Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bjørn Lødemel (H) [18:37:01]: (ordførar for saka): Eg vil takke komiteen for godt samarbeid med å få fram saka. Sametinget si årsmelding frå 2014 blei vedteken i Sametinget i plenum 5. mars 2015. Dei totale rammene som Sametinget forvalta i 2014, var 427,8 mill. kr. I årsmeldinga gjer Sametinget greie for sitt politiske arbeid, dei oppgåvene som Sametinget forvaltar, og ulike økonomiske og administrative utfordringar. 2014 var eit merkeår for Sametinget. Sametinget markerte sitt 25-årsjubileum for Sametinget i plenumssamlinga i oktober 2014. Sametinget markerte òg 200-årsjubileet for Grunnlova i 2014.

Sametinget arbeider òg med internasjonale spørsmål. I 2014 var dette konsentrert om prosessen fram mot FN sin verdskonferanse for urfolk, som blei arrangert 22.–23. september 2014 i New York. Norske myndigheiter og dei norske samane sine representantar spelte ei sentral rolle både for at konferansen blei halden, og i forhandlingane om sluttdokumentet frå konferansen.

Årsmeldinga peikar òg på at prosedyrane for konsultasjonar mellom statlege myndigheiter og Sametinget er eit av dei viktigaste rammeverka for å sikre samane sin folkerettslege rett til deltaking i saker som angår dei. Eg vil òg vise til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet deler Sametinget sitt syn på at gjennomføring av konsultasjonsprosedyrane har styrkt samspelet og samarbeidet mellom statlege myndigheiter og Sametinget.

I årsmeldinga for Sametinget blir det vist til at regjeringa er oppteken av å ta vare på samiske språk. Dei samiske språka er viktige kulturberarar og er viktige for vidareføring av samiske verdiar og kunnskap mellom generasjonar. Språka er små og sårbare, særleg sør- og lulesamisk.

I årsmeldinga blir det òg vist til at regjeringa i samråd med Sametinget har sett ned eit utval som skal sjå på lovverk, tiltak og ordningar for dei samiske språka i Noreg. Utvalet skal levere ein delrapport om struktur og kommunane sine plikter knytte til språkreglane i samelova i februar 2016. Den endelege rapporten vil bli lagd fram i august 2016.

Ein del viktige forhandlingar som gjeld samiske interesser, er òg trekte fram i årsmeldinga. Regjeringa vidarefører forhandlingar med Sverige og Finland om ein felles nordisk samekonvensjon. Det er gjennom konsultasjonar semje med Sametinget om eit mandat for forhandlingane. Etter initiativ frå Noreg i 2012 blei det sett i gang forhandlingar for å få på plass ei ny avtale med Finland om fiske i Tanaelva. Målet var å få på plass ei avtale som kunne redusere fiskepresset på laksebestanden i elva frå og med 2015. Etter dei siste forhandlingsmøta i november 2014 blei det klart at ei ny avtale tidlegast kan vere på plass i 2017. Det kan her nemnast at dei norske og finske forhandlarane no er enige om forslag til ei ny avtale. Avtala skal signerast så tidleg som mogleg i 2016 og tre i kraft før fiskesesongen 2017. Avtaleteksten blir ferdigstilt og offentleggjord tidleg i 2016.

Kommunereforma er òg eit høgst aktuelt tema i dei samiske områda. I årsmeldinga blir det vist til at Sametinget har fått tildelt 600 000 kr for å hjelpe kommunar i og utanfor samisk forvaltningsområde i kommunereforma, for at samiske språkbrukarar ikkje skal kome dårlegare ut som følgje av endringar i kommuneinndelinga.

Sametinget bidreg òg med sine verkemiddel til vekst og utvikling m.a. innan primærnæringane, kulturnæringane og samisk reiseliv. I 2014 tildelte Sametinget totalt 34,2 mill. kr til ulike næringsføremål. Komiteen viser m.a. til at Stortinget vedtok i 2014 å løyve midlar til å starte opp eit nytt redusert forprosjekt for Saemien Sijte i statsbudsjettet for 2105, og at Kulturdepartementet i 2015 har gjeve Statsbygg i oppdrag å utarbeide forprosjekt for eit nytt, redusert bygg.

I komitémerknadane blir det òg vist til ulike konkrete saker frå dei forskjellige partia. Eg reknar med at partia sjølve kommenterer dei. Eit fleirtal i komiteen, med Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til partia si budsjettavtale, der det blir vist til at arbeidet med prosjekteringa av Saemien Sijte er sett i gang, men ikkje ferdigstilt. Desse partia føreset at regjeringa følgjer framdrifta nøye og informerer Stortinget om framdrifta i revidert nasjonalbudsjett for 2016. Det er verdt å merke seg at dei gamle planane som den førre regjeringa fekk utarbeidd, var kostnadsrekna til mellom 200 og 300 mill. kr. Det blei brukt over 20 mill. kr til planlegging utan verken vilje eller evne til å gjennomføre planane.

Stein Erik Lauvås (A) [18:42:16]: Sametingets årsmelding gir en god oppsummering av Sametingets virksomhet på en rekke ulike områder, og årsmeldingen viser at Sametinget har en viktig posisjon for å fremme og utvikle samiske interesser – det samiske samfunnet. Blant annet vises det i meldingen til samiske språk og viktigheten disse har som kulturbærere og for å videreføre samisk kunnskap, samiske verdier og samfunn. Sørsamisk språk er klassifisert som alvorlig truet ifølge UNESCO. Det burde gitt et tydelig signal om å forsøke å gi gode rammevilkår for bl.a. sørsamisk språk. Men hva gjør nå regjeringen og støttepartiene? Jo, de kutter altså støtten til sørsamisk språk og legger ned den sørsamiske skolen i Hattfjelldal for å spare 3,3 mill. kr – 3,3 mill. kr hadde det kostet å opprettholde driften. Med et statsbudsjett på ca. 1 300 mrd. kr klarer man altså ikke å prioritere et truet språk. Da handler det ikke om mangel på penger – det handler om mangel på politisk vilje. Selvsagt er det slik at man kunne ha funnet disse pengene til driften hvis man hadde hatt ønske om det.

At Fremskrittspartiet synes dette er helt greit, er ingen overraskelse. Fremskrittspartiet har jo uttalt at de har som primærmål å legge ned hele Sametinget. Det har de foreløpig ikke fått flertall for, men de får altså flertall for å kutte i opplæringen i sørsamisk språk – kutte Sameskolen i Hattfjelldal. Det som er overraskende, er at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er med på dette kuttet. Her hadde disse partiene en rekke muligheter til å få på plass disse pengene til den sørsamiske skolen – de gjorde det ikke. Det er underlig og litt vanskelig å forstå at disse partiene på en måte lar seg dra etter hårene i en sånn sak, og deltar i dette kuttet. I går var det demonstrasjon foran Stortinget, og ungdommene fra den sørsamiske skolen i Hattfjelldal snakket godt for seg, og de hadde gode argumenter. Det er synd at de ikke ble hørt av regjeringspartiene, av Kristelig Folkeparti og av Venstre.

Et annet viktig område som Sametinget peker på, er konsultasjonsavtalen. De sier i årsmeldingen:

«Det er imidlertid viktig at konsultasjonsavtalen overholdes av begge parter, og at partene har en felles forståelse av hvordan konsultasjonsavtalen skal utføres i praksis.»

Sametinget velger å skrive dette inn fordi de oppriktig mener at regjeringen ikke følger opp intensjonen i avtalen. Sametinget mener de ikke blir hørt på riktig måte i viktige saker for den samiske befolkningen. Det er ikke bra. Konsultasjonsavtalen var og er ment å være et viktig verktøy, men det forutsetter at regjeringen følger de spillereglene man var enige om, og ikke bare når det passer regjeringen. Samepolitikken blir klart nedprioritert av flertallet, og igjen – det handler om politisk vilje. Det er ikke politisk vilje blant flertallet på Stortinget til å løfte fram Sametinget og de samiske interessene – det ser vi på budsjettene.

