Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at utenriksminister Børge Brende, statsråd Thorhild Widvey og statsråd Robert Eriksson vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Første hovedspørsmål er fra Dag Terje Andersen.

Dag Terje Andersen (A) [10:01:41]: Den prosessen vi har hatt i Norge med pensjonsreformen, synes jeg er et veldig godt eksempel på at i store, viktige nasjonale saker går det an å komme til brede politiske kompromisser. Den siste etappen i det store komplekset av pensjonsreformen er uførereformen, der det ble et enstemmig vedtak i Stortinget. Det er vårt felles ansvar, og det var ikke forutsetningen at uførereformen skulle være en innsparingsreform, men en endring av system. Flertallet understreket at forslaget skulle sikre uføre en god uføretrygd – om lag på nivå med dagens regler eller bedre, var det Stortinget sa den gangen.

Etter at reformen nå er gjennomført, får vi mange innspill fra enkeltpersoner som ut fra utbetalingene nå i første måned er bekymret for virkningene av reformen. Uføres Landsorganisasjon hevder at så mange som 170 000–200 000, og godt over det, kan ha tapt betydelig på reformen. Det gjør at vi fra Arbeiderpartiets side mener det er nødvendig å gå grundig inn i situasjonen til den enkelte, ta bekymringen på alvor og i fellesskap undersøke årsaken til de tallene som kommer fram, for å ta de uføres utrygghet på alvor. Derfor har vi i arbeids- og sosialkomiteen foreslått for første gang å behandle en sak i Stortinget etter § 22 i forretningsordenen, for å få en dialog og en drøfting med regjeringa om hvordan vi i fellesskap skal ta ansvar for at intensjonene følges opp i en reform som vi har stått sammen om. Det er vårt utgangspunkt. Vi må ta usikkerheten på alvor, men vi må gå seriøst inn og finne ut hva det er som egentlig skjer, hvor mye som kan forklares, og hvor mye som jamner seg ut over året.

Med utgangspunkt i dette ønsker jeg å spørre statsråden: Er statsråden positiv til å ta et felles ansvar og ha en slik dialog for å få gjennomført intensjonen i reformen og eventuelt rydde opp i utilsiktede virkninger?

Statsråd Robert Eriksson [10:03:48]: Jeg takker for spørsmålet.

La meg starte med å si at uførereformen ble vedtatt i 2011, etter en grundig utredning i Uføreutvalget. Det kom også klart og tydelig frem i Uføreutvalgets rapport, og ikke minst i proposisjonen som ble levert til Stortinget, at hovedformålet var at det skulle bli enklere å kombinere arbeid og uføretrygd. Man skulle komme omtrent likt ut. Det betydde at noen ville komme bedre ut, noen ville komme litt dårligere ut. Det står det også i dokumentene. Det var et utgangspunkt som var godt kjent for Stortinget, og som ble fremlagt for daværende regjering. Selv satt jeg i opposisjon på det tidspunktet og mente at skattereglene kunne være et problem for enkelte i en overgangsfase. Derfor kom denne regjeringen med en overgangsordning, for å forhindre at så mange over natten skulle få en ekstra skatteøkning. Overgangsordningen fungerer tilfredsstillende og har gjort at færre enn det vi trodde da vi laget statsbudsjettet, trenger den overgangsordningen. Det betyr at det er flere som kommer bedre ut.

Så vil det fortsatt være slik at noen kommer dårligere ut. Jeg er enig med representanten Andersen i at vi alle har et felles ansvar for å sørge for at intensjonene, formålet med uførereformen, blir ivaretatt på en god og riktig måte, og at man samtidig sørger for å ha en god politikk som forhindrer at folk kommer dramatisk dårligere ut med hensyn til levekår fremover.

Dag Terje Andersen (A) [10:05:30]: Når det gjelder den nevnte overgangsordninga knyttet til at noen kommer dårligere ut fordi de har høy gjeld og sånn sett taper skattemessig på endringa, er det en løsning som det er enighet om. Ved enhver stor reform vil en oppdage at det er noen virkninger som en må ta hensyn til når den faktisk skal gjennomføres. Det har hele arbeidet med uførereformen vært preget av, og Stortinget har vært opptatt av det. Vi fikk en regjering som fikk på plass kompensasjon, og et enstemmig storting som fikk på plass kompensasjonsordninga. Fra Arbeiderpartiets side har vi understreket at det kan hende at en tre års overgangsordning er for lite, at vi må ha en permanent ordning. Men det er nettopp sånn vi bør håndtere utilsiktede virkninger av reformen.

Nå er det en del andre forslag som berører de uføre, som statsråden har foreslått, som vi var uenig i, og som er innstramming, men mitt anliggende i dag er ikke å kverulere på det, det kan vi ta ved andre anledninger. Mitt anliggende i dag er å invitere statsråden til å ta de uføres frykt på alvor, gå i dybden og finne årsaker, og eventuelt kompensere, hvis det er nødvendig. Det er det jeg inviterer statsråden til.

Statsråd Robert Eriksson [10:06:39]: Statsråden tar den frykt som enkelte uføretrygdede har kommet med, på alvor. Derfor er overgangsordningen innført. Vi tar det også på alvor ved å følge utviklingen videre nøye. Jeg registrerer også at Stortinget skal ha en debatt om det. Skulle jeg bli invitert til å delta i den debatten, vil jeg naturlig nok stille opp og delta. Og jeg regner med at Stortinget vil invitere meg til å delta i en sånn type debatt.

Jeg tror også det er viktig at vi sammen klarer å finne gode ordninger. Om man skal ha en permanent overgangsordning, er nok for tidlig å si per dags dato, for da går man også bort fra hele skatteprinsippet, som var et av de viktige fundamentene som lå i uførereformen. Men det som er viktig, er å sørge for at man har målrettede, gode tiltak overfor de familiene som eventuelt skulle komme dårlig ut, og å sørge for at det er en god levekårsutvikling for samtlige som er for syke til å delta i arbeidslivet, sånn at man kan ha et anstendig liv fremover.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Lise Christoffersen.

Lise Christoffersen (A) [10:07:53]: Jeg har lyst til å starte med å si at jeg synes det er veldig positivt at statsråden har en åpen holdning til at Stortinget sammen kan finne gode ordninger som tar høyde for uforutsette effekter av uførereformen. Jeg har merket meg at statsråden har vært inne på det tidligere, bl.a. i Tønsbergs Blad 7. februar, hvor han sier at vi er «villig til å vurdere målrettede tiltak for de som blir rammet, og da spesielt uføre som har forsørgelsesansvar for barn».

Nå hadde vi jo en ganske opphetet debatt om forslaget til kutt i barnetillegget, som et flertall i Stortinget heldigvis stoppet, men betyr det at statsråden nå tar sjølkritikk på de omfattende kutt som han foreslo for barnefamilier der forsørgeren er ufør, og at vi kan regne med at den typen forslag ikke kommer opp igjen?

Statsråd Robert Eriksson [10:08:54]: For det første står jeg bak de forslagene som denne regjeringen leverte i statsbudsjettet. Denne regjeringen kom med målrettede tiltak. Det betyr at flere barnefamilier som kom i en dårlig situasjon, fikk lavere barnehagekostnader. De barna som vokser opp med enslige uføretrygdede med lav inntekt, fikk bedre stipendordninger. Det ble målrettet tilbud, aktivitetstilbud og fritidstilbud, for at disse barna skulle ha samme muligheter til å delta på aktiviteter som andre barn. Det mener jeg er en god, målrettet virkemiddelbruk for å sikre det.

Så registrerer jeg det vedtaket som er fattet i Stortinget. Enhver regjering, også denne regjeringen, vil forholde seg til de vedtak som er fattet i Stortinget. Men det som uførereformen legger opp til, er en helt annen debatt. Det er skatteomleggingen som gjør at disse forskjellene kommer, og der har vi kommet med en kompensasjon i form av en overgangsordning.

Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:10:14]: Jeg tror det er mange som spør seg – når man har vedtatt en reform her i Stortinget for over fire år siden – at det fram til utbetalingstidspunktet er ukjent for dem som skal motta ytelsen, hva den nye ytelsen blir, og at man ved henvendelser til de relevante offentlige etatene knapt får et godt svar. Det må være et tankekors for alle i denne salen at reformer synes såpass dårlig forberedt i det leddet som skal informere dem som faktisk blir berørt.

I budsjettavtalen er det også en enighet om at man må se på mulige utilsiktede konsekvenser av denne reformen. Jeg har lyst til å spørre statsråden: Har han p.t. sett noen utilsiktede konsekvenser han mener det faktisk er grunn til å gjøre noe med?

Statsråd Robert Eriksson [10:11:21]: La meg først få takke for spørsmålet.

Jeg er helt enig med representanten i at det er utrolig viktig når man gjør store reformer, at de planlegges godt og gjennomføres på en god måte, og at de som blir berørt av reformene, får god og riktig informasjon så tidlig som mulig, for å kjenne til konsekvensene av de reformene som Stortinget måtte vedta. Man kunne ha fått dette på plass tidligere, etter mitt skjønn.

Når det gjelder å se på konsekvensene av skatteomleggingen, ble det allerede etterlyst i 2011, noe som daværende regjering sa nei til, som Stortinget sa nei til, og som det var forslag om i Stortinget.

