Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Erna Solberg vil møte til muntlig spørretime. Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) [10:01:57]: Arbeid er den røde tråden når vi skal møte noen av de sentrale utfordringene i vår tid – innsats mot voksende ledighet, som nå er i ferd med å bli høyere enn i Tyskland og på vei mot USAs nivå, innsats for å få ned klimautslippene og innsats for integrering av mennesker som har fått opphold i Norge. Vi trenger lederskap på disse områdene for å sette mål og mobilisere innsats, slik at bedriftene skaper flere jobber, at det kommer jobber i virksomheter der klimautslippene er fallende mot null, og at det skapes veier inn i opplæring og kvalifisering til arbeid for mennesker som har vært på flukt, gjennom bl.a. norskopplæring og kvalifisering, slik at de med opphold så raskt som mulig kan bli inkludert, bli bidragsytere, skattebetalere og arbeidstakere. Ikke noe av dette kommer av seg selv. Det kreves lederskap i bedriftene, der innovasjonen skjer og de fleste jobbene skapes, i kommunene og i lokalsamfunnene, som skal bidra til integrering, og hos partene i nærings- og arbeidslivet, som skal spille en viktig rolle for at vi kan gjøre fremskritt.

Jeg etterlyser at regjeringen viser politisk lederskap – mot den voksende ledigheten, for de nye arbeidsplassene – for å nå den formidable utfordringen det er å kutte 40 pst. i klimagassutslippene og for å komme i gang med vellykket integrering. Da budsjettforliket ble klart – på historisk overtid – sist uke, hørte vi fire ulike presentasjoner fra forlikspartiene. Ingen av dem hadde innsats mot ledighet som hovedsak for det de var blitt enige om. Den siste uken har debatten handlet om hvem som hadde påfunnet å innføre en flyseteavgift – pose i fjor, flysete i år.

Mitt spørsmål er: Planlegger statsministeren nye konkrete initiativ for å styrke innsatsen mot den voksende arbeidsledigheten i tiden som kommer?

Statsminister Erna Solberg [10:03:53]: Fra dag én da denne regjeringen tiltrådte, har løftet i norsk konkurransekraft, for å skape fremtidens jobber, vært vår viktigste prioritet. Det er grunnen til at vi har sørget for mer midler til forskning og utvikling. Det har vært et skifte i fokuset på det, som vi også ser i bedriftenes egne investeringer i forskning og utvikling, som økte markant i 2014. Det var et skifte i det bl.a. på grunn av at regjeringen stimulerer mer til det.

Vi er opptatt av nettopp det Jonas Gahr Støre nå sa, nemlig at å skape jobber i fremtiden er svaret på veldig mange av de utfordringene vi står overfor. Vi må skape nye jobber på en annen måte i fremtiden for å bidra til å løse klimautfordringene. Vi må gjøre det for å få til integreringen, og vi må gjøre det fordi vi kommer til å mangle en del jobber fordi det blir mer effektivitet og lavere aktivitet i olje- og gassektoren. Men dette er ikke noe vi begynte med i høst. Vi begynte med det høsten 2013, og begge formålene – klima og omstilling til nye jobber – var høyt prioritert. Det budsjettet vi har lagt frem, er et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling. Det er et budsjett som i bunnen har mer penger til forskning og utvikling, og som har mer penger til å stimulere bedriftene. Vi har lagt frem en skattereform for å stimulere til flere investeringer og nye bedrifter fremover. Vi har en grønn skattekommisjon som snart kommer, for å bidra til vridningen i skattesystemet knyttet til det, og vi har en egen arbeidsgruppe, et eget utvalg, som jobber med grønn konkurransekraft og for å komme med innspill til å sette sammen dette. Men dette er altså ikke noe vi begynte med i høst. Vi begynte høsten 2013. Det er blitt enda større behov for dette. Men det har skjedd et skifte i Norge etter regjeringsskiftet når det gjelder de nye arbeidsplassene og det å løfte konkurransekraften.

Jonas Gahr Støre (A) [10:05:52]: Jeg registrerer at det ikke er planlagt nye initiativ. Det er ikke planlagt nye initiativ for å trekke partene i arbeidslivet med. Ledigheten fortsetter å stige. Mange av de tiltakene regjeringen har satset på, har jo regjeringens egne utredninger vist har begrenset effekt, og treffsikkerheten i de tiltakene som har kommet, kan man i høyeste grad diskutere. Økonomer viser til at en annen innsats, en annen vektlegging i måten fellesskapet bruker sine ressurser på, kan få ledigheten ned. Spørsmålet er jo: Hvordan vil statsministeren tenke på en ledighet som fortsetter å stige, og hvor høy må den bli før hun ser at det er behov for å tenke nytt, å gå nye veier, ta nye initiativ i forhold til den oppskriften som hun har holdt fast ved siden regjeringsskiftet? Vi foreslo bl.a. i vårt budsjett et bedre permitteringsregelverk, som arbeidstakere og arbeidsgivere har etterspurt. Dessuten: flere studieplasser, tiltaksplasser og sterkere satsing på støtte til utvikling av klima- og miljøteknologi. Er dette tiltak som statsministeren kan komme til å vurdere om hun tar nye initiativ mot ledigheten?

Statsminister Erna Solberg [10:06:56]: Budsjettet inneholder flere tiltaksplasser. Budsjettet inneholder store grep for konkurransekraften. Det er litt spesielt å høre at det ikke er noen grep i dette budsjettet, når man vet at det å gjennomføre en skattereform vil løfte investeringene, noe Arbeiderpartiet vanligvis sier er viktig. Men akkurat nå glemmes det at det faktisk er tatt initiativ – det ligger på bordet – og vi har tatt det første store grepet i det budsjettet som kommer for neste år, som bidrar til fremtidsrettede investeringer, og som er nødvendig for gode rammebetingelser i Norge.

Vi bidrar også med mer aktivitet direkte på kort sikt, i tillegg til de store, langsiktige løftene. Men vi har altså rekord når det gjelder forskning, vi har rekord når det gjelder investeringer i samferdselssektoren, og vi har en stor skattereform på gang. Vi tar hensyn ved å løfte investeringene i og ordningene for det grønne skiftet betydelig siden regjeringsskiftet. Men jeg vet at det er én ting som ikke er svaret, og det er å blåse opp de langsiktige offentlige utgiftene – som er svaret Arbeiderpartiet har gitt i sitt budsjett – og å øke skattene. Det er ikke å si ja til fremtidsrettede jobber.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først fra Dag Terje Andersen.

Dag Terje Andersen (A) [10:08:10]: Jeg vil bare for ordens skyld først gjøre oppmerksom på at vårt alternative budsjett ikke er preget av å blåse opp offentlige utgifter, men av å støtte privat næringsliv i en situasjon der ledigheten øker, og få til økt aktivitet.

Da regjeringa overtok, overtok de – det snakket den rød-grønne regjeringa ofte om – Europas laveste arbeidsledighet og et omstillingsdyktig næringsliv. Nå ser vi at i andre land går ledigheten nedover – i Norge går ledigheten oppover. Da må vi satse spesielt på det næringslivet som sliter, men vi må også satse på å støtte de folkene som blir arbeidsledige, gjennom – som representanten Gahr Støre nevnte – et bedre permitteringsregelverk, som partene i arbeidslivet har bedt om, og flere tiltaksplasser, som kan hjelpe flere ut igjen i jobb så fort som mulig. Men regjeringa går altså motsatt vei: De kutter i lønnsgaranti etter konkurs, de kutter i feriepenger for arbeidsledige – de kutter i det hele tatt nesten 2 mrd. kr hos de arbeidsledige. Da blir spørsmålet mitt: Burde ikke vi som samfunn stille solidarisk opp for dem som blir arbeidsledige, istedenfor – som regjeringa gjør – å straffe dem med 2 mrd. kr. i kutt?

Statsminister Erna Solberg [10:09:22]: Økt aktivitet for ledige er viktig og bra, men det skaper ikke de nye, fremtidsrettede arbeidsplassene. Men det hjelper dem det gjelder, derfor har regjeringen lagt det inn.

En økning på 3,5 pst. i offentlige utgifter pluss en betydelig skatteskjerpelse skaper ikke grunnlag for den økonomiske veksten Norge trenger, og som er bærekraftig på lang sikt. Den omstillingen vi er inne i, trenger én ting, og det er å få nye arbeidsplasser, nye jobber, i konkurranseutsatt næringsliv i Norge. Da er det rammebetingelsene for det vi må legge mest vekt på. Det gjør regjeringen, det gjør ikke Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet øker de offentlige utgiftene betydelig i sitt budsjett, og de bidrar til økte skattebyrder for bedriftene. Det er ikke en oppskrift på nye arbeidsplasser. Arbeiderpartiet har et budsjett – som regjeringen – som bidrar til mer aktivitet for arbeidsledige. Det er bra på kort sikt, men på lang sikt har Arbeiderpartiet feil svar.

Presidenten: Olaug V. Bollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Olaug V. Bollestad (KrF) [10:10:32]: Mye av den arbeidsledigheten vi ser, er et resultat av nedgangen i oljeindustrien. Kristelig Folkeparti synes at regjeringen har gjort mye bra på ulike områder for å møte denne situasjonen, både i budsjettet og i tiltakspakken. Men i går og i dag kunne vi lese, spesielt i Stavanger Aftenblad, at det er ikke bare oljeindustrien og leverandørindustrien som blir rammet, også de fem største entreprenørselskapene varsler om permitteringer for sine. Det er nesten som et hus som begynner å rikke på grunnmuren.

Vurderer regjeringen innen de neste månedene og det neste året ytterligere tiltak på kort sikt og på mellomlang sikt for å møte den situasjonen som er, spesielt for veldig mange personer på Sørvest-landet?

Statsminister Erna Solberg [10:11:33]: Da regjeringen la inn en pakke på 4 mrd. kr i budsjettet, var det nettopp på grunn av den situasjonen som primært ikke bare dreier seg om oljeprodusentene, men også om leverandørindustrien og servicenæringene for øvrig i området. Derfor har vi også sagt at vi skal konsentrere en del av virkemidlene der hvor ledigheten vokser mest, og det er på Sørvest-landet. Og derfor har vi lagt opp til aktiviteter knyttet til bl.a. bygg og anlegg i disse områdene for å ha mer aktivitet å tilby og for å sørge for at vi kan bidra til at folk opprettholder både kunnskap og kompetanse, men også vris over i andre typer jobber.

