Rasmus Hansson (MDG) [09:00:45]: (ordfører for saken): Formålet med Arktisk råd er å fremme samarbeid mellom de arktiske statene og arktiske urfolksorganisasjoner, særlig innen bærekraftig utvikling og miljøvern.

Arktisk råd er den eneste felles arenaen for politisk samarbeid på ministernivå for de åtte arktiske nasjonene, og jeg har personlig hatt gleden av å følge Arktisk råd helt fra den spede begynnelsen opp mot Rovaniemi-samarbeidet osv. i 1996 og sett hvilken betydelig utvikling rådet har hatt med tanke på ressurser, organisering og politisk betydning.

I innstillingen til denne saken, hvor komiteen er godt samlet, vil vi derfor understreke at Arktisk råd er svært viktig både for de fagfeltene rådet har direkte ansvar for, og som møteplass for dialog og gradvis utvikling av samarbeid om andre arktiske spørsmål. Samtidig er Arktisk råd altså et høynivåforum, og beslutninger i rådet fattes ved konsensus. Det er folkeretten og de folkerettslige forpliktelsene som utgjør det rettslige rammeverket for forvaltningen av nordområdene, og det er bred internasjonal enighet om at FNs havrettskonvensjon utgjør det viktigste folkerettslige grunnlaget for Polhavet.

Komiteen er tilfreds med at Arktisk råd ifølge Riksrevisjonen bidrar reelt til å styrke samarbeidet mellom landene og øke kunnskapen om sentrale saksfelt, særlig om miljø- og klimaendringer i Arktis. Men Riksrevisjonen finner samtidig at organiseringen av Arktisk råd ikke er hensiktsmessig, og at styringen av arbeidet til dels er mangelfull. Blant annet har Arktisk råd ikke lagt nok til rette for urfolks deltakelse i rådets arbeid. Det viser seg også å være svakheter ved koordineringen og oppfølgingen av det norske arbeidet knyttet til rådet.

Riksrevisjonen mener derfor det er betydelig potensial for mer effektivt samarbeid og utnyttelse av rådets ressurser dersom det blir enighet i rådet om bedre koordinering og mer forutsigbar finansiering av arbeidet. Komiteen tar til etterretning Utenriksdepartementets svar på akkurat dette, og forutsetter at statsråden følger opp Riksrevisjonens merknader som angitt.

Komiteen har også merket seg at Riksrevisjonen i denne undersøkelsen ikke drøfter direkte den faktoren som kanskje i størst grad påvirker Arktisk råds muligheter til å levere på formålet, nemlig forholdet mellom Arktisk råd og deltakernasjonenes tyngste politiske interesser. Det er de økonomiske driverne bak politisk, økonomisk og annen utvikling, miljø- og klimasituasjonen og andre forhold i Arktis. Disse interessene er ikke, eller bare indirekte, en del av Arktisk råds ansvar og arbeid.

Rådets muligheter til reell påvirkning på bærekraftig utvikling og klimautvikling i Arktis begrenses sterkt av dette. For Norges vedkommende er bl.a. oljevirksomhet, fiskeri og skipsfart lite berørt av Arktisk råds arbeid, selv om disse interessene er blant de mest styrende for norsk arktispolitikk.

Riksrevisjonen påpeker svak involvering fra andre fagdepartementer enn Klima- og miljødepartementet. Dette kan være en konsekvens av at regjeringen i liten grad har ønsket at Arktisk råd skal engasjere seg på områder som angår vitale norske ressursinteresser. Utenriksdepartementet bekrefter i sitt svar behovet for bedre koordinering av norske aktører, men begrenser seg foreløpig til å vurdere hvordan samordningen med berørte departementer kan forbedres.

Ved behandlingen av denne saken har derfor en samlet komité konkludert med at Riksrevisjonens undersøkelse tyder på at Norge med fordel kan avklare bedre de forventningene vi har om hva Arktisk råd skal være, og hvilke resultater rådet forventes å levere. Det er ikke hensiktsmessig å skape forventninger om at Arktisk råd skal bidra til mer konkret samarbeid og større resultater på viktige fagfelt enn det som er realistisk med de gitte forutsetningene for rådets arbeid. Dersom samarbeidet ikke etter hvert også utvides til tyngre politikkområder, vil Arktisk råd sannsynligvis etter vår mening også i framtiden ha en begrenset evne til å levere konkret og målbart på samarbeid som urfolksrettigheter, bærekraftig utvikling og miljøvern. Det begrenser ikke nødvendigvis Arktisk råds viktighet på andre områder, men det vil være en viktig avklaring i forhold til de forventninger vi kan ha til rådet.