Denne reformen ble vedtatt i 2011. I det samme vedtaket står det også at det skulle iverksettes fra 1. januar 2015 – et vedtak som Stortinget fattet.

De utilsiktede virkningene vi har sett så langt, er godt kjent, og jeg har ikke sett nye per dags dato, andre enn dem som er kjent fra før, nemlig de som har med den skatteomleggingen som er gjort, å gjøre.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:12:36]: Ny uføretrygd er behandlet i mange saker her i Stortinget. Det har vært bred enighet. Den rød-grønne regjeringa la fram forslag som ble vedtatt, og den nåværende regjeringa la fram forslag om en overgangsordning over tre år. Arbeids- og sosialkomiteen skal gå grundig inn i dette. Så Stortinget har gjort en solid jobb her.

Likevel viser nå tall fra Skattedirektoratet, basert på best tilgjengelige selvangivelser og skatteopplysninger, at 94 000 mennesker får en økning i nettoinntekten på over 6 000 kr, at 176 000 mennesker får pluss/minus 6 000 kr per år, og at over 14 000 er anslått å få en nedgang på over 6 000 kr.

Mitt spørsmål til statsråden er: Kan statsråden komme med en fordeling av de 14 000 som får mer enn 6 000 kr på inntektsintervaller som en taper, og hva er den viktigste begrunnelsen for at en taper? Dette vil være opplysende for videre behandling av saken.

Statsråd Robert Eriksson [10:13:43]: Takk for spørsmålet. Jeg trenger nok lengre tid enn 1 minutt for å gå grundig igjennom dette. Jeg kan alltids komme med en skriftlig tilbakemelding for å hjelpe komiteen så godt som mulig.

En av grunnene til at de 14 000 taper, er at det er mange som har offentlig tjenestepensjon, som ikke har utbetaling fra folketrygden, man har altså liten uføredekning, jobber ganske mye og er gift eller samboer med en med høy inntekt. Dette gjør at man skattlegges for uføredekningen i tjenestepensjonen, som det ikke er tatt høyde for i uførereformen, som i hovedsak dreier seg om en folketrygdreform. Man vil ikke få de samme skattefradragene som man har hatt tidligere ved å kunne trekke fra 150 pst. av rentekostnadene. En familie kunne altså trekke fra 150 pst. av rentekostnadene, nå blir det 100 pst. De vil komme dårligere ut og tape på det, samtidig som de har høy gjeld. Dette er en av forklaringene på hvorfor mange av de 14 000 kommer dårligere ut.

Presidenten: Sveinung Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.

Sveinung Rotevatn (V) [10:14:57]: Venstre støttar uførereforma og meiner ho er viktig for at det skal vere enkelt å kombinere arbeid og trygd, og viktig for berekrafta til systemet.

For den enkelte Nav-brukar og den enkelte uføretrygda handlar ikkje dette om kva den eine eller den andre regjeringa har gjort og sagt, det handlar i stor grad om forholdet til Nav, som er ein etat som mange opplever stor avstand til.

Like før jul fekk eg tilsendt eit brev som ein uføretrygda hadde fått tilsendt frå Nav, som informerte om endringane i systemet. Ho sa at ho forstod ikkje det brevet – ho lurte på om eg forstod det. Etter å ha lese det eit par gonger måtte eg innrømme at det gjorde ikkje eg heller.

Regjeringa har snakka mykje om at ho ønskjer å – som det heiter – fornye, forenkle og forbetre offentleg sektor. Kunne ein plass å starte vere å fornye, forenkle og forbetre språket til Nav? (Munterheit i salen)

Statsråd Robert Eriksson [10:15:57]: Svaret er ja. Vi har startet dette arbeidet gjennom Ekspertutvalget, med nye brevmaler, at det man legger ut på de nye nettsidene, følger retningslinjene for klarspråk.

Jeg er helt enig med representanten i at det er en bekymring og et problem når man mottar et brev fra en offentlig etat – om det er Nav eller andre offentlige etater – og man ikke skjønner innholdet i det.

En av de tingene som Ekspertutvalget også har påpekt, er at for dårlig språk fører til at Nav får flere brukere enn man strengt tatt trenger å ha, fordi man må tilbake til Nav-kontoret for å få veiledning i hva det egentlig er som står i brevene. Det er noe vi har iverksatt et arbeid for og prøver å rydde opp i, nemlig ved å forholde oss til retningslinjene for klarspråk. Det er mye arbeid som gjenstår, men arbeidet er godt i gang. Uføre er en av de gruppene vi har startet med – gjennom bedre, nettbasert, informasjon.

Presidenten: Kirsti Bergstø – til oppfølgingsspørsmål.

Kirsti Bergstø (SV) [10:17:07]: Tallenes tale er tydelig når folk nå får uføretrygden inn på konto. Veldig mange taper. Vi ser at det kan være så mange som to av ti som har tapt på omleggingen, selv om det er stor usikkerhet rundt tallene og rundt hva som har skjedd.

Til grunn for uførereformen lå det en enstemmighet om at folk ikke skulle tape, men få omtrent de samme pengene som før. Dermed må vi si at det er en del utilsiktede konsekvenser, og det er sittende statsråds ansvar å rydde opp. Derfor lurer jeg på om statsråden vil komme til Stortinget med endringer som gjør at uføre ikke vil tape.

Statsråd Robert Eriksson [10:18:05]: For det første: I mitt hode når man snakker om utilsiktede virkninger, dreier det seg om informasjon som ikke har vært kjent i det hele tatt.

Når det gjelder dette at to av ti kan komme dårligere ut med den nye uførereformen, er det godt kommunisert i Stortinget ved flere anledninger, både i budsjettdokumenter og i revidert nasjonalbudsjett. Så det er en informasjon som har vært godt kjent. Det er også godt kjent gjennom Uføreutvalget, som i sin tid påpekte «at omtrentlig likt ut» ville bety at noen kom bedre ut, noen kom dårligere ut.

Uførereformen, slik den er i dag, er ikke en sparereform. Totalprovenyet er at man bruker mer på uføretrygd nå enn hva man gjorde tidligere. Så det er ikke en sparereform, men en bedre reform for å kunne kombinere arbeid og uføretrygd. Det tror jeg er viktig at vi tar inn over oss.

Ja, noen har kommet dårligere ut. Derfor er overgangsordningen viktig. Så er det viktig at vi nå går igjennom alle sidene ved uføretrygden. Det synes jeg er bra. Det er viktig for å kunne se på om man kan treffe bedre tiltak for å forhindre at folk kommer dramatisk dårligere ut.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:19:28]: Mitt spørsmål er til kulturministeren.

Regjeringa har sagt at ho vil innføre søndagsopne butikkar. Derfor har Kristeleg Folkeparti spurt om konsekvensane av regjeringas politikk på dette området.

Me har stilt eit spørsmål til miljøministeren om kva konsekvensane er for klima og miljø, og svaret er at «det er vanskelig å anslå de samlede konsekvensene av den foreslåtte dereguleringen».

Så har me spurt arbeidsministeren om kva konsekvensane er for arbeidstakarane, og svaret me har fått, er at det er vanskeleg presist å anslå konsekvensar av forslaget.

Så har me spurt kulturministeren om kva konsekvensane er for søndagen som ein annleis dag for fellesskapet. Svaret er òg her at det er det «vanskelig å si noe sikkert om nå».

Altså er konklusjonen: Regjeringa seier at det er vanskeleg å seie noko om konsekvensane av det forslaget som ein no ønskjer å sende på høyring.

Så seier òg kulturministeren i sitt svar:

«Både de næringsdrivende og forbrukerne vil få større valgfrihet, men denne friheten behøver ikke å endre den enkeltes prioriteringer og tidsbruk.»

Det vil altså seie at den enkeltes tidsbruk og prioriteringar ikkje treng å bli endra. Vil det òg gjelde for dei 370 000 som jobbar i varehandelen? Vil det òg gjelde familiane til dei 370 000 som jobbar i varehandelen, at ein ikkje treng å gjere nokon endringar?

Per Arne Dahl har sagt:

«Regjeringen har lovet å innføre søndagsåpne butikker (…). Kun tilbud og etterspørsel skal regulere handelen. Nå er det tid for å gjennomtenke konsekvensene av et slikt vedtak for enkeltpersoner, fellesskap; ja, for vår kultur.»

Mitt spørsmål er: Har regjeringa gjort det?

Statsråd Thorhild Widvey [10:21:38]: Det er ingenting å legge skjul på at dette er et politisk synspunkt som regjeringen har. Vi har hatt det med i vår erklæring fra vi tiltrådte, at vi ønsker å legge forholdene til rette for å få til mer åpent på søndagene, slik at det ikke er den forskjellsbehandlingen som er der i dag.

Jeg har registrert at det er veldig mange som engasjerer seg i denne debatten, og som spesielt er opptatt av konsekvensutredninger og av hvilke manglende konsekvensutredninger som måtte finnes. Vi ser ikke at det er noe grunnlag for å foreta noen konsekvensutredninger – av følgende grunner: For det første er det sånn at butikkene ikke kommer til å få noe pålegg om at de må ha åpent. Det kommer til å være en valgfrihet for alle butikkene til å gjøre selvstendige vurderinger. Det er også sånn at det blir valgfrihet for de av oss som måtte velge som forbrukere å handle på søndager.

