Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innefor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kjell Ivar Larsen (FrP) [12:38:45]: (ordfører for saken): Representantforslaget vi har til behandling i dag, fra stortingsrepresentantene Jenny Klinge, Gerd Eli Berge og Heidi Greni, omhandler etablering av overvåkingskamera på alle kjørbare norske grenseoverganger.

Transport- og kommunikasjonskomiteen viser til representantforslaget og vedlagt uttalelse fra Finansdepartementet ved statsråden i saken.

Ordningen med smarte overvåkingskameraer – ANPR, Automatic number plate recognition – er allerede etablert og er et viktig verktøy for å styrke grensekontrollen.

I dag benyttes ANPR-overvåkingskamera på 15 grenseoverganger, og det er konkrete planer om etablering på ytterligere sju grenseoverganger, herunder to ferjeterminaler.

Toll- og avgiftsdirektoratet fikk i oppdrag å utrede – og har utredet – hva som skal til for å styrke grensekontrollen. Den rapporten ble levert i november 2014 og har flere anbefalinger, der en av disse er å etablere ANPR på alle kjørbare grenseoverganger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelige Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen nå vil vurdere direktoratets anbefalinger og komme tilbake til dette, bl.a. i forbindelse med statsbudsjettet for 2016.

Andre sider ved ANPR-overvåkingskamera som også vil bli vurdert nærmere, er viktige personvernhensyn og spørsmålet om å utvide grensen for lagringstid, som i dag er på én time.

Komiteens flertall mener på denne bakgrunn at forslagsstillernes intensjoner er godt ivaretatt i regjeringens pågående arbeid og foreslår derfor at forslaget vedlegges protokollen.

Komiteens mindretall, medlemmet fra Senterpartiet, har varslet et annet forslag til vedtak, og jeg regner med at Senterpartiet vil redegjøre for sitt syn.

Kjell-Idar Juvik (A) [12:41:03]: Ordningen med smarte overvåkingskamera, såkalt ANPR, er et etablert og viktig verktøy for å styrke overvåkingen på veg og er allerede i bruk på 15 grenseoverganger. Det ligger allerede planer for utvidelse med sju nye grenseoverganger, derav to ferjeterminaler.

Grenseoverskridende kriminalitet er et stadig større problem, der vi ser at det smugles mer av både varer, dyr – ja, sågar mennesker – og narkotika. Man registrerer også at dette har fått et mer profesjonelt preg, og det ligger store penger i organisert kriminalitet. Derfor vil økt bruk av teknologiske hjelpemidler effektivisere dette arbeidet og være helt nødvendig for å klare å øke kontrollen. En full etablering av ANPR på alle kjørbare grenseoverganger og ferjeterminaler med anløp fra utlandet er kostnadsberegnet til 110 mill. kr i investeringer og vil ha årlige driftskostnader på 20 mill. kr. En utvidet bruk av ANPR vil være den mest kostnadseffektive måten å øke kontrollen og kunnskapen om den grensekryssende aktiviteten på, sier Toll- og avgiftsdirektoratet.

En viktig premiss for at ANPR-systemet skal gi økt kunnskap, er muligheten for å lagre opplysningene. I dag er det kun tillatt med maks én times lagringstid. Toll- og avgiftsdirektoratet anbefaler at dette økes til ett år. Dette må da veies opp mot sikkerhet og personvern. I saka har man ikke tatt stilling til den utvidede lagringstida, men bedt om at regjeringen vurderer dette nærmere.

Direktoratets anbefaling mener jeg må vektlegges, men jeg er litt bekymret for den anbefalingen som ligger i saka – for hvordan regjeringen vil håndtere det med lagringstid. Når vi ser på andre teknologiske hjelpemidler som er tatt i bruk med stor effekt, ser vi dessverre at dagens samferdselsminister og regjering har stoppet bruken av dette. Da tenker jeg på bruken av streknings-ATK, gjennomsnittsmåling med fotobokser, som også er et nyttig elektronisk hjelpemiddel. Her har dagens regjering, med Fremskrittspartiet og Høyre, tenkt å stoppe alle planlagte prosjekt, selv om det kan dokumenteres at man nesten reduserer antallet drepte og skadde med 50 pst. med å ta det i bruk – ikke minst i lange tuneller. Derfor er det bra at man nå ønsker å ta dette hjelpemiddelet i bruk, som jeg forstår alle er enige om. Arbeiderpartiet ser fram til at vi får på plass disse overvåkingskameraene så snart som mulig, og ikke minst at man raskt får avklart lagringstida, som jeg heller ikke har registrert at noen har sagt noe tydelig om i dag – kanskje med unntak av Senterpartiet, som har signalisert at de er skeptiske til en utvidet lagringstid. Men som sagt: Direktoratet er veldig tydelig på at skal de kunne benytte seg av denne kunnskapen, kan det ikke være én times lagringstid.

