten de er positive eller negative, skal bæres av kommunene, at de skal få beholde overskuddet og ta ansvar for underskuddet – for å si det litt enkelt.

2004 var et spesielt år, da den daværende regjering i samarbeid med Stortinget valgte å kompensere skattesvikten. Jeg har lyst til å minne representanten Slagsvold Vedum om at de samlede overføringene til kommunene da var langt mindre enn de er i dag, og skattesvikten større. Det forteller alle at behovet var større enn det er nå. Nå er vi i en situasjon hvor overføringene til kommunene blir betydelig styrket neste år. KS selv uttrykker tilfredshet med situasjonen, og da mener jeg at vi har levert.

Når det gjelder forsøksordning med statlig finansiering, er jo det en fantastisk mulighet til å få «benchmarket» det eksisterende systemet – med stor variasjon i eldreomsorgen i kommunene – med et statlig finansieringssystem, som Fremskrittspartiet har hatt tro på i mange år.

Snorre Serigstad Valen (SV) [13:53:26]: I går i spørretimen spurte jeg finansministeren om kvaliteten på eldreomsorgen i kommunene. Da fikk jeg et langt svar om investeringsordninger og antall sykehjemsplasser osv., men det var ikke det jeg spurte om. Jeg stilte et veldig enkelt spørsmål, som jeg gir finansministeren en mulighet til til å svare på: Mener finansministeren det blir bedre eller dårligere rammevilkår for god eldreomsorg i kommunene neste år når kommunene har en skattesvikt på 2 mrd. kr?

Statsråd Siv Jensen [13:53:56]: Når kommuneøkonomien blir styrket med nesten 8 mrd. kr neste år, er det et meget godt utgangspunkt for styrket velferdsproduksjon i kommunene neste år. Når det er sagt, er vi også opptatt av at kvaliteten på ulike pleie- og omsorgstjenester i regi av det offentlige skal være best mulig. Jeg tror vi alle kan være enige om at når det kommer rapporter som avdekker uverdige forhold, plikter både kommunene, som de fremste ansvarlige, og vi å gjøre noe med det. Nettopp derfor er jeg glad for at helseministeren er så tydelig på at det først og fremst handler om å heve kvalitet og kompetanse i sektoren, men samtidig handler det jo om måten vi velger å organisere tjenestetilbudet på. Dette er et område både regjeringen og Fremskrittspartiet har et sterkt engasjement i, og vi jobber tett med kommunene for å sørge for at det blir bedre tjenester også fremover.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) [13:55:20]: Jeg tror finansministeren må ta innover seg at hvis eldreomsorgen skal bli god nok, handler det om folkene som jobber der, og det handler om relasjoner og det å kunne bli tatt vare på og få omsorg når man trenger det. Det lar seg ikke alltid effektivisere.

Statsråden var fornøyd med julegavene hun hadde delt ut i år. De ble ganske store og gullkantede for dem som allerede har det bra i dette landet, men til ungene som har uføre foreldre og sjelden en krone til overs, ble det ikke gaver, men de fikk lov til å bli med på spleiselaget for gavene til dem som er mest velstående. Det er sagt mye om det, og jeg skal ikke si så veldig mye mer, men det minner meg i hvert fall ikke særlig mye om budskapet fra Ham vi nå skal feire, og som jula er til ære for.

Satsing på næringslivet er også diskutert. Begrunnelsen for disse urettferdige julegavene som er delt ut nå, er jo at det skal bli så mye bedre for næringslivet, og Flåtten var her på talerstolen i sted og sa at kutt i formuesskatten var veldig velfundert, mens direkte satsinger på næringslivet var å kaste penger ut av vinduet i vill uorden og uten mening. Det er motsatt. Det vi satser på ordninger for næringsutvikling, vet vi hva går til. Men penger vi bevilger i lettelser på arveavgift og formuesskatt, aner vi ikke hvor blir av. Og ingen økonom har hittil kunnet påvise at det blir flere arbeidsplasser av det. Det blir bare mer urettferdighet.