Arbeiderpartiet har andre forslag i sitt alternative budsjett, hvor det ligger mer midler inne til samiske formål. Jeg registrerer at Sametingets representanter bokstavelig talt er skjøvet ut i kulden. I går måtte representanter for Sametinget stå utenfor Stortinget i ca. sju minusgrader og tale sin sak fordi de ikke slipper inn i regjeringskorridorene for å kunne føre konsultasjoner. Nå har i det minste sametingsrepresentantene fått plass i Stortinget – i losjen. Det er jo et framskritt. Vi kan håpe at det er et tegn på at ministeren vil ta dem helt inn i varmen, slik at de får gjennomført de konsultasjonene de er opptatt av, og som de mener det er viktig og riktig at blir gjennomført.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [18:46:55]: Sametinget har i 26 år spilt en sentral rolle både i det samiske miljøet og overfor befolkningen generelt. Sametinget skal sikre dynamiske prosesser og legitimitet for den samiske befolkningen. Det gir selvbestemmelse i de forholdene Sametinget har fått som mandat. Årsmeldingen er et viktig dokument og en god oppdatering for oss på Stortinget.

Kristelig Folkeparti ønsker å sikre åpne prosesser som involverer Sametinget på et tidlig stadium i saker som berører den samiske befolkningen. Jeg setter derfor pris på, og ser fram til, de møtepunkt vi i komiteen har og vil få med Sametinget både i høringer og ellers. Jeg takker samtidig for gjestfrihet og informasjon ved komitébesøk og andre besøk i Sametinget tidligere i år.

Det er viktig for Kristelig Folkeparti at samene får utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv som et anerkjent urfolk i Norge. Grunnloven § 108 og sameloven er de nasjonale rettsgrunnlagene for samepolitikken. Norge har en rekke folkerettslige plikter som legger føringer for samepolitikken, ikke minst ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk og konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Sametinget er et folkevalgt organ og skal være dialogpartner i samepolitiske spørsmål inn mot nasjonale myndigheter. Det er utarbeidet konsultasjonsprosedyrer som skal sikre dialog og avgjørelser der samiske synspunkt er tatt hensyn til. Kristelig Folkeparti ønsker at dette arbeidet må utvikles videre enda bedre, slik at det søkes gode løsninger innen områder med interessekonflikter.

Et viktig spørsmål er tilpasning av antallet rein til beitegrunnlaget. Ellers kan nevnes arealkonflikter mellom reindrift og gruveindustri, letevirksomhet, kraftselskaper og utbygging av vindmølleparker. Det er utfordringer i skjæringspunktet mellom samiske næringsinteresser, generell næringsutvikling, bruk av naturressurser og arealforvaltning i områder med samisk bosetting. Kristelig Folkeparti ønsker å styrke samiske interesser i verneområder som berører samisk bosetting.

Finnmarkseiendommens legitimitet i befolkningen må sikres, og allmennhetens rettigheter til bruk av utmark skal også ivaretas for framtiden. Sjøsamer og kystfolk må sikres rettigheter til fiske, og kystfiskerne må prioriteres foran havfiskeflåten i de kystnære områdene. Når det gjelder sjølaksefisket, er jeg blitt kjent med egne utfordringer som jeg vil undersøke litt nærmere.

Det er ellers viktig å se samiske spørsmål i et nordisk perspektiv. Det er nå forhandlinger mellom Finland, Norge og Sverige om å utvikle en nordisk samekonvensjon. Sametinget og departementene kom våren 20l4 til enighet om mandatet, og for tiden har Sverige formannskapet for forhandlingene. Kristelig Folkeparti vil støtte felles nordiske ressurser for å styrke de samiske språk. Kristelig Folkeparti mener at Sametinget også må involveres i prosessene rundt andre forhold i nordområdene som er blitt aktualisert.

Vi har merket at flere og flere barn i dag vokser opp med en selvsagt samisk identitet. Det var med stor glede jeg fikk oppleve sang og framføring i både barnehage og skole ved besøk i Finnmark. Det samiske har blitt en mye mer synlig del av det offisielle Norge. Mye tyder på at styrking av samiske språk og samiske institusjoner er viktig, og at økt kunnskap om dette motvirker diskriminering, stereotypier og negative holdninger. Kristelig Folkeparti vil at det utvikles oppdaterte læreplaner og vil prøve å bidra til at læremidler foreligger i og på samisk, og at samisk kultur får sin rettmessige plass i kulturskolen.

Jeg registrerer ellers, og undres over, at mens klimadelegater jublet i Paris over den nylig inngåtte klimaavtalen, hadde en gruppe samer sammen med artisten Sofia Jannok en markering og mente at dette «dømmer hele urfolkskulturer til døden». Jeg har etter hvert fått innsikt i en spennende samisk kultur, men det er ikke alt jeg forstår. Jeg ser fram til å få en forklaring på akkurat det.

Når det gjelder statsbudsjettet, fikk Sametinget i år en økning som kun er prisjustert. Det var synd vi ikke greide å redde den samiske skolen, og jeg håper at den kompetansen og de ressursene som er knyttet til den, blir ivaretatt.

Kristelig Folkeparti viser ellers til budsjettavtalen, hvor det vises til at Saemien Sijte nå er igangsatt, men ikke ferdigstilt. Vi vil komme tilbake til det i revidert nasjonalbudsjett. Ellers er vi særlig fornøyd med at vi fikk gjennomslag for og har sikret 2 mill. kr til de samiske aviser. Det er viktig for språk, kultur og demokrati.

Heidi Greni (Sp) [18:52:14]: Sametinget er en viktig aktør i det norske samfunn. Både som ivaretaker av samiske interesser og rettigheter og som aktør på den internasjonale arena for å fremme urfolks interesser gjør Sametinget en viktig innsats.

I 2014, som meldingen omfatter, ble det feiret at Sametinget var 25 år. I inneværende år har vi knyttet nye bånd gjennom at Sametinget la sin plenumssamling hit til Stortinget. Jeg vil også framheve den gode kontakt som er etablert mellom Sametinget og kommunal- og forvaltningskomiteen.

Samarbeidet mellom Sametinget og Stortinget er en erkjennelse av at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn.

Sametinget forvalter store budsjetter, totalt 428 mill. kr, hvorav 421,3 mill. kr over fagdepartementenes budsjett. I meldingen gjentas utfordringene som oppleves ved dagens budsjettordning, der tildelingene kommer fra flere departement. Jeg merker meg at departementet sier at det i samarbeid med Sametinget skal vurdere fordeler og ulemper ved å samle de fleste, eller kanskje alle, bevilgningene til Sametinget på ett budsjettkapittel.

Et annet område hvor Sametinget har ønsket endringer, er konsultasjonsordningen mellom statlige myndigheter og Sametinget. Jeg er glad for at det i årsmeldingen til Sametinget i år gis uttrykk for at etter år med innkjøringsfase og uenighet om fortolkingen av konsultasjonsprosedyrene er det etter hvert blitt etablert en tilfredsstillende praksis med de fleste departementene. Landbruks- og matdepartementet er et unntak, heter det. Jeg forutsetter at den politiske ledelsen i dette departementet merker seg behovet for forbedring, og at Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som samordningsdepartement, bidrar til å skape bedre relasjoner.

På en del punkter skiller partiene lag i komitéinnstillingens merknader. Ett av dem er utbyggingen av Saemien Sijte på Snåsa. I Sametingets årsmelding vises det til at det er stort behov for et nytt bygg som gir muligheter for å formidle sørsamisk kultur og historie, og som også vil være viktig for satsing på reiseliv og sysselsetting i regionen. Nytt bygg er ikke gitt budsjettprioritet. Kulturdepartementet har i år gitt Statsbygg i oppdrag å utarbeide forprosjekt for et redusert prosjekt i forhold til planene som er lagt.

Senterpartiet mener denne saken har tatt altfor lang tid allerede, og at det er blitt altfor mye fram og tilbake med stadige utsettelser. I vårt alternative budsjett for 2016 har vi lagt inn en oppstartsbevilgning på 10 mill. kr. Det er på tide å realisere dette viktige prosjektet.

