Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Mette Tønder (H) [11:28:03]: (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid. I denne saken står vi samlet om merknader og konklusjon.

Barn og unges rettssikkerhet er viktig. Historisk har vi forbundet familiens rettigheter kun med de voksne, barna har vært underordnet de voksne i familien. Dette er i ferd med å endres, og jeg er veldig glad for at Venstre har fremmet saken om å rettighetsfeste barnevernloven for på denne måten å framheve barns rettssikkerhet.

Barn er selvstendige individer med egne juridiske rettigheter. Datteren min på tre og et halvt år minner meg på det til stadighet når hun tramper sint i gulvet, ser bestemt på meg og sier: Mamma, det er jeg som bestemmer. Jeg må naturligvis minne henne på at det er ikke helt sånn, for barn har nemlig også rett til trygge og gode voksne, som lytter og leder med kjærlig hånd. Det er når familien ikke er trygg lenger, når de voksne ikke er kjærlige, men har nok med seg selv eller er slemme med barna sine, at barn trenger et barnevern med høy kvalitet.

Barnevernloven framstår som fragmentert. Loven og forskriftene har blitt endret en rekke ganger – av gode grunner og med godt resultat, men uten at vi har sett på helheten.

Det er nå satt ned et lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven, og formålet er å foreta en språklig, teknisk og strukturell forenkling av hele loven. Den skal tilpasses den generelle samfunns- og kunnskapsutviklingen som har funnet sted etter at loven trådte i kraft i 1992.

Lovutvalget skal også utrede om barnevernloven skal bli en rettighetslov, og hvordan en slik rettighetsfesting eventuelt kan reguleres i loven. Dette spørsmålet har ikke blitt vurdert av lovutvalg tidligere.

Komiteen har i lys av dette ment at et så viktig spørsmål som rettighetsfesting fortjener en helhetlig gjennomgang, og at lovutvalgets utredning vil gi et enda bedre utgangspunkt for å ta en beslutning.

Komiteen mente det var viktig å framheve at representantforslaget, slik det her ligger, gir en god gjennomgang av problemstillingene som reises i forbindelse med rettighetsfesting, og på egne vegne vil jeg legge til at jeg regner med at lovutvalget følger denne saken og benytter seg av det arbeidet som er lagt i saken fra Venstres side.

Med dette kan jeg bare si at jeg gleder meg til lovutvalget er ferdig med sitt arbeid og vi kan begynne å jobbe med å få vedtatt en helt ny og framtidsrettet barnevernlov.

Hege Haukeland Liadal (A) [11:30:40]: Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre barn og unges rettssikkerhet. Vi må skape trygge rammer rundt oppveksten. Så må de barna som ikke har det bra i hjemmet, få barnevernets hjelp og støtte. Barnevernet har derfor en stor og viktig jobb, og de ansatte skaper trygghet for mange barn hver dag, slik våre ønsker er for tjenesten.

Når forslagsstillerne fra Venstre foreslår å gjøre barnevernloven til en rettighetslov, er vi i Arbeiderpartiet – i likhet med resten av komiteen – enig i at dette bør ses på i en større sammenheng. Statsråd Horne har varslet en gjennomgang av loven og forskriftene. Vi mener derfor at en eventuell rettighetsfesting bør være en del av den gjennomgangen.

Det er viktig å ha et godt grunnlag før vi eventuelt tar denne avgjørelsen. Det vil, om mulig, gi konsekvenser vi i dag ikke vet om, og det er nødvendig å finne ut hvordan dette eventuelt skal utformes og håndheves, før en går videre.

Vil en rettighetsfesting fange opp det som eventuelt er problemet, eller vil det skape en enda større barriere og mer papirarbeid, slik at tjenesten i førstelinjen eventuelt svekkes?

Vi må ha et regelverk som kan forstås av alle involverte.

Vel så viktig som å vurdere å rettighetsfeste barnevernloven er det å ha nok ansatte med god kompetanse.

