Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Jan Tore Sanner, Elisabeth Aspaker og Torbjørn Røe Isaksen vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte statsrådene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Første hovedspørsmål er fra Else-May Botten.

Else-May Botten (A) [10:03:06]: Mitt spørsmål går til fiskeriministeren.

Regjeringen har igangsatt utsalget av Norge. En rekke norske statseide selskap skal selges ut. Utenlandske selskap, investorer og fond står fremst i køen for å kjøpe lukrative aksjer, regjeringen vurderer å privatisere skogen, og konsesjonsloven i landbruket skal bort, noe som vil åpne for utenlandske eiere også der.

I fiskeripolitikken samles stadig flere ressurser på stadig færre hender. I regjeringsplattformen står det at fiskerne skal tildeles evigvarende kvoter. I løpet av det siste året har departementet vedtatt flere forskrifter som gir mer strukturering. Regjeringen har nå skapt betydelig usikkerhet rundt den lovgivningen som sikrer nasjonalt eierskap til fiskeriressursene. Regjeringen gir inntrykk av at de har et betydelig hastverk, og at de ikke har tid til å vurdere konsekvensene, noe som har blitt en gjenganger for regjeringen. Salg av fellesskapets eie før kunnskap og avklaringer gir motstand, og på noen områder også retrett.

Fiskeriministeren har varslet en melding til Stortinget som en oppfølging av Tveterås-utvalgets innstilling. Hvilken politisk retning ser fiskeriministeren nå for seg at hun vil legge for det videre arbeidet?

Statsråd Elisabeth Aspaker [10:04:35]: Fiskeri- og havbruksnæringen er en av Norges aller viktigste næringer. I en tid hvor vi ser at oljens betydning er på retur, er det desto viktigere at vi har en fiskeri- og havbruksnæring som er rustet for å takle den globale konkurransen som denne næringen er en del av. Det betyr at vi må jobbe systematisk for å forbedre de rammebetingelsene her hjemme som gjør at næringen er i stand til å konkurrere ute.

Vi eksporterer 95 pst. av alt som tas opp av havet, enten det er fra merder eller villfanget fisk. Derfor er det så viktig for regjeringen å iverksette det vi mener er viktige tiltak i den forbindelse. Og det må ikke overraske representanten Botten at selv om vi nå har fått en NOU-rapport som går inn på mange sentrale områder innenfor norsk fiskeri- og havbruksnæring, kan vi ikke parkere politikken i kanskje et og et halvt år til de endringene på en måte vil kunne materialisere seg, for stortingsmeldingen om NOU-en vil først komme på slutten av dette året. Vi gikk til valg på en del forbedringer av rammebetingelsene, det var en del av valgkampen, det var en del av programmet vårt, og vi er i gang med det. Jeg mener likevel at når det gjelder den høringen vi nå har ute, som skal gå helt ut april – dette er en stor og viktig sak – så skal vi ta oss tid til den grundige debatten, men vi kan ikke stille politikken for øvrig i bero, selv om opposisjonen måtte være uenig i noen av de forslagene som nå gjennomføres.

Else-May Botten (A) [10:06:22]: Regjeringen viste i går at det er ingen skam å snu. Det så vi angående nedsalget i Kongsberg Gruppen og utsalget av Flytoget, der Kristelig Folkeparti og Venstre har satt på bremsen. Folk vil ikke selge Norge, de vil ikke selge naturressurser. Men nå er det ingen tvil om hva regjeringen vil rundt eierskap, den vil selge, og spørsmålet vi kan stille oss, er hvor stort ansvar Kristelig Folkeparti og Venstre må ta for å reparere de ulike sakene.

Regjeringen har varslet å fjerne en rekke lover, bl.a. deltakerloven. Det har næringsministeren skrevet i en pressemelding på nyåret på vegne av næringsministeren og fiskeriministeren. Fiskeriministeren har en rekke ganger sagt at hun vil snu alle steiner i fiskeripolitikken, og har skapt betydelig tvil om deltakerlovens framtid. Vil fiskeriministeren fortsette å snu opp ned på grunnsteinene i norsk fiskeripolitikk, eller er det kanskje på tide at hun selv snur?

Statsråd Elisabeth Aspaker [10:07:16]: Jeg er veldig glad for å få det spørsmålet. Vi har sagt at vi skal forenkle, fornye og forbedre, og hvis man leser den lista til min kollega i Nærings- og fiskeridepartementet, står deltakerloven og fiskesalgsloven under kategorien lover som bør moderniseres. Det må heller ikke overraske, for hvis man går til regjeringsplattformen, har vi sagt at dette er lover hvor det faktisk er grunnlag for å gjøre forenklinger og tilpasninger. Så det er intensjonen.

Så har jeg bare lyst til å si til «salg av»: Det var den forrige regjeringen som sørget for en salgsfullmakt på Cermaq. Prisen ble ikke god nok da Trond Giske ville selge, men nå er altså selskapet solgt. Det var den forrige regjeringen som skilte ut EWOS og solgte fôrselskapet EWOS. Så jeg synes at det er litt elefant i glasshus når man står her og nærmest påstår at dette er en politikk som denne regjeringen er alene om. Faktisk har Arbeiderpartiet initiert flere av disse salgene som nå er gjennomført.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Helga Pedersen.

Helga Pedersen (A) [10:08:38]: Jeg registrerer at heller ikke denne gangen vil fiskeriministeren svare på hva hun vil med deltakerloven – hun sier bare at den skal endres på. Jeg registrerer også at hun tar lett på forankringen i Stortinget. Begge deler synes jeg er alvorlig.

Deltakerloven inneholder både nasjonalitetskrav og aktivitetskrav. Aktivitetskravet betyr at det som hovedregel kun er aktive fiskere som kan eie fiskefartøy og få fiskekvote. Nå ser vi at Tveterås-utvalget har utfordret aktivitetskravet ved å foreslå industrikvoter. Fiskerne må bo langs kysten. De kan ikke kjøpes opp av utlendingene, men det kan industribedriftene. Dermed risikerer man at fiskekvoter i praksis faller på utenlandske hender. Det viser at når man begynner å rokke ved grunnmuren i norsk fiskeripolitikk, risikerer man at hele byggverket klapper sammen. Har fiskeriministeren reflektert over at når hun vil gi markedskreftene mer styring over våre felles fiskeressurser, kan det ha som konsekvens at vi risikerer å redusere nasjonal råderett over de ressursene vi skal leve av når oljen tar slutt?

Statsråd Elisabeth Aspaker [10:09:54]: Jeg takker Helga Pedersen for det spørsmålet, for det gir meg faktisk mulighet til å oppklare følgende: Dersom det viser seg at de endringene i deltakerloven som NOU-utvalget foreslår, fører til at vi må oppgi nasjonalitetskravet, er det helt uaktuelt å gjøre de endringene.

Jeg varslet i en tale på Sjømatdagene på Hell i forrige uke at vi nå har satt i gang et arbeid for å gjennomgå det juridiske rundt akkurat de forutsetningene som NOU-utvalget har satt opp, og som også på en måte skal svare på det som Arbeiderpartiet har fått utredet hos Stortingets utredningsseksjon. Det er helt klart at norske fiskeressurser skal eies av nordmenn, noe som ligger i loven i dag.

Jeg minner om: Det er adgang til at et visst eierskap på industrisiden kan ligge hos utlendinger, og det er noen koblinger i dag mellom industri og flåte. Men det er helt uaktuell politikk for regjeringen at norske fiskeressurser ikke skal være under norsk kontroll.

Presidenten: Knut Espeland – til oppfølgingsspørsmål.

Knut Espeland (KrF) [10:11:15]: Som vi har hørt, har Tveterås-utvalget kommet med en rekke forslag til liberalisering av eksisterende lovverk for å styrke lønnsomheten i næringen. Hardest gikk det ut over deltakerloven. Med tanke på at loven har til hensikt å sikre at norske ressurser kommer norske kystsamfunn til gode, registrerer jeg, i likhet med representanten fra Arbeiderpartiet, at det er en uro om hvorvidt fiskeripolitikken nå foreslås å fristilles fra distriktspolitikken. Hvordan vil statsråden sørge for at også den sosiale delen av bærekraftbegrepet, nemlig hensynet til distriktene og at ressursene skal komme norske kystsamfunn til gode, blir ivaretatt?

Statsråd Elisabeth Aspaker [10:11:59]: NOU-utvalgets utredning er sendt på så mye som fire måneders høring. Jeg ønsker en god og grundig debatt om alle de forslagene som Tveterås-utvalget har lagt fram. Men jeg har lyst til å si at man over lang tid – og der er utvalget hundre prosent enig – har hatt en lønnsomhetsutfordring i denne industrien i Norge, så det å fortsette som i dag er antakelig den største trusselen mot å kunne bevare denne typen arbeidsplasser. Jeg imøteser nå at også de som er uenig i ting, legger på bordet alternative forslag. Så, når høringen er avsluttet innen utgangen av april, starter vi arbeidet med å utforme regjeringens forslag til det som skal være den fremtidige fiskeripolitikken. Jeg har lyst til å understreke, og jeg har sagt det før: Jeg ønsker meg et bredest mulig flertall bak de endringene vi skal gjøre, for næringen er så viktig på så mange plasser, og det gjøres store, tunge og viktige investeringer. Da er det viktig at vi greier å samle et størst mulig flertall i Stortinget bak den politikken som skal gjelde på dette området.

Presidenten: Janne Sjelmo Nordås – til oppfølgingsspørsmål.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:13:12]: Det er stor uro på kysten, knyttet til både de forenklingene som statsråden skisserer når det gjelder deltakerloven, på bakgrunn av Tveterås-utvalgets rapport, og at fiskesalgsloven skal moderniseres. Det er ikke klart hvordan den forenklingen skal skje, så mitt spørsmål blir: Kan statsråden utdype hva slags forenkling hun ser for seg, og vil statsråden ta den uroen som er i kystsamfunnene, på alvor når hun legger fram sine vurderinger for den nye fiskeripolitikken?