Senterpartiet har i sitt alternative budsjett for 2016 også lagt inn bevilgninger for å opprettholde Sameskolen for Midt-Norge. En nedlegging, slik regjeringen har lagt opp til, vil virke negativt inn på arbeidet for å bevare sørsamisk språk og kultur. Jeg ser at flertallet i undervisningskomiteen også er enig i dette i sine merknader i budsjettinnstillingen. Problemet er at Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i sak, men stemmer imot bevilgningene. Jeg er særlig forbauset over at Kristelig Folkeparti og Venstre ikke lenger er opptatt av å ivareta sørsamisk, som ifølge UNESCO er kategorisert som et alvorlig truet språk.

Næringspolitikken står sentralt i Sametingets arbeid. Bosetting og arealbruk, hvor det tas hensyn til samisk kultur, natur og miljø, danner grunnlaget for livskraftige lokalsamfunn der mennesker ønsker å bo, heter det i årsmeldingen.

Primærnæringene, spesielt reindriftsnæringen, sliter. En av utfordringene er at effekten av forebyggende tiltak innen rovdyrforvaltningen har vist seg å være av liten nytte for reindriftsnæringen. Jeg kjenner dette fra mitt eget område. Manglende kontroll med rovdyrstammene er en særlig trussel mot bevaring av sørsamisk reindrift og kultur.

I årsmeldingen sies det at Sametinget er misfornøyd med statens rovviltpolitikk. Det vises til Klima- og miljødepartementets arbeid med å utvide ulvesonen, hvor Sametinget går imot forslaget om å utvide sonen. Jeg støtter denne skepsisen.

Jeg viste innledningsvis til Sametingets omfattende virksomhet og tilsvarende store bevilgninger. Senterpartiet mener det er viktig å sikre Sametingets arbeid, og mener det er uheldig at bevilgningene til Sametinget ikke er pris- og kostnadsjustert. Derfor har vi i Senterpartiets alternative budsjett foreslått nødvendige bevilgninger for å sikre dette.

Ola Elvestuen (V) [18:57:24]: I fjor var det 25 år siden Sametinget ble opprettet, noe som markerer et tidsskille i forholdet mellom den norske stat og den samiske befolkningen. Det er klart at her er det en lang periode med en historie som den norske stat har veldig liten grunn til å være stolt av. Sametinget har gjennom de 25 årene utviklet seg og fått en posisjon ikke bare i det samiske og i det norske, men også internasjonalt blant urfolk, som jeg tror har gitt inspirasjon til mange.

De samiske språkene er viktige kulturbærere, og det er viktig å sørge for en videreføring av samiske verdier og kunnskap mellom generasjonene. Språkene er små og sårbare, særlig sør- og lulesamisk, og det er derfor viktig å føre en politikk som sikrer de samiske språkenes framtid. Vi har et spesielt ansvar for å ta samisk i bruk i det offentlige rom – mer i bruk – og legge bedre til rette for samisk språk og bruk av samisk språk.

Venstre legger spesielt vekt på at vi må styrke satsingen på samiske lærebøker. Det har vært et problem lenge, og vi trenger nå å få til et større løft. Det er også avgjørende at det er en dags- og ukepresse som bidrar til Norges ansvar for å ta vare på egne språk, og vi er glade for at vi i budsjettforliket fikk en styrking av støtten til den samiske dagspressen med 2 mill. kr. I det vi gjør som handler om å støtte opp under norsk film, er det viktig også å ha et godt grunnlag for samiskspråklig film. Venstre mener at staten har som rolle å sikre forutsigbarhet og mulighet for utvikling av norskprodusert og dermed også samisk film.

Så har jeg lyst til å ta opp situasjonen omkring tre bygg. Sametinget er en viktig premissgiver for utvikling av samisk kultur. Samtidig har også nasjonale, regionale og lokale myndigheter et ansvar for å gi samisk kultur gode utviklingsmuligheter. Da har vi et spesielt ansvar.

Det første er Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Den er nedslitt, den er gammel, det er en statlig skole, og er det en ting vi nå må ta ansvar for, er det å sørge for at denne får et helt nødvendig nybygg. Vi støtter selvfølgelig opp under den merknaden som er om det, og også den merknaden som er om dette i forbindelse med statsbudsjettet.

Når det gjelder Saemien Sijte, har vi også fått det inn i budsjettforliket, hvor det vises til at arbeidet med prosjekteringen er igangsatt. Vi forutsetter at regjeringen følger framdriften nøye og informerer Stortinget om framdrift i revidert nasjonalbudsjett for 2016.

Det er viktig å styrke samisk som språk i kulturlivet, og da har også det samiske nasjonalteatret Beaivváš en viktig rolle i norsk scenekunst, både som nyskapende institusjons- og turnéteater og som ivaretaker og videreutvikler av samisk språk, kunst og kultur. Dette prosjektet trenger også støtte. Det er et samisk nasjonalteater som helt opplagt trenger et nybygg, og det er viktig å drive de prosessene framover til det også vil stå ferdig.

Så til slutt noen ord om behovet for en norsk-finsk avtale om fisket i Tanaelva. Det har vist seg vanskelig å få til en enighet, og fra Venstres side har vi lagt vekt på at mens vi jobber med den enigheten, må man også allikevel handle. Vi har vært opptatt av at vi må få på plass et villakssenter i Tana, for å se om det er mulig å bygge opp en forvaltning nedenfra og opp for å avhjelpe den situasjonen og uenigheten mellom Norge og Finland, men også se om det er mulig å få et bedre samarbeid for forvaltningen av fiske i Tana.

Karin Andersen (SV) [19:02:38]: SV er enig med Venstre i at det er viktig å få avklart situasjonen om fisket i Tanaelva. Det er en veldig viktig fiskeressurs, som vi må forvalte og ta vare på bedre enn vi klarer nå.

Sametinget er et svært viktig organ. Det skal ivareta nasjonale interesser. Det er viktig å merke seg at Grunnloven sier at vi er et land der vi har to folk, og at de er likestilt. Sametinget har en rekke veldig viktige oppgaver, det ser vi når vi leser årsmeldingen. Det er heller ikke tvil om at det er enda et stykke igjen før storsamfunnet har satt Sametinget i stand til å kunne fylle den rollen de har fått. Det handler om ressurser til å utføre den store og viktige oppgaven de har for å ivareta samisk språk og kultur, næring og levemåte i et storsamfunn der disse verdiene i mange, mange tiår har vært under sterkt press, og der ulike typer modernisering og sentralisering er med på dette presset.

Det er grunnen til at SV i sitt alternative statsbudsjett har valgt å styrke Sametinget med 30 mill. kr i frie inntekter, som vi er helt sikre på at Sametinget er fullt ut i stand til sjøl å forvalte og bruke på de mest påtrengende oppgavene, som de også viser ganske godt til i denne årsmeldingen fra 2014. Ett av områdene der det er veldig viktig at vi får på plass en styrking, er samiske læremidler – at det er slik at når man går på skolen, får man læremidler på sitt morsmål. Det er et stykke igjen der, og det er dyrt å lage læremidler til et lite språk.

Så er det flere kulturinstitusjoner som SV mener må styrkes. Det har vært nevnt Saemien Sijte, samisk dagspresse, Beaivvás samiske teater og den samiske skolen i Hattfjelldal, som det var en demonstrasjon om utenfor her i går, og som SV selvfølgelig mener vi burde beholdt.

Konsultasjonsordningen har vært nevnt. Det er viktig, og jeg synes statsråden må ta på alvor de signalene som Sametinget gir, nemlig at de ikke føler at de blir tatt på alvor. Da vi diskuterte dette i fjor, tok jeg opp et problem som vi har tatt opp i SV, nemlig at det er mange departementer som har ansvar, og man skyver det litt mellom seg. Det er noen som på en måte må ta ansvaret for å prioritere opp det samiske i sluttrunden, for det er i sluttrunden av budsjettet det samiske taper, fordi det ikke er øverst på noen enkelt statsråds dagsorden. Det er egentlig kommunal- og moderniseringsministeren som har dette ansvaret. Det betyr at kommunal- og moderniseringsministeren må ta dette på større alvor, slik at det samiske i hvert fall følger med utviklingen i de andre demokratiske organene vi har i dette landet.