Vi vet at vi i lang tid har manglet ingeniørkompetanse. Vi vet at mange bedrifter ikke har fått nok fagarbeidere. Nå gjelder det å få den arbeidskraften over på andre områder og få brukt den, slik at folk ikke går ledige på veien dit. Litt ledighet vil det være i jobbskiftesituasjonen, men det er viktig å sørge for at den ikke setter seg fast og blir langvarig. Men jobb nummer én må være å skaffe de nye jobbene. Det må vi også ha stor konsentrasjon om.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) [10:12:49]: I fjor gjorde Stortinget vedtak om å tilføre Statkraft 10 mrd. kroner for å kunne gjennomføre investeringsplanen. I denne planen ligger bl.a. utbygging av vindkraft i Midt-Norge. Dette ville blitt et av de største byggeprosjektene i Fastlands-Norge noensinne. Det trenger Norge nå. Brått og uventet tar flertallspartiene halvparten av pengene tilbake. Det skjer i en tid med stigende arbeidsledighet og for bl.a. å finansiere prosjekt med bading i barnehager.

Selv for Statkraft merkes det når noen rapper 5 mrd. kroner. Prosjekt som ikke realiseres, gir ikke framtidens jobber. Det vi trenger nå, er handling, ikke godt snakk. Så mitt spørsmål er: Synes statsministeren dette er en klok beslutning i en tid der sysselsettingsbehovet er stort? Og kan statsministeren love at hun vil sørge for at vindkraftanlegget på Fosen blir bygd i tråd med den forventningen en hadde da saken ble behandlet i Stortinget i fjor?

Statsminister Erna Solberg [10:13:47]: Det har over tid vært ulike signaler fra Statkraft om hvorvidt de kommer til å delta i å gjennomføre investeringene på Fosen, og i hvor stor grad de kommer til å gjennomføre det og bidra. Jeg respekterer at stortingspartiene har vedtatt og sagt at de ønsker å ta et større utbytte fra Statkraft, fordi man bl.a. har sett et annet investeringsopplegg fra Statkraft enn det som opprinnelig lå til grunn. Men jeg mener altså at vi skal respektere og ta det utbyttet. Vi har nye utfordringer i dag. Det er mye i det budsjettet vi har lagt frem, som bidrar til mer investeringer og bidrar til langsiktige investeringer. Så er det et ansvar for Statkraft og de andre partnerne til slutt å bestemme seg for om de klarer å realisere vindkraftprosjektet på Fosen.

Presidenten: Terje Breivik til oppfølgingsspørsmål.

Terje Breivik (V) [10:14:51]: Sjølv om representanten Gahr Støre ikkje har oppfatta det, så veit statsministeren godt at nettopp tiltak som vil forsterka satsinga på sysselsetjing, verdiskaping og grøn vekst, har vore ei av hovudprioriteringane til Venstre i dei nyleg avslutta budsjettforhandlingane.

Den ekstra milliarden som regjeringa hadde lagt inn til ulike nærings- og innovasjonstiltak, har vorte dobla, eit nytt statleg grønt investeringsfond skal etablerast, og eit grønt skatteskifte av eit visst format er på plass, der nettopp arbeid og sysselsetjing og verdiskaping vert premierte.

Spørsmålet er om dette er nok, ikkje minst med tanke på at det hastar, både for eit næringsliv som må konkurrere på ein verdsmarknad der grøne verdiar for lengst er tunge drivarar, og for å forsterka klimaforliket – og om statsministeren ser for seg ytterlegare tiltak, forsterkningar, alt i revidert 2016?

Statsminister Erna Solberg [10:15:50]: Jeg håper vi kan få vedtatt statsbudsjettet for 2016 før vi diskuterer hvordan vi skal revidere det. Det er fint at vi får satt i gang og sett virkningene av et budsjett som jo både er ekspansivt og offensivt, og som ikke minst er blitt enda mer offensivt på noen områder gjennom den budsjettavtalen vi har fått til i Stortinget.

For denne regjeringen er det å skape et konkurransedyktig Norge og å ta Norge trygt igjennom en omstilling som gjør at vi har en bredere basis for vårt økonomiske grunnlag, en hovedoppgave. I hver eneste budsjettrunde vi har hatt på Stortinget, har vi styrket tiltakene knyttet til dette, og vi kommer til å vise fleksibilitet etter hvert som etterspørselen blir større etter ulike typer tiltak for å få det til. Vi må gjøre noe både på kort og på lang sikt. Det viktigste med det vi gjør på kort sikt, er at det bidrar til aktivitet, men at det ikke går feil vei i forhold til det vi skal oppnå på lang sikt, som er å være mer nyskapende og grønnere, men også å ha flere jobber, som kan betale skatt i fremtiden.

Presidenten: Snorre Serigstad Valen – til neste oppfølgingsspørsmål.

Snorre Serigstad Valen (SV) [10:17:05]: I et statsbudsjett med rekordhøy oljepengebruk, var det virkelig nødvendig å kutte en halv milliard i sysselsettingstiltak i kommunene og øke skatten på arbeidsløshet for å betale for flyktningutgiftene?

Statsminister Erna Solberg [10:17:23]: Regjeringen la frem en pakke på 4 mrd. kr for økt sysselsetting, mer omstilling og mer arbeid. Det er ingen tvil om at med etablering av flere asylmottak, med mye av den aktiviteten som skjer, så vil det også være aktivitet og sysselsetting knyttet til det rundt omkring i Norge.

Det er også grenser for hvor mye penger man skal bruke og bør bruke. Regjeringen la til grunn en budsjettimpuls på 0,7 pst. for vårt ordinære budsjett, noe som fikk god støtte blant fagøkonomer, at dette var en riktig økonomisk politikk for øyeblikket, og at det var der vi burde ligge i dette årets budsjett, ikke bruke mer oljepenger.

Derfor har vi valgt å gjøre noen endringer i innretningen på noe av pakken, men også på andre områder i budsjettet, som ikke er vårt primærønske, men som bidrar til at vi kommer i havn innenfor ansvarlige budsjettrammer, med et budsjett som bidrar til arbeid og sysselsetting. Da er det noen deler som blir litt endret på, og det er naturlig. Det er egentlig en bragd å få plass til 9,2 mrd. i et ferdig laget budsjett.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:18:47]: Det er ikkje så mange veker sidan statsministeren var i Stortinget sist, men mykje har skjedd på det sikkerheitspolitiske området.

Den grufulle krigen som herjar i Syria og i delar av Irak, får mange til å spørje om dette vil gi auka usikkerheit òg utover i Midtausten. Paris-terroren viste at volden kan smitte til Europa. Tyrkia si nedskyting av eit russisk jagarfly skapte ei uønskt tilspissing av konflikten; og sidan Tyrkia er eit NATO-land, kunne nedskytinga tilspisse forholdet mellom NATO og Russland alvorleg.

Derfor er eg glad for at NATOs generalsekretær no insisterer på at det me treng, er ei nedtrapping av spenningsnivået, aktivt diplomati og politiske samtalar om vegen framover. Den same bodskapen hadde FNs spesialutsending til Syria da han måndag besøkte Noreg. Det er klart for alle at auka bombing og våpenbruk ikkje gir noka løysing, fordi det manglar eit felles politisk vegkart. Dei involverte hovudaktørane i kampen mot terroristgruppa IS må dra i lag, ikkje bruke kreftene på å slåst innbyrdes. Ei våpenkvile dei imellom og ein politisk prosess om Syrias framtid trengst no. Folk må vite kva som kjem i staden for IS sitt terrorvelde. Berre da kan det bli skapt grunnlag for eit samarbeid som kan feie IS av banen.

Korleis meiner statsministeren at Noreg kan bidra til å fremje den politiske prosessen og det samarbeidet som trengst for at me skal få eit snarleg håp om stans i militære kampar mellom dei mange partane som har det til felles at dei vil nedkjempe, skape eit vegkart for fred i Syria og redusere terrorfaren?

Statsminister Erna Solberg [10:20:51]: Jeg er helt enig i at vi har en større og mer utfordrende sikkerhetspolitisk situasjon enn det vi har hatt på lenge. Det gjelder både det som skjedde i Ukraina og på Krim i fjor, og den økte krigføringen i Irak og Syria, selv om dette jo er en konflikt som har pågått ganske lenge – snart inne i sitt femte år.

En av de store utfordringene er at mange av interessekonfliktene – ja, nesten alle interessekonfliktene – i Midtøsten samler seg også i konflikten i Syria og Irak. De ulike land har ulike interesser, og derfor har det ikke vært tatt et samlet grep for å slå tilbake ISIL i Syria, iallfall ikke frem til nå, fordi man har vært mer opptatt av å slåss for sine egne interesseparters interesser i området. Det som kan se ut til å være et større «momentum» nå, er å slå tilbake ISIL og legge litt vekk disse interessesfærene som naboland har, som Russland har hatt, og som har gjort at det har vært vanskelig å få til de politiske løsningene.

Vi mener at det er positiv fremgang i samtalene, men vi må også gjøre noe på bakken i form av å svekke ISIL militært, tror jeg, for å få til endelige løsninger. Men samles de kreftene som nå arbeider med dette, vil vi se større resultater på det området.

Så er det sånn at Norge bidrar jo. Vi opplever at vi får mange gode tilbakemeldinger på de bidragene vi gir. Et av våre viktigste bidrag er det initiativet vi har tatt til en giverlandskonferanse, der vi nå har fått med både Tyskland, Storbritannia og Kuwait som partnere, for å bidra til å hjelpe på flyktningsituasjonen. Det er klart at for de nærmeste nabolandene er det utrolig viktig at vi finner løsninger på flyktningsituasjonen og rammevilkårene rundt, for lokalbefolkningen i de samme områdene bærer også en byrde.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:22:59]: Eg takkar for svaret.