Statsråd Elisabeth Aspaker [10:13:51]: Jeg tar på stort alvor den uroen som er, og jeg lytter intenst til den debatten som går der ute nå. Men jeg tror det er viktig igjen å understreke at det å bare kjøre videre som i dag og stikke hodet i sanden og late som om problemene ikke er der, faktisk er den største trusselen mot det som skulle kunne bli og være den store og viktige næringen langs kysten.

Jeg har ikke, som representanten hevder, skissert noen forenkling. Det som nå er ute på høring, er utvalgets forslag, basert på et mandat som ble gitt av den forrige regjeringen. Jeg har ikke sittet i utvalget, og jeg har ikke tatt stilling til et eneste forslag, men jeg har sagt at vi nå skal gjøre jobben for å berede grunnen for at vi skal kunne gjøre en god og grundig jobb også etter at høringen er over. Men nasjonalitetskravet må det ikke herske noen tvil om: Fisken skal eies og kontrolleres av det norske samfunnet også i fremtiden.

Jeg ser og hører uroen, men jeg ber også om at man lytter til hva jeg faktisk sier – ikke til hva andre påstår at jeg mener i denne saken, for foreløpig mener jeg ingenting.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:15:10]: Samtidig som ministeren seier at dette berre er forslag frå eit utval, har ein allereie starta eit arbeid i regjeringa der ein har sett på dei juridiske rammene rundt nasjonal eigarskap av dette. Så det er ikkje eit heilt uavhengig arbeid, for å seie det sånn.

Langs heile kysten er det opprør mot dette arbeidet som no går føre seg i regjeringa i samband med Tveterås-utvalet. Tveterås har sjølv uttalt at dette vil kunne gå hardt ut over kystsamfunna. Det har han sagt. Det er foreløpig sjølvsagt umogleg å spørje om statsråden vil gå laus på kystsamfunna, for ein vil truleg berre få unnvikande svar på det. Men når vi snakkar om fisk og fiskeressursane, er det éin ting som er det store spørsmålet: Skal fisken høyre til fellesskapen, eller skal han kunne omsetjast fritt på den opne marknaden? Det er her regjeringa er veldig uklar.

Mitt enkle spørsmål, som kanskje er det avgjerande spørsmålet i denne samanhengen, er: Meiner ministeren at fiskekvotar skal kunne vere evigvarande?

Statsråd Elisabeth Aspaker [10:16:13]: Fisken tilhører det norske fellesskapet. Det har over tid vært anledning til å flytte kvoter og samle dem på færre båter. Det har vært en del av effektivitets- og produktivitetsutviklingen i norsk fiskerinæring. Det er en suksess at vi har en næring som er såpass attraktiv at det fortsatt rekrutteres til næringen. Uten at vi hadde hatt et flåteledd som var lønnsomt og attraktivt å drive i, hadde fiskeressursene vært verdiløse, for vi hadde ikke fått tatt dem opp av havet.

Det må ikke herske noen tvil om at det norske eierskapet skal sikres. Vi kommer ikke til å legge fram et eneste lovforslag i Stortinget som utfordrer det – og nettopp derfor gjør vi nå den juridiske jobben for å avklare hva slags handlingsrom vi har. Så vil Stortinget, når vi legger fram stortingsmeldingen rundt nyttår, få se hva regjeringen faktisk kommer til å foreslå.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:17:25]: Mitt spørsmål går til statsråd Sanner.

I går markerte vi både i Norge og mange andre steder, ikke minst i Auschwitz, Den internasjonale holocaustdagen. Jeg tror det har gjort et stort inntrykk på mange – både de taler som ble holdt, og de markeringer vi har vært vitne til. I min barndom var det på skolen en bok som gjorde et særlig inntrykk. Det var boken «Det angår også deg» av Herman Sachnowitz, som var en av de åtte som kom tilbake fra Auschwitz etter å ha blitt sendt fra Norge. I Auschwitz i går uttalte en av talerne, Roman Kent, at han skulle ønske det var et 11. bud, og at det skulle lyde slik: Du skal ikke være en som ser på. Det passer også godt med Sachnowitz’ budskap i sin tid.

Antisemittisme kom ikke med Holocaust og er ikke avsluttet med det. Det har en lang historie også i vårt eget land. Det som er urovekkende, er at det lever så til de grader i dag. HL-senterets undersøkelse viser at hele 12 pst. av Norges befolkning har «utpregede fordommer» – det er det uttrykket som brukes – mot jøder. Og én av fem sier seg enig i følgende påstand: «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser.» Det er et veldig høyt tall, og det er utpregede antisemittiske fordommer som her kommer fram.

Mitt spørsmål er: Hvordan vil regjeringen følge opp det som blir sagt, i handling?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:19:32]: Jeg vil starte med å takke representanten Syversen for et veldig godt spørsmål, men også et skremmende aktuelt spørsmål. Senest i januar ble franske jøder hardt rammet under terroraksjonen i Paris da en jødisk forretning var ett av målene for terroraksjonen. Det er riktig som representanten Syversen sier, at antisemittiske holdninger også er en utfordring her hjemme. Jeg tror noe av det første vi må gjøre, er å erkjenne at det er et problem, erkjenne at også i Norge er antisemittiske holdninger en utfordring som må håndteres. Det andre som er viktig, er at vi er tydelige på at jødene ikke skal stå alene, at vi er tydelige på at diskriminering, hatefulle ytringer, ikke er minoritetenes ansvar å ta et oppgjør med – på samme måte som det ikke er jødenes ansvar å ta et oppgjør med antisemittiske holdninger. Det er vårt ansvar. Det er ditt ansvar. Det er mitt ansvar. Det er storsamfunnets ansvar å ta et oppgjør med den type holdninger.

Representanten Syversen og jeg hadde sammen med Venstre også et godt møte med Ervin Kohn fra Det Mosaiske Trossamfunn for bare få uker siden, hvor vi nettopp ga uttrykk for støtten til norske jøder, og hvor vi også diskuterte tiltak. Jeg tror at noe av det viktigste er å bygge opp kunnskap og bygge ned fordommer. Vi diskuterer nå i samarbeid med Det Mosaiske Trossamfunn hvordan vi kan bidra til kunnskapsformidling, for kunnskap er vårt fremste våpen i kampen mot fordommer og nedbrytende holdninger.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:21:34]: Jeg takker for svaret, som jeg er veldig glad for.

Vi har fra Kristelig Folkepartis side i denne sal fremmet forslag om en handlingsplan mot antisemittisme. Stortinget har stort sett vært enig i at det har vært behov for tiltak, men ikke sluttet seg til selve planen. Jeg skal la det ligge i og for seg, fordi vi gjennom et budsjettsamarbeid har fått på plass noen av de tiltakene som er viktige, ikke minst arbeidet mot skolen og å sikre at vi bevarer den jødiske arv i Norge, bl.a. gjennom de jødiske museer.

I den HL-undersøkelsen som jeg viste til, som egentlig fortjener langt større oppmerksomhet enn det den har fått, fordi den rett og slett er skremmende i sine konklusjoner, er det anbefalt noe som jeg har lyst til å utfordre regjeringen på, bl.a. å styrke kunnskapen i skolen, få en ny undersøkelse for å underbygge hvordan utviklingen faktisk er, og registrere f.eks. hatkriminalitet motivert av antisemittisme.

Mitt spørsmål er da: Hvordan vil regjeringen følge opp de anbefalingene som ligger i den rapporten, som vi alle synes er alvorlig?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:22:54]: Vi er opptatt av å følge opp med konkrete tiltak, og jeg vil gi Kristelig Folkeparti honnør for å ha tatt opp dette spørsmålet, ikke bare i situasjoner hvor dette er et aktuelt tema og står høyt på den politiske dagsordenen, Kristelig Folkeparti har hatt et langvarig og sterkt engasjement. Derfor kom også noen nødvendige tiltak på plass i budsjettavtalen for 2015.

Jeg er enig i at kunnskapsoppbygging i skolen er et viktig tiltak, men det kan ikke stoppe der. Det er i tillegg viktig med holdningsskapende tiltak – også rettet mot oss voksne. Vi må være veldig oppmerksomme på at hatefulle ytringer, diskriminering og mobbing kan nå våre minoriteter, kan nå alle mennesker, når som helst, hvor som helst, dag som natt. Med den nye teknologien finnes det ikke noe frirom. Da er det viktig at vi jobber med holdninger, og jeg er enig med representanten Syversen i at vi også må følge dette over tid for å se hvordan det utvikler seg.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Anders Tyvand.

Anders Tyvand (KrF) [10:24:22]: Jeg vil gjerne stille et oppfølgingsspørsmål til kunnskapsministeren: Antisemittismen lever fortsatt i samfunnet vårt, også i skolen. Vi har hørt om elever som ikke våger å være åpne om sin jødiske identitet, og vi vet at «jøde» er et vanlig skjellsord i mange skolegårder. Samtidig er kanskje ikke kunnskapen om Holocaust blant elevene god nok.

Statsråd Sanner sa i sitt svar at det er viktig å bygge opp kunnskap og bygge ned fordommer. I statsbudsjettet er det blitt satt av noen penger til tiltak mot antisemittisme i skolen, og noen av disse midler har bl.a. blitt brukt til et 1-årig prosjekt, et samarbeid med Det Mosaiske Trossamfunn for å drive informasjonsarbeid og holdningsskapende arbeid i skolen. For at dette skal gi resultater, tror jeg det er viktig at det blir kontinuitet i slike prosjekter. Mitt spørsmål til statsråden er om regjeringen er interessert i å videreføre støtten til dette arbeidet, og hva kunnskapsministeren ellers tenker kan gjøres for å bekjempe antisemittisme i skolen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:25:31]: Tusen takk for spørsmålet. Jeg vil først si at antisemittismen i skolen er – som representanten har helt rett i – godt dokumentert og bygger på de samme karakteristikkene som antisemittismen har generelt. Det er en grunn til at vi snakker om både «rasisme» og «antisemittisme»: Det handler ikke om dagsaktuelle begivenheter, det handler ikke om hva Israel som stat gjør; det handler om fordommer basert på århundrelange stereotypier, oppsummert i ideen om «den evige jøde». Man ser det til og med i samfunnsdebatten, hvor noen av våre såkalte fremste intellektuelle også fremmer den type vrengebilder.