Til slutt: Det er behov for en egen stortingsmelding om sørsamisk språk, kultur og næring. SV har planer om å fremme et slikt representantforslag, og hvis det er andre partier i denne salen som kunne tenke seg å være med på det, er SV glad for det, for det er nødvendig å få det på plass. Det sørsamiske språket, kulturen og næringsveiene er ekstremt sårbare og ekstremt små, og de har lett for ikke å få nok oppmerksomhet i samepolitikken generelt. Fordi dette er ekstremt sårbare og små miljøer – slik som vi nå har sett med skolen i Hattfjelldal og hvordan det går når man er liten og ikke har mange talspersoner – betyr det at hvis vi ikke klarer å få en god utredning om hva vi må gjøre for å lykkes med dette, kan vi risikere at disse småbitene som faller bort, en etter en, virkelig er med på å rive beina vekk under dette, for plutselig er det som er en viktig del av det norske samfunnet, den norske kulturarven og framtida, borte, og det må vi sikre ikke skjer.

Statsråd Jan Tore Sanner [19:08:00]: Regjeringen arbeider for å sikre at samene får utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Kommunal- og forvaltningskomiteens innstilling viser at det er bred politisk enighet om å videreføre dette arbeidet.

Regjeringen er opptatt av å skape et samfunn med muligheter for alle. Derfor jobber vi målrettet for et åpent og inkluderende samfunn der alle føler tilhørighet. Vi ønsker et samfunn som er basert på demokratiske prinsipper, universelle menneskerettigheter og gjensidig respekt mellom individer og grupper.

I et demokrati er ytringsfrihet umistelig. I Norge står ytringsfriheten sterkt, og det skal vi hegne om. Avisenes kommentarfelt vitner imidlertid om at samene, slik som andre minoritetsgrupper, utsettes for hets og hatefulle ytringer. Det er viktig at alle benytter sin ytringsfrihet til å ta til motmæle.

Vi er bekymret over omfanget av hatefulle ytringer. Regjeringen lanserte derfor i november i år en politisk erklæring mot hatefulle ytringer. Samtidig ser vi at det er behov for aktive tiltak for å forebygge hets og trakassering og har satt i gang arbeidet med en strategi mot hatefulle ytringer. Sametinget vil være en naturlig samtalepartner i utarbeidelsen av denne strategien.

Regjeringen arbeider nå med flere store saker som er viktige for samepolitikken. Dette gjelder bl.a. arbeidet med oppfølgingen av Samerettsutvalgets forslag om å lovfeste konsultasjonsplikten, en nordisk samekonvensjon, språkutvalget og en eventuell ny budsjettordning for Sametinget.

Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget er et av de viktigste rammevilkårene for å sikre samenes folkerettslige rett til deltakelse i saker som angår dem. Mitt hovedinntrykk er at konsultasjonene mellom regjeringen og Sametinget går stadig bedre. Selv om departementene og Sametinget ikke alltid klarer å oppnå enighet, har både Sametinget og departementene gitt tilbakemeldinger om at konsultasjonsprosedyrene bidrar til en økt forståelse for situasjonen og behovene i det samiske samfunnet.

For meg er det viktig å understreke viktigheten av å ha god dialog med Sametinget også i saker hvor det ikke er konsultasjonsplikt. Det er bra at flere departementer har etablert faste møtepunkter med Sametinget. Jeg tror det vil bidra positivt for politikkutviklingen på det samepolitiske feltet at det er etablert arenaer hvor Sametinget og fagdepartementene kan reise ulike problemstillinger mer bredt.

Jeg er også glad for at Sametinget deltar konstruktivt i debatten om kommunereform. De har en viktig oppgave i å påpeke og ivareta samiske interesser.

Sametingspresidenten har i dialog med meg uttrykt bekymring for situasjonen for forvaltningskommunene for samisk språk i forbindelse med kommunereformen. På samme måte som sametingspresidenten er også jeg opptatt av at samiske språkbrukere ikke skal komme dårligere ut som følge av endringer i kommuneinndelingen.

Regjeringen satte høsten 2014 ned et utvalg som skal se på lovverket, tiltak og ordninger for de samiske språkene i Norge. Regjeringen vil vurdere lovregler og tiltak for samiske språk, herunder ordninger med et forvaltningsområde og prosedyrer for innlemmelse etter at språkutvalget har fremmet sitt forslag. Sametinget vil da bli invitert til konsultasjoner om disse tiltakene.

La meg replisere til representanten Ola Elvestuen at det er gjort betydelig fremskritt når det gjelder avtale med Finland knyttet til Tanavassdraget. Målet har vært å redusere fiskepresset på laksebestanden og bedre lokalbefolkningens tilgang til fiske. Jeg mener det er bra at man nå har fått et solid grunnlag for en moderne og fremtidsrettet forvaltning av fiskebestanden i Tanavassdraget, som vil kunne være på plass fra og med 2017.

La meg også til slutt si til representanten Lauvås at Sametinget og Sametingets representanter har god tilgang til regjering og departementer. Senest sist onsdag hadde jeg konsultasjonsmøte med Sametingets representanter. De hadde også konsultasjoner med en rekke andre departement. At de velger å ha en markering utenfor Stortinget, tar jeg til orientering, men de har god tilgang til både statsråder og departement.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) [19:13:17]: Det er tydeligvis en vidde av avstand mellom hva Sametingets representanter selv oppfatter er god tilgang, og det statsråden mener er god tilgang. Det får vi ta til etterretning.

Et flertall i komiteen viser i merknadene til at å bevare og utvikle samisk språk er viktig. Så vises det i meldingen til – som vi var inne på – at sørsamisk er klassifisert som alvorlig truet. Hvordan mener statsråden, når han nå legger ned Sameskolen i Midt-Norge, at det vil bidra til å løfte sørsamisk språk og gjøre det mindre truet?

Statsråd Jan Tore Sanner [19:13:57]: Det spørsmålet er behandlet i Stortinget, og det er et flertall i Stortinget som har sluttet seg til regjeringens forslag. Skolen har ikke hatt elever siden våren 2011. Når skolen nå legges ned, er det helt åpenbart at rettighetene til elevene er akkurat de samme. Det er fortsatt flere andre skoler som gir fjernundervisning på sørsamisk, bl.a. grunnskoler både i Snåsa og på Røros.

La meg også legge til at det ikke er mer enn to år siden Arbeiderpartiet gikk ut av regjering. Det er vår regjering som nå har satt fortgang i arbeidet med Samerettsutvalget, som kom i 2007, det er vår regjering som har fått fortgang igjen i arbeidet med nordisk samekonvensjon, det er vår regjering som har satt ned et språkutvalg for å styrke de samiske språkene, og det er vår regjering som fikk på plass et nytt kontorbygg for Sametinget. Så jeg reagerer på karakteristikken av regjeringens samepolitikk. Vi har en offensiv samepolitikk for å ivareta gode samiske rettigheter.

Stein Erik Lauvås (A) [19:15:08]: Det er statsrådens selv som står fremst i køen for å økse Sametinget og Sameskolen. Jeg synes han bare skal innrømme at det ikke var politisk vilje til å finne de 3,3 mill. kr som kunne reddet skolen i Hattfjelldal. Nå så jeg noen av de elevene ute på bakken her i går, for jeg var ute sammen med dem og hørte på dem, og jeg så ikke statsråden der.

Når det gjelder konsultasjonsavtalen, skriver man i årsmeldingen fra Sametinget at man er misfornøyd med hvordan den følges opp fra regjeringen. Da har jeg lyst til å spørre statsråden om han merker seg det, om han tar til seg det, og om han forsøker å gjøre det bedre – altså følge opp den avtalen bedre, slik at man får en konsultasjonsavtale som begge parter mener fungerer bra, og ikke bare den ene parten.

Statsråd Jan Tore Sanner [19:16:14]: Nå er det ikke slik at det bare er den ene parten som mener at det er gode konsultasjoner. Jeg har konsultasjonsmøter med sametingspresidenten, og sametingspresidenten har bekreftet at det er god dialog med flere departementer. Så vet vi også at på enkelte områder fungerer det ikke så godt som det burde gjøre. Det er bl.a. grunnen til at vi har hatt et eget seminar, hvor Sametinget også har deltatt, hvor vi har veiledet departementene om hvordan konsultasjonene skal fungere godt, og hvordan de kan fungere enda bedre. Det er grunnen til at vår regjering nå har tatt opp igjen arbeidet med Samerettsutvalget, som kom allerede i 2007, som bl.a. handler om hvordan vi kan få til en bedre konsultasjonsordning. Så dette står høyt på min dagsorden. Det er viktig for departementene, også fordi departementene erfarer at gode konsultasjoner og gode dialoger gir bedre resultater. Det er i vår interesse at det er god dialog med Sametinget. Den kan selvsagt bli bedre, men vi opplever at på mange områder fungerer den godt.