Jeg synes kanskje at hvis man skulle gjøre noen konsekvensvurderinger, måtte man ta for seg de butikkene som har åpent i dag, og se på hvilke konsekvenser det har fått for miljøet, om det har gått ut over den tiden man har hatt til å hvile, eller andre argumenter som har vært brukt. En forutsetning for å kunne gjøre de nødvendige vurderingene måtte jo nesten vært at man hadde gått tilbake igjen og ikke hatt åpent.

Jeg synes det er ganske vanskelig å forestille seg at man har noen mulighet for å gjøre den type vurderinger. Jeg gjentar: Dette er et valgfritt tilbud. Det er ikke noe pålegg, men en valgfri mulighet – en mulighet for å holde åpent for de butikkene som vil det, og også for dem som velger å handle.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:23:21]: Eg takkar for svaret, men eg registrerer òg at regjeringa seier veldig tydeleg at dei ikkje anar konsekvensane av det forslaget dei legg fram. Dei vil heller ikkje finne ut kva konsekvensar det vil ha. Som statsråden sjølv seier – dette er ein politisk argumentasjon, ein ønskjer ikkje å få ein fagleg dokumentasjon, verken for betydninga for enkeltmenneske, for miljø, for arbeidstakarar eller for distrikta i denne saka. Det synest eg er veldig alvorleg. Vi skal gjerne ta ideologiske debattar, men eg trur det er viktig at vi veit kva det vil medføre.

Statsråden seier at me har behov for kviledagar, men spør om det er slik at vi treng å ha det same dag alle saman. Eg trur det er viktig at ein familie kan ha ein felles dag der dei får tid til kvarandre, og at ein ikkje splittar det opp. Det å tru at det andre personar gjer, ikkje har betydning, trur eg er naivt.

Statsråd Thorhild Widvey [10:24:34]: Når vi sender dette forslaget ut på høring, er det fordi vi vil ha tilbakemeldinger fra både næringer og institusjoner og dem som ønsker å bli hørt. De tilbakemeldingene som måtte komme, vil f.eks. kanskje gi viktige svar om ulike konsekvenser, og da får regjeringen ta det med i vurderingen før vi eventuelt fremmer denne saken for Stortinget, eller før vi konkluderer.

Vi må også tenke på at utgangspunktet vårt er at vi ønsker å få til likebehandling. Det er en stor forskjellsbehandling i dag. For eksempel er det turiststeder hvor butikkene faktisk har åpent også på søndager, 1. juledag, 1. pinsedag og alle disse særskilte helligdagene, mens det 20 minutter lenger ned i bygda er stengt. Det er også mange gode eksempler her i byen på at noen butikker får ha anledning til å ha åpent, mens andre ikke får det.

Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:25:45]: Regjeringen har mange imot seg i sitt politiske synspunkt når det gjelder søndagsåpne butikker. Kundene er imot, de butikkansatte er imot, butikksjefene er imot, arbeidstakerne er imot, arbeidsgiverne er imot – ja, stortingsflertallet er vel også imot. Å fjerne søndagen som en annerledes dag er en betydelig omveltning av samfunnsstrukturen.

Så snakker regjeringen om frivillighet. Men regjeringens frivillighetsreform blir i realiteten en tvangsreform, for det er slik markedet fungerer, at hvis én butikk holder åpent på søndagen, så må nok også nabobutikken holde åpent på søndagen, når den har mulighet for det.

Mitt spørsmål til statsråden er om statsråden mener at regjeringens tvangsreform, med omfattende endringer av samfunnsstrukturen på tvers av folkets vilje og stortingsflertallet – med uante konsekvenser, som vi har hørt – er i tråd med den verdikonservative tankegangen som regjeringen bygger sin politikk på.

Statsråd Thorhild Widvey [10:26:54]: For det første er det ikke meg bekjent at et flertall i Stortinget nødvendigvis er imot. Det gjenstår å se når vi kommer til Stortinget med saken, hvordan det vil komme til uttrykk.

Jeg er veldig opptatt av at vi skal ha likebehandling i samfunnet vårt, og i dag er det forskjellsbehandling. Det er det som er grunnlaget for at regjeringen har tatt opp dette spørsmålet og ønsker å åpne opp for at vi skal få til en moderat reformutvikling på dette området. I det forslaget som vi har tenkt å sende på høring, vil vi fremdeles holde noen av de særskilte helligdagene skjermet. Jeg mener det er godt grunnlag for å åpne opp for å få bort den forskjellsbehandlingen som er der. Jeg registrerer jo at mange benytter seg av de mulighetene. Jeg kan ikke skjønne at det er kvadratmeterstørrelse eller det å være turiststed som skal være grunnlaget for at hviledagen skal holdes hellig.

Presidenten: Arild Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Arild Grande (A) [10:28:14]: Det er åpenbart at regjeringen i saken om søndagsåpne butikker har forvekslet uttrykket «handlekraft» med «handletvang», for selv om regjeringen nekter å konsekvensutrede virkningene av søndagsåpning, vet vi likevel mye om hvordan dette vil påvirke livet til folk. Vi hører det fra ansatte i butikkene, som frykter at de blir tvunget på jobb. Vi hører det fra butikkeiere, som frykter for nedleggelser som følge av at de føler seg tvunget til å holde åpent. Og vi hører det fra frivilligheten, som frykter for aktiviteten.

Det siste er at også aleneforeldre ønsker å engasjere seg i dette, for som en samværspappa nylig sa: Hva er vitsen for meg å ha fri på onsdag når ungene mine har fri på søndag?

Nå har det gått mange uker siden regjeringen varslet at de skulle sende denne saken ut på høring, men siden har vi verken sett eller hørt noe. Betyr det at saken er så forsinket at regjeringen innser at høyrepolitikk ikke tåler møtet med hverdagslivet til folk?

Statsråd Thorhild Widvey [10:29:20]: Regjeringen jobber med dette forslaget, og det vil i løpet av den nærmeste framtiden bli sendt ut på høring.

Det er ikke sånn at det kommer til å bli en «handletvang». Det er jo å sette ting aldeles på hodet. Jeg sa jo nettopp at vi åpner opp for at butikkeiere og de av oss som ønsker å handle på en søndag, får valgfrihet. Det er ikke noe påbud om at man må holde butikkene åpne, eller at man er nødt til å handle.

Det er også slik i dag at en vesentlig del av butikkene faktisk har åpent på søndager, som jeg allerede har nevnt, hvis en ser på turiststedene. Og da favoriserer en altså noen turiststeder, f.eks. på fjellet. Jeg tilbringer deler av tiden min på Beitostølen, og der kan en handle på 1. pinsedag, en kan handle hver søndag, og en kan handle på både butikker som selger sportsutstyr og butikker som selger mat. Men kjører en ned i bygda, 20 minutter ned til Fagernes, er alt stengt.

Jeg registrerer at den forrige regjeringens politikk har vært at en skal begrense denne muligheten til å kunne handle. Da er en med på å bidra til en forskjellsbehandling, noe som vi ønsker å rydde opp i.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [10:30:33]: Dette tyder mer og mer på å bli en nokså merkverdig reform. Det er en reform der det er vanskelig å si noe om konsekvensene, men der en heller ikke vil utrede konsekvensene. Det er en reform som nesten ingen vil ha – ikke de 370 000 arbeidstakerne, ikke handelsstanden, ikke de frivillige organisasjonene, ikke Kirken. Det vi står igjen med da, er egentlig ren ideologi, så vidt jeg kan forstå.

Nå fins det noen refleksjoner om markedsideologi hos regjeringen også. Statsrådens kollega utdanningsministeren har advart i en artikkel mot at «liberalismen skal få kolonisere alle livets sfærer», og sagt at «konservative har forsømt kulturkritikken», og at det «har banet vei for (…) kommersialisering og markedstenkning på områder hvor det ikke hører hjemme». Det er interessante betraktninger også i forhold til spørsmålet om søndagsåpne butikker.

Når dette nå virker som ren ideologi, hvordan ser statsråden på den typen tenkning som hennes kollega gir uttrykk for, i relasjon til spørsmålet om åpne butikker på søndager?

Statsråd Thorhild Widvey [10:31:41]: For det første sa jeg i et tidligere innlegg at det er mulig at det er de som mener at dette kommer til å få store konsekvenser. Det er jo det som er meningen når man sender noe ut på høring, å få tilbakemeldinger på det som faktisk måtte være negativt. Så får regjeringen vurdere det når vi skal konkludere i denne saken.

For øvrig er utenriksministeren og undertegnede enig i de fleste vurderingene når det gjelder hvor langt man skal gå for å liberalisere det samfunnet vi lever i. Vi står bak dette punktet i Sundvolden-erklæringen, og vi er innstilt på å bidra til at dette blir gjort.

Jeg gjentar: Det er ikke noen tvang for butikkene til å holde søndagsåpent, det er en mulighet. Det er også en mulighet for den enkelte av oss til å kunne gjøre de nødvendige valgene, og til å kunne handle på søndagen dersom vi trenger noe. For meg er det et stort paradoks at det i dag er en stor forskjellsbehandling mellom dem som har mulighet for å kunne ha åpent, spesielt butikker som selger varer, de ulike stedene som selger blomster osv., (presidenten klubber) og dem som kanskje lever av det, men ikke har anledning til det.