Så gjør vi mye i skolen, men vi kan gjøre mer. Det er viktig at man får kunnskap om både Holocaust og antisemittismen – i historiefaget og i RLE-faget. Vi har i flere år hatt et tiltak som heter Dembra, som er et program for å bekjempe både rasisme og antisemittisme i skolen. Wergelandsenteret jobber aktivt med oppfølging, og vi har som sagt også ekstra midler til informasjonstiltak i år. Hvorvidt de videreføres, må jeg dessverre komme tilbake til i den ordinære budsjettprosessen.

Presidenten: Stein Erik Lauvås – til oppfølgingsspørsmål.

Stein Erik Lauvås (A) [10:26:50]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til Sanner. Jeg har bare lyst til å si at det er et veldig viktig spørsmål som Kristelig Folkeparti her tar opp.

Vi ser jo at det er kommunene som på en måte sitter med noe av hovedutfordringen her, med tanke på hvordan man nå går inn og bekjemper radikaliseringsmiljøene, for å kalle det det, og jeg kunne tenke meg å spørre statsråden om han nå har noen gode tanker om hvordan vi kan hjelpe kommunene i den viktige kampen de må gjøre mot radikalisering?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:27:31]: Jeg er enig i at her er det mange som har et ansvar. Det som er kommunenes fordel, er jo at kommunene er nær innbyggerne, kommunene har ansvaret for barnehager, skoler og frivillige organisasjoner. Dette har vi også tydeliggjort i handlingsplanen mot radikalisering, som ble lagt frem 10. juni i fjor, at det er viktig at kommunene lager plattformer for god dialog med de ulike miljøene. Dette har også statsministeren tatt opp og utfordret kommunene til å gjøre. Og vi ser nå at det er mange kommuner som inviterer til nettopp den type dialogmøter, slik at man får kunnskap om hverandre, og at kommunene dermed får en plattform for å diskutere dette videre. Jeg har kontakt med KS og diskuterer dette, og vi diskuterer også hvordan de kan hjelpe kommunene i det arbeidet som de holder på med.

Presidenten: Janne Sjelmo Nordås – til oppfølgingsspørsmål.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:28:44]: Det er skremmende at det 70 år etter Holocaust fortsatt finnes så harde fronter og så mye hat mot en folkegruppe som vi ser. Som statsråden pekte på, så vi hva som skjedde i Frankrike for ikke så lenge siden. Og i dag kan vi lese om jødehat i Sverige, i Malmø, der folk gjentatte ganger tegnet stjerne på døren til en beboer. Det er ikke mulig for politiet å finne ut hvem som har gjort det. Det er ganske utfordrende for oss som ønsker å bidra til at samfunnet skal være godt å leve i for alle, å oppleve at sånt fortsatt skjer.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vil statsråden definere enkeltindividets ansvar i møte med antisemittisme og andre former for diskriminering?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:29:40]: Vi lever jo i et åpent og liberalt samfunn hvor ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet, og det er jeg glad for at det brede flertallet i Norge slutter seg til. Samtidig er det også viktig i et åpent og liberalt samfunn at vi står opp for de verdiene vi tror på, og ikke minst er respekten for enkeltmennesket en helt avgjørende verdi i vårt samfunn. Respekt for enkeltmennesket – uavhengig av tro, uavhengig av bakgrunn – er helt avgjørende.

Så noe av det viktigste, mener jeg, er at vi ikke henfaller til likegyldighet, men at vi også bruker vår ytringsfrihet til å ta til motmæle. Det er åpenbart, i hvert fall for meg, at vi som politiske ledere har et betydelig ansvar for å stå opp for viktige verdier, og at vi også går foran i vår hverdag og viser at respekt for enkeltmennesket er avgjørende for det gode fellesskapet vi har i Norge.

Presidenten: Ola Elvestuen – til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) [10:31:00]: Antisemittismen har en lang og stygg historie i Europa, og Holocaust må aldri glemmes. Når det gjelder den gryende antisemittismen som nå også vokser fram i Europa, er det viktig å bekjempe den med handlingsplaner. Skolen er spesielt viktig. Men med den trusselen som faktisk også er der, er det viktig at jøder kjenner trygghet i utøvelsen av sin tro. Når det gjelder ordninger omkring f.eks. synagogen her i Oslo, har det vært noen midlertidige sikkerhetstiltak gjennom mange år. Det er utarbeidet mer permanente løsninger og planer. Da blir mitt spørsmål: Vil statsråden bidra også i sin handlingsplan til at vi kan få på plass mer permanente løsninger som ser bedre ut, men som samtidig har den samme funksjon som de midlertidige? Og kan han også bidra til andre sider ved utøvelsen f.eks. ved Jødisk Museum, for å se om man kan få en utvidelse av sine lokaler?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:32:12]: Jeg er enig i det som ligger til grunn for dette spørsmålet, nemlig at jøder også skal kunne føle trygghet i hverdagen og når man besøker synagogen. Det er ikke naturlig å gå inn på den dialogen som er rundt sikkerhetstiltak, men jeg kan bekrefte at det er en problemstilling som vi har dialog om, og som vi er svært opptatt av.

Presidenten: Aud Herbjørg Kvalvik – til oppfølgingsspørsmål.

Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [10:32:50]: Rapporten «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter» ble lagt fram våren 2012 og viser skremmende høye tall for antisemittisme. Å bekjempe dette er et ansvar som aldri kan bli sektorisert – det må jobbes på mange felt. Den rød-grønne regjeringa koordinerte dette arbeidet bl.a. gjennom handlingsplanen for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering, samtidig som den daværende kunnskapsminister, Kristin Halvorsen, satte i gang ulike tiltak for å motvirke antisemittisme i skolen.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke konkrete tiltak gjennomfører regjeringa nå for å sikre at arbeidet mot antisemittisme ikke blir sektorisert, og at alle relevante departementer blir ansvarliggjort og bidrar i dette arbeidet?

Statsråd Jan Tore Sanner [10:33:42]: Noe av det aller viktigste er at statsministeren har et sterkt engasjement i denne saken, og at hun også har tatt initiativ til møter hvor dette har vært et tema. Vi hadde bl.a. ett før jul, hvor hatprat sto på dagsordenen, og hvor ulike representanter for våre minoriteter bl.a. var invitert. Jeg mener at den type møter og arenaer er viktig. Det er avgjørende at vi også blir kjent med de enkelte historiene og får høre hvordan rasisme og antisemittisme rammer både grupper og enkeltmennesker. Så dette er et tema som står høyt på regjeringens dagsorden, og de ulike departementene jobber også med konkrete tiltak. Som jeg har redegjort for, følger vi nå opp det som kom inn i budsjettet for 2015, i vår dialog med Det Mosaiske Trossamfunn. Da er kunnskap et av de viktige virkemidlene – hvordan vi kan bygge opp kunnskap og bygge ned fordommer bl.a. i skolen.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [10:35:06]: Jeg har et spørsmål til kunnskapsministeren.

Det nærmer seg fristen for universitetene og høgskolene til å melde tilbake til Kunnskapsdepartementet om – og i tilfelle med hvem – de ønsker å fusjonere. Vi vet at det er flere som venter spent på hva styret i NTNU gjør, bl.a. i dag, og også styret i Sogn og Fjordane. Det er flere institusjoner som har konkludert med at de vil være best tjent med å fortsette alene.

Etter at han først har invitert alle institusjoner til å vurdere hva de er best tjent med, og eventuelt finne seg en partner å fusjonere med, kan vi i flere oppslag i media lese at kunnskapsministeren varsler at han ikke er fremmed for å bruke tvang, og slå sammen høgskoler som ikke er enig med ham og regjeringa:

«(…) jeg er ikke uvillig til å gjøre vedtak om strukturendringer hvis det trengs.»

At statsråden senest i går reiste på hastebesøk til Høgskulen i Sogn og Fjordane, før de skulle ha styremøtet sitt i dag, gir inntrykk av at også høgskolen der skulle prates på plass.

Da sentraliseringsreformen ble lansert i fjor, kritiserte vi statsråden for å starte arbeidet bak fram. Det er ganske oppsiktsvekkende, synes vi, at regjeringa starter en storstilt, gjennomgripende reform uten først å definere hva det er en vil, og hva som er formålet.

Siden statsråden ikke har sagt noe om hva han mener med kvalitet – annet enn at det iallfall er noe som er veldig stort, har jeg skjønt – spør jeg derfor: Kan statsråden garantere at han vil respektere den enkelte institusjons egne vurderinger, eller vil regjeringa tvinge igjennom sammenslåinger?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:36:59]: Jeg – statsråden – kan garantere at jeg tar min jobb som statsråd på det største alvor.

Tvangstemaet kom opp i et direkte spørsmål fra en journalist. Jeg mener det vil være merkelig hvis både regjeringen og, i og for seg, Stortinget – selv om dette i utgangspunktet er regjeringens beslutninger – skulle utelukke å bruke den myndigheten som regjering og storting har, når man setter i gang en prosess. Når det er sagt, er det selvfølgelig ikke noe mål at man skal tvinge institusjoner sammen. Hvis vi hadde ønsket det, hadde vi satt oss ned for halvannet år siden og tegnet et nytt kart – og så gjennomført det etter en måned. Vi har isteden valgt å ha en stor, åpen prosess. Vi har spurt alle institusjonene. En del av det var også at jeg var på et møte i Sogn og Fjordane i går, i Sogndal – ikke et lukket møte, men et åpent møte med ca. 150 mennesker til stede – for å diskutere nettopp fremtiden for Høgskulen i Sogn og Fjordane, i et landskap som endrer seg.