Stein Erik Lauvås (A) [19:17:27]: Jeg hørte da statsråden tok ordet, at han åpnet med å si at regjeringen arbeider for å utvikle samisk språk og samfunn. Jeg må få lov til å spørre en gang til: Kan statsråden forklare hvordan han mener at en nedlegging av Sameskolen i Hattfjelldal bidrar til å utvikle samisk språk og samfunn?

Statsråd Jan Tore Sanner [19:17:55]: Som jeg allerede har redegjort for, har skolen ikke hatt faste elever siden våren 2011. Rettighetene til elevene ivaretas, og det er Fylkesmannen i Nordland som har ansvaret for fjernundervisning for sørsamiske områder. Som jeg viste til, er det skoler både i Snåsa og på Røros som tilbyr fjernundervisning i sørsamisk. I tillegg har vi satt ned et utvalg som nå ser på hvordan vi kan styrke samiske språk. Jeg ser frem til å få den innstillingen, for jeg er helt enig med representanten i at språk er en viktig del av både kultur og tilhørighet, og derfor blir det prioritert.

Heidi Greni (Sp) [19:18:53]: Sameskolen i Midt-Norge har tilpasset seg den moderne verden. Samiske unger slipper å flytte hjemmefra og bo på internat fra de er seks år. En god kombinasjon av språksamling i det sørsamiske nærmiljøet i Hattfjelldal og fjernundervisning gjør at disse ungene kan bo hjemme med foreldrene sine, som alle andre unger.

Og med mindre jeg så syner i går, har denne skolen elever. Det var stolte elever som var på plenen her i går.

Én ting er at dette kommer som et budsjettkutt uten at det er konsultert med Sametinget, men det er heller ikke skissert noen plan B. Altså: Hvem skal ivareta disse ungene og de rettighetene de har til å få undervisning på sitt morsmål? Er det Røros og Snåsa som skal ta ansvaret for disse barna? Det er ikke noe styrking av budsjettmidler. En kan ikke forvente at disse institusjonene skal klare å overta denne elevmassen uten at de får budsjettstyrking. Eller er det sånn at disse ungene skal bli nødt til å reise på internat og være borte fra foreldrene sine hele uka?

Statsråd Jan Tore Sanner [19:20:03]: Som jeg har redegjort for nå i to svar allerede, er det Fylkesmannen i Nordland som har ansvaret for den sørsamiske fjernundervisningen. Det er også slik at det er to skoler som har den type fjernundervisning. Elevenes rettigheter skal ivaretas, og Kunnskapsdepartementet har varslet at de ønsker videre dialog også med Sametinget i den videre prosessen.

Karin Andersen (SV) [19:20:41]: Dialogen med Sametinget burde jo vært ivaretatt før man gjør endringer som dette.

Jeg vil spørre statsråden om det jeg tok opp til slutt i mitt innlegg, nemlig behovet for å få en egen stortingsmelding om sørsamisk språk, kultur og næringsvei, fordi det er så små og sårbare miljøer og utfordringene der kan være litt annerledes enn i Troms, Finnmark og Nordland, men også fordi det kan hende det må andre virkemidler til for å sikre verdier som er så sårbare, og der miljøene er så små. Det kan derfor tenkes at både regjering og storting er nødt til å gå inn med andre typer tiltak enn det som passer ellers. Er statsråden innstilt på å se på en slik mulighet?

Statsråd Jan Tore Sanner [19:21:42]: La meg si at jeg er enig i at det er viktige problemstillinger – både språk, kultur og næringsvei i de sørsamiske områdene og i andre områder. Jeg er mer i tvil om en egen stortingsmelding er svaret. Vi jobber nå med store, viktige samepolitiske spørsmål. Oppfølgingen av Samerettsutvalget er en stor oppgave, og det vil jeg gi prioritet. Vi jobber med språkutvalget, vi jobber med nordisk samekonvensjon. Det er store, viktige saker som har høy prioritet i departementet.

Så kan vi diskutere hvordan vi skal bidra til å styrke samisk språk, kultur og næringsvei i de sørsamiske områdene, men jeg er mer i tvil om en stortingsmelding er svaret på de utfordringene.

Kjell-Idar Juvik (A) [19:22:44]: Nå har jeg forstått hvorfor skolen er lagt ned, for det ble det jo faktisk svart på her. Man tror at man har en skole der det ikke er elever. Det samme sa kunnskapsministeren i går, men etter at han fikk litt mer opplysninger, lovet faktisk kunnskapsministeren meg at han skulle se på dette på nytt. Det hadde vært veldig flott om også kommunalministeren hadde gjort det samme. Hvis det fortsatt er sånn at man tror at her er det et skoletilbud som ikke har elever, vil jeg anbefale statsråden å ta seg en tur til Midt-Norge, til Hattfjelldal, og se hva tilbudet er. Jeg sto utenfor her i går sammen med disse elevene, og hvis jeg ikke hørte feil, var det 49 elever som ble undervist via Hattfjelldal. Og det er faktisk ikke bare å løfte dem ut – det er ikke kapasitet. Så kan jo selvfølgelig ministeren bare løfte ansvaret over til Fylkesmannen i Nordland, men problemet er jo ikke løst for det. En kan løse det med språket via fjernundervisning, men en klarer ikke å løse det med kulturen og den biten som ligger der. Vil ministeren på nytt se på Sameskolen i Midt-Norge i Hattfjelldal?

Statsråd Jan Tore Sanner [19:23:50]: Hvis det er slik at representanten har tatt spørsmålet opp med kunnskapsministeren, og kunnskapsministeren har bekreftet at han vil se videre på spørsmålet, så er det kunnskapsministeren som besvarer det spørsmålet. Så representanten må forholde seg til kunnskapsministeren når det gjelder skolen i Hattfjelldal. Det jeg har vist til, og som også kunnskapsministeren har vist til, er at skolen ikke har hatt faste elever siden 2011. Vi har også vist til at elevenes rettigheter vil bli ivaretatt. Og kunnskapsministeren har varslet at han vil ha dialog med Sametinget i den videre prosessen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Martin Kolberg (A) [19:24:48]: Jeg vil si det slik at et viktig kriterium for et demokrati er hvordan man håndterer sine minoriteter. I Norge har vi én minoritet. Det er den samiske befolkningen. Den samiske befolkningen har fått sin tydelige beskyttelse i Grunnloven, som sier at Norge består av to folk. Den samiske befolkningen har dermed de samme rettighetene som det som kalles for den etnisk norske befolkningen. Det skal – tilsynelatende – ikke være noen uenighet om det.

Jeg vil dog minne Stortinget om den diskusjonen som vi hadde i forbindelse med grunnlovsbehandlingen forrige gang, hvor et flertall dessverre avviste en styrking av det som kan kalles for sameparagrafen i Grunnloven. Nå har Sametinget sagt sitt om det og foreslått en styrking av Grunnlovens paragrafer. Det kommer Arbeiderpartiet for sin del til å foreslå for Stortinget, slik at det neste storting kan behandle den saken.

Så vil jeg slutte meg til det som representanten Elvestuen sa. Han holdt det helt riktige innlegget. Toskedal gjorde også det.

Nå snakker vi i denne debatten særlig om den sørsamiske skolen i Hattfjelldal. Det er mye bra i innstillinga for øvrig – jeg er enig i det. Det er ikke sånn at man ikke ivaretar disse minoritetene. Men kan ikke Stortinget la være å gjøre en feil nå? Kan vi ikke rett og slett ta oss sammen og ikke stemme ned bevilgningen til den skolen? Det går godt an. Når jeg hører på Elvestuen og Toskedal, er jo de enig i at den skolen ikke skal legges ned.