Helge Orten (H) [12:44:30]: Det er i grunnen stor enighet i komiteen om at ANPR, automatisk gjenkjennelse av nummerskilt, er et effektivt virkemiddel for å styrke grensekontrollen, og derfor skal jeg ikke holde et veldig langt innlegg.

Ordningen er allerede etablert på 15 grenseoverganger, og toll- og avgiftsetaten har konkrete planer om å utvide dette til sju nye grenseoverganger, hvorav to er ferjeterminaler. Ifølge brev fra finansministeren til komiteen vil regjeringa vurdere dette i forbindelse med budsjettet for 2016, noe flertallet i komiteen har sluttet seg til.

Erfaringene som Toll- og avgiftsdirektoratet har skaffet seg om bruk av ANPR så langt, er gode. Det viser seg å være et effektivt virkemiddel for å plukke ut objekt til kontroll basert på etterretningsopplysninger og kontrollhistorikk. Slik sett er dette et kostnadseffektivt tiltak for å styrke grensekontrollen og som helt klart vil kunne forebygge og avdekke organisert kriminalitet.

I tillegg vil oversikt over kontrollhistorikken gjøre arbeidet med å avdekke ulovlige kjøretøy enklere, noe som vil ha betydning for arbeidet med å styrke trafikksikkerheten og avdekke ulovlig kjøring.

Toll- og avgiftsetaten har i dag anledning til å lagre opplysninger fra ANPR i maksimalt én time. Etaten viser til at det kan være ønskelig å utvide denne lagringstida til ett år for å skaffe et bedre grunnlag for å gjøre strategiske og taktiske analyser. En utvidet lagringstid vil selvfølgelig gi bedre mulighet for å avdekke gjennomgående mønster og vurdere objekt med tanke på kontroll ved framtidige passeringer. Det er uten tvil en fordel med utvidet lagringstid av kontrollhensyn. Jeg vil likevel påpeke at en utvidelse av lagringstida må nødvendigvis bli sett opp imot personvernhensyn, og jeg registrerer at regjeringa vil komme tilbake til dette ved behandlingen av en eventuell utvidelse av ordningen med ANPR.

Regjeringa flerdobler arbeidet med kontroll av tyngre kjøretøy. Gode verktøy som ANPR er viktig for å gjennomføre effektive og målrettede kontroller. Vi ser at økt kontrollaktivitet gir resultat, ulovligheter blir avdekket, trafikksikkerheten blir bedret, og det virker forebyggende. Nettopp derfor er det viktig at regjeringa er så tydelig på at en skal fortsette å styrke kontrollaktivitetene, og en utvidelse av ANPR vil være en viktig del av dette arbeidet.

Jenny Klinge (Sp) [12:47:09]: Landegrensene har ein nøkkelfunksjon når det gjeld å førebyggje og kjempe mot kriminalitet. Kan vi effektivt stoppe aktuelle personar og gjenstandar på grensa, kan vi avverje mykje kriminalitet elles i landet.

Dei siste åra har beslaga av narkotika auka betrakteleg. Smugling av alkohol og sigarettar, andre gjenstandar og dyr aukar. Stadig meir smugling er eit samfunnsproblem, som vi har eit politisk ansvar for å rydde opp i.

Senterpartiet er bekymra for det som skjer, og tek denne situasjonen på det største alvoret. Vi får høyre om ressursmangel i tollvesenet som gjer at dei har problem med å ha døgnbemanning på nokre av dei meste trafikkerte grensestasjonane i Noreg. Det er då grunn til å stille spørsmålet: Kva med alle dei ubemanna grensestasjonane?

