Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:35:31]: (ordfører for saken): Denne saken dreier seg om et representantforslag fra stortingsrepresentantene Tove Karoline Knutsen, Martin Henriksen, Helga Pedersen og Tor Arne Bell Ljunggren om å sikre Veterinærinstituttets avdelinger innen grønn sektor og havbruk i Nord-Norge. Bakgrunnen for forslaget er at Veterinærinstituttets styre vedtok i mars 2014 å legge ned all virksomhet innen grønn sektor ved avdelingene i Tromsø og Harstad og redusere aktiviteten i Harstad til å gjelde havbruk.

Etter at Veterinærinstituttets vedtak ble gjort kjent, har det vært et stort engasjement om avdelingen i Tromsø blant de berørte aktørene – selvfølgelig – som bruker denne tjenesten, og det har også preget behandlingen i komiteen. Jeg skal berøre noen av de forholdene som komiteen har vært opptatt av.

Komiteen har vært opptatt av den samfunnsutviklingen som finner sted både nasjonalt og ikke minst internasjonalt, med stadig økende trafikk av både mennesker og dyr over grensen fra fjern og nær. Det siste har man sett eksempler på de siste månedene med en betydelig økt innvandring over grensen, spesielt i nord. Også via sjøveien er trafikken økende i nord. Det skyldes mange forhold, bl.a. økt næringsaktivitet og ikke minst det potensialet seiling gjennom Nordvestpassasjen gir som følge av de klimaendringene man ser. Samfunnsutviklingen og at klima er i endring, spesielt i nord, er av betydning for dyrevelferd og dyrehelse, og det kan også ikke minst påvirke folkehelsen.

Komiteen har vært opptatt av at det er viktig med god og landsdekkende beredskap mot alvorlige, smittsomme sykdommer, og at lokal kunnskap er svært viktig, spesielt i nord og innenfor reindrift, og ikke minst når det gjelder Svalbard.

Komiteen hadde dette ute på høring 5. november, og det kom krystallklart fram at det var stor bekymring dersom obduksjon og prøvetaking skulle skje ute i felt med betydelig fare for smittespredning og under arbeidsforhold som er svært krevende både med tanke på temperatur og nedbør og geografiske avstander.

Telemedisin har jo vært nevnt som et alternativ her, men man skal være klar over at det er varierende mobildekning rundt omkring i Distrikts-Norge og spesielt i nord. Så det hadde vært en vanskelig øvelse.

Komiteen er opptatt av at Veterinærinstituttets tilbud om obduksjoner, diagnostikk og overvåkning forblir et tilbud i Nord-Norge også i framtiden. Vi vil også vise til at flere av dyresykdommene kan overføres til mennesker, og folkehelsen er derfor viktig i så måte.

Et annet element komiteen har vært opptatt av, er at det er viktig å få inn nok dyr for å opprettholde den kunnskapen man har om sykdom og ikke minst øke den kunnskapen. Komiteen har også merket seg at egenandelene de siste fem årene har økt betydelig, og at egenandelene i Norge er betydelig høyere enn i Sverige og Finland, som er to land som det kanskje er naturlig å sammenligne med. Når egenandelene har økt, har antall obduksjoner blitt kraftig redusert, og det er jo naturlig at man ser en sammenheng mellom økte gebyrer og egenandeler og antall dyr som blir obdusert, og dette er en utvikling som vi synes er uheldig.

Til slutt vil jeg bare vise til at det er en samlet komité som står bak forslagene til vedtak. Det er altså en samlet komité som står bak samtlige merknader, og det er dyrevelferd som står høyt på den politiske dagsordenen i næringskomiteen og i Stortinget i så måte.

Knut Storberget (A) [11:40:36]: Det er all grunn til å være svært begeistret over at en samlet komité – og alle partier, for jeg tror vi får støtte også av dem som ikke er representert i komiteen – støtter det dokumentforslaget som komiteen har hatt oppe til behandling.

I så måte er det all grunn til for det første å gi honnør til forslagsstillerne, men jeg vil også tillate meg å gi honnør til saksordføreren – av mange grunner. Jeg kan skrive under på så å si hvert eneste ord i hans innlegg når det gjelder det materielle innholdet i forslaget og hva dette har som konsekvens. Det som er aller viktigst for oss i Arbeiderpartiet, og jeg formoder at det også gjelder de øvrige partier, er at det ikke er noen grunn til å slakke på verken kravene til innsats eller den operative evnen som vi ser hos de myndighetene som skal håndtere bl.a. dyrevelferd – og i siste rekke også matsikkerheten – og at den produksjonen som skjer rundt omkring i landet, enten den er knyttet til blå næring eller grønn næring, skjer forsvarlig, og at vi er operative over hele fjøla, for å si det litt folkelig. Det føler jeg ligger veldig sterkt under. Det som jo er spesielt i denne saken, er at dette gjør en samlet komité og et samlet storting – til tross for at den statsråden som har ansvaret for saken, altså landbruksministeren, fraråder oss å gjøre det. Så dette er i så måte en politisk sak som har en alvorlig undertone, i den forstand at man oppfatter alvoret i de grep man gjør i forvaltningen, annerledes her i huset enn det man faktisk gjør i regjeringen. Jeg viser til brevet fra statsråden hvor vi blir frarådet å gjøre dette. – Nå ser jeg at klokka ikke går, og det kan jo innby til en lang betraktning, men jeg skal prøve å være så kort som mulig.

Det er i hvert fall slik at det tilligger i stor grad regjeringens prerogativ å organisere statens forvaltning. Så Stortinget er i utgangspunktet veldig varsom med å gå inn i denne typen vedtak – og bør også være det. Men i så måte er det et alvorlig signal – et varsku, etter min mening – ikke bare når det gjelder de viktige prinsippene vi står overfor i spørsmålet om dyrevelferd og matsikkerhet, men i høyeste grad når det gjelder den overordnede debatten vi har i dette landet om hvor aktive og hvor ivrige vi skal være i å sentralisere nærmest enhver offentlig virksomhet. Jeg mener veldig sterkt at det ligger under også i denne saken, at man ikke bestandig syns det er riktig at vi skal sentralisere alt for enhver pris, og at enhver forvaltningsutøvelse nærmest skal gå over en videokonferanse. Jeg mener også at det er et varsku til regjeringen når det gjelder spørsmålet om hva som reelt sett er forenkling, og at man fort kommer over i den situasjonen at det som framstilles som å gjøre forvaltning og regelverk enklere, faktisk blir en forverring.

I så måte er jeg glad for at et så bredt flertall – altså enstemmig – har valgt å slutte seg til dette, først og fremst for å sikre at vi ivaretar dyrevelferd, men også matsikkerhet og hensyn som kommer alle borgere i dette landet til gode.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:44:34]: Jeg er glad for at vi gjennom det forslaget vi i dag har til behandling, ivaretar både kompetanse og god dyrevelferd – spesielt i Tromsø og Harstad, men også i hele Nord-Norge. Jeg vil også takke saksordføreren for det arbeidet han har gjort for å få denne saken gjennom på en slik god måte.