Det er ikke slik at denne diskusjonen er ny. I 2008 kom Stjernø-utvalgets rapport, og både før og etter den har det kommet gjentatte fagvurderinger og rapporter. Den forrige regjeringen konstaterte også flere ganger at et av problemene våre hvis vi skal få høyere kvalitet, er at vi har for små og for fragmenterte fagmiljøer. Det betyr at vi mange steder får for dårlig forskning og for lite forskning. Og det betyr at mange institusjoner ikke er i stand til, mener vi, å kunne håndtere de store utfordringene vi står overfor, med tanke på både å få nok folk inn i velferdsyrkene våre – sykepleieryrket, læreryrket – og å håndtere store samfunnsutfordringer, som det grønne skiftet.

Vi starter ikke med et kart. Vi starter med kvalitet som ledestjerne, og vi har en åpen prosess. Den prosessen skal også Stortinget delvis være med i, gjennom en stortingsmelding som kommer til våren. Der vil også kvalitetskriteriene komme frem.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [10:39:03]: Jeg vil takke statsråden for svaret. Da kan vi altså konstatere at det også ved denne reformen vil være bruk av tvang: Vi åpner for en åpen prosess, og hvis dere gjør som vi mener, er det riktig, hvis ikke tvinger vi dere sammen.

Vi er bekymret for grunnlaget for denne reformen, og at den vil svekke både universitetenes og høgskolenes samfunnsoppdrag. Det virker som om regjeringa er i ferd med å snuble i sine egne ambisjoner inn mot at stortingsmeldinga skal framlegges. Det er ønske om at alle institusjoner heretter skal jage etter internasjonale forskningsmidler og utføre fremragende forskning i verdenstoppen. Det virker som om det er viktigere enn å sikre at hele landet får kvalifiserte barnehagelærere, lærere, sykepleiere og ingeniører og dermed sikre behovene til regionalt arbeids- og næringsliv.

Jeg har lyst til å spørre: Tror statsråden at kvaliteten i sykepleierutdanninga og tilgangen på sykepleiere i innlandet vil bli høyere dersom Høgskolen i Gjøvik blir slått sammen med NTNU i Trondheim, og vil kvaliteten i Sogndal bli bedre dersom ledelsen flyttes til Bergen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:40:07]: En forutsetning for denne reformen – det har vi sagt hele veien – er at vi skal beholde, sikre og styrke ikke bare et desentralisert og sterkt regionalt utdanningstilbud, men også samarbeid med næringsliv og arbeidsliv.

Mitt svar på spørsmålet er: Ja, det er god grunn til å tro at en del av de svakeste fagmiljøene våre, f.eks. innenfor sykepleierutdanning, kan bli sterkere ved at de slår seg sammen i en større institusjon – desentraliserte studietilbud, selvfølgelig, men som slår seg sammen i en sterkere institusjon. Utgangspunktet her er jo at analysen har vært klar og bekreftet i mange år. Stjernø-utvalget har gjort det. Det har kommet 27 forskjellige fagevalueringer av norsk forskning de siste årene, og 13 av dem peker på små og fragmenterte fagmiljøer som en hovedårsak til at vi sliter med manglende kvalitet i en del av leddene våre. Det betyr at vi må gjøre noe. Da kan vi ikke fortsette som forrige regjering, som pratet, stilte diagnoser, men aldri fikk i gang en prosess.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Liv Signe Navarsete.

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:41:27]: Eg håpar at statsråden hadde ein hyggjeleg dag i Sogndal, der eg skjønar det var både lukka og opne møte.

Fusjonane vert no pressa fram utan at ein politisk har fått drøfta i denne salen verken mål eller meining med slike strukturendringar. Senterpartiet meiner det er uheldig at statsråden og regjeringa slik tvingar fram ei sentralisering av universitet og høgskular. Me ynskjer oss ei politisk drøfting av strukturen i høgare utdanning i Stortinget før alt vert låst, og ikkje minst ein debatt om føremålet. Slik ein tenkjer no, ser det ut til at ein skal presse alt inn i same form, og då risikerer ein at det vert verken fugl eller fisk, at verken universiteta får utvikle seg til å verte best i framifrå forsking og internasjonalisering, eller at høgskulane får vareta sitt samfunnsoppdrag på den beste måten.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden leggje til rette for at Stortinget får drøfte denne saka før alle strukturendringane er vedtekne?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:42:32]: Jeg må bare korrigere spørsmålet på ett punkt: Det var ingen lukkede møter i går. I hvert fall hvis definisjonen på lukkede møter er at det ikke er presse til stede med opptaksutstyr, og at alt man sier blir tatt opp og potensielt sendt på radioen, så var det ingen lukkede møter. Det var et møte med styret og ansatte og presse til stede på høgskolen, og så var det et åpent folkemøte som vi i departementet selv hadde tatt initiativ til, fordi vi ønsker å diskutere mulighetene som ligger der for Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Dette er ikke en sentraliseringsreform. Vi diskuterer altså ikke desentralisert utdanning. Det må vi ha, nettopp fordi alle regioner, fylker og kommuner skal ha tilgang til kompetent arbeidskraft. Det er heller ikke en reform for å få likere institusjoner – snarere tvert imot. Et av problemene i Norge de siste ti årene har vært at institusjoner har breddet seg i stedet for å spisse seg.

Stortinget vil få en stortingsmelding i løpet av våren som vil diskutere rammene for og planene for den overordnede strukturen i høyere utdanning i Norge, og det er vel allerede annonsert overfor Stortinget når den vil komme.

Presidenten: Marianne Aasen – til oppfølgingsspørsmål.

Marianne Aasen (A) [10:43:51]: Jeg setter pris på at statsråden er tydelig på at Stortinget i hvert fall delvis skal være med på arbeidet i denne saken, og jeg anbefaler statsråden å involvere Stortinget så mye som mulig – særlig hvis dette blir en stor reform. Men det er ennå litt uklart.

Kvalitet er hovedårsaken til at det trengs å gjøres noe, og det er et honnørord, men det er også et ord som hele Stortinget i denne sammenhengen kan stille seg bak. Vi trenger økt kvalitet når det gjelder både forskning og utdanning i Norge. Problemet er at vi ikke vet så mye om særlig utdanningskvalitet, og kvaliteten på både forskning og utdanning varierer stort mellom de enkelte institusjonene.

Spørsmålet mitt er veldig konkret: Har statsråden satt en nedre grense for størrelsen på en institusjon når han skal se på dette i sammenheng med kvalitet?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:44:49]: Svaret på det er nei. Det skyldes det enkle faktumet at større ikke alltid er bedre. La meg ta et eksempel: Norges Handelshøyskole i Bergen er en ganske liten institusjon, men den er samtidig spisset og sannsynligvis et av de beste økonomimiljøene vi har i Norge. Et tilsvarende eksempel er Norges idrettshøgskole, som er en liten institusjon, men fremragende på mye. Høgskolen i Gjøvik er et av de miljøene som – hvis man sammenligner hvor mye de får fra «EU-krukka» i forskningsmidler, med hvor store de er – får mest i hele landet, med tanke på institusjonens størrelse. Så større er ikke alltid bedre.

Stortingsmeldingen vil legge de brede prinsippene og rammene, men det vil nok ikke komme et detaljert kart. Det er fordi det vil være forskjellige prosesser i forskjellige deler av landet, og det vil ta kort tid noen steder og lang tid andre steder.

Vi har en rekke kriterier som indikerer kvalitet ganske tydelig, men det får jeg redegjøre for i et senere spørsmål.

Presidenten: Anders Tyvand – til oppfølgingsspørsmål.

Anders Tyvand (KrF) [10:46:04]: Staten er eier av universiteter og høyskoler, men også de private utdanningsinstitusjonene er en viktig del av norsk utdanningssektor, og de drives i stor grad også på støtte fra staten. De private høyskolene bidrar f.eks. vesentlig med utdanning av sykepleiere, noe som vi vet at vi trenger mer av framover. Noen av dem driver med forskning innenfor omsorgsyrkene, noe som vi vet at vi trenger mer av framover. Og noen av de faglige utdanningsinstitusjonene er helt i front innenfor sine fagfelt.

Hvilken plass mener statsråden at de private utdanningsinstitusjonene skal ha i framtidens Utdannings-Norge, og hvordan vil statsråden forholde seg til disse aktørene i den strukturreformen som regjeringen nå ønsker å gjennomføre?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:46:56]: En stor plass – som de også har i dag. Helt konkret: Det er, som representanten nevnte, én ting med de offentlige høyskolene og universitetene – noe annet er de private. De skal ha god finansiering, og de skal selvfølgelig også kunne konkurrere og få forskningsmidler. Det er viktig, og det er veldig mange veldig gode miljøer blant de private.

Helt konkret når det gjelder diskusjonen om struktur: Det er interessant å se at det også er en del bevegelse blant private høyskoler. Grunnen til det er vel at de deler den diagnosen som både tidligere regjeringer hadde og denne regjeringen har, nemlig at vi står overfor noen store utfordringer når det gjelder både forskning, studiekvalitet og det å øke kvaliteten på de verdensledende miljøene våre, som kan tilsi at det er lurt å samle ressursene. Jeg har sagt – og sier det gjerne igjen – at det er naturlig at også de kan få en del av de belønningsmidlene, altså SAKS-midlene, som ligger i statsbudsjettet: 75 mill. kr i 2015.

Presidenten: Sveinung Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.