Presidenten: Sveinung Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.

Sveinung Rotevatn (V) [10:33:04]: Det er ei rekkje butikkar som har søndagsope i dag, avhengig av kvadratmeterstørrelse, varesortiment og talet på turistar i kommunen. Men det er klart at det å ha ei meir generell opning vil sjølvsagt kunne ha påverknad på viktige spørsmål som sysselsetjing, butikkstruktur, arbeidsliv m.m. Så eg har forståing for at mange representantar her etterlyser kunnskap. Men då vil eg innvende at den beste måten å få kunnskap på, neppe er å setje kulturministeren i gang med å skrive ei lang utgreiing. Det er å hauste faktisk erfaring. Eg trur nok at mange i denne salen kunne – og burde kunne – slå seg til ro med det som jo er den beste måten å løyse dette på, nemleg å la kommunane bestemme det sjølve og ha den debatten i dei ulike kommunestyresalane i dette landet og ikkje i denne salen. Då vil nokre halde ope, då vil andre halde stengt. Og så kan vi hauste faktiske erfaringar der ute. Er kulturministeren einig i den vurderinga?

Statsråd Thorhild Widvey [10:33:57]: Regjeringen har selvfølgelig også vurdert den muligheten, men vi har nå fremmet vårt forslag fordi vi ønsker gjennom loven å åpne opp for at det skal bli muligheter for flere til å kunne ha åpent på søndager. Men vi har gjort visse unntak. Jeg har registrert at Venstres forslag er å la kommunene bestemme dette. Så må det bli opp til Stortinget når regjeringen har hatt dette ute på høring og tatt hensyn til og vurdert de høringsuttalelsene som kommer. Før regjeringen konkluderer i saken, får vi vurdere hva vi eventuelt skal sende til Stortinget.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål, som er fra Per Olaf Lunsteigen.

Mens Lundteigen er på vei opp til talerstolen, vil presidenten understreke betydningen av at man holder seg til taletiden. Vi har et ganske stramt skjema, og hvis taletiden ikke holdes, kommer vi til å måtte kjøre litt tøffere løp på hvor mange oppfølgingsspørsmål vi slipper til, og det er det ingen av oss som ønsker.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:35:01]: Det er et spørsmål til statsråd Eriksson.

Fast og midlertidig ansettelse er de to formene for ansettelse som er regulert i arbeidsmiljøloven. Antall bemanningsforetak, selskap som leier ut arbeidsfolk til arbeid i andres tjeneste, øker. Stadig flere mennesker får arbeidskontrakt med slike bemanningsforetak.

Bemanningsforetak er regulert i arbeidsmiljøloven § 14-12, spesielt punkt 1, og det gjelder «Innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie (bemanningsforetak)». Disse bemanningsforetakene ansetter folk etter råd fra NHO Service på fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag. – Fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag, smak på det! Du kan altså som ansatt i bemanningsforetak få telefon på tirsdag om at de ikke har arbeid til deg på onsdag, og dermed har du heller ikke lønn.

Mitt enkle spørsmål og formålet med hele spørsmålet er: Vil statsråden avklare om det skal være sånn i norsk arbeidsliv: fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag?

Statsråd Robert Eriksson [10:36:28]: Det spørreren tar opp, er riktig. Det er godt regulert i arbeidsmiljøloven. Bemanningsforetak og bemanningsinnleie er definert i loven.

Så er det opp til partene å avgjøre lønnsoppgjøret og avgjøre lønnsdannelse. Jeg mener det blir uriktig av en statsråd å gå inn og bestemme hvordan man skal fastsette de lønnsbetingelsene man har i bransjen i dag, så lenge en forholder seg til de reguleringene som er. Jeg mener at dagens reguleringer er tilfredsstillende og fungerer på en god måte.

Så registrerer jeg også at bemanningsbransjen er ganske sammensatt. Mange bemanningsforetak er seriøse, gode bemanningsbedrifter. De aller fleste har ryddige og gode forhold, og mange har også fast ansettelse med fast lønn. Noen har også fast lønn mellom oppdrag. Dette varierer i stor grad mellom de enkelte selskapene, og jeg mener de enkelte selskapene fortsatt skal ha frihet innenfor et trygt regelverk i loven til å fastsette arbeidskontraktene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:37:45]: Det er korrekt at det er regulert i loven, det er altså i arbeidsmiljøloven § 14-12, spesielt punkt 1, hvor det heter:

«Innleie av arbeidstaker fra virksomhet som har til formål å drive utleie er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter § 14-9 første ledd.»

Det er regulert, men det skaper altså en rekke konflikter og uklarheter.

Hittil har det vært unødvendig å avklare hva som er fast ansettelse, men det blir det nå behov for. Med fast ansettelse forstår folk flest bestemt arbeidstid, rett og plikt til å utføre et bestemt arbeid med en tilhørende stillingsstørrelse og lønn. Her har vi arbeidskontrakter som verken bestemmer arbeidstid, stillingsstørrelse eller rett og plikt til å utføre et bestemt arbeid. Kan statsråden mene at slike kontrakter er fast ansettelse?

Statsråd Robert Eriksson [10:38:50]: Ja, det mener jeg de er, for i bemanningsbransjen – hvis man har et seriøst bemanningsselskap – kan arbeidstiden variere. Loven setter krav til hvor mye man kan arbeide, men man kan bli utleid til bedrift A, som f.eks. kan ha en annen arbeidstid enn bedrift B. Det kan variere ut fra arbeidets art, arbeidets oppdrag og hva som skal gjøres, bl.a. det å leie inn for å ta unna topper. Jeg vet også at det er mange bemanningsbedrifter som har egne avdelinger med rørleggere, snekkere og murere – til ulike oppdrag.

Det er regulert på en god måte, og jeg ser ikke noe behov i dag for å endre regelverket vi har i arbeidsmiljøloven på det området.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Liv Signe Navarsete.

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:39:52]: Statsråden har gjennom det føregåande svaret til representanten Lundteigen stadfesta tidlegare svar til Stortinget om at statsråden ikkje ynskjer å gi eit innhald til omgrepet «fast tilsetjing» i arbeidsmiljølova. Det bør me merke oss. Delar av norsk arbeidsliv er i dramatisk endring som fylgje av svekte løns- og arbeidsvilkår gjennom EØS-avtalen. Me importerer regelverk utarbeidde av byråkratar og lobbyistar i Brussel, og det undergrev det norske folkestyret. Den frie flyten av eit nærast utømmeleg tilbod av billeg arbeidskraft pressar norske arbeidarar ut av arbeidslivet. Altfor få i dette huset ynskjer å få fram det faktumet.

Omfanget av den føretrekte tilsetjingsforma til bemanningsbransjen, fast tilsetjing utan løn mellom oppdrag – utarbeidd og forsvart offentleg av NHO Service – er drive fram i ei tid då tilbodet av billeg arbeidskraft er så stort.

Vil statsråden forsvare at bemanningsføretak skal kunne tilsetje ungdomane våre på slike lausarbeidarkontraktar – utan fast løn og utan løn mellom oppdrag?

Statsråd Robert Eriksson [10:41:02]: For det første registrerer jeg at også representanten Navarsete satt i en regjering som implementerte EØS-regelverk.

For det andre er det en gang sånn når det gjelder bemanningsbransjen at jeg mener det er uriktig – med det konstitusjonelle systemet vi har, og hvordan maktforholdene i Norge er satt opp – at en statsråd skal gå inn på jusen og definere hva som er fast ansettelse eller ikke med hensyn til å tolke og gjøre seg til dommer over lovverket.

Det som jeg har svart Stortinget tidligere – det står jeg fast på og mener det er riktig – er at det er domstolene som skal avgjøre denne typen spørsmål, det er domstolenes oppgave å fastsette hva som ligger i dette, og hvordan loven skal forstås.

Presidenten: Fredric Holen Bjørdal – til oppfølgingsspørsmål.

Fredric Holen Bjørdal (A) [10:42:02]: Statsråden tek ikkje dette på alvor. Såkalla fast tilsetjing utan garantiløn er ein uskikk i norsk arbeidsliv. Det breier meir og meir om seg, og vi får det som liknar reine lausarbeidarbransjen. Dette er ikkje noko anna enn kamuflering av gjentekne mellombelse tilsetjingar, og i realiteten står ikkje ein slik arbeidstakar sterkare en ein ringevikar. Her er det behov for innstramming, og her er det behov for presisering. Denne praksisen utfordrar formålsparagrafen i arbeidsmiljølova om trygge tilsetjingsvilkår, og eg synest det er noko ansvarsfråskrivande å skulle overlate dette til domstolane. Korleis ser statsråden føre seg at ein nyutdanna 20-åring i ein bemanningsbransje med låg organisasjonsgrad, der regjeringa endatil vil fjerne kollektiv søksmålsrett, skal kunne tore eller ha råd til å gå til sak mot ein arbeidsgjevar for å finne ut om dette er i strid med lova?