Dette er en saldering – en teknisk gjennomgang. Derfor kunne man forvente at regjeringen hadde tatt skattesvikten i kommunesektoren på større alvor. Jeg registrerer nå at finansministeren ikke engang kan svare på hvor stor skattesvikten faktisk er, og det mener jeg er veldig bekymringsfullt. Dette handler om en usikkerhet i forutsetningene for budsjettet. Det budsjettåret er snart omme, og det vil bety at man må foreta kutt i året som kommer. Dette handler om en forutsigbarhet som det er nødvendig å ha for nettopp dem som skal drive eldreomsorgen, for det handler om å ansette folk, om å kunne planlegge, om å kunne kvalifisere og rekruttere folk til å gjøre disse viktige jobbene.

Det må jo være et paradoks at Bergen klarte å fjerne eiendomsskatten da SV satt i regjering, mens nå når Fremskrittspartiet og Høyre sitter i regjering, ser de seg nødt til å innføre eiendomsskatt i kommunen igjen, med det budsjettet som finansministeren nå skryter så mye av.

Jeg ønsker også alle en god jul, men jeg håper at vi til neste jul er i stand til å dele ut julegavene til dem som trenger dem, og til dem som kan skape en bedre framtid for oss.

Helga Pedersen (A) [13:58:37]: Først vil jeg takke finansministeren for den veldig fine attesten hun gir den rød-grønne regjeringen, når hun slår fast at kommuneøkonomien er kraftig styrket siden 2004 og fram til i dag. Det er jeg selvfølgelig helt enig i. Men jeg er bekymret når finansministeren ikke kan svare på hva skattesvikten i kommunene nå ser ut til å bli. Det er veldig stor forskjell på 2 mrd. kr og 2,8 mrd. kr.

Årsaken til at jeg tok ordet, er at finansministeren kom med en påstand om at denne regjeringen følger samme praksis som tidligere regjering når det gjelder å kompensere skattesvikt i kommunene. Det er ikke riktig. Jeg vil bare slå fast at Arbeiderpartiet har en pragmatisk holdning til det spørsmålet. Vi mener at det er situasjonen, forventningene til kommunene og deres økonomi, som avgjør om vi skal kompensere skatt eller ikke.

Men Siv Jensen er jo den som har framholdt at vi skal ha som prinsipp at skatt skal kompenseres overfor kommunesektoren. Det var hun veldig tydelig på i 2004, da hun som nestformann og finanspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet forhandlet med Bondevik II-regjeringen. Hovedkravet fra Fremskrittspartiet overfor Bondevik II-partiene var at skattesvikten i kommunene skulle kompenseres. Det støttet Arbeiderpartiet den gangen. Neste og siste gang det har vært skattesvikt i kommunene, var i 2009 i forbindelse med finanskrisen. Da gikk den rød-grønne regjeringen inn for å kompensere skattesvikten. Fremskrittspartiet støttet det i opposisjon. Men nå som Fremskrittspartiet sitter i regjering og har finansministeren, er tonen altså en helt annen. Da er det plutselig et prinsipp at man ikke skal kompensere skattesvikt.

Jeg er også litt undrende til finansministerens beskrivelse av virkeligheten i kommunene, at det ikke kommer velferdskutt. Vel, KS har nettopp lagt fram en budsjettundersøkelse som viser at det kommer kutt i mange kommuner, og de har lagt fram ganske detaljerte eksempler på det også. Overordnet viser undersøkelsen at det ligger an til realnedgang i satsingen på skole, at et flertall av fylkeskommunene, nesten alle, mener at man ikke vil ta igjen etterslepet i fylkesveivedlikeholdet med de rammene man har fått, og undersøkelsen viser også at fire av ti kommuner planlegger å øke eiendomsskatten, herunder Høyre–Fremskrittsparti-styrte kommuner som Bergen.