Nå skal vi alle sammen, iallfall vi som er til stede her i salen nå, merke oss at nå sitter Fremskrittspartiets representanter musestille. De deltar ikke i denne diskusjonen. Det er kanskje fordi de skammer seg litt? Det bør de egentlig gjøre, for det er de som presser fram denne typen ting, knyttet til at vi ikke skal bevilge penger til en minoritet blant minoritetene.

Jeg skulle ønske at statsråd Sanner kunne rette ryggen og si at nei, dette går ikke allikevel, og ikke bruke alle disse byråkratiske argumentene som han gjør her, som er typisk for den typen argumentasjon som man bruker når man ikke skal ta hensyn til minoritetsinteresser, og dekker seg bak det. Det er et eller annet i byråkratiet som har lært dem den setningen. Det er ikke nødvendig.

Stortinget burde rett og slett behandle dette på en effektiv måte og si at vi kan ikke gjøre sånne feil som det når vi snakker pent om å ivareta minoritetenes interesser og deres språk, som jo er forutsetningen for deres fortsatte kunnskap og virke.

Kirsti Bergstø (SV) [19:28:12]: Jeg vil først takke representanten Kolberg for å ville ta opp et grunnlovsforslag, som SV også støtter og er med på, med tanke på å styrke det samiske folks stilling i Grunnloven.

I går var det en kraftfull markering utenfor Stortinget. Den var ikke nødvendigvis kraftfull i form av sin størrelse – markeringer fra minoriteter er sjelden det – men desto mer kraftfull i sitt innhold. Markeringen var mot regjeringens samepolitikk, utløst av nedleggelsen av Sameskolen i Hattfjelldal.

Det er ikke ofte at representanter for det samiske folk ser seg nødt til å ta turen til Eidsvolls plass for å stå utenfor Stortinget. Gårsdagens krav og appeller var verdt å lytte til. Talene var klare, og jeg fikk en fornemmelse av at en dråpe er i ferd med å lande i et beger som begynner å bli temmelig fullt.

Jeg registrerer at regjeringen har lagt fram et budsjett for norsk vekst og for samisk kutt. Jeg registrerer en kritikk fra Sametinget om en opplevelse av at gjentatte ganger overholdes ikke konsultasjonsavtalen, og jeg registrerer at viktige prosjekter som Bååstede – «tilbake» – og Várjjat Siida ligger helt lydløse, helt stille.

Jeg blir også kontaktet av forskjellige representanter – av sjølaksefiskere, som er viktige bærere av den sjøsamiske kulturen, og som opplever at deres næringsgrunnlag er truet, og jeg blir kontaktet av foreldre som daglig må føre en knallhard kamp for at ungene deres skal få helt avgjørende og grunnleggende rettigheter innfridd, nemlig språkopplæring og kjennskap til sin kultur.

Som minoritet utsettes det samiske folk for et press av majoritetssamfunnet. Vi ser det i bruk av natur og naturressurser, vi ser det i bestemmelser og at av og til overdøves stemmer, vi ser det i form av at det å kjempe for sitt eget rom og for språk og kultur i et majoritetssamfunn kan være krevende. Da er det nedslående at stortingsflertallet velger å legge ned en sørsamisk skole. Det er en gruppe som virkelig er under sterkt press.

Så er det interessant å høre at statsråden opplever situasjonen veldig annerledes enn representanter for det samiske samfunn. Jeg vil gjerne utfordre statsråden til å dele noen tanker rundt det for å se om han ser for seg en forvaltning av Tanavassdraget som ivaretar sjølaksefiskerne, om språk og kultur blir tilstrekkelig ivaretatt, og om de samiske stemmene faktisk blir hørt.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Kjell-Idar Juvik (A) [19:31:39]: I går vedtok flertallet i denne salen å legge ned den sørsamiske skolen for Midt-Norge i Hattfjelldal. Trass i at det faktisk er et flertall i denne salen som mener noe annet, ble det resultatet, i hvert fall hvis man skal tro på det som blir sagt og skrevet. Dessverre klarte ikke flertallet å finne plass til 3,3 mill. kr for å opprettholde den sørsamiske skolen i Hattfjelldal.

I går var det en kraftfull demonstrasjon utenfor her. Flere av dere så jeg der, men i underkant av 100 personer støttet opp om denne saken. Dette er ikke folk som misbruker sin posisjon med å stå og rope utenfor Stortinget. Jeg ble fortalt etterpå at sist det samiske folket mobiliserte utenfor Stortinget, var ved Alta-aksjonen.

I tillegg ser vi at de har en egen Facebook-side som heter Stopp nedleggingen av Sameskolen for Midt-Norge! – som snart har 2 100 tilhengere på en uke. For dem som var her i går, var det ikke bare å hoppe på trikken ned hit for å demonstrere – de har en reiseveg på 100 mil hver veg. Jeg tror det også er svaret på hvorfor dette ikke nådde fram i budsjettet. Det er noe som er langt borte, en minoritet som vi ikke behøver å bry oss så mye om. Som jeg sa i gårsdagens debatt, og som jeg står for: Jeg synes dette er smålig av regjeringen og av støttepartiene, som gjorde at vi ikke fikk til et flertall. Vi har et statsbudsjett på 1 245 mrd. kr, og så klarer vi ikke å prioritere dette. Vi går på et simpelt sparekuttforslag fra Fremskrittspartiet. Nå er det ikke bare slik at de ikke tar ordet – de er faktisk ute av salen også.

Jeg er i hvert fall glad for at jeg tilhører et parti som velger å prioritere både by og land, og har dette med i budsjettet sitt. Det er slik at språket i det sørsamiske skoletilbudet står på UNESCOs liste over sterkt truede språk. Det rammer ikke bare de elevene som får verdifull språkundervisning på denne skolen, men faktisk hele det sørsamiske miljøet – både i Norge og i Sverige. Det argumenteres med at det ikke er elever der. Nei, det er ikke elever der hele tida. Det er samlingsbasert, og det er fjernundervisning. Grunnen til at det er samlingsbasert, er at dette opplegget ikke bare går på språk, det går også på kultur og de bitene man skal lære seg.

Jeg ser også at det var stort flertall i merknadene her i dag, det er bare synd at det ikke nådde fram da pengene skulle finnes fram.

Anders Tyvand (KrF) [19:35:00]: For Kristelig Folkeparti er det viktig å ta vare på samisk kultur, også sørsamisk kultur og det sørsamiske språket. Det var overraskende å høre representanten Greni si det motsatte, at Kristelig Folkeparti ikke er opptatt av dette, og at vi ikke er villige til å ta ansvar for det sørsamiske språket.

Jeg vet ikke om representanten Greni har lest Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, men det er der Kristelig Folkepartis primærpolitikk kommer til uttrykk. Hvis hun hadde lest det dokumentet, ville hun sett at Kristelig Folkeparti ikke ønsker å kutte bevilgningen til Sameskolen, men at vi ønsker å opprettholde den skolen.

Men Kristelig Folkeparti har ikke flertall alene i denne salen, og vi har inngått et budsjettforlik som vi stiller oss bak, men som også innebærer en del saker som vi skulle ønske så annerledes ut. Denne nedleggelsen av Sameskolen er en av de sakene.

3,3 mill. kr er ikke mye penger i statsbudsjettsammenheng. Når regjeringspartiene og regjeringen allikevel ikke er villige til å gå med på dette i forhandlinger med Venstre og Kristelig Folkeparti, tror jeg ikke det først og fremst handler om økonomi – jeg tror det handler om en vurdering fra regjeringens side om at det faktisk er fornuftig politikk å legge ned Sameskolen. Det er en vurdering som Kristelig Folkeparti ikke deler.

Jeg er også glad for å høre både kommunalministeren og kunnskapsministeren understreke at elevenes rettigheter ligger fast. Jeg var også glad for å høre kunnskapsministeren understreke i gårsdagens debatt at alle dem som i dag har et skoletilbud ved Sameskolen i Hattfjelldal, skal ha et like godt undervisningstilbud i framtiden. Jeg kan love at Kristelig Folkeparti skal følge denne saken tett, og at vi skal ansvarliggjøre kunnskapsministeren når det gjelder å oppfylle disse løftene. Hvis det skulle vise seg at det ikke er mulig å opprettholde et like godt alternativ innenfor de andre utdanningstilbudene som finnes i dag, så forutsetter jeg at kunnskapsministeren og regjeringen vil være villige til å se på dette på nytt.