Tida er inne for å ta grep. I framlegget frå Senterpartiet, som er utgangspunktet for denne debatten i dag, inneber det å ta i bruk teknologien med smarte overvakingskamera ikkje berre enkelte plassar, men på alle grenseovergangar i heile landet.

Noreg skal vere eit ope land på dei fleste vis, men dette dreier seg om korleis vi effektivt kan stoppe dei som kjem hit til lands for å drive med grenseoverskridande kriminalitet.

Dette er kriminalitet som aukar både i omfang og alvorsgrad. Med dette som bakgrunn er det nødvendig at vi tek i bruk tilgjengeleg teknologi og metodar som kan vere effektive verktøy mot denne typen kriminalitet.

Skal vi kjempe mot kriminalitet effektivt, er vi avhengige av at tollvesenet og politiet ligg nokre skritt framfor dei kriminelle miljøa, ikkje at det er motsett.

Representantforslaget tek inn over seg nettopp dette. Stortinget blir invitert til å vere med på å gje marsjordre til regjeringa om at dette skal prioriterast. Det er ingen grunn til å vente med å etablere smarte overvakingskamera på alle grensene våre.

Kva slags funksjonar har så desse kameraa? Jo, dei har skiltgjenkjenning – dei kjenner altså igjen skilt, noko som gjer at ein effektivt kan luke ut mistenkelege køyretøy. Dei vil kunne kjenne igjen køyretøy som tidlegare er brukte til straffbar aktivitet, og tollvesenet kan sjå etter andre unormale ting ved køyretøyet.

Behovet for effektiv grensekontroll vil berre bli større og større dei komande åra. Grenseoverskridande kriminalitet vil auke i omfang. Viss vi ikkje er villige til å bruke teknologi for å kjempe mot dette, hamnar vi fort på etterskot.

Noreg har mange grenseovergangar. Mange fylke har grenseovergangar, og vi skal ikkje stikke under stol at mange av dei ubemanna grenseovergangane blir brukte til å smugle illegale gjenstandar inn i landet.

Når vi har tilgjengeleg teknologi, er det då nokon grunn til at desse ubemanna grenseovergangane ikkje skal kunne overvakast? Nei, det er ikkje det. Det vil vere viktig å få montert kamera på desse overgangane, slik at ein operasjonssentral kan kartleggje aktiviteten og sørgje for meir målretta kontrollar.

Kameraa som er monterte særleg i Østfold, har hatt svært positiv effekt. Tiltaket bør derfor gjerast til eit nasjonalt tiltak.

For Senterpartiet er dette ei viktig sak. I vårt alternative statsbudsjett for 2015 hadde vi lagt inn ei fullfinansiering av ei slik investering på alle norske køyrbare grenseovergangar.

Eg er skuffa over at fleirtalet av politikarane i denne salen i dag ikkje vil gje marsjordre til regjeringa. Nye utgreiingar og analysar er ein effektiv måte å trenere ei sak på, for å sleppe dei økonomiske konsekvensane. Men vi må ikkje gløyme at hensikta med tiltaket er å kjempe mot alvorleg kriminalitet. Pengar brukte på dette området inneber store summar sparte på andre område.

Når det gjeld lagringstida, som også har vore oppe i debatten, er Senterpartiet tydeleg skeptisk til ei utviding, men det finst mange alternative løysingar mellom eit år lagringstid, som er føreslått, og dagens ein time. Dette er det mogleg å finne ei god, praktisk løysing på som samtidig varetek personvernet.

Eg tek med dette opp Senterpartiet sitt forslag i saka.

Presidenten: Representanten Jenny Klinge har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:51:36]: Dette er en sak hvor det er ganske stor enighet om at det er et fornuftig virkemiddel en diskuterer. Det er et virkemiddel som i økende grad er tatt i bruk, og som svaret fra finansministeren viser, er det altså tatt i bruk 15 steder. Flere steder er det under planlegging. Så den store dramatikken er det ikke i dette. Jeg viser også til at svaret fra finansministeren viser at vi vurderer det på ytterligere strekninger, og det er dermed i tråd med det forslaget som her fremmes.