Jeg tviler på at kommunene synes det gir veldig mye mer forutsigbarhet at de ikke får kompensert skattesvikten. Da KS’ landsstyre behandlet dette, var KS splittet. Da var det Høyre og Fremskrittspartiet som sikret at regjeringens holdning fikk gjennomslag, men det var i aller høyeste grad omdiskutert.

Mange kommuner løser dette nå ved å øke eiendomsskatten. Det må jo være et paradoks for Fremskrittspartiet, at de rikeste blir kvitt formuesskatten, men at folk flest må betale plastposeavgift og eiendomsskatt.

Svein Flåtten (H) [14:02:04]: Jeg tar ordet bare for å oppklare det jeg tror må være en misforståelse hos representanten Karin Andersen. Jeg sa ikke noe om at jeg var imot direkte satsinger på næringslivet. Tvert imot, Høyre har stemt for en rekke direkte satsinger på næringslivet langs mange linjer i denne salen opp gjennom årene. Det jeg sa, var at vi forlanger mye mindre kvalitetssikring av resultatene når det gjelder dette enn det de som er imot satsingen på den private kapitalen, krever. Det er ikke mer enn en dag eller to siden vi kunne lese i avisene om betydelige tap i et av våre investeringsselskaper. Vi vet at såkornfondene av og til går dårlig. Det er en kalkulert risiko. Vi er for å bruke disse direkte investeringene. Jeg nevnte faktisk ikke ordet «formuesskatt». Hvorfor er det så galt at vi stimulerer privat kapital til å investere i Norge? Tross alt er de fleste av de små og mellomstore bedriftene i dette landet finansiert ved privat kapital. Alle disse arbeidsplassene er skapt på den måten. Det må også i denne debatten gå an å se på det forholdet.

Så har jeg lyst til å legge til, siden jeg likevel har belemret Stortinget med å ta ordet, at jeg er veldig glad for at våre samarbeidspartnere i budsjettforliket, Kristelig Folkeparti og Venstre, ved denne korsveien hvor vi ser bakover i salderingen, også ser fremover mot den situasjonen vi nå har i norsk økonomi, som ikke på noe vis er kritisk, men som utvilsomt er krevende, som er utfordrende, og som krever omstillinger. Jeg er glad for at de løfter blikket og ser fremover. Jeg mener ikke med det å kritisere dem som er opptatt av kommuneøkonomi, det er berettiget, men la meg si om kommuneøkonomien at det er et faktum at realveksten er høyere enn den har vært i ganske mange av de årene som ligger bak oss. Det er bare å se på tallene. Det er ikke retorikk – det er rett og slett helt klare tall. Og undersøkelsen fra KS, hvor stort sett rådmennene svarer, viser da også at sammenlignet med forrige års undersøkelse, har man den samme holdningen til det: Man sier at dette blir vanskelig, det vil bli utfordrende og krevende. Det tror jeg på. Jeg tror at det hvert eneste år, uansett regjering, er krevende å få økonomien til å gå i hop i norske kommuner. Men det er en jobb politikerne tar. Jeg tror de tar den med stor kompetanse og med mål om å få det til i kommunene rundt omkring.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:05:29]: Jeg skal ikke ta fra SV engasjementet for utsatte grupper, men jeg tillater meg kanskje å nevne for SVs representanter at i den grad man skal karakterisere andre, bør man i hvert fall ta med et litt mer helhetlig bilde av situasjonen. Så jeg regner med at det må være en forglemmelse fra SV når man ikke tar med en del av det positive som skjer – i budsjettet – for utsatte grupper. Det var derfor jeg tok ordet, for å minne om det, siden det åpenbart trengs å bli minnet om.

