Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [14:08:57]: (ordfører for saken): Investeringsproposisjonen som Stortinget i dag har til behandling, omfatter seks nye investeringsprosjekter. Proposisjonen inkluderer i tillegg en endring i et allerede godkjent prosjekt samt informasjon om noen øvrige prosjekter.

Stortinget inviteres til å gi sin tilslutning til kostnadsrammen for tre nye bygge- og anleggsprosjekter. På Ørland flystasjon bes det om godkjenning av nytt vedlikeholdsbygg og ny hovedinfrastruktur for kampflyet F-35 og på Bardufoss flystasjon om godkjenning for bygging av ny brannstasjon. På materiellsiden omfatter prosjektene oppgradering av Leopard 2 stridsvogn, kampluftvern til Hæren og mellomløsning for Ula-klassen ubåter. En samlet komité gir sin tilslutning til igangsettelse av de nevnte prosjektene.

Forsvarets investeringer i materiell har store konsekvenser for Forsvarets fremtidige stridsevne. Forsvarets evne til å forsvare landet eller bidra til ulike oppdrag utenfor Norges grenser er ikke noe som kan skrus av og på med en bryter, avhengig av det til enhver tid aktuelle trusselbilde. Anskaffelse av kampsystemer er en tidkrevende prosess, og leveringstiden av et avansert system overlever gjerne flere statsråder og et par forsvarssjefer. Det betyr at Forsvarets planverk må være solid forankret langt inn i fremtiden, slik at det er mulig å fase inn systemer, samtidig som eldre systemer fases ut. Det er ikke akseptabelt at Norge blir stående uten strategisk viktig kapasitet grunnet erstatning av eksisterende systemer.

Samtidig som et kampsystem erstatter et annet, er det viktig å vurdere hvorvidt et mer teknologisk avansert system innenfor et område kan gjøre investeringer innenfor et annet område overflødig. Dersom teknologisk nyvinning medfører at den operasjonelle kapasiteten i et system øker betydelig, bør dette tas hensyn til innenfor andre felter. Skal et system kunne fases inn, må det samtidig bygges tilstrekkelig infrastruktur som gjør mottak av nytt materiell mulig.

Investeringsproposisjonen tar hensyn til disse forholdene. Mens innfasingen av F-35 er i rute, bygges nødvendig infrastruktur som gjør det mulig å ta imot og vedlikeholde kampflyene. Disse to prosjektene har en kostnad på henholdsvis 1 430 mill. kr og 288 mill. kr.

Oppgradering av Leopard 2 stridsvogner er helt sentralt dersom Hæren skal kunne opprettholde sin stridsevne utover 2020. Oppgraderingen betyr at vognene blir å betrakte som et kampsystem gjennom en kombinasjon av vognenes mobilitet, beskyttelsesevne og ildkraft. Kostnadsrammen er i overkant av 2,6 mrd. kr.

Hæren vil videre få kapasitet til å gi direkte luftvernstøtte gjennom anskaffelse av et kampluftvernbatteri. Kostnadene er beregnet til 900 mill. kr. I dette prosjektet er det naturlig at norsk forsvarsindustri spiller en hovedrolle.

Luftvern er den mest vellykkede eksportsatsingen i norsk forsvarsindustri. Forsvaret har siden samarbeidet startet opp for mer enn 30 år siden, anskaffet luftvern fra norsk industri til en verdi av 2 mrd. kr. Norsk industris eksport av luftvern i samme periode beløper seg til om lag 12 mrd. kr. Dette har gitt betydelig nasjonal verdiskaping, store inntekter til staten, innovasjon, teknologiutvikling og mange hundre høyteknologiske kompetansearbeidsplasser i store deler av landet. Mer enn 100 små og mellomstore bedrifter har levert til luftvernprosjektene.

Med dette som bakteppe er det en forutsetning at kampluftvernprosjektet utnytter den nasjonale luftvernkompetansen, slik at norsk industri sikres best mulig grunnlag for å kunne bli hovedleverandør av kampluftvern til Hæren. Det vil både sikre at Hæren får levert sitt kampluftvern med minimal teknisk risiko og styrke norsk forsvarsindustris konkurransekraft i det internasjonale markedet for luftvern.

Sjøforsvarets seks Ula-klassen ubåter nærmer seg slutten på sin tekniske levetid. For å forlenge denne for fire av båtene blir det foreslått å bedre sikkerheten om bord og samtidig skifte ut ukurante deler og anskaffe nye reservedeler. Løsningen er en mellomløsning som har en beregnet kostnad på 529 mill. kr.