Statsråd Robert Eriksson [10:42:57]: Til spørreren: Denne regjeringen praktiserer det samme lovverket som den forrige regjeringen gjorde. Hvis det var sånn at dette er et løsarbeidersamfunn, som man bruker som retorikk, går mitt spørsmål i retur: Hvorfor endret ikke den forrige regjering det regelverket? Hvorfor tillot man seg å ha det regelverket og den praksisen, som faktisk gjelder i dag, og som også gjaldt i 2013, 2012, 2011, 2010, 2009 og videre bakover i tid?

Det er en retorisk måte å tilegne seg dette på. Jeg regner med at representanten ikke mener at en statsråd skal gå rundt og overprøve domstolene når det gjelder hvordan lovverket og jusen skal tolkes. Jeg tror faktisk vi skal stå fast på og forholde oss til maktfordelingsprinsippet. Hvis det er sånn at partene i arbeidslivet – vi har et trepartssamarbeid – mener at det er uklarheter i lovverket på dette området, er det også partenes ansvar å prøve det for retten. Jeg er opptatt av at vi skal ha ryddige og greie forhold, og det har vi innenfor dagens lovverk.

Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:44:14]: En kan alltid mene at fast ansettelse i et ordinært ansettelsesforhold er det beste, men hver eneste dag er det tusenvis av ansatte som jobber i bemanningsbyrå, som stepper inn på veldig kort varsel for å sikre at det er noen helsearbeidere til stede, som tar de jobbene som det dessverre ikke er noen andre til å ta. Da løser de et veldig viktig samfunnsoppdrag. En skal hele tida balansere, men det som jeg opplever at hovedspørreren er opptatt av, er at dette er mennesker som er fast ansatt, og som har dager da de ikke får lønn. Da vikarbyrådirektivet ble innført, var det en åpning for å kunne gi et unntak fra likebehandlingsprinsippet, at du som innleid skal ha lik lønn som de andre ansatte i firmaet. Hvis du er fast ansatt, kan du få en garantilønn og få lønn selv om du ikke har oppdrag, men da skal det også aksepteres at lønnen er noe lavere enn for dem som jobber i bedriften. Er det en ordning som statsråden ønsker å se på?

Statsråd Robert Eriksson [10:45:11]: Statsråden har allerede sett på den ordningen, og det er helt riktig det som representanten Ropstad peker på når det gjelder unntaksbestemmelsen i vikarbyrådirektivet. De som er på oppdrag etter vikarbyrådirektivets hovedbestemmelse, skal følge de lønns- og arbeidsbetingelser som gjelder i den bedriften som de er på oppdrag i. Så de må forholde seg til de tariffene og de lønnsvilkårene som er der.

Jeg mener at det er viktig å se på unntaksbestemmelsen. Jeg mener det er viktig å gjøre det, og det har regjeringen allerede startet arbeidet med. Vi har allerede varslet det i de sakene som ble lagt fram for Stortinget henholdsvis 5. og 12. desember. Vi har sagt at vi har som formål å ta i bruk unntaksbestemmelsen på en riktig og god måte, og at vi skal implementere det samtidig som de øvrige endringene i arbeidsmiljøloven.

Presidenten: Kirsti Bergstø – til oppfølgingsspørsmål.

Kirsti Bergstø (SV) [10:46:14]: Nettopp situasjonen i bemanningsbransjen var utgangspunktet for at kollektiv søksmålsrett ble innført som ett av flere virkemidler for å bekjempe sosial dumping. Nå foreslår regjeringen å fjerne den med begrunnelse i at det er betenkelig at fagforeninger kan reise sak uten at den enkelte ansatte som er utsatt, nødvendigvis ønsker det. Jeg lurer på om statsråden mener at det er viktigere å beskytte utsatte arbeidstakere mot kollektive avtaler og ordninger enn mot useriøse arbeidsgivere.

Statsråd Robert Eriksson [10:46:53]: Jeg mener at det er viktig å ivareta helse-, miljø- og sikkerhet for norske arbeidstakere. Jeg mener at det er viktig at man skal ha gode, trygge rammer rundt norsk arbeidsliv, og at norske arbeidstakere skal føle seg trygge på jobb. Jeg er samtidig prinsipielt imot å privatisere Arbeidstilsynets måte å drive jobb på gjennom kollektiv søksmålsrett. Jeg er prinsipielt imot det. Jeg mener det prinsipielt er betenkelig, og det kom også sterke juridiske innvendinger mot kollektiv søksmålsrett.

Kollektiv søksmålsrett er heller ikke brukt etter at den ble innført, kun en gang i en sak som ble avvist i retten fordi den ikke var hjemlet til å kunne brukes i den type saker. Jeg mener det er viktig å styrke Arbeidstilsynet. Deres viktigste oppgave er å sørge for at helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt for norske arbeidsfolk på norske arbeidsplasser. De har lovverket de skal forholde seg til, som er gitt av Stortinget, og jeg mener at det er en bedre måte å følge det opp på enn ved kollektiv søksmålsrett. Derfor har vi trukket den saken, som vi også varslet før valget.

Presidenten: Sveinung Rotevatn – til oppfølgingsspørsmål.

Sveinung Rotevatn (V) [10:48:12]: Eg trur ikkje nokon i denne salen er mot bemanningsbransjen eller ikkje forstår behovet for innleige av arbeidskraft, minst av alle dei raud-grøne partia som innførte EUs vikarbyrådirektiv i Noreg. Bemanningsbransjen er viktig, men det er klart at han skal spele ei supplerande rolle i arbeidslivet og tilby fleksibilitet.

No har regjeringa føreslått endringar i arbeidsmiljølova. Ei av dei endringane handlar om det generelle høvet til midlertidige tilsetjingar. I høyringane vi har gjennomført her på Stortinget, har bl.a. bemanningsbransjen gjeve uttrykk for at dei er misfornøgde med ein del av dette, og dei ønskjer å bli likebehandla. Så kan ein reflektere over kva det er eit uttrykk for. Men mitt spørsmål til statsråden er: Trur han at det å gje eit generelt høve til midlertidige tilsetjingar vil kunne minske behovet for innleige av arbeidskraft for ein del bedrifter?

Statsråd Robert Eriksson [10:49:09]: Det er et meget vanskelig spørsmål å svare på. Man har ikke prøvd den generelle midlertidige adgangen i norsk arbeidsliv. Man har ikke noen erfaring med det, og det er vanskelig å trekke en bastant konklusjon av hvordan det vil bli, før man har erfart det i praksis.

Jeg vil tro at det fortsatt vil være behov for mye innleie i forbindelse med store prosjekt, store bedrifter som har langsiktige prosjekt. Den generelle adgangen som vi har åpnet for i arbeidsmiljøloven, går i hovedsak på å skape en arena, et springbrett for alle dem som står utenfor arbeidslivet, til å kunne prøve seg innenfor en avgrenset tidsperiode. Det forslaget vil ikke hjelpe de store entreprenørene som er inne i et fireårsprosjekt, og skal ta unna store topper. Da vil det regelverket for midlertidige ansettelser, som vi har allerede i dag, med en fireårsregel, være det som vil gagne de bedriftene best, slik at de har nok arbeidskraft til å kunne ta unna de oppgavene som de står overfor.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:50:19]: Jeg syns det er rimelig at vi også spør utenriksministeren om noe. Jeg syns også det er rimelig at vi tar opp de hendelsene som har skjedd ganske nær oss de siste dagene, for i helga ble Danmark rammet av terror. Utenriksministeren var sjøl til stede på minnemarkeringa. Jeg regner med at hans jobb der, under den markeringa, var å representere oss alle, og jeg følte at han gjorde det. Den 16. februar sendte også stortingspresidenten et brev til Folketingets president der han uttrykte viktigheten av å stå sammen, av å løfte demokratiet og ytringsfriheten, og vise at vi uttrykker vår medfølelse. Jeg følte også at stortingspresidenten representerte oss alle i sitt brev.

Det er viktig å stå sammen når vi møter ekstremisme. Det har Norge følt på tidligere også. Helle Thorning-Schmidt sa i sin tale, da utenriksministeren var til stede:

«Det er ikke en kamp med muslimer og ikke-muslimer. Det er en kamp mellom verdier som bygger på frihet for den enkelte og en mørk ideologi.»

Hvilke verdier syns utenriksministeren vi bør legge til grunn når vi skal diskutere det som har skjedd i Danmark?

Utenriksminister Børge Brende [10:51:51]: Hendelsene og terroren i København føyer seg inn i rekken av terror vi har opplevd både i Europa og i andre verdensdeler. Det rammer barn, det rammer minoriteter, og det er en grotesk og veldig utspekulert form for terror vi står overfor.

Jeg er helt enig med Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt når hun understreker at dette er en betimelig påminnelse om at vi må stå opp for de verdiene som vi har bygd våre åpne samfunn på. Det er toleranse, det er ytringsfrihet, det er det frie ord, det er pressefrihet, det er å tåle at andre uttrykker meninger som man ikke er enig i, og så kan man komme med sine motargumenter.

Det er også slik at de som kommer til Europa, til våre samfunn, på mange måter aksepterer en kontrakt som innebærer at her har vi fri meningsbrytning. Det er navet, bl.a., i våre samfunn.