For Kristelig Folkeparti er det viktig å ha et landbruk i hele landet, og da er veterinærkompetanse viktig. Det er viktig for dyrevelferden vår, og det er viktig for matsikkerheten vår. Derfor er det, slik også foregående taler, representanten Storberget, var inne på, et tydelig signal fra denne sal at Stortinget i dag gjør noe som statsråden i utgangspunktet ikke anbefaler oss, men som komiteen mener er viktig for å ha et landbruk i hele landet og slik øke matproduksjonen. Da trenger vi nettopp den kompetansen som Veterinærinstituttet har og skal bedrive lokalt der landbruket drives.

Geir Pollestad (Sp) [11:46:07]: (komiteens leder): Jeg vil også starte med å gi saksordføreren ros, og jeg vil slutte meg til hans innlegg. Jeg ønsker også å gi ros til både forslagsstillerne og representanten Knag Fylkesnes fra SV, som har vært aktiv i form av å stille spørsmål i saken.

Denne saken handler om viktigheten av tilstedeværelse. Den er viktig av beredskapshensyn, og den er ikke minst viktig for at vi skal greie Stortingets mål om å øke norsk matproduksjon. Da må vi ha et levende landbruk i hele landet. Vi må ta i bruk ressursene i hele landet for å nå det.

Jeg vil også slutte meg til det som representanten Storberget var inne på, om forholdet mellom storting og regjering. Det er ganske overraskende at vi har en statsråd som i så liten grad er i stand til å lytte og fange opp politiske signal og politiske strømninger at det blir nødvendig for Stortinget å fatte et slikt vedtak. Når det i tillegg er en samlet komité som går inn for vedtaket, burde dette vært håndtert på en annen måte.

Jeg startet med å gi ros til saksordføreren, men det er litt underlig når representantene fra regjeringspartiene feirer sine distriktspolitiske seire. Vi har en regjering som sentraliserer, og som ikke er særlig opptatt av om dette vil gi en bedre ressursutnyttelse eller ikke. Da får vi slike eksempler, som at en i nord nå kan feire at alt blir som før. Da får vi slike signal, som vi så f.eks. i Egersund – først satte fiskeriministeren i gang en prosess med å nedlegge distriktskontoret, og så ser vi glade representanter fra regjeringspartiene som er ute og feirer og spiser kake fordi alt blir som før. Da får vi slike bilder i avisene som vi hadde da regjeringen ville legge ned en rekke avdelinger i Bioforsk, hvor vi fikk se glade representanter fra regjeringspartiene som feirer at alt blir som før.

Denne saken er nok et uttrykk for at regjeringen og regjeringspartiene har gått seg vill i sin sentraliseringsiver. En bør i større grad fange opp argument for og mot, en bør være mer kritisk når en kommer til svaret sentralisering. Mitt klare inntrykk er at regjeringen starter med ordet «sentralisering», at det er løsningen, og så gjør en ikke mer for å utrede fordeler og ulemper – for sentralisering er per definisjon rett.

Senterpartiet er glad for det vedtaket vi gjør i dag, men vi vil på det sterkeste oppfordre statsråden til å bli flinkere til å fange opp politiske signal. Det må jo være kjekt for en statsråd å få flertall for noen av sakene, og jeg vil oppfordre til en mer ydmyk holdning til den kompetansen som er spredt rundt om i landet, og som er bygd opp over tid.

Pål Farstad (V) [11:50:09]: Jeg vil takke forslagsstillerne og ikke minst saksordføreren for arbeidet, og jeg er glad for at en samlet komité står bak tilrådingen om å videreføre Veterinærinstituttets kompetanse og virksomhet innenfor grønn sektor og havbruk i henholdsvis Tromsø og Harstad.

Komitéhøringen om saken underbygde på en tillitvekkende og god måte viktigheten av å ivareta og videreutvikle den stedlige kompetansen innen veterinærmedisin for å utvikle den fagkunnskapen som tar utgangspunkt i lokale og regionale forhold. Jeg syns det er god grunn til å vise til komiteens fellesmerknad, som understreker viktigheten av den spisskompetansen som tilegnes gjennom å ha bosted og base i det miljøet man skal betjene. Det er særdeles viktig. Likeledes at veterinærkompetansen i Nord-Norge utgjør et viktig supplement til de kunnskapsmiljøene som finnes i regionen om arktiske forhold, knyttet til utdannings- og forskningsinstitusjoner.

Jeg syns denne saken på en utmerket måte viser at komiteen ønsker størst mulig nærhet mellom den som skal betjenes, og den som skal betjene.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:51:57]: Bakteppet her er dei store endringane vi ser globalt, som vedkjem regionen vår. På grunn av klimaendringar veit vi at spesielt dei nordlege områda er spesielt sårbare. Vi veit også at det er aukande mobilitet i denne regionen og større interesse, som – alt tatt i betraktning – bl.a. vil føre til utfordringar for dyrevelferd, dyrehelse og smittsame sjukdomar som til sjuande og sist også kan ramme menneske.

I eit sånt perspektiv er Noreg eit langt land som treng nærleik til denne typen kompetanse. Veterinærinstituttet er ei slags andrelinje der dei privatpraktiserande veterinærane er førstelinja. Skal dei kunne gjere jobben sin, skal dei kunne følgje opp det aukande tilfanget av tilfelle dei opplever i kvardagen, treng dei nærleik til Veterinærinstituttet.

Eg synest denne saka har fått ei veldig fin utvikling. Eg vil gi honnør til forslagsstillarane og Tove Karoline Knutsen som har gjort ein stor jobb og følgt saka frå begynninga, og ikkje minst til Øyvind Korsberg som har vore ordførar for denne saka.

Dette er ei klok avgjerd. Eg er skuffa over at regjeringa med heile sitt fagapparat, alle sine moglegheiter til å setje seg godt inn i denne saka, har klart å kome til ein heilt annan konklusjon enn Stortinget har gjort. Det er ganske openbert.

Det er ikkje så lenge sidan vi etablerte Polarinstituttet i nord ut ifrå ein liknande type vurderingar. Det er ikkje så lenge sidan vi etablerte GenØk, som skal overvake endringar på gennivå, nanonivå, ut ifrå same typen grunngivingar.

Så skal plutseleg desse funksjonane, blå sektor og landsektoren, flyttast frå landsdelen, og vi vil få store avstandar. Det er rett og slett ei veldig pussig avgjerd som eigentleg vitnar om manglande politikk.

Eg trur denne saka burde vere eit varsku for regjeringa. Det er i alle fall eit varsku for meg. For det første har vi sett at eigendelane har auka kolossalt i den siste femårsperioden. Det betyr nok at heile veterinærtenesta er underfinansiert, og kan kanskje vere ein grunn til at styret kom til ein sånn konklusjon.