Skal Forsvaret sikres nødvendig tilgang på kompetanse, materiell og tjenester, er det viktig å ha en kompetent og konkurransedyktig norsk forsvarsindustri. Utvikling og anskaffelse av forsvarssystemer er dyrt. Det er derfor viktig at disse anskaffelsene settes inn i et bredere samfunnsmessig perspektiv. Skal folk flest gi sin tilslutning til milliardinvesteringer i nytt og stadig mer avansert forsvarsmateriell, er det helt avgjørende at norsk forsvarsindustri gis en sentral rolle, både som systemleverandør, delsystemleverandør og komponentleverandør. Slike leveranser må inngå i de systemene Norge anskaffer, men norske myndigheter må også stille tydelige krav som sikrer norsk forsvarsindustris leveranser, som hele serieproduksjonen av ulike systemer. Det vil gi stordriftsfordeler og sikre norsk forsvarsindustri konkurransekraft.

Innstillingen viser at det er et bredt flertall i komiteen for at det strategiske samarbeidet mellom Forsvaret, forsknings- og utviklingsmiljøene og næringslivet må baseres på Forsvarets behov. Flertallet er også tydelig på at dette samarbeidet bør styrkes og omfatte både nasjonale og internasjonale prosjekter. En aktiv forsvarsindustripolitikk vil bidra til økt verdiskaping i Norge og sikre viktige nasjonale kompetansemiljøer.

Øyvind Halleraker (H) [14:14:16]: Det er behov for tydelige prioriteringer og økte ressurser til Forsvaret. Investeringene vi i dag bevilger midler til, gir en riktig innretning for å sikre den nødvendige moderniseringen og bidrar til å gi Forsvaret økt operativ evne.

La meg først trekke fram midlene til F-35-området på Ørland hovedflystasjon. F-35-prosjektet er den viktigste enkeltstående investeringen vi har. Forsvaret gjennomfører nå viktige prosjekter, herunder skvadronbygg, nytt vedlikeholdsbygg og forlenging av rullebanen. Dette gir prosjektet de viktige oppgraderingene det trenger, og sikrer helhetlig drift og infrastruktur.

Vi gjør også investeringer som er viktige for framtiden til Hæren. Investeringene sikrer en modernisering av de mekaniserte manøverbataljonene på Rena i Østerdalen og Setermoen i Indre Troms. Dette er i tråd med langtidsplanens målsetting om videreutvikling og styrking av dette feltet.

Stridsvogn Leopard er sammen med kampvogn CV-90 spydspissen i det norske landforsvaret. Nå moderniseres disse og vil utgjøre en betydelig kampkraft. Det investeres nå også i mobilt kampluftvernprosjekt til artilleribataljonen i Brigade Nord. Det ble også understreket tydelig for komiteen da vi var på besøk under vinterøvelsen i vinter. Kampluftvernet vil gi direkte luftvernstøtte til brigadens manøveravdelinger.

Samlet sett sikrer disse investeringene aktiviteten på bakken, gir økt stridsevne, utholdenhet og mobilitet og utgjør i sum en troverdig krigsforebyggende terskel. Norsk forsvarsindustri har i en årrekke vært en viktig bidragsyter både til modernisering og teknologi i disse prosjektene, og en fortsatt involvering av forsknings- og utviklingsmiljøene er derfor viktig i framtiden.

Til slutt vil jeg framheve investeringsprosjektet i Sjøforsvaret. Oppgraderingen av fire av de seks ubåtene i Ula-klassen vil sikre tryggheten om bord på disse fartøyene og sikre at de blir holdt operative fram mot 2020. Samtidig legges det opp til en gradvis erstatning med nye ubåter. Ubåtprosjektet vil innebære et strategisk samarbeid mellom Forsvaret, forsknings- og utviklingsmiljøene og industrien. Det blir viktig framover å basere arbeidet på Forsvarets behov, med en industriell målsetting om å sikre en betydelig nasjonal verdiskaping innenfor rammen av framtidige anskaffelser.

Liv Signe Navarsete (Sp) [14:17:17]: Me diskuterer i dag eit viktig tema. Senterpartiet støttar det som ligg inne i proposisjonen, der planlagde investeringar i Forsvaret vert følgde opp.

Forsvarsutfordringa Noreg i dag står framfor, er annleis enn den mange såg føre seg for kort tid attende. Over lang tid såg mange føre seg at Russland var på veg til eit stabilt demokrati. Samtidig peika mange på at integreringa i Europa gjorde krig utenkjeleg. Utviklinga dei siste åra har vist at me ikkje kan ta noko for gitt. Russland har bevega seg i gal retning. Samstundes har tryggleiksbiletet endra seg betydeleg òg i andre delar av verda. Midtausten er eitt døme. Faren for terror i Noreg kan ikkje neglisjerast. Det norske forsvaret må vere førebudd på mange ulike scenario.