Sveinung Rotevatn (V) [10:48:12]: Høgskulane og universiteta våre har til dels overlappande roller, men dei har også nokre særlege roller. Høgskulane si særlege rolle er jo å levere gode profesjonsutdanningar og eit desentralisert utdanningstilbod – ikkje minst den viktige lærarutdanninga, som eg veit at statsråden er oppteken av at skal bli enda betre. Og når det gjeld lærarutdanninga, ser vi jo, og veit, at ein ofte finn betre resultat på mange av dei små institusjonane. For eksempel er strykprosenten på grunnskulelærarutdanninga ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, som er ein relativt liten institusjon, 4,4 pst., mens den er desidert høgast på dei store institusjonane: HiOA, UiS og Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Eg lurar på om statsråden ser at det at leiing og administrasjon sit tett på eit fagmiljø ofte kan vere ein fordel, eller om han meiner at det er av mindre betyding kvar administrasjonen sit når det gjeld det desentraliserte tilbodet.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:49:15]: La meg bare slå det fast her også, som jeg gjorde i Sogn og Fjordane i går: Det er ingen som diskuterer hvorvidt man skal ha et høyere utdanningstilbud i Sogn og Fjordane. Det er ingen som diskuterer hvorvidt man skal ha campus i både Sogndal og Førde. Det er heller ingen som diskuterer om man skal lærerutdanning, sykepleierutdanning etc. Det er ikke diskusjonen.

Høgskulen i Sogn og Fjordane er veldig god på veldig mye. En av de tingene de er aller best på, er å koble den høyere utdanningsinstitusjonen til særlig samfunnet, kommunene og fylkeskommunen. Og det er sannsynligvis en av grunnene til at skoleresultatene i Sogn og Fjordane er på et slikt nivå at andre fylker burde se lengselsfullt etter dem – med noen få unntak. De er gode på bachelor, på gjennomføring av bachelor.

Man skal være litt forsiktig med å bruke strykprosenten som den klareste indikatoren på kvalitet. Høy strykprosent betyr ikke nødvendigvis lav kvalitet. Det kan også indikere det motsatte. En av de tingene jeg ville vært bekymret for hvis jeg var på Høgskulen i Sogn og Fjordane, er f.eks. at studentene oppgir 24 timer i uken som totalt antall tid brukt på studier. Det kan også – sammenholdt med karakterstatistikken – være en indikasjon på tilstanden.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Iselin Nybø (V) [10:50:46]: Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren.

I fjor på denne tiden ble NOKUTs studentundersøkelse om kvalitet lansert, og det ventes en ny nå i disse dager. I fjor viste tallene at studentene stort sett var fornøyd med studiet, læringsutbyttet og arbeidslivsrelevansen. Derimot var det noen områder som spesielt utmerket seg, og hvor studentene ikke var så fornøyde. Kun halvparten av studentene uttrykte tilfredshet med undervisningen, mens tilbakemeldinger og veiledning scoret enda svakere. Det er ganske alvorlige tall. Flere har pekt på at disse tallene kan tyde på at man ikke har nådd målsettingen i Kvalitetsreformen.

Utdanning er sammen med forskning hovedoppgavene til utdanningsinstitusjonene, og det er helt avgjørende for samfunnet vårt at vi har god undervisning. Nå har nettopp kirke-, utdannings- og forskningskomiteen avgitt sin innstilling til langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Mange har kritisert denne planen for å handle nesten utelukkende om forskning og nesten ikke noe om høyere utdanning. Noen har til og med tatt til orde for at Stortinget burde få en egen melding om utdanning.

Forrige gang Studiebarometeret kom, hadde statsråden bare styrt departementet i noen få måneder, men når nye tall skal legges fram i neste uke, har statsråden styrt departementet betydelig lenger.

Mitt spørsmål er: Hvilke forventninger har statsråden til resultatene for undervisning, tilbakemelding og veiledning denne gangen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:52:40]: Takk for spørsmålet. Akkurat det tør jeg ikke si noe om, men de andre delene av spørsmålet vil jeg gjerne svare på.

Jeg er helt enig i at et av problemene med kvalitetsreformen er at det i for stor grad ble en reform som belønnet produksjon av studiepoeng, ikke nødvendigvis kvalitet. Det var et av utgangspunktene for det ekspertutvalget som vi satte ned, og som har gått gjennom finansieringssystemet og levert en rapport for nettopp å vri noen av de økonomiske incentivene – eller oppmuntringene – over til i større grad også å belønne kvalitet. Et av forslagene jeg synes er interessant, er f.eks. at man belønner hel grad og ikke bare studiepoengproduksjon, det tror jeg kunne vært en god idé. Jeg mener også det er viktig å satse videre på Senter for fremragende utdanning, nettopp for ikke bare å belønne forskning, men også belønne utdanning.

Så til langtidsplanen: Jeg har registrert kritikken. Det er alltid sånn at en plan helt sikkert kunne vært bedre på noen områder – såpass ydmyke tror jeg vi alle må være. Men samtidig tror jeg det kanskje baserer seg på et perspektiv jeg ikke er helt enig i. Når vi f.eks. fremhever verdensledende miljøer, innebærer det både forskning og utdanning. De to henger – som alle vet – tett sammen både i høyskoler og i universiteter. Når vi sier «hav», er det koblet både til utdanningskvalitet og til forskningssatsing. På samme måte som at langtidsplanen ikke er en detaljert beskrivelse av alt som skal gjøres innenfor satsingsområdene på forskning, er det heller ikke en detaljert beskrivelse av alt som skal gjøres på utdanningsområdet innenfor utdanningskvalitet. Så jeg mener at langtidsplanen er et veldig godt virkemiddel også for å bygge opp under utdanningskvalitet, sammen med andre endringer som også er nødvendige.

Iselin Nybø (V) [10:54:45]: Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning har veldig mye bra, og spesielt er det veldig mye bra om forskning. En av de tingene statsråden flere ganger har snakket varmt om, er disse verdensledende forskningsmiljøene som alle ønsker at vi skal ha flere av. Venstre har også vært med i et budsjettforlik der vi har styrket disse.

Men det må også være et mål at vi skal styrke undervisningen i institusjonene. En av de tingene som har vært kritisert med langtidsplanen, og som jeg også er enig i, er at det ikke står noe om hvordan man skal koble forskningen til undervisningen. Hvordan skal vi utnytte de gode forskningsmiljøene vi har, inn i undervisningen?

Statsråden sier her at vi skal satse på Senter for fremragende utdanning, og vi skal vurdere noen økonomiske incentiver for å styrke undervisningen. Men hvordan ser statsråden for seg at man skal kunne klare å koble forskning og undervisning bedre sammen? Er det andre ting statsråden ser for seg at han kan gjøre for å styrke undervisningen ved utdanningsinstitusjonene?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:55:48]: Det er helt riktig at langtidsplanen for forskning inneholder veldig mye bra. Den har også blitt veldig godt fulgt opp av flertallspartiene på Stortinget med et historisk godt forskningsbudsjett, så det er bra.

Jeg mener at vi har fått en del ting på plass når det gjelder undervisningskvalitet. Studiebarometeret er viktig – det skal ikke denne regjeringen ta æren for, men det er viktig. Det er også viktig at vi legger om finansieringssystemet nettopp sånn at det ikke bare belønner progresjon, men at det også belønner kvalitet.

Så er det en siste ting jeg mener vi også må fastholde. Det er viktig med en diskusjon også politisk om hvordan undervisningskvaliteten skal gå opp, men vi må også ansvarliggjøre institusjonene. Dette er våre fremste kunnskapsinstitusjoner, som har styrer, og som har som oppdrag å forske og ikke minst å gi utdannelse til fremtidige og kommende generasjoner. De må også ta et ansvar for at studiekvaliteten økes, f.eks. gjennom tilstrekkelig veiledningstid for studentene.

Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Ingjerd Thon Hagaseth.

Ingjerd Thon Hagaseth (V) [10:57:11]: En forutsetning for å kunne studere og konsentrere seg om studiene, er at man har tid og økonomisk handlingsrom til å studere. I dag vet vi at det er mange studenter som må jobbe for å ha råd til bolig, mat, undervisningsmateriell osv. Regjeringspartiene er blitt enige med Venstre og Kristelig Folkeparti om at studiestøttens lengde og omfang skal økes i løpet av perioden. Riktignok har studentene fått 1 pst. økning over prisvekst i høstens budsjett, men det utgjør ikke nok for heltidsstudenten. Hvordan ser statsråden for seg at han vil oppfylle den avtalen som er inngått med Venstre og Kristelig Folkeparti vedrørende økning i studiestøtte?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:57:51]: Jeg mener at kontrasten når det gjelder utviklingen i studiestøtten, er veldig tydelig etter valget i 2013. De foregående årene var det slik at studentene riktignok fikk prisveksten – nudlene ble dyrere, og så fikk de kompensert for det. Men de sakket akterut i forhold til alle andre grupper i det norske samfunnet år etter år etter år. Etter regjeringsskiftet har studentene fått mer enn prisvekst, man har med andre ord kommet nærmere den inntektsutviklingen som har vært for andre grupper i samfunnet. Ved siden av flertallspartienes store satsing på studentboliger, med 2 000 nye studentboliger som skal bygges i 2015, mener jeg det er et veldig godt bidrag til bedre studentvelferd. Prioriteringen av dette i budsjettene som kommer, er noe som regjeringen må gjøre, og som flertallspartiene i Stortinget selvfølgelig også skal forhandle om.

Presidenten: Marianne Aasen – til oppfølgingsspørsmål.

Marianne Aasen (A) [10:58:58]: I går ble innstillingen til Meld. St. 7 for 2014–2015, Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, avgitt i Stortinget. Det var en ganske tynn melding, og jeg kan bare konstatere at innstillingen faktisk består av flere sider enn meldingen. Den delen som er tynnest, er den som omhandler høyere utdanning. Den er på én og en halv side i en melding som har «høyere utdanning» i sin hovedtittel. Det er ganske spesielt.