Statsministeren seier at det er ikkje tatt eit samla grep, det er eg einig i. Det er likevel òg nokre positive trekk no – det at Russland og USA sit ved same bord, det at land som Saudi-Arabia og Iran sit i sju timar saman og diskuterer korleis dei kan løyse konflikten. Det me ikkje ville trudd for berre fire veker sidan kunne skjedd, skjer no. Staffan de Mistura, som er spesialutsending for Syria, fekk spørsmål da han besøkte Noreg, og han sa: Nokon bombar dei, men for å vinne treng ein ei politisk løysing i Syria. Veit du kva den politiske løysinga er, fekk han spørsmål om. Da svarte han: inkludering, inkludere dei som føler seg ekskluderte, særleg sunniar, så dei ikkje føler at dei må tolerere IS, i håp om at dei ein dag vil bli inkluderte.

Mitt spørsmål er: Kva for ambisjon er det Noreg og statsministeren har for at vi kan få til ei politisk løysing, og innanfor kva tidsperspektiv?

Statsminister Erna Solberg [10:24:00]: Norge har hver eneste gang dette er tatt opp, sagt at vi løser ikke dette militært; vi løser det politisk. Det må skapes en regjering i Syria som er inkluderende, som har en overgang til et demokratisk eller et annet styre i fremtiden, hvor alle grupper er inkludert. Det gjelder i og for seg også det som har vært et veldig viktig politisk punkt for denne regjeringen i forhold til Irak, for vårt engasjement i Irak, at den irakiske regjeringen også må klare å være inkluderende, sikre representasjon både fra sunnier og fra kurdere, på en måte som gjør at de er enig i kampen mot IS i sitt eget land. Vi trenger både å bekjempe det i Irak, der vi også deltar med militær hjelp i form av opptrening, og å bekjempe det i Syria.

Tidsperspektivet er det vanskelig å si noe om. Dette dreier seg om viljen til de landene som har størst interesser inne i dette området, og nå er det et «momentum» etter terrorhandlingene i Paris. Jeg håper at vi kan klare å se det i løpet av måneder, men det er mange interesser som skal stagges for å få det til.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Kjell Ingolf Ropstad.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:25:19]: Først vil jeg takke for svarene. Min partileder viste til FNs spesialutsending til Syria, og han pekte spesielt på minst tre faktorer som hadde endret seg, og som gjorde at situasjonen så mer positiv ut. Han pekte først på at flyktningkonflikten berører alle i Europa, og dermed er det flere som har et engasjement i saken. Det andre er at ISIL har hatt framgang, og det tredje er at det er blitt endrede forhold etter at Russland har intervenert i Syria. Han viste til forhandlingene i Wien og samtalene der, og på tross av nedskytingen som Tyrkia gjorde av det russiske jagerflyet, mente han at det var en veldig positiv framdrift. Men han understreket at det måtte politisk handling til, raskt, og hans mål var at prosessene kom godt i gang allerede i januar 2016 – ikke i 2017, ikke i 2018. Og når vi ser lidelsene og konflikten som raser, haster det.

Hva ønsker Norge å gjøre for at vi virkelig får fart på prosessene? Hvordan kan vi bidra?

Statsminister Erna Solberg [10:26:25]: For det første er jeg enig i at det er viktig å få løsninger raskt, og jeg er enig i at det er et «momentum» for øyeblikket. Nå er både Frankrike og Russland truffet av terroraksjoner som sannsynligvis har sin opprinnelse i krefter i eller rundt eller inspirert av ISIL. Det bidrar også til at motivasjonen som de har, er blitt større, og den militære aktiviteten er blitt større. Så håper vi også at det kommer til det politiske bordet.

Vi bidrar gjennom å understreke behov for de politiske løsningene med alle dem vi snakker om, men det er klart: Det er ikke vi som sitter i første rekke for å løse dette. Men vi stiller med konfliktløsningsekspertise, vi fasiliterer grupper og arbeid. Vi har jo jobbet over flere år med enkeltgrupper innenfor Syria for å jobbe med lokalt fredsarbeid, lokalt konfliktløsningsarbeid.

Så er det som sagt også dette med at noen tar på seg lederansvaret ved å sørge for at det kommer penger inn til å hjelpe i de mest kritiske områdene. Det har Norge tatt et lederskap på.

Presidenten: Anniken Huitfeldt – til oppfølgingsspørsmål.

Anniken Huitfeldt (A) [10:27:40]: Jeg vil takke Hareide for et viktig spørsmål og statsministeren for å gi gode svar. Vi er et lite land og helt avhengig av folkeretten og at ikke store stater tar seg til rette overfor små. Derfor fordømmer vi Russlands handlinger i Ukraina og støtter sanksjonene. «Fra dialog til handling» var statsministerens slagord da hun presenterte regjeringas nordområdesatsing for ett år siden. Men er ikke den tida vi er inne i nå, en tid da det nettopp er behov for mer dialog? Vi er uenig med Russland i mangt, men i dagens situasjon har vi en grunnleggende felles interesse i å bekjempe terroren. Vil statsministeren øke dialogen med Russland?

Statsminister Erna Solberg [10:28:27]: Jeg tror de som følger med på tv, ser at vi har utstrakt dialog for øyeblikket, med enkelte felles problemer på grensen i nord. Vi har samtaler med Russland på ulike områder. Men jeg har vært veldig opptatt av at situasjonen som har vært etter Ukraina og Krim-annekteringen, ikke skal føre til at Norge tar en form for bilateral rolle som er annerledes enn våre alliertes i denne sammenhengen. Vi skal fortsette det gode samarbeidet vi har i nord, vi skal fortsatt være helt forutsigbare i det vi gjør, vi skal understreke det arbeidet. Men jeg mener fortsatt at basisen i vårt bilaterale samarbeid skal dreie seg om forholdet mellom Norge og Russland, og så skal vi stå sammen om de store løsningene med våre allierte og andre.

Det er fortsatt viktig, også av hensyn til én million mennesker som er internt fordrevet av de krigshandlingene som går opp og ned i Ukraina, at vi husker at hvis folkeretten er vårt førsteforsvar, er folkeretten også for første gang i de senere årene brutt på Europas jord – nettopp av Russland.

Presidenten: Liv Signe Navarsete – til oppfølgingsspørsmål.

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:29:47]: Det må politiske løysingar til for å løyse situasjonen i Syria og i regionen, men TV 2 kunne i går melde at USA no vil sende spesialsoldatar til Syria og Irak for å utføre oppdrag. TV 2 melder òg at Tyskland truleg vil tilby militærstøtte i form av rekognoseringsfly, fregatt og opptil 1200 soldatar, og det britiske parlamentet diskuterer om dei òg skal starte luftangrep mot IS i Syria. Det ser med andre ord ut til at krigen vil verte trappa opp.

Noreg har ingen tradisjon for å stille med militære bidrag utan mandat ifrå FN eller som ledd i ein NATO-operasjon. Senterpartiet har uttrykt uro for om norske styrkar gjennom dette kan hamne i ein potensielt langvarig krig med usikkert utfall. Vi fryktar òg at eit norsk militært bidrag i Irak legg beslag på ressursar som kunne vore nytta til trening og operativ verksemd i Noreg.

Korleis vurderer statsministeren denne situasjonen? Kva tenkjer ho bør vere Noreg si rolle i denne opptrappinga av militær intervensjon som no skjer i Irak og eventuelt Syria?

Statsminister Erna Solberg [10:30:52]: Det er slik at Frankrike er rammet av et terrorangrep på egen jord med bakgrunn fra dette området. De har ikke bedt om hjelp fra NATO og heller ikke bedt om hjelp direkte fra Norge. Men det er klart at de har opplevd et angrep på sitt territorium med bakgrunn i dette. Det er alltid vanskelig å gjøre de folkerettslige vurderingene av hvordan situasjonen er; den vil alltid endre seg over tid. Derfor synes jeg at å ha absolutter ikke er riktig. Per dags dato er det sånn at vi ikke har fått noen forespørsel om militær støtte ut over det vi gir i dag. Vårt utgangspunkt er at man lokalt i Irak bør mobilisere de lokale og nabolagskreftene mest og bygge opp den irakiske hæren som en inkluderende hær og som en hær som har evne til å slå tilbake. Der ser vi at vår rolle fremover først og fremst er opptrening. Jeg vil si at i en situasjon som er dynamisk med disse endringene, vil vi foreta vurderinger hvis vi får forespørsler, og da vil vi også foreta de folkerettslige vurderingene. Å filosofere så mye frem og tilbake rundt det før vi ser konkrete situasjoner, tror jeg ikke vil være så veldig formålstjenlig.

Presidenten: Ola Elvestuen til oppfølgingsspørsmål.

Ola Elvestuen (V) [10:32:17]: Det er vel liten tvil om at IS må bekjempes militært, og Norge bidrar også med de styrkene vi har i Erbil og i Bagdad. Situasjonen i Syria er fryktelig komplisert, og det er relativt enkelt å definere hvem man er mot; det er vanskeligere hvem man er for. Det kan være de kurdiske områdene i nord hvor man har en stabilitet, der det bor fire og en halv million mennesker, og hvor man kan bidra også til gjenoppbyggingen som trengs i området.

Men så blir det mer komplisert. Russland involverer seg i Syria først og fremst for å bistå Assad-regimet mer enn at det er en dedikert kamp mot IS. Spørsmålet blir jo da: Hva er statsministerens syn på muligheten for å finne fram til en løsning for Syria samtidig som man klarer å få en overgang hvor Assad-regimet også blir borte? Det er tross alt det regimet som har ansvaret for de største dødstallene i Syria. (Presidenten klubber.)

Statsminister Erna Solberg [10:33:26]: En politisk løsning må etter vår mening fortsatt inkludere at Assad-regimet endres, at det blir en annen felles regjering. Og så er det sånn at en politisk løsning må velges av det folket som faktisk skal styres av de politiske lederne. Vi andre kan ha mange sterke føringer om hvem som bør være der eller ikke, men det er altså landet og befolkningen selv som etter hvert må få kontroll. En politisk løsning med Assad på topp over lengre tid, er etter min mening ikke en bærekraftig løsning, og som ikke vil la folk få komme til orde. Jeg mener utgangspunktet må være de kravene som tidligere er satt, og så må man finne overgangsordninger for å løse dette. Men det er, som jeg sa, først og fremst en løsning som må eies av Syrias egen befolkning og egne grupper, og ikke nødvendigvis bare dikteres utenfra hvordan den skal være.