Jeg har selv vært på flere grensestasjoner og sett systemet i bruk. Vegvesenet har tatt det i bruk langs mange av veiene i Norge, og det er et svært godt virkemiddel for å kunne sørge for at både tollvesen, vegvesen og andre gjør målrettede kontroller når de er ute – at en stopper de bilene eller kjøretøyene som utgjør en risiko, som en har en historikk på, istedenfor at en gang på gang stopper biler som ikke har noen feil, som har alle sine ting i orden.

Dette vil også være et virkemiddel som på grensene vil gjøre at tollere eller andre vil kunne se hvilke biler som kommer, og kunne sjekke mot sine databaser om dette er biler som har vært brukt i kriminell virksomhet tidligere, og blitt registrert av Vegvesenet på den måten, eller lignende.

Så det jobbes med det. Det er framdrift, og så vil utrullingen skje gradvis.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjell-Idar Juvik (A) [12:53:05]: I dette Dokument 8-forslaget er lagringstid av opplysninger et viktig moment. I dag har, som sagt, Toll- og avgiftsetaten lov til å lagre opplysningene fra automatisk nummerskiltavlesning i maksimalt én time. Toll- og avgiftsetaten sier at et viktig premiss for at dette systemet skal gi økt kunnskap, er at man utvider mulighetene for å lagre opplysninger lenger for å kunne gjennomføre analyser på strategisk og taktisk nivå. Direktoratet anbefaler sågar å øke lagringstida til ett år. Dette må selvfølgelig vurderes opp mot viktige personvernhensyn. Mitt spørsmål til ministeren er da, ettersom vi for så vidt legger dette i hendene på ham: Hvordan stiller ministeren seg til dette premisset fra direktoratet om en utvidelse til ett års lagringstid, og når vil dette bli avklart?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:54:16]: Jeg synes det er mest passende her bare å sitere siste avsnitt fra svaret fra finansministeren til transport- og kommunikasjonskomiteen. Brevet er datert 5. desember 2014. Der står det:

«Departementet vurderer no framlegget frå direktoratet og vil kome tilbake til det mellom anna i statsbudsjettet for 2016. Vi vil òg sjå nærare på forslaget om lagringstid i samarbeid med andre ansvarlege styresmakter.»

Regjeringen har altså gitt svar på dette og vil komme tilbake i statsbudsjettet for 2016.

Kjell-Idar Juvik (A) [12:54:52]: Jeg har lest det, og det kan tolkes sånn at en vil komme tilbake til det som gjelder investeringer i budsjettet. Men hvis det tolkes sånn at man samtidig vil avklare lagringstid, er jo det et klart og tydelig svar.

Men som jeg sa i mitt innlegg, er vi kjent med at ministeren og regjeringen har stoppet bruken av viktige elektroniske hjelpemidler, og jeg tenkte da spesielt på – som jeg også nevnte – dette med streknings-ATK og argumenter med hensyn til personvernet. I lys av den saken er det gledelig at man vil ta i bruk dette hjelpemiddelet, men på streknings-ATK slettes opplysningene straks man har passert, og man viser at det har en stor effekt.

Så spørsmålet mitt til ministeren med tanke på det er: Er det sånn at dagens regjering generelt vil holde tilbake med elektronisk trafikkovervåking, eller i hvert fall lagring, eller gjelder det bare streknings-ATK?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:55:52]: Streknings-ATK er en helt annen sak enn det en diskuterer her. Vi har vært veldig positive til bruk av automatiske skiltgjenkjenningssystemer nettopp fordi det forenkler tollernes og, for min del, Vegvesenets kontrolloppgaver langs veiene. Det betyr at bilister som det gang på gang viser seg ikke har problemer med sitt kjøretøy eller sin kjøreatferd, vil kunne kjøre forbi kontrollvirksomheten, mens biler som utgjør en risiko, blir stoppet. Det er en viktig måte å ta de farlige kjøretøyene eller sjåførene i trafikken ut på til daglig, og det er det som er det viktige.

Vi har altså en portefølje av virkemidler innenfor trafikksikkerhetsområdet som er veldig sterke. Et av de viktigste grepene vi gjør, er f.eks. å øke satsingen på vedlikehold av veiene kraftig, sånn at veistandarden er god og dermed ikke er med på å skape farlige situasjoner. Det koster mye penger, og for meg er det det viktigste grepet, sammen med det vi har diskutert tidligere i dag: kontroll av vogntog o.l. Vi ser jo nå at ulykkestallene går nedover – heldigvis. Vi mener at vår strategi er riktig.