Etter at den rød-grønne regjeringen hadde satt familievernet på sotteseng – som var tilfellet – har det nå vært en reell økning over to år, uten sammenligning for øvrig: Vi har styrket rus og psykiatri, både ved hvordan vi gir våre oppdragsbrev fra regjeringens side til helseforetakene, og reelt sett ved å styrke en lang rekke frivillige tilbud som går direkte til de mest sårbare gruppene. Vi har et antall på kvoteflyktninger – og hvis man i anstendighetens navn går tilbake og ser hva tallet var under forrige regjering, tror jeg tallenes tale er klar. Vi har en satsing på personlig brukerstyrt assistanse, som forrige regjering ikke maktet overhodet, og vi har økt antallet tilrettelagte arbeidsplasser, og vi har styrket den tidlige innsatsen i skolen.

Jeg bare minner om dette, siden det åpenbart hadde gått i glemmeboka for noen.

Karin Andersen (SV) [14:07:34]: Nei, det hadde ikke gått i glemmeboka. Hvis representanten fra Kristelig Folkeparti hadde hørt etter, hadde han hørt at det var regjeringen jeg kritiserte, og ikke Kristelig Folkeparti eller Venstre. Jeg vet at de har forbedret budsjettet, og det er bra. Men det er ikke nok, og begge partiene hadde fått mye mer ut av sine hjertesaker i et samarbeid med SV. I alle de sakene som representanten Syversen nå nevner, hadde han fått bedre uttelling i et samarbeid med SV enn med de partiene han velger å samarbeide med. Kristelig Folkeparti og Venstre må også ta ansvar for i hvilken koalisjon de har lyst til å samarbeide.

Når representanten Flåtten snakker om kvalitetssikring, vet jeg ikke hva slags kvalitetssikring han snakker om når det gjelder å gi formuesskattelette eller å fjerne arveavgiften. I hvert fall er det slik at det er ingen økonomer som er enig i den måten å gjøre det på. Jeg skjønner at det ikke gjør stort inntrykk på Høyre-folk hva f.eks. den franske økonomen Thomas Piketty mener om dette, men OECD burde kanskje ha litt gjenklang i Høyre. Det er ikke en tenketank verken for SV eller venstresida. De mener altså at Norge taper opptil 9 pst. vekst på ulikhet, og ulikheten øker med dette budsjettet. Denne måten å dele ut skattelette på er hemmende for framtida vår. Det er derfor dette er alvorlig.

Det kunne kanskje være en tanke for Høyre heller å se på hva SV har gjort på dette området, nemlig å senke selskapsskatten, som er direkte til bedriftene og hva de skal ha å klare seg med. Jeg tror det er en mye bedre veg å gå hvis vi ønsker en satsing på flere arbeidsplasser, å senke skatten på bedriftene, men beholde formuesskatten, for den er en uhyre viktig del av fordelingen i samfunnet. Og når fordelingen i samfunnet blir bedre, altså når vi deler mer, skaper vi mer. Det bør vel alle være enige om er en god strategi.

Presidenten: Representanten Svein Flåtten har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Svein Flåtten (H) [14:10:05]: Jeg tror Pikettys drømmeland må være Norge, der det kanskje er de aller minste forskjeller i hele Europa.

Når det gjelder OECD, bryr vi oss mye om det. Den siste rapporten som de kom med, sier at det er gunstig med små forskjeller, altså er det gunstige forhold for næringsutvikling og for økonomi i Norge. Det er ganske sentralt. Så sier også OECD-rapporten, på samme måte som Piketty, at utdannelse er den aller beste veien til å skape kompetanse, selvfølgelig, og til å skape ny vekst.

Nå var denne OECD-rapporten en generell rapport for hele OECD-området. I 2012 kom det en landrapport for Norge. Der skriver OECD, som Høyre også da brydde seg om, men som regjeringen ikke brydde seg om, at man advarer mot den særnorske formuesskatten, som er et hinder for utvikling av næringslivet i Norge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Sakene nr. 5–18 er andre gangs behandling av lovsaker, og presidenten vil foreslå at sakene behandles under ett.

– Det anses vedtatt.