Presidenten: Audun Lysbakken til oppfølgingsspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) [10:34:42]: Å finne en løsning på krisen i Syria handler ikke om å stille bare aktørene i selve konflikten til ansvar, men også de aktørene utenfor Syria som på ulike måter har bidratt til et veldig komplekst krigsbilde, der konfliktlinjene går på kryss og tvers. Da må Vesten også tørre å se kritisk på våre egne allierte, på Tyrkias rolle, og ikke minst på det ene islamistiske, religiøse diktaturet som Vesten faktisk støtter, det i Saudi-Arabia, som spiller en rolle i konflikten i Syria, har spilt en rolle i konflikten i Jemen, som pisker opposisjonelle, som er kjent for en svært brutal politikk overfor både egen befolkning og andre. Derfor er mitt spørsmål til statsministeren i denne situasjonen: Norsk eksport av militært utstyr til Saudi-Arabia ble doblet i fjor. Vil statsministeren nå vurdere å stoppe en sånn eksport?

Statsminister Erna Solberg [10:35:42]: Jeg har bare lyst til å begynne med å si at jeg er enig i at man må se kritisk på alle aktørene, også de som er allierte, og de interessene de har. Vi må stille dem til ansvar for om de støtter opp under, om de følger opp sanksjonene, om de sørger for det finansielle grunnlaget f.eks. for ISIL, som har skaffet seg mye penger. De får åpenbart også handlet med oljen sin. Da er det viktig at vi følger opp og stiller til ansvar i forhold til de handelsrutene og annet som er for å få ut det materialet.

Det er ingen tvil om at det er krefter både i Tyrkia og Saudi-Arabia og andre i spillet mellom mange land som har de mindre land i regionen som en interessesfære for sine grupper, og som er etnisk ulikt og religiøst ulikt sammensatt. Det er et stort spill.

Vi er opptatt av at vårt forhold til Saudi-Arabia skal basere seg på de eksportreglene vi har i dag. Vi har foreløpig ingen planer om å gjøre endringer i eksportreglene overfor Saudi-Arabia.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:36:57]: Det er et langstrakt land vi bor i, og det er aktivitet og verdiskaping fra Finnmark i nord til Agder i sør. I dette landet med fjorder og fjell og store avstander er det ikke jernbane overalt. Presidentens hjemfylke og mitt hjemfylke er de to fylkene der vi flyr minst. Men drar man nordpå, i Finnmark, er det der man flyr mest. Der er det ikke jernbane – og kjempeavstander. Drar vi til hele Nord-Norge og også Vestlandet, er småflyplassene, kortbanenettet, bindeleddet som binder landsdelene sammen, og som binder landet sammen. Mange av de rutene er marginalt lønnsomme.

Luftfarten har reagert mer eller mindre med vantro på at det nå dukker opp en avgift som gjør at de rutene som i dag er marginalt lønnsomme, i morgen blir ulønnsomme. Og de er tydelige på at svært mange distriktsruter vil forsvinne. Skogen Lund, NHO, har sagt at tusenvis av arbeidsplasser kan forsvinne. NHO Luftfart kalte avgiften på riksdekkende radio – jeg beklager språkbruken, men det er NHOs ord – «galimatias», «symbolpolitikk» og «molbopolitikk».

I fjor kom poseavgiften – en sen nattlig time kom en avgift ingen ønsket. Heldigvis ble den avblåst i siste time. I år er det denne flyseteavgiften som kommer en sen nattlig time. Mitt spørsmål er: Kan vi håpe at det samme skjer med denne avgiften som skjedde med poseavgiften i fjor?

Statsminister Erna Solberg [10:38:37]: Det har jeg liten tro på. Klimaavgifter er blant de tingene et bredt flertall på Stortinget har sagt bør være viktige virkemidler fremover. Vi skal øke den grønne skattleggingen og redusere den røde skattleggingen, altså den skattleggingen som er på arbeid og bedrifter. Det er viktig for sysselsetting, det er viktig for arbeidslivet fremover, det er viktig for å skape jobber.

Så skal vi altså sette en pris på det å forurense. Flyreiser forurenser. Da er en klimaavgift på flyreiser, som de fire partiene har blitt enige om, i tråd med de grunnleggende forutsetninger – og det grunnleggende flertallet vi har hatt på Stortinget – om at vi faktisk skal vri den veien.

Jeg tror nok dette er en avgift man må belage seg på at kommer. Det vil gå ut på høring hvordan man teknisk skal gjennomføre den. Det er viktig å huske at hvis prinsippet «forurenser betaler» skal gjennomføres, er det noen omlegginger i vårt samfunn vi må være med på å ta. De tar vi bl.a. på at flyreiser blir litt dyrere.

Så har jeg lyst til å si at på grunn av den forrige borgerlige regjeringens politikk, som bidro til å stimulere konkurransen betydelig i norsk luftfart, har flyreiser de siste 10–15 årene vært betydelig mindre kostnadsfylte enn det de var på 1990-tallet og frem til man sørget for mer konkurranse i norsk luftfart. Så vi har fått lavere priser. Det koster mindre å fly enn det har gjort i veldig mange år.

Men det er altså slik at forurenser skal betale, og da blir det betaling gjennom en avgift.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:24]: I revidert nasjonalbudsjett i fjor var det en målrettet skatte- og avgiftslettelse for utenlands luftfart med større taxfree-kvoter. Den avgiftsøkningen som er i årets forslag til budsjett, er en målrettet avgiftsøkning på innenlands luftfart, spesielt på mange av de marginale rutene. Jeg forstår at statsministeren synes det er helt greit at mange små steder nå kan stå i fare for å miste sitt kollektivtilbud. For meg er det helt uforståelig.

Det er også helt uforståelig at statsministeren, som er ansvarlig for nasjonalbudsjettet, skyver klimaargumentasjonen så tydelig foran seg, for hvis man leser nasjonalbudsjettet, som statsministeren står bak, står det følgende:

«Ekstratiltak i Norge for kvotepliktig luftfart vil ikke bidra til å redusere de samlede utslippene fra luftfart i EØS-området.»

Det står i statsministerens nasjonalbudsjett.

Er ikke det lenger gyldig? Hva har skjedd som gjør at det som dere la fram for en måned siden, at det ikke ville ha effekt, nå plutselig har effekt?

Statsminister Erna Solberg [10:41:23]: Avgifter har en effekt, men det betyr ikke at det er summen på kvoter – men i dag er det så mange kvoter der ute at det sannsynligvis vil ha en effekt. I et strammere kvotemarked ville ikke det vi gjør, hatt en så stor effekt. Men det er en diskusjon om vi skal gjøre nok hjemme, eller om vi skal gjøre alt ute. På område etter område kan vi argumentere med at vi har mindre utslipp i Norge, og derfor burde vi gjøre mer av det her i Norge. Jeg registrerer f.eks. at det i dagens utgave av Nationen blir sagt at vi bør ha flere kyr i Norge, fordi det å importere kjøtt er dyrere eller gir mer utslipp enn annet.

Vi kan argumentere for alt vi gjør her, men det gir større nasjonale utslipp. Hvis vi skal ta utslippsreduksjonene på det nasjonale klimaet på det som ikke er innenfor kvoteområdene, er det bare transport og landbruk som står igjen med noe særlig utslipp. Det ville også være en utfordring hvis vi skal nå 40 pst.-målet, fordi de to sektorene ikke en gang står for 40 pst. av utslippene i Norge.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Janne Sjelmo Nordås.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [10:42:39]: Statsministeren har reist mye, bl.a. i Nord-Norge. Jeg har registrert at statsministeren har sagt at Nord-Norge er framtidens vekstregion, som skal bære landets velferd i framtiden. Det synes jeg er et paradoks nå når næringslivets utsikter er en konkurransemessig ulempe, med økte kostnader og dårligere kollektivtilbud, for i praksis er flytilbudet for Nord-Norges del og for en del andre regioners del det eneste kollektivtilbudet man har på lengre distanser.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Er ikke statsministeren i det minste litt bekymret for konsekvensene den nye avgiften vil ha for næringslivet rundt omkring i landet?

Statsminister Erna Solberg [10:43:33]: En økt avgift vil gi større utgifter for dem som betaler den. Samtidig senker denne regjeringen beskatningen betydelig. Selskapsskatten går ned med 2 prosentpoeng i budsjettet. Det gir skattelettelser til næringslivet.

Vi skifter fra røde skatter til grønne skatter gjennom dette. Det betyr at vi gjør det som alle i sine festtaler sier at vi skal gjøre: beskatte utslipp mer og beskatte arbeid og kapital mindre for å bidra til at vi skaper flere arbeidsplasser.

Jeg tror ikke at Distrikts-Norge har så mye å bekymre seg for når det gjelder dette. Jeg tror man vil klare å finne gode løsninger. Hvis man bruker et par færre flyreiser ved bl.a. å bruke moderne kommunikasjon, har man tjent inn igjen de pengene som dette normalt vil koste. Da har man også gjort en veldig god klimatilpassing.

Presidenten: Eirik Sivertsen – til oppfølgingsspørsmål.

Eirik Sivertsen (A) [10:44:45]: Dette er jo ikke bare én avgift. Dette handler også om at sektorunntaket for å kunne ha differensiert arbeidsgiveravgift falt bort. Vi får en økning i merverdiavgiften for persontransport. Og nå får vi også en flyseteavgift. Jeg bor i Nord-Norge, og tog som alternativ er begrenset til halvparten av mitt hjemfylke. Nord for Bodø er ikke det et reelt alternativ, og det er få andre reelle alternativer når man skal reise over en viss avstand.

Jeg registrerer at statsministeren ikke er bekymret for konsekvensene av dette. Det er jeg. Hvis jeg ikke husker feil, ble også poseavgiften presentert som en klimaavgift. Den ble lagt i skuffen – det skal ikke gjøres med denne.

Men hva er klimaeffekten av dette? Dette oppsto jo som en avgift i de siste rundene med forhandlinger, så hvilken klimaeffekt ligger det faktisk i den avgiften man har foreslått? Hvorfor skal man ikke vente på den grønne skattekommisjonen når det gjelder denne flyteseteavgiften, hvis den er en del av en grønn omlegging?