Presidenten: Representanten Kjell-Idar Juvik – til replikk nr. 3.

Kjell-Idar Juvik (A) [12:57:04]: Et kort oppfølgingsspørsmål – siden ministeren ikke svarte på spørsmålet mitt, prøver jeg på nytt: Er ministeren positiv til en utvidet lagringstid på denne skiltgjenkjenningsovervåkingen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:57:23]: Da kan jeg sitere mitt første svar. Finansministeren skriver:

«Vi vil òg sjå nærare på forslaget om lagringstid i samarbeid med andre ansvarlege styresmakter.»

Dette svaret kommer altså i forbindelse med at vi sier at vi skal komme tilbake til saken i budsjettet for 2016.

Vi kan godt lage en mye større debatt om bl.a. datalagringsdirektivet, men jeg tror at alle vet at når det gjelder personvernrettigheter og lignende, er de aller fleste partier i dette storting mye mer opptatt av det enn spørsmålsstilleren er. Så der er vi nok litt uenige.

Jenny Klinge (Sp) [12:58:07]: Eg set pris på mange av formuleringane i svarbrevet frå Finansdepartementet, der statsråden m.a. seier:

«Eg meiner representantane fremjar eit godt forslag som viser at dei er opptatt av å styrkje grensekontrollen.»

Dette er heilt rett oppfatta. Vi ser kor viktig grensekontroll er og synest det er viktig å gjere moglege og relevante tiltak snarast råd.

Kor høgt vil regjeringa prioritere temaet «smarte overvakingskamera», og meiner statsråden det er realistisk å få dette på plass i 2016?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:58:42]: For det første: Jeg vil ikke forskuttere Stortingets budsjettbehandling for neste år. Det er Stortinget som bestemmer bevilgningene. Men det er ingen tvil om at denne regjeringen har hatt veldig gode erfaringer med økt bruk av skiltgjenkjenningssystem etter hvert som vi har rullet det ut. Jeg vil også påpeke at dette er et godt forslag, og det er i tråd med måten regjeringen tenker på. Jeg vil minne om at den utredningsjobben som har blitt gjort, og som en også viser til i forslaget, ble gitt av finansminister Siv Jensen den 28. mars 2014, altså under dagens regjering. Så det å styrke grensekontrollen er et arbeid som dagens regjering og flertallet er opptatt av, og jeg er veldig glad for at også Senterpartiet viser det samme engasjementet.

Jenny Klinge (Sp) [12:59:27]: Eg vil nok ein gong tilbake til brevet frå Finansdepartementet, for der viser ein til at Riksrevisjonen har tilrådd at toll- og avgiftsetaten skal skaffe seg meir systematisk kunnskap om trafikkmengdene ved dei ubemanna grenseovergangane som eit grunnlag for prioritering av kontrollressursane. Eg har forståing for at dei største er dei viktigaste, men samtidig må ein vel seie at i denne samanhengen er ikkje mengda trafikk så relevant. Kven og kva som passerer, vil vere vel så viktig, i alle fall når ein skal førebyggje kriminalitet – og uansett er det eit kostnadseffektivt tiltak.

Meiner regjeringa at dei minste grenseovergangane, dei med minst trafikk, er mindre relevant når ein skal etablere smarte overvakingskamera?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:00:17]: Når en har mange grenseoverganger og noen få steder der en skal begynne å rulle det ut, er det naturlig at en begynner der det er mest trafikk og dermed størst mulighet for å avdekke ulovlig aktivitet. Det betyr ikke at det ikke finnes ulovlig aktivitet der det er mindre trafikk, men det handler om å prioritere hvor en skal begynne. Jeg mener det riktig å begynne der det er størst sjanse for å avdekke ting. Men en vet også at det i kriminelle bander er smarte folk, så de vil jo prøve å tilpasse seg, sånn at de kan reise dit risikoen for å bli tatt er minst. Det tilsier at når en skal prøve å tette et system, kan en ikke overse lite trafikkerte strekninger, for da kan en risikere at den kriminelle trafikken velger nettopp de strekningene. Derfor er det viktig at vi arbeider videre med utrulling, og det har også finansministeren varslet i sitt brev.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.