Her treng vi nok å kome tilbake til korleis heile veterinærsystemet og beredskapen vi har for dette, er finansiert, og så treng vi å ha ein nasjonal politikk på dette området. Eg trur, og det er ikkje berre eg som trur, men fagfolk meiner at vi står overfor formidable endringar som kjem til å få store innverknader på sikkerheita vår. Om Noreg skal byggje opp ein beredskap som har nærleik til der det skjer, på alle område, anten det er klimatiske forhold, eller det er på mikroskopisk nivå eller sjukdomsnivå – heile feltet – treng Noreg rett og slett ein større strategi. Der må nærleik vere eit sentralt stikkord. Det er mange ting ein kan gjere på distanse, men denne saka illustrerer – spesielt var høyringsrunden ganske tydeleg på det – at dersom ein utset dette for transport med dei farane det gir, er vi tilbake på eit dårlegare utgangspunkt.

Igjen: Dette er ei klok avgjerd. Eg vil takke komiteen for at ein har kome til ei felles innstilling. Eg set spørsmålsteikn ved statsrådens handtering av denne saka. Eg tok opp spørsmålet allereie i mars i fjor. Da sa statsråden at ho ville gå inn i saka med opne auge. Eg har eigentleg ikkje sett openheita som blei varsla i spørjetimen, i denne prosessen. Så det er ein del spørsmål, truleg også frå resten av komiteen, til sjølve handteringa av denne saka. Eg vil derfor varsle at SV kjem til å følgje opp med forslag om større strategiar for heile dette beredskapsfeltet.

Statsråd Sylvi Listhaug [11:57:00]: Veterinærinstituttet har i dag sitt hovedkontor i Oslo og har regionale laboratorier i Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø.

Veterinærinstituttet har eget styre. Styret skal sikre at det gjøres nødvendige tilpasninger avhengig av samfunnsutviklingen og endrede behov på en måte som ivaretar helheten i oppgavefordelingen, og som også sikrer en kostnadseffektiv og bærekraftig organisasjon.

Det alt vesentlige av sykdomsovervåking hos husdyr i Norge skjer i form av såkalt aktiv overvåking. Her foregår det målrettet prøvetaking for å undersøke med hensyn til bestemte sykdommer eller smittestoffer som f.eks. salmonella, brucella og kugalskap. I tillegg kommer undersøkelse av blod- eller vevsprøver for å bekrefte eller avkrefte en diagnose når det har oppstått en berettiget mistanke på grunnlag av sykdomstegn.

Undersøkelser av prøver fra syke eller døde dyr, såkalt passiv helseovervåking, har vært en viktig, supplerende del av den nasjonale dyrehelseovervåkingen. Materialet tas gjerne ut av praktiserende veterinærer og sendes til laboratorieundersøkelse.

I en utredning som Veterinærinstituttet gjorde i 2014 og 2015, i samarbeid med forvaltning og næringsaktører, ble det vist at slik passiv helseovervåking har betydelige begrensninger. Den er lite egnet til å gi et bilde av helsesituasjonen i populasjoner av produksjonsdyr i Norge.

Det er svært sjelden at tilfeldig innsendt materiale til obduksjon alene bidrar til å påvise «samfunnsfarlige» sykdommer. Store avstander og høye transportkostnader fører også til at kadaver fra produksjonsdyr som kommer inn til obduksjon ved Veterinærinstituttets laboratorier, alt overveiende stammer fra «nærområder» til laboratoriet. Resultatene er derfor av begrenset verdi for det offentlige dyrehelsearbeidet.

Det er viktig at beredskapen mot helsetrusler er landsdekkende, og at prøvematerialet som tas ut for nærmere undersøkelse, er av høy kvalitet.

Veterinærinstituttet mener at dette best kan oppnås ved at kompetansen hos de praktiserende veterinærene styrkes betydelig. Ved besøk i husdyrbesetninger vil de praktiserende veterinærene kunne kommunisere online med f.eks. patologer, infeksjonsspesialister og sykdomseksperter på ulike dyrearter. Riktig behandling kan starte raskt.

Veterinærinstituttet har derfor sammen med næringsaktører og Mattilsynet planlagt å arrangere kurs i obduksjon og prøveuttak i felt flere steder i Norge i 2016. De arbeider også med utvikling av informasjonsmateriale for nettpublisering. Dette mener Veterinærinstituttet vil bidra til bedre kvalitet på prøvemateriale og raskere og mer målrettet diagnostikk ved laboratoriene.

Jeg ser positivt på at Veterinærinstituttet arbeider med å modernisere beredskapen og helseovervåkingen, bl.a. ved å utnytte moderne IKT og den betydelige kompetansen som ligger i næringenes helsetjenester og hos lokale veterinærer. Dette gir også mulighet for å innhente mer representativt prøvemateriale fra større geografiske områder enn det som er tilfellet i dag.

Samtidig er jeg opptatt av at dette gjøres på en måte som sikrer at sykdomsberedskap og helseovervåking også i Nord-Norge kommer styrket ut av endringene.

Når det gjelder egenandelene ved obduksjon av dyr, er i dag alle undersøkelser ved Veterinærinstituttet kostnadsfrie når det er mistanke om alvorlig, smittsom sykdom. Det vil si at disse kostnadene dekkes fullt ut av bevilgningen over statsbudsjettet. Det samme gjelder ved sporing av kontaktbesetninger i et utbrudd. Undersøkelser i forbindelse med dyrevelferdssaker der Mattilsynet er rekvirent, er også kostnadsfrie, likeså undersøkelser av viltlevende dyr.

I de tilfeller hvor det ikke er mistanke om alvorlig, smittsom dyresykdom, såkalte meldepliktige sykdommer, må dyreeier betale egenandel

Produksjonsdyr som sendes inn til obduksjon ved Veterinærinstituttets laboratorier i Nord-Norge, kommer i hovedsak fra «nærområdet» til laboratoriet.

Jeg vil følge opp Stortingets vedtak i denne saken ved å be Veterinærinstituttet videreføre obduksjonsvirksomheten ved laboratoriet i Tromsø. Jeg vil også be Veterinærinstituttet gjennomgå nivået på egenandelene med sikte på å øke omfanget av obduksjoner.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tove Karoline Knutsen (A) [12:01:44]: Etter at denne saken har blitt omtalt i media, er det mange som har tatt kontakt med meg og andre for å høre om det virkelig er slik at Stortingets vedtak blir tatt til etterretning. Jeg har med utgangspunkt i vår parlamentariske skikk forsikret folk om at Stortingets vedtak blir fulgt opp av regjeringa, noe også statsråden sa i sitt innlegg. Mitt spørsmål til statsråden er: Kan statsråden si noe om hvor raskt hun kan effektuere vedtaket, både gå igjennom egenandelsnivået, eller be Veterinærinstituttet om det, stanse avviklinga av grønn sektor i nord, slik vi har sett det til nå, og også at det blir en videreføring av både kompetanse og aktivitet, i tråd med Stortingets vilje?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:02:46]: Det er naturlig for meg å følge opp denne saken i tråd med Stortingets vedtak. Det vil bli gjort overfor Veterinærinstituttet. Da vil vi sørge for å følge opp det som ligger her.