Den rød-grønne regjeringen satte i gang det såkalte barnevernsløftet og øremerket stillinger til barnevernet i førstelinjen. Det har gitt resultater, og flere – nesten 1 000 flere – er ansatt innen barnevernet. Det betyr ikke at alt er bra, eller at vi er i mål, langt ifra, men det er riktige tiltak. Det er derfor bra at regjeringen nå fortsetter med å øremerke midler til dette i inneværende år, selv om vi kunne ønsket at posten var blitt økt. Vi håper – og regner med – at dette følges opp i budsjettet for 2016, og også at det eventuelt økes.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:33:27]: Aller først vil jeg takke representantene fra Venstre for at de, selv om de ikke sitter i familie- og kulturkomiteen, viser engasjement og fremmer forslag for å gjøre situasjonen bedre for barn som av ulike grunner trenger hjelp fra barnevernet.

Formålet med barnevernloven er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig og riktig hjelp og omsorg til rett tid.

Loven gir myndighetene en plikt til å ha et faglig forsvarlig barnevern. Det gir ikke nødvendigvis barnet en selvstendig rett til å få nødvendige barnevernstiltak. Forslagsstillerne mener at både den faktiske og formelle rettssikkerheten til barn vil styrkes ved å gjøre barnevernloven til en rettighetslov.

Det er gode argumenter for og mot rettighetsfesting. Jeg tror de aller fleste av oss er enig i intensjonen her: at barns formelle og reelle rettssikkerhet bør styrkes. Spørsmålet er om rettighetsfesting er det virkemidlet som vil føre fram til dette. Argumentasjonen mot rettighetsfesting handler bl.a. om at det er uklart hva dette betyr, hvilke situasjoner man snakker om, og akkurat hvilke tjenester som skal omfattes. Barnevernstjenesten dreier seg både om hjelp i hjemmet og å ta barnet ut av hjemmet. Hvilke tiltak skulle eventuelt rettighetsfestes?

Det er også en hovedutfordring i dag at hjelpeapparatet ikke er godt nok samordnet, slik at behov for psykisk helsevern, rusomsorg, familieterapi, helsestasjonstjenester, Nav og barnevern ikke koordineres. Mange familier får hjelp av feil instans.

Vi må se dette komplekse feltet mer i et helhetsperspektiv. Mange mener rettighetsfesting av barnevernstjenester da ikke er veien å gå, men at det vil svekke helhetsblikket.

Jeg er ikke i tvil om at mer samhandling, styrking av kommuneøkonomien, øremerkede midler til stillinger og økt fokus på kompetanse er målrettede tiltak som er det aller viktigste å få på plass for å bedre barnevernets tilbud og sikre barns rettssikkerhet.

Kristelig Folkeparti har tidligere fremmet forslag om en opptrappingsplan for å sikre full barnevernsdekning. Dette innebærer nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet, nok fosterhjemsplasser og institusjonsplasser til å gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes behov, nok kapasitet i fylkesnemndene til å sikre rask saksbehandling, tilstrekkelig antall tilsynsførere, rett til ettervern fram til 23 år for unge på tiltak etter barnevernloven. Kristelig Folkeparti mener det er behov for en forpliktende økonomisk opptrapping og øremerking av midler, og vi må vurdere innføring av bemanningsnorm i det kommunale barnevernet.

Det er store mangler og utfordringer i barnevernet, både det statlige og det kommunale. For at barna skal få kvalifisert og rask hjelp, trenger barnevernsfeltet et ressursløft. Uten det tror jeg ikke vi når målet om rettssikkerhet for barna som trenger hjelp.

Det er en enorm utfordring at det er stor mangel på fosterhjem over hele landet. Kristelig Folkeparti har tidligere fremmet forslag der vi etterlyste en forpliktende plan for å sikre alle barnevernsbarn et hjem, en handlingsplan for full fosterhjemsdekning.

En annen stor utfordring barnevernet står overfor, er det store antallet flyttinger av barnevernsbarn. Mange barn som er under omsorg av barnevernet, tilbys ikke stabilitet og tilknytning. Kristelig Folkeparti har fremmet forslag om en stabilitetsreform i barnevernet med bedre oppfølging av fosterhjem for å forebygge brudd, mer bruk av institusjoner for barn med de mest krevende behovene, tettere samarbeid mellom institusjoner og fosterhjem, økt bruk av familieråd og barnets slekt og storfamilie som fosterhjem, bl.a.

Det er store utfordringer i barnevernet. Det handler om organisering og lover, men det handler også om ressurser. Kristelig Folkeparti har foreslått og arbeidet for økt bevilgning til barnevernet i budsjettene, og vi kommer til å fortsette med det.