Ved sida av det nasjonale forsvaret er det sjølvsagt artikkel 5 i NATO-pakta som er garantien vår for fridom. Forsvarsdebatten har vakse i Noreg det siste året. Fleire personar med lang fartstid i Forsvaret er tydelege på at løyvingane til Forsvaret må aukast, investeringane må aukast, Forsvaret må byggjast vidare opp. Mellom anna kasta Jacob Børresen inn ein brannfakkel då han 16. mars i år åtvara regjeringa om at heile Forsvaret ville bryte saman om det vart krig. Nedbygging av Forsvaret er, slik han beskriv det, ei svekking av den funksjonelle staten og den strukturen heile økonomien og fellesskapen vår byggjer på. Noregs eksistens er i grunnen avhengig av at me har truverdet til å forsvare og handheve suverenitet over det som er territoriet vårt. I det ligg det at investeringane i Forsvaret må aukast.

Medan det kan ta tiår å byggje opp gode forsvarsstrukturar, kan trusselbiletet endre seg i løpet av månader, veker, ja, endåtil dagar. Det er for seint å forsikre huset når det brenn, og det er for seint å kjøpe forsvarsmateriell når ein treng det. Me må investere i materiell me håpar me aldri får bruk for. Langsiktig tenking og planlegging er avgjerande. Langsiktig planlegging ligg òg bak dei investeringane som Stortinget skal ta stilling til i dag, og som Stortinget vil slutte seg til.

Me må alltid leve med eit visst trusselnivå. Me kan ikkje investere oss til total tryggleik. Difor er menneska i Forsvaret så viktige, som me har vore innom tidlegare i dag. Forsvarsviljen er stor i Noreg og representerer ei formidabel kraft. Det kan ikkje kjøpast for pengar. Det kan derimot viktig utstyr som dei same menneska kan bruke til å forsvare land og folk.

Forsvarsvilje må byggjast opp vidare. Her er ikkje minst Heimevernet og vernepliktsinstituttet viktig. Modernisering av forsvarsmateriell må òg byggjast vidare. Difor vert arbeidet med langtidsplanen som me snart skal i gang med, så viktig. Det me vedtek i dag, er resultat av arbeid i den tidlegare langtidsplanen. Det er oppfølging av ei lenge ønskt og vedteken investering. Det er eit ledd i ei naudsynt opprusting – ei opprusting som må intensiverast og byggjast vidare i tida som kjem.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [14:20:43]: Forslagene som legges fram i denne proposisjonen, slår tydelig fast at regjeringa følger opp de behovene som er skissert i langtidsplanen for fortsatt å modernisere Forsvaret.

Som representanten Navarsete var inne på, er det viktig å opprettholde forsvarsevnen også i tider da verden ser roligere ut. Samtidig har vi i det begynnende arbeidet med en ny langtidsplan fått avdekket at behovene, manglene og utfordringene er store mange steder. Blant annet er utfordringene med manglende vedlikehold over tid store, og ikke minst har mange av de utfordringene vi nå ser, vokst fram over lang tid. Proposisjonen inneholder forslag om godkjenning av investeringer i både høyteknologisk materiell og eiendom, bygg og anlegg. Summen er om lag 6,5 mrd. kr.

Proposisjonen inneholder også oppdatert informasjon om kampflybasen på Ørland og behovet for forlengelse av rullebanen. Videre informeres det om investering i medisinsk utrustning til Forsvarets NH90-helikoptre, behovet for ubåtkapasitet etter 2020 og sensorer for militær luftromsovervåkning.

Stortinget vedtok i juni 2012 lokalisering og etablering av hovedbasen for Forsvarets nye kampfly på Ørland. Etableringa av basen er en viktig investering i vår sikkerhet. Nødvendig infrastruktur for mottak av de første flyene må stå klar høsten 2017 for å sikre innfasing av flyene.

Jeg skal ikke legge skjul på at det å bygge kampflybasen på Ørland er en krevende prosess for alle parter. Det er mange faktorer som ennå ikke er fullt ut kjent, og som kan påvirke de løsningene som velges. Det er fortsatt noe usikkerhet med hensyn til hvilket sikkerhetsnivå som skal etableres på basen, sett i lys av endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen og også forhold knyttet til eventuelle kostnadsmessige konsekvenser av reguleringsplanbehandlingen. Jeg er imidlertid trygg på at vi ved å fortsette det gode og grundige arbeidet som nå pågår, får en framtidsrettet nasjonal kampflybase.