Vi vil be Veterinærinstituttet om å gjennomgå disse egenandelene, men de må få noe tid til å gjøre det før de kommer tilbake til oss. Akkurat noen dato kan jeg ikke gi representanten, men vi vil selvfølgelig sørge for å gi den oppgaven til Veterinærinstituttet i løpet av kort tid.

Knut Storberget (A) [12:03:31]: Jeg må si jeg lyttet spent til innlegget til statsråden. Jeg satt og leste hennes svarbrev fra 15. oktober samtidig som hun holdt innlegget, og iakttok at det var veldig mye av den samme teksten som ble lest opp. Det vil jo være nærliggende ved en slik runde å spørre statsråden om man har en viss selvransakelse når det gjelder den frarådingen som kom til Stortinget for så kort tid siden som i oktober, da man ble frarådet å gjøre det man nå gjør, og om man i innlegget kunne redegjøre for noen betraktninger rundt det som Stortinget faktisk gjør, og som er stikk i strid med hva man sjøl mente for to måneders tid siden. Jeg gir statsråden en sjanse nå. Gjør statsråden seg noen betraktninger rundt dette knyttet til sin egen stillingtaken, og er det ikke på tide å korrigere kursen når det gjelder spørsmålet både om sentralisering og det å kunne opprettholde landbruk i hele landet?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:04:38]: Når det gjelder landbruk over hele landet, ser vi at det satses i landbruket som bare det. Vi er faktisk godt i gang med å øke matproduksjonen, og det er jeg veldig glad for at vi lykkes med, i motsetning til den forrige regjeringen.

Så vil jeg si at når det gjelder dette temaet, mener jeg at vi har mye å være stolt av i Norge. Vi har en dyrehelse av en kvalitet som få andre land – om noen – kan skilte med. Det er noe som vi fortsatt skal ha. Da er jeg opptatt av at vi skal bruke disse midlene på en god måte.

Så ser jeg at Stortinget ønsker at man aktivt skal være til stede i Tromsø. Det vil selvfølgelig bli fulgt opp, men det er et poeng i denne saken at de obduksjonene som gjennomføres, stort sett er innenfor en seks mils radius. Det betyr at det arbeidet Veterinærinstituttet gjør med å styrke dette ute i felt, uansett vil være svært viktig i den videre prosessen.

Knut Storberget (A) [12:05:41]: Den andre delen av dette vedtaket gjelder, som statsråden var inne på, spørsmålet om obduksjoner og særlig egenandelssituasjonen, som i veldig stor grad handler om hvorvidt man klarer å få til den undersøkelseskapasiteten som man faktisk ønsker seg, dvs. at alle aktører bidrar. Stortinget har en klar forventning om at med dette vedtaket, hvis det blir fattet i dag – noe det mot all formodning blir – går man inn og ser på de egenandelene som er gjeldende. Noen av obduksjonene er kostnadsfrie, har jeg skjønt. Hva vil statsråden foreta seg for å gjøre egendelsnivået mer riktig enn det det er i dag, for å sikre seg at vi får den undersøkelseskapasiteten som vi ønsker oss?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:06:35]: Når det gjelder egenandelene, vil jeg, som jeg var inne på i mitt innlegg, gi oppgaven til Veterinærinstituttet med å gjennomgå egendelene og se om det er nødvendig å endre på dem for å få flere obduksjoner. Det vil vi selvfølgelig følge opp.

Så vil jeg også si at når det gjelder å avdekke dyresykdommer, antibiotikaresistens, er Veterinærinstituttet veldig engasjert i det temaet og en viktig samarbeidspartner for Mattilsynet. Så er det utrolig viktig at vi også driver med aktiv målrettet overvåking. Som jeg var inne på i mitt forrige innlegg, må det være begge deler i det videre arbeidet for at vi skal sørge for at vi er best i klassen også videre når det gjelder dyrehelse.

Geir Pollestad (Sp) [12:07:33]: Regjeringen styrer på bakgrunn av en samarbeidsavtale med Kristelig Folkeparti og Venstre. I denne avtalen står det noen punkt om samarbeidet, men nå har vi sett at saken om priskontroll har fått et ublidt møte med Stortinget. Vi skal senere i dag behandle en jordvernstrategi der regjeringens vilje blir satt til side, og nå i denne saken har det altså vært nødvendig for Stortinget å gi beskjed om hvordan organiseringen og kontorplasseringen i Veterinærinstituttet skal være.

Mitt spørsmål til statsråden er ganske enkelt: Snakker dere ikke sammen?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:08:18]: Det er alltid fascinerende når Geir Pollestad stiller den typen spørsmål, for han hyler og skriker over endringer som vi får vedtatt. Det har han gjort nå i to jordbruksoppgjør og påpekt hvor problematisk alle de store endringene som regjeringen får til, er. Det gjorde han senest da innstillingen til globaliseringsmeldingen ble avgitt av komiteen, der regjeringen får flertall for å gjennomføre Senterpartiets politikk om å fjerne eksportsubsidiene på Jarlsberg. Så representanten Pollestad må snart bestemme seg: Mener han at vi får igjennom mye, eller mener han at vi får igjennom lite? For han sier begge deler på en gang, og det er ganske vanskelig å forholde seg til.

Geir Pollestad (Sp) [12:09:05]: Det vanlige i replikkrundene er at det er representantene som stiller spørsmål, og statsråden som svarer. Jeg tror vi skal holde oss til den formen videre også.

Det er ikke sånn at denne representanten hyler og skriker. Det er sånn at denne representanten jobber for ting han tror på, og han tror grunnleggende på å øke norsk matproduksjon og et levende landbruk i hele landet. Men han er også opptatt av at det skal være ryddige forhold mellom storting og regjering, derfor gjentar jeg mitt spørsmål som jeg ikke fikk svar på: Hvordan fungerer det, hvordan blir denne typen saker håndtert i samarbeidet mellom de fire partiene? For det burde være mulig å legge om kursen når det er en så enstemmig stemning for å opprettholde Veterinærinstituttets virksomhet i nord.

Statsråd Sylvi Listhaug [12:10:00]: Forholdet mellom de fire partiene fungerer bra, det. Vi er enige i mange saker, og så er det noen saker der vi ikke er enige. Vi tar den diskusjonen mellom oss. På samme måte som den rød-grønne regjeringen i forrige periode satt og kranglet på bakrommet, har vi også noen diskusjoner i det offentlige rom, men mye greier vi også å løse sammen.