I dag kommer Kristelig Folkeparti til å stemme for at forslaget om rettighetsfesting vedlegges protokollen. Vi er også forventningsfulle til det arbeidet som barne- og familieministeren gjør på dette området, og vi ser med spenning fram til hva resultatet der vil bli.

Terje Breivik (V) [11:38:03]: Alle i salen er nok samde om at det er behov for å styrkja rettstryggleiken til barna, at mykje er bra, og at me er langt framme samanlikna med mange andre land. Barnekonvensjonen er inkorporert i norsk lov, og Grunnlova har no styrkt stillinga til barna.

Venstre meiner at tida for lengst er komen for å gjera barnevernlova til ei rettslov, for dette er godt nok utgreidd. Fleire offentlege utgreiingar har føreslått akkurat det – Befring-utvalet, Flatø-utvalet, Barnevernpanelet, Raundalen-utvalet – seinast i 2012. Stortinget har meir enn nok kunnskap til å gjera prinsippvedtak om rettsfesting i dag. Så kunne det nedsette lovutvalet få som oppdrag å koma med forslag til korleis dette best kan gjerast.

Det sterkaste argumentet for standpunktet konkluderte professor Søvig med alt i 2009 i utgreiinga om utfordringane i møte mellom norsk rett og barnekonvensjonen, gjord på oppdrag frå Barne- og likestillingsdepartementet:

«Ut fra den klare konvensjonsforpliktelsen om å prioritere barn, mener jeg likevel at det er vanskelig å opprettholde dagens manglende lovfesting av barns rett til barneverntjenester, så lenge rettighetsbestemmelser finnes for en lang rekke andre velferdsytelser.»

Det er jo òg hovudpoenget til Venstre.

Det er mange område som er rettsfesta og rettsleggjorde: pasientrettslova, opplæringslova, andre velferdslover – for å nemna eit knippe. Då er det ein stor tankekross at det er dei mest utsette ungane og dei unge, dei som har dei dårlegaste føresetnadene for å vareta eigne behov og grunnleggjande rettar, som snart er den einaste gruppa i velferdssamfunnet som ikkje har ein eksplisitt lovfesta rett til nødvendig hjelp.

Det er dessverre meir omsorgssvikt enn me kanskje heilt er villige til å ta inn over oss. Me skal ikkje snakka med mange barn med røynsler frå barnevernet for å sjå at det er altfor mange som får hjelp for seint, som får for lite hjelp, eller ikkje hjelp i det heile, og at mange av barna har opplevd at dagens lov i praksis heller medfører foreldrevern snarare enn barnevern. Foreldra har t.d. innsynsrett i saksdokumenta, noko som kan by på store utfordringar for at ungane skal tora å fortelja historia si.

Å gjera barnevernlova til ei rettslov vil sjølvsagt ikkje løysa alle utfordringane i barnevernet. Å gje barn ein sjølvstendig rett til hjelp og ikkje berre vera prisgjevne plikta til barnevernet vil likevel utan tvil sikra utsette barn betre vern enn i dag.

Faren er at det i praksis dessverre for ofte skjer at det vert foreldrevern framfor barnevern, og den er unødvendig stor. Å få gjort barnevernlova til ei rettslov her og no i dag ville verkeleg ha vareteke arven frå Johan Castberg – det er nøyaktig 100 år sidan Stortinget vedtok dei banebrytande Castbergske barnelover. Det skjer dessverre ikkje.

Eg les og høyrer likevel kommentarane frå fleirtalet i komiteen slik at dei i prinsippet er samde med Venstre i sak, men at dei ønskjer å sjå det i samanheng med gjennomgangen av lova. Ministeren seier det same i klartekst i brevet til komiteen.

Sidan alt tyder på at det eigentleg er fleirtal for rettigheitsfesting av barnelova, og at lovutvalet no får dette som oppdrag, ber eg òg om, og forventar, at dei subsidiært – om dei likevel skulle konkludera med at dei ikkje tilrår rettsfesting av lova – drøftar og konkret føreslår korleis dette lovteknisk kan løysast, slik at Stortinget i neste omgang ikkje taper unødvendig tid på nok ein omgang i departementet.