Det vi også har sett, som bekymrer meg veldig, er dette at barn nå har blitt utsatt for angrep fra terrorister og ekstremister. Det er faktisk noe helt nytt. Angrepet på skolen i Peshawar, hvor over 130 barn ble drept på en bestialsk måte før jul, var en påminnelse, og Boko Harams herjinger, ikke bare i Nigeria, men nå i Kamerun og i Niger, hvor unge skolejenter, som har som sitt eneste ønske å lære seg å lese og skrive, blir tatt til fange og utnyttet seksuelt. Dette er ikke noe vi kan stille oss likegyldige til. Det arbeidet som nå drives internasjonalt, og som vi også skal støtte fullt opp om, å bekjempe terrorisme og ekstremisme på bred front, er helt avgjørende i årene fremover.

Trine Skei Grande (V) [10:53:55]: Jeg deler nok alle de tankene som utenriksministeren la fram i dag. Det er viktig å si at man skal kjempe mot de ekstreme tankene, at man skal kjempe for de verdiene som vi står for, men også at det ikke er en kamp mellom religioner vi nå ser.

I dagens VG sier en tidligere stortingsrepresentant fra et av regjeringspartiene at dette er islamske myrderier, og at også andre må bli drept før man forstår at dette «gjelder snikislamiseringen og den voksende ettergivenhet for press fra ulike islamske pressgrupper». Dette har han også fått støtte for at er dekkende begrep, fra stortingsrepresentanter som er valgt inn i denne sal nå.

Syns utenriksministeren at begrep som islamske myrderier og snikislamisering er dekkende begrep for å møte den diskusjonen som vi nå har foran oss?

Utenriksminister Børge Brende [10:54:56]: Jeg tror representanten Skei Grande og jeg bruker de uttrykkene vi synes er riktig for å beskrive det vi nå står overfor, og jeg er enig i de betraktningene som representanten gjorde i sitt første innlegg, rundt viktigheten av å verne om ytringsfriheten og om toleranse.

Så ser vi nå at det er et misbruk av religion blant ekstremister, voldelige og terrorister. Dette er ikke et ukjent fenomen opp gjennom historien. Det har vært andre som har misbrukt andre religioner tidligere – når det gjelder heksebrenning og annen type virksomhet, har man misbrukt religionen.

Når man roper islamske ord og uttrykk i det øyeblikket man gjennomfører grusomme terrorhandlinger, er det misbruk av religion, misbruk av islam.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Iselin Nybø.

Iselin Nybø (V) [10:56:14]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til kulturministeren, for etter de siste hendelsene i Europa tror jeg vi alle kan være enige om at det er viktig med dialog mellom trossamfunn. Det samme så vi tilbake i 2006, da vi hadde denne karikaturstriden. Der så vi at her i Norge klarte vi å ha en god dialog mellom trossamfunnene. Mens imamene i Danmark pisket opp stemningen og reiste ned til Midtøsten, så hadde våre imamer og våre biskoper en helt annen tilnærming. De snakket sammen, de hadde god dialog, de reiste sammen ned til Midtøsten for å roe gemyttene. Hva ser statsråden for seg at hun kan gjøre for å sikre at vi har god dialog mellom trossamfunnene videre nå i den krevende tiden som vi står i?

Statsråd Thorhild Widvey [10:57:10]: Det er faktisk et stort arbeid som gjøres når det gjelder dialog rundt omkring i samfunnet vårt. De tidligere dialogforumene som var underlagt kirkene, er i dag gått veldig mye inn i dette som har å gjøre med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn rundt omkring. Jeg har fått anledning til å besøke flere av disse miljøene, jeg har vært i Sarpsborg, jeg har vært i Tromsø, og jeg var i Stavanger for et par uker siden. Det er en stor aktivitet, og jeg tror det er veldig viktig. Det er undervurdert hva dialog egentlig betyr. Det at man kan sette seg sammen, lære å forstå hverandres religioner, er med på å øke toleransen og respekten for hverandre, og det er en forutsetning for at vi skal kunne leve i fred med hverandre at vi faktisk også respekterer hverandres tros- og livssyn.

Presidenten: Marit Nybakk – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Nybakk (A) [10:58:11]: I utgangspunktet var mitt spørsmål ment for utenriksministeren, men jeg tror kulturministeren kan bli stående. La meg først si at det er viktig at vi står opp for forsamlingsfrihet, for demokrati, for ytringsfrihet, at vi ikke firer på dette. Det er viktig at vi bekjemper terrorisme internasjonalt, og der gjør utenriksministeren en god jobb, der er det mange som gjør en god jobb. Men så er det altså slik at vi har en jobb å gjøre i våre egne nærmiljøer. Vi har en jobb å gjøre i skoleverket for å forebygge radikalisering, forebygge ekstremisme. Det gjelder ikke minst i storbyene, det gjelder bydelene i den byen vi er i nå, og i andre byer.

Hvordan vil kulturministeren i regjeringen jobbe for at vi får til bedre forebygging av ekstremisme og radikalisering i våre nærmiljøer? Det må også dreie seg om inkludering, det må dreie seg om deltakelse, og det må dreie seg om at man føler at man blir tatt på alvor også om man har en annen religion og en annen kultur.

Statsråd Thorhild Widvey [10:59:27]: For det første så tror jeg det er viktig at vi kan enes om at en forutsetning for religionsfrihet faktisk er at det finnes ytringsfrihet. Det må ligge i bunnen. Vi kan ikke ha et samfunn hvor det skal være en selvsensur overfor pressen, eller at en skal hindre at det skal være mulig å komme med ytringer. Det kan ikke være sånn at samfunnsdebatten ikke kan få lov å utvikle seg – det er utrolig viktig – men vi må lære oss å ha toleranse for hverandres ståsted, spesielt når det gjelder tros- og livssyn.

Vi har midler i vårt departement som deles ut til dialogforum. Vi har faktisk også flere møter i året med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn hvor disse ulike synspunktene blir diskutert. Jeg har vært på besøk i en del av disse møtene med de ulike institusjonene og også de ulike trossamfunnene. Jeg tror det er utrolig viktig at det skapes en åpenhet for at man har rom for å kunne diskutere dette.

Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:00:43]: Mitt tilleggsspørsmål går til utenriksministeren.

I etterkant av de tragiske hendelsene vi har sett i Paris og i København, kan man ikke komme utenom at en særskilt gruppe angripes kun fordi man har den etnisiteten eller den troen man har, nemlig jødene i Europa. Det er ikke noe nytt for så vidt med Paris eller København, det samme har vært tilfellet i Brussel og i Toulouse, og vi ser også strømninger i andre land, kanskje hvis man går litt østover, hvor dette infiltreres også i ren partipolitikk. Så mitt spørsmål til utenriksministeren, som møter mange av sine kolleger i mange sammenhenger, er: På hvilken måte vil vi fra norsk side følge opp, slik at det skal være trygt å være jøde i Europa i 2015?

Utenriksminister Børge Brende [11:01:47]: Det er de siste dagene gjennomført en rekke tiltak fra PST når det gjelder å sikre bl.a. Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, barnehage – og andre sikkerhetstiltak. Men det representanten tar opp, er et mye bredere spørsmål. Det er skremmende at i det 21. århundre ser vi nå en fremvekst av en antisemittisme som vi ikke har sett på mange tiår. Det er bare noen uker siden man markerte i Auschwitz-Birkenau at seks millioner jøder ble gasset i hjel av Hitler og nazistene under annen verdenskrig, og så ser man oppblomstringen av noen av de samme typer holdninger. Dette må det slås beinhardt tilbake på. Det første jeg gjorde da jeg kom til København, var å besøke synagogen, legge ned blomster, og jeg hadde samtale med Melchior. Fra norske myndigheters side vil det være en klar prioritering i årene fremover å bidra i en internasjonal allianse mot vekst i antisemittisme.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [11:03:08]: Den økende antisemittismen er et stort problem – og også det at en ser at jødiske mål blir angrepet, både i Paris og i København.

Jeg tror det er veldig viktig – som enkelte har vært inne på her – både å fokusere på verdier som samler oss, og å unngå at dette blir en kamp mellom religioner, og også bidra til økt dialog mellom trossamfunn. Det er også viktig at norske politikere besinner seg når det gjelder å bidra til forhold som kan være uheldig.

Noe av det som spiller litt på den situasjonen som nå har skjedd, er når talsmenn for et av regjeringspartiene kommer med uttalelser både om muslimer og om norske politikere og deres forhold til staten Israel. En av dem er Erlend Wiborg, som mener at tidligere statsminister fra Høyre, Kåre Willoch, bidrar til jødehat. Hvordan ser utenriksministeren på den type uttalelser, som har kommet fra norske politikere de siste dagene?

Utenriksminister Børge Brende [11:04:28]: Først vil jeg si meg helt enig med representanten Arnstad i at interreligiøs dialog er viktigere enn noen gang, det at religiøse ledere snakker sammen og forstår hverandre. Så er det viktig at religiøse ledere også sender klare signaler om at det man opplever nå, tar man sterkt avstand fra.

Vi har som politikere et ansvar nå for å understreke de verdiene som samler oss, og som vi er enige om – ytringsfrihet, religionsfrihet, dette med toleranse, toleranse for dem som er annerledes, og toleranse for dem som tilhører andre religioner enn vi selv.