Når det gjelder dette med kvalitet i høyere utdanning, har representanten Iselin Nybø helt rett i at noen har tatt til orde for en egen melding. Det var Høyre i forrige stortingsperiode som foreslo i denne sal en egen melding om kvalitet i høyere utdanning. Mitt spørsmål er: Kommer statsråden til å fremme en slik melding?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:59:47]: Høyre hadde sin mening om selve ideen om en langtidsplan også i forrige periode. Vi har nå forbedret oss og lagt frem en langtidsplan som er veldig god. Det synes jeg er veldig fornuftig. Jeg tror det var Julius Cæsar som sa: «Jeg har dårlig tid, derfor skriver jeg et langt brev.» Det er ikke sånn at jo tykkere dokumentet er, jo høyere er kvaliteten, selv om jeg er helt sikker på at merknadene fra komiteen er både gode og gjennomtenkte.

Når det gjelder en egen stortingsmelding om kvalitet, vil kvalitet delvis bli fulgt opp i den stortingsmeldingen om kvalitet og struktur som kommer nå i vår. En egen stortingsmelding om kvalitet og undervisningskvalitet er absolutt verdt å vurdere, men jeg vil ikke love Stortinget noe nå. Da vil det bli annonsert på vanlig måte.

Liv Signe Navarsete (Sp) [11:00:54]: Forsking på studiekvaliteten ved ulike institusjonar i Noreg gjev i dag ikkje grunnlag for å seie at studiekvaliteten er avhengig av korkje institusjonane sin storleik eller kvar i landet dei ligg. Samstundes ser me at ein del mindre institusjonar, m.a. Høgskulen i Sogn og Fjordane, som vart nemnd før i dag, har mellom dei mest nøgde studentane i landet, og dei tilbyr studiar av høg kvalitet. Likevel prøver kunnskapsministeren å presse Høgskulen i Sogn og Fjordane til å bli ein satellittcampus for ein annan institusjon.

Kva meiner kunnskapsministeren vil verte betre med studentvelferda og studiekvaliteten ved Høgskulen i Sogn og Fjordane ved at ein ikkje lenger skal vere ein sjølvstendig høgskule, og kvifor vert dette betre ved ei samanslåing?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:01:47]: Det kom en del interessante innlegg i går i Sogn og Fjordane fra miljøet i Førde, som er et miljø som er fremragende innenfor fedmeforskning, forskning på folkehelse, aktivitetsforskning og den typen ting. Selv om det helt sikkert er delte meninger der, var det flere som tok til orde for at det ville være gunstig – de så flere muligheter i – å bli en del av en større institusjon.

Gitt at undervisningen både på høyskoler og i universiteter skal være forskningsbasert, så er kontrollspørsmålet: Blir man en bedre underviser eller foreleser og i stand til å gi enda høyere studiekvalitet ved at man også blir en bedre forsker? Henger de to tingene sammen? Mitt svar på det er: Ja, sannsynligvis gjør de det.

Det er kjempeviktig, veldig bra og en viktig verdi å ta vare på at Høyskolen i Sogn og Fjordane har veldig fornøyde studenter. Det er kjempebra! Det er en av de mange gode tingene som Høyskolen i Sogn og Fjordane har fått til, og som de ikke bare skal jobbe videre med, men må jobbe videre med, og som vi skal ta vare på.

Presidenten: Anders Tyvand – til oppfølgingsspørsmål.

Anders Tyvand (KrF) [11:03:00]: Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet er begreper som det kan være litt vanskelig kanskje å definere og finne noen gode kriterier for. Men det jeg i hvert fall er helt sikker på, er at for at undervisningen skal være best mulig, så må vi ha best mulige folk til å undervise, og vi må ha undervisningspersonell som ønsker å undervise. Jeg er helt sikker på at rundt på norske høyskoler og universiteter er det noen som virkelig brenner for det å undervise andre, mens andre brenner mer for det å forske. Jeg har selv vært borti begge typer forelesere i min egen studietid.

Når det gjelder skolen og lærersatsingen, er regjeringen veldig offensiv. Vi ser et lærerløft, lærerne skal løftes, lærerne skal bli bedre.

Mitt spørsmål er: Hva vil regjeringen gjøre for å sikre at vi får flere gode undervisere som brenner for det å undervise, til utdanningsinstitusjonene våre?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:04:12]: Jeg må nesten gjenta meg selv, for jeg mener finansieringssystemet faktisk er ganske avgjørende. Finansieringssystemet er det viktigste verktøyet hvor vi som ansvarlige politikere sender noen signaler til institusjonene om hva det er man prioriterer. Frem til nå har finansieringssystemet i veldig stor grad premiert studiepoengproduksjon og hatt liten belønning, f.eks. hvis man avlegger en full grad eller andre deler som kan være viktige for studiekvaliteten. Så jeg mener det er viktig.

Jeg vil presisere at vi følger også nøye resultatene fra studentundersøkelsen. Når vi i departementet har samtaler med institusjonene, blir de tatt opp, og institusjonene blir stilt til ansvar for f.eks. studenter som er misfornøyde med oppfølgingen de får. Det er også en viktig måte å gjøre det på.

Vi har noen indikasjoner på studiekvalitet. Når man f.eks. ser at norske studenter i snitt bruker litt over 30 timer i uken totalt på studiene, mens ⅔ får karakteren C eller bedre, så er det en indikasjon på kvalitet og på hvilke krav som stilles.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:05:28]: Vi har lenge hatt den utfordringa i norsk høgare utdanning og forsking at ein har skilt mellom forskingsfri og undervisingsplikt. Det er ei problemstilling som har vore der i lang, lang tid, og vi har heile tida prøvd å gjere noko med sjølve kulturen i høgare utdanning og forsking når det gjeld korleis dette føregår. Så har regjeringa levert frå seg ei veldig tynn blekke, langtidsplanen for forsking og høgare utdanning, der utdanning nesten ikkje er nemnd, og fleire høyringsinstansar har kritisert dette kraftig – nesten alle har kritisert at utdanning omtrent er gløymd i dette. Draumen om ei skjønn foreining mellom forsking og utdanning der studentane blir bringa i kontakt med forskingsfronten, ser ut til å bli sementert i noko anna. I langtidsplanen blir målet for forskinga omtalt som at vi skal bli verdsleiande på forsking, mens på utdanning er ambisjonsnivået vi skal ha, god undervising. Korleis skal kunnskapsministeren få verdsleiande forsking med god undervising?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:06:35]: Det er et mål at vi også skal ha «fremragende» kvalitet på undervisningen. Jeg må bare gjenta igjen: På samme måte som langtidsplanen ikke skisserer opp alle detaljer i forskningspolitikken de neste ti årene, fordi dette er en dynamisk sektor, skisserer den heller ikke opp alle detaljene i den høyere utdanningspolitikken de neste ti årene. Men når vi f.eks. skriver om «verdensledende miljøer» – utdanning er gjennomgående i planen – er ikke det bare forskning, det er også utdanning. Når vi skriver at man må satse på f.eks. «muliggjørende teknologier», dreier det seg både om utdanningskvalitet og om forskningskvalitet og mer forskning. Så stemmer det at det konkrete løftet – det som gjør denne langtidsplanen spesiell, nemlig at det ikke bare er ord, som tidligere regjeringers forskningsmeldinger, men konkrete, forpliktende opptrappinger som sektoren har tatt imot, noen fagforeninger har kalt det historisk løft – knytter seg til stipendiater, EU-midler, utstyr og primært til forskning, men det har selvfølgelig også påvirkning på utdanningskvaliteten.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:07:52]: Eg var ein dag i ein barnehage der eg følgde den pedagogiske leiaren i barnehagen. Eg omtrent sette meg på skuldra til den pedagogiske leiaren og følgde med rundt omkring i barnehagen, berre for å få eit innblikk i korleis barnehagepedagogikken er: Kva er det dei ser? Kva type læringsarena er det? Kva betyr den leiken for det og det, osv.? Korleis fangar dei opp problem? Det var utruleg nyttig. Eg fekk djup respekt for barnehagepedagogikken som eit verktøy for å fange opp utfordringar i barns liv, hjelpe til og få til ulike samanhengar som kan bidra til barns utvikling.

Noko av det viktigaste vi gjer for å hjelpe barns utvikling på deira premissar gjennom leik, gjennom læring, gjennom omsorg, er å gje gode rammer for barnehagepedagogikken, og dermed gode rammer for barnehagelærarar. Vi må ha nok barnehagelærarar. Vi treng å gje dei godt handlingsrom, sånn at dei kan vere gode barnehagelærarar, sånn at dei får tid til å utøve sin profesjon og si spesialevne til å sjå barn og deira moglegheiter og utfordringar i livet.

Oppi alt dette har regjeringa føreslått at barnehageeigarar, altså kommunar eller private aktørar, skal ha rett til å påleggje barnehagelærarar å bruke bestemte system, verktøy og metodar. Kunnskapen til dei som har størst barnehagefagleg kompetanse, barnehagelærarane, dei som ser barna kvar dag og kjenner dei best, dei som skal utforme det pedagogiske opplegget, skal altså setjast til side, og så skal kommunepolitikarane bestemme korleis dei skal gjere dette. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Korleis trur statsråden dette vil føre til betre opplegg rundt barna, og korleis kan dette føre til ein betre barnehage?

Presidenten: Spørsmålet går til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:10:09]: Tusen takk for spørsmålet. Det er en politisk og en juridisk side ved dette. La meg begynne med den juridiske, lovmessige siden.

Vår vurdering er at dette er en lovhjemling av det som er praksis, og da er det ryddig å få det inn i barnehageloven. Bare la meg ta et eksempel: Bergen kommune har i dag sagt, som den eneste kommunen jeg kjenner til, at alle barnehagene skal bruke et bestemt kartleggingsverktøy. Vår vurdering er at Bergen kommune ikke bryter loven når de gjør det. Så er det opp til kommunene innenfor det lokale selvstyret man skal ha, hvordan man skjøtter dette.