Martin Kolberg (A) [19:37:38]: Jeg satt og tenkte på at jeg tror jeg skal si noe som sjelden blir sagt. I en situasjon som dette burde nesten presidenten selv gripe inn. Det er ikke nødvendig å gjøre denne typen ting som vi nå er i ferd med å gjøre. Nå er dette selvfølgelig i ferd med å bli et betydelig symbol. Det kan være argumenter for, og det kan være argumenter mot nedleggelsen av den skolen, men skolen selv og dens elever sier: Dette må dere ikke gjøre. Vær så snill å ikke gjør det. Vi er en liten minoritet. Ikke skad oss på denne måten.

Sametingets representanter er unisone. Det er derfor de har møtt opp her. Det er derfor de har kommet. De sitter og nikker nå. Og så skal vi som det norske parlamentet si: Nei, dette er ikke viktig – fordi det er inngått et forlik som handler om at vi ikke skal bevilge disse 3,3 mill. kr til disse elevene innenfor den norske velferdsstaten. Dette må vi rett og slett ikke gjøre. Jeg forstår situasjonen til Kristelig Folkeparti og Venstre. De er en del av et forlik. Jeg vet veldig godt hva det handler om, og hva det representerer. Men man bør ikke gjøre denne typen feil, som konkret rammer en liten og meget sårbar gruppe, når samenes representanter sier: Vær så snill å ikke gjøre det. Så skal vi i vår politiske arroganse si: Nei, det er det ingen grunn til å høre på, for den rettigheten blir ivaretatt på en eller annen måte – som elevene selv sier er feil. Det var derfor jeg sa i stad: Kan vi ikke rett og slett gå opp å si at dette biter vi i oss? Det mener jeg. Det er en smal sak for oss å klare det hvis vi vil det. Det er ikke fordi jeg, Arbeiderpartiet eller andre har behov for å vinne en seier i dette av symbolsk karakter. Men hvis vi får med på kjøpet at vi duperer de holdningene som Fremskrittspartiet har i slike budsjettforhandlinger, tar jeg gjerne det med på kjøpet.

Når det gjelder denne typen symboler, må vi ikke la et ytterliggående høyreparti få lov til å dominere. Det blir symboler som understreker at de har for mye makt over den norske kulturelle utvikling. Det er det denne saken handler om, og det er derfor jeg sier at her burde presidenten faktisk passe på selv, for presidenten har ansvar for hele nasjonalforsamlinga, og nasjonalforsamlinga er den som skal ivareta urfolkets rettigheter, og særlig den plassen de har i Grunnloven. Jeg har min rolle i den egenskap jeg har, og det er derfor jeg virkelig kjører på i denne saken. Kan vi ikke rett og slett ta oss sammen nå og sørge for å stemme inn det vedtaket, slik at vi ikke rammer de stakkars elevene som sto her og frøs i går for å demonstrere for sine helt legitime rettigheter i et demokratisk samfunn?

Presidenten: Presidenten vil bemerke at det nok ikke er presidentens anliggende å gripe inn i Stortingets debatter.

Mazyar Keshvari (FrP) [19:41:22]: Representanten Kolberg gjentar sine feilaktige bekymringer og usannheter om at dette skyldes at Fremskrittspartiet nærmest skal ha noe imot samisk språk og kultur. Statsråden har redegjort grundig for hvorfor man har kommet fram til dette vedtaket, som flertallet støtter her i dag.

Hvis jeg var representanten Kolberg, ville jeg vært veldig forsiktig med å snakke om skam når det gjelder minoriteter i dette landet. Representanten Kolberg burde hatt såpass med utdanning og kunnskap om sitt eget partis historie at han holdt seg for god til å synke til et slikt nivå, i et råpopulistisk forsøk på å redde noe for samefolket fordi han har litt publikum her i dag. Dersom vi studerer Norges historie og hva slags overgrep minoriteter er utsatt for, er det ikke Fremskrittspartiet som har noe å skamme seg over. Dette vedtaket skyldes rett og slett at det er en skole som ikke har hatt faste elever siden 2011, og så klarer man å legge seg på det lavmålet som representanten Kolberg gjør, og beskylder Fremskrittspartiet for å ha fått gjennomslag – for at vi skulle ha noe imot samiske minoriteter eller andre minoriteter.

Fremskrittspartiet har vært for og er for samisk språk, kultur, tradisjon og næringsveier. Vi har hatt et annet prinsipielt syn på om det er riktig at man har to parlamenter, to nasjonalforsamlinger, i én nasjon. Det er noe vi har ment før, det er noe vi mener nå, og det er noe vi kommer til å mene i framtiden. Dette spørsmålet ligger fast i regjeringserklæringen, og derfor er det ikke en del av debatten her i dag. Konsultasjonsordningen ligger fast. Sametingets organisering slik den framgår og har vært hittil, ligger også fast. Men å komme med den typen beskyldninger for å prøve å skåre et billig poeng fordi man er ruset på seg selv fordi man plutselig har fått noen tilskuere på benken her, det er så lavmål at jeg ikke hadde forventet noe slikt fra representanten Kolberg. Igjen vil jeg oppfordre representanten til å lese Norges historie og lese sitt eget partis historie før han begynner å snakke om skam når det kommer til behandling av minoriteter i dette landet.

Presidenten: Representanten Martin Kolberg har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Presidenten vil bemerke at man skal være varsom med karakteristikker av medrepresentanter.

Martin Kolberg (A) [19:44:09]: Jeg er enig i det. Jeg har folkeskolen fra Egge skole i Lier. Ettersom Keshvari henviste til min utdanning, kan jeg opplyse om det. Det er den utdanningen jeg har. Men der lærte jeg én ting: Jeg lærte forskjell på rett og galt. Det er det fundamentale for en politiker.

Så hører jeg hva Keshvari sier, og jeg vet ikke riktig helt hva det betyr, men betyr det egentlig at han prinsipielt er for, er jo mye løst. Da skjønner jeg ikke hvorfor vi er i denne situasjonen overhodet. Det er riktig som statsråden sa til meg ute på plassen, at dette ikke er noe konkret forslag i dag. Det ble håndtert i budsjettet. Jeg forstår det, men det er en innstilling som er knyttet til Sametinget, og som det er mulig å håndtere på en ordentlig og konkret måte – hvis vi vil.

Karin Andersen (SV) [19:45:27]: Saken om skolen i Hattfjelldal er alvorlig. Det er fordi man fjerner denne skolen og dette opplæringstilbudet før man har fått gjort de utredningene som regjeringen sier man skal gjøre for å sikre dette. Det betyr at man står uten et tilbud som kanskje viser seg, i de utredningene, å være et nødvendig og riktig verktøy. Man gjør altså ting i helt motsatt rekkefølge.

Det er et håp i det at kunnskapsministeren har sagt at han skal se på dette, men da har man tida fram til sommeren, for man legger vel ikke ned en skole midt i et skoleår. Det betyr at revidert er en viktig korsvei, og at regjeringen da må se på dette i sin helhet. Her tror jeg vi rammes av nettopp det jeg sa i mitt innlegg, nemlig at det er ulike statsråder som har ansvar for ulike biter av samepolitikken, at ingen tar det helhetlige ansvaret og ser hva som er resultatet til slutt – at ikke den ene lille biten man fjerner her, og den andre man fjerner der, i ulike budsjettforlik, til slutt ender opp med et resultat som river beina vekk under viktige institusjoner som skal bevare små språk og gi ungdom som har urfolksbakgrunn, mulighet til et likeverdig skoletilbud på egne premisser og på eget språk. Det er det denne saken handler om.

Jeg har ingen forhåpninger om at et parti som Fremskrittspartiet, som vil legge ned Sametinget, som har vært mot opprettelsen av det, og som ikke vil anerkjenne at det er et urfolk, forstår dette. Men jeg hadde forventet at en minister fra Høyre, en erfaren minister som Sanner er, hadde sett dette og hadde sagt, i likhet med kunnskapsministeren, at dette er vi nødt til å se på en gang til. Høyre har en helt annen historie på dette enn det Fremskrittspartiet har, og har gjennom det en helt annen forpliktelse til å følge opp dette, også i praksis. Man kan ikke gjennom budsjettprosesser og oppstykket håndtering av viktige samiske institusjoner mellom de ulike departementer risikere at noe så viktig som f.eks. skolen i Hattfjelldal forsvinner, før man har gjort utredninger som skal danne grunnlag for det undervisningstilbudet man skal gi i ettertid.