Det er et misbruk av religion vi nå ser. Man skyver religionen foran seg og påberoper seg den som årsaken til terrorhandlinger, ekstremistiske handlinger. Dette skaper veldig sårhet og såre følelser hos dem som tilhører de religionene som man skyver foran seg.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) [11:05:44]: Alle forsvarer vi ytringsfriheten, men da er det også lettere for dem som nå sprer konspirasjonsteoriene om f.eks. jøder – all den kollektive skylden for enkeltstående terrorhandlinger som kastes på muslimer. I Norge opplevde vi en voldsom terroraksjon, som rettet seg mot bl.a. demokrati og likestilling, altså kvinner. Alt dette spres ofte på noen lukkede kanaler, men noen sier det høyt. Det har bl.a. representanter for ett regjeringsparti nå gjort.

Jeg synes at utenriksministeren viker unna å svare på om vi ikke alle har et ansvar for å ta til motmæle mot disse konspirasjonsteoriene, disse feilopplysningene. Vil utenriksministeren bidra med sitt motsvar til disse feilaktige påstandene, som også kommer fra representanter for regjeringspartiene?

Utenriksminister Børge Brende [11:06:56]: Jeg synes jeg har vært krystallklar i det jeg har sagt om ytringsfrihet, om tros- og religionsfrihet og om å slå hardt ned på det som dreier seg om intoleranse.

På forrige spørsmål rakk jeg ikke å svare på dette med beskyldningene mot Willoch, som jeg synes er grunnløse.

I stedet for at vi nå skal polarisere debatten ytterligere, synes jeg vi skal stå opp for de verdiene som samler oss. Men alle har et ansvar – både religiøse ledere og politiske ledere – for å understreke hva som samler oss, og hvilke prinsipper som er basis for vårt samfunn. Vi står for åpenhet. Hvis det deltar folk i den norske samfunnsdebatten som ønsker å begrense dette, er det i strid med det som er fundamentet for vårt samfunn. Vi tåler å høre argumenter og synspunkter som vi er uenig i. Det gir oss en mulighet til å argumentere imot. Konspirasjonsteorier – hvor mye jeg enn misliker dem – er det greit å få på bordet, slik at vi kan slå hardt tilbake.

Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.

Kirsti Bergstø (SV) [11:08:17]: Mitt spørsmål går til arbeidsministeren. Hensikten med uførereformen var å oppnå lavere barrierer for å jobbe for dem som klarer det. Forutsetningen for at SV ble med på uførereformen, var at ingen skulle tape, og det var også utgangspunktet for stortingsflertallet bak uførereformen. Folk skulle ikke tape trygd, og folk skulle heller ikke miste bostøtte. Nå skjer begge deler.

Arbeidsministeren har ansvaret for noen av de aller viktigste områdene i folks liv. Det er grunnlaget for folks trygghet som forvaltes i velferdsstaten, og da er det spesielt å se ministeren svare til Tønsbergs Blad den 7. februar i år at «uførereformen har ingenting med dagens regjering sin politikk å gjøre».

Da vil jeg minne om at det er dagens regjering som er ansvarlig for dagens budsjett, og at det er dagens regjering som er ansvarlig for de overgangsordningene, og det er dagens regjering som er ansvarlig også for midler til bostøtte eller kutt i den.

SV er med på å finne løsninger, og vi har også fremmet flere i budsjettrunden sist, men vi undrer oss over den ansvarsfraskrivelsen og ønsker en tydelighet i forhold til det. Jeg lurer på: Ser statsråden sitt ansvar i saken, og vil han gjøre noe med det?

Statsråd Robert Eriksson [11:09:54]: Takk for spørsmålet. Ja, statsråden ser sitt ansvar i saken. Statsråden har vist ansvar, og regjeringen har vist ansvar, og derfor la man frem en overgangsordning som gjør at over 50 000 mennesker slapp å få en betydelig skatteøkning fra en dag til den neste. Det ville vært tilfellet hvis man ikke hadde gjennomført denne overgangsordningen – som regjeringen og jeg tok ansvaret for og la frem, og som jeg er glad for at et samlet storting støttet opp om og vedtok.

Jeg kjenner ikke til premissene for forutsetningen for at SV i sin tid støttet uførereformen, men nok en gang: Det som står ganske klart og tydelig i proposisjonen som ble lagt frem av daværende regjering, er at man skulle kompensere det skattemessige med at det skulle skattes som lønn – det var et av premissene i ny uføretrygd, at det skulle bli enklere å kombinere arbeid og uføretrygd – og at det skulle kompenseres med at bruttoinntekten skulle opp 15 pst. Men det står også klart og tydelig at noen da ville komme litt dårligere ut, og noen ville komme bedre ut. Men de fleste ville komme bedre ut, og det gjør det også i dag, noe som betyr at denne reformen ikke er en sparereform, men en uførereform som vi bruker mer penger på fremover. Og med den overgangsordningen blir det også mange tusen som ikke fikk en skjerpet skatteøkning.

Jeg er villig til å sette meg ned og finne løsninger, og det har jeg signalisert fra denne talerstolen – fortsatt ut fra de premissene som lå i uførereformen. Jeg har ikke sagt at vi ikke tar ansvar. Det jeg har sagt, er at denne reformen ble lagt frem av forrige regjering. Denne reformen ble vedtatt av det forrige storting i 2011, med iverksettelse 1. januar 2015. Det har vi forholdt oss til. Enhver regjering må forholde seg til Stortingets vedtak. Så har vi sett at det har vært noen utilsiktede virkninger, og det har vi forsøkt å rette opp med den overgangsordningen.

Kirsti Bergstø (SV) [11:11:59]: Jeg er glad for at statsråden er åpen på at det har vært utilsiktede virkninger. Jeg lurer på hva statsråden vil gjøre for at virkningene av reformen skal bli tilstrekkelig kartlagt og for at all informasjon om hvordan det virker for den enkelte som mottar uføretrygd i dag, skal komme på bordet. Ikke minst lurer jeg på hva statsråden skal gjøre for å rette opp i den uholdbare situasjonen som landets uføre har havnet i. Jeg vil legge til at jeg er glad for imøtekommenheten når det gjelder framtidige løsninger.

Statsråd Robert Eriksson [11:12:36]: Jeg deler ikke betraktningen at det er en uholdbar situasjon som alle landets uføretrygdede har kommet i. Når åtte av ti uføretrygdede kommer bedre ut, synes jeg ikke at det er en uholdbar situasjon. Jeg synes det er en god situasjon. Det viser at det er en reform som slår bra, og som gjør det enklere å kombinere arbeid og pensjon.

Dette går på skattebegrensningsregelen som er opphevet. Jeg har et spørsmål tilbake. Det er et samlet storting som har sagt at man ønsker å ha likt skattesystem. Er det sånn å forstå nå at SV og andre partier ikke ønsker at dette skal skattlegges som lønn, men beholde skattebegrensingsregelen? Det er greit å få et signal på dette fra Stortinget. Er det sånn å forstå at skattebegrensningsregelen skal gjelde for noen, men ikke for alle? Det er greit å få et signal på det også, for da snakker vi om to ulike skattesystemer i uføretrygdordningen. Det har aldri vært Stortingets intensjon eller forutsetninger at man skulle ha det.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Karin Andersen.

Karin Andersen (SV) [11:13:46]: Jeg registrerer at ministeren har vanskelig for å ta ansvaret for det som nå skjer, men en ting ministeren må ta ansvaret for, og som Stortinget ikke har vedtatt, er å fjerne skjermingen for den halve levealdersjusteringen for de uføre, når de skal over på alderspensjon. Slik systemet med alderspensjon er nå, skal man jo kunne jobbe lenger for å nulle ut virkningen av levealdersjusteringen, men hvis man har hatt uføretrygd, kan man ikke jobbe lenger. Da SV satt i regjering, fikk vi på plass i hvert fall en halv skjerming, slik at de som hadde hatt uføretrygd, ikke skulle tape så mye når de skulle over på alderspensjon. Det er altså 6 mrd. kr, fullt innfaset, som skal tas fra uføre alderspensjonister og gis til den rike staten.

Kan statsråden forklare hvorfor det er riktig at alderspensjonister som før har vært uføre, skal få lavere pensjon nå enn det som Stortinget opprinnelig vedtok?

Statsråd Robert Eriksson [11:14:52]: Dette er en debatt som vi har hatt i Stortinget tidligere. Men la meg også minne om at Stortinget har gjort vedtak om at man beholder det skjermingsfradraget for uføre. Da vi la frem dette forslaget i statsbudsjettet i sin tid, mente jeg – med forbehold om at jeg ikke husker feil – at prinsippet fortsatt er det samme, at det er riktig at det ikke må være sånn at de som jobber til de er 67 år, kan få dårligere alderspensjon enn dem som blir uføretrygdet ved f.eks. 65 år og er uføretrygdet i to år frem til de er 67 år. Det mener jeg er et dårlig prinsipp.

Samtidig er det viktig å sørge for at man har en god uføredekning og et godt pensjonssystem. Det mener jeg de reglene vi har i dag på det området, ivaretar på en grei måte.

Presidenten: Fredric Holen Bjørdal – til oppfølgingsspørsmål.