Statsminister Erna Solberg [10:45:48]: Jeg har lyst å gjøre oppmerksom på at dette ikke er en flyseteavgift – det er en flypassasjeravgift. Det betyr at det er for flypassasjerene man skal betale avgiften, ikke flysetene. Flyseteavgiften var det som Arbeiderpartiet var for i gamle dager. Det ble i 2001 innført på alle de store flyplassene, inkludert de to store i Nord-Norge. Den gangen var man varmt tilhengere av å gjøre dette. Det måtte en borgerlig regjering til for å fjerne den den gangen, men nå skjønner jeg at Arbeiderpartiet er mer for røde skatter enn de er for et skatteskifte.

Arbeiderpartiets landsmøte har faktisk vedtatt å utrede flypassasjeravgift, så jeg går ut ifra at det ikke var fremmed for dem, og at de også tenkte at de skulle skattlegge flypassasjerer.

Presidenten: Terje Breivik – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Breivik (V) [10:46:46]: Det er nesten litt utruleg å høyra Slagsvold Vedum og det såkalla grøne Senterpartiet stå og raljera over eit grønt skatteskifte på den måten. Det er det suverent tyngste og viktigaste verktøyet me har for å løysa klimakrisa. Eg trudde Senterpartiet òg var opptekne av ikkje å senda rekninga til komande generasjonar, heller ikkje klimarekninga.

I så måte gjev eg honnør til statsministeren for svært gode svar. Flyseteavgifta er eit prima døme på eit grønt skatteskifte: Det prisar opp utslepp og set ned avgifter og skattar på det me vil ha meir av – i denne samanhengen gjeld det klimavenlege fly. Det vert 25 pst. reduksjon i landingsavgifta og flyplassavgiftene for fly som brukar biodrivstoff. Me brukar òg delar av meirinntektene til å senka inntektsskatten ytterlegare, altså mindre skatt på arbeid.

Så spørsmålet mitt til statsministeren er: Kva tankar har statsministeren om innretting for nettopp å få maksimal klimaeffekt og minimal negativ effekt for dei delane av Noreg som ikkje har alternative reisemåtar?

Statsminister Erna Solberg [10:48:00]: Vi mener at dette må være en avgift som vi innretter mot flypassasjerene, altså ikke nødvendigvis på flysetene. Vi mener at dette er en avgift som gjør at vi på de områdene hvor vi har kjøp av flyplasstjenester, vil måtte kompensere for noe av det i de avtalene, for der har vi avtalt hva man kan fastsette av billettpris totalt sett.

Dette er et eksempel på de dilemmaene vi står overfor, bl.a. når rapporten fra Grønn skattekommisjon kommer. Tør vi ta på alvor det at vi skal ha et skifte fra røde skatter til grønne skatter? Tør vi å stå i det at det betyr at noen får en større byrde, rett og slett fordi deres aktivitet forurenser mer, eller tør vi ikke det?

Det kommer ikke til å være enkelt på et eneste punkt. Det kommer til å være mye motstand, men skal vi klare det grønne skiftet, skal vi klare å komme til et lavutslippssamfunn, og skal vi ta forpliktelsene i Norge, er vi nødt til å gjøre disse grepene.

Presidenten: Heikki Eidsvoll Holmås – til oppfølgingsspørsmål.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [10:49:17]: Regjeringen har børstet støv av et gammelt SV-forslag om flypassasjeravgift. Selv om Jan Tore Sanner i sin tid kalte forslaget gammeldags, kaller finanspolitisk talsperson i Høyre dette for god klimapolitikk. Da må jeg konkludere med at det er god, gammeldags klimapolitikk.

NHO klarer ikke helt å bestemme seg for om forslaget har null effekt, eller om det har helt enorm effekt. Derfor prøver de å hevde begge deler. Det er slik at skal vi kutte transportutslippene med 40 pst. innen 2030, må vi få flere til å velge tog og færre til å ta fly. I min naivitet trodde jeg at poenget med en flyavgift var å få færre mennesker til å ta fly. Derfor har jeg et spørsmål til statsministeren: Håper statsministeren at avgiften skal ha null effekt eller ha høy effekt?

Statsminister Erna Solberg [10:50:11]: Jeg håper at kombinasjonen av de tiltakene vi gjør med dette – som vi har begynt på nå og som det kommer mer av – betyr at man har stor effekt på utslippene. En av effektene er bl.a. det som er nevnt, at i forliket på Stortinget har man lagt inn 25 pst. reduksjon i landingsavgiftene hvis man bruker biodrivstoff innblandet i drivstoffet. Det vil også bety mindre utslipp. Vi er opptatt av å påpeke atferd. Kanskje vil noen som i dag tar fly, vurdere å reise på andre måter eller vurdere om møtet kan gjennomføres ved hjelp av moderne kommunikasjonsmidler – som vi bygger ut over hele landet, og som vi kanskje alle kunne brukt mer med jevne mellomrom. Da får man noe mindre flytrafikk ut av dette.

Presidenten: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) [10:51:12]: Flyvning er kanskje den klimamessig aller mest feilprisede tjenesten i hele det norske markedet. Derfor er det veldig bra at regjeringen står fast ved denne flyseteavgiften som er foreslått. Det må være en uhyre pinlig dag for alle representanter fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Vi hører hvordan disse to partiene reagerer på en avgift som tilsvarer en halvliter pils – på en sånn tjeneste. Problemet med avgiften – som selvfølgelig også kan differensieres distriktsmessig, distriktsproblemet er et oppkonstruert problem – er eventuelt at NHO tar fullstendig feil, at avgiften ikke vil virke noe særlig, og at den trenger å bli mye større, slik som det ligger inne i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett.

Er statsministeren åpen for å vurdere en fortsatt økning av flyseteavgiften, slik at man sikrer at reiseaktivitet vris fra fly og over mot kollektiv der det går an?

Statsminister Erna Solberg [10:52:18]: Jeg tror det viktigste vi i fremtiden bør sikre oss, er at drivstoffet fly går på, blir grønnere. Det er faktisk blant de tingene som er teknologisk mulig i fremtiden. Klarer vi å få grønnere drivstoff på flyene, er ikke flyreisene i seg selv en utfordring. Derfor mener jeg at målsettingen vår må være å få frem andre drivstofftyper knyttet til norske fly – ikke bare norske, men alle fly. Vi ser på en vifte av slike tiltak fremover. Det må vi gjøre knyttet til oppfølgingen i fremtiden av Grønn skattekommisjon, men vi skal også gjennomføre vår målsetting til 2030 om 40 pst. reduksjon i utslippene i Norge. Vi vet at transportsektoren er ett av de områdene hvor utslippene har økt mest.

Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:53:26]: Det jeg synes har vært mest interessant i denne debatten, er hvor mange som har glemt det de selv har predikert, nemlig at vi skal ha mindre skatt på arbeid, mindre skatt på bedrifter og mer på forbruk. Selv oppegående ledere i ulike aviser har visst glemt denne forutsetningen. Dette har alle vært enige om. Hvis dette er starten på en debatt knyttet til hva Grønn skattekommisjon kan gi oss av innspill, skal det bli mye adjektivbruk fremover – som jeg skjønner NHO har gjort seg til ekspert på.

Men statsministeren kommer jo fra Paris. Hvilket inntrykk hadde statsministeren der av hvordan man internasjonalt tenker knyttet til skatt på arbeid kontra skatt på forbruk?

Statsminister Erna Solberg [10:54:25]: Forhandlingene i Paris tror jeg ikke er kommet til det stadium i denne runden at man ennå er så opptatt av virkemidlene. Det viktigste man nok jobber med knyttet til dette, er å ikke subsidiere miljøskadelig atferd. Vi har nå hatt en rekke utviklingsland som har gått i front med å fjerne subsidiene man har på fossilt brennstoff. Det er tøffe tak. Den indonesiske presidenten sa at han hadde gjort det i fjor og meningsmålingene hans gikk rett ned. Det er godt bevist at dette ikke er et godt fattigdomstiltak. Det er de høyere inntektsgruppene og mellominntektsgruppene som bruker mest av dette, også i utviklingsland. Jeg tror hovedfokuset knyttet til stimulans og pengebruk, ligger der.

Ellers er det et intenst arbeid, som jeg mener det er positiv fremgang i, det å få en avtale som fastsetter tydelige nasjonale mål for de enkelte landene – som de har levert – men også mekanismer for å skjerpe det. Men det er 14 spennende dager for klima, det som skjer i Paris.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ola Elvestuen (V) [10:55:53]: Det positive med det siste spørsmålet er at det økonomiske incentivet virker. Men som det er blitt påpekt, har statsministeren vært i Paris, og jeg går ut fra at hun også i det videre arbeidet deltar nært sammen med den norske delegasjonen. Det er store forventninger til den rollen Norge kan spille i forhandlingene, både som en viktig aktør i å finne fram til de nødvendige kompromisser og løsninger i sluttfasen av forhandlingene, og som en pådriver med nye initiativ. Jeg er derfor glad for at statsministeren har vært med på å legge fram flere nye initiativ i Paris og mener at en kan gjøre dette med en troverdighet basert på det budsjettforliket vi har, som legger 420 mill. kr ekstra inn i de delene av budsjettet som omhandler det internasjonale miljøarbeidet.

Men det er tre forhold: Statsministeren har gått inn for 216 mill. kr inn i et nytt fond for kvotekjøp, med forkortelsen TCAF, men det kan stilles noen spørsmål ved dette: Når vi nå går inn for nye kvotekjøp, tenker man seg da fortsatt at dette skal kunne motregnes mot utslipp i Norge, den rike delen av verden? Er det ikke nettopp det som har vært problemet tidligere, og at man ikke oppnår målsettingene? Venstre vil være mot en slik løsning.

Statsministeren har også, sammen med presidentene Obama og Hollande, gått inn for at satsing på fornybar energi i de fattigere deler av verden skal dobles fram mot 2020. Er dette et tegn på en ny politikk, siden den delen av regjeringens forslag har vært redusert med nærmere 80 pst. i forslag de siste to årene, og hva er utgangspunktet for økningen?