Kirsti Bergstø (SV) [11:42:27]: Det er nødvendig å fortsette arbeidet med å styrke barnevernet. Det er nødvendig å fortsette arbeidet med å sørge for at det er nok trygge, faglig kompetente voksne som både har tid og tåleevne til å stå i utsatte barns hverdag og gjøre noe med den. Men det er ikke nok å styrke barnevernet og tiltak; vi er også nødt til å styrke barns rettigheter. Derfor vil jeg takke forslagsstillerne for å fremme forslaget, og jeg oppfatter også at det er en bevegelse på feltet. Og det er svært gledelig fordi det trengs, det er nødvendig.

Både Raundalen-utvalget, plateutvalget, Befring-utvalget, FNs barnekomité, Barneombudet og en hel rekke høringsinstanser anbefaler å gjøre barnevernloven til en rettighetslov, og dette er tunge barnefaglige instanser som absolutt er verdt å lytte til. Hvis vi virkelig ønsker at alle unger skal få den hjelpen de trenger, ja, så er det ikke mulig så lenge foreldre kan motsette seg å la barnet få hjelp. Da vil barn kunne leve i uholdbare situasjoner og faktisk ikke få den hjelpen de trenger og har rett på. Rettighetsfesting vil bidra til å klargjøre og styrke barnets posisjon, både rettslig og ikke-rettslig. Det vil være et kraftig signal om at barnet skal tas på alvor, og at det som subjekt i eget liv både skal ses og høres.

FNs barnekomité anbefaler i sin siste rapport til Norge at barn gis rett til å henvende seg til barnevernet uavhengig av samtykke fra foreldrene. Komiteen er bekymret over at barn er avhengige av å få samtykke fra foreldrene før de kan hjelpe et barn som har behov for barnevernstjenester. I dag er det dessverre slik at mange unger som helt klart kunne profittert på hjelp fra barnevernet, må vente til vanskene deres blir så store at omsorgsoverdragelse, eller det å flytte ut hjemmefra, er et alternativ. En lovfesting av retten til barnevernstjenester vil være et steg på veien mot å gi barn rett til hjelpetiltak, også i de tilfellene der foreldrene motsetter seg dette. Det vil være en avgjørende del i forebyggingsarbeid, og det vil også på sikt kunne bidra til reduksjon i antallet omsorgsovertakelser. Barn som trenger det, må ha rett til hjelp når de trenger det.

De foreslåtte endringene i barnevernloven er gode og vil styrke barn og unges rettigheter, men de tar ikke steget fullt ut. SV jobber for at barnevernloven blir en rettighetslov, slik at barns rett til beskyttelse blir lovens grunnleggende prinsipp. Derfor er bevegelsen på feltet gledelig.

Statsråd Solveig Horne [11:45:57]: I likhet med foregående talere ønsker jeg også å takke forslagsstillerne for et stort engasjement på et viktig felt om hvordan vi kan gi bedre hjelp og beskyttelse til de barna som trenger hjelp fra barnevernet.

Det er viktig at vi har en åpen og konstruktiv dialog om hvilke virkemidler som kan være de beste for å sikre at vi ivaretar barn på best mulig måte.

Barnevernloven inneholder allerede i dag både plikter for det kommunale barnevernet og prosessuelle rettigheter for barn og foreldre. Vi har lovfestede tidsfrister for vurdering og gjennomføring av meldinger, undersøkelser og tiltak, og barnevernstjenesten har plikt til å følge opp og evaluere de tiltakene.

Jeg har også lyst til å nevne barns rett til medvirkning, familienes rett til å klage dersom de får avslag på søknad om hjelpetiltak, regler om rettigheter under opphold i barnevernsinstitusjon og at alle parter har rett til gratis advokatbistand i tvangssaker. Barn og foreldrene som mener at barnevernstjenesten ikke oppfyller pliktene sine, kan klage til Fylkesmannen. Jeg har også lyst til å minne om at loven pålegger kommunene å sørge for de bevilgningene som er nødvendige for å yte tjenester og tiltak som følger av barnevernloven.

Jeg er også veldig glad for at det i 2014 kom endringer i loven som ytterligere styrket rettssikkerheten til barn i barnevernet. Et viktig krav er at alle tiltak og tjenester som barnevernet tilbyr, skal være forsvarlige, og at barns rett til medvirkning blir styrket.