For øvrig slutter komiteen seg til Riksrevisjonens anbefalinger.

Gunvor Eldegard (A) [09:05:46]: Eg syner òg til innlegget frå saksordføraren, då komiteen er samd i alle merknadene i denne saka.

Norske myndigheiter understrekar at Arktisk råd er det leiande politiske organet for arktiske spørsmål og det viktigaste forumet for å drøfta felles utfordringar.

Utanriksdepartementet har det overordna ansvaret for gjennomføringa og koordineringa av nordområdepolitikken, inkludert det internasjonale samarbeidet i Arktisk råd. Departementet har dermed også ansvaret for å koordinera den norske deltakinga i Arktisk råd med dei ansvarlege sektordepartementa.

Riksrevisjonen har undersøkt styresmaktene sitt arbeid med Arktisk råd. Føremålet med undersøkinga har vore å vurdera norske styresmakter sitt arbeid med Arktisk råd og belysa korleis dei arbeider med dei områda som Arktisk råd trekkjer fram som sentrale, gjennom rådet sine anbefalingar til medlemsstatane. Revisjonen inneheld i tillegg forhold om det mellomstatlege arbeidet i Arktisk råd. Undersøkinga omfattar perioden frå opprettinga av Arktisk råd i 1996 og fram til medio 2014.

Undersøkinga er faktisk òg ein del av ein multilateral revisjon av Arktisk råd, der riksrevisjonane frå både Danmark, Noreg, Russland, Sverige og USA har delteke. Riksrevisjonane i Canada og Finland har vore observatørar. Dette er eit arbeid som i si tid vart initiert i fellesskap av russisk og norsk riksrevisor.

Rapporten finn at Arktisk råd har bidrege til å styrkja samarbeidet i Arktis og til å auka kunnskapen om sentrale saksfelt, særleg om miljøet og klimaendringane i Arktis. Dei finn òg at organiseringa av Arktisk råd ikkje er hensiktsmessig, og at styringa av arbeidet er mangelfull når det gjeld både prioritering, finansiering og rapportering. Dei skriv vidare at Arktisk råd ikkje i tilstrekkeleg grad har lagt til rette for urfolk si deltaking i rådets arbeid, og at det er svakheiter ved koordineringa og oppfølginga av det norske arbeidet knytt til Arktisk råd.

Det er positivt at Arktisk råd bidreg til å styrkja samarbeidet mellom landa, og at dei klarar å auka kunnskapen om sentrale saksfelt, spesielt om miljøet og klimaendringane i Arktis. Føremålet med Arktisk råd er å fremja samarbeid mellom dei arktiske statane og arktiske urfolksorganisasjonar, særleg innan berekraftig utvikling og miljøvern. Rådet er faktisk den einaste arenaen for politisk samarbeid på ministernivå for alle dei åtte arktiske nasjonane og har utvikla seg betydeleg med tanke på både ressursar, organisering og politisk betyding. Rådet er viktig for dei fagfelta dei har direkte ansvar for, men også som møteplass for dialog og gradvis utvikling av andre arktiske spørsmål.

Arktisk råd har utarbeidd åtte ministererklæringar med anbefalingar til bl.a. medlemsstatane, der anbefalingane byggjer på denne kunnskapen. Arktisk råds anbefalingar er ikkje folkerettsleg forpliktande, men det er etter Riksrevisjonens vurdering viktig at dei arktiske statane samla, også gjennom rådet, kan visa at dei tek ansvar for å sikra ei berekraftig utvikling i Arktis.

Undersøkinga syner vidare at kunnskapen som er skaffa fram av Arktisk råd, har vorte brukt i innspel om vidare utvikling av anna internasjonalt samarbeid og internasjonale konvensjonar på ulike område. Gjennom dokumentasjon av effektar av langtransportert forureining i Arktis har rådet f.eks. spela ei vesentleg rolle i utviklinga av regionale og globale løysingar for å redusera utslepp av miljøgifter og tungmetall. Arktisk råds dokumentasjon av dei betydelege klimaendringane i Arktis har òg vore veldig viktig kunnskap i FNs klimapanel.