Så går en også inn for at det grønne fondet skal dobles dersom det sikrer verifiserte utslippsreduksjoner mot avskoging, og da blir spørsmålet: Er dette nye midler, eller er det en omfordeling av skogmidlene, som vi uansett har forpliktelse på?

Statsminister Erna Solberg [10:58:08]: Det var mange spørsmål i ett spørsmål, og jeg lover ikke at jeg klarer å svare på alle disse.

Jeg vil først si at det er nok slik at Norge har en høy troverdighet på det vi gjør fordi vi er blant de største «klimafinansiørene» internasjonalt, men også fordi vi har vært aktive på disse områdene over mange år. Selv om jeg er glad for budsjettet nå, tror jeg ikke budsjettforliket er den eneste grunnen til dette. En del av de tiltakene vi har fremmet nå, er tiltak som heller ikke er omhandlet i budsjettet og i budsjettsammenhengen, men som er bra.

La meg begynne med løftene på energi: Det er ikke i utgangspunktet et spørsmål om hva vi skal gjøre i utviklingsland, det er et spørsmål om at alle land – utviklingsland og industrialiserte land – lover å løfte sine egne tiltak og sine egne forskningsmidler på fornybar energi, på teknologi som bidrar til mindre energibruk. Så det er først og fremst et spørsmål om å løfte det vi gjør bl.a. innenfor miljøteknologiordningen, klimateknologiordningen, det vi gjør gjennom langtidsplanen vår for forskning, og som i neste omgang kan overføres og kommersialiseres av selskaper på å gå inn i andre land. Det interessante med det initiativet er den store private næringslivsbiten av det initiativet for å kunne realisere ting i utviklingsland etter at teknologien er funnet opp. Men det er ikke først og fremst ordningene under bistandskapitlet dette dreier seg om; dette er vår egen satsing på det.

Så til spørsmålet om motregning: Det er jo slik at man nå legger opp til at alle land har sine nasjonale forpliktelser. Vår forpliktelse er 40 pst., i samarbeid med EU. Når vi skal ha en gjennomføring med EU, vil ikke det bety at vi skal kjøpe kvoter utenfor for å gjennomføre det.

Ola Elvestuen (V) [11:00:18]: Jeg takker for svaret, og vi kommer helt sikkert fram til flere av detaljene i innholdet i disse initiativene senere. Men jeg skal se litt kortere fram: Den 24. november var det en overskrift i VG hvor det sto at «Erna bekrefter at klimaforliket kan ryke». Jeg har også blitt konfrontert i intervjuer senere med at regjeringen har gått bort fra målsettingen i klimaforliket om at vi skal ned på 47 millioner tonn utslipp fram mot 2020.

Og da blir mitt spørsmål: Vi har jo en enighet med Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene om at vi skal forsterke klimaforliket. Står statsministeren fortsatt fast ved at en forsterkning av klimaforliket innebærer ikke bare nye tiltak, men at tiltakene skal ha en effekt, og at vi skal nå målet om å komme ned på 47 millioner tonn utslipp fram mot 2020?

Statsminister Erna Solberg [11:01:15]: Det er også viktig å legge merke til at VG i løpet av dagen endret tittelen på det samme oppslaget til at det «kan komme til» å ryke, og det er litt annerledes. Det er ikke slik at jeg har sagt at det ryker, men det er noen av de store tiltakene som er viktige fremover, f.eks. den store jernbanesatsingen, den store kollektivsatsingen, det som skal skje i hele transportsektoren, som jo i storstilt skala først kommer i gang med å bli realisert i form av utslipp etter 2020. Det skyldes at vi har begynt senere enn vi kanskje burde gjort, med de målsettingene vi satte i 2008. Som jeg også sier i det intervjuet: Vi har som målsetting å forsøke å nå disse målene. Vi er opptatt av å ha gode virkemidler som kan realisere utslippsreduksjoner nå, men også at vi gjør de riktige tingene på lang sikt. Men vi har ikke gitt opp målsettingen, og vi jobber i forhold til den, og det er viktig å finne gode tiltak som fungerer, som også er gode på lang sikt.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Trine Skei Grande.

Trine Skei Grande (V) [11:02:34]: Det er bra at statsministeren står fast ved målsettingene og også nevner de store endringene som trengs innenfor kollektivfeltet og investeringer i Norge for å få gjort det grønne skiftet.

Neste onsdag kommer Grønn skattekommisjons rapport. Ut fra spørsmålene her i salen tror jeg ikke vi kommer til å få et snev av hjelp fra verken Senterpartiet eller Arbeiderpartiet for å kunne få gjort det grønne skiftet, og for å kunne bruke skatte- og avgiftssystemet for å oppnå de endringene som vi trenger i Norge. Men statsministeren har jo lovet at hun skal bidra til at vi skal få til det grønne skiftet, så da er det vel vi i denne salen som må gjøre denne jobben.

Neste onsdag kommer Grønn skattekommisjons rapport. Spørsmålet mitt er: Hvordan har statsministeren tenkt å legge opp arbeidet knyttet til den?

Statsminister Erna Solberg [11:03:24]: Som naturlig er, vil Grønn skattekommisjons rapport sendes på høring, men vi vil arbeide kontinuerlig med dette. I budsjettforliket har vi blitt enige om at vi skal gi en statusrapport i revidert, og at planen er å implementere deler av det som de fire partiene som har en enighet på dette området, måtte bli enige om, inn mot budsjettet for 2017. Det betyr at vi vil ha en inkluderende prosess med de partiene som vi har en budsjettavtale med, og som vi håper å få en budsjettavtale med i 2017 også, for å finne måter å implementere på. Men vi må også sørge for at de forslagene de har, blir behørig belyst av ulike parter på veien, og at vi tar med oss hele det norske demokratiets vilje og evne til å høre på folks innspill til de forslagene som kommer.

Så er det ikke slik at jeg i dag vet mye om innholdet, men vi vet at det som er utenfor kvotepliktig sektor, stort sett er landbruks- og transportsektoren. Og det kommer til å bli vanskelig.

Presidenten: Åsmund Aukrust – til oppfølgingsspørsmål.

Åsmund Aukrust (A) [11:04:44]: Statsministeren reiste til Paris samtidig med å foreslå store kutt i internasjonal klimafinansiering og si at vi nærmest ikke kom til å nå våre internasjonale klimaforpliktelser og oppfylle klimaforliket.

Jeg hører statsministeren skylder på andre, men det er statsministeren som har ansvaret og har hatt det de siste to årene. Istedenfor å skylde på andre og snakke om ting som har skjedd før, burde hun brette opp ermene og si at dette skal vi klare. Men det er det motsatte som skjer. Vi ser en klimaminister som ikke har gjennomslag i regjeringen, og som må til Stortinget for å få flertall. Det har vi sett i hvert budsjett. Vi så det da vi skulle trekke oljefondet ut av kull, vi har sett det ved klimaloven, og vi har sett det i elektrifiseringen av Utsira for å nevne noen av sakene. Statsministeren sier jo selv at det er tøft å stå opp for klimaet i en regjering hvor ikke alle er så opptatt av det. Med dette som bakteppe, ser statsministeren at klodens klima er tjent med at vi i Norge inngår et nytt forlik om hvordan vi skal nå målet om å kutte 40 pst. innen 2030?

Statsminister Erna Solberg [11:05:46]: Jeg skjønner det er ubehagelig for Arbeiderpartiet å bli minnet om det faktumet at da denne regjeringen tiltrådte, kom vi ikke til dekket bord på klimaområdet. Det manglet 8 millioner tonn på de forpliktelsene og reduksjonene vi skulle ha, og det var heller ikke lagt opp til grep for å kunne nå dem. Denne regjeringen har sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre bidratt til at vi har tatt flere grep. Vi har økt miljøteknologifondet mer enn det Arbeiderpartiet var villig til å gi oss da vi forhandlet. Jeg er glad for at de nå vil legge mer inn, men det ville de altså ikke da vi forhandlet. Vi ser at bedrifter gjør store investeringer fordi det er mer penger tilgjengelig for de investeringene som de gjør. Vi legger om for å skape et marked for biodiesel og renere dieseldrivstoffer. Det gjorde vi gjennom det budsjettforliket som vi hadde i fjor, på et område som gikk et steg tilbake under den forrige regjeringen på grunn av de endringene de gjorde innenfor avgiftssystemet. Jeg skjønner det er ubehagelig. Regjeringen er ambisiøs. Vi har enda mer ambisiøse partnere på Stortinget, og da kommer vi langt.

Presidenten: Rigmor Andersen Eide til oppfølgingsspørsmål.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:07:06]: Statsministeren har nettopp vært i Paris, og jeg har merket meg at hun var i det rause og åpne hjørnet og åpnet opp pengesekken. Det er positivt: mer penger til regnskog, grønt klimafond og klimakvote. Det er bra, og det er viktig at Norge går foran på dette området. Mener statsministeren at det er mulig å kjøpe seg ut av krisa, at vi på den måten kan fortsette som før, eller er det også nødvendig med drastiske tiltak her hjemme for å kutte norske utslipp?

Statsminister Erna Solberg [11:07:41]: Regjeringen mener at vi skal kutte utslipp i Norge. Regjeringen kom, etter enighet med Kristelig Folkeparti og Venstre, til Stortinget i fjor med en ambisjon om å kutte 40 pst. av utslippene våre innen 2030. Vi har altså allerede et samarbeid i Stortinget om målsettingene frem til 2030. Det skal skje, ikke gjennom kjøp av kvoter utenfor Europa, men gjennom mekanismer som bidrar til å kutte utslipp her hjemme, og mekanismer innenfor EU – innenfor et lukket system. Hvor store våre forpliktelser i ikke-kvotepliktig sektor blir, skal vi da forhandle med EU om i løpet av det neste året. De legger sitt byrdefordelingsprinsipp knyttet til dette til grunn.

Vi kommer til å ha dette med oss inn i alle de store sakene vi skal behandle i løpet av de neste to årene, f.eks. Nasjonal transportplan og energimeldingen – og vi kommer med Grønn skattekommisjon. Det er veldig mange av disse store områdene som da vil bidra til at det blir tatt grep for å gjøre mer for klima.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [11:08:55]: Oppfølgingen etter Paris blir viktig og krevende. Det er utrolig viktig at den bygger på faglig funderte betraktninger og ikke bare dreier seg om symbolpolitikk. Jeg må si at jeg er overrasket over at statsministeren i tidligere ordskifter har valgt en så lettvinn inngang til en del av problemstillingene, og dermed hopper bukk over sentrale prinsipper.