I denne proposisjonen legger regjeringa fram forslag til et investeringsprosjekt for bygging av nytt vedlikeholdsbygg til våre kampfly. Vedlikeholdsbygget vil plasseres nært opptil andre operative kapasiteter og simulatormiljøet for maksimal utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Arbeidet planlegges ferdigstilt høsten 2017 og er en forutsetning for at vi skal kunne operere F-35 fra Ørland samme år.

Kampflybasen på Ørland består av en rekke tekniske installasjoner, og for å sikre anleggenes funksjon foreslås det i prosjektet Ny hovedinfrastruktur F-35 å øke kapasiteten på eksisterende infrastruktur og koble nye funksjoner til eksisterende nettverk.

Brigade Nord er Hærens hovedelement i det mobile landforsvaret. Moderne stridsvogner er en forutsetning for å skape framtidsrettede og slagkraftige mekaniserte bataljoner med stor mobilitet, beskyttelse og ildkraft. Regjeringa foreslår derfor at stridsvognene Leopard 2 oppgraderes med nytt rettesystem, nye siktemidler med nattkapasitet og digitalisert ildledningssystem.

Hæren har siden 2004 vært uten luftvern. For å sikre at Brigade Nord opprettholder nødvendig kampkraft, er det viktig å ha tilgang til et motstandsdyktig luftvernsystem. Regjeringa foreslår derfor i denne proposisjonen å anskaffe kampluftvern til Hæren.

De seks ubåtene i Ula-klassen ble tatt i bruk i Forsvaret i perioden 1989–1992. Konklusjonen etter omfattende konseptuelle studier om framtidig ubåtkapasitet tilsier at det er nødvendig å gjennomføre oppdateringer og utskifting av komponenter og å anskaffe reservedeler for å holde våre ubåter teknisk operative fram mot 2025–2028. Regjeringa foreslår derfor å gjennomføre prosjektet Mellomløsning Ula-klassen. Regjeringa fattet i fjor høst en prinsippavgjørelse om nyanskaffelse framfor levetidsforlengelse av ubåter når disse faller for levealderen, men dette er altså en mellomløsning for å holde de eksisterende ubåtene operative.

En konkurransedyktig norsk forsvarsindustri er viktig for Norge. Konkurransedyktige og innovative forsvarsbedrifter bidrar til betydelig verdiskaping i det norske samfunnet. Dette er forhold regjeringa vil være opptatt av, knyttet til en eventuell framtidig ubåtanskaffelse.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er veldig fornøyd med at komiteen slutter seg til regjeringas forslag til investeringer i Forsvaret. Prosjektene er alle sammen viktige bidrag til å opprettholde et troverdig og relevant forsvar i det vi alle vet er en mer krevende sikkerhetspolitisk tid.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Kåre Simensen (A) [14:25:32]: Først vil jeg takke og si meg enig med saksordføreren og andre som har trukket fram viktigheten av å ha en nasjonal, kompetent forsvarsindustri, ikke minst med hensyn til vår operative evne.

Det jeg ønsker å stille spørsmål til statsråden om, gjelder Nordkapp-klassen til Kystvakten, som var langt framme teknologisk da den ble innført for over 30 år siden. Nå begynner levetiden å gå mot slutten, og derfor må vi gjøre noe. Situasjonen i nordområdene forandrer seg konstant, og for å møte de utfordringene som kommer, må vi være best mulig rustet. Derfor ble det i budsjettet for 2013 varslet at vi skulle kjøpe et nytt helikopterbærende og isforsterket fartøy som skulle fases inn i 2016. Mitt spørsmål er da: Hva vil departementet gjøre for å sikre moderne og tilpassede fartøy for Kystvakten i nord?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [14:26:30]: Kystvakten er en veldig viktig kapasitet for Forsvaret og for Norge. De er på patrulje med alt de har av fartøy, stort sett hele tida, og er sånn sett svært viktige – både militært for suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse og som assistanse til sivile myndigheter når det trengs.

Som regjeringa orienterte om i budsjettproposisjonen for 2015, kommer vi til å oppgradere samtlige av Nordkapp-klasse-fartøyene så de holdes operative og kan seile fram til 2020. De ble jo tatt i bruk tidlig på 1980-tallet og er sånn sett meget aldrende fartøyer etter hvert. Det har også vært viktig for oss å understreke at vi nå, når det jo lå inne et forslag om anskaffelse av ett nytt fartøy, ser det i sammenheng med to andre og dermed også har muligheten til å forhandle kontrakter som er gunstigere.

Men de skal altså nå oppgraderes for å holdes seilende fram til 2020.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.