Eg synest det er positivt at det samiske folket har tilgang til Arktisk råd gjennom at Utanriksdepartementet her heime inkluderer dei. Dersom andre urfolksgrupper ikkje vert inkluderte av sine eigne land, meiner eg at rådet må ta initiativ til at det vert gjort noko.

Arktis og nordområda er viktige for oss. Det er viktig for klimaet, det er viktig for miljøet, og det er viktig for eigarskapet til Arktis. Difor er det viktig at Noreg som nasjon engasjerer seg sterkt i rådet.

Eirik Sivertsen (A) [09:11:22]: La meg starte med noe som siste taler var inne på, nemlig at denne undersøkelsen er en del av en multilateral revisjon av Arktisk råd, initiert av Russland og Norge i sin tid. Og la meg få lov til å rose Riksrevisjonen for å ha bidratt til å lage en internasjonal multilateral revisjon som undersøker både Arktisk råd og hvordan Arktisk råd jobber, og også at enkelte lands riksrevisjoner har gått i dybden og sett på praksis i det enkelte land og hvordan de følger opp funnene.

Jeg hadde gleden av å høre den amerikanske riksrevisjonen presentere sine funn i november i Washington, og konklusjonene derfra er ganske like og har mange fellestrekk med hva den norske riksrevisjonen har funnet for norsk oppfølging av disse avtalene og Arktisk råds virksomhet.

En revisjon er jo i seg selv tilbakeskuende, så jeg tenkte jeg skulle knytte noen kommentarer til dette som ikke bare er tilbakeskuende, men også hvordan vi skal bevege oss framover på bakgrunn av de erfaringene vi har gjort oss så langt.

Riksrevisjonen peker i hovedsak på at Arktisk råd har bidratt til å styrke det arktiske samarbeidet, og at det har bedret kunnskapen i regionen. Jeg vil bruke et sterkere ord: Jeg vil slå fast at Arktisk råd har vært en suksess for Norge. Rådet ble etablert i 1996. Det feirer til neste år 20 år som et forum for det sirkumpolare samarbeidet i hele Arktis. Utgangspunktet var et miljøvernsamarbeid og en videreføring av det som kaltes The Arctic Environmental Protection Strategy, som også ble utvidet til å omfatte bærekraftig utvikling. Samarbeidet har etter hvert fått stadig mer fokus på klimaendringene og de store konsekvensene det kan få i Arktis og nordområdene. Men i dag omfatter samarbeidet i Arktisk råd i tillegg til klima og miljø også skipsfart, helhetlig forvaltning, olje- og gasspørsmål, turisme, utdanning, forskning, helse og spørsmål knyttet til økonomisk og kulturell aktivitet. Arktisk råd er også det eneste sirkumpolare og det ledende politiske organet for arktiske spørsmål.

Det er også grunn til å understreke at etter den siste utvidelsen med observatører sitter nå 20 land, hvis man inkluderer EU, rundt bordet, og det representerer i overkant av to tredjedeler av de økonomiske størrelsene globalt.

Det er min oppfatning at samarbeidet innenfor Arktisk råd over årene stadig har blitt styrket. Rådet har bidratt til å sette viktige problemstillinger på dagsordenen, ikke minst miljø og klima, som jeg var inne på, men også på områder som skipsfart, olje, gass og turisme.

Når det gjelder skipsfart, ser vi i disse dager at vi også får en polarkode. Det har vært et viktig tema i Arktisk råd. Det er inngått bindende avtaler, først i 2011 om søk og redning, som er viktig for utvikling i nordområdene. Det ble supplert i 2013 ved en samarbeidsavtale om beredskap og respons ved oljeforurensning til havs i Arktis, og vi har fått etablert et permanent sekretariat i Tromsø. Det er nå oppe og går for fullt og vil bidra til å rette på noen av de utfordringene som Riksrevisjonen har pekt på.

De sentrale utenrikspolitiske målene i nordområdepolitikken har for Norge for det første vært å trygge fred, stabilitet og forutsigbarhet. Det har vært å sikre en helhetlig økosystembasert forvaltning som tar vare på naturmangfoldet, og som gir grunnlag for en bærekraftig utnyttelse av ressursene. Det har vært å styrke det internasjonale samarbeidet og den internasjonale rettsorden. Og det har vært å styrke grunnlaget for sysselsetting, verdiskaping og velferd i hele landet gjennom regional og nasjonal satsing, i samarbeid både med partnere fra andre land og med berørte urfolk. I så måte har Arktisk råd vært et uunnværlig verktøy for nasjonen Norge.