Høyre har vært opptatt av at vi er en del av EUs kvotesystem, og luftfart er en del av kvotepliktig sektor. Det er for mange kvoter i systemet. Løsningen på det er å stramme inn antall kvoter, ikke å innføre avgifter på sektorer som er en del av kvotepliktig sektor.

Regjeringen sier selv i nasjonalbudsjettet at dette ikke vil ha noen klimaeffekt, nettopp fordi luftfart er en del av kvotepliktig sektor. Derimot har en ikke vurdert det som kunne hatt klimaeffekt, nemlig å avgiftsbelegge flyruter utenfor EØS-området eller drivstoff. Det har en ikke vurdert. Kan ikke statsministeren bare erkjenne at dette er en rent fiskal avgift satt sammen med det formål å dekke inn et akutt budsjettbehov?

Statsminister Erna Solberg [11:10:05]: Vi har lagt en flat avgift på alle flyreiser, også dem som går utenfor EØS-området, inn i forliket på Stortinget. Det har vi gjort fordi det er et tiltak vi kan gjøre raskt, det er et tiltak som kan gjennomføres uten at store ESA-problemstillinger er knyttet til det. Alle andre former – og de har vi også diskutert – vil være lengre og vanskeligere. Det kan godt tenkes at vi i fremtiden kan se for oss andre løsninger på dette, og som jeg sa, er det viktigste å få frem former for drivstoff som bidrar til at utslippene blir mindre. Det er en av løsningene. Men dette er altså en avgift som – sånn som kvotesystemet er i dag – kommer til å ha virkning på utslippene, og det vil gjelde alle reiser ute.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Audun Lysbakken (SV) [11:11:17]: I Stortingets nasjonale klimamål fastslås det – som det nettopp har vært nevnt her – at norske CO₂-utslipp skal kuttes fra dagens 53,8 millioner tonn til maksimalt 47 millioner tonn i 2020.

Statsministeren varslet i VG i forrige uke at «klimaforliket kan ryke», som det sto. Jeg synes det svaret hun ga representanten Elvestuen, underbygger at det virker som om det er det statsministeren tror at det vil gjøre. Inntrykket er at statsministeren nå ikke er så opptatt av årstallet 2020, men i intervjuet med VG kan en klart få den oppfatningen at statsministeren mener målet kan nås kort tid etter det. Da regner jeg med at statsministeren er klar over at det hun selv har kommunisert til Stortinget, er at hun ikke ligger an til å nå klimaforlikets mål i 2030 engang. Prognosene i statsbudsjettet for 2016 anslår at utslippene i 2030 ligger an til å være 52,5 millioner tonn. Med andre ord: Mens Tyskland til nå har kuttet med 27 pst. siden 1990, styrer statsministeren for øyeblikket mot ikke å ville ha kuttet noe på 40 år. Det er derfor vi sier at klimaforliket er i ferd med å bli et klimaforlis. Norges klimamål for 2020 er ikke bare et par år forsinket – som statsministeren antyder – vi ligger per nå an til ikke engang å være i mål ti år senere.

Derfor er det viktig å få vite når statsministeren ser for seg at det er sannsynlig at Norges klimamål for 2020 nås, siden hun har mer enn antydet, både i VG og her i Stortinget i dag, at de ikke vil nås i 2020.

Statsminister Erna Solberg [11:13:13]: Jeg antar at den prognosen man henviser til her, er den prognosen som er basert på tiltak og norsk klimapolitikk frem til revidert nasjonalbudsjett 2014. Vi vil ha oppdaterte revisjoner av dette fremover. Det er gjort mange tiltak her. Det er også mange bedriftsinvesteringer som bidrar til mindre utslipp fremover.

Det er mer en dom over den rød-grønne tidens prognoser enn det er over denne regjeringens tiltak, for en har ikke med de tiltakene som lå i budsjettet for inneværende år, i budsjettforliket for inneværende år, i revidert nasjonalbudsjett for inneværende år, de tiltakene vi har i dette budsjettet, og det som det er blitt enighet om i budsjettforliket. Vi har gjort ganske mye med hensyn til bl.a. drivstoff, biler og transportsektoren, som etter vår mening vil kunne være gode bidrag inn i dette. Men så er det en utfordring at de store investeringene i kollektivtrafikk tar lengre tid. De vil først realiseres mellom 2020 og 2030 og vil ha en større effekt da enn de vil ha før 2020.

Vi jobber med målsettingen om å nå målene til 2020, men det er slik at vi kom inn i dette med et etterslep – med en prognose der det manglet 8 millioner tonn – fra den rød-grønne regjeringens periode. Jeg skjønner at det er ubehagelig for representanten å høre det, men det var fasiten etter den rød-grønne regjeringen.

Audun Lysbakken (SV) [11:14:53]: Det eneste som er ubehagelig, er å høre en regjering som ikke har annet svar enn å gjenta tidenes mest forslitte talepunkt, nemlig det om «dekket bord». Det har vi hørt så mange ganger nå at det er på tide at statsministeren – i hvert fall for forandringens skyld – finner fram et annet begrep, også fordi det er feil. Statsministeren har kommet til dekket bord. Klimakur har vist hvilke tiltak Norge må gjennomføre for å nå målene i 2020. Det er jo ingen andre enn regjeringen selv som tror at det er gjort et kvantesprang det siste året som gjør at vi nå plutselig skulle være i en vesentlig annen situasjon enn den som var utgangspunktet da disse prognosene ble laget.

Det mest talende eksempelet er at i den sektoren statsministeren selv er opptatt av, transportsektoren, gjør regjeringen ingenting, men blir iblant presset av Venstre, heldigvis. Da vi forrige uke spurte miljøvernministeren om hun kunne nevne ett eneste tiltak for å øke andelen nullutslippsbiler som regjeringen har tatt initiativ til, kunne hun ikke nevne et eneste ett. Derfor vil jeg gjerne spørre statsministeren om hun kan nevne et eneste slikt tiltak som regjeringen har tatt initiativ til.

Statsminister Erna Solberg [11:16:04]: Med den måten vi samarbeider med våre samarbeidspartier på, er det slik at vi bl.a. har hatt en god arbeidsgruppe som har jobbet med hvordan vi skal skattlegge i forbindelse med engangsavgiften. Vi kommer til å ha en god arbeidsgruppe som jobber med spørsmål knyttet til oppfølgingen av Grønn skattekommisjon. Da er det slik at mange av disse tiltakene gjør vi fire partiene i fellesskap, fordi vi er blitt enige om disse tingene i fellesskap.

Når vi bidrar – med det budsjettforliket og det budsjettet vi har – til enda bedre forhold for andre og nye drivstofftyper, bidrar det også til at utslippene fremover kommer til å gå ned. Vår arbeidsform er ikke at vi ikke sitter og snakker med de fire partiene som er blitt enige om å forsterke klimaforliket – det gjør vi. Vi forsterker klimaforliket i arbeidet vårt.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Heikki Eidsvoll Holmås.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:17:06]: Jeg registrerer at heller ikke statsministeren er i stand til å komme med et eneste eksempel på initiativer som regjeringen har tatt til å følge opp det regjeringen ser på som et mål.

Hadde statsministeren vært en liten friskus, hadde hun sitert sin klimapolitiske talsperson i DN på lørdag, som mente at Norge må «forurense mer for å få de globale utslippene ned». Det er sikkert et budskap som hadde skapt god stemning i Paris. Derfor forutsetter jeg at en er enig med Nikolai Astrup, og ikke mener at han burde passet munnen sin. Derfor spør jeg: I Høyres verden – hvor mye må norske utslipp øke for at verdens utslipp skal gå tilstrekkelig ned – for å nå togradersmålet?

Statsminister Erna Solberg [11:17:50]: Jeg skjønner at det er et retorisk spørsmål, men dette er et politisk poeng vi hører i mange situasjoner: At utslippene i Norge er mindre av et eller annet, og derfor bør vi produsere mer av det.

I dag står det på trykk i Nationen om landbrukssektoren i Norge at vi bør produsere mer rødt kjøtt i Norge, for det gir mindre utslipp enn hvis vi kjøper det fra andre land. Jeg tror Nikolai Astrups gode poeng er at vi er gode på teknologi, og vi er gode på å være effektive i produksjonsmetodene. På noen områder er det sånn at hvis vi produserer mer, så har det en totaleffekt på verdens utslipp. Men det er en rettferdighetsbit i dette, som jeg er opptatt av – at det vil være noen land som ikke er like effektive eller like gode, som vil oppleve det som relativt urettferdig at et veldig høyt teknologisk utviklet land, som derfor produserer kanskje mer effektivt, skulle overta all produksjon på dette området. Derfor er jeg ikke nødvendigvis enig i at det er svaret, men på noen områder må vi være flinkere til å se etter effekten enn på selvpisking i norsk klimadebatt.

Presidenten: Da åpner vi for neste oppfølgingsspørsmål, som er fra Anna Ljunggren.

Anna Ljunggren (A) [11:19:11]: Det overrasker meg at statsministeren på gjentatte oppfordringer til å si hva regjeringen vil gjøre for å redusere klimagassutslippene, skylder på andre.

I motsetning til dagens regjering, som har gjort strøm dyrere og bensin og diesel billigere, har det vært viktig for Arbeiderpartiet å føre en politikk som bidrar til lavere utslipp, bl.a. i jernbanesektoren der vi økte investeringen med over 400 pst.

I klimaforliket i 2012 var alle partiene på Stortinget, bortsett fra Fremskrittspartiet, enige om at Norge innen 2020 – altså om fire år – skal kutte de globale klimagassutslippene tilsvarende 30 pst. av Norges utslipp i 1990. Statsministeren avlyser nå klimaforliket fra 2012, og i regjeringens forslag til statsbudsjett står det at norske utslipp er høyere, og at de fortsetter å øke.