Jeg håper at man i løpet av våren kan finne en løsning på dette, for det må vi. Dette er en skole som vi ikke kan legge ned.

Statsråd Jan Tore Sanner [19:48:46]: Jeg tegnet meg fordi det var i ferd med å spre seg en misoppfatning om at vi i dag skulle stemme over en bevilgning til skolen i Hattfjelldal. Det skal vi ikke. Det ble behandlet i Stortinget under budsjettet til Kunnskapsdepartementet.

Det er allikevel viktige problemstillinger som reises. Det er bakgrunnen for at regjeringen har satt ned et språkutvalg som skal se på gjeldende ordninger, tiltak og regelverk for alle de samiske språkene. Dette er også et tydelig punkt i regjeringserklæringen, at vi ønsker å styrke de samiske språkene, fordi samisk språk er en viktig del av kultur og tilhørighet.

Det er helt greit at man kan være enig eller uenig om hvorvidt det fortsatt skal bevilges noen millioner kroner til skolen i Hattfjelldal. Men det er ikke slik at elevene vil stå uten tilbud, for elevene har krav på et tilbud, og elevenes rettigheter vil bli ivaretatt.

Jeg registrerer også at Karin Andersen påpeker at det er ingen som har et helhetlig ansvar for samepolitikken. Jo, jeg har det. Jeg har et overordnet samordningsansvar for samiske spørsmål. Det er i tillegg slik at de enkelte departementer har et sektoransvar. Nå er vi inne i en diskusjon med Sametinget om hvorvidt vi skal samle flere av bevilgningene på én post, eller om det skal være slik det er i dag: på de ulike departementene.

Jeg ser både fordeler og ulemper med å samle, så vi har ikke tatt stilling til om vi skal gjøre det. Det kan være en fordel fordi man har mulighet til å se bevilgningene under ett, men det kan også være en ulempe fordi man svekker sektoransvaret. Det er også en fordel knyttet til at en statsråd som har ansvaret for kunnskapspolitikk, også har ansvar for samisk språk og undervisning.

Så det er en avveining med ulike argumenter. Vi går inn i den diskusjonen, og vi skal konsultere og ha god dialog med Sametinget om de spørsmålene.

Helt til slutt: Jeg synes det er flott at vi kan ha en god debatt om disse spørsmålene. Men jeg mener at man også skal legge vekt på at det denne innstillingen først og fremst viser, er at det aldri har vært så bred enighet om en del av de grunnleggende forutsetninger for den samiske politikken, som det det er i dag.

Det fremkommer også tydelig av innstillingen at regjeringen nå har tatt tak i mange av de store, tunge og viktige spørsmålene: Samerettsutvalget, nordisk samekonvensjon, språkutvalg – viktige spørsmål hvor vi har, og fortsatt skal ha, god dialog med Sametinget.

Dag Terje Andersen (A) [19:52:05]: Jeg er klar over at bevilgningsspørsmålet er avklart – dessverre – i forbindelse med det fagbudsjettet. Men jeg synes likevel det er grunn for den samordnende sameministeren å ta med seg de signalene som kommer fra – jeg vil si – et veldig bredt storting, og det ekte engasjementet det konkret er når det gjelder skolen i Hattfjelldal, som også noen av oss stemte for bevilging til, men ble nedstemt.

Men til det helhetlige ansvaret vi har for de samiske språk: Det nordsamiske språket blir brukt ganske mye, det skoltesamiske og lulesamisk mindre, og meg bekjent er det vel nå ingen aktive brukere av pitesamisk igjen i Norge – unnskyld, to; da bommet jeg litt der. Og vi har altså sørsamisk, som er et veldig truet språk. Det er faktisk ganske stor forskjell på de språkene, og vi vil bli utrolig fattig som nasjon hvis vi, denne generasjonen politikere, ikke sørger for at det mangfoldet vi har av språk innenfor Norges grenser, blir ivaretatt. Det er derfor vi synes skolen i Hattfjelldal er viktig, men det er også andre tiltak som er viktige.

Så er det riktig, som både Karin Andersen og statsråden sier, at det noen ganger kan være utfordrende å få til en helhetlig samepolitikk som inkluderer kultur, språk, næring osv., ved at det ligger i flere departementer. Jeg har selv hatt gleden av å være statsråd med ansvar for dette området. Da lå det i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Jeg hadde gleden av å få lov til å få flere departementer til å bidra til å høyne statusen til høyskolen i Kautokeino, sånn at den fikk et spesielt ansvar for å ivareta de samiske språkene. Og jeg vil så sterkt jeg kan, få oppfordre statsråden til å ta med seg signalene fra Stortinget og, når vi kommer tilbake til revidert budsjett, forhåpentligvis berge skolen i Hattfjelldal før det er for sent.

Det er fint å ha et utvalg som skal gå gjennom hvordan vi skal ta vare på de samiske språkene. Det er bra. Men det er kanskje ikke spesielt lurt å starte det arbeidet med å legge ned en av de skolene som ivaretar ett av de samiske språkene som er veldig marginalt når det gjelder antall brukere, og som er verdt å ta vare på. Det ansvaret bør vi i fellesskap ta, og jeg håper statsråden kommer tilbake i revidert budsjett med en løsning på dette spørsmålet.

Marianne Aasen (A) [19:55:26]: Denne debatten hadde vi i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i og for seg i går, og jeg er glad for at den nå kommer opp i en større bredde, for der ble det ikke så mye rom for akkurat dette med sameskolen i Hattfjelldal. Men jeg tar ordet som en reaksjon på representanten Keshvaris voldsomme engasjement, lidenskap og nærmest hårsårhet over at noen kunne finne på å kritisere Fremskrittspartiets standpunkter når det gjelder samepolitikk.

Det er nemlig sånn at fram til denne stortingsperioden ville Fremskrittspartiet avvikle all støtte til alt samisk språk når det gjaldt utdanning. De mener at det er å diskriminere å gi penger til samiske barn og til samiske læremidler, og de vil ha slutt på den type særbehandling. Derfor anser de at «bevilgninger som vedrører grunnskoleopplæring og videregående opplæring, og som kanaliseres via Sametinget, opphører gjennom en avviklingstid over tre måneder».

Nå leste jeg fra innstillingen til budsjettet som gjaldt for 2013. Denne merknaden leverte Fremskrittspartiet hvert eneste år i forrige stortingsperiode og – så vidt jeg vet – også hvert eneste år i perioden før den. Derfor har statsråd Jan Tore Sanner i og for seg rett når han sier at det aldri har vært så bred enighet om samepolitikken – for Fremskrittspartiet har snudd totalt og bør ikke være overrasket over at de blir angrepet fra Stortingets talerstol når det gjelder samepolitikk, med den historikken de har fra tidligere.

Stein Erik Lauvås (A) [19:57:21]: Det må være lov å si at man kan være litt skuffet når vi hører debatten og hører alle som snakker veldig fint om samisk språk. Det er slått fast av en rekke representanter at vi for så vidt er enig i Unescos uttalelse om at sørsamisk er et alvorlig truet språk. Allikevel klarer ikke dette brede flertallet å si at vi legger 3,3 mill. kr på bordet, vi redder denne skolen. Det er veldig synd, når jeg oppfatter at det er et faktisk flertall her i salen som mener at det ville vært klokt, nyttig og fornuftig – og så skal ikke Norges nasjonalforsamling klare å få til dette. Det er en snodig situasjon.

Jeg kunne tenke meg at statsråden kanskje kunne kommet opp og sagt at etter å ha tenkt seg litt om vil han gå til sin kollega Røe Isaksen i morgen og si at nå må vi sette oss ned, ta en kopp kaffe – vi rydder opp i dette. Det ville tjent statsrådene til ære, og det ville vært en nyttig og flott julepresang til dem som bruker skolen i Hattfjelldal.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.