Men det har skjedd store endringer i perioden fra 1996, både knyttet til klimaspørsmålet og kunnskapen om det og knyttet til oppmerksomheten og mulighetene som har bydd seg i nordområdene. Denne utviklingen har ikke Arktisk råd nødvendigvis hengt med i, og som Riksrevisjonen er inne på, har man fremdeles mye av den opprinnelige strukturen.

Jeg er glad for at amerikanerne, som nå har overtatt formannskapet i Arktisk råd, har satt diskusjonen om Arktisk råd og organiseringen på dagsordenen, og vil ta opp de spørsmålene som både norsk riksrevisjon og også de andre riksrevisjonene har vært inne på, om hvordan man organiserer dette for å møte de utfordringene vi står overfor i dag, og om vi kan utnytte ressursene bedre.

Samtidig mener jeg det er helt essensielt å ta inn over seg at det grunnlaget som arbeidsgruppene og de ulike «task forces» under Arktisk råd har frambrakt når det gjelder kunnskap, har vært helt avgjørende for vår forståelse av hvordan Arktis fungerer i en internasjonal sammenheng, både klimamessig og ikke minst med tanke på konsekvensene av klimaendringene i Arktis. Dette er faglige vurderinger som er ledende på sine felt i verden, og som har vært helt avgjørende for at man har fått forståelse for at Arktis spiller en nøkkelrolle i den globale forståelsen av klimaendringene.

Komiteen har noen passuser, som saksordføreren også var inne på, om at vi i større grad burde avklare forventningene om hva Arktisk råd skal være, og hvilke resultater man kan forventes å levere. Det kan jeg for så vidt være enig i, men jeg har også lyst til å understreke, og det er jeg sikker på at utenriksministeren vil være enig i, at vi kan ikke bare sitte tilbakelent og la det være et ansvar for de andre landene. Hvis vi ønsker å avklare forventninger, hvis vi fortsatt ønsker å ha Arktisk råd som et viktig verktøy for å ivareta norske interesser i nordområdene og i Arktis, må vi skape den situasjonen selv. Det innebærer en aktiv politisk virksomhet, det innebærer en klar politisk agenda, og det må norske myndigheter følge opp.

Jeg skal avslutte med at et særlig kjennetegn og det som er en spesiell karakteristikk ved Arktisk råd, er at helt fra starten av har urfolk vært inkludert i arbeidet – ikke bare inkludert, de har sittet rundt beslutningsbordet sammen med de arktiske statene. Det er ikke bare et særlig kjennetegn som andre internasjonale organer som har urfolk i sitt område, burde la seg inspirere av, f.eks. Nordisk råd, men det har også vært en del av grunnlaget for den suksessen Arktisk råd har når det gjelder å ha legitimitet for hvilke spørsmål som blir satt på dagsordenen. Jeg deler bekymringen for muligheten for deltakelse for urfolk. Én ting er det samiske folk, som har relativt gode forutsetninger for å delta, men la meg få si at også der, med økende omfang av arbeidet i Arktisk råd, strekker den gruppen sine ressurser med hensyn til mulighetene, og det er grunnlag for å diskutere behovet for bedre finansieringsordning. Men også de andre urfolkene har utfordringer, og det er et spørsmål som står på dagsordenen i Arktisk råd, og som Norge også bør engasjere seg i og støtte opp under.

Utenriksminister Børge Brende [09:20:07]: Det overordnede målet for Norge med det arktiske samarbeidet er å sikre fredelig, forutsigbar og stabil utvikling i Arktis.

Da rådet ble opprettet i 1996, fantes det ikke noe særskilt samarbeid mellom regjeringene i de åtte arktiske landene. I dag har vi et utstrakt samarbeid om en rekke tema, som flere representanter har vært inne på, der urfolk er sentrale deltakere. Flere land i verden ser på Arktisk råd som et godt eksempel på et fremtidsrettet regionalt samarbeid. Jeg er glad for at Riksrevisjonen anerkjenner Arktisk råds sentrale funksjon i å styrke samarbeidet og kontakten mellom de arktiske statene.