Er det vanskelig for statsministeren å ta lederrollen for en mer offensiv klimasatsing og et initiativ for et nytt klimaforlik når det, som hun selv sier, er vanskelig å stå på for klimaet i en regjering hvor noen ikke er så opptatte av det?

Statsminister Erna Solberg [11:20:19]: Samferdselsdepartementet kan nå vise at med de vedtakene vi har gjort, ligger vi langt foran det Arbeiderpartiet foreslo på jernbane i sin nasjonale transportplan. Dette er et av de områdene vi har satset mer penger på – nesten så mye penger at det kan bli en utfordring å bruke dem fornuftig til neste år med de satsingene som nå gjøres etter forliket på Stortinget. Vi har økt klimateknologifondet, som Arbeiderpartiet ikke ville øke mer da vi forhandlet med dem. Jeg har fordelen av å ha sittet i to klimaforhandlinger, og jeg har aldri opplevd Arbeiderpartiet som fremoverlent. Jeg har opplevd dem som tilbakelent, ikke villige til å gjøre mye på disse områdene, og mest opptatte av at vi skal gjøre mye ute og lite hjemme. Det er min opplevelse etter å ha sittet og forhandlet to klimaforlik med Arbeiderpartiet.

Denne regjeringen har ikke avlyst 2020-målene, men vi har sagt at de er vanskeligere å nå fordi vi ikke har på plass de tingene vi var enige om i forliket i 2008, bl.a. fordi den rød-grønne regjeringen ikke gjennomførte alt de skulle gjøre.

Presidenten: Vi går videre til siste hovedspørsmål.

Terje Aasland (A) [11:21:47]: Jeg har lyst til å følge det sporet som har vært gjenstand for de siste hovedspørsmålene, nettopp forholdet til klima.

Det virker på meg som om statsministerens viktigste mål i klimapolitikken er å unngå et bredt klimaforlik i Stortinget. Det er ingen tvil om at veien fram til 2030 og de utslippsreduksjoner vi absolutt må gjennomføre, og som vi har forpliktet oss til at vi skal gjennomføre fram til da, kommer til å bli krevende. Regjeringen har ikke anvist noen retning fram til 2030. De har ikke materialisert tiltakene eller vist hvilken vei en vil gå. Derfor er det ganske vesentlig å vite om regjeringen har til hensikt å konkretisere, når Paris-toppmøtet nå er over, veien for Norge fram til 2030 – for det har vi så langt ikke hatt anledning til å se hva regjeringen tenker om.

Jeg skjønner at det er vanskelig for statsministeren å erkjenne at det vil være en fordel å skape bred enighet og oppslutning om tiltakene fram til 2030. Men jeg tror at frykten hos statsministeren kanskje er basert på redselen for at en skal få en åpen diskusjon, og at regjeringen skal vise sitt sanne jeg, hvor de faktisk er den parten som har det mest ytterliggående klimastandpunktet hver eneste høst i form av statsbudsjettene sine. De har ikke lagt fram ett statsbudsjett hvor de samarbeidende partiene eller Stortinget eller miljøorganisasjonene har sagt at dette var et bra statsbudsjett, på klimaets vegne. Så det er litt forunderlig å høre svarene.

Så jeg spør: Tror statsministeren det vil være en fordel for Norge, når en skal oppnå klimagassreduksjonene fram mot 2030, at det er bred oppslutning om de tiltakene som regjeringen foreslår?

Statsminister Erna Solberg [11:23:50]: Jeg mener at det er flott hvis vi har bred enighet om de tiltakene vi foreslår, men den første runden vi hadde i dag, vet jeg ikke om ga store håp om at det kommer til å være stor bredde rundt dem. Diskusjonen om lufttransport og deres bidrag til utslippene ga vel heller et bilde av at noen partier ikke tar inn over seg f.eks. det at forurenser skal betale.

Nå er det sånn at vi har to klimaforlik bak oss. Det første klimaforliket og den første klimameldingen var nesten uten tiltak og ble mye bedre gjennom forhandlingene på Stortinget, med tiltak og mer ambisiøse målsettinger. Men mange av de tiltakene tok det lang tid før i det hele tatt kom i gang. Det neste klimaforliket måtte også skjerpes i Stortinget, og vi har altså nå gjort mye av det, og vi har gjort mer bl.a. når det gjelder torvrestaurering og annet som ikke er tiltak som står klart og tydelig inne i forbindelse med klimaforliket.

I vår hadde vi stortingsmeldingen knyttet til de fremtidige målene og det vi har meldt inn til Paris og Paris-prosessen. Da har vi lagt grunnlaget gjennom et bredt flertall på Stortinget som har sluttet seg til målsettingene for 2030, metoden vi skal gjøre samarbeidet med EU på, og de fem innsatspunktene og områdene vi faktisk skal ha kuttene på. Og så jobber regjeringen for at vi i enkeltsakene som kommer til Stortinget, skal vise at vi er på vei når det gjelder det. Det betyr at Nasjonal transportplan skal avspeile at vi har behov for å gjøre noe innen transportsektoren, at budsjettet skal gjøre det med hensyn til skatter og avgifter når det kommer til høsten, og at når energimeldingen kommer, vil det være fullt mulig for Stortinget å være med på diskusjonen om de ulike delene.

Det er jo når man legger sektorplanene fremover for de ulike områdene, det er viktig å gjennomføre klimamålsettingene – det er ikke ved å lage et eget dokument som diskuteres uavhengig av det som er sektorplanene. Og sånn er det regjeringen har tenkt.

Terje Aasland (A) [11:26:02]: Aller først: På veien fram til 2020, som de nærmeste målene gjelder, har statsministeren – fra siste klimaforlik ble inngått, i 2012 – tatt ansvaret for klimapolitikken i Norge i to av tre år. Det er et betydelig ansvar som ikke kan fraskrives. Det er regjeringen som har ansvaret for om Norge når 2020-målene, og ikke noen andre enn regjeringen. Det er det ene.

Når det gjelder forurenser betaler-prinsippet, er vi enige om det. Derfor er det forunderlig at regjeringen øker avgiften på fornybar energi som strøm samtidig som en holder bensin- og dieselavgiftene lave. Så kan en heller ikke helt se konturene av regjeringens grønne skattekommisjon, men med utgangspunkt i at det er flott med bred enighet i Stortinget, spør jeg igjen: Vil statsministeren ta et initiativ for at veien fram til 2030 dannes gjennom et bredt flertall i Stortinget, og kan vi forvente at statsministeren tar et initiativ til et nytt klimaforlik?

Statsminister Erna Solberg [11:27:15]: Når vi er ferdigforhandlet med EU i spørsmålet om hvordan sammensetningen av vår andel av 40 pst.-målet skal tas ut, kommer vi tilbake med en sak til Stortinget som vil danne grunnlag for diskusjonen om hvordan vi gjennomfører det.

Det vil ta litt tid, og på veien har vi tenkt å gjøre mye i denne regjeringen når det gjelder klima. Det kommer mange store sektorområder til behandling, f.eks., som jeg har nevnt, Nasjonal transportplan med ambisjonene for det som skal skje i perioden fremover.

Da Stortinget diskuterte målene våre for 2030, fremmet Arbeiderpartiet et forslag om at det skulle komme en egen sak nå, etter Paris-møtet. Det falt. Stortingsflertallet var enig med regjeringen i at vi faktisk skal ha EU-avgjørelsen og avtalen vår med EU frem først, og så ta den runden som er, knyttet til det. Da håper jeg at vi klarer å skape et bredt grunnlag, gjerne et forlik, om det – et bredt grunnlag for de fremtidige utslippsreduksjonene og den fremtidige politikken som skal være knyttet til dette.

Presidenten: Det åpnes for ett oppfølgingsspørsmål – fra Åsmund Aukrust.

Åsmund Aukrust (A) [11:28:32]: Jeg blir alltid bekymret når jeg hører slikt som statsministeren nå sier, at det blir veldig vanskelig å nå målet i 2020, men at det å nå målet i 2030 eller 2050 – på en måte – er helt uproblematisk. Sannheten er at det er jo mye vanskeligere å skape et nullutslippssamfunn i 2050 enn det er å få til store kutt allerede neste år. Det budsjettet som vi så nå, var altså første statsbudsjett som kom etter at Stortinget vedtok målene for 2030. Da skulle man jo tro at her skulle man stake ut veien fram mot 2030. Allikevel legger statsministeren fram et budsjett som fører til at utslippene kommer til å øke.

Jeg ønsker derfor å følge opp spørsmålet til Terje Aasland om et klimaforlik i Stortinget. Det er jo ikke bare Arbeiderpartiet som sier at denne regjeringen står for et ytterpunkt. Trine Skei Grande har sagt at klimaministeren har overlatt hele jobben sin til Venstre. Ola Elvestuen har sagt at statsministeren ikke kunne ha reist til Paris med troverdighet om det ikke hadde vært for Venstre. Er statsministeren enig i at det er nødvendig med et nytt klimaforlik for at vi skal nå våre målsettinger for 2030?

Statsminister Erna Solberg [11:29:36]: Jeg setter pris på Venstres bidrag til vårt arbeid også på klimaområdet, men det er nok en litt politisk egeninteresse i å fremme den typen påstander.

Vi hadde hatt ganske god samvittighet med hensyn til vårt budsjett, også hvis vi hadde reist til Paris før forliket. Vi hadde gode initiativ, og vi opplever jo at vi får veldig mange tilbakemeldinger på at vi nettopp gjør mye riktig. Vår satsing på klimateknologi og vår satsing på forskning, de løftene vi gjør på de områdene, er jo midt inne i dette store innovasjonsinitiativet knyttet til fornybarsektoren. Så regjeringen har mye å være stolt over og kommer til å være det også fremover – og vi kommer til å ta grep om det.

Så er det slik at det kommer til å være vanskelig å nå 2050-målene, det kommer til å være vanskelig å nå 2030-målene, og vi kommer til å måtte gjøre endringer i vårt samfunn som er tøffe. Men det trengs også tid for å få frem teknologi, og det er viktig å ha de riktige incentivene for det. Der har vi fått gjort mye, gjennom det samarbeidet vi har med partiene på Stortinget, men også gjennom egen politikk innenfor f.eks. samferdselssektoren de siste årene – i motsetning til slik det var tidligere.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.