Det er bra når representanten sier at han ønsker økt matproduksjon, at vi da leverer på det. Vi har faktisk, gjennom de endringene som disse fire borgerlige partiene har gjennomført, fått økt matproduksjonen, økt lammekjøttproduksjonen, f.eks. Vi har lagt til rette for økt storfeproduksjon, og vi ser en liten økning også i det. Vi ser at mange bønder ønsker å produsere mer melk. Nå er vi i en situasjon der vi faktisk produserer litt for mye. Så når det gjelder økt matproduksjon, leverer denne regjeringen, og da burde jo representanten Pollestad applaudere i stedet for å problematisere.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:11:12]: Eg lytta også spent på innlegget til statsråden, og etter å ha sett igjennom svarbrevet, synest eg det er veldig sterke likskapar mellom svarbrevet, og det som blei innlegget her. Det verkar som om det var upåverka av det som har skjedd her på Stortinget, noko eg synest er litt spesielt, altså at her skal ein berre gå rett fram, same kva ein støyter på.

Vi har høge standardar for dyrehelse i Noreg, og i ei tid der akkurat den sikkerheita blir trua, føreslår regjeringa å byggje ned den sikkerheita. Dei gjer nøyaktig det motsette av det ein bør gjere. Da meiner eg at eit veldig openbert spørsmål til ministeren som har ansvaret for dette, og som har fått lang, lang tid til å tenkje gjennom standpunktet i denne saka, må vere: Kva er regjeringa sin politikk når det gjeld beredskapen for matsikkerheit i samfunnet vårt, når ein byggjer ned beredskapen for dette i nord?

Statsråd Sylvi Listhaug [12:02:17]: For det første vil jeg avvise at jeg er upåvirket av Stortingets vedtak. Jeg har jo nettopp gjort rede for at vi selvfølgelig vil følge opp Stortingets vedtak.

Så er det nok sånn at jeg ikke kjenner meg igjen i at vi har bygd ned dyrehelsearbeidet. Tvert imot har bl.a. denne regjeringen sørget for virkelig å ta tak i utfordringene med MRSA i svineholdet og ESBL i kyllingproduksjon gjennom å satse både på forskning og på omfattende overvåkingsprogram, der vi bl.a. i fjor tok prøver av 1 000 svinebesetninger. Det er gjort et stort arbeid på dette området, og det kommer vi selvfølgelig til å videreføre. Der er også, som jeg var inne på tidligere, Veterinærinstituttet en viktig part for Mattilsynet for å bekjempe antibiotikaresistente bakterier. Det er én del av dette arbeidet. Det er, som jeg var inne på, også viktig at vi jobber utenfor de områdene der disse obduksjonsstasjonene ligger, for å få et best mulig arbeid ute i distriktene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tove Karoline Knutsen (A) [12:13:49]: Dette er en gledens dag. Vi har fått en enstemmig innstilling i næringskomiteen om at Veterinærinstituttets virksomhet i nord skal beholdes, slik det er formulert i det Dokument 8-forslaget som flere stortingsrepresentanter fra Nord-Norge står bak.

Veterinærinstituttets avdelinger i den nordligste landsdelen er stasjonert i Tromsø og Harstad. Mens Harstad har fått ansvar for marin sektor, trodde vi lenge at grønn sektor skulle være i Tromsø, der instituttet skulle samarbeide med Universitetet i Tromsø, Norsk Polarinstitutt og Sysselmannen på Svalbard.

Kjerneoppgavene for de to avdelingene skulle være å ivareta havbruk, reindrift og arktisk landbruk, samt beredskap og forskning knyttet til miljø- og klimaendringer i den arktiske regionen. Men i 2014 besluttet Veterinærinstituttet at virksomheten i grønn sektor skulle legges ned. Det var en tung beskjed å få, og vi var mange som mente at skulle dette skje, ville et viktig fagmiljø innen arktisk veterinærmedisin bli sterkt svekket, i en tid da det snarere bør styrkes. Naturen i nord er sårbar, og negative følger av menneskeskapte klimaendringer merkes først her, som også flere talere har vært inne på.

Det er Landbruks- og matdepartementet, ved statsråden, som er beslutningsmyndighet når det gjelder framtidig struktur for Veterinærinstituttet. Derfor har det vært viktig å få avklart statsrådens syn på saken gjennom spørsmål som tidligere er stilt i denne sal fra både Torgeir Knag Fylkesnes fra SV, Martin Henriksen fra Arbeiderpartiet og meg sjøl. Statsråden har svart at hun har merket seg bekymringene, men likevel har den pågående prosessen i Veterinærinstituttets besluttende organer ført til en stadig stigende bekymring hos både oss representanter nordfra og berørte miljøer i landsdelen.

Jeg vil understreke at dagens vedtak ikke bare handler om hvordan man organiserer statens virksomhet, men at det dypest sett dreier seg om viktige samfunnsspørsmål som sikkerhet og beredskap, og da kan man ikke bygge ned kompetansen i den delen av landet der de er mest sårbare. Derfor er vedtaket i Stortinget en milepæl og – slik jeg ser det – det vedtaket som skal til for at vi endelig kan slå fast både at kompetansen og virksomheten i nord videreføres, og at egenandelene ved obduksjon i Norge skal være på et nivå som gjør at vi får det antall obduksjoner som vi trenger for å ivareta og styrke kunnskapen om dyrehelse.

Så vil jeg takke næringskomiteens medlemmer så mye, og spesielt saksordfører Øyvind Korsberg, for at man har ivaretatt begge disse hensynene i den enstemmige innstillinga som næringskomiteen har fremmet i saken.

Martin Henriksen (A) [12:16:55]: Som en av forslagsstillerne vil også jeg gjerne gi ros til en samlet komité og til saksordføreren for å ha rodd denne saken i land. Det at jeg skryter av representanten Korsberg, er ikke hverdagskost og betyr faktisk en hel del.

Bakgrunnen for at dette forslaget kom, var en todelt bekymring. Det første var bekymringa for Veterinærinstituttets situasjon og virksomhet i Nord-Norge. Avdelinga i Harstad var tidligere truet av store kutt. Det ble effektivisert og kuttet i avdelinga i Harstad, men heldigvis ikke så mye som fryktet. Det er viktig for kompetansen i den blå sektoren. Når det så kom klare bekymringer for Veterinærinstituttets virksomhet i Tromsø, var frykten at vi ville stå uten nødvendig kompetanse i den nordlige landsdelen. Og som komiteen påpeker, er det flere forhold som tilsier at lokal kunnskap og lokal beredskap er svært viktig.

Derfor er det veldig gledelig med vedtaket som Stortinget skal gjøre i dag, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Veterinærinstituttets kompetanse og virksomhet innen grønn sektor og havbruk i henholdsvis Tromsø og Harstad videreføres.»

I statsrådens svar til Stortinget finnes det både skuffelser og lyspunkter. Skuffelsen har Stortinget ryddet av veien, men vi må ta med oss lyspunktet videre, for det statsråden bl.a. skriver i sitt svar, er:

«Regjeringen vil styrke utdanning og forskning i Nord-Norge med Tromsø som et senter. Veterinærinstituttet vil derfor legge til rette for å styrke sin forskning i Nord-Norge (…)»

Det tar vi med oss videre, og vi forventer at det følges opp.