Gjennom det faglige arbeidet i arbeidsgruppene i Arktisk råd har vi også fått mye kunnskap om særlig klima- og miljøendringene i Arktis. Disse temaene var hovedprioriteten til statene i Arktisk råd i de første årene. Og det er fortsatt sentralt: På ministermøtet i Canada i Iqaluit i april ble vi bl.a. enige om en handlingsplan for reduksjon i utslipp av sot og metan, ikke minst med et viktig innspill – den store klimakonferansen i Paris i desember i år, COP 21.

Norge har også arbeidet for å få økonomisk utvikling høyere på dagsordenen i Arktisk råd. I fjor høst tilrettela Arktisk råd for at næringslivsrepresentanter fra de arktiske statene opprettet Arctic Economic Council. På initiativ fra rådet er det siden 2011 blitt fremforhandlet to avtaler: avtalen om søk og redning og avtalen om økt oljevernberedskap.

USA overtok formannskapet for noen uker siden, og vi må gripe denne anledningen til ytterligere å styrke det arktiske samarbeidet. USA har satt dette høyt på dagsordenen, og i Arktisk råd er Norge nå i førersetet, sammen med de øvrige arktiske statene, på viktige, prioriterte områder. På mange områder setter Norge standarden i Arktis, innenfor bl.a. miljø. Det skal vi fortsette med, i tråd med norske interesser. Derfor trapper vi opp samarbeidet med USA om arktiske spørsmål generelt og det amerikanske formannskapet om Arktisk råd spesielt, som nevnt, bl.a. innenfor klima- og havspørsmål.

Etter påtrykk fra Norge er det blitt enighet om å flytte urfolksorganisasjonenes sekretariat til Tromsø for å samlokaliseres med Arktisk råds sekretariat. Vi forventer at dette vil bidra til å gjøre urfolkenes deltakelse i rådet mer effektiv. Opprettelsen av Arktisk råds sekretariat i 2013 har også gjort at rådet som helhet er blitt mer profesjonelt, effektivt, forutsigbart og mindre avhengig av kapasiteten til det enhver tid sittende formannskapet.

Jeg er enig med representanten Eirik Sivertsen når han oppsummerte med at Arktisk råd har vært en suksess både når det gjelder det overordnede multilaterale samarbeidet, og når det gjelder innhenting av kunnskap om miljø- og klimatilstanden i Arktis. Dette er da også Riksrevisjonens konklusjon, så langt jeg kan forstå. Arktisk råd har altså vært godt organisert for å betjene medlemmenes hovedinteresser i årene som er gått siden opprettelsen i 1996.

Jeg er enig med Riksrevisjonen i at det er mulig å effektivisere rådets arbeid ytterligere med hensyn til både koordinering av arbeidsgruppene, finansiering og kommunikasjon. Det var bl.a. derfor Norge arbeidet for at Arktisk råd skulle få sitt eget sekretariat. Og som sagt, det ble etablert i 2013, og vi begynner å se resultatene av dette nå. Jeg vil sammen med de andre arktiske statene søke konsensus om gode løsninger som vil bidra til økt forutsigbarhet og effektivitet i tiden fremover.

Riksrevisjonen mener videre at Arktisk råd ikke har lagt godt nok til rette for urfolks deltakelse. Det arktiske samarbeidet kjennetegnes av urfolkenes spesielle plass. Det så ikke minst de av oss som var i Iqaluit i Canada, hvor vi spilte veldig på lag med urfolk, og sametingspresidenten var også en del av den norske delegasjonen. Men når det er sagt, er samarbeidet i Arktisk råd svært omfattende. Det krever betydelige ressurser hva gjelder både kompetanse, finansiering og personell. Regjeringens syn er at de arktiske statene selv bør sørge for finansiering av egne urfolks deltakelse i det arktiske samarbeidet. Regjeringen støtter Samerådet økonomisk for å sikre deres deltakelse i ulike fora. I tillegg til dette har regjeringen også et nært samarbeid med Sametinget innenfor arktiske spørsmål.

Riksrevisjonen tar også opp at det er svakheter ved koordineringen og oppfølgingen av det norske arbeidet i Arktisk råd. Utenriksdepartementet har på denne bakgrunn allerede gjennomgått våre rutiner for å se hvordan vi bedre kan koordinere og følge opp det nasjonale arbeidet med Arktisk råd. Blant annet er det etablert skriftlige prosedyrer for embetsmannsmøtene i rådet, og halvårlige samordningsmøter for forvaltningen er innført.

