Stortinget - Møte tirsdag den 3. februar 2015 kl. 10

Dato: 03.02.2015

Referatsaker

Sak nr. 11 [20:05:21]

Referat

  • 1.(156)

    Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Oskar J. Grimstad og Odd Henriksen om endring i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Midlertidig bestemmelse om snøscooterløyper i tidligere forsøkskommuner (Dokument 8:56 L (2014–2015))

    Enst.: Behandles etter forretningsordenen § 39 annet ledd bokstav c.

  • 2.(157)

    Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Micaelsen, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter og Karianne O. Tung om utvidet HPV-vaksinering (Dokument 8:55 S (2014–2015))

    Enst.: Sendes helse- og omsorgskomiteen.

  • 3.(158)

    Forelegg for Stortinget av overenskomster inngått med fremmede makter i 2013

    Enst.: Sendes utenriks- og forsvarskomiteen.

  • 4.(159)

    Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om EOS-utvalgets taushetsplikt overfor evalueringsutvalget og evalueringsutvalgets tilgang til EOS-utvalgets informasjon (Dokument 7:2 (2014–2015))

    Enst.: Vedlegges protokollen.

Stortingspresident Olemic Thommessen: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.

Men før vi avslutter møtet, vil presidenten gjerne få lov til å knytte noen ord til at det faktisk i dag er siste gang Harald Grønn, sekretariatsleder ved stortingssekretariatet, har sin arbeidsdag her på Stortinget. Det er med stort vemod vi takker for hans innsats på Stortinget gjennom hele 42 år.

Harald Grønn ble ansatt i SVs stortingsgruppe i 1973, hvor han etter noen år, i 1977, ble sekretariatsleder. I 1990 fikk han stillingen som stortingssekretær, og siden 1995 har han ledet stortingssekretariatet.

Få, om noen, har Stortinget mer under huden enn Harald Grønn. Han kan Stortingets forretningsorden nær sagt inn og ut og forholder seg til den med slik autoritet at det er få som våger å kny hvis det kommer innvendinger. (Munterhet i salen) Han kjenner til de lange linjene i dette husets historie, han besitter en helt spesiell følsomhet overfor rådende konstitusjonelle prinsipper, og han er fullstendig fortrolig med alle regler og bestemmelser, skrevne så vel som uskrevne, som gjelder for et parlaments virksomhet.

Jeg er sikker på at jeg har salen med meg når jeg sier at Harald Grønn for mange av oss har fungert som en slags felles mentor. Enten han har hatt sete i sekretærstolen her ved siden av meg, eller han har fylt andre roller i Stortinget, har Harald Grønn stått for en faglig trygghet, integritet og lojalitet. Han har alltid vært rede til å gi råd om konstitusjonelle spørsmål og aldri vært uvillig til å forklare hvordan komitéinnstillinger skal skrives. Også de gangene det har inntruffet mer uforutsigbare situasjoner her i salen, har han vist at han har den faglige tyngden til å håndtere dette raskt og effektivt.

Det er en enestående karriere i Stortinget som nå tar slutt. Som medlem av sekretariatet for budsjettreformutvalget var Harald Grønn sentral i arbeidet med å reformere budsjettbehandlingen på 1990-tallet. Senere har han ved flere korsveier hatt en helt avgjørende stemme overfor det til enhver tid sittende presidentskap.

For egen del vil jeg si, Harald, at du har satt en standard, og det vil jeg illustrere gjennom følgende lille historie. Det var en sen aftenstund, og jeg hadde vært på et partimøte i Vågå. Klokken var vel sånn kvart på elleve om kvelden, og jeg fikk en telefon fra en meget bekymret statsråd som hadde hatt kraftig pågang her i salen. Det var blitt reist spørsmål om å ta spørsmål i etterkant av møtet, og det var da i den anledning knyttet noen formelle spørsmål til dette. Jeg må bare si at der jeg satt i en busslomme i Vågå kvart på elleve om kvelden, hadde ikke jeg forretningsordenen inne på en måte som gjorde at jeg klart kunne svare på det spørsmålet.

Jeg ringer derfor selvfølgelig til Harald Grønn:

«God aften, Harald Grønn. Klokken er kvart på elleve. Jeg har følgende spørsmål.»

Det var litt stille, så hørte jeg at det rislet i sider, og så fikk jeg et godt svar. Så sier jeg: «Harald, kan du dette utenat?»

«Nei, jeg har jo forretningsordenen her», sier han.

«Klokken kvart på elleve om aftenen, har du forretningsordenen?»

«Jeg har alltid forretningsordenen.» (Latter i salen)

Dette er en standard jeg mener bør være til etterfølgelse, også for de som kommer etter.

Jeg vil også si, Harald, at du også har satt en standard for hva som skal til for å avholde et stortingsmøte, noe jeg mener er viktig i vår digitaliserte tidsalder. Du fastholder nemlig hardnakket at det som skal til for å avholde et stortingsmøte, er et stykke papir, fjærpenn, blekkhus og et stearinlys. Det synes jeg er verd å holde fast ved, også i Stortingets neste 200 år.

Det er en institusjon i Stortinget som vi nå tar farvel med, og vi ønsker deg en lang, god og aktiv pensjonisttilværelse. Heretter skal du slippe å ta toget fra Larvik klokken 05.40 for så å være på plass her på Stortinget et par timer senere.

Egentlig burde det vært slik med sekretærer i Stortinget som så å si har fått avskjed i nåde, at det burde ha vært vedtak om at de skulle få lov til å slutte. Da ville mitt forslag vært at det burde forutsette grunnlovsflertall. Men når det da ikke er slik, får du få lov til å slippe likevel.

På vegne av hele Stortinget og presidentskapet vil jeg få takke for den fantastiske innsatsen du har gjort, og ønske deg alt godt for en forestående pensjonisttilværelse. Tusen takk skal du ha. (Stående applaus i salen)

Presidenten: Hvis ingen flere da har bedt om ordet, er møtet hevet.