Så vil jeg si at det er et godt prinsipp, som det er i skolen, at man gjør dette i tett samråd med de faglig ansvarlige, at man gjør det med god pedagogisk kompetanse i bagasjen, og at man gjør det på en så god, smidig og klok måte som overhodet mulig.

Det vi ønsker, er å sikre at barnehageeier har – og tar – det overordnede ansvaret for virksomheten og innholdet i barnehagen. Men det er klart at det fjerner ikke behovet for flere barnehagelærere – jeg er helt enig med representanten i det – og ikke minst også gode styrere og gode pedagogiske ledere.

Så noe om den politiske siden: Ved siden av at jeg mener det er viktig å synliggjøre og tydeliggjøre barnehageeiers ansvar, mener jeg også det er viktig å ta vare på f.eks. private barnehagekjeder. Jeg kan nevne Kanvas som eksempel, som har ambisjon om 50 pst. barnehagelærerandel, og som også har en skisse til et pedagogisk opplegg de ønsker at barnehagene skal bruke. Det mener jeg er en mulighet man skal ha.

Jeg vil også si at det er et problem som vi må adressere, at nesten 10 pst. – sannsynligvis i hvert fall – av barna som går fra barnehagen til skolen, kan så dårlig norsk at de har ikke noen sjanse til å få med seg undervisningen. Det må man gjøre, og det forutsetter også gode barnehageeiere.

Når alt det er sagt, har vi fått inn flere innspill i høringsrundene, og det er naturlig nå at vi også ser på innspillene som har kommet, og vurderer dem før et forslag kommer til Stortinget.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:12:21]: Gode barnehageeigarar er greitt, men det viktigaste for barn er gode barnehagelærarar. Og det er her regjeringa er «på luggeføre», for å bruke eit sportsomgrep.

Berre for å gå tilbake til situasjonen med den pedagogiske leiaren som eg var saman med: Her legg dei pedagogiske leiarane, saman med barnehagelærarane, til rette opplegget rundt barna i dei forskjellige barnehagane. Det som er forslaget frå regjeringa, er at det er kommunestyret og kommunebyråkratar som skal bestemme kva type metodar, kartleggingsverktøy osv. ein skal ta i bruk her. Utdanningsforbundet, som organiserer stort sett alle i barnehagesektoren som jobbar med dette, er djupt imot dette og meiner at dette er å ta frå profesjonen autonomi og moglegheit til verkeleg å hjelpe barn. Dette kan vere skadeleg for barna – og i grell kontrast til ministeren si eiga utsegn:

«Forutsetningen for at alle de målene jeg skisserer skal oppnås er at man har sterke barnehagelærere med sterk fagkunnskap, tillit til eget fag, tillit til å ta egne beslutninger og være tydelige tilstedeværende pedagoger, og pedagogiske ledere.»

Er ikkje forslaget frå statsråden å gå i motsett retning?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:13:32]: Jeg mener det ikke er det. Jeg mener det er forskjell på at en kommune eller et kommunestyre skal sitte og detaljregulere, og at man har det overordnede ansvaret for en pedagogisk virksomhet, som barnehagen også er. Det overordnede ansvaret har man også i skolen, f.eks., og det er et ansvar jeg mener er viktig å hjemle i lov.

Jeg mener også at dette er viktig: Selv om det er mye god læring i barnehagen i dag, er det for stor forskjell mellom barnehagene, og det er for mange barn som desperat trenger hjelp, men som ikke får det, rett og slett fordi vi ikke oppdager dem.

Når det er sagt, vil jeg gjenta at det jo er en grunn til at man sender ting på høring. Det er for å få belyst et spørsmål, få belyst innvendinger mot det, få belyst om forståelsen – bl.a. lovforståelsen – deles av alle i sektoren. Vi har fått inn en rekke høringsforslag. Noen er positive – f.eks. er KS positive, de store private barnehagene er positive. Noen er negative – f.eks. Utdanningsforbundet, som er nevnt, som organiserer veldig mange av barnehagelærerne. Disse skal vi også lytte til, før vi leverer et endelig forslag til Stortinget.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Aud Herbjørg Kvalvik.

Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [11:14:55]: Kunnskapsministeren har understreket betydningen av foreldremedvirkning i barnehagen. Nå foreslår han å redusere foreldres innflytelse ved å kutte ut kravet om foreldresamtykke ved kartlegging av barnas ferdigheter. Datatilsynet sier dette i sin høringsuttalelse:

«Personvern handler om integritet og selvbestemmelse, og vi mener deler av Kunnskapsdepartementets endringsforslag svekker barnas personvern og foresattes rett til å ivareta barnas interesser.»

Videre:

«Etter vårt syn er ikke dette en presisering av gjeldende rett, men tvert i mot en radikal utvidelse og omdefinering av hva barnehagenes arbeid med dokumentasjon og vurdering består av.»

Spørsmålet mitt blir derfor: Er statsråden villig til å overkjøre Datatilsynets vurderinger for å legge til rette for massekartlegging av barnehagene uten foreldrenes samtykke?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:15:54]: Statsråden overkjører ikke Datatilsynet. Det er en høringsmyndighet, og de gjør i denne saken det som er jobben deres, nemlig å påpeke personvernsiden av denne saken.

Utgangspunktet var at det var behov for en opprydding, nettopp fordi det har vært dårlig forankret i lov. Dermed har det også vært en veldig sprikende praksis rundt behandlingen av personvernopplysninger i barnehagen. Det har bl.a. Datatilsynet påpekt flere ganger. Det departementet har foreslått, er å hjemle dette tydelig i lov. Så har vurderingen fra departementet vært at den dokumentasjonen som dreier seg om barnehagens kjernevirksomhet, er det ikke nødvendig å be foreldrene eksplisitt om å godkjenne. Jeg må da minne om hva det er: Det er f.eks. å følge barnets språkutvikling, følge med på om barnet fungerer sammen med andre barn, og både kunne dele det med andre ansatte, i et faglig fellesskap, og kunne sette inn tiltak for å følge det opp.

Men også her tar vi selvfølgelig høringsrunden alvorlig, og vi kommer til å se godt på innspillene før vi sender et forslag til Stortinget.

Presidenten: Rigmor Aasrud – til oppfølgingsspørsmål.

Rigmor Aasrud (A) [11:17:11]: Jeg vil følge opp det siste, og for så vidt kunne mitt spørsmål også vært stilt til kommunalministeren.

Det er ingen tvil om at her kommer det til å bli lagret veldig mye personsensitive data med det kartleggingssystemet som er foreslått i den nye loven. I høringsnotatet vier statsråden personvernet og regelverket ganske mye oppmerksomhet. Dette er sensitive opplysninger som er krevende hvis de kommer på avveier.

Da er mitt spørsmål: Én ting er å klargjøre regelverket, men hva vil statsråden gjøre for å sørge for at kommunesektoren følger opp lovverket og sørger for å sikre at disse opplysningene ikke kommer på avveier? Det er et relevant spørsmål i dag, synes jeg, i og med at det er verdens personverndag også.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:18:00]: Tusen takk for spørsmålet. Jeg synes det er veldig gode og veldig relevante spørsmål også. Det er helt åpenbart at her vil det også kunne være veldig sensitiv informasjon. En ting er om type språkutvikling, men også om f.eks. et barns egenskaper, om du er sjenert, har problemer med å være sammen med andre barn og den type ting.

Jeg mener at disse to tingene henger litt sammen. En av nøklene her er at man hjemler ansvaret klart også hos barnehageeier, og når barnehageeier har det overordnede ansvaret, ikke det detaljregulerende ansvaret, for den pedagogiske virksomheten i en barnehage, er det også kommunen som barnehageeier som har ansvaret for personopplysningene. Man kan se for seg at hvis man hjemlet det motsatte, nemlig at det bare var hver enkelt barnehage som hadde ansvaret, så måtte også hver enkelt barnehage selv sørge for å håndtere personopplysningene innenfor loven. Det tror jeg ville vært en situasjon hvor det ble vanskeligere å ivareta viktige personvernhensyn enn hvis man hjemler det klart hos barnehageeier.

Presidenten: Geir Jørgen Bekkevold – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:19:14]: Nå har jo regjeringen sendt sine forslag ut på høring, og Kristelig Folkeparti vil ta stilling til forslagene når de fremmes i Stortinget. Da ser kanskje forslagene annerledes ut enn det som er sendt på høring. Kristelig Folkeparti kommer til å ta høringssvarene på alvor, og slik jeg kjenner statsråden, kommer sikkert han også til å lytte til kloke råd fra høringsinstansene. I høringsnotatet står det at regjeringen vil tydeliggjøre hjemmelen for barnehagenes arbeid med dokumentasjon og vurdering. Så legges det i utgangspunktet til grunn at endringene ikke skal føre til økt arbeidsbyrde for den enkelte barnehage.

Det er litt vanskelig å få tak i hva endringene for barnehagenes arbeid med dokumentasjon og vurdering av barn faktisk innebærer, så jeg bare lurer på om statsråden kunne utdype litt mer hva som ligger i dette.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:20:12]: Kjernen i dette er det samme som jeg kom tilbake til ved et par av spørsmålene, nemlig at vår vurdering er at dette er hjemling av det som allerede er ikke bare praksis, men allerede er rettstilstanden – for å bruke det uttrykket – i norske barnehager. Det er hjemlet i forskrifter, og det er hjemlet i rammeplanen for barnehagevirksomheter. Observasjon og dokumentasjon er det litt viktig å skille. Det kan være alt fra den daglige observasjonen som kyndige, gode barnehagelærere gjør av barna, til den type kartlegging man setter inn for de barna som man mistenker trenger ekstra oppfølging, og resultatene av det. Og så er det forskjellig praksis fra barnehage til barnehage. Men barnehagene har jo i utgangspunktet et ganske bredt ansvar for barna, og her er dokumentasjonsplikten etter vår vurdering å innbefatte både språklig utvikling og andre typer observasjoner av f.eks. hvordan barna fungerer sosialt.