Fredric Holen Bjørdal (A) [11:15:58]: Statsminister Erna Solberg sa at regjeringa tek støyten for det som vart vedteke i 2011. Det skil seg veldig frå det statsråd Eriksson sa til Tønsbergs Blad 7. februar, at reforma ikkje har noko med politikken til dagens regjering å gjere. I den samanhengen vil eg minne om at denne reforma var einstemmig, og at statsråden frivillig har gått inn i ei regjering som står på uførereforma.

Men så vil eg seie at signala som statsråden kjem med i dagens spørjetime, er positive og konstruktive, og eg oppfattar at han er villig til å gå inn i ein dialog. Derfor har eg lyst til å spørje om vi kan slå fast at statsråden no har endra oppfatning éin gong for alle. Han vil ta ansvar for reforma, men vil han også la vere å fremje ein politikk som gjev dei uføre tilleggsbelastningar, slik det går fram av statsbudsjettet for 2015?

Statsråd Robert Eriksson [11:16:51]: Det spørsmålet er allerede besvart tre ganger i denne spørretimen. Jeg registrerer at det er enkelte som velger å bruke Tønsbergs Blad som sannhetsvitne heller enn det statsråden står i denne sal og sier. Jeg hadde håpet at stortingsrepresentanter forholdt seg til det som ble sagt i salen.

Det jeg har sagt, er at det ikke var denne regjeringen som la frem uførereformen. Det var den forrige regjeringen som la frem uførereformen. Enhver regjering må gjennomføre de forslagene og de vedtakene som Stortinget har fattet. Det gjør denne regjeringen. Jeg har sagt at vi tar ansvar for de vedtakene som er fattet. Derfor har vi også kommet med en overgangsordning, som ikke lå i den reformen. Jeg og regjeringen vil føre en politikk som vi mener er til det beste og til gagn for folk flest, og vil forbeholde oss muligheten til å komme tilbake til Stortinget med de forslagene vi mener er riktige, på de tidspunktene de bør komme.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:18:09]: Det er mange som er opptatt av dette. Det er viktig, og da er det viktig at vi fører en debatt på det riktige grunnlaget.

Det var enighet da en gikk inn i denne reformen, om at en skulle ha en endring. Det ble da sagt fra alle hold at det var ingen garanti for at ingen kunne tape. Det er vesentlig å få fram, sånn at vi kan ha en ordentlig diskusjon. Enhver endring av et system vil innebære endring, altså ikke status qou. Da er det logiske svaret at det vil være noen som vil kunne tape, og noen som vil kunne vinne. Det som er spørsmålet, er hvor mye de taper, de som taper. Jeg vil be om at statsråden grupperer dem som taper: mer enn 6 000 kr, 6 000–12 000 kr, 12 000–18 000 kr, 18 000–24 000 kr og over 24 000 kr per år, og fortelle hva som er grunnen til at de taper, slik at vi kan få en opplyst debatt videre.

Statsråd Robert Eriksson [11:19:12]: Jeg takker for spørsmålet og for invitasjonen fra representanten Lundteigen. Jeg vil gjøre mitt ytterste for at vi skal bringe frem de tallene og de grupperingene som etterlyses.

La meg samtidig få lov til å si at jeg er helt enig med representanten Lundteigen i at når man legger frem en reform som innebærer endringer, så betyr det endringer, det betyr ikke at man forholder seg i hvileposisjon og beholder alt som er i det gamle systemet. Av de som taper, er det, som jeg forklarte i det forrige svaret, folk med tjenestepensjoner, høy gjeld, kanskje kombinert med arbeidsinntekt, og ektefelle med høy inntekt. Hvordan dette slår ut 100 pst., vet vi ikke før vi får skatteoppgjøret. Blant annet vil mange av disse nå få halv skatt i én måned, noe de ikke har fått tidligere. Samtidig vil det bli andre endringer når det gjelder kombinasjon med jobb.

La meg helt til slutt si at alle minstepensjonister, med minsteytelsen, med gjeld kommer bedre ut enn de gjorde i det gamle systemet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Hege Haukeland Liadal (A) [11:20:45]: Mitt spørsmål går til kulturministeren.

«En ansvarlig spillpolitikk som bidrar til å begrense faren for spillproblemer må være målet for norsk spillpolitikk. Over 100 000 nordmenn har et problematisk forhold til spill. Dette rammer ikke bare spilleren selv, men også familie, venner og arbeidsgivere.»

Dette kunne vært hentet fra Arbeiderpartiets program. Det er det ikke. Jeg siterte fra et brev til familie- og kulturkomiteens medlemmer, Oslo 14. januar 2015, signert viktige organisasjoner som bidrar til å gi folk livskvalitet og meningsinnhold, trygghet og livsglede. Jeg kunne nevnt mer, men jeg nevner organisasjonene: Norges Idrettsforbund, Norsk musikkråd, Redningsselskapet, Norges Blindeforbund, Norsk Folkehjelp, Kreftforeningen, Røde Kors, Redd Barna, Norges teaterråd, Blå Kors, LNU, MFO, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Frelsesarmeen, Actis og Norges Musikkkorps Forbund.

Regjeringen Stoltenberg gjorde i sin tid flere initiativ og handlinger for å hindre aggressiv reklame for ulovlige spill i Norge rettet mot det norske spillmarkedet. Lotteritilsynet etterlyste tiltak i sin rapport fra 2014.

Mitt spørsmål blir: Hva har regjeringen gjort siden 2013 for å hindre aggressiv markedsføring fra utenlandske spillselskaper på det norske markedet?

Statsråd Thorhild Widvey [11:22:30]: Som representanten er kjent med, er det ulovlig for de utenlandske selskapene å drive markedsføring i Norge for disse spillene. Vi har fulgt opp den saken, på akkurat samme måte som Stoltenberg-regjeringen gjorde i sin tid, da de satt i regjering. Dette er krevende problemstillinger som man må følge opp, og vi jobber hver dag for å se om det er noe mer vi kunne gjort for å forhindre det.

Hege Haukeland Liadal (A) [11:23:04]: Jeg takker for svaret. Noe uklart. Lite konkret. Utenlandske spillselskaper forbereder – og gjennomfører – reklame per i dag overfor norske brukere. Store midler investeres i å tappe det markedet som Norsk Tipping kontrollerer godt og har en god kontroll på. Norsk Tipping bidrar også med store summer tilbake og anses å være en viktig samfunnsaktør i hele Norge. I beste fall vil utenlandske spillselskaper bidra med sponsormidler. I sin iver etter å endre den norske spillpolitikken har vi sett flere initiativer til å liberalisere markedet. Hvordan vil regjeringen ta kontroll i et så åpent og liberalisert marked?

Statsråd Thorhild Widvey [11:24:06]: Som representanten også er kjent med, står det i Sundvolden-erklæringen at vi vil vurdere å åpne opp for private lotterier på utsiden av Norsk Tipping. Det står også i Sundvolden-erklæringen at vi vil utrede spørsmålet om en lisensordning for utenlandske pengespill for å se om det er mulig å kombinere de sosialpolitiske hensyn og de økte totale inntektene til frivilligheten innenfor EØS-avtalens rammer.

Det har vi fått en delrapport på. De økonomiske konsekvensene er så klare at jeg ser at det vil være nesten umulig å gå videre med det. Det vil få store konsekvenser for dem som er spilleavhengige – det har vi bedt om å få en ekstra rapport på nå, for å sjekke både det kriminalpolitiske og det sosialpolitiske – men når det gjelder de økonomiske forholdene, så vil det i verste fall være et svært omfattende tap for frivilligheten i Norge, bortimot 720 mill. kr, noe vi vil advare sterkt imot.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – Sonja Mandt.

Sonja Mandt (A) [11:25:21]: Vi registrerer at regjeringa og statsråden er mest opptatt av å liberalisere for å få til flere spill. Norsk Tipping fortalte på møtet i går at over 700 000 spillere er utestengt i det kontrollerte legale markedet i dag. Det er det siste året en dobling av folk som har fått karantene fordi de har spilt for og tapt mer enn 10 000 kr. En kan bare ane hvordan det ser ut i det illegale markedet, der ingen kikker noen i kortene, og ingen kan stoppe hvis det går ut av kontroll. Hvorfor vil statsråden ta det verktøyet hun har for å kunne regulere og kontrollere det som Norsk Tipping har, og være villig til å la folk spille enda mer uten grenser, uten kort og uten kontroll?

Statsråd Thorhild Widvey [11:26:03]: Som jeg har sagt, har regjeringen vurdert to forhold. Den ene saken har vi hatt ute på en omfattende høring. Det gjelder endring av lotteriregelverket, og går på at man åpner opp for en mulighet for å kunne ha lotterier på utsiden av Norsk Tipping. Grunnlaget for det kjenner representanten veldig godt til. Det er fordi den forrige regjeringen bidro til å åpne opp for lotterier på utsiden, med et uklart regelverk, som har resultert i at vi har fått et brev fra EFTAs overvåkingsorgan, ESA, som i fjor åpnet en sak mot Kulturdepartementet etter en klage fra et lotteri som opplevde forskjellsbehandling med den rød-grønne regjeringen. Jeg har fått en veldig klar anmodning fra ESA om at dette må vi ordne opp i, og det er vi i ferd med å gjøre. Det er det som er bakgrunnen for at vi har fremmet forslag om å lage et regelverk, slik at det faktisk er likebehandling, så det er mulig ikke å utfordre denne enerettsmodellen som alle slår ring om.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.