Den andre delbegrunnelsen for at dette forslaget ble fremmet i utgangspunktet, er at forslaget om sentralisering av Veterinærinstituttet ikke er et enkeltstående tilfelle i den nordlige landsdelen. Vi har sett sentralisering eller nedbemanning eller forslag om sentralisering og nedbemanning innenfor en lang rekke etater, direktorater og tilsyn, f.eks. Fiskeridirektoratet, Direktoratet for økonomistyring, Mattilsynet, skattekontorene og Innovasjon Norge. Jeg skal ikke her komme inn på ulike forslag fra statsbudsjettet.

Denne saken gir håp om at et flertall på Stortinget kan se at sentralisering ikke alltid er det beste. Det finnes vett og kunnskap i hele landet. Som oftest er det både lurt og effektivt å ta det i bruk. Derfor er dagen i dag først og fremst et tidspunkt for å gi ros til samtlige partier som har stilt seg bak dette forslaget.

Karin Andersen (SV) [12:20:00]: Jeg vil også gi ros til forslagsstillerne og til Stortinget, som har sett at dette var en sentralisering som ikke burde gått under den politiske radaren i departementet eller i regjeringen, men som gjorde det – eller kanskje man bevisst ønsket at det skulle være sånn. Men Stortinget har tatt tak i dette, ryddet opp og sørget for at man kan få utvikle kompetansen og fagmiljøene der de har sitt grunnlag. Regjeringen snakker veldig mye om at enheter skal være robuste, men en del av robusthet er jo at man er etablert og grunnfestet i de miljøene og samfunnene hvor man skal gjøre de viktige oppgavene. Det er denne saken et veldig godt eksempel på.

Dette er, som flere representanter har vært her oppe og påpekt, egentlig regjeringens ansvar. Regjeringen har ikke håndtert saken slik som flertallet i Stortinget ønsker at den skal håndteres, nemlig at man ikke skal sentralisere, men at man skal bevare disse kunnskaps- og kompetansemiljøene og serviceinstitusjonene der de er i dag.

Det er heller ikke det eneste eksemplet på sentraliseringsforslag fra regjeringen. Representanten Martin Henriksen var nettopp her oppe og listet opp en hel rekke av de forslagene som har kommet, så jeg tror nok at dette har vært noe som regjeringen i utgangspunktet har ønsket. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringspartiene i dag har sikret at det er et enstemmig storting som sier at denne sentraliseringen ikke skal gjennomføres, og at man skal styrke fagmiljøene og kompetansen der de i dag ligger.

Dette må være et eksempel til etterfølgelse i mange andre saker, for det er veldig mange fagmiljøer rundt omkring i landet som trenger å styrkes, ikke å sentraliseres, og de kan også bygges opp. Det er til fordel for hele landet og samfunnet at vi ikke gjør oss fattigere i distriktene, og at vi ikke øker pressproblemer og fyrer opp under en sentralisering som har veldig sterke drivkrefter i seg sjøl. Da går vi glipp av veldig mye, og man skal ikke så veldig langt utenfor de sentrale områdene for å merke disse effektene. Når det skjer i Nord-Norge, har de en herlig evne til å stå sammen og slåss for det de ønsker seg. Det er en holdning som jeg ønsker skal fungere bedre i flere deler av landet.

Frank Bakke-Jensen (H) [12:23:17]: Jeg må også få gratulere saksordføreren med vel utført dåd.

Det er deler av debatten her i dag som jeg finner litt merkelig. Det er jo ikke sånn at hvis man ikke gjør noe, så går verden videre. Tankene bak forslaget her, men også tankene bak en del av de forslagene som regjeringen kommer med som i denne debatten kun stemples som sentraliseringsforslag, er at man skal øke kvaliteten på en del av de offentlige tjenestene som leveres. Det er også litt av bakgrunnen for debatten og de merknadene vi er med på – at vi mente at det tverrfaglige perspektivet ikke var vektlagt nok i det materialet vi fikk. Høringen viste også det.

Så vil jeg advare når opposisjonen nå liksom tramper med begge føttene og roper sentralisering hele tida. Fiskeridirektoratet kjenner jeg best, og det brukes som eksempel på sentralisering. Det var tvert imot det motsatte som skjedde i den politiske debatten som var. Istedenfor at vi har enmannskontor rundt omkring, sitter vi igjen med færre kontor, men det skal være minimum fire fagpersoner på hvert kontor, man skal skape fagmiljø, og det leveres en bedre tjeneste ute. Så det å trampe for høyt med sentraliseringsbulletinen nå, vil jeg advare mot.

Så skal vi være klar over at vi nå har en mindretallsregjering. Det er også litt overraskende at det er så veldig mange som ikke vil ha debatt. Vi har partier i denne salen som i forrige periode smykket seg med mer åpenhet og mer demokrati, og det er jaggu det vi opplever nå når vi får forslag debattert på denne måten i komiteen. Jeg har sittet i fire år i næringskomiteen, der vi fikk inn fasiten, og det skulle debatteres minst mulig. Så at det skal være så ubehagelig for politikere i opposisjon å få en mulighet til å påvirke, forbauser meg. De burde i utgangspunktet være fornøyd med at vi nå har tatt politikken tilbake til Stortinget, at vi har et parlament som nå debatterer, diskuterer politikk og gjør vedtak som får virkning.

Så er det selvfølgelig fristende – jeg kan av og til skjønne det – å stemple ting som ren sentralisering når det i de aller fleste tilfellene, det viser også debatten i salen og de vedtakene som gjøres, faktisk er endringer til det beste for brukerne ute. Da vil jeg advare mot å bruke jernhæler på støvlene når man skal debattere dette. Det er faktisk sånn at vi har tatt politikken tilbake til Stortinget. Det er det som har skjedd nå, og det er det som har skjedd i de andre sakene, og da synes jeg vi skal være fornøyd med det.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:26:11]: Jeg har lyst til å takke for en god og interessant debatt, og ikke minst få lov til å takke for alle godordene som jeg som saksordfører har fått, både fra dem som har deltatt i debatten, og spesielt fra mine gode kollegaer på Troms-benken. Det at en sak vekker politisk engasjement, tror jeg vi skal være veldig glade for uansett hvilket parti vi tilhører.

Jeg skal ikke holde et innlegg nå om sentraliseringsdebatten, jeg har bare lyst til å kommentere noen få punkter.

Geir Pollestad var inne på at dette var en distriktspolitisk seier. For meg er dette en seier for dyrehelse, for folkehelse, dyrevelferd og matproduksjon. Det har vært det viktigste for meg, og det har også vært det viktigste for komiteen. Man forholder seg til et system og en organisering man kjenner, og det er det komiteen har landet på i denne saken.

Så må jeg bare dele Frank Bakke-Jensens betraktninger om den kritikken som har framkommet, at denne saken faktisk blir avgjort i denne sal. Jeg har fire år mer enn Frank Bakke-Jensen med en rød-grønn regjering, åtte år, og det var vel nesten ikke en eneste sak som ble avgjort i denne salen. De ble avgjort på SMK. Det at man får en debatt i denne salen, og at Stortinget er med og utformer politikk, synes jeg er en styrke for det norske demokratiet – all makt i denne salen er det viktigste for meg.

Knut Storberget (A) [12:28:22]: Jeg mener det skal godt gjøres i denne debatten å ikke se på det vedtaket som gjøres senere i dag, som å snu sentralisering. Det Frank Bakke-Jensen og flere har vært inne på, at dette ikke dreier seg om sentralisering, har jeg problemer med å se. Det kan godt være at i noen tilfeller er det slik at sentralisering kan gi mer effekt og være en bedre løsning for samfunnet – ja, det kan det, men ikke bestandig. Vi står overfor en sånn sak nå, som etter mitt skjønn er klassisk i en sentraliseringsdebatt – å trekke ressurser ut av distriktene og samle dem på et sentralt sted – så det har jeg problemer med å se. Så det er all grunn til, når vi ikke ser den effekten vi ønsker av sentralisering, å nettopp trampe med både en og to føtter.

Det andre, som vel var foranledningen til replikkordskiftet mellom statsråden og representanten Pollestad, får meg til å undres noe. Jeg er også opptatt av, og syns det er bra, at vi har debatt i denne sal. I noen tilfeller må man også tåle at vedtak blir snudd på. Men det er også sånn, som representanten Pollestad var inne på, at dette på mange måter er mer enn en debatt. Her er det altså sånn at Stortingets flertall på et veldig viktig beredskapsområde snur tvert om og har en helt annen oppfatning. Det er klart at det for mange av oss vil reise noen tanker rundt spørsmålet om gjennomføringskraft om det er sånn på et så viktig felt at stortingsflertallet – alle, ikke bare noen, ikke bare et flertall, men også regjeringspartiene i Stortinget – velger å desavuere statsråden. Det er klart at man må ha lov til å sette spørsmålstegn ved om det er slik at man da får den ønskede gjennomføringskraften på et så viktig felt.

Jeg kan være enig med statsråden i at vi øker produksjonen av lammekjøtt og hva det måtte være, men det er jo slik at vi ønsker oss en landbrukspolitikk og en beredskapspolitikk på dette feltet som er foroverlent, og som har gjennomføringskraft. Når det da er slik at vi samme dag som vi behandler dette, også skal behandle det som flere av oss oppfatter som kanskje noe av det aller viktigste med landbruksproduksjon, nemlig at vi har nok jord å dyrke på, står overfor den samme situasjonen – der et enstemmig storting ser ut til å slutte seg til både en strategi og en målsetting som egentlig er diametralt motsatt av det statsråden ønsker seg. Ved en sånn anledning syns jeg det må være lov til å spørre: Er det slik at dette gir best mulig gjennomføringskraft? Noen av oss mener at det å organisere staten gjør egentlig regjeringen best, det gir best gjennomføringskraft. Vi må gripe inn i noen tilfeller, og dette er et godt eksempel.

Tove Karoline Knutsen (A) [12:31:33]: Jeg er først og fremst veldig blid i dag, så jeg klarer ikke å sanke så mye sinne, men jeg har lyst til å kommentere litt representanten Korsberg, som snakket om den rød-grønne regjeringa og at man satt på SMK og avgjorde de ulike sakene. Det kan jeg forsikre representanten om at det gjorde man ikke. Vi hadde store, opprivende debatter både i gruppene, mellom gruppene og faktisk også i denne sal. Og vi beveget mange saker. Kanskje er det sånn at dagens opposisjon er litt flinkere til å ta kontakt med posisjonen for virkelig reelt sett å ta tak i viktige saker som man kan løse sammen. Jeg er veldig stolt over at vi på Troms-benken og i nord har klart å jobbe godt med denne saka, også på tvers av partigrenser. Det er veldig gledelig og veldig viktig.

For meg handler ikke denne saka først og fremst om statens organisering av sin virksomhet, sjøl om det selvfølgelig handler om det også, denne saka adresserer, som jeg sa i mitt innlegg, veldig viktige samfunnsspørsmål. Akkurat som vi snakker om folkehelse og har veldig mange debatter om den og om organisering på det området, må vi også snakke om dyrehelse og om kvaliteten på mat og faktisk også om sikkerhet og beredskap. Det er en større debatt, som vi har klart å ta gjennom denne saka, og som vi altså har klart å få et samlet storting til å slutte seg til.

Jeg lyttet til det statsråden sa. Hun har en annen vinkling, men hun har forsikret om at hun tar Stortingets vilje og de vedtakene som skal gjøres i dag, på det største alvor, og at hun så raskt som mulig setter i gang den prosessen som Stortinget i dag kommer til å be henne om. Og vi kommer selvfølgelig til å følge nøye med på det.

Og: Jeg har litt lyst til å synge en sang som jeg har laget, som heter «Eg e’ så glad i dag», men jeg skal ikke gjøre det akkurat nå.

Statsråd Sylvi Listhaug [12:34:12]: Det var representanten Storberget som fikk meg til å ta ordet, for hans innlegg var jo i samme gate som representanten Pollestads.

Det er fascinerende når man fra talerstolen etterlyser gjennomføringskraft, samtidig som man både gjennom spørsmål og annet som jeg leser om i avisene, er svært kritisk til at denne regjeringen gjør endringer i landbrukspolitikken som faktisk bidrar til forandringer. Jeg kan nevne konsesjonsgrense for kylling som ett eksempel. Vi mangler gjennomføringskraft, blir det sagt, men når vi da gjennomfører endringer som gjør at kyllingbøndene kan drive på heltid, ja, da: – Hva er det for noe, da?

Jeg var inne på eksportsubsidier. Jeg kan nevne naturskadeerstatningsordningen, en lov som lå i skuffen i årevis før vi kom inn i departementet. Neste år skal endringer tre i kraft, og det er veldig bra, for akkurat nå opplever bønder, bl.a. i Vest-Agder og ikke minst i Rogaland, oversvømmelser, som betyr at man må få erstatning. Dette vil bidra til at en får det mer effektivt.

Jordbruksoppgjøret har jeg også vært inne på. Vi så tendenser til at representanten Storberget mente at jordbruksoppgjøret i 2014 skulle avgjøres på hans kontor. Det gjorde det ikke, og de endringene og den gjennomføringskraften som vi faktisk fikk til, var han imot. Jeg er litt forbauset over at man ikke kan bestemme seg for hva man egentlig til slutt mener. På den ene siden er det et problem at vi får gjennomført mye, på den andre siden har vi ikke gjennomføringskraft. Begge disse to tingene kan ikke stemme, så jeg ser fram til at man bestemmer seg snart.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:36:10]: Den einaste grunnen til at ein tar dette til Stortinget, er at ein må. Hadde regjeringa hatt fleirtal, hadde ein ikkje trengt det. Det er ikkje det raffinerte demokratiske sinnelaget til Bakke-Jensen som gjer at ein no opnar debatten og tar det til Stortinget og stiller seg lagleg til for å endre regjeringas politikk. Det er fordi ein må. Og sjølvsagt, for oss som er på Stortinget, er det fantastisk, og for folkedemokratiet i Noreg synest eg òg det er fantastisk bra. Men det er fordi ein må.

Så er det ein dimensjon her som vi unnlèt å diskutere, men som sikkert mange har tenkt litt på, nemleg at grunnen til desse endringane ikkje er fagleg grunngitt frå regjeringa si side. Gjennomgangen til komiteen under høyringa var heilt tydeleg, det var faglege varsku mot å gjere desse endringane. Det var det som gjorde at komiteen var så samrøystes som han var, ein hadde klare faglege råd om at dersom ein er opptatt av dyrevelferd, matsikkerheit, beredskap osv., er dette feil veg å gå. Det ligg altså andre grunnar bak. Eg trur nok at sentraliseringsiver kan vere ein del av det, iallfall ein konsekvens av dette, men det er òg økonomi.

Så spørsmålet som vi ikkje har tatt opp i denne diskusjonen, er: Kva skjer no? Eg meiner at den einaste måten å oppfatte det vedtaket som vi gjer i dag på, er at det er ein beskjed til regjeringa om å prioritere det samla arbeidet for dyrevelferd, matsikkerheit og beredskap i heile landet. Dette er ei prinsipiell sak. Det seier noko om nærleik, at dette er eit arbeid som skal ha høg prioritet. Det betyr ikkje at det er berre Nord-Noreg som skal favoriserast, men at det er ei prinsipiell sak, som gjer at ministeren ikkje kan gå tilbake og starte nye prosessar andre stader med liknande typar resultat. Og med mindre ministeren går opp og oppfattar meg på ein annan måte, meiner eg at eit samrøystes storting har gitt ein prinsipiell beskjed til statsråden om at ein skal prioritere dyrevelferd, matsikkerheit og beredskap i den tida vi no lever i.

Og sidan Bakke-Jensen var opptatt av brukarane av desse tenestene, og var så kjapp med statistikken: Den gjennomsnittlege brukaren er ein død sau. Så vi kan iallfall vere einige om at vi skal prioritere arbeidet med alle dei farar og ulemper som kan oppstå, idet vi oppdagar anomaliar i matproduksjonen og fiskeproduksjonen rundt omkring i landet.

Presidenten: Representanten Knut Storberget har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Knut Storberget (A) [12:39:19]: Statsråden har den taktikken at når vi påpeker manglende gjennomføringskraft, trekker hun fram de sakene hvor vi er uenige. Men det er mange saker hvor vi nettopp står samlet, og ønsker en mer ambisiøs politikk. Dyrehelsen er et av de saksområdene. Jeg tror rett og slett det er sånn at når vi må dra statsråden med oss på vedtak her i Stortinget, får vi ikke den gjennomføringskraften vi kunne ønsket oss om vi hadde hatt statsråden med oss fra noen måneder tilbake. Det samme gjelder jordvern. De fleste i Stortinget her – alle da, tydeligvis – er for at vi skal ha en mer ambisiøs jordvernpolitikk. Jeg er overbevist om at vi hadde hatt en langt sterkere gjennomføringskraft om vi hadde hatt statsråden med oss fra første stund på det feltet. Det er det det handler om, og det er det jeg synes, med respekt å melde, at statsråden er for lite lydhør til. Hun må innta en god dose ydmykhet for å kunne imøtekomme de ønsker som et samlet storting faktisk har knyttet til viktige spørsmål for landbruket.

Frank Bakke-Jensen (H) [12:40:39]: Vanligvis begynner man mot slutten av en debatt å si: Det er ikke for å forlenge debatten. Men dette er et innlegg for å forlenge debatten.

Representanten Knag Fylkesnes sier at den gjennomsnittlige bruker er en død sau. Nei, det er helt feil. Det er sånn at når vi snakker om beredskap, når vi snakker om veterinær, så snakker vi faktisk om bønder, vi snakker om reindriftsutøvere, vi snakker om andre næringsutøvere, og vi snakker om vanlige innbyggere som har behov for at disse tjenestene skal utføres.

Og når vi snakker om tverrfaglighet, snakker vi altså ikke om en sau i Finnmark og en sau i Troms. Her snakker vi om flere fagnivå som møtes og utvikler kunnskap. Det var det som var vår bakgrunn for det.

Mange ganger i debatter har jeg faktisk tiltenkt Knag Fylkesnes å ha så skrale kunnskaper om statistikk at det kunne gå så galt som dette, men i dag fikk vi beviset.

Når det gjelder den politiske debatten og det parlamentariske, sa faktisk Lillian Hansen i forrige periode – og vi finner sitatene – da vi diskuterte et Dokument 8-forslag om sjømat, fremmet av meg, at representanten Bakke-Jensen kunne jo ikke forvente at regjeringen skulle ta hensyn til et representantforslag levert fra opposisjonen. Vel, vi finner forslaget igjen i Arbeiderpartiets fiskeripolitiske dokument, som man har rigget til i sommer, og vi finner det i tanker og debatter ellers. Men det var faktisk sånn – med en flertallsregjering – at vi fikk beskjed om at man ikke kunne forvente at regjeringen skulle ta hensyn til et representantforslag fra noen i opposisjonen.

Det er den store forskjellen med det parlamentet vi har nå, og med en mindretallsregjering, at man på en annen måte tar hensyn til representantforslagene som er levert – til og med fra de som sitter i opposisjon.

Statsråd Sylvi Listhaug [12:42:36]: Det var representanten Knag Fylkesnes som fikk meg til å ta ordet, fordi han var opptatt av at regjeringen skal prioritere opp dyrevelferd og dyrehelse. Det kan jeg bare bekrefte at vi allerede har gjort. Denne regjeringen har satt inn et nytt gir i arbeidet med dyrevelferd. Vi har fått på plass landets første dyrepoliti. Vi har også fått penger til å opprette ett til. Vi har økt antallet tilsyn som Mattilsynet gjennomfører, og innført en egen avdeling i Mattilsynet som skal drive med dyrevelferd.

Når det gjelder omorganisering av Mattilsynet, har det vært en diskusjon som har handlet om sentralisering. Det vi gjorde, var at vi gikk fra tre til to nivå. Vi gikk fra åtte til fem regioner – jeg registrerte ikke at det var noen motstand mot det. Tvert imot har det vært en svært vellykket omorganisering som har gjort at vi har 30 pst. færre ledere i Mattilsynet i dag, som betyr at vi kan bruke mer ressurser ute i felt og føre tilsyn. Så det er en meget bra omorganisering som har fungert aldeles utmerket.

Når det gjelder dyrehelse, er det også sånn at denne regjeringen har satt inn et nytt gir i bekjempelsen av antibiotikaresistens. Både innenfor kyllingproduksjon og svineproduksjon er det tatt en rekke grep som har gjort at vi har fått mer tempo på det, både når det gjelder forskning og overvåkning, og når det gjelder å ta ut de besetningene som er smittet.

Så vi er meget godt i gang med akkurat den jobben.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.