Jeg er også opptatt av en god dialog med Stortinget i arktiske spørsmål. På den halvårlige nordområdedialogen for to dager siden tok flere av representantene opp viktigheten av at miljøgifter forblir høyt på agendaen i Arktisk råd. Dette synet deler jeg fullt ut og vil selvsagt følge opp i det viktige arbeidet som nå skal gjøres innenfor også dette feltet fremover. Arktisk råds arbeid med miljøgifter er et godt eksempel på hvordan rådet bringer kunnskap om Arktis til andre internasjonale prosesser. Arktisk råd har bidratt til utformingen av internasjonale avtaler og konvensjoner, f.eks. Minamata-konvensjonen om kvikksølv. Arktisk råds arbeid er også viktige innspill til forbedringen av eksisterende konvensjoner, slik at de på best mulig måte ivaretar miljøet i Arktis.

Regjeringen ønsker et kontinuerlig fokus på hvordan vi kan styrke Arktisk råd. Riksrevisjonens analyse vil være et viktig verktøy vi bør nytte i dette arbeidet.

Ti slutt: Det er nyttig å minne om hva Arktisk råd ikke er. Det er ikke et ressurs- og forvaltningsorgan, ei heller et folkerettslig forpliktende samarbeid. Kontroll- og konstitusjonskomiteen formulerer dette godt i sine merknader i innstillingen når den påpeker at de viktigste driverne for politisk og økonomisk utvikling ikke, eller bare indirekte, er en del av Arktisk råds ansvar og arbeid. Det betyr ikke at Arktisk råds arbeid ikke er viktig, men at vi må erkjenne at rådet er unikt i sin form og sitt virke i forhold til andre internasjonale fora.

Komiteen konkluderer med at det er viktig at vi avklarer forventninger om hva Arktisk råd faktisk skal være, og hvilke resultater rådet kan forventes å levere. Det slutter jeg meg til, og jeg håper at denne debatten vil bidra også til nettopp det, at vi er klare på hva vi kan forvente. Da blir også målleveringen mye enklere fremover, fordi man har satt seg realistiske mål for et viktig organ som Arktisk råd.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Rasmus Hansson (MDG) [09:28:04]: Jeg takker utenriksministeren for en god redegjørelse og en god bekreftelse på at han ønsker å følge opp de rådene som komiteen har gitt, på basis av Riksrevisjonens undersøkelse.

Arktisk råd startet som et miljøsamarbeid. Miljøvern har hele tiden vært et hovedredskap, og kanskje framfor alt for Norge, som utenriksministeren var inne på, hvor ikke minst et program som Arctic Monitoring and Assessment Programme har vært et hovedredskap for å posisjonere Norge i Arktisk råd-samarbeidet. Utenriksministeren nevnte bl.a. arbeidet med miljøgifter som ett resultat av dette. Samtidig er det en utfordring for Arktisk råd at rådet produserer kunnskap, men i mindre grad anvender kunnskap.

Kan utenriksministeren trekke opp noen linjer for hvordan Norge tenker seg videre bruk av både Arctic Monitoring and Assessment Programme spesielt og miljødata generelt som et redskap i sitt Arktisk råd-samarbeid?

Utenriksminister Børge Brende [09:29:18]: Først vil jeg også si til saksordføreren at det har vært en nyttig prosess, og departementet har studert nøye de merknadene som er kommet, og Riksrevisjonens rapport, som jeg redegjorde for.

Når det gjelder arbeidet for miljøet i nord og i Arktis, har dette vært et prioritert område for Norge siden Arktisk råd ble initiert. Alt godt miljøarbeid og klimaarbeid, arbeid for å begrense spredning av miljøgifter, «gresshoppeeffekt» o.l., må ha basis i kunnskap, ha basis i god oversikt over hva som faktisk skjer. Så det å ha god observasjon, godt dokumenterte kunnskaper og fakta som basis for arbeidet knyttet til klimaendringene – som skjer med dobbelt så stor hastighet i Arktis som ellers – miljøgifter o.l., at dette er faktabasert og forskningsbasert, er vesentlig fremover for å kunne ha gjennomslag i disse prosessene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1.