Presidenten: Kjersti Toppe – til oppfølgingsspørsmål.

Kjersti Toppe (Sp) [11:21:31]: Kartlegging av småbarn i barnehage er eit krevjande tema, synest eg. Spørsmålet er om det er dette som må til for å fanga opp dei barna som treng hjelp, eller om dette vert eit system som hindrar barn i å vera barn, med forskjellig takt i si heilt normale utvikling, og at det vert å sjukeleggjera barn. Eg seier at det kan verta eit krav om at alle barn skal vera som gjennomsnittet, og ingen får lov å skapa det.

Så høyrer eg òg at statsråden har sendt ut eit forslag der kartlegging av barnehagebarn heller ikkje skal måtta ha samtykke frå foreldra. No er jo barn vande til å verta målte – heilt frå ein er nyfødd er ein ein prikk i eit skjema. Men det vert iallfall ei heilt anna sak når ein kjem i barnehagealder og det vert endå meir kartlegging utan at det er eit foreldre–barnehage-samarbeid.

Så spørsmålet er: Kvifor har statsråden i det heile fremja eit forslag der ikkje foreldra skal kunna seia sitt om ei slik kartlegging?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:22:40]: Jeg er enig i at dette er en vanskelig diskusjon, og det er en del dilemmaer her. Men jeg vil bare slå fast at i de fleste barnehager bruker man i dag kartleggingsverktøy, og det er ingen motstand mot det, at man av og til også trenger hjelp av litt mer systematiserte kartleggingsverktøy.

For å ta et scenario: La oss si at en barnehage etter lang observasjon har sett at en av 5-åringene i barnehagen rett og slett ikke lærer seg norsk godt nok, og at en ønsker å finne ut mer om det, og så går de til foreldrene og spør: Vi mener at dette er det eneste faglige forsvarlige hvis din gutt skal være rustet for skolen. Så sier foreldrene nei.

Den muligheten kan man argumentere for at man skal ha i barnehagen, fordi det er et frivillig tilbud, men man har jo åpenbart ikke den muligheten i skolen. Man kan f.eks. ikke si nei til å delta i en kartleggingsprøve fordi man ikke ønsker det, i 1. trinn. Hvorfor? Fordi vi er opptatt av å finne de barna som trenger hjelp, og å følge dem opp.

Presidenten: Iselin Nybø – til oppfølgingsspørsmål.

Iselin Nybø (V) [11:23:58]: Den debatten om metode som skal komme når saken legges fram for Stortinget, er en viktig debatt, og det samme er debatten om personvern, og jeg mener alltid det er grunn til å være skeptisk når personvernet settes på prøve. Men bakgrunnen for dette er jo at man ønsker god kvalitet i barnehagene våre, og det som kanskje er det aller viktigste for å få god kvalitet i barnehagene, er jo nettopp å ha barnehagelærere der ute til å være med ungene, til å følge opp ungene, til å lære ungene ting. Det er vel kanskje også det som er den største utfordringene for kommunene: Mange kommuner har mange på disp i dag, de sliter med å få utdannede folk inn i barnehagene. Vi vet at språk er kjempeviktig å lære i tidlig alder. Mange må ta inn utenlandsk arbeidskraft fordi man ikke får nok folk inn i barnehagene sine.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil statsråden gjøre for at vi skal få flere barnehageutdannede inn i barnehagene?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:25:00]: Det var en av de aller viktigste satsingene i det budsjettet som regjeringen la frem. Jeg har ofte sagt at vi har nesten doblet tiltakene for å fremme kvaliteten i barnehagen, men hvis man går inn på hva de midlene er, så er det nettopp knyttet til dette. Det er knyttet til å la flere som har fagbrev, få ta barnehagelærerutdanning, aller helst basert på at de er på arbeidsplassen fortsatt, at flere med barnehagelærerutdanning kan få hevet kompetansen sin, kvaliteten sin, gjennom videreutdanning – styrerutdanning for pedagogiske ledere, pedagogisk virksomhet – at flere av de ufaglærte skal få en sjanse til å ta fagbrev. Alt dette ligger inne i den kvalitetspotten som flertallspartiene på Stortinget nå har gitt i budsjettet i 2015.

Så er jeg veldig opptatt av språksituasjonen og språkutviklingen i barnehagen. Det står i regjeringserklæringen at man ønsker å ha en type kompetansekrav, et språkkrav til de ansatte i barnehagen, og det er vi nå i gang med å undersøke, for dette reiser også noen juridiske problemstillinger. Men jeg mener ambisjonen må være at alle som jobber i barnehagen, skal snakke godt norsk, og at det også er til det beste for barna.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Rigmor Aasrud (A) [11:26:21]: Mitt spørsmål går også til kunnskapsministeren.

Statsråden har varslet at han har satt i gang et arbeid med å revidere forskriften som skal sikre at de private og de kommunale barnehagene likebehandles når det gjelder økonomi. Det er et arbeid som Arbeiderpartiet støtter, fordi vi ofte hører om saker som oppfattes som urettferdige. Private barnehager har lavere bemanning, billigere pensjonsordninger og færre barn med særskilte behov enn de kommunale, men likevel fikk de økt tilskuddene i 2014.

Nesodden kommune har avkortet tilskuddet til noen private barnehager, fordi de holdt stengt flere uker enn de kommunale. Kommunen mente derfor at det ville være feil om de skulle få det samme tilskuddet som de kommunale når de private hadde vesentlig kortere åpningstid. Saken er nå avgjort, og kommunene kan ikke avkorte tilskuddet selv om åpningstiden er kortere enn i de kommunale barnehagene. Resultatet for disse barnehagene er ikke bare at de får det samme tilskuddet som de kommunale, selv om åpningstiden er kortere, de får i tillegg økt kompensasjon fordi man endret satsen fra 96 pst. til 98 pst. i forrige statsbudsjett. De private barnehagene får altså dekket ikke-eksisterende kostnader.

Mener statsråden at dette er en fornuftig måte å bruke offentlige midler på?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:27:52]: Jeg vil først advare litt mot den kategoriske omtalen av de private barnehagene som representanten har, hvor hun nærmest beskriver de private barnehagene som generelt dårligere på både bemanning og annet enn de offentlige barnehagene. Veldig mange av de private barnehagene har høyere bemanning enn de offentlige. De har generelt høy foreldretilfredshet, og det er store forskjeller når det gjelder hva slags pensjonsordninger de har for sine ansatte. Så det er viktig ikke å omtale hele den private barnehagesektoren som om alle er like og har f.eks. det samme pensjonssystemet.

Jeg og regjeringen mener fortsatt at likebehandling mellom offentlige og private barnehager er målet. Vi tok et steg i den retningen i fjor, men vi har ikke tatt det neste steget i år, og det er fordi det er naturlig å se likebehandling i sammenheng med det problemkomplekset som representanten Aasrud tar opp. Derfor har vi sagt at vi trenger en gjennomgang av hele finansieringssystemet for barnehagene. Det er et arbeid som nå er i gang. Da må man vurdere likebehandling, man må se på eventuelle kostnader knyttet til forskjellig kostnadsnivå, og man må også se på at private barnehager f.eks. ikke får kapitaltilskudd og på den måten henger etter. Jeg tror det er fornuftig.

Representanten Aasrud har flere ganger nærmest kritisert meg for at vi har ønsket å likebehandle private og offentlige barnehager. Da må jeg også i dag minne om at det var en formulering og et mål som den forrige regjeringen hadde, og som nærmest et tverrpolitisk miljø sto bak. Jeg er enig i at det nå kan være på tide med en helhetlig gjennomgang, men målet er selvfølgelig at vi skal ha mest mulig lik behandling og god kvalitet på de private og de offentlige barnehagene.

Presidenten: Av tidsmessige årsaker blir det ingen oppfølgingsspørsmål etter dette spørsmålet.

Rigmor Aasrud (A) [11:30:02]: Statsråden er kjent med at det f.eks. fra Telemarksforsking foreligger en rapport som sier at det er 15 pst. mindre kostnader i de private barnehagene, og vi ser her at man ikke kan stille krav om at man har lik åpningstid engang. Da er det grunn til å gjenta spørsmålet: Hvorfor begynte man med å øke bevilgningen før man hadde fått gått igjennom disse tingene? Det er riktig som statsråden sier, at vi også er enig i at man skal ha likebehandling, men da må man jo finne parameteren som gjør at man behandler likt, ikke sammenligne epler og pærer. Det er jo det statsråden på mange måter gjør her, når det er dokumentert at det er så store forskjeller i kostnadsnivå som det bl.a. rapporten fra Telemarksforsking viser.

Da blir spørsmålet: Er det ikke å bruke offentlige midler på feil måte når man først bruker 160 mill. kr på å øke tilskuddet og ikke sikrer seg at man har samme kostnadsnivå?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:31:07]: Jeg mener at nettopp hvis man er opptatt av at man skal kunne ha enda bedre bemanning i de private barnehagene som ikke har høy nok bemanning i dag, er det viktig å ta enda et steg mot likebehandling.

Så mener jeg at det er bra at representanten tar opp en stor diskusjon om barnehagefinansieringen. Jeg har sagt flere ganger at jeg er enig i at det er et problemkompleks som vi er nødt til å gå inn i. Det jeg synes er merkelig, er at representanten gjentatte ganger forsøker å være høy og mørk i diskusjonen, som om det plutselig etter at Arbeiderpartiet gikk ut av regjering, er greit bare å slå en strek over hva man gjorde de foregående åtte årene. Da er det verdt å minne om at dette var en politisk ambisjon som den rød-grønne regjeringen hadde, og man bevilget midler til likebehandling med det samme systemet som er i dag. Det gjorde vi også i 2014. Men nå har vi sagt at vi vil gå gjennom hele systemet og se alt i sammenheng, både der vi vet at de private barnehagene får mindre, og der noen, bl.a. Telemarksforsking, har ment at de får mer.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er dermed omme.