Det er nå presisert i loven at retten til medvirkning gjelder i alle forhold som berører barnet, og at det skal tilrettelegges for samtaler med barnet. Barnevernstjenesten må også dokumentere hvordan barnets rett til medvirkning har blitt ivaretatt, og det er også innført en ordning med tillitsperson.

Jeg har også lyst til å nevne proposisjonen om utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak som nå ligger til behandling i Stortinget. Jeg mener at den loven som ligger der, også er med på å styrke barns rettigheter.

Som dere vet, har regjeringen nylig nedsatt et barnevernlovutvalg, et utvalg som er bedt om å foreta en språklig, teknisk og strukturell forenkling av hele barnevernloven, tilpasset den generelle utviklingen som har skjedd i samfunnet. Et annet vesentlig formål er at loven skal bli enklere å forstå, for god tilgjengelighet er en god måte å styrke rettsikkerheten til barna og familiene.

Barnevernlovutvalget er bedt om å vurdere og å se på om barnevernet er et egnet område for rettighetsfesting, og dette har, som flere har vært inne på, også blitt vurdert av andre utvalg.

Lovendringen vil bl.a. gi barnevernet mulighet til å sette inn tilsyn i hjemmet før situasjonen er blitt så alvorlig at omsorgsovertakelse er nødvendig.

Det lovutvalget som nå er satt ned, skal legge fram sin utredning i midten av august 2016. Jeg ser fram til å få de vurderingene og de forslagene som lovutvalget kommer med på dette området, fordi utredningen vil bli et viktig utgangspunkt både i vår vurdering og i den offentlige debatten.

Jeg mener det er for tidlig å konkludere i spørsmålet om rettighetsfesting. Barnevernlovutvalget vil imidlertid gi et nytt og viktig bidrag i diskusjonen, og jeg tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til endringer når lovutvalget har lagt fram sin vurdering.

Selv om det har vært flere utvalg som har sett på dette og kommet med en anbefaling om å gjøre barnevernloven til en rettighetslov, er det første gang at det blir satt ned et utvalg som skal se på hvordan dette kan virke i loven. Dette er det viktig å ha med oss, for det viktigste her er jo at barn som trenger hjelp, får den hjelpen de har krav på til enhver tid, og slik det er nå, ser vi altfor ofte at de rettighetene som de har i dag, ikke alltid blir oppfylt. Om det er rette veien å gå å rettighetsfeste loven og hvordan vi kan klare å få det inn i loven slik at det blir til hjelp for barna, blir det viktig at barnevernlovutvalget ser på.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Breivik (V) [11:51:02]: Takk til ministeren for ein god gjennomgang og for det som eg oppfattar er eit grunnleggjande tungt engasjement for feltet.

Det eg hadde håpt at ministeren skulle gje litt respons på, var avslutninga mi i hovudinnlegget om utvalet subsidiert – uavhengig av kva dei måtte konkludera med på hovudspørsmålet om rettsfesting eller ikkje – kjem med ei drøfting og konkret forslag til korleis det lovteknisk kan løysast etter barnevernlova for rettsfesting.

Statsråd Solveig Horne [11:51:56]: Av og til når en har for mye papir med seg opp på talerstolen, går det litt i surr. Det er selvfølgelig viktig for meg å svare på utfordringen fra representanten Breivik. Jeg tar det nesten som en selvfølgelighet at barnevernlovutvalget kommer med den tilbakemeldingen som representanten etterlyser. Utvalget har blitt bedt om å vurdere om barnevernet er et egnet område for rettighetsfesting, og drøfte i hvilken grad rettighetsfesting faktisk vil kunne gi bedre tjenester. Utvalget skal videre utrede alternativer som viser hvordan en slik rettighetsfesting eventuelt kan reguleres i barnevernloven, herunder hvilke situasjoner som bør utløse rettigheter, og hva det skal bestå i, samtidig som barnevernstjenestens faglige skjønn ivaretas. Jeg ser fram til at barnevernlovutvalget faktisk tar dette temaet på alvor og ser på hvordan det kan plasseres i loven, og at det også kommer med forslag som det blir viktig at Stortinget tar opp til diskusjon når